Samfunn - Argument - Universitetet i Oslo

Regjeringen vil ha ny samskipnadslov, som gir flere muligheter for kontroll. Dette til tross for
at de ikke utøver mulighetene som ligger i dagens lov.
regjeringen tAr KOntrOLL Over StuDentSAmSKipnADene
- miStiLLit tiL
StuDentDemOKrAtiet
Tekst: Amund Vik Illustrasjon: Jorunn G. Aarseth
Dagens samskipnadslov skal endres. Regjeringen foreslår å fjerne kravet
om at alle undervisningsinstitusjoner skal være tilknyttet en samskipnad,
og vil begrense samskipnadenes muligheter til å opparbeide egenkapital.
I tillegg ønsker de å feste grepet om samskipnadene gjennom
økt bruk av forskrifter.
Norsk Studentunion (NSU) hevder endringene vil gå på bekostning
av studentdemokratiet. Kunnskapsdepartementets egen arbeidsgruppe
/ argument #4 / 2007 / Samfunn
sier departementet i dag ikke er gode nok til å utøve de kontrollmulighetene
som den nåværende loven gir.
lite kontroll
Regjeringen har i dag mulighet til kontroll med samskipnadene gjennom
sin rolle som tilsynsmyndighet. Nå ønsker de altså å utvide sine
muligheter for kontroll. Dermed skulle man kanskje tro at situasjonen
i dag var slik at departementet utøvde all den kontrollen de kunne med
det nåværende lovverket.
Virkeligheten er imidlertid slik at departementet i dag ikke utøver
de mulighetene de har. Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen
skriver i sin rapport at “Arbeidsgruppen syntes ikke det er behov for
endring i reglene om departementets tilsyn, men mener departementet
burde utnytte de muligheter som finnes for kontakt med og innsikt i
samskipnadenes virksomhet bedre.”
Den nylig tiltrådte lederen av NSU, Per Anders Langerød er enig
- Departementet burde være langt tydeligere i utøvelsen av den retten
de allerede har i dag, i stedet for å utvide mulighetene til kontroll.
lovendring
I 2005 oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet, det nåværende
Kunnskapsdepartementet, en arbeidsgruppe som skulle vurdere
– Samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjonen
– Styring og ledelse av studentsamskipnaden
– Rammene for studentsamskipnaders virksomhet
– Departementets kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet.
Etter en høringsrunde er ballen tilbake hos Kunnskapsdepartementet.
Slik det ligger an nå inneholder materialet fra arbeidsgruppen flere
kontroversielle elementer.
dagens lov
Alle høgskoler og universiteter som omfattes av Lov om høgskoler og
universitet, er i dag pliktige til å være tilsluttet en samskipnad. Private
aktører er de eneste som i dag kan søke om fritak fra denne ordningen.
Dette kan kun skje under forutsetning om at institusjonen har andre
tilfredsstillende ordninger for å ivareta studentvelferden.
I dag har studentene gjennom loven en garantert mulighet til
flertall i styret til samskipnaden. Dette var et av de mest omdiskuterte
emnene i forkant av at arbeidsgruppen ble nedsatt. Diskusjonen om
studentenes flertall i styret ble også videreført inn i arbeidsgruppen,
hvor debatten endte i at dagens praksis ble foreslått videreført.
Det gruppen derimot ønsker å fjerne, er studentenes tilbakekallingsrett.
Tilbakekallingsretten er studentenes mulighet til å påvirke
samskipnaden ved å avsette ett eller flere styremedlemmer før den to år
lange styreperioden er over.
Dette vedtaket ble ikke godt mottatt i studentpolitikken.
– Dette er noe studentene ser på som svært lite hensiktsmessig, sier
Tormund Skinnarmo, NSUs representant i arbeidsgruppen, til Radio
Nova Nyheter. Han fikk støtte av Maria-Karina Asen fra STL. Hun mener
at dette vil føre til at studentene ikke lenger vil tørre å velge representanter
for to-års perioder.
Slutt for SiO?
Basert på de signaler som kommer fra departement og studentpolitikere
i dag, ser det ut til at studentdemokratiet i samskipnadene videreføres
på papiret. Likevel er det tre momenter i arbeidsgruppens forslag,
og i signalene fra departementene, som gir grunn til bekymring over
studentdemokratiets kår.
For det første øker som nevnt departementet de generelle mulighetene
for bruk av forskrifter. Altså åpner de for langt mer detaljregulering
av samskipnadene. Dette er et uttrykk for at departementet ønsker
å øke sin direkte innflytelse over samskipnadene. Dette kommer i tillegg
til rollen som tilsynsmyndighet som departementet har i dag. Studentpolitikerne
spør seg hvor mye demokratiet i samskipnadene er verdt om
departementet skal kunne forskriftsregulere stadig mer av aktiviteten.
