Norges FotballforbunI sommer har en rekke aktører i og utenfor fotballfamilien ytret seg om retningslinjer og virkemidler inorsk barnefotball, samt om NFFs grep knyttet til spillerutvikling. Denne debatten dukker opp hvertår rundt sommerferietider da utenlandske aktører har regien for private fotballskoler.Av Øyvind Larsen,Fagansvarlig, aktivitets- ogtrenerutvikling, barnefotballen NFFI tillegg – når det norske herrelandslagetog norske toppklubber taper fotballkamper– får den norske modellen knyttet til bådebarnefotball og spillerutvikling skylda.. Slikogså i år.I etterkant av herrelandslagets uavg jortmot Makedonia, tap borte mot Nederlandog Rosenborgs exit fra Europaligaen motQuarabagh fra Aserbajdsjan har debattennådd nye høyder.Årsakene til resultater i toppfotballener sammensatt. Hvordan vi driver barnefotballenog norsk spillerutvikling er en avmange.Det er nærliggende å minne om at prestasjoneneblant våre aldersbestemte landslagpå gutte- og jentesida aldri har vært bedre.Vi spiller jevnt med Europas toppnasjonersom Tyskland, Nederland og Frankrike. Detg jorde vi ikke for 10 år siden!Dog er barne- og undomsfotballen så myemer enn resultatoppnåelse på banen.I denne kronikken poengterer forfatterenat vår modell ønsker å ivareta alle somvil spille fotball, samtidig som vi makter ågjennomføre god spillerutvikling.I tillegg problematiseres de utfordringene vistår ovenfor.Barnefotballens grunnverdierVår viktigste grunnverdi er at alle barn erlike verdifulle. Per er like verdifull som Kari ogKnut. Dette betyr ikke at alle skal behandleslikt, men et ønske om å tilrettelegge forulike typer utfordringer ut fra interesse,ferdighet og modning. Dette kalles med etsamlebegrep for differensiering.Aktiviteten – det være seg i trening ellerkamp – skal foregå i en trygg ramme, blantkamerater, blant trenere og blant de voksne.Miljøet skal være trygt.Mestring handler om klare en oppgave, taen utfordring og beherske den – alene ogi samspill med andre. For å få dette til måungene møte noenlunde lik motstand påtrening og i kamp.Barnefotball for alleVi er stolte over at mange barn spiller fotball.6 av 10 gutter og 3 av 10 jenter i årskullene10 til og med 12 år spiller fotball i våreklubber. Blant særidrettene har vi flest medoss, også blant jentene. Dog vet vi at godog tilrettelagt fotballaktivitet stimulerertil aktivitet også i andre idretter. Det erikke mange olympiske mestere i individuelleidretter som ikke har spilt fotball!I et samfunnsmessig perspektiv er det verdogså å se på hvem som spiller fotball.Fotballen rekrutterer særdeles bredt, uavhengigav sosial og kulturell bakgrunn. Hvorfor?Fotball er billig, det trengs lite utstyrog det krever mindre foreldreoppfølgingsammenlig<strong>net</strong> med mange andre idretter.I vår rykket NFF opp i ”Seks stjerners –klubben” i UEFA for arbeidet innen breddefotballen.Blant 53 medlemsland er vi en avseks nasjoner som ligger i toppen målt påkriteriene utbredelse og aktivitet, jentefotball,utdanning og inkludering.400.000 fotballspillere er aktive i Norgeorganisert g jennom 1.800 klubber og 27.000fotballag. Vi er det landet i Europa som harflest barn med i barnefotballen i forhold tilbefolkningsgrunnlaget.På veien mot ungdoms- og voksenfotballenmister vi heller ikke mer unger enn andreidretter. Snarere tvert i mot.. At vi seralvorlig på frafallet – er en helt annen sak.Virkemidlene i barnefotballenFra kun 11- er fotball for hele fotballfamilien,spiller ungene nå 5-er og 7-er fotball.Disse spillformene har gitt de yngste enformidabel aktivitets-, opplevelses- oglæringsgevinst. Disse grepene har i tillegggitt en enorm positiv utvikling av antall lagi våre seriesystemer.Type spillformer blir kontinuerlig evaluert.Kanskje vil vi i framtida se 4-er fotball blant6- åringene og 9-er fotball blant 13-åringene?Forskning og erfaringer fra inn- ogutland danner grunnlaget for en eventuellvidereutvikling.Vårt råd til bar<strong>net</strong>reneren er å spille mestmulig smålagsspill på treninga og stå minstmulig i kø! Barna vil da komme opp i få flestmulig læringssituasjoner som ivaretar bådeutførelse og valg (fotballferdighet). Viderevil riktig aktivitet stimulere til egenaktivitet.Det siste er en den viktigste forutsetning –også for å bli en god fotballspiller. Forskningviser at spilleren som lykkes har fra 10.000 til13.000 timer med aktivitet før 18-års alder.I denne sammenheng er det et paradoks atvi voksne snakker