KLAR SMIL - trenerforeningen.net

TEMA trenerprofilenNesten i veggenMen Nybergsund har lært ei lekse om åhente spillere fra andre kulturer, og nettoppden lærdommen var litt av bakgrunnenfor Brendens trener III-oppgave.– Vi var blåøyde da vi plutselig kunne henteinn spillere fra hele verden. Vi g jorde ingengod research og tenkte ikke på spillernesbakgrunn, kultur, språk og hvilket land dekom fra. Vi gikk nesten på veggen på grunnav det, sier Ola Brenden.– Vi hentet for mange for ukritisk og måttestarte helt på nytt. Trenner III-oppgavenmin er en håndbok for Sundet i hvordan viskal rekruttere og integrere utenlandskespillere i klubben.Nøye kartleggingNå er det sportssjefen sjøl som har ansvaretfor hele jobben med å hente nye spillere tilklubben. Og Nybergsund har blitt mye nøyeremed kartleggingsfasen. De vil vite altom spilleren før de henter ham, inkludert enprøvespill-periode som varer litt lenger ennbare noen dager.– Du kan jo sjøl tenke deg: En afrikanskspiller som kommer fra pluss 40 i hjemlandettil minus 20 i Trysil trenger mer enn ei litauke til å finne seg til rette. De kan være hvorgod som helst og trene og stå på. Men dethjelper ikke om de ikke trives.«Afrikanske spillere er ikke vanttil norsk grovbrød. De blir støl ikjeven og matlei. Disse gutta ervant til to varme måltider omdagen»Brenden kjører alltid dybdeintervjuermed de spillerne han vurderer å hente. Påsamme måte som han intervjuet afrikanskespillere som hadde vært i Norge over tid iforbindelse med oppgaven sin. For å finneut hva de var opptatt av, hva som haddevært problematisk og hva som var kritiskesuksessfaktorer. Ut fra det har Sundettatt tak i de viktigste tingene.TrygghetOla Brenden nevner Kim Ojo som eksempel:– Da han kom hit hadde vi fem mann somjobbet rundt ham. Det handlet om å sebehovene, skape trygghet og integrere hami klubben og lokalsamfunnet.– Våre spillere har ikke noe valg. De skal rettpå norsk-kurs og på skole. På den måten fårvi også spleiset sammen de utenlandskespillerne i gruppa, sier Brenden.KostholdEn annen stor feil mange norske klubberg jør, i følge Brenden, er å gi brød til en afrikaner.Dette kom fram gjennom intervjuenehan g jorde, hvor han fant ut at det er mye åhente på kosthold.– Afrikanske spillere er ikke vant til norskgrovbrød. De blir støl i kjeven og matlei.Disse gutta er vant til to varme måltiderom dagen. Vi har tatt konsekvensen av detog sørger for å sikre dem et kosthold medmindre brød, mer frukt og ris.Sosial tilpasningI Nybergsund har de også vært opptatt avden sosiale tilpasningen. Spillerne må ikke blipassive. De må ha mer enn fotballen.– Det handler om å skape struktur i hverdagen.De må ha noe å g jøre. Vi gir dem enkleoppgaver som de lykkes med, som vaktmestertjenester,data- og internett-opplæringså de kan kommunisere med familien i hjemlandet,lærer dem om det norske systemetmed bank, post, lønn og skatt og andre tingsom vi sjøl tar som en selvfølge, for eksempelhandle inn og lage mat, vaske klær og skjønnehvordan oppvaskmaskinen fungerer.– Mange av disse er i tillegg dypt religiøse.Det er vårt ansvar å sørge for at de fårkontakt med det kirken.Uproblematisk trenerrolleSjøl med spillere fra et titalls nasjoner oppfatterikke Ola Brenden trenerrollen somproblematisk.– Ikke så lenge vi kan kommunisere. Det gårpå en miks av norsk og engelsk. Det er blantannet derfor vi er så opptatt av å sendealle våre spillere direkte på norsk-kurs.Dette har vi lykkes godt med. Joseph Lapirasnakker norsk, Kim Ojo forstår det meste,for eksempel.– Ellers handler det mye om kulturforskjeller.Jeg må bruke ekstra tid på feltet for åforklare hvordan vi ønsker det, med bueløpog bakrom. Du vet, afrikanerne vil helstskyte i krysset, mens for oss er et mål etmål.Endret filosofiUnder marsjen har Ola Brendens fotballfilosofiendret seg. Litt bort fra det rentfotballfaglige.– Det hjelper ikke hvordan jeg ønsker viskal spille om trivselen og de grunnleggendesosiale strukturene ikke er på plass. Detteer det viktigste for å få ut potensialet i enprestasjonsgruppe, og noe jeg er blitt myemer opptatt av, sier Ola Brenden.– Dette er ikke noe du g jør en gang, det måjobbes med hele tida. Det er kanskje letterefor oss som er en ”småklubb” med et lite ogoversiktlig miljø. Men vi må alltid holde fokuspå denne jobben. Dessuten må vi være godepå alt det rundt, for det er ikke så lett å fåspillere til å komme til et så lite sted somNybergsund.Mot alle oddsAt Nybergsund – ei grend i Trysil med 280husstander – kan planlegge sin tredje sesongpå rad på nest høyeste nivå er mot alleodds.«Det hjelper ikke hvordan jegønsker vi skal spille om trivselenog de grunnleggende sosialestrukturene ikke er på plass»– Nøkkelen er kontinuitet i organisasjonen,spesielt på ledersida, mener Ola Brenden.Ola BrendenfaktaFødt: 1. mai 1967Utdannelse: Lærerutdannet, trener IIINFFHovedtrener og sportssjef i Nybergsundsiden 2005Spillerkarriere: Nybergsund og HamKam– Vi er flinke til å holde ord. Vi har betalt allmoroa sjøl. Vi har ikke g jeld, vi har ikke værtnødt til å kutte lønninger. Det er stramt,ja, men vi har bygd oss tillit. 98% av våresamarbeidspartnere er med oss videre fraår til år.– Dermed har produktet vårt også blittbedre og bedre. Vi har bevist at vi kan g jøredet umulige mulige, og merker voldsom anerkjennelseog respekt utafra for den jobbenvi g jør, sier trener og sportssjef Brenden.«Det vil koste oss over 200.000kroner i utdanningskompensasjonå hente en 22-åring fraBrumunddal. Det er for dyrt»Inntil for to år siden handlet jobben hansogså om å skaffe sponsorer og annetinntektsbringende arbeid. Det er ingenoverdrivelse å si at det tok mer fokus enn åutvikle gode fotballspillere og et slagkraftiglag.Farlig suksess– Det er nå det er viktig å ikke bli ”fartsblind”,understreker Brenden.– Det vi har fått til kan også bli vår størstetrussel. I takt med suksessen, stigerforventningene. Da er det viktig å huske påat vi kommer fra ei lita bygd med en bensinstasjonog en Joker-butikk, et budsjett på15 millioner kroner og at vi bare er kommetdit vi er g jennom hardt arbeid fra mangeover lang tid. Det må vi aldri glemme, det måbestandig ligge i bunnen, sier Ola Brenden.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 25