Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo

Hvorfor den nordiske modellen virker, og alle plutselig ble så glad i den.
nOrDiSK mODeLL FOr nybegynnere
Tekst: Johan Christensen
Illustrasjon: Nina Pedersen
Lille julaften i fjor fikk økonomiprofessor Kalle
Moene 100 millioner kroner til å forske på den
nordiske modellen. Ivrige skribenter fikk noe
nytt å diskutere. ”Den nordiske modellen” ble i
løpet av kort tid et honnørord, vel, tre honnørord,
i norsk offentlighet.
- Den nordiske modellen er overlegen, uttalte
næringsminister Dag Terje Andersen til
Aftenposten 21. februar.
23. desember i fjor kalte samme avis modellen
en internasjonal slager. Næringslivsavisa
E24 beskrev 13. mars den nordiske modellen
som et buzz-ord innen økonomifaget.
der man tidligere viste til
gud, fornuften eller rikets
sikkerhet for å begrunne
offentlig politikk, holder det
nå å referere til den nordiske
modellen.
Der man tidligere viste til Gud, fornuften
eller rikets sikkerhet for å begrunne offentlig
politikk, holder det nå å referere til den
nordiske modellen. Tiltak som støtter opp om
modellen er per definisjon gode, mens alt som
bryter med modellen er dårlig.
Det har dermed blitt vanlig å krangle om
hvem som eier den nordiske modellen. Regjeringen
knuger den til sitt bryst, mens høyresida,
anført av Kristin Clemet, også vil ha sin
del av æren.
Som med andre honnørord, vil de fleste ha
problemer med å forklare nøyaktig hva den
nordiske modellen er. Debatten det siste året
har i så måte vært lite oppklarende. Denne artikkelen
vil derfor prøve å ta ett skritt tilbake
og besvare de grunnleggende spørsmålene:
Hva er den nordiske modellen? Hvorfor er den
viktig? Hvordan virker den?
tre institusjoner
Først: Hva er den nordiske modellen?
Den nordiske modellen er en modell for
organisering av økonomi, arbeidsliv og velferd.
Mer konkret kan vi si at modellen består av tre
samfunnsinstitusjoner.
Den ene er sentraliserte lønnsoppgjør. Det
betyr at lønna i hovedsak bestemmes i nasjonale
forhandlinger mellom arbeidsgivere og
arbeidstakere. I Norden fastsettes lønna i liten
grad i lokale forhandlinger i bedriftene, noe
som er vanlig i andre deler av verden. Sterke,
sentraliserte organisasjoner, både på arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden, er en forutsetning
for de sentraliserte lønnsoppgjørene.
En annen institusjonen i den nordiske
modellen, er en omfattende, universell velferdsstat
som sikrer folk mot bortfall av inntekt.
I Norden er velferdsytelsene universelle, i
den forstand at de omfatter alle uavhengig av
inntekt og status. Dette står i motsetning til
behovsprøvde ordninger, som er vanlige i de
liberale markedsøkonomienes begrensede velferdssystemer.
De nordiske velferdsstatene har
derimot sjenerøse ytelser på mange områder.
Offentlige tjenester holder høy kvalitet og er
like for alle.
Den tredje institusjonen i modellen er
samarbeidet mellom ledelse og ansatte i nordiske
bedrifter. Det formelle bedriftsdemokratiet
står sterkt, men det uformelle samarbeidet
i bedriftene er vel så viktig. Den nordiske
bedriftskulturen er særegen ved at avstanden
mellom leder og ansatte er liten, og at det forventes
at alle skal bli hørt før beslutninger tas.
Hvorfor alt oppstyret?
Nok om hva modellen går ut på. Neste spørsmål:
Hvorfor alt oppstyret?
Modellen er viktig av to grunner. For det
første kan den forklare hvorfor de nordiske
landene gjør det så fryktelig godt. Norge, Danmark,
Sverige og Finland er på verdenstoppen
i levekår. Også når det kommer til velstand og
velfungerende økonomi, er de nordiske landene
blant de aller beste.
Noen eksempler: Norge er det fjerde rikeste
landet i verden, målt i BNP per innbygger,
og Finland, Sverige og Danmark er ifølge
World Economic Forum verdens andre, tredje
og fjerde mest konkurransedyktige økonomier.
Når det gjelder levekår har Norge vært nummer
en på UNDPs HDI-indeks hvert av de siste
fem årene. Alle de nordiske landene er dessuten
blant de ti landene i verden med minst
inntektsulikhet, til tross for høy økonomisk
produksjon.
Det er nærliggende å forklare denne suksessen
med hvordan de nordiske samfunnene
er organisert (les: den nordiske modellen).
motsier økonomisk teori
Men den nordiske modellen er enda mer
interessant av en annen grunn. Erfaringene
fra Norden synes å gå på tvers av standard
økonomisk teori. I teorien skal sjenerøse velferdsordninger
og høye skatter føre til lavere
verdiskapning. Sterke fagforeninger skal gi et
rigid arbeidsmarked med høy ledighet.
Når resultatet i Norden er det stikk motsatte,
står økonomisk teori overfor et problem.
Må teorien endres for å ta hensyn til erfaringene
fra Norden? Dette er en av problemstillingene
for Moenes prosjekt. Men også et mer
grunnleggende spørsmål presser seg fram: Har
de økonomiske modellene mistet sin relevans
når de i dette tilfellet gir fullstendig feilaktige
spådommer?
