KLAR SMIL - trenerforeningen.net

Hvordan tilrettelegge forlæring i fotball og g jennom fotballFor å drive god ferdighetsutvikling er deten rekke prinsipper som g jør seg g jeldende.Her følger et utvalg relevante prinsipper oghvordan de kan brukes.Aktivitetsprinsippet beskriver at manburde søke å ha størst mulig aktivitet forhver enkelt spiller i løpet av økta. Detteinnebærer at man ikke danner kø ved øvelsereller at spillerne blir stående og lytte tiltreneren forklare i store deler av økta. Manburde forsøke å ha spillerne så aktive sommulig, både kroppslig, mentalt og sosialt. Joflere ballinvolveringer per økt, desto bedregrunnlag for ferdighetsutvikling.Spesifisitetsprinsippet ivaretas når trenerenlegger opp trening slik at aktivitetenepå trening blir mest mulig lik det spillernemøter i en kampsituasjon. I en kamp vil spillernemøte både en ball, medspillere, motspillere,en bane med angrepsretning m.m.Under dette prinsippet er det også verd åmerke seg at spillerne på banen har ulikearbeidsoppgaver i en kamp, og vil tjene på åtrene spesifikt for sin rolle i laget.Variasjonsprinsippet beretter om viktighetenav å variere treningsaktiviteten.Spillernes motivasjon og glede vil troligsynke om de må g jøre det samme hele tiden,samtidig som man ikke kan øve alle nødvendigeferdigheter på en god måte uten åvariere aktiviteten.Differensiering er et godt verktøy forferdighetsutvikling i fotball. Gjennom åmatche spillere på samme nivå med og mothverandre vil de lettere holdes i flytsonen.Får man utfordringer som er for vanskeligeblir man fort frustrert og lei, mens om manfår for lette utfordringer kan ting fort blikjedelig. Derfor burde man sette jevngodespillere til å utøve aktivitet sammen.Med tanke på omgivelser, er det viktig atdisse er så like som mulig under trening somde vil være under kamp. Dette innebærer atman trener med ball, medspillere, motspillere,bane med angrepsretning, vekslingmellom angrep og forsvar, samt kampliketid- og romforhold.For å drive god ferdighetsutvikling må manogså ta hensyn til oppgaven. Spillere vil i løpetav en kamp møte utallige oppgaver sommå løses på hver sin måte. Dette blir fortuoversiktlig om man ikke har noen prinsipperå handle ut ifra. I fotball har man overordnedeoppgaver som f. eks å skåre mål, vinneballen, hindre mål, skape g jennombrudd oghindre gode g jennombrudd. Derfor bør godferdighetsutvikling drives g jennom å la spillerneg jøre nettopp dette så ofte som muligpå treningsfeltet; score mål, hindre mål,vinne ballen osv.I tillegg til omgivelser og oppgave, må manogså ta hensyn til individet når man driverferdighetsutvikling. Spillerens tekniskerepertoar kan virke begrensende på hvilkeoppgaver han kan løse, så det bør legges tilrette for at spilleren skal få øve på mangeulike teknikker slik at han får et omfattendeteknisk repertoar. I tillegg til at det tekniskerepertoaret skal være omfattende, mådet også være velutviklet i den forstandat teknikkene er automatiserte og mankan tilpasse teknikken til spillsituasjonen.På treningsfeltet vil dette si at jeg somtrener bør la spillerne øve på å velge riktigteknikk til ulike situasjoner, og gi spillernemange repetisjoner med så høy kvalitet sommulig. Dette innebærer at spillerne bør fåså mange ballberøringer og involveringer ispillsituasjon som mulig i løpet av en treningsøkt.I fotball er det også slik at ulike spillere påbanen fyller ulike roller med ulike arbeidsoppgaver.Derfor er det også naturlig athver spiller trener mest på det som er viktigfor sin rolle i laget. For eksempel settes detandre krav til orientering før ballmottakhos en indreløper enn en ving, og en spiss vilbehøve bedre avslutningsferdigheter enn ensideback. Derfor bør det legges til rette fordette på treningsfeltet. Dette kan g jøresved å sette sammen team med spillere somofte har de samme arbeidsoppgavene påbanen og la de øve på det de har til felles.En trener har g jerne en spillestil han vilat laget skal følge. Da er det også viktig atdenne spillestilen blir ivaretatt på treningsfeltet.Skal man spille med en vingspiller somutfordrer en mot en under kamp, må ogsådenne vingspilleren øve på dette under trening.Skal laget søke å vinne ballen høyt opppå motstanders halvdel i en kampsituasjon,må man også trene på defensiv intensitet imidtre og fremre ledd, etc.Det å ha en målsettingsmodell vil ogsåhjelpe ferdighetsutviklingen. Det vil gi spillernemotivasjon å ha noe å strekke seg mot.Her kan treneren i fellesskap med spillerenfinne et mål begge synes passer for akkuratdenne spilleren. Deretter setter man det inni en tidsramme