Monkerud, L. C. - Handelshøyskolen BI

til sammenligning: I tillegg vil en eller to enheters 47 endring i en av våre operative variabler(gitt modellspesifikasjonen) sjelden gi opphav til større endringer enn de omtalte.For kommunestyrevalgene er bildet et annet. Mens variasjonen over partivalgår ifylkestingsvalgene utgjør om lag σ 2 u /( σ 2 u +σ 2 v +σ 2 e ) = 0,023/(0,023+0,013+0,044) ·100% = 29% av totalvariansen, er andelen i analysen av kommunestyrevalgene kun om lag0,023/(0,023+0,08+0,089) ·100% = 19 %. Det kan altså synes som velgernes stemmegivning ifylkestingsvalg i større grad enn i kommunestyrevalg følger landspartivise svingninger. 48Partivalgårvariasjonen er imidlertid av samme størrelsesorden i kommunestyrevalgene som ifylkestingsvalgene, og selv om vi i kommuneanalysen fant visse effekter av våre operativevariabler (NEDG, STYR og VLIST), er effektene også i dette tilfellet sjelden store nok til åoverkjøre den førstnevnte effekten. 49Konklusjon: Fylker, regioner og kommuner i et effektivt lokaldemokratiResultatene fra våre analyser kan kaste lys over flere aktuelle spørsmål omkringorganiseringen av det norske lokaldemokratiet. Hvilke problematiske trekk kan leses ut avresultatene, og hva kan eventuelt gjøres for å bøte på dem? Og: Hva kan man spesielt læresom er relevant i forhold til opprettelsen av et eventuelt nytt regionalt forvaltningsnivå tilerstatning for fylkene? Til slutt i artikkelen skal vi søke å antyde noen implikasjoner for detfremtidige lokaldemokratiet i Norge, og også knytte dette opp mot annen forskning som harkommet frem til resultater som belyser noen av de samme implikasjonene: Hva kananalyseresultatene si oss om behovet for ett eller flere forvaltningsnivåer, om man bør holdeseg med mange eller få enheter, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver lokale enheter børha – gitt at man samtidig skal beholde et visst rom for lokalpolitisk engasjement?Ett første resultat vi støtte på i analysene av partioppslutningen for de landsdekkendepartiene (tabell 1 og 2), var at oppslutningen i stor grad synes å være regionalt fordelt.Dessuten fant vi holdepunkter for at tilpasningen til lokale velgerpreferanser foregår ved atpartier med mer eller mindre stabile plattformer endrer oppslutning heller enn at de tilpassersine plattformer til lokale preferanser. Dermed kan vi også være sikrere på at den regionale47 Standardavviket til alle analysevariabler er i begge lokalvalgsanalysene mindre enn to (se appendiks B, tabell B2 og B3).48 Clustering rundt en eventuell regionalpartivis endring i kommunestyrevalgene (i hvert enkelt valgår) ser derimot ikke uttil å forekomme i særlig grad (jf. relativt ubetydelige σ v =0,008). Det ser altså ikke ut til å være særlig rom for regionalepartiutspill (eller regionale “partihøvdinger”) i norsk kommunepolitikk.49 Jf. diskusjonen ovenfor om en ekstremendringen når VLIST=1 og det ellers er grunn (NEDG=1) til å straffe en synligansvarlig koalisjon (STYR=2,8). Se note 44.32