så mye om utvelgelse tilselve kampen. For den som liker å leke medtall vil en fort komme fram til at antalletkamptimer begrenser seg til et sted mellom6 – 8% av det totale. Egenaktivitet og treningi klubb og på skole står for brorparten.For å lære må man være aktiv. Derforvektlegges riktig aktivitet og spillsentrertlæring. Som skal motivere til mer aktivitet.I vår barnefotballmodell oppfordrer vi tilenda mer egenaktivitet!Differensiering av fotballaktiviteten er etan<strong>net</strong> viktig virkemiddel. Barn trenger uliketyper utfordringer og skal behandles uliktpå banen mht. aktivitet, men skal behandleslikt i forhold til likeverd. For oss er det likeviktig å differensiere nedover som oppover.Hvordan få til god og praktisk differensieringmed laget sitt er innfallsvinkelen til allebar<strong>net</strong>renerkurs i årets kurssesong!Den norskespillerutviklingsmodellenVi ønsker å få med flest mulig unger - lengstmulig - også i et spillerutviklingsperspektiv.La oss se på den argumentasjonsrekkenmot den norske spillerutviklingsmodellensom har vært framme i sommer.”I Norge får ikke begynne med spillerutviklingfør en er 13 år”Spillerutvikling i Norge starter på dag énnår ungene begynner å spille fotball. Men viselekterer ikke både ut i fra verdigrunnlagetOG fordi det er umulig å predikere hvem somtil slutt vil nå lengst i en alder på 6 år.Det vi imidlertid ønsker er at barna fårgod spillerutvikling g jennom motivasjon ogfrivillighet og ”åpne dører”. Klubbene skallegge til rette for masser av spillerutviklinggjennom SFO, ”lørdagstrening”, ”søndagettermiddag-trening”,Etter-skolentrening”,fotballskoler, ”1/3 av banen alltidledig”. Klubbene skal altså tilrettelegge formest mulig fotballaktivitet – hele tiden!Spillerne får ikke nok utfordringer – de fårikke spille med de beste”På trening skal det differensieres. Ulikaktivitet ut fra modenhet og fotballfagligståsted. Akkurat som på skolen. En 1. klassemøter norskfaget med i alle fall tre ulikemorsmålsopplæringsprogram. I kamp skalspillere som har kommet langt også spille påeldre lag. NFF oppfordrer klubbene å meldepå lag i årsklassen over for de med en tidligutviklingskurve, har oppførsel og har treningsiver.Under forutsetning at disse ogsåspiller med sine klassekamerater i sammeårsklasse. Hvis ikke – får ikke kameratenedrahjelp og kameratskap svekkes.”Mangel på selektering fra barnsbein av girdårlige fotballspillere”Helt fram til tidlig på 80-tallet hadde vi 1.,2., og 3. lag basert på selektering i barne- ogungdomsfotballen i Norge. Vi hadde også etav Europas dårligste herrelandslag!Nå spiller faktisk våre aldersbestemtelandslag jevnt og slår - innimellom - Tyskland,Nederland og Frankrike.Spør man i tillegg spillere som har g jortlandslagskarriere hva som var viktigst fordem i unge år, er svaret entydig:• ønsket om og viljen til å spille fotball heletida• omsorgspersoner i nærmiljøet• kameraterDet er i tillegg et tungt faglig argument sompeker på at tidlig selektering ikke er gunstigfor at nasjonen Norge skal produsere mangegode fotballspillere i framtid:22 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009
TEMA barnefotballd svikter ikke barnaSpillere har ulik utviklingskurve når detg jelder modning og utvikling av både sosiale,mentale, og fysiske ressurser, samt fotballfagligeferdigheter.Noen har en bratt utviklingskurve, mensandre har en langsom en.All empiri viser at vi plukker aldersbestemtelandslagsspillere som tidlig er moden.Spillere født tidlig på året dominererlandslagsuttak. Det samme g jelder uttakpå regions- og kretstiltak. DA er dette ogsåtilfellet på klubbnivå! En nasjon på kun nær 5millioner har ikke råd til å miste halvpartenav sine årskull fordi vi velger ut for tidlig!”Spillere med talent må komme seg til entoppklubb og ikke rote vekk talentet i enbreddeklubb”Ser en på toppspillernes bakgrunn så er denlike forskjellig som vårt langstrakte land.Heldigvis tok breddeklubbene ansvar forHuseklepp, Hoftun og Strand!Disse spillerne – og mange flere – har hatten langsom utviklingskurve mht. ferdigheter.I en reindyrket selekteringskultur hadde dekanskje forsvun<strong>net</strong> i mengden?Toppklubbenes oppgave er å drive godspillerutvikling fra 17 år og oppover. I tilleggskal de ut i breddemiljøene – sammen medkretsleddet - og ”så” med sin kompetanse.Det er enorm fotballinteresse ute i Fotball-Norge. Frivilligheten blomster og det allersiste denne frivilligheten skal få