og følger opp treningsmålet itreningshverdagen. Det kan være snakk ombåde individuelle mål, så vel som mål for helelaget. Både langsiktige, kortsiktige, delmål,hovedmål osv. I tillegg bør treneren ha ulikemål for treningssykluser og treningsøkter.Treningsøkta bør ha et tema og et mål, noesom bør gå ig jen i både oppvarming, øvelserog spillsekvensen.I boka Ferdighetsutvikling i Fotball kan manlese at trivsel er et av de viktigste midlenefor å utvikle spillernes ferdighet. Men det åskape trivsel g jennom et godt og inkluderendemiljø er først og fremst et mål i segselv.LederstilDette fører oss over på lederstil og hvordanman forholder seg til spillergruppa kommunikativtpå og utenfor fotballbanen. I pedagogikkenskiller man ofte mellom en induktivtilnærming hvor man stiller spørsmål og endeduktiv tilnærming hvor man gir svar. Meden induktiv lederstil kan man enten velge åfokusere på åpne spørsmål eller veiledendespørsmål. I en treningssituasjon vil et åpentspørsmål være å spørre den sentrale midtbanespillerenhvilke handlingsmuligheterhan nå har i den spillsituasjonen han er oppei. Da vil spilleren selv tenke g jennom hvilkemuligheter han har og hvilke som er gode ogdårlige. Eller treneren kan stille veiledendespørsmål om f. eks ”hvordan er pasningsmulighetenei bakrom nå”. Da tvingesspilleren til å tenke selv, men treneren harbestemt hvor på banen spilleren skal tenkeover mulighetene. En deduktiv lederstil vil istørre grad legge vekt på å gi spillerne svarheller enn å stille spørsmål. Da kan trenerenenten forklare spillerne hvorfor han menerdenne løsningen er den beste, eller han kannøye seg med å bare fortelle spillerne hva deskal g jøre uten å begrunne det videre. Hermener jeg at man skal involvere spillerne i såstor grad som situasjonen tillater. Er mani nedrykkskamp er det nok fristende å kungi spillerne svar for å få resultater tidlig.Men skal spillerne føle eierforhold til f. eksspillestilen er det viktig at spillerne selv hartenkt en del rundt dette og kommet medinnspill på hvordan de burde spille. Gjennomen inkluderende lederstil tror jeg at trivselenog motivasjonen stiger i gruppa, og dermedogså prestasjonene.Professor Richard Ryan og professorEdward Deci ved University of Rochesterhar forsket en del på noe de kaller selfdeterminationtheory. Her fremgår det atdet er tre behov spillergruppa behøver åoppfylle for å ha et godt gro-grunnlag formotivasjon; kompetanse, samhold og autonomi.I dette ligger det at jeg som trenerbør legge til rette for at spillerne føler at debehersker de situasjonene de møter i løpetav trening og kamp, at de føler en tilhørighetog et broderskap innad i laget, samt at deføler at de er med på å ta valg og bestemmeover sin egen fotballhverdag.Som leder kan man også påvirke motivasjonsklimaetg jennom å være oppgaveorienterteller resultatorientert. Klimaet kanenten være preget av at man må presteregodt i forhold til andre lag eller andre spillere,noe som ofte vil lede til mistrivsel spesielt imotgang. Eller klimaet kan være preget avat man skal g jøre sitt beste og at man skalmåle seg opp mot egne prestasjoner ellerhvor godt oppgaven kan løses. Mitt ansvarsom leder er å legge til rette for ferdighetsutviklingi fotball. For å g jøre dette påen best mulig måte ville jeg søkt å skape etoppgaveorientert motivasjonsklima, bådefor større trivsel og fordi jeg tror dennemåten å forholde seg til en oppgave vil gibedre resultat i lengden.Coaching er et begrep som blir forstått påmange ulike måter. Ofte er det forstått somhele trenerpraksisen til en fotballtrener. Inæringslivet er det forstått som en lederstilhvor man i hovedsak stiller spørsmål og fårspillerne selv til å reflektere over ulike løsningsmuligheterog selv komme frem til detde føler er riktig løsning. Dette er et godtverktøy for å stimulere til læring både i ogg jennom fotball. Ved å lage team som trenersammen stimuleres det til læring både iform av ferdighetsutvikling og sosial læring.Som trener kan jeg f.eks. sette opp et teamsom består av venstre back, venstre indreløperog venstre ving. I fellesskap skal detteteamet komme frem til ulike måter de kanspille seg frem til g jennombrudd og innleggfra venstre. Spillerne i dette teamet måda selv prøve seg frem og reflektere overhvordan dette målet kan nås med størstmulig sannsynlighet gang etter gang.En motsats til denne læringsmetodenvil være instruksjon. Som trener vil jegbruke noe instruksjon, men jeg tror at for åmaksimere både læring g jennom og læring ifotball bør man utfordre spillerne til selv åfinne løsninger i fellesskap med medspillere.