Monkerud, L. C. - Handelshøyskolen BI

innslaget i regiontanken (Hervik og Rattsø 2005). 1 Under i de fleste innlegg ligger nemlig atet fremtidig regionalt styringsnivå skal være folkevalgt. 2Med den pågående norske regiondebatten som en særdeles aktuell motivasjonskilde, erdet generelle fokuset i denne artikkelen følgende: Hvordan kan lokale folkevalgte enheter –herunder mulige nye regioner – fungere som effektive demokratiske institusjoner? Utvilsomtkan det være på sin plass å trekke på de erfaringer man har gjort med den selvstendigefylkeskommunens virke gjennom snart 30 år. Utover en spesiell interesse for det regionalenivået i seg selv – der én modell altså er utprøvet i fylkeskommunen – trengs det tilsammenligning: Hvor godt fungerer fylkesdemokratiet sett opp mot det lokale demokratiet iprimærkommunene? Mens sistnevnte arbeider etter mye de samme prinsippene som fylkene(med hensyn til valgordning, intern organisering [formannskapsmodellen] mv.), er det nok avandre forhold som skiller de to forvaltningsnivåene fra hverandre (oppgaveportefølje,beskatningsfrihet mv.).Artikkelen er organisert som følger: I neste del gjennomgås den foreliggendeforskningen om det fylkeskommunale demokratiet. Vi skal her særlig påpeke to relaterteforhold som utgjør en svakhet ved den foreliggende forskningen. For det første leggermesteparten av forskningen som omhandler befolkningens input i fylkespolitikken vekt påholdninger til og kunnskap om fylkeskommunen og på befolkningens direkte deltagelse ifylkeskommunens virksomhet. Forskningen på politikk på det folkevalgte nivået har altså ikkestått videre sentralt – essensen av det genuint representative demokratiet mistes av syne.For det andre har de studier som allikevel undersøker samsvaret mellom det folkeligeog representative nivå i fylkeskommunen enten valgt å undersøke samsvaret i sosial bakgrunnmellom velger og representant, eller man har også mer eller mindre deskriptivt og statisk søktå fastslå graden av holdningssamsvar mellom de to. Få undersøkelser knytter an til Cox’(1997:226) begrep om vedtaksrepresentativitet, dvs. til betraktninger omkring hvordankonkrete lokalpolitiske beslutninger avviker fra velgerpreferansene, og, i forlengelsen avdette, hvordan endringer i sistnevnte - under ulike systemiske betingelser - kan tenkes å føretil andre beslutningsutfall. Artikkelens første del munner ut i en presisering og begrunnelse1 For eksempel kan det synes som Schjøtt-Pedersens etterlysning av “mer innflytelse” til det regionale nivået kommer noe ibakgrunnen: I Tor Selstads utredning faller eksempelvis “[d]røfting av finansieringsordninger og –modeller […] utenforrammen for […] rapporten” (Selstad 2004:17).2 Se for eksempel ECONs utredninger (2004a;2004b), gjengitt i kortversjon i Kommunenes Sentralforbund (2004):“Samtlige offentlige utredninger som er gjennomført i de senere årene argumentere[r] for et folkevalgt mellomnivå iforvaltningen” (min uthevelse).2