7. februar 2007 - Aftenposten

More documents

Recommendations

Info

JOBB & UTDANNING ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 Studer tysk iØsterrike Tyskkurs på universitetet iWien Fra juli til september 2007. Kursgebyr for 4uker: k 410,- (ca. NOK 3330,-) Kursgebyr inkl. rom for 4uker: E 855,50 (ca. NOK 6948,-). Detaljert program fra: German Courses University Vienna. Universitätscampus, Alser Strasse 4, Hof 1.16 A-1090 Wien Tel.: (+43 1) 427 724101. Fax: (+43 1) 427 79241. En verden av E-mail: WIHOK@univie.ac.at - www.deutschlernen.at Do you have ambitions to study outside of Norway ? Visit www.skag erak.org and discover more about The Skagerak Experience ! 3-årig internasjonal skole med International Baccalaureate Diploma som gir kompetanse til videre studier iinn- og utland. Engelskspråklig videregående skole med høyt kvalifiserte norske og utenlandske lærere. Elevene har personlige veiledere. Skolen tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter etter skoletid og turer til utlandet. Skolen er åpen til kl. 19.00 med pedagogisk personale til stede. Personlighetsutvikling. Krav til innsats og oppførsel. Hjelp til lån/ stipend/bolig. Ta kontakt med Framnesveien 7 3222 Sandefjord Telefon: 33 42 38 00 Telefax: 33 46 93 63 e-mail: office@skagerak.org www.skagerak.org Kingston University London ENVIABLE TEACHINGQUALITY Kingston University is «. ..one of the most successful modern universities, with a teaching record that is the envy ofmany other institutions, both ancient and modern». Sunday Times University Guide 2006 Wide range of postgraduate and undergraduate courses includes: Architecture; Art; Business; Computing & Information Systems; Design; Engineering; Health &Social Care; Law; Mathematics; Media; Science. FURTHERINFORMATION international@kingston.ac.uk www.kingston.ac.uk/international _ ___________________________________________________________ Har du lyst til åstudere ved et av verdens mest prestisjefylte universiteter? Johan Jørgen Holst Minnefond Stipend for bachelorstudier ved Columbia University Søk Holst-stipend hvis du: •Har lyst til åstudere iNew York iopp til tre år. •Vil studere political science ved en av de beste institusjonene på området. •Har studert ett år ved et norsk universitet –gjerne statsvitenskap, men det er ikke et krav. •Ønsker åfullføre en bachelorgrad istatsvitenskap ved Columbia College. •Har gode engelskkunnskaper og et høyt faglig nivå. Holst-stipendet er et samarbeid mellom norske myndigheter og Columbia University. Stipendet dekker en stor del av kostnadene til skolepenger ved Columbia. Itillegg vil du kunne få lån og sipend fra Lånekassen. Søknadsfrist: 15. mars For mer informasjon, gå til: www.norway.org/education/educationnews/holststipend Datastudenten Brusk Seliman (27) ved Høgskolen i Oslo er glad for at han tok et år av utdanningen i England. Men helt problemfritt var det ikke. BIRGITTE W. SALOMONSEN TRYGVE INDRELID (FOTO) Brusk er en av rundt 000 studenter som hvert år reiser på utvekslingsopphold til universiteter og høgskoler i utlandet. Ved hjelp av Lånekassen og Erasmusstipend tok han andre året av utdanningen sin ved University of Sunderland. Vi treffer ham over engelskspråklige databøker tilbake i Norge. – For meg ble utbyttet av oppholdet i England spesielt stort når det gjelder språk. I syrisk skole er ikke engelsk vektlagt, så jeg hadde hull i engelskkunnskapene mine. Etter oppholdet i England leser jeg lett fagbøker på engelsk. Det er nyttig nå og det blir nyttig når jeg begynner i jobb og skal oppdatere meg faglig. Internasjonalt. Alle utvekslingsstudentene ved universitetet i Sunderland ble plassert i samme boligkomplekser på campus. Brusk bodde med spanjoler, tyskere, franskmenn, amerikanere, ungarere og andre. Han fikk ingen nære britiske venner, men skjønner at de ikke orker å involvere seg for mye i utenlandske studenter som kommer og reiser hele tiden. – Jeg hadde nok mer personlig enn faglig utbytte av oppholdet. Jeg må vel ta litt selvkritikk på at jeg konsentrerte meg så pass mye om det sosiale. Jeg valgte også å bruke tid på språkkurs i spansk og på europeiske studier som tilleggsfag. Brusk mener at det ikke er det faglige som er det viktigste som utvekslingsstudent. Hensikten med Erasmusprogrammet er i første omgang å få europeiske studenter til å treffe hverandre, bo i hverandres land og lære om andre måter å leve på. Selv fikk han maksimalt utbytte i så måte. Utlendingene på campus ble godt kjent med hverandre