Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo

Verdens storbyer er blitt merket av graffitiens utvikling. Er street-art og graffiti et symptom
på urbanismens anonymitet?
ALiAS KunSt
Tekst: Ingvild Hammervoll
Foto: www.banksy.co.uk/menu.html
Graffiti og street-art er kunstretninger født
av det urbane. Lerretene er bygninger, tog,
t-baner, skilt, dører, murer og andre arkitektoniske
flater. Verkene integrerer ofte bakgrunnen
slik at både vegg og verk blir et enhetlig
uttrykk. I mange sammenhenger skaper graffiti
dermed selve byen om til kunst.
Likevel er graffiti for det meste forbudt.
Og kunstneren er for det meste anonym. Det
er kanskje derfor byene har blitt graffitiens
fremste lekeplass. Blant gatenes masser er det
enklere å beholde et alias. Mens graffitiverket
derimot blir eksponert for alle.
Til tross for forbud har nemlig graffiti og
street-art på kort tid spredt seg som et urbant
symptom over hele kloden. Er noe av grunnen
til populariteten det at den moderne byen har
behov for et personlig strøk?
en eldgammel kunstform?
For å starte med litt historikk. Graffiti stammer
fra det italienske ordet sgraffio, som betyr
skrape. En naturlig forklaring når man tenker
over at graffiti har eksistert siden menneskehetens
første, kreative prøvelser. I antikkens
Roma begynte folk å risse inn samfunnskritikk
på husvegger.
i 2007 ble et av Banksys verk
solgt for så mye som £102,000
på Sothebys i london.
Det samfunnskritiske element er vesentlig
i graffitien. Den fungerte som politisk talerør
under studentopprørene på 1960- og 70-tallet,
og som propaganda under andre verdenskrig.
Bruken av stensiler og sjablonger var også en
populær teknikk under studentopprøret, og er
fortsatt en mye brukt metode for street-art-artister.
Graffitiens utvikling fra protestutrykk
til kunstnerisk utrykk, skjedde på slutten av
1970-tallet i New York og Philadelphia. Kunstnere
i områdene begynte å skrive navnene sine
på vegger med maling og spraylakk. Parallelt
kom nye kulturforskjeller til syne.
I Harlem ble den svarte fattigdommen
stadig mer desperat, og kontrasten med resten
av det hvite velstående Manhatten ble enda
tydeligere. Her vokste graffitien frem som undergrunnsbevegelse
med et offentlig uttrykk.
geriljakunst
I begynnelsen brukte kunstnerne sine egne
navn eller kallenavn. Men snart begynte det å
bli vanlig å bruke en ”tag” eller et alias. Flere
og flere unge mennesker tok sprayboksen i
hånden og tok del i graffitibevegelsen. Tagsene
ble større og større.
Dette utgjorde raskt en konkurranse mellom
kunstnerne og de første piecene, forkortelse
for masterpieces, ble lagd. Det var ikke
sjeldent at disse ofte dekket en hel vegg. Parallelt
ble bokstavene mer og mer abstrakte. Det
ble derfor vanskeligere for uinnvidde å faktisk
lese hva som stod der. Former og farger ble
vektlagt, fremfor navnet. Verket i seg selv ble
derfor like viktig som signaturen, og kunstnerens
alias ble i mange sammenhenger skjult
bak designen. Bevegelsens anonymitet ble,
gjennom både verkene og utførelsen, mer og
mer understreket. Og utover nittitallet utviklet
graffitien seg til en slags geriljabevegelse.
Anonyme artister
Graffiti og street-art frembringer på flere nivåer
tematikken anonymitet og offentlighet i
det urbane rom.
Street-art eller graffitiverk blir ofte laget
på natten eller når det er få eller ingen vitner
til stede. Man er ofte maskert, og en viss hurtighet
er påkrevd hvis man ikke ønsker å bli
tatt og tildelt en svær bot. Få får noen gang
vite at det er du som har skapt verket, siden
tagen din er et alias. Likevel er denne kunsten
mer offentlig enn noen annen.
Dette minner om essensen av å være innbygger
av en by. Man beveger seg hele tiden i et
folkerikt offentlig rom hvor man blir sett, men
få vet hvem du egentlig er.
Ved å sette et kreativt avtrykk tar graffitiartisten
byen tilbake til et personlig nivå.
Samtidig blir det en sterk motsetning til en av
bevegelsens grunnlover; man er nødt til å være
anonym.