Det er altså flere gode grunner til å se nærmere
på den nordiske modellen. Dette leder
oss over til det viktigste og vanskeligste spørs-
målet: Hvordan virker modellen? Forklaringene
på hvordan institusjonene i den nordiske
modellen skaper velstand og velferd er foreløpig
ufullstendige, men like fullt interessante.
lik lønn for likt arbeid
Kalle Moene prøver å forklare modellens suksess
ut fra et rasjonelt, økonomisk perspektiv.
Han legger særlig vekt på de gunstige effektene
av sentrale lønnsoppgjør.
I lokale lønnsforhandlinger, har ikke fagforeningen
insentiver til å vise måtehold. Hvis
fagforeningen krever en stor lønnsøkning,
vil kun denne fagforeningen få merke den
positive effekten; lønnsøkning. Den negative
effekten, inflasjon, vil derimot ramme hele
samfunnet. Alle vil ha et insentiv til å kreve
høy lønnsvekst og ingen vil ha insentiver til å
vise moderasjon for å begrense inflasjonen.
For fagforeninger som forhandler sentralt
er situasjonen annerledes. Ved sterk lønnsvekst
over hele linja vil deres egne medlemmer
måtte ta støyten i form av høyere priser
og færre jobber. Derfor vil fagforeningene vise
moderasjon i sentrale oppgjør. Moderasjon
fører til høyere sysselsetting, økte bedriftsoverskudd
og økt verdiskapning.
I tillegg baserer sentrale oppgjør seg på et
prinsipp om lik lønn for likt arbeid. Ved lokale
oppgjør vil fordelingen av makt mellom fagforeninger
og arbeidsgivere variere fra bedrift til
bedrift, hvilket gjør at lik arbeidskraft får ulik
lønn i bedriftene. Slike lønnsforskjeller har
ingenting med ulik lønnsomhet å gjøre.
en fullstendig forklaring på
de nordiske landenes suksess
skjuler seg antakelig et sted
i det komplekse samspillet
mellom rasjonelle og sosiale
mekanismer
Innføringen av prinsippet om lik lønn for
likt arbeid gjennom sentrale oppgjør, eliminerer
disse kunstige lønnsforskjellene. Dermed
blir allokeringen av arbeidskraft mer effektiv,
og verdiskapningen blir høyere.
Sosial atferd
Moenes forklaringer bringer oss et stykke på
vei. Men det rasjonelle perspektivet kan ikke
gi oss en fullstendig forståelse av den nordiske
modellen, siden det ignorerer det sosiale aspektet
ved menneskelig atferd. Ett eksempel er
den høye sysselsettingen i Norden. I OECD har
Island høyest yrkesdeltakelse, med Danmark
og Norge på tredje og fjerde plass, alle med
over 75 prosent sysselsetting. Hvordan kan
dette forklares når sjenerøse velferdsytelser
ifølge et rasjonelt perspektiv gir dårlige insen-
tiver til å jobbe? Og hvordan kan vi forstå at
produktiviteten i Norden er høy, til tross for at
lønna i liten grad er prestasjonsbasert?
Her kommer den økonomiske menneskemodellen
til kort. For handling er ikke bare
styrt av økonomiske insentiver, men også av
normer. Ifølge forskere som Gudmund Hernes
og Bo Rothstein, er sterke normer om tillit og
solidaritet i Norden en viktig del av forklaringen
på at vi gjør det så bra. Folk stoler på hverandre
og bryr seg om hverandre. Derfor handler
vi på måter som gagner fellesskapet, selv
om det går på tvers av våre egne kortsiktige
interesser. Vi jobber for å bidra til fellesskapet,
og vi godtar moderate lønnsøkninger av solidaritet
til andre arbeidstakere.
Skaper tillit
Institusjonene i den nordiske modellen kan
skape eller opprettholde denne tilliten. Universelle
velferdsordninger styrker følelsen av
fellesskap, både ved at alle behandles likt, og
ved at de skaper økonomisk likhet. En kvantitativ
undersøkelse fra Sverige viser at brukere
av universelle velferdsordninger jevnt over har
større tillit til andre mennesker enn brukere
av behovsprøvde ordninger. Og i samfunn med
liten økonomisk ulikhet er tilliten og solidariteten
høyere enn andre steder.
Ifølge Hernes skapes tillit også i nordiske
bedrifter. Når de ansatte blir informert, tatt
med på råd og behandlet som likeverdige av ledelsen,
øker tilliten deres. Dermed blir de mer
motivert for å gjøre en innsats for bedriften,
og produktiviteten og evnen til omstilling stiger.
Også i dette tilfellet er et sosialt perspektiv
nødvendig for å forstå atferd.
En fullstendig forklaring på de nordiske
landenes suksess skjuler seg antakelig et sted
i det komplekse samspillet mellom rasjonelle
og sosiale mekanismer. Hvis Moene ikke tar
hensyn til det sosiale aspektet ved handling, er
det derfor tvilsomt om han vil finne løsningen
på den nordiske gåten. Om han så skulle bruke
de 100 millionene til siste krone.
Johan Christensen (f. 1985). Masterstudent i statsvitenskap
og forskningsassistent på Fafo.
Nina Pedersen, (f. 1981). Bachelor i formgivning,
kunst og håndverk fra HiO,avsluttet våren 2006.
Studert ett år på Kunst og Design på HiO, produktutvikling
av tekstil, som ble avsluttet våren 2007.
Jobber for tiden som freelance illustratør,bl.a for
Aftenposten og som DJ i Oslo`s rocke-netter.
12 / argument #4 / 2007 / Samfunn argument #4 / 2007 / Samfunn /
13