Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo
Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo
Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Leder<br />
AvSKAFF FOreLeSningene<br />
Tekst: Åsmund B. Gjerde<br />
5. oktober skal den rødgrønne regjeringens<br />
neste statsbudsjett legges frem. Flere lekkasjer<br />
har selvfølgelig kommet under kommunevalgkampen.<br />
Øystein Djupedal har lovet økte bevilgninger<br />
til noen regionale høyskoler, og vil<br />
fjerne formueskatten for forskningsstiftelser.<br />
Det er imidlertid for tidlig å vite om universitets-<br />
og høyskolesektoren som helhet vil<br />
komme bedre ut av det i år enn ved fjorårets<br />
statsbudsjett. Da mente mange at mangelen på<br />
økte bevilgninger ville bli katastrofal for kvaliteten<br />
på forskning og undervisning.<br />
”Forskningsbasert undervisning” var et<br />
honnørord som gikk igjen. Denne undervisningen<br />
skulle visstnok komme til å lide hvis ikke<br />
bevilgningene til høyere utdanning gikk opp.<br />
Akkurat hva forskningsbasert undervisning<br />
er for noe, er ikke så lett å finne ut av. Det<br />
som gikk igjen i utspillene i Universitas, blant<br />
annet fra leder i forskerforbundet ved UiO,<br />
Bjørn Øgaard og journalist Anders S. Worren,<br />
var at de fremstilte forskningsbasert undervisning<br />
som noe vi har, men står i fare for å miste<br />
hvis ikke regjeringen øker sine bevilgninger.<br />
Er undervisningen forskningsbasert så<br />
lenge foreleser er forsker og pensumlitteraturen<br />
er skrevet av forskere? Worren og Øgaards<br />
utspill tyder på det.<br />
I så fall har undertegnede opplevd mye<br />
forskningsbasert undervisning i løp av sine fire<br />
år og bøttevis av studiepoeng ved <strong>Universitetet</strong><br />
i <strong>Oslo</strong>. Denne erfaringen har ikke gitt meg<br />
Tekst: Nicolai Strøm-Olsen<br />
På torget i Athen ble politikk og filosofi debattert<br />
for å forbedre menneskets sinn. I Roma ble<br />
kloakksystemet utviklet for å redde vår helse.<br />
Siden antikken har byene vært makt- og handelssentrum<br />
som har formet vår kultur. Slik<br />
har det seg at den vestlige historie er historien<br />
om byer.<br />
I erkjennelsen av at svært lite av betydning<br />
har hatt sin opprinnelse utenfor byen, har<br />
argument valgt temaet urban for det nummer<br />
du nå skal lese. Selv om det urbane også har<br />
vært en viktig historisk drivkraft, har vi valgt å<br />
fokusere på det urbane i dag.<br />
Valget er gjort fordi det urbane ikke har de<br />
beste kår i Norge. Både før og nå er Norge annerledeslandet<br />
som forsøker å holde sine byer<br />
nede. En ting er at <strong>Oslo</strong>borgere og bergensere<br />
jevnt over ikke er blant de mest populære. Et<br />
annet moment er at enorme summer hvert år<br />
suges ut av Norges urbane regioner for å holde<br />
liv i det rurale. Og folk synes det er greit. Tenk<br />
hvis pengene skulle gå andre vei!<br />
Denne rurale sentimentalitet gjør at mange<br />
<strong>Oslo</strong>folk fremdeles fremhever nærheten til<br />
marka og fjorden som det gode ved byen. Det<br />
2 / argument #4 / 2007 / Leder<br />
noen overbevisning om at den forskningsbaserte<br />
undervisningen er en institusjon det er<br />
verdt å bruke flere milliarder i økte bevilgninger<br />
for å bevare.<br />
Til tross for ”kvalitetsreformen”, utgjør<br />
som kjent forelesninger fortsatt hovedtyngden<br />
av undervisningen ved universitetene. Forelesningene<br />
består som oftest i at foreleser leser<br />
opp et manuskript. Flere ganger skjer dette på<br />
en måte som i svært liten grad skiller seg fra<br />
den stilen som blir så utbredt i de siste årene<br />
av videregående skole, med eleven som en passiv<br />
mottaker av en objektiv sannhet, definert<br />
av læreren.<br />
Hva er det forelesningen<br />
tilfører læringsprosessen?<br />
I andre tilfeller, spesielt i emner på masternivå,<br />
viser foreleseren at hun er bevisst på at<br />