og snakket mye om hverandres kulturer. På et område var det en åpenbar forskjell på norske studenter og andre. – Jeg hadde samme lån fra Lånekassen som studenter her hjemme, i tillegg til stipend fra Erasmus. Tilsammen ble det rundt 9500 kroner i måneden. Det er mye penger på et sted som Sunderland, hvor det er billig å leve. Tyske og ungar ske studenter har det ikke så lett som norske, jeg så at de hele tiden måtte tenke på penger. Stor overgang. Alt er likevel ikke bare fryd og gammen når man reiser ut for å studere, Brusk angrer på at han reiste ut allerede i sitt andre studieår, og ikke ventet til det tredje. Det ble for mange overganger på kort tid, først fra voksenopplæring til høgskole i Norge, deretter til nok et nytt system i England. Og da han endelig hadde vent seg til det systemet, var det hjem igjen til ny tilpasning i Norge. – Reiser man ut andre året, anbefaler jeg å ta kun ett semester. Det er ingen glidende overganger mellom systemene i utlandet og her hjemme, så det blir fort faglige kollisjoner i tillegg til den personlige omstillingen. Jeg reiste ut som en flink student og ble en dårlig student da jeg kom hjem. Det endte med at jeg strøk på to eksamener. Det var tøft, for jeg har jo forventninger til meg selv i tillegg til forpliktelser overfor Lånekassen. «Jeg hadde nok mer personlig enn faglig utbytte av oppholdet.» Brusk Seliman, utvekslingsstudent Utsatt statsborgerskap. Brusk vil gjøre innvandrere uten norsk statsborgerskap oppmerksom på at de må tenke seg godt om hvis de vurderer å bli utvekslingsstudent. Innvandrere som har bodd i Norge i sju år kan søke om norsk statsborgerskap. Egentlig har Brusk oppfylt det kravet, men han oppdaget da han kom hjem igjen at han ble trukket ett års ansiennitet for året han var utvekslingsstudent. Derfor er han fremdeles ikke norsk statsborger, slik han hadde planlagt å være i dag. Tross utfordringene ville ikke Brusk vært året i England foruten. Han er blitt veldig glad i England og engelsk kultur. I dag har han gode venner rundt om i Europa, gode minner og kunnskaper han er sikker på at fremtidige arbeidsgivere vil nyte godt av. – Ser man livet under ett, er ikke ett år i utlandet mye. Men det er en flott sjanse til å oppleve noe annet. Og det er lettere å reise som student enn senere i livet når man har giftet seg og fått barn. Da kommer man seg ikke av gårde like lett. Reis nå! oppfordrer Brusk Seliman som studerer ved Høgskolen i Oslo. STIFTELSEN KAARE BERG PÅ BOLIGJAKT? Se: www.skb.no Tlf. 22 40 57 00
ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 studiemuligheter BACHELOR • Sykepleie • Vernepleie • Husøkonomi og serviceledelse • Kostøkonomi, ernæring og ledelse • Samfunnsernæring • Produktdesign • Yrkesfaglærer Språkstudier i Latinamerika, legestudier i Tyskland eller økonomi i USA. 22 000 nordmenn studerer i dag i utlandet. Her er det du må vite før du bestemmer deg for å bli en av dem. Hvilke utdannelser og 1 land er mest populære å søke seg til blant norske studenter? Alle slags studier. Helsefag, kunstfag, samfunnsfag, språk og merkantile fag. Som oftest reiser nordmenn til Storbritannia, Australia og Danmark, men vi ser at Spania, latinamerikanske land, Kina og Japan er blitt mer populære etter at Lånekassen begynte å gi lån til ett semester med forberedende språkstudier. Med språket under huden, fortsetter de fleste med andre studier i disse landene. Hvor mange studenter 2 reiser ut for å studere hvert år? I skoleåret 2005/2006 tok 13 95 studenter en hel grad og 210 studenter en del av en norsk grad i utlandet. Hva kan jeg gjøre for å 3 sikre at jeg velger et godt studiested? Snakk med ANSA. Vi har kontaktpersoner ved 500 studiesteder rundt i verden. I tillegg må du gjøre et grundig forarbeid selv. Hva som er bra er subjektivt, noen er opptatt av hvor skolen ligger på rangeringslister, andre av undervisningsmetoder eller muligheten til å bo bra. En jobb du må gjøre er å sammenligne pensumlister med tilsvarende studier på andre skoler eller anerkjente universiteter, som Oxford. Det vil fortelle deg en del om kvaliteten på studiet du vurderer. Er det noen utdannelser 4 ute som ikke kan brukes i Norge? I utgangspunktet kan alle utdannelser brukes i Norge, med noen få unntak. Staten har kon MASTER • Ernæring, helse- og miljøfag • Læring ikomplekse systemer • Yrkespedagogikk • Produktdesign krete krav til blant annet lærerog sosionomutdannelse. Velger du å ta disse ute, må du ta påbygningskurs hjemme for å få utdannelsen godkjent. Spør