Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo

å ivareta biodiversitet, sier Roxo;
- Eukalyptus er ikke noen erstatning for plantemangfold. Det er
en avling vi dyrker og høster. Akkurat slik man avler fram kylling for
å spise den, ikke for å høre den synge.
Fordi det ikke vil lønne seg for Aracruz om de går tomme for
vann eller om jordsmonnet blir for skralt, tar selskapet delvis vare
på miljøet der de opererer. De bygger opp sosiale prosjekter fordi de
vil tape på å la være. De misliker å bli blandet opp i konflikter med
urbefolkning, fordi det medfører et imageproblem.
Selskapet har redusert bruken av det meget giftige stoffet klorid,
men bare der kunden krever det. For kunder som ikke er så opptatt
av miljøhensyn, brukes fortsatt middelet.
- ingen kommentar
Det norske etikkrådet ser saken først og fremst som en konflikt om
landrettigheter mellom Guarani- og Tupinikin-gruppene og Aracruz,
selv om de ser at også miljøspørsmål og arbeidstakerrettigheter har
vært del av striden. Rådet ønsker ikke å kommentere saken i argument.
Den avtroppende norske ambassadøren i Brasil, Jan Gerhard Lassen,
kjenner ikke til saken. Han sier at han ikke har hørt noe om at
Norge skulle vurderer å trekke ut sine Aracruz-aksjer.
Aracruz-konflikten
- Aracruz Celulose SA ble bygget opp av
kong Haralds svoger, Erling Lorentzen, og
er i dag verdens største produsent av bleket
kortfibret cellulose. Aracruz Celulose
er et brasilianskregistrert selskap som
eies av Lorentzen Empreendimentos
(28 prosent), Safra Bank (28 prosent),
Votorantim-gruppen (28 prosent), og den
brasilianske utviklingsbanken BNDES
(12.5 prosent). De resterende 3,5 prosentene
er fordelt på en rekke aksjonærer.
- Det norske oljefondet, Statens pensjons-
fond - Utland har investert 34,7 millioner
kroner i selskapet og besitter 0,14 prosent
av aksjene.
- Landkonflikten mellom Aracruz og
urfolksgruppene er problematisk for
den brasilianske regjeringen. Celluloseindustrien
er en viktig eksportnæring
i Brasil, og en viktig kilde til utenlandsk
valuta. Den første regjeringen til Luiz
Inácio Lula da Silva støttet den omstridte
nasjonale skogplanen om å øke satsing
på eukalyptus. Eukalyptusplantasjenes
omfang i Brasil skal i denne planen økes
fra 50 til 70 millioner mål, det vil si med
hele 40 prosent.
Anna Helene Valberg (f. 1982) er medlem av arguments samfunnsredaksjon
og studerer internasjonale studier ved UiO, og økonomi og ledelse ved HiO.
Kristian Larsen (f. 1984). Har gått to år på illustrasjonslinjen på Norges
kreative fagskole. Han har gjort filmplakat, brosjyrer, emballasje, portrett, cd
cover og arbeid til studentavisen Essens. Han gjør nå diverse frilansjobber og
studerer videre på Interaktiv Design på NITH.
1
/ argument #4 / 2007 / Samfunn
SiOS
byråKrAtiSKe jernbur
Tekst: Hans Erik Næss
I boken Makt og byråkrati skriver den tyske sosiologen Max Weber
(1864-1920) om samfunnets rasjonaliseringsprosesser mot slutten
av den industrielle revolusjon. Den sosiale organiseringen av samfunnet
måtte rasjonaliseres og effektiveres for å øke kapitalismens
kapasitet. Webers bekymring var imidlertid at dersom dette ble
drevet for langt, ville samfunnet i siste instans ende opp som ”byråkratisk
jernbur”. Regelstyringens forrang fremfor skjønn ville utradere
menneskelig selvstendighet og fleksibilitet.
And whaddayaknow, Webers jernbur har flyttet seg ut av den
industrielle revolusjon og forplantet seg til Studentsamskipnaden i
Oslo (SiO). Forhistorien er som følger.
Jeg har en kjøpeleilighet på hånden. Siden boligkøene for
studenter er så lange, ringer jeg SiO og spør om å få kortet ned
oppsigelsestiden til én måned. Den er vanligvis to måneder, i seg
selv en altfor lang oppsigelsestid for en såpass mobil bogruppe som
studenter. Uansett, det umiddelbare svaret overrumpler meg i sin
bryskhet:
- Det går ikke.
- Hvorfor ikke? innvender jeg. – Det er jo til fordel for alle? Dere
taper ingen penger, vi kan flytte ut og noen andre kan flytte inn.
Skiftet skjer raskt. Alle vinner!
- Vi har regler.
- Ok, er det noen jeg kan snakke med om de reglene?
- Du kan snakke med oss.
- Lager dere reglene?
- Vi kan ikke omgå dem.
Etterhvert som humøret mitt synker, samtidig med at tålmodigheten
tar slutt i den andre enden, etter visse variasjoner på mitt
argument om at dette er til fordel for alle – dog med samme svar
fra telefonstemmen – gir jeg opp. Jeg innser at slaget er tapt, at det
ikke finnes noen Bruce Willis som tar en avstikker fra Die Hard 4.0
for å hjelpe en student mot Overmakten. Der Strenge Regler styrer
har Gode Argumenter ingen verdi.
Whaddyaknow, Webers jernbur har
forplantet seg til SiO.
Etter å ha lagt på røret tenker jeg: Hva er dette? Har jeg kommet
til det gamle DDR? Var det en ironisk Henrik Tikkanen jeg
nettopp hadde på tråden (den finske forfatteren som skrev at ”det
kreves gode byråkrater for å holde en velorganisert ineffektivitet
i gang”). Har ikke SiO hørt om fleksibilitet? Det er nemlig ikke
en dum egenskap dersom målet er å korte ned lange boligkøer i
et hardt presset Oslo. For køene er sabla lange. Enhver som har
fulgt med i avisene i sommer, kan ikke unngå å ha fått med seg at
situasjonen er prekær. Dagbladet skrev midt i juli at det var 5200
søkere til 150 hybler. NSU-leder Per Anders Torvik Langerød uttalte
at ”Djupedal sulteforer studentsamskipnadene”. Sant nok. Men
SiO har muligheten til å lette friksjonen her selv også, om det så
hjelper bare én student – eller i mitt tilfelle, fire studenter, siden
leiligheten min er en to-roms på Siloen. Bare de kommer seg ut av
byråkratiets jernbur.
Hans Erik Næss (f. 1978). Kulturredaktør i argument, masterstudent i sosiologi
og masterstipendiat ved Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye
Norge), Universitetet i Oslo.