hun opererer innenfor et fagfelt med mange<br />
tolkninger, og fremstiller saken fra flere sider.<br />
Forelesningen har da gjerne form av en gjennomgang<br />
av teoriene til de ulike forskerne<br />
som har skrevet pensumlitteraturen.<br />
Uansett hvilke av disse to tilnærmingene<br />
foreleseren velger, opplever man sjelden en<br />
innsats som ikke kunne vært gjennomført av<br />
en middelmådig ungdomsskolelærer.<br />
Spør du en student hva slags utbytte hun<br />
får av forelesningene, er det vanligste svaret<br />
Det viKtigSte SteD i verDen!<br />
får heller være at stadig færre bruker marka,<br />
til tross for at byen vokser i rekordtempo. Virkeligheten<br />
forandrer ikke på vår bonderomantiske<br />
myte.<br />
Svært lite av betydning har hatt<br />
sin opprinnelse utenfor byen<br />
Det enestående ved <strong>Oslo</strong> er alle menneskene,<br />
teatrene, museene, caféene og butikkene.<br />
Det er byens kreativitet, toleranse, økonomiske<br />
vekst og evne til å generere jobber som lokker<br />
folk, og ikke bare nordmenn, hit. Fra juni 2006<br />
til 2007 ble de innvilget 5573 arbeidstillatelser.<br />
I tillegg har på to år 8000 svensker flyttet<br />
til <strong>Oslo</strong>. Den økende andel dansker har faste<br />
gudstjenester og jobber i service industrien. Vi<br />
møter arbeidsinnvandrerne i byen hele tiden<br />
men tenker lite over det fordi de, som alle oss<br />
andre i byen, er blitt anonyme.<br />
Anonymiteten kombinert med mangfoldet<br />
gjør det lettere for annerledestenkende. Slik<br />
blir tanken friere, men frie tanker krever en<br />
mangfoldig presse. Dessverre er <strong>Oslo</strong>-pressen<br />
at de i beste fall gir en slags kortversjon av<br />
pensumlitteraturen, omtrent som sammendragene<br />
som ofte står etter hvert kapittel, eller i<br />
slutten av boka.<br />
Hva er egentlig vitsen med å sitte i time<br />
etter time å høre på sammendrag av pensumlitteraturen,<br />
når du uansett, hvis du er en god<br />
student, skal lese hele denne på en kritisk og<br />
grundig måte? Hva er det da forelesningen<br />
tilfører læringsprosessen?<br />
Riktignok har man kommet et skritt i<br />
riktig retning etter ”kvalitetsreformen”, med<br />
innføring av skriftlige innleveringer som<br />
gjør det mulig å bedømme i hvilken grad studenten<br />
har oppnådd målene for det enkelte<br />
emnet. Studentene trenes på denne måten i å<br />
produsere egne arbeider og å lese forskningslitteratur<br />
på en kritisk måte, fremfor å være<br />
en passiv mottager av ”objektive sannheter” og<br />
overfladiske sammendrag.<br />
Hvis man avskaffer forelesningene som<br />
undervisningsmetode, vil man kunne gi forskerne<br />
mer tid til å forske og studentene kan<br />
få mer av den typen undervisning som faktisk<br />
har noe formål.<br />
Tatt i betraktning den tiden mange forskere<br />
hevder å bruke på å forberede forelesninger, vil<br />
dette sannsynligvis kunne skje uten å øke bevilgningene<br />
med en eneste krone. Denne innsparingen<br />
gjøres ved å kutte ut en kostnad som<br />
det uansett ikke kommer noe fruktbart ut av.<br />
Åsmund B. Gjerde, redaktør i argument<br />
mest opptatt av kampanjejournalistikk hvor<br />
alle løper i flokk.<br />
Vi leser om voldtektsbølgene i byen, til<br />
tross for at tall fra SSB viser at antall seksualovergrep<br />
har vært stabile mellom 1996 og 2006.<br />
Vi hører at Barcode-utbyggingen i Bjørvika er<br />
for høy, uten å få referert hva som er målet<br />
med utbygningen. Vi fortelles om politisk<br />
apati, men avisene referer stort sett bare skandalene.<br />
Hva var det nå arbeiderpartiets ordførerkandidat<br />
het?<br />
I dette nummeret prøver argument å belyse<br />
nye sider ved det urbane. Vi studerer <strong>Oslo</strong>s<br />
glemte demokratier, ser på utbredelsen av<br />
graffiti, diskuterer ideene bak byutviking, ser<br />
nærmere på en av <strong>Oslo</strong>s næringlivsklynger, og<br />
analyserer verdidebatten som har forflyttet seg<br />
fra det urbane til det rurale. Vi prøver å belyse<br />
