Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Ett kunstverk i ukaPortrett | 26 Kvinnen og krigenReportasje | 24 Hverdagen bør få bedre plass i livetGylne øyeblikk | 37 Rakettkunstnerne59. MARS 2012utdanningsnytt.noHovudsakaSpråkkartleggingSteile frontar

Utdanning på nettetPå Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.noLederKnut Hovland | Ansvarlig redaktørUtdanningUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuBesøksadresseUtdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteHøyt elsket, lavt verdsattI slutten av februar lanserte Kunnskapsdepartementetkampanjen «Verdens fineste stilling ledig». KunnskapsministerKristin Halvorsen og minister for forskning og høyereutdanning, Tora Aasland, snakket varmt om førskolelærernesbetydning. Målet er å rekruttere flere tusen nye førskolelærerei løpet av de nærmeste årene. I dag er det fire tusen somarbeider med dispensasjon fra utdanningskravet i barnehagene,denne situasjonen skal ikke vedvare. Skal vi tro KristinHalvorsen, er ambisjonene mye høyere enn bare å la dette blihistorie: – Jeg har nettopp fått en utredning fra Øie-utvalgetsom foreslår at vi skal øke andelen pedagoger i barnehagene,sier statsråden til Utdanning. Utvalget går inn for en pedagogandelpå 50 prosent, og det innebærer at det trengs minst8000 flere pedagoger i barnehagene.26PortrettetTone Jørstad leder et senter for dystre minner påFalstad i Nord-Trøndelag. Hun har blant annet lærtat gammel krigshistorie fortsatt kan skape uforsonligstrid. – Nå vet jeg hvordan svertekampanjerfungerer, sier hun.24IntervjuInger Johanna Hoftun har ikke latt seg knekke avmotgang. Nå er hun hedret med Kongens fortjenstmedalje.Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.noAbonnementsserviceMedlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etter Redaktørplakatenog Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetDet er usemje om kor mykjespråkkartlegging skal nyttasti barnehagene.Illustrasjon: Lars AurtandeLeder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreVi synes det er flott at departementet går så offensivt og klartut med en kampanje for å rekruttere flere førskolelærere.Kristin Halvorsen snakker med glød og overbevisning når hunkommer inn på dette temaet, barnehagene ligger åpenbarthennes hjerte nær. Etter at vi har fått full barnehagedekningher i landet, er det kvaliteten som nå skal sikres gjennom åutdanne mange flere førskolelærere. Det er en prisverdig satsing,og den kommer samtidig som det arbeides hardt medå rekruttere flere til læreryrket gjennom Gnist-kampanjen.Den kampanjen har ført til en økning i antall søkere til lærerstudiet,men litt for mange av søkerne oppfyller ikke minstekravenefor å bli tatt opp til studiet. Det blir spennende åse hvordan dette bildet ser ut etter at søknadsfristen utløpersenere i år.Det blir også svært spennende å se om kampanjen «Verdensfineste stilling ledig» gir noen effekt når det gjelderantall søkere til førskolelærerstudiet. Gjennom reklamefilmer,nettsider og sosiale medier skal unge kvinner og menninformeres og inspireres til å velge akkurat dette yrket. Iutgangspunktet tror vi det er mange som kan tenke segdet, men når de ser på lønnsstatistikkene, blir de trolig merskeptiske. I forrige uke fikk vi enda en rapport som viser atførskolelæreryrket ikke er spesielt lukrativt. Det lønner segkort og godt ikke, bare helsefagarbeidere kommer like dårligut. Forsker Lars J. Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå sier tilDagsavisen at det i praksis ikke har skjedd noen utjevningsiden 1990-tallet, til tross for gjentatte krav om likelønn oglønnsløft for kvinnedominerte yrker.Dette er viktige signaler å ta med seg – både for Utdanningsforbundetog KS – inn i de kommende lønnsforhandlingene.Og Kristin Halvorsen kan gjerne også si hva hun mener omlønnsnivået til «verdens fineste stilling». Så får hun hellertåle å bli beskyldt for å blande seg bort i noe hun ikke harnoe med.3 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

AktueltLønnsøkning i private skolerHeltidsansatte i private skoler hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner 38.000 i oktober2011. Økningen er på 1100 kroner, eller 3 prosent, fra samme tidspunkt året før. Månedslønna på38.000 kroner er ikke medregnet overtidsarbeid, ifølge ssb.no.Skoleledelse– rektorene sakker akterutTall fra teknisk beregnings- og statistikkutvalgfor kommunesektorene viserat rektorenes lønnsutvikling de siste femårene har vært på 23,1 prosent, menslønnsutviklingen for andre ledere i sammelønnskapittel var 31,7 prosent.iLL.fOtO: INgeR STeNvoll– Lønnaer lav– rektorlønningene i vestby erlave, vedgår skolesjef SverreKorslund. Korslund tilføyer atkommunen i september vedtok åheve rektorlønningen og lederlønningenei samme tariffområde.– rektorene har et av verdens viktigste yrker, men det synes ikkeakkurat på lønna, sier leder av Utdanningsforbundet akershus,grethe Hovde Parr.teKSt lena opseth | lo@utdanningsnytt.noDet er Utdanningsforbundet Akershus somhar innhentet opplysninger om hvor myeden lavest og høyest betalte rektoren i hverkommune får utbetalt, og likedan hva dengjennomsnittlige rektorlønna er.– Den lavest lønnete rektoren i Akershusfår 470.000 kroner. I flere kommuner fårrektorene 510.000 til 520.000 kroner. Sammenligningsvistjener en lektor i skolen med16 års ansiennitet 527.000 kroner. Da gir detseg selv at det ikke er lett å rekruttere rektorer,sier Hovde Parr.Hun opplyser at forbundet har registrerten nedgang i søkere til rektorstillinger deseinere årene. Til den ledige rektorstillingenved Dønski videregående skole i Bærumnylig meldte det seg seks søkere.– Det er ikke akkurat noe rush, sier HovedParr.Hun peker på at i tillegg har ingen annenledergruppe i kommunene hatt en dårligerelønnsutvikling enn rektorene.– Tall fra teknisk beregnings- og statistikkutvalgfor kommunesektorene viser atrektorenes lønnsutvikling de siste fem årenehar vært på 23,1 prosent. Til sammenligninghar de andre ledere i samme lønnskapittelhatt en lønnsutvikling på 31,7 prosent, sierHovde Parr.Rektorlønn iAkershus fylke555.000 kroner er hvaden lavest lønnete rektoreni hver av kommunenei akershus tjeneri gjennomsnitt. De høyestlønnete rektorenetjener i gjennomsnitt607.000 kroner, da errektorlønna ved de 34store videregåendeskolene i fylket regnetmed.Kilde: UtdanningsforbundetakershusGjennomsnittslønna for rektoreneer 570.000 kroner.– Nabokommunene ligger godtover oss. Likevel har vi greid å tilsetteto rektorer i høst. Men vi mistet denbeste søkeren på grunn av lønnsnivået,sier han.I Nesodden kommune tjenerden lavest lønnete rektoren noen fåtusenlapper over lavest gjennomsnittslønni Akershus på 555.000kroner.Rådgiver Jannicke Ruud forklarerat det lave lønnsnivået kan skyldes atNesodden er en trenivåkommune ogat skolelederne ikke har hatt det fullstendigelønnsbudsjett og ansvar. Fra iår er imidlertid kommunen omorganisert,og rektorene er blitt virksomhetsledere.Det vil føre til økt lønn forrektorene i lønnsoppgjøret, sier hun.Skedsmo kommune er også en trenivåkommune,men her tjener rektorenelangt bedre enn på Nesodden ogi Vestby. I Skedsmo tjener den lavestlønnete rektoren 622.000 kroner, denhøyest lønnete 676.000 kroner.– Likevel har vi bare et fåtall søkeretil rektorstillingene, sier Reidun Galterudved skolekontoret.4 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Over 20 prosent ufaglærteNi kommuner bruker ufaglært arbeidskraft til å undervise i 20 prosent ellermer av timene i grunnskolen, viser en kartlegging som NRKs distriktskontoreri Nordland og Troms har gjort. Bjarkøy i Troms topper lista med 61 prosent.Deretter kommer Røst i Nordland, med 28 prosent.Mangler lærere og læremidlerMangel på lærere og læremidler er to av de viktigste utfordringene, viser rapporten«- mot en likeverdig skole? Sluttrapport fra evalueringsarbeidet avKunnskapsløftet Samisk» som Nordlandsforskning står bak etter å ha evaluertKunnskapsløftet Samisk.TariffLærerne harhatt en svakerelønnsvekst enngjennomsnittetfor andre kommunaltansatte, visertall fra tekniskberegningsutvalg.