Anonymiteten er en uskreven regel blant
artistene som beskyttelse, og essensielt for at
kunsten skal forbli det den er. Det er fordi den
er en kontrast til samfunnets kommersielle,
regulerte overstyring. Graffitikunsten er for
alle og kunstnerne tjener så å si ingen ting.
Banksy
Banksy er en graffitikunstner med en offentlig
CV, men med ukjent identitet. Han har
oppnådd anerkjennelse som en av verdens
mest kjente kunstnere gjennom sine politiske
stensilverk. 21 mai 2007 fikk han prisen Art`s
greatest living Briton, som ble utdelt på Tate
i London. Verden må nok likevel vente enda
litt lenger for at denne mannen skal vise sitt
sanne ansikt. Banksy møtte nemlig aldri opp
for å motta prisen.
Banksys arena er gata, og verk fremfor
identitet er kunstnerens agenda. Dette gir han
en enorm frihet til å male nesten hvor som
helst, og til å uttrykke den vinklingen han
ønsker, ofte i form av politiske, kunstneriske
eller sosiologiske satirer. Hans valg av stensiler
som medium, ble tatt da han fant ut at det var
en kjappere måte å spre visuelle budskap på
offentlige forbudte områder.
- Asking for permission is like asking
to keep a rock someone just threw at
your head.
I Banksys kunst er kritikk av offentlige
kontroll mye påpekt, og Banksy bruker ofte
reklame som bakgrunn for verkene sine. Han
uttaler selv; Any advertisement in public space that
gives you no choice whether you see it or not is yours.
It belongs to you. It`s yours to take, re-arrange and
re-use. Asking for permission is like asking to keep a
rock someone just threw at your head.
populær
Anonymitet og offentlighet har gjennom Banksy
kommet til uttrykk også i andre urbane
sammenhenger enn bare på gata. Blant annet
i dyrehager. I London Zoo snek han seg inn
om natten og lagde skilt til støtte for dyrene.
Dagen etter kunne publikum blant annet lese
i elefantburet; ”I want out. This place is too cold.
Keeper smells. Boring, boring, boring.” I buret for
apene holdt dyrene skilt med påskriften; ” I`m
a celebrity. Get me out of here” og “Laugh now, but
one day we`ll be in charge”.
Banksy har malt i flere byer over hele verden,
og har blitt enormt populær. Urbane steder
i London som har blitt merket av Banksys
stensiler, er blitt populære boområder i etterkant.
I 2007 ble et av Banksys verk solgt for
så mye som £102,000 på Sothebys i London.
Kunstneren selv var ikke like fornøyd med
slagsrekorden og kommenterte det på hjemmesiden
sin dagen etter. Kommentaren ble
uformet som et bilde av mennesker foran en
auksjon som byr på et maleri med påskriften;
”I Can`t Belive You Morons Actually Buy This Shit”.
Deretter åpnet han nettbutikken Banksy Shop
hvor mennesker kan printe ut bildene hans
gratis, da han så seg grundig lei av at andre
tjente penger på verkene hans.
Banksy’s verk er eksempler på hvordan
graffiti og street-art møter betrakteren på gata,
og innvier til en alternativ virkelighet. Noe
gjør deg overrasket og sjokkert. Andre ting kan
gjøre deg glad og inspirert. Noe blir bare oversett.
Uansett er graffitien en personlig tilstedeværelse
i det offentlige.
Graffiti har i mange sammenhenger vært
identitetsskapende. Områder i Brooklyn,
København og for eksempel Brenneriveien
i Oslo, hadde aldri vært det de er i dag uten
graffitiartistenes bidrag. Dette er blitt mer og
mer åpenlyst for politikere, og flere byer har
opprettet ”lovlige” vegger til kunstneres disposisjon.
Dessuten har graffiti kunst blitt mer
og mer ”renvasket” til å fremmes på lik linje
med andre kunstretninger. I Oslo er Stenersen-
museet nå vert for utstillingen Street Art, med
fotografier av graffitiverker fra hele verden.
Dette er et resultat av at graffiti og streetart
nettopp er en del av det moderne uttrykket
i de fleste store byer, enten man vil anerkjenne
eller overse det. Kunstretningen viser at urbanitetens
anonyme flater er potensielle rom
for personlig tolkning. Dessuten gir kunsten
Banksey Maid in London
et idealistisk budskap om at offentlig utsmykning
kan eksistere uavhengig av kommersiell
vinning.
Ingvild Hammervoll (f.1980). Mastergradsstudent i
kunsthistorie, medlem av temaredaksjonen i argument.
4 / argument #4 / 2007 / Urban argument #4 / 2007 / Urban / 49