noen underliggende drivkrefter som forandrer<br />
byen. Forhåpentligvis kan temadelen i denne<br />
utgaven av argument gi noen nye aspekter på<br />
det å bo det viktigste stedet i verden, byen.<br />
Nicolai Strøm-Olsen (f. 1982). Skriver master i kunsthistorie<br />
ved UiO, og er temaredaktør i argument.<br />
RedAKtøR:<br />
Åsmund B. Gjerde<br />
RedAKSjOnSledeR:<br />
Hanne D. Ellingsen<br />
SAmfunn:<br />
Åsmund B. Gjerde (redaktør), Anna Helene Valberg,<br />
Johan Christensen, Amund Vik<br />
KultuR:<br />
Hans Erik Næss (redaktør), Silje Bekeng, Ernst Bjerke,<br />
Christine Skogen Nyhagen<br />
VitenSKAp:<br />
Filip Nicolaisen (redaktør), Benjamin Endre Johnsrud,<br />
Alfred Bratterud<br />
temA:<br />
Nicolai Strøm-Olsen (redaktør), Ole Christian Enger,<br />
Ingvild Hammervold, Haakon Dagestad<br />
BildeRedAKtøReR:<br />
Maria Kvaal, Ann-Kristin Gresaker<br />
deSign:<br />
www.beginbeganbegun.com<br />
fORSidefOtO:<br />
Marco Bruzzone / Mari Hovden<br />
SeKSjOnSBildeR:<br />
Yina Chan<br />
ABOnneRe:<br />
Ett år: 200 kroner, støtteabonnement: 500 kroner<br />
mOtARgumenteR:<br />
Innlegg: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomrom<br />
Kronikk: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom<br />
SKRiVe fOR OSS?<br />
Tema 05/07: Mystikk, dødlinje 1. oktober<br />
AnnOnSeSAlg:<br />
Space Media as<br />
Telefon: 98 28 69 93<br />
Mail: annonsesalg@spacemedia.no<br />
www.spacemedia.no/<br />
argument er en del av Studentsamkjøringen.<br />
www.studentsamkjoringen.no/<br />
KOntAKt:<br />
Adr: argument, slemdalsv. 15, 0369 <strong>Oslo</strong><br />
<strong>Argument</strong>-redaksjon@studorg.uio.no<br />
Om ARgument:<br />
Finansiert av Velferdstinget (SiO), UiO, Norsk kulturråd,<br />
annonsesalg, løssalg og abonnement<br />
5<br />
6-7<br />
8-9<br />
10-11<br />
11<br />
12-13<br />
14-16<br />
16<br />
18<br />
19<br />
20-21<br />
21<br />
22-23<br />
24-25<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28-29<br />
29<br />
30-31<br />
32<br />
33<br />
34-37<br />
37<br />
38-39<br />
40-41<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44-45<br />
46-47<br />
47<br />
48-49<br />
50-51<br />
52-53<br />
53<br />
54-55<br />
<strong>Samfunn</strong><br />
Valgforskningsrambo<br />
Hans Erik Næss<br />
mistillit til studentdemokratiet<br />
Amund Vik<br />
en armensk martyr?<br />
Einar Wigen<br />
Alt er ikke miljøvennlig<br />
Henrik Pryser Libell<br />
nordisk modell for nybegynnere<br />
Johan Christensen<br />
Vil ikke selge seg ut<br />
Anna Helene Valberg<br />
SiOs byråkratiske jernbur<br />
Hans Erik Næss<br />
Stillingsutlysninger<br />
Kultur<br />
Veien til et globalisert uiO<br />
Marie Nyhuus<br />
professoral ansvarsfraskrivelse<br />
Thomas Andrè Syvertsen<br />
Rock me matias<br />
Christine Skogen nyhagen<br />
mingus, mingus, mingus, mingus, mingus<br />
Filip Roshauw<br />
en samlers bekjennelser<br />
Ernst Bjerke<br />
Slaget om København<br />
Ernst Bjerke<br />
upublisert<br />
Tonje Ørnholt<br />
den hjemvendte sønn<br />
Damien de Villiers<br />
Kulturhus fyller 10 år<br />
Geir Erikstad<br />
Sorgens stjerneskinn<br />
Eystein Halle<br />
Åkerens tale<br />
Eigil Korsager<br />
Vitenskap<br />
Hvor sikker er sikker viten?<br />
Alfred Bratterud<br />
det vitenskapelige hierarki<br />
Alfred Bratterud<br />
Big Science<br />
Bjørn H. Samset<br />
Havet<br />
Filip Nicolaisen<br />
livet, døden, kjærligheten og havet<br />
Filip Nicolaisen<br />
Kronikk: Litt smog skader ikke<br />
tema: urban<br />
Verdikampen om bygde-norge<br />
Tonje Brustuen<br />
Klynge uten floke<br />
Nicolai Strøm-Olsen<br />
3x3 på SiO<br />
Ingvild Hammervold<br />
Alias kunst<br />
Ingvild Hammervold<br />
urban hybel nær skogen<br />
Haakon Dagestad<br />
<strong>Oslo</strong>s voksesmerter<br />
Ole Christian Enger<br />
Vitalisering av <strong>Oslo</strong>s teaterliv<br />
Nicolai Strøm-Olsen<br />
<strong>Oslo</strong>s glemte demokrati<br />
Silje Hermansen
Change language