– Haster merfor andregrupperiLL.fOtO INgeR STeNvolldet er andre grupper kommunaltansatte det er viktigst å prioriterenå, mener KS’ områdedirektørfor arbeidsliv, Per KristianSundnes.teKSt Paal M. Svendsen |ps@utdanningsnytt.noSvakere lønnsvekstfor lærereLærerne hadde en svakere lønnsvekst enn andre sammenlignbaregrupper, viser tall fra tBU. – det må tas nye og varige lønnsgrep, sierleder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.De foreløpige tallene fra Tekniskberegningsutvalg (TBU) for inntektsoppgjørenesom ble lagt fram20. februar, viser en gjennomsnittligårslønnsvekst for kommuneansattepå 4,5 prosent og personer i undervisningog skoleverket på 4,25 prosent,ifølge udf.no.2010 er det eneste året mellom2005 og 2010 lærerne fikk en lønnsvekstpå linje med andre grupper iKS-området. I mellomoppgjøret i2011 var imidlertid lønnsveksten forlærerne igjen lavere enn for øvrigeansatte i kommunene.MotivasjonsfaktorEn utregning som Utdanningsforbundethar gjort, viser at lønna tiladjunkter skulle vært 30.000 kronerhøyere dersom de hatt sammelønnsvekst som andre kommunalttilsatte i perioden 2005–2010.Bjerkestrand mener samfunnet måvise at utdanningssystemets bidrag tilverdiskaping anerkjennes ved at deansatte som bidrar til å skape disseverdiene, får en bedre lønnsutviklingog et høyere lønnsnivå.SSB har anslått av Norge i 2020 kanmangle så mange som 18.000 lærere.Ifølge beregninger fra Barnehagelovutvalgetvil det bli behov for 8000 nyeførskolelærere de neste årene.– Regjeringen bruker millioner avkroner på rekrutteringskampanjerfor å øke søkertallene til både lærerutdanningeneog førskolelærerutdanningen.Det er bra, men det er ikkenok, sier Bjerkestrand.God lønn er også en motivasjonsfaktorfor at unge dyktige studentersøker seg til læreryrkene, poengtererforbundslederen.Førskolelærere og pedagogiskeledere i barnehagene har siden 2004hatt en lønnsvekst på nivå med øvrigeansatte i kommunesektoren. Forbundetmener lønnsnivået likevel er altforlavt i forhold til kompetansekrav ogansvar. (Les også leder side 3)Følg lønnsoppgjøret:utdanningsnytt.no/tariff 2012Han mener lærerne allerede er engruppe som tjener relativt godt ikommunal sektor.– Har KS råd til ikke å prioriterelærerne under årets hovedoppgjør?– Vi har store arbeidskraftutfordringer.Akkurat nå er det ikkelærerne det står dårligst til med,men vi vet at det kommer. Vi børkanskje være mer på forskudd ogmøte utfordringene, men akkurat nåer situasjonen for ingeniører, førskolelærere,sykepleiere og helsefagarbeideremer akutt enn for lærerne,sier Sundnes til Utdanning.– Men er det ikke da lurt å gjøre som dusier, å være i forkant?– Vi har ikke penger til det. Det erganske åpenbart hva vi får overførtfra staten hvert år, og skal vi prioriterelærerne, må vi ta fra noen andre.Staten kaster dessuten ikke inn pengerfor å prioritere en gruppe. Detvil heller ikke kommunesektorenha. Kommunene vil gjerne ha penger,men vil ikke dikteres i hvordanpengene skal brukes, sier han.Han mener Utdanningsforbundetsutregning om at adjunkter skullehatt 30.000 kroner mer i lønn, erPer KristianSundnes,områdedirektørforarbeidsliv i KS.arKivfOtO:Paal M. SveNDSeN5 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

AktueltMer penger til folkehøyskoleneregjeringen foreslår å gi landets folkehøyskoler 680 millioner kroner i tilskudd i 2012. Det er enøkning på om lag 20 millioner kroner fra 2011 og nesten 50 millioner kroner mer enn i 2010, ifølgenettsiden fylkesmannen.no. folkehøyskolene er et supplement til det ordinære utdanningssystemetog i arbeidslivet.RekrutteringskampanjeVil ha bort 4000dispensasjonerBør skje fortLeder i Utdanningsforbundet,Mimi Bjerkestrand, mener det ikkebør ta så lang tid å bli kvitt dispensasjonene.norske barnehagermangler 4000 førskolelærere.en storstiltrekrutteringskampanjeer satt i gang. dispensasjonenegrunnet mangelpå førskolelærere skalbort, men kunnskapsministerenvil ikke si hvorfort det skal skje.tekst Og FOtO Jørgen Jelstad |jj@utdanningsnytt.noI Barneslottet barnehage i Oslo bledet servert boller og brus da kunnskapsministerKristin Halvorsen ogminister for forskning og høyereutdanning, Tora Aasland, kom for åmarkere begynnelsen på kampanjen«Verdens fineste stilling ledig».- Vi har nå rundt fire tusen dispensasjonerfra kravet om førskolelærerutdanningi barnehagene. Det betyr atvi trenger å rekruttere flere med kompetanse,sa Halvorsen i sin innledning.Vil ikke tidfesteRegjeringen vil lokke flere til førskolelæreryrketgjennom reklamefilmer,nettsider og sosiale medier. På spørsmålom når de har som mål at de firetusen dispensasjonene skal være historie,ble kunnskapsministeren mer vag.– Husk at prosentmessig er det ikkeflere dispensasjoner enn før, for vi harklart å beholde en pedagogandel påen tredjedel gjennom den voldsommebarnehageutbyggingen. Mitt ønske erFørskolelærer Mathias Svensson og barnehagestyrer ole Magnus Hetland ble avkunnskapsminister Kristin Halvorsen presentert som «myteknusere» da Kunnskapsdepartementetlanserte sin rekrutteringskampanje 22. februar.at vi nå kan sette oss enda høyere mål,og jeg har nettopp fått en stor utredningfra Øie-utvalget som foreslår atvi skal øke ambisjonene når det gjelderandel pedagoger i barnehagene,sier Halvorsen til Utdanning.– Viktig å få ned antalldispensasjonerØie-utvalget var et offentlig utvalgsom utredet ny lovgivning for barnehagesektoren.De foreslo lovfestetetiltak som vil øke pedagogandelen ibarnehagene til 50 prosent. I dag erandelen drøyt 30 prosent, noe som erlavere enn i både Sverige og Danmark.– Øie-utvalgets utredning skal nåut på høring, og vi vet at vi vil få forskjelligetilbakemeldinger om dettemed pedagognorm, sier Halvorsen.– Men det er vel sannsynlig at dere måbli kvitt de fire tusen dispensasjonene førdere kan begynne å snakke om en pedagogandelpå 50 prosent?– For dem som er skeptiske til å økepedagognormen, vil antall dispensasjonerbli brukt som et argument mot.Det vil brukes som et bevis for at deter urealistisk. Derfor er det avgjørendeviktig at vi får ned antallet dispensasjoner,sier Halvorsen.– Har holdt trittHeller ikke minister for forskning oghøyere utdanning, Tora Aasland, vilsette noe tidspunkt.– Det er vanskelig å sette et årstall,men vårt mål er selvfølgelig å få dekketopp de fire tusen dispensasjoneneså fort som mulig, sier Aasland. Ogsåhun peker på at pedagogandelen harholdt seg stabil gjennom den storebarnehageutbyggingen.– Det er oppløftende, for det betyrat man så langt har holdt tritt, og atdet faktisk har vært en utvikling ipositiv retning. Det tar tross alt tre årå utdanne en førskolelærer, så vi måse langsiktig på dette. Derfor er detviktig å begynne nå, sier Aasland.– Med de rette virkemidlene kan detordnes i løpet av relativt kort tid. Viskal også huske på at det allerede nåer rundt ti tusen utdannete førskolelæreresom jobber utenfor barnehagesektoren,og tiltak kan også rettes innmot å få noen av disse tilbake til barnehagene,sier Bjerkestrand. Hun støtteropp om Øie-utvalgets ønske om 50prosent pedagogandel i barnehagene.– Men da vil førskolelærermangelendobles til åtte tusen, så for å få tildet, kreves det at det settes i gang tiltakparallelt for å øke rekrutteringentil utdanningene og yrket, sier Bjerkestrand.– MorgendagensstatsministerOle Magnus Hetland, styrer i Lilleløkkabarnehage og Brannpostennaturbarnehage i Drammen, håperkampanjen skal bidra til økt rekruttering.– Vi må avkrefte en del myterom barnehagejobbing, som at detkun handler om leking og bleier ogarbeidstakere uten ambisjoner, for deter feil, sier Hetland.Selv har han jobbet mye med årekruttere menn til barnehagene, noesom fortsatt er mangelvare.– Folk må forstå viktigheten avarbeidet i barnehagene. Grunnlagetsom blir lagt de første seks leveåreneer utrolig viktig for å lykkes videre iskolen og i voksenlivet, sier Hetland.Han mener det må komme tydeligfram at det trengs utdanning forå jobbe i barnehage, og at de ansatteskompetanse er avgjørende for kvaliteten.Det er tross alt ikke hvem somhelst de har ansvaret for.– Morgendagens statsminister er josannsynligvis i en barnehage akkuratnå, sier Hetland.6 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Lederskifte i BarnevaktenBarnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Øystein Samnøenhar vært leder siden 2006. Nå gir han stafettpinnen videre til MeretheClausen Moe, skriver barnevakten.no.nettbrett i undervisningenÅssiden og Hønefoss videregående skoler i Buskerud skal teste ut nettbrettsom supplement til pc i undervisningen. En klasse fra bygg- og anleggsteknikkog en fra restaurant- og matfag skal høsten 2012 teste ut Ipad i opplæringen,ifølge en pressemelding fra fylkeskommunen.BarnehageforskningBeskriver hva kvaliteti barnehagen erHøy kvalitet i barnehagenbetyr høypersonaltetthet samtet stabilt og godtutdannet personale.tekst Paal M. Svendsen |ps@utdanningsnytt.noSlik konkluderer åtte forskere vedHøgskolen i Oslo og Akershus, sompå oppdrag fra Kunnskapsdepartementethar laget en oversikt overforskning knyttet til barn i alderen0–3 år i barnehagen, publisert i perioden2000–2011. Utgangspunktet harvært «Hva betyr livet i barnehagenfor barn under tre år?» noe forskernehar belyst gjennom hvilken effektbarnehagen har på barn under treår, positive så vel som negative. Rapportenpresenterer norsk, nordisk oginternasjonal forskning på høyt vitenskapelignivå.Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Kunnskapsdepartementet har laget en oversikt over forskning knyttet til barn ialderen 0–3 år i barnehagen.iLL. foto: tHor NIElSENVanskelig å skille familie frabarnehage– Når vi går igjennom de ulikeforskningsrapportene, ser vi at deter mye som peker i samme retning.Alle fremhever barnehager med høykvalitet som vesentlig for barns kognitive,sosiale og språklige utvikling,uttaler de to forskningslederne, førsteamanuensisElisabeth Bjørnestadog professor Ingrid Pramling Samuelsson,i rapporten.Høy kvalitet beskrives i stor gradsom barnehager der personaltetthetener stor, det er et stabilt personaleog personalet har god utdanning.Effektene som beskrives med hensyntil barnehagedeltakelse, er gjennomgåendepositive. Interaksjon mellomførskolelærer/voksen og barn i barnehagener en av nøkkelfaktorenesom løftes fram som positiv for småbarns læring og utvikling.– Det bør arbeide erfarne og sensitivevoksne i barnehagen som kanskape et stressfritt miljø, noe som ogsåavhenger av antall barn per voksen oghvor stor barnegruppen er, uttaler deto.Studiene viser også at det er vanskeligå skille barnas erfaringer frafamilien og erfaringer de får fra barnehagen,ettersom begge miljøenepåvirker hverandre.Les hele rapporten på regjeringen.noFakta om innsamlingen:oversikt over forskning knyttet tilbarn i alderen 0–3 år i barnehagen– publisert i perioden 2000–2011.rapporten gjør rede for tidligerekunnskapsstatuser / forskningsrapporter,doktoravhandlinger, samtnordiske og internasjonale fagfellevurderteartikler om de yngstebarnehagebarna.forskerne har brukt ulike databasersamt relevante tidsskrifter. De harogså benyttet «snowballing», det vilsi at de har sendt ut brev til alle fagfelti Norge, og til rundt 50 nordiskeog internasjonale forskere, og bedtom hjelp til å finne aktuell forskning.forskningen de viser til, er først ogfremst hentet fra de nordiske landene,New Zealand, England, Nederlandog USA.I Norge og Norden har det i perioden2000–2011 blitt publisert 20doktoravhandlinger om barn undertre år. De fleste av avhandlingene erkvalitative studier fra hverdagsliveti barnehagen.Hovedansvarlig for rapporten harvært førsteamanuensis ElisabethBjørnestad og professor IngridPramling Samuelsson.7 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Aktuelt3,8 millioner til kompetanseheving i barnehaganeFylkesmannen i Hordaland har fått tildelt 3,8 millionar kroner for å styrke kompetansen til personaleti barnehagane i fylket. Fylkesmannen deler ut midlar etter nøkkeltal, med eit grunnbeløp etter talpå barnehagar og eit beløp berekna etter tal på barn i barnehagen i kommunen. Utlysingsbrev til allekommunane i Hordaland vil bli sendt frå Fylkesmannen i løpet av februar.LærerveiledningLite kjent og bruktUtdanningsdirektoratets nettbaserteveiledninger i 14 fag påhundrevis av sider er lite kjentog brukt. Det viser en kartleggingsom Institutt for lærerutdanningog skoleforskningved Universitetet i Oslo hargjennomført.TEKST Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.noBare litt over halvparten av lærerne i undersøkelsensvarer at de kjenner til veiledningene. Avdenne andelen oppgir 41 prosent at de har bruktveiledningene. 98 prosent av lærerne oppgir at dealdri har brukt direktoratets veiledning i lokaltarbeid med læreplaner.Forskerne Kari Anne Rødnes og Thomas deLange konkluderer med at spørreundersøkelsensom 117 lærere har svart på, gir en god pekepinnpå hva som kan være bruken av veiledningenblant lærere. Forskerne har dessuten dybdeintervjuetti lærere, der flere av dem har framhevetat veiledningene framstår som et ukjent fenomenblant kolleger.Begrunnelsen lærerne oppgir for at de ikke brukerveiledningene, er:- de kjenner ikke til dem- de trenger dem ikke fordi de har tilstrekkeligstøtte i lærebøkene- de har mangel på tid og stort informasjonspress- veiledningene ble lansert etter at den nye læreplanenvar innførtUklar statusI rapporten konkluderes det med at i den gradlærerne bruker veiledningene fra Utdanningsdirektoratet,ser de ut til å bruke dem på sammemåte som de bruker tips de får fra annet hold.Forskerne etterspør hvilken rolle Utdanningsdirektoratethar ønsket å ha med veiledningene:Skal de være en idébank, eller skal de væreplanleggingsressurser på litt overordnet nivå?En av begrunnelsen lærerne oppgir for å ikke bruker veiledningene er at de ikke trenger dem ikke fordi de har tilstrekkeligstøtte i lærebøkene.ILL.-/ARKIVFOTO: BIRGIT RØE MATHISENKanskje bør man klargjøre hvilken status veiledningeneer tenkt å ha i forhold til læreplaner,læreverk og andre ressurser, råder forskerne.- Skal bli lettere å finne- Direktoratet jobber med å gjøre veiledningenelettere å finne og bruke, sier Erik Bolstad Pettersen,divisjonsdirektør i direktoratet.– Hva gjør direktoratet for å få til det?- Læreplanen revideres nå i en rekke fag. Iforbindelse med dette arbeidet vil vi sørge for atveiledningene blir revidert og direkte koblet tilpresentasjonen av læreplanen på nett. Vi jobberogså med å få en bedre sammenheng mellom fagveiledningenepå tvers av fagene.Vi er nå i ferd med å lage læreplaner for de nyevalgfagene som kommer til høsten. Samtidig utarbeidesdet fagveiledninger som vil bli lagt ut påsamme nettsted og som dermed vil være lette åfinne og bruke.En årsak til at veiledningene er lite brukt til nå,er nok mangelen på samtidighet og at de kom igjennomsnitt tre år etter de nye lærerplanene forfaget.- Hva har arbeidet med veiledningen kostet?- Omtrent en halv million per fag, inklusiveutviklingen av tekniske løsninger .- Skal alle bruke veiledningene?- Det er ikke noe mål. Lærernes faglige skjønnmå være det avgjørende. Hensikten er å værelærernes støttespiller og presentere en idebankde kan velge å bruke.BakgrunnUtdanningsdirektoratet har utarbeidet omfattendeveiledninger i fagene norsk, matematikk,naturfag, samfunnsfag, engelsk, fremmedspråk,kroppsøving, samisk som andrespråk, finsk somandrespråk, grunnleggende norsk for språkligeminoriteter, morsmål for språklige minoriteter,mat og helse, prosjekt til fordypning, samisk somførstespråk. Direktoratet har også utarbeidet enveiledning i lokalt arbeid med læreplaner.8 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

Likestillingen i kommuneneDe siste tre årene har likestillingen blitt bedre i kommunene, men endringeneer små. Oslo scorer høyest på de tolv indikatorene som inngår i Statistisksentralbyrås undersøkelse om kjønnslikestilling i norske kommuner. SSB harpublisert undersøkelsen siden 1999.Barnehageportal for Oslo-barnehageneOslo kommune har lansert Barnehageportalen www.barnehager.oslo.kommune.no. Der er all informasjon om de over 850 barnehagene i Oslo samlet. Portalener utviklet som del av prosjekt Oslobarnehagen, som skal øke kvaliteten ogstyrke barnehagen som læringsarena, opplyser kommunen i en pressemelding.YrkeslivFleireutanlandskeførskolelærararsidan 2009 har talet på utanlandskeførskolelærarar somsøkjer godkjenning for arbeidi norge, auka frå 37 til 107.tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noAv dei 107 søkjarane i fjor fekk 45 godkjenning.Ei ny godkjenningsordning for lærarar, barnehagestyrararog pedagogiske leiarar med utdanning fråutlandet fekk verknad 3. oktober 2008. Frå Utdanningsdirektoratetfår Utdanning opplyst at dei trurmye av auken kan kome av dette. Sidan 2010 harUtdanningsdirektoratet aktivt informert om denneordninga, ifølgje kommunikasjonsrådgivar SveinErik Moløkken.Dei fleste søknadene kjem frå personar medutdanning frå Danmark, 16 i alt. Så følgjer Tysklandmed 15, Sverige med 12, Island og Polen med11, Russland med 8 og Litauen med 6. Frå Australia,Filippinene, Finland, Romania og Ukraina vartto søknader godkjent. Frå 17 land vart ein søknadgodkjent. Dei kom frå Bosnia-Hercegovina, Brasil,Chile, Egypt, Estland, Hellas, Iran, Irak, Kroatia,Nederland, Peru, Slovakia, Storbritannia, Ungarn,USA og Venezuela.I 2010 handsama direktoratet 56 søknader omgodkjenning av utdanning for å arbeide som styrareller pedagogisk leiar. 