For det andre ligger det an til at tilknytningsplikten fjernes. Altså kravet
om at alle statlige institusjoner skal være tilknyttet en samskipnad.
Departementet ser ut til å åpne for at også statlige institusjoner skal
kunne søke om fritak fra denne plikten om de har egne tilbud som er
tilfredsstillende.
I slike alternative tilbud finnes det ingen garanti for at studentene
vil bli representert. Universitetet i Oslo har sågar også i sitt høringsbrev
til departementet signalisert at de kan være interessert i å søke om et
slikt fritak, noe som kan få alvorlige følger for SiO.
For det tredje åpner departementet for at begrepet studentvelferd
kan bli særlig definert ved forskrift. Et slikt grep kan plassere studentdemokratiet
helt på sidelinjen i viktige debatter. Debattene om tannhelsetilbudet
i SiO illustrerer at definisjonen av velferd kan få vidtrekkende
konsekvenser.
ingen egenkapital
Departementet og arbeidsgruppen legger også opp til å begrenes samskipnadenes
muligheter til å drive virksomhet som ikke direkte er rette
mot studentmassen. Dette betyr at departementet vil begrense samskipnadenes
muligheter til å generere egenkapital.
Argumentet er at samskipnadene er til for studentene, og dermed
skal avstå fra å drive virksomhet som faller utenfor dette mandatet,
både på kort og lang sikt. Dog er situasjonen i dag, både for store samskipnader
og for mindre samskipnader knyttet til høgskoler i distriktet,
slik at denne typen begrensinger kan få høyst reelle konsekvenser for
tjenestetilbudet.
Et eksempel på dette kan være følgende: SiT (Samskipnaden i Trondheim)
planlegger å bygge ut boligmassen ved Berg Studentby i Trondheim.
Men på grunn av dagens finansieringsløsning har de ikke finansielt
rom til å gjøre det uten større egenkapital.
I dag er det slik at de ikke kan bygge for mer en 500 000 per boligenhet
uten å miste den direkte støtten fra departementet på 250 000 per
enhet. Dette hindrer SiT i å bygge etter moderne krav til for eksempel
energikonservering. SiT har altså et behov for utvidet egenkapital.
For mindre samskipnader kan problemet være at uten å kunne stole
på langsiktige inntekter fra kultur- og treningstilbud rettet mot befolkningen
generelt, så har de ikke handlingsrom til å tilby et fullgodt opplegg
til sine studenter.
mistillit
Argumentet fra departementet for å gripe inn ovenfor samskipnadenes
aktiviteter i slike sammenhenger, er at de mindre samskipnadene mangler
den nødvendige profesjonalitet til å håndtere slike investeringer.
Dette ses av mange som et utrykk for mistillit til studentdemokratiet
fra departementets side.
Langerød mener likevel det største problemet er muligheten for
bruk av forskrifter.
– For NSU er det største problemet med den nye ordningen at departementet
skal ha muligheten til å regulere gjennom forskrifter. Vi
mener dette utgjør en stor risiko for studentdemokratiet.
Studentsamskipnadenes historie
1939: Den første samskipnaden (SiO) ble opprettet av Stortinget.
1948: Etableringen av UiB: Loven om SiO omgjort til en generell lov for
alle universiteter og høgskoler…”kan være tilsluttet en samskipnad”.
1986: Lov om organisering av studentvelferd – plikt for institusjonene til
å legge til rette for å løse velferdsoppgaver for studentene.
1988/89: Høgskolenes velferdssekretariater omgjort til samskipnader.
1994: Høgskolereformen - endrer også samskipnadsstrukturen.
Universitets- og Høyskoleloven av 1995 og Samskipnadsloven av 1996 gir
gjensidige forpliktelser og understreker utdanningsinstitusjonenes strategiske
ansvar for studentvelferden.
2005: Forutsetningen om samarbeidet med samskipnadene fremgår av
§ 4-3 om Læringsmiljø: Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene,
legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å
bedre studentvelferden på lærestedet.
Amund Vik (f. 1981) er medlem av arguments samfunnsredaksjon og tar mastergrad
i statsvitenskap ved UiO.
Jorunn Granholm Aarseth (f. 1978). Utdannet i visuell kommunikasjon ved NABA
(Nuova Accademia di Belle Arti), Milano, Italia (MA, 2002). Jobber freelance som
illustratør og grafiskdesigner i Oslo (www.joffr.net). Studerer også estetikk og
medievitenskap ved UiO.
argument #4 / 2007 / Samfunn /
9