Monkerud, L. C. - HandelshÃ¸yskolen BI

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2: Partienes lokaltilpasning i kommunestyrevalg 1979-2003. Estimerte effekter avgjennomsnittlig fylkesvis selvplassering på HV-aksen på partienes oppslutning (L).IIIIIISVDNASpVKrFHFrpβ HV (HV-plassering, 0=venstre, 9=høyre)σ 2 u (varians over valgperioder, var[u t ])σ 2 v (varians over fylker, var[v j ])σ 2 e (varians over kommunepartier, var[e ijt ])-2LLN- -0,333 *** -0,0340,120 *** 0,104 *** 0,119 ***0,061 *** - 0,057 ***0,257 *** 0,293 ** 0,257 ***2861,2 3054,3***) p
I begge analyser (fylkestingsvalg og kommunestyrevalg) legges altså stemmegivningeni enkeltkommunene (opptellingskretsene) til grunn, slik dette bidrar til sammenlignbarhetenmellom de to lokalvalgstypene. 18 Dessuten benytter vi oss kun av valgresultater i de 404kommuner som siden 1975 ikke har opplevd kommunesammenslåinger/oppdelinger. Imodellspesifikasjon I analyseres kun variasjonen over de ulike enhetene. Både for fylker(tabell 1) og kommuner (tabell2) finner vi interessante mønstre: Størst variasjon for de flestepartier (utenom Frp og KrF) gjenfinnes innefor fylkene. 19 Uansett er det for alle partier slik atden regionale varianskomponenten (variasjonen over fylker) ikke er ubetydelig: Allerede herligger en antydning om forskjellige partilandskap fra den ene regionen til den andre, noe sompotensielt kan forklares ved forskjeller i eksogene velgerpreferanser mellom de ulikeregioner. 20 Sammenholdt med signifikante, dog gjennomgående svakere, tidskomponenter(σ 2 u ) – altså en tendens til at alle lokallag av et landsdekkende parti samvarierer i oppslutning- forteller dette om rimeligheten ved å se (det sentrale) partinavnet som en drivkraft for åforklare oppslutningen om forskjellige lister i lokalvalg.Et gjennomgående trekk er uansett at tidsresidualens (σ 2 u ) andel er mindre ikommunestyrevalg (tabell 2) enn i fylkestingsvalg (tabell 1). Dette er i tråd med andreanalyser av de to lokalvalgstypene: Rommetvedt (1988:162-163) viser som sagt (se note 6) atfylkestingsvalg i større grad enn kommunestyrevalg gjenspeiler velgernes syn i den nasjonalepolitikken (målt ved partienes oppslutning i Stortingsvalget). Det kan være rimelig å se dennasjonale politikken (for eksempel uttalelser fra partienes sentralorganisasjoner) somhoveddrivkraften i kommunikasjonen av troverdige politiske plattformer. Uansett finner vialtså tegn til at kommunepolitikk er noe annet enn fylkespolitikk – det ser ut til å eksisterestørre rom for lokale preferansedannelser i det førstnevnte tilfellet. Muligens finnes større rom18 For kommunestyrevalgene ses av tabell 1 at på langt nær alle partier stiller liste i alle de 404 kommuner og i allevalgperioder som i utgangspunktet undersøkes (min(N)=1318). I fylkestingsvalgene stiller de fleste landsdekkende partierliste i de aller fleste kommuner (min(N)=2754). En kan innvende at dette kan skape skjevheter i sammenligningen mellomfylkestings- og kommunestyrevalgene. Men, dersom vi kun legger til grunn kommuner der et parti stiller liste både ikommunestyre- og fylkestingsvalget endrer mønsteret seg (ved β HV eller de ulike variansparametre) ikke nevneverdig. Omikke annet synker variansen over opptellingskretser (var[e ijt ]) i fylkestingsvalgene marginalt, noe som kanskje kan reflektereat fylker der mange kommuner ikke stiller liste for et bestemt parti i kommunestyrevalget (men altså i fylkestingsvalget),opplever ekstremt lave oppslutninger i mange kommuner (nær 0): En antagelse om lav oppslutning kan være én grunn til åunnlate å stille liste når man kan differensiere etter lokalkjennskap (til den enkelte kommune).19 Eksempelvis finner vi (i tabell 2) at 0,21/(0,1+0,12+0,03)·100%=58% av variasjon (på logitskalaen) i oppslutning overkommunale Arbeiderpartilister forklares av forskjeller mellom kommuner. KrFs sterke regionale (fylkesvise) variasjon (σ v2på rundt 0,38 versus σ e 2 på rundt 0,29 i fylkestingsvalget) gjenspeiler partiets “strongholds” på vest- og sør-vestlandet, mensFrps sterke tidsvariasjon (σ u 2 på 0,70 versus σ e 2 på 0,25 i fylkestingsvalget) rimeligvis må tilskrives partiets turbulente(valg)historie.20 Sammenholdt med dramatiske fall i –2LL fra modellene II til III også i kommunestyrevalgsanalysene (tabell 2), har detteimplikasjoner for debatten om kommunesammenslåinger: Dersom oppslutningen om de ulike partiene sier noe om realisertevelgerpreferanser, er det ikke sikkert at sammenslåing av kommuner (innenfor samme region) trenger å ha store uheldigekonsekvenser – oppslutningen er i stor grad regionalt fordelt. Tidligere studier har også vist at kommunal skatte- ogavgiftspolitikk er regionalt fordelt (<strong>Monkerud</strong> 2004:59-60).17
Page 1: REGIONAL VELGERMAKT OG POLITIKKTILP
Page 4 and 5: innslaget i regiontanken (Hervik og
Page 6 and 7: efolkningen usikre når det gjelder
Page 8 and 9: Representativitet kan defineres på
Page 10 and 11: Det er med utgangspunkt i dette - p
Page 12 and 13: effektene uansett små. Allikevel:
Page 14 and 15: velgerkontrollen ikke fungerer. I a
Page 16 and 17: (logit)transformasjon av oppslutnin
Page 20 and 21: for lokal tilpasning på kommuneniv
Page 22 and 23: partienes posisjoner er mer eller m
Page 24 and 25: den opplever nedgang i frie inntekt
Page 26 and 27: mindre attraktivt å straffe ved ve
Page 28 and 29: Hypotese 2: β NEDG avtar og antar
Page 30 and 31: I modellspesifikasjon II ser vi for
Page 32 and 33: tilsvarende partier på kommuneniv
Page 34 and 35: til sammenligning: I tillegg vil en
Page 36 and 37: Et hovedpoeng i forbindelse med vå
Page 39: LitteraturAftenposten (2005): “Fr
Page 42 and 43: Rose, L. E. (2000): “Demokratiteo
Page 45 and 46: Appendiks A: Deskriptiv statistikk
Page 47: Tabell A4: Partienes oppslutning i
Page 50: Tabell B2: Deskriptiv statistikk fo

Monkerud, L. C. - HandelshÃ¸yskolen BI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?