34 vart godkjende, 14 avslåttog 6 trekt.Direktoratet har ikkje oversikt over kvar dei utanlandskeførskolelærarane buset seg. Men inntrykketer at dei får søknader frå alle landsdelar. Somme avsøkjarane søkjer frå heimlandet. Utdanningsdirektoratethar ingen oversikt over kva for type barnehageeller kven som er eigarar av barnehagane deigodkjende søkjarane arbeider i.I 2011 handsamadirektoratet 107søknader om godkjenningav utdanning for åarbeide som styrar ellerpedagogisk leiar. FråTyskland kom det 15søknader. Her ser vi einbarnehage i Schleswig-Holstein, Tyskland.FOtO: MIKe ScHRöDeR / ARgUS /SAMFOTORettelseI reportasjen «De ungesseminar» i Utdanningnummer 4 ble LenaHågensen feilaktigomtalt som rektor vedOs skole i Rakkestad.Det riktige skal væreassisterende rektor.«De 6 viktige ukene»– et tilbud til elever på 8.–10. trinnog videregående skolevNytt, spennende omvisningstilbud formidler historien omeidsvollsmennene og Grunnloven på en levende måte i en ny ogmoderne rikssal i publikumssenteret Wergelands Hus.Nye kortfilm om «Christian Frederik – Norges konge» inngår i detpedagogiske opplegget. Filmen handler om Christian Frederik frahan 17. mai 1814 blir valgt til konge og fram til han 19. mai tar imottronen og holder sin trontale.«Demokratiet trenger deg» er et formidlingstilbud med kortfilmen«Ditt valg», og samtaler om demokratiet i Auditoriet.For begge tilbudene: kr 30,– pr elevAlle våre skoletilbud er lagt opp ut fra alderstrinn og læreplanverkfor Kunnskapsløftet.For bestilling og informasjon ring booking på tlf 63 92 22 10«Bedre enn originalen! Gir en mer levende 1814-historie»Anne Løvås, leder formidlingsseksjonen Eidsvoll 1814,om den Nye rikssalen.9 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Aktuelt navnBarnehagekontrollørenHøyre-politiker Linda Helleland vil ha strengere kontroll av barnehagene.Hvis hun ikke får gjennomslag, er det mulig hun må danse litt zumba.tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noFoto StortingetLindaHelleland(34)HvemStortingsrepresentantfor Høyre.AktuellLeder Høyresbarnehageutvalg somforeslår å oppretteet nytt, uavhengigbarnehagetilsyn.«Det blir littsom bukken oghavresekken.»Hvorfor vil Høyre ha et eget uavhengig barnehagetilsyn?De fleste barnehager er veldig bra, men vi erbekymret for at noen ikke holder mål kvalitetsmessig.I dag er det kommunene selv som hartilsynsmyndighet overfor sine egne barnehager,og det blir litt som bukken og havresekken. Kommuneneønsker ikke å miste barnehageplasser,og de har derfor vanskelig for å si tydelig ifra ommangler. For å unngå det problemet er det bedreom det opprettes et uavhengig barnehagetilsyn.Hvordan har reaksjonene på forslaget vært?Vi har fått mange positive reaksjoner, særlig fraforeldre. Mange foreldre synes det er vanskelig ånå fram i dag med innvendinger eller meninger ombarnehagedriften, og i mange kommuner oppleverde å ikke bli tatt på alvor. Det er også et problemat mange kommuner har mangelfull barnehagekompetansei administrasjonen. Vi ønsker å styrkedenne kompetansen.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Arne Hjeltnes. Han er flink til å skape engasjementog til å se hver enkelt person rundt seg.Hvem ville du gitt straffelekse?Det må være kunnskapsminister Kristin Halvorsen,fordi jeg synes det har tatt for lang tid å takvalitetsutfordringene i barnehagen på alvor.Hva liker du best med deg selv?Jeg har en sterk vilje som motiverer meg til å jobbefor de tingene jeg tror på, som for eksempel bedreskole og barnehage. Men det kan nok være atandre føler at den viljen er litt vel sterk av og til.Hvilke lag og foreninger er du medlem av?Hmmm … det er ganske mange. Det lokale idrettslaget,Astma- og allergiforbundet … jeg tror jegstopper der, jeg. He, he, du skjønner, det er såmange av dem som er relatert til sykdommer, sådet kan fort høres ut som jeg er den hypokonderen,men det er altså ikke derfor jeg er medlem.Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?Jeg har boken «Jeg skal gjøre deg så lykkelig» avAnne B. Ragde liggende på pulten. Nå skal kulturogfamiliekomiteen ut på reise, og da pakker jegden i kofferten og håper å få lest litt på flyet.Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?Jeg går på ski, jogger eller danser zumba. Sistnevnteblir man i alle fall i godt humør av.Hvem er din favorittpolitiker?Kåre Willoch har jeg stor sans for, ikke minst hansengasjement for barn og unge. Fra sitt nåværendeståsted som en godt voksen mann er han fortsattveldig opptatt av framtiden.Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?At jeg har vært på skitur med barna mine ibymarka i Trondheim. Det var den første langeskituren med treåringen i familien, og som stoltmor klarte jeg ikke å dy meg, så jeg måtte leggeut et bilde.Hvilke tvangshandlinger har du?Jeg må alltid dobbeltsjekke at jeg har husket å låse,for eksempel bilen.Hva er ditt bidrag for å redde verden?Jeg har arbeidet mye med å sikre barn og ungemedbestemmelse og innflytelse i eget liv. Vi kanikke bare snakke om barns rettigheter i festtaler, vimå gjennomføre det i praksis. Derfor har jeg ogsånylig nominert Unicef, Redd Barna og en indiskbarnerettsorganisasjon til Nobels fredspris, fordide jobber for barns rett til å bli hørt.10 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

HovudsakaSPRÅKKARTLEGGINGSpråk i barnehagenspråk i formFår vi barnehagespråket i formved å setje det i skjema?Striden om språkkartlegging ibarnehagane rasar vidare. Ikkjeeingong det statlege utvalet somvurderte språkkartleggingsverktøya,vart einige.12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

HovudsakaspråkkartleggingNår partane i den store barnehagestriden barkarsaman, er ikkje verktøy noko dei kjempar med.Det er det dei kjempar om.tEKSt kirsten ropeid | kr@utdanningsnytt.noillUStraSjon lars Aurtande | lars@aurtande.noSpråk i barnehagen– Kunnskap om språkutviklingviktigastMed dette i bakhovudet set eg meg ned samanmed utvalsmedlem Helene Valvatne og spør kvaho håper vil skje med rapporten om språkkartleggingsverktøysom ho har vore med på å lage.– At vi tar oss god tid til ein nyansert debatt omkorleis barnehagane kan skape eit godt språkmiljøfor alle barn, svarer den nyleg pensjonerte høgsko-VerktøystridenIngen språkkartleggingsverktøy tilfredsstilleralle forventingane som er stilt til dei. Slikkonkluderte fleirtalet i utvalet som rett før jul lafram rapporten dei hadde laga om språkkartleggingsverktøytil bruk på førskolebarn. Dermedvart ikkje rapporten det oppdragsgivaren, kunnskapsministerKristin Halvorsen, kanskje haddehåpa på: Olje på bølgjene i den intense striden omspråkkartlegging eller ikkje i barnehagane.Utdanning skal rapportere frå kampen. Men påvegen til dei stridande leirar stoppar vi på pauserommeti Tinkern Kanvas barnehage på Frogner iOslo. Der er dei lettare forundra over engasjementetpå båe sider.- Vi har jo alltid observert barn. Kvifor gjerspråkkartlegging det så kontroversielt? Brukt medkunnskap og sunn skepsis kan kartlegging ha eingod, men avgrensa effekt.Det blir nikka til denne samanfattinga av diskusjonenrundt bordet. Dagleg leiar i Betha ThorsenKanvas-Barnehage, Øivind Hornslien, har tattturen over til naboen og sit saman med dagleg leiari Tinkern, Pia Friis, assisterande dagleg leiar FatiMohebzadeh og pedagogisk leiar Anita Aleksandersen.Alle ved bordet har erfaring med å brukespråkkartleggingsverktøy, men ingen har bruktdet systematisk på alle barn.– Eit team hos oss kartla alle ungane tidleg omhausten. Det gav ein peikepinn på kva den barnegruppakunne trenge det året og var nyttig forplanlegginga, korrigerer Øivind Hornslien.- Men språkkartlegginga fortel berre om einliten del av barnet. Du kan berre bruke det samanmed det du har sett frå andre viktige område, skaldu danne deg eit godt bilete av korleis barnet fungerer,understrekar Anita AleksandersenRokkar ikkje ved arbeidsmåtenDei er samde om at språkkartlegging har sinegrenser. Eit viktig døme er at det blir feil å testetospråklege barn med eit verktøy for norsk. Deter skilnad på å teste generell språkforståing ognorskkunnskapar. Å krevje at ein barnehage medfå eller ingen pedagogar skal kartlegge i stor stil,er også meiningslaust. Kartlegging krev kompetanse,som all anna fagleg barnehageobservasjon.Å bruke verktøy kan sikre systematikken i observasjonen.– Er det ein fare for at kartlegging vil definere språkarbeideti barnehagen til å jakte på feil?Ingen rundt bordet nikkar.– Den grunnleggande arbeidsmåten i barnehagener å sjå etter dei sterke sidene til barna.Språkkartlegging rokkar ikkje ved det, seier FatiMohebzadeh.– Om politikarane aleine skulle bestemme innhaldeti barnehagane, var det naturlegvis problematisk.Men at dei og andre nå viser interesse forinnhaldet, det synest eg er flott. Er ønsket meirsystematisk og dokumentert språkarbeid, skal vita på oss det, seier Pia Friis.– Gir ikkje det å prate med ungane større språkutbytteenn å observere?– I ein barnehage kan du aldri stå på avstanduansett, du er alltid involvert. Så kartlegging ellersamtale er ingen motsetnad, seier Anita Aleksandersen.– Korleis blir dei som arbeider i barnehagane påverkaav den sterke striden rundt språkkartlegging?– Det er lettast å sjå dei som er imot. Mitt inntrykker at dei særleg er knytta til førskolelærarutdanningai Oslo og Vestfold. Forgrunnsfigurar idet pedagogiske miljøet som er for, er det ikkje likelett å få auge på. Det kan nok gjere mange ganskeusikre, seier Øivind Hornslien.14 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Pia Friis, Øyvind Hornslien,Anita Aleksandersen ogFati Mohebzadeh forstårikkje temperaturen i debatenom språkkartlegging.Foto kirsten ropeidSpråkkartleggingingen av verktøya forspråkkartlegging avsmåbarn er gode nok tilå tilfredsstille dei storeforventningane som erstilt til slike verktøy.det er konklusjonen fråfleirtalet i utvalet somhar sett på verktøya.Utvalet har vurdertåtte verktøy som blirbrukt til å kartleggjespråket til barn underskolealder.Forskar peter ØstergaardAndersen vedkøbenhavns universitetleia utvalet.lelektoren. Ho har undervist i norsk ved førskolelærarutdanningaved Høgskolen i Oslo og har voresærleg oppteken av språkutviklinga til barn medandre morsmål enn norsk.Vi startar med å minne kvarandre om at Stortingeti fjor gav tilslutning til at det skulle vere obligatoriskfor barnehagane å tilby språkkartlegging avalle barn. Da fekk bølgjene i kartleggingsdebattenskumtoppar.– Og kva nå?– Nå håper eg politikarar sentralt og lokalt viltilrå at det inntil vidare ikkje blir påbod om å tilbykartlegging til alle. Nå bør det vere tid for refleksjonog drøftingar, seier ho.– Er det slik at politikarane gjerne vil bruke skjema forå få kjappe svar om språkutvikling, mens innstillinga fråutvalet gir lita von om at det bør gå så radig?– Politikarane si interesse for kartlegging springsikkert ut av eit ønske om at barnehagen skal gialle barn eit så godt språkleg grunnlag som mogleg.Så trur dei vel kanskje at det vil gå raskaremed eit kartleggingsverktøy. Slik eg ser det, er detviktigast at førskolelærarane har solid kunnskapom språkutvikling. Ferdiglaga skjema kan nokvere nyttig hjelp til observasjon, men eg meinerdet er uklokt å påleggje barnehagar å brukebestemte verktøy. Eg er også usamd i forslaget omå påby barnehagane å tilby språkkartlegging tilalle barn, seier ho.– Korleis kan kritikken av verktøya samanfattast?– Rapporten trekk fram både positive og negativesider ved verktøya. Fleirtalet har vektlagt synpå utvikling og læring, på barndom, på kommunikasjonog språk, på profesjonelt skjønn – og påverktøya sin styrande funksjon, seier Valvatne.Sentralt i kritikken er at verktøya er lite oppdatertepå nyare forsking.– Det gjeld særleg retningar innanfor sosiokulturellforsking som tar utgangspunkt i at viikkje kan sjå ein menneskeleg aktivitet somspråk isolert, men som ein del av den kulturelleheilskapen det høyrer til i. Dette blir spesielt problematiski verktøy som knyter mange sider vedspråkutviklinga til alder. Sjølvsagt heng alder ogspråkutvikling saman, men mange trekk vedspråkutviklinga er også nært knytte til erfaringarmed språkleg kommunikasjon. Difor blir det meiningslaustå kartlegge barn ut frå kva ein ventar påulike alderstrinn. Skal vi vurdere språkleg utvikling,må vi ta omsyn til miljøet barnet kjem ifrå. Iutgangspunktet må vi rekne med at barn frå allemiljø har lært mye, også om dei har lært lite avdet som er viktig for å møte språklege utfordringari norsk skole. Å kartlegge kulturelt bestemtesider ved utviklinga ut frå alder fører lett til at einundervurderer barn som ikkje har miljøbakgrunnFor kartlegging:Mot kartlegging:• Kartlegging opnar for tidleg hjelp.• dei åtte verktøya kan ved bruk ibarnehage gi nyttig informasjon.• Kartleggingstradisjonen her tillands er ung, kravet frå fleirtaletom gjennomprøvde verktøy stårfram som urimeleg• Verktøya tar ikkje godt nok omsyntil nyaste forsking om barn og språkutvikling.• Verktøya er for knytta til aldersbestemtspråkutvikling• ingen av verktøya tilfredsstiller deiforventingane Stortinget har tilspråkkartlegging.>15 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

fleirtalet sin kritiske innfallsvinkel. Difor får heilerapporten ei uheldig slagside. Dei to meiner òg atutvalet ikkje gir rom for dei forskingsbaserte argumentafor at tidleg kartlegging er viktig nettopp forå sikre ungar den hjelpa.Dei går dessutan imot kritikken til fleirtalet avkor sentralt alder er for normal språkutvikling.Dette står ifølgje mindretalet i sterkt motsetnadtil store delar av det internasjonale forskingsfeltetsom arbeider med kartlegging, ikkje berre avspråk, men av barn si utvikling generelt.Poenget til fleirtalet om at vi ikkje kan brukekartleggingsverktøy for norskspråklege barn forå teste kunnskapen i norsk som andrespråk, gårdei ikkje med på. Dette punktet er eitt av fleire dermindretalet peikar på at rapporten er «lite praksisnær».Det er kanskje ikkje ideelt å teste andrespråketpå dette viset, men praksis i ein barnehagekrev pragmatiske løysingar. Avgrensingane fleirtaletgjer, er lite løysingsorienterte sett på bakgrunnav den vanskelege situasjonen praksisfeltet står i,meiner dei.Dei to i mindretalet konkluderer med at alle deiåtte verktøya ved bruk i barnehage kan gi nyttiginformasjon. Dei meiner kritikken av verktøyasom fleirtalet kjem med er lite eksplisitt og litetransparent. Difor står han fram som tilfeldig ogsubjektiv. Kartleggingstradisjonen her til lands erdessutan så ung at kravet frå fleirtalet om gjennomprøvdeverktøy står fram urimeleg, meinerBente Hagtvet og Dorthe Bleses.MerkevareFrå Blindern går vegen til eit konditori i Oslo sentrum.Der drikk eg kaffi med professor Anne-Lise Arnesen. Arnesen, som leiar masterstudiet iinkludering og mangfald ved lærarutdanninga vedHøgskolen i Østfold, er på Oslo-tur. Saman medEva Simonsen skreiv ho i haust ein artikkel i PedagogiskTidsskrift, der dei seier at læring og omsorgi barnehagen utfordrar spesialpedagogikken. Deier båe spesialpedagogar. Kanskje dette kan vereein nøkkel til å forstå konflikten?– Kjem usemja om språkkartlegging av ideologiskemotsetnader mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk?– Det normale er at barn er ulike og krev ulikt.Difor snakkar eg helst berre om pedagogikk,ikkje om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk.Men språkkartlegging konsentrerer seg omeinskildbarnet og gir lite innblikk i kvaliteten påspråkmiljøet i barnehagen. Naturlegvis skal barnfå spesialpedagogisk hjelp. Ein femåring som ikkjeskil mellom g og d i uttale, må få kvalifisert hjelp tilå øve på det. Men å peike ut noen som hjelpetrengandeog arbeide isolert med dei er kjenneteiknetpå mye av praksisen til spesialpedagogane. Til dettreng dei testar og kartlegging. Det er dette vi kallarfor «merkevara» til spesialpedagogikken. Meneit barn med problem har ikkje berre problem deitimane spesialpedagogen er der. Førskolelærarenmå sørgje for et godt og utviklande miljø heile tida.Å binde opp tida og merksemda til dei få pedagoganevi har i barnehagen til å jakte på feil ogmanglar med storstilt kartlegging, det er å gå i feil«Språkkartlegging kan bliein konkurrent til arbeidetmed dei kulturelle sideneav språket.»Christian Bjerke, leiar for Landslagetfor norskundervisningLes meirhttp://bit.ly/w8WFejretning, seier Arnesen, og held fram;– Tanken om at alle klarer seg om dei berrefår spesiell hjelp, er dessutan ganske grunn. Allebarnehagebarn blir skolebarn. Og skolen rangererbarna. Noen vil, trass heroisk innsats, hamne påbotn, seier ho.– Er ikkje nettopp spesialpedagogane si evne til å sjåog rette opp problem det politikarar i alle parti ønskjermeir av?– Vi er med i eit internasjonalt løp for å kartlegge,dokumentere og rangere utdanning. Spesialpedagogikkenspelar ein tvitydig rolle her, somutviklar av kartleggingsverktøy for det normale påden eine sida, og med ansvar for dei som fell utaforpå den andre. Men spesialpedagogikk er også einakademisk disiplin. Som det har han krav på segom å vere kritisk til eiga verksemd og eiga utvikling.Eg meiner spesialpedagogikken ikkje leveropp til dette kravet når han lar seg bruke slik avpolitikarane.– Kva er alternativet?– At spesialpedagogisk kunnskap og engasjementikkje berre blir retta inn mot einskildbarn,men blir heilskapleg integrert. Vi må endre deiordningane og ansvarsdelingane vi har i dag. Barnehagepersonaletmå få tid og ro til å utvikle stimulerandemiljø for alle dei ungane dei har ansvarfor. Da framstår ikkje spesialpedagogikken lengersom ein merkevare. Med meir tid saman medbarna vil ikkje førskolelærarane trenge like myeomfattande kartlegging for at alle skal få den støttadei treng for å eit godt liv, seier Anne-Lise Arnesenog tømmer kaffikoppen.BarnesonganeMen er det ikkje noko vi har gløymt her? Kva meddei kulturelle sidene ved språket?– Spring ønsket om språkkartlegging ut av eitsmalt, instrumentelt syn på språk, der dei kulturellesidene er underorda? Utdanning spør leiarenfor Landslaget for norskundervising, ChristianBjerke. Han arbeider ved norskseksjonen ved lærarutdanningapå Høgskolen i Østfold.– Landslaget prøver heile tida å halde framnorskfaget som eit kulturberande danningsfag,og kritiserer det instrumentelle synet på norskundervisningsom vinn stadig større plass. Men egmeiner at det er enklare å løfte fram danningsaspekteti barnehagekvardagen enn lenger opp iutdanningssystemet. I barnehagen blir barna møttder dei er i si utvikling, og det instrumentelle ogdet kulturberande er i fin dynamikk med kvarandre.Men vi bør spørje om trongen til å teste er eituttrykk for at arbeidet dreier i meir instrumentelllei også her. Språkkartlegging kan bli ein konkurrenttil arbeidet med dei kulturelle sidene avspråket. Verktøya kan få barnehagetilsette til å sjåpå testresultata som viktigare enn barnesongane,seier han.– Bør målet for språkarbeidet i barnehagen vere atbarna knekkjer lesekoden tidleg?– Nei, det bør vere at dei begynner på skolenmed eit godt munnleg språk og rik kjennskap tilspråklege uttrykk. Heller songar enn testar, seierChristian Bjerke.17 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Kort og godt«Dei fleste nye bøker er gløymde etter eitt år. Særleg av deisom har lånt dei.»Evan Esar (1899–1995), amerikansk komikarØkonomiVil ha slutt på økonomisk spekulasjon i skolenDet svenske regjeringspartiet Folkpartiet har foreslått en lovendringsom innebærer at det vil bli satt bom for selskaper somkjøper opp friskoler i rent spekulasjonsøyemed.ILL. FOTO ERIK M. SUNDTUtdanningsminister Jan Björklund sier til Sveriges Television atprivate firmaer som kjøper opp friskoler, må binde seg til å sittesom eiere i minst 10 år for å bli godkjent av Skolinspektionen.– Problemet er at det finnes firmaer som har gått inn i dennebransjen, som har kortsiktig spekulasjon som hovedmål. De tenkerbare å sitte som eiere i tre til seks år og ta ut maksimal gevinst.Denne typen eiere innebærer stor risiko for virksomheten, saBjörklund til SVT. Utdanningsministeren og Folkpartiet får støttefra Socialdemokraterna – som også har kommet med det sammeforslaget tidligere. Men fra sine borgerlige regjeringspartnere fårikke Folkpartiet nevneverdig støtte, og mest negativ er Moderaterna(det svenske Høyre). Utdanningspolitisk talskvinne MargaretaPålsson i Moderaterna sier til Rapport i SVT at det viktigste eren skole med høy kvalitet, ikke hvem som eier og driver den.Dikt TubfrimI februarsolNysnølaget ligger roligi vindstilla.Bladlause greiner kleddi skinnende hvitt.Istappergir diamantreflekser.Tenåringsjenterlar seg snøbase,bare lett motvillig.I februarsol.Steinar BråtenØnskjer seg fleire frimerkeDen ideelle verksemda Tubfrim,som samlar inn og selbrukte frimerke, prospektkortog telekort til inntektfor funksjonshemma barnog unge og i kampen mottuberkulose, samarbeider Brukte frimerke, prospektkort og telekort kan sendastno med dei fleste av landetskommunar. Over 300til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. ARKIVFOTO HARALD WOLLEBÆKkommunar har takka ja til gratis innsamlingskasse. Se www.tubfrim.no for einoversikt over desse. Dei fleste kommunar har plassert innsamlingskassa på Servicetorgeteller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er no også på Fjesboka og haroppretta netthandel. Overskotet til Tubfrim i 2010 vart kr 650.000,-. Sommaren2010 feira eigaren til Tubfrim, Nasjonalforeininga for folkehelsa, 100 år. Tubfrimhar enno ei utfordring i å skaffe nok frimerke i forhold til etterspørselen. Har dunokre liggande, kan dei sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen.SITAT FRA SKOLEHVERDAGENElev: – Strømmen gikk, og hele Sande gikk tom for TV.ILL. FOTO FRED HARALD NILSSENInnsendt av Nina Warloe, Vestfold18 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

Ut i verdenKort fra klodenSomaliaHele skoleklasser kidnappetOrganisasjonen Human Rights Watch avdekker i enny rapport at hele skoleklasser blir kidnappet og tvungettil å være barnesoldater i Somalia. Barn helt nedi tiårsalderen blir tvunget til å kjempe for militanteislamister, ifølge rapporten No Place for Children.Guttene blir sendt til frontlinjen for å være «kanonføde»for å beskytte de eldre soldatene, mens jenteneblir brukt som «koner» for soldatene fra Al-Shabab.– Flyktninger som kom fra Somalia over til Kenya,ble systematisk intervjuet, sier Europa-direktør forHuman Rights Watch, Jan Egeland. – De hadde demest forferdelige historier. Hele skoler og klasserblir nærmest overtatt av væpnete militssoldater, sierEgeland til Nettavisen. FOTO MIKKEL ØSTERGAARD, SCANPIXGrønlandLærere medblokadevarselFor to år siden skullelærerne på Grønlandog regjeringen hablitt enige om en nyarbeidstidsavtale.Ifølge folkeskolen.dkhar de ennå ikke blittenige. Regjeringen vilat lærerne skal underviseopp til 120 timermer i året, det har fåttlærerforeningen Imaktil å sende et varselom blokade. Blokadenmot å søke stillingerpå Grønland trer i kraft1. mars.JordanLærerstreik et varselStreik blant jordanskelærere har inspirertogså andre grupper tilå stå opp for sin rett.Lærere over hele landethar nylig streiket forhøyere lønn, men ifølgeThe Jordan Times dreierdette seg om mer ennmisfornøyde lærere:Reformprosessen gårfor langsomt, jordanerestålmodighet eri ferd med å ta slutt.Streiken viser at det eret akutt behov for ennasjonal dialog mellombeslutningstagerneog samtlige politiskeog sosiale krefter oggrupper i kongeriket,fastslår avisa.Nettstudier i språk!Høgskolen i Østfold tilbyr fleksible språkstudier med mulighet fornettundervisning og kombinasjon av nettundervisning og veiledet undervisningi Halden. Høsten 2012 kan du velge blant følgende språkstudier:Fremmedspråk i skolen, master (nettstudium med samlinger)Nettstudier med mulighet for veiledning og begrenset undervisning i Halden:Spansk årsstudium, 60 stpTysk årsstudium, 60 stp, og Tysk påbygging, 30 stpFransk årsstudium, 60 stp og Fransk påbygging, 30 stpEngelsk for lærere I, 30 stpCampusstudier i Halden:Engelsk årsstudium, 60 stp, og Engelsk påbygging, 30 stpStudiestart: August 2012Avgift: Semesteravgift, kr 560,- pr semesterSøknad:Lokalt opptak (www.hiof.no/sokskjema):Fremmedspråk i skolenPåbyggingsstudierEngelsk for lærere ISamordna opptak (www.samordnaopptak.no):Årsstudierwww.hiof.no/studier19 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips»FOTO LENA OPSETHTove MagnusHvemPensjonert lærer,jobbet ved Persbråtenvideregående skolefram til høsten 2011.AktuellInitiativtaker til«Ukens kunstverk» vedPersbråten i samarbeidmed Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur ogdesign i Oslo.KunstformidlingEtt kunstverki ukaHver uke dukker et nytt bilde opp på skolens kunstskjerm i kantina påPersbråten videregående i Oslo. Så langt er over hundre bilder vist. – Braog morsomt, synes elevene.TEKST Lena Opseth I lo@utdanningsnytt.noUkenskunstverkIntegrerer kunst iundervisningen vedå formidle ett viktigkunstverk fra Nasjonalmuseetssamlingereller fra kunsthistorienhver uke i skoleåret.Nasjonalmuseetsnettside viser bilde avukens kunstverk, samten kunsthistorisk tekstom kunstneren, epokenog kunstverket. Det erutviklet pedagogiskeoppgaver til hvert avkunstverkene. Les mer:www.ukenskunstverk.no– Målet er at elevene skal få økt interesse forkunst, sier prosjektleder Frithjof Bringager vedNasjonalmuseet, som står for distribusjonen avbildene.I tre år har han plukket ut kunstverk fra museetsom han tror kan være av interesse for elevene.Initiativtaker til prosjektet, lærer Tove Magnusved Persbråten, har deltatt i utvelgelsen sammenmed ei gruppe kolleger og elevrådet ved skolen.Bringager har skrevet kort om de utvalgte bildene,og lærere ved Persbråten har utarbeidet undervisningsoppleggtil bildene i en rekke fag.– To omganger med evalueringer viser at eleverog lærere setter pris på prosjektet. Antallet læreresom bruker bildene i undervisningen har økt. Stadigflere elever sier de ser på bildene og har utbytteav dem, sier Magnus.Ellen Katrine Sveen, Halvor Heiestad Ek og lærer MikkelaiDowning setter pris på «Ukens kunstverk». Fotografienebak er resultatet av et opplegg knyttet til prosjektet.FOTO: LENA OPSETH– Etter tre år rullerer vi nå prosjektet. De sammebildene fra forrige gang presenteres. Det gjør detlettere å planlegge bruken av dem i undervisningen,og jeg ser dette som et godt pedagogiskinstrument, forklarer rektor Ove Østbye.Trening må til– Jeg legger merke til bildet i kantina, menser ekstra godt på det først hvis vi bruker det iundervisningen, sier elev Ellen Katrine Sveen i 2.videregående. Utdanning møter henne, samt klassekameratHalvor Heiestad Ek og lærer MikkelaiDowning til en samtale om kunstprosjektet.– Jeg har lett for å overse bildet, må HeiestadEk innrømme.– Bare hvis en lærer snakker om det, ser jegekstra på det.– Forresten, kommer han på: – Jeg legger merketil bildet hvis det er litt spesielt: Som det med helikoptrenefra Vietnamkrigen.– Du mener «Blad fra imperialismens dagbok»av Per Kleiva. Kanskje liker du best bilder som haret tydelig budskap, bilder med motiver som setterting i debatt? Det er lov, skyter lærer Downing inn.Han synes ikke det er rart dersom elever har etubevisst forhold til «Ukens kunstverk».- På Persbråten, som har idrettslinje, bruker jegå sammenligne kunstopplevelse med det å gå påski. Du må ha en viss trening før du får utbytte ogsynes det er morsomt. Det handler om å bli trygg,få litt refleksjon rundt opplevelsen, sier Downing,og tilføyer:Denne uken er ArneEkelands maleri fra 1940,«Det siste skudd», utstiltpå skolens kunstskjerm.Evalueringen viser atstadig flere elever ser påbildene og har utbytte avdem. FOTO: PERSBRÅTEN SKOLE«Jeg synesUkens kunstverker bra. Deter morsomt åse på bildenenår man spiserlunsj.»Fra elevvurderingen20 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

IdébankenNå samler vialle gode tipsI Utdannings nye netttjenesteIdébanken kan folk ihele utdanningssektorenfinne tips til undervisningeller drift.Her kan du også dele kunnskapendin med andre ved ålegge inn tips selv.- Det er heller ingen garanti for at lærere er skolertinnen kunsten. Gjennom dette prosjektet villærernes kunnskap om kunst øke, slik at de letterekan inspirere elevene til å se på kunst og berikesin sjel, sier Downing. Selv bruker han ofte ukensbilde i fagundervisningen.– Jeg bruker dessuten «Ukens kunstverk» for åbryte opp hverdagen. Jeg opplever at elevene blirmer engasjerte bare ved å bevege seg ned i kantinafor å samle seg foran ukens bilde og diskutere,sier han.– Det er moro å få litt mer kunnskap om kunst,lære om hva kunstnere synes det er verdt å lage,sier Ellen Katrine Sveen.Kommer etterProsjektleder Bringager håper mange skoler vilbruke «Ukens kunstverk» etter hvert. Persbråtenvideregående har vært piloten, tre øvrige videregåendeskoler deltar nå i prosjektet, slik at 3000elever og 200 lærere er involvert. To skoler er ikjømda.– Hva må til for å bli med i «Ukens kunstverk»?- Ledelsen ved skolen må gå inn for det. Det måvære en arbeidsgruppe av lærere som vil brukebilledkunst i undervisningen. Skolen må investerei en storskjerm som kun skal brukes til å viseUkens kunstverk.– Hva er utfordringen?– At livet i skolen er hektisk, at elevene bombarderesmed for mye, at prosjektundervisningener nedtonet, at videregående mangler tid til åjobbe med kunst.– Hva er gevinsten?– At elevene får varierte kunstopplevelser og blirkjent med ulike epoker og uttrykksformer innenvisuelle kunstformer som tegning, grafikk, maleri,video, installasjoner, arkitektur. At kunstverkene kantrekkes inn i undervisningen på en naturlig, integrertmåte. Kunst angår alle fag. Kunst beriker våre liv.Det ligger allerede myespennende i Idébanken. Seselv:● SidemålsdebattenTa debatten om sidemåletsplass inn i klasserommet.Det gir elevene trening i åargumentere både muntlig ogskriftlig.● Dagliglivets matematikkMange lærere har ikke godenok didaktiske metoder pålager for å lære elevene til åmestre «uoppstilte» matematikkoppgaver.Her får du råd..utdanningsnytt.no/idebanken21 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

Ny utdanningssjef i NordlandFra trygghet til kunIntervjuTidligere politimester Tone Vangen er blitt nyutdanningssjef i Nordland. Det går en rød tråd frapolitiarbeid til utdanning, mener hun.TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen- Disse første ukene har vært overveldende,smiler hun. Tone Vangenhar tatt plass ved besøksbordet påutdanningssjefens kontor en senfredag ettermiddag i februar. Utenforvinduet har blå himmel fortrengttett snødrev og bærer med seg håp forhelga. Inne i det store hvite fylkesbyggeter de fleste ansatte i ferd medå logge av maskinene, låse kontoreneog gå fridagene i møte. Men for denferske utdanningssjefen er arbeidsdagenennå ikke helt over. Det er myenytt å sette seg inn i.I høst hadde hun sin siste arbeidsdagsom politimester i Salten. Førstejanuar tok hun over som ny fylkesutdanningssjefi Nordland.- Det er kanskje ikke den mest vanligekarriereveien. Hva var det som fikk deg tilå søke denne jobben?- Da det nærmet seg slutten pååremålsstillingen som politimester,ble jeg nødt til å ta et valg. Etter 16år i politiet tenkte jeg at hvis jeg skalgjøre et skifte, så måtte det bli nå. Jegville fortsatt ha en lederjobb, og jegville jobbe med et viktig samfunnsområde.Så ble denne stillingen lystut. Og hva er vel viktigere enn utdanning?Dermed endte hun i andre etasje ifylkesbygget, med ansvar for en sektorhun aldri tidligere har jobbet med.- Det har både sine fordeler ogulemper å komme utenfra. Jeg har nokmed meg et annet perspektiv og stillerandre spørsmål. Det er fort gjort i allesektorer å bli nærsynt. Samtidig er detselvsagt mye kunnskap jeg ikke har, ogsom jeg må tilegne meg. Det henderjeg føler meg på tynn is og må spørremye, medgir hun.- Men uansett handler en ledersviktigste oppgaver om å kommunisereog håndtere folk, slår hun fast.Rød trådTone Vangen er utdannet jurist. Hunhar vært amanuensis ved Universiteteti Tromsø og har jobbet 18 år i politiet,som politiinspektør, politiadvokat ogpolitimester. Hun har også vært dommerfullmektigog aktor. I retten så hunofte konsekvensene for dem som ikkelyktes i utdanningssystemet.- Mange av dem jeg møtte i retten,var arbeidsledig ungdom som haddedroppet ut av skolen. Lediggang erroten til mye vondt. Hvorvidt vi lykkesmed å få de unge gjennom skolen, harenormt stor betydning, både for denenkelte og for samfunnet, for sysselsettingog jobbmuligheter. Hvis vi gjøren god jobb i skolesystemet, blir detogså mindre å gjøre for mine tidligerekolleger i politiet, påpeker hun.- I begge sektorene handler jobbenom hvordan vi skal leve og ha det ilokalsamfunnene våre. Politiet leverertrygghet. Her leverer vi kunnskap. Selvom det er forskjellige felt, er det ikkeså ulikt likevel.Tone Vangen har flyttet fra politihuset til fylkesbygget i Bodø, og er fylkesutdanningssjef med ansvar for de videregåendeskolene. Den tidligere politimesteren mener det går en rød tråd fra trygghet til kunnskap.FrafallOg nettopp det å få ungdom gjennomskolesystemet er ei av de storeutfordringene fylkesutdanningssjefenskal håndtere. I likhet med de andrenordnorske fylkene er Nordland blantde som har høyest frafallsprosent. Det22 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