Lånekassen, rådgiver på skolen du er tatt opp ved i Norge eller Senter for internasjonalisering av høyere utdanning før du velger. Er det noen utdannelser 5 ute jeg ikke får lån til? For å få støtte fra Lånekassen må lærestedet være offentlig godkjent i Norge eller i studielandet og utdanningen være på nivå med en norsk bacheloreller mastergrad. Lånekassen gir ikke støtte til deltids eller nettstudier i utlandet. For høyere utdanning i nordiske land gjelder samme regler som om du skulle studert i Norge. Hva er fordelene med å ta 6 utdanning ute? Internasjonal erfaring gjennom kompetansen du får på skolen og kulturkunnskapene du tilegner deg ved å bo i et annet land. Utenlandske studiesteder kan gi en annen vinkel inn mot et fag enn norske studiesteder. Som regel er det større muligheter for personlig vekst når du våger å møte det ukjente. Det kan være nyttig å se Norge utenfra. Viktigheten av erfaring fra utlandet øker i takt med et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Hva er ulempene med å 7 ta utdanning ute? Utfordringene er at du kan miste den norske konteksten og at du har færre muligheter til å bygge nettverk i Norge. Det kan være vanskelig å finne deltidsjobb, du kan savne norsk mat og det kan være problemer med å tilpasse seg en annen kultur. Mange opplever kultursjokk når GÅR DU VIDERE? Vi tilbyr også et bredt utvalg av videreutdanninger innenfor høgskolens fagområder. Bestill studiekatalogen på www.hiak.no eller på SMS: Send HIAK til 1980 Høgskolen iAkershus, Postboks 423, 2001 Lillestrøm forbruker.no/jobbogstudier 9 de kommer hjem. De har endret seg og opplevd mye, og føler at alt har stått stille her hjemme. Hva bør jeg tenke på før 8 jeg søker? Noen fag krever at du er oppdatert på hva som skjer hjemme. Sjekk med potensielle arbeidsgivere hjemme hvordan mulighetene for jobb er hvis du utdanner deg ute fremfor om du tar utdannelsen din i Norge. Journalister må for eksempel ha et godt norsk språk og erfaring fra norsk arbeidsvirkelighet. Derfor er det lurt å jobbe i norske medier i ferier. Vurder også mulighetene for å jobbe i landet du utdanner deg i etter endt utdannelse. Er det dumt å velge studi- 9 esteder som allerede har mange norske studenter? ANSA ser at unge er bevisste på at de ikke vil til steder med for mange nordmenn. Samtidig gir andre nordmenn på studiestedet en trygghet som gjør at enkelte faktisk kommer seg av gårde i det hele tatt. Er det noen utdannelser 10 som er lurere å ta ute enn her hjemme? Språk kan selvsagt være lurt å studere i landene språket snakkes. Lånekassen gir støtte på vanlig måte til for eksempel en bachelorgrad i fransk i Frankrike. Latinamerikastudier i et latinamerikansk land er heller ikke dumt. Hvis du skal studere politikk og økonomi kan det være lurt å ta fagene i land hvor Norge har mange interesser, som Tyskland, USA og Kina. Hvis språket er et problem, kan du få støtte til språkopplæring i ett semester før du begynner på et fagstudium i samme land. Hva er de vanligste fei- 11 lene norske studenter i utlandet gjør? De leser ikke forskriftene fra Lånekassen. Hvis du blir forsinket i utdannelsen, er det viktig åvære klar over atdu ikke får støtte imer enn ▲
Page 1 and 2: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 & JOBB UTDAN
Page 3 and 4: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 Årets helt
Page 5 and 6: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 De vakre gam
Page 7: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 FILOSOFEN Si
Page 11 and 12: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 forbruker.no
Page 13 and 14: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 Fredrik K. N
Page 15 and 16: Foto: Øivind Haug, Alexander Hagst
Page 17 and 18: Nordens størsteutdanningsmesse Her
Page 19 and 20: masjon om bruken av real og teknolo
Page 21 and 22: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 En inngangsb
Page 23 and 24: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 forbruker.no
Page 25 and 26: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 Student Mart
Page 27 and 28: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 etterspørse
Page 29 and 30: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 Menn angrer
Page 31 and 32: ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 halve året,
Page 33 and 34: forbruker.no/jobbogstudier leve av
Page 35 and 36: Start en sam 10 tale med sidemann

7. februar 2007 - Aftenposten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?