tuta ørafulle av er deres inkompetanse! Det finnesmassevis av fotball- og idrettskompetanse.Her skal vi bidra til kompetanse og selvtillit,ikke det motsatte.UtfordringerTil tross for at vi ute i Europa tituleres somet ”mønsterbruk” innen breddefotballen ogat vår spillerutviklingsmodell fungerer, erdet ingen grunn til å ”hvile på laurbærene”på forbunds-, krets- og klubbnivå. Det erselvsagt rom for refleksjon og videreutvikling.Utfordringene er:Vi skal videreutvikle utdanningen på trenerogledersida, dermed også :• bli dyktigere til å dyrke et mangfold avferdigheter• i større grad dyrke de gode individuelleog relasjonelle ferdighetene framfor entilfeldig seier• motivere ungene til enda mer aktivitet• dyktigere til å differensiere aktivitetenopp og ned i forhold til ungene• utvikle klubbene til å ivareta flest mulig,lengst mulig og best mulig• dyrke frivilligheten, med kompetanseder enda flere vil ta mer og tilpassetutdanning.Til slutt…Spillerutvikling pågår i Norge kontinuerligfra dag én de begynner å spille fotball. Norskspillerutvikling har trolig aldri vært bedre.Barnefotballens reglerByggingen av kunstgressbaner og NFFsog klubbenes satsing på spillerutvikling girstadig bedre effekt. Vi ser det på nivåetpå aldersbestemte landslag og vi ser detpå antall unge spillere som hevder seg påAdecco- og Tippeliganivå.Og så fraviker vi ikke barnefotballensverdigrunnlag. Barnefotballen er for alle i entrygg ramme der mestring står i føresetetSammen med toppklubbene, Frigg, Åssiden,Målselv og alle andre i fotballfamilienALLE SKAL MED: Mestring og glede er viktig ibarnefotballen. Vi har ingen å miste og må leggetil rette for at flest mulig er med lengst mulig.Foto: IVAR THORESENHvor ofte ser/hører du overivrige trenere og foreldre på sidelinja som roper ut "Press høyt - oppi ryggen - ta ballen", med det resultat at vedkommende som tilfeldigvis måtte stå i mål i dennekampen, ikke får en sjanse i å sette i gang spillet på en ordentlig måte.Av Bjørn Langørgen,Klubbutvikler Trøndelag FKDessverre skjer dette så altfor ofte og detender opp med episoder som jeg velger åtrekke frem noen av her.• Keeperen må sparke/kaste ballen ut,med det resultat at det går tid før ballenkommer i ordentlig spill, og oftest er detmotstander som får tak i den.• Ballen blir sparket så langt at den gårover midten av banen, noe som resultereri indirekte frispark til motstander.• De gangene keeper kaster/triller ballenut til nærmeste medspiller, resultererofte dette i ballmist ,da motstander ertett på med en gang.• Medspillere på laget blir irritert påkeeperen.• Keeperen blir frustrert/lei seg og vilikke stå i mål mer.Sånn kunne jeg sikkert ramset opp flerepunkter som virker lite motiverende og liteutviklende for aktørene på banen.Dagens retningslinjer for barnefotball erlagt opp slik at den gir muligheten for det jegnevner over, men det er lov å "tenke sjæl",som en av våre store TV-personligheter harsagt i en kjent sang. Hva med å gi keeperen/motstanderlaget muligheten til å få satt igang spillet på en slik måte at opplevelsenmed å spille fotball blir bedre.Jeg ønsker å trekke frem Kolstad Fotballog fremheve deres innsats i å "tenke sjæl"i denne saken. Alle lag i barnefotballen harfått beskjed om at de skal snakke medmotstander om å la keeperen få sette igang spillet ved å trille/kaste ballen ut tilnærmeste medspiller, samtidig som motstanderlagetlar vedkommende få lov til åspille seg ut av eget forsvar. Dette har blittveldig godt mottatt av flere klubber/lagog jeg vet at mange har adoptert Kolstadsflotte måte å g jøre dette på. Kanskje erdet også på tide å få endret retningslinjenefor barnefotballen slik at dette innføressom en regel? Dette må i så fall fremmesav klubbene på neste Forbundsting, som eri 2010.Vi oppfordrer alle andre lag i barnefotballentil å g jøre det samme som Kolstad, slik atvi med et enkelt virkemiddel er med å skapeen bedre fotballopplevelse for alle som ertilstede og med det også tilfredsstillerønsket om at "fotball skal spilles og ikkesparkes".Hvis klubbene/lagene følger de 5 enklereglene som står under, er jeg sikker på athverdagen/opplevelsen blir bedre for alleinnen fotballfamilien:• Vi spiller like mye alle sammen!• Vi kaster/triller ballen alltid ut frakeeper!• Vi lar motstanderen få spille seg ut fraeget mål!• Vi er opptatt av opplevelsen- ikke resultatet!• Vi takker selvsagt for kampen!FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 23