nskap«Jeg vil ikke bli en sjef som bare sitter herinne på fylkesbygget. Jeg må ut og møtefolk.»Tone Vangen, fylkesutdanningssjef i Nordlandhar lenge vært ei målsetting å få tallenened.- Hvordan skal du få til det?- Samhandling med ungdomstrinnetom overgangen er viktig. Det somforegår i klasserommene, møtet mellomlærere og elever, er selvsagt sentralt.Vi må sørge for gode støttetiltakog kompetanseheving hos lærerne,slik at elevene får best mulig læring.Vi må også holde tett kontakt mednærings- og arbeidsliv. Vi får ofte høreat vi ikke utdanner den kompetansensom trengs. Dette er en viktig debatt.Skal utdanningstilbudene være styrtetter det 16-åringene ønsker eller hvanæringslivet trenger? Det er også krevendeå være 16 år og ta valg som fårkonsekvenser mange år fram i livet.Ungdom i dag har flere valg enn før,og de må ta mange valg tidligere. Deter nok ikke alltid like enkelt.- Men vi må fatte beslutningenebasert på kunnskap og analyse. Vi måevaluere de tiltakene som blir satt innmot frafall og vite hva som virker ogikke, sier hun.Vil ut og lytteSiden nyttår har Tone Vangen hattmøte med alle rektorene, med tillitsvalgteog elevorganisasjonen. Målet erå besøke alle de videregående skolenefør sommerferien. Så langt har hunrukket å besøke fire.- Jeg vil ikke bli en sjef som bare sitterher inne på fylkesbygget. Jeg må utog møte folk, slår hun fast.- Hvordan vil du beskrive deg selv somsjef?- Jeg tror jeg er flink til å ta folkmed på råd og være inkluderende. Jegønsker samarbeid. Så tror jeg at jegkan fatte beslutninger og være tydelignår det trengs. Jeg er opptatt av strukturog av å finne gode systemer, og jegvil fatte beslutninger på grunnlag avkunnskap og analyse. Jeg har nok ensystematisk og analytisk tilnærmingtil jobben, sier hun.Hun ønsker åpen dialog og tett kontaktmed de tillitsvalgte.- Det hadde jeg som politimester, ogdet ønsker jeg her også. Min erfaringer at det er mye vi kan løse med goddialog og åpne linjer.Tydelig oppdragNytt i denne jobben er også den nærekontakten med politisk ledelse. Nordlandfylke har et parlamentarisk styresett,og fylkesråden for utdanning erVangens øverste leder.- Som politimester hadde jeg kontaktmed det statlige apparatet. Menher er jeg nærmere der beslutningenetas og pengene bevilges. Jeg har ogsået tydelig oppdrag fra politisk ledelse.– Hvordan vil de ansatte i skolesektorenmerke at den nye sjefen heter Tone Vangen?- Jeg ønsker at alle som jobber ifeltet, skal trives og være motiverte.Jeg ønsker å ha et godt og åpent samarbeidsklima.Men om dette er veldigannerledes enn før, kan jo ikke jegvurdere, sier hun.Utenfor vinduet holder snøbygeneseg fortsatt unna. Det nærmer seghelg også for utdanningssjefen. Etterde seks første ukene er Tone Vangen ialle fall sikker på en ting: Utdanning eret svært viktig samfunnsområde somhun er stolt over å jobbe med.Gratis kursvåren 2012Lesing og læringsstrategierpå småskoletrinnetKursholder:Solveig HolmTusen millioner 1–4 og 5–71–4: Regneglede og mestringKursholder: Espen SkovdahlKURSSTEDHaugesundOsloTromsø5–7: Hvordan kan læreren gi elevene bedrematematisk forståelse?Kursholder: Anne Rasch-HalvorsenKURSSTEDTønsbergOsloStavangerBergenTrondheimMer informasjon og påmelding påwww.cdu.no/grunnskole!Cappelen Damm grunnskoleE-post grunnskole@cappelendamm.noTelefon 21 61 66 71DATO23. april24. april25. april26. april27. aprilMat og helse 5–7Kursholder: Cathrine Fulland i samarbeid med kokkerfra Gastronomisk Institutt i Stavanger og KulinariskAkademi i OsloKURSSTEDStavangerOsloDATO13. april27. april4. maiLesing i alle fag på mellomtrinnetKursholder:Mari Steen-PaulsenKURSSTEDOsloTromsøBergenTrondheimDATO23. april3. mai22. mai30. maiDATO4. mai15. mai23 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

IntervjuKongens fortjenstmedalje– Hverdagen bør få beDet spraker i mobilen nårUtdanning ringer lærer IngerJohanna Hoftun og vil ha etintervju.– Det blåser, jeg er på ski i fjellet,forklarer hun, pratsom og blid. Såfår hun det plutselig travelt:– Jeg må gå videre før sporeneforsvinner. Du forstår, jeg er blind.tEKSt lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no– Er du blind? Er forkjemperen for mat og helsefag iskolen, som i høst fikk Kongens fortjenstmedalje forinnsatsen, blind?– Ja, jeg fikk ei tavle i øyet for ti år siden,forklarer Hoftun før hun skynder seg videre ivindkastene.Hvordan har hun klart å reise seg og gyveløs på nye prosjekter når hun ble blind som62-åring? undrer jeg. Fortalte hun ikke nettoppat hun fortsatt underviser til tross for sine 72 år?At hun er i full sving med å lage hefter om matog helse for Helse- og sosialdirektoratet? At hunjobber med å forenkle lovtekster i regi av Barneoglikestillingsdepartementet?– Hadde det vært meg, hadde jeg ramletned i kjelleren og blitt der! kommenterer jeginnledningsvis når vi omsider møtes hjemmehos Hoftun på Ås i Akershus. For hun vil gjerneintervjues. Å få Kongens fortjenstmedalje var enoppmuntring. Hun brenner fortsatt for mat- oghelsefaget og har mye på hjertet.– Ja, men jeg gikk ned i kjelleren. Jeg var blindpå ett øye fra før på grunn av en genetisk feil. Såfår jeg en tavle i det andre! Jeg hadde maksimaluflaks. Jeg er totalt blind, sier Hoftun og setterblikket rett i meg bak spesialkonstruerte, rødebrilleglass.– Kommunikasjonen blir bedre når jeg retterøynene mot den som snakker. Jeg følger alltidlyden, forklarer hun.Hun var svært deprimert det første året etterulykken.– Så bestemte jeg meg for å leve.Hun jobbet ved Ås voksenopplæringssenterda ulykken skjedde. Der har hun for øvrigvært ansatt siden 1974 – den gangen ledet hunBarnebarna til Inger Johanna Hoftun, Ylva og ronja Hoftun, synes det er moro å lage mat. Særlig sammen med bestemor som tøyser og veileder.- Fint å være til nytte, syns de. Foto: leNA OpSeTH24 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

dre plass i livetoppbyggingen av et opplæringssenter for utviklingshemmete.Etter hvert utviklet det seg til åomfatte all voksenopplæring i kommunen. Heletiden har Hoftun vært en sentral person.– Da jeg begynte å jobbe igjen, fikk jeg entilrettelagt rådgiverstilling, en ren administrativstilling.– Men du har hele tiden fortsatt å undervise?– Ja, jeg ville ikke gi avkall på det jeg likerbest: Å undervise, forklarer Hoftun.Hun fortsatte å undervise voksne innvandrerepå kveldstid og oppdaget at elevene var oppmerksommepå en annen måte når hun er blind.I år underviser hun en kveld i uka.– Både når jeg underviser innvandrere somskal lære norsk og psykisk utviklingshemmete,har det vært naturlig å ta utgangspunkt i detnære; i matlaging, kosthold, helse, familieøkonomi,etc., sier Hoftun. Siden lærebøker påområdet har vært mangelvare, har hun i alle årskrevet lærebøker selv. Et førtitall bøker er detblitt om mat og helse, kosthold og mosjon.– Jeg har alltid sett på mat- og helsefaget somet redskapsfag til å forstå andre fag.«Kjøkkenlabben»Det var som ung, nyutdannet lærer i Suldali 1960-årene at hun begynte å bringe emnerfra fysikk, kjemi, matematikk og biologi inn iheimkunnskapstimene.– Hva er mer naturlig enn å lære om musklerog ledd i heimkunnskapstimen når man likevelskal partere en kylling? sier Hoftun. Hun ivret fordenne måten å undervise på, for «kjøkkenlabben»,i alle sammenhenger.– Det var bakgrunnen for at jeg ble trukket inni læreplanarbeidet i forkant av Mønsterplanenfor 1974. Man ønsket å fornye faget.Deretter gikk det slag i slag: Hoftun ledetarbeidet med fagplanen i heimkunnskap forMønsterplanen 1974, likedan med Mønsterplanen1987. I årene 1984 til 1994 var hun leder avLandslaget for mat og helse i skolen.Tilbakeskritt– Med Mønsterplanen 1987 fikk mat- og helsefagetåtte timer i grunnskolen. Etter Kunnskapsløftet2006 står faget tilbake med færre timer. Detskjer samtidig med at lærerne med utdanning ifaget forsvinner, opplyser Hoftun.Hun synes det er paradoks at det virker somom politikerne har sluttet å tro på at skolen kanlære bort hvor viktig god mat og helse er – samtidigsom det aldri har vært snakket mer omhvor viktig sunt kosthold og fysisk aktivitet er.– Hvordan mener du faget kan styrkes?– Faget bør tilbake som undervisningsfagi barneskolen – for å spre glede. I ungdomsskolenbør elevene lære nødvendigheten avå bygge opp et godt kosthold. Ved å gi fagetmer plass kunne skolen hjelpe familiene tilEn fornøyd Inger Johanna Hoftun får Kongens fortjenstmedaljei sølv av ordfører i Ås, Johan Alnes.Foto: IvAr Ole OpHeImå etablere gode matvaner ved at barn i størregrad får lage mat hjemme. Hverdagen bør få enbedre plass i livet! Trivselsaspektet og avslapningsgevinstenved å lage mat er underkjent,slår Hoftun fast.Fylkesmanneni Vest-AgderStilling ledig i Frankrikefor lektor /adjunkt med fagene norsk og franskStillingen som seksjonsleder ved den norske seksjonen i Lyon blir ledig fra 1. september 2012. Se utlysning påvåre nettsider. Nærmere opplysninger ved Kari Skogen tlf. 38 17 68 15 eller 900 98 150 og på vår side fivai.noSøknadsfrist for stillingen er 30. mars 2012.Søknaden sendes elektronisk på fast søknadsformular som finnes under ledige stillingerwww.fylkesmannen.no/va og merkes ID 80Se også vår side for informasjon om Trollstipend for lærere og elevgrupper med søknadsfrist 1. april.25 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

PortrettetTone JørstadKvinnenog krigenTone Jørstad(65)YrkeDirektør påFalstadsenteretBakgrunnUtdannet kroppsøvingslærerog formingslærer.Har jobbetsom lærer og værtkultursjef i Levangerkommune.Som elev var hun ikke veldigopptatt av krigen. Nå står hunmidt oppi den.tEKSt og foto Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no– Tenk alt det hyggelige jeg kunne jobbet med,og så valgte jeg krigen, sier Tone Jørstad på stavangerdialekt.Litt mykere i kantene. Men skarrer’rener der. Hygge seg ser det ut som hun kan.Hun setter seg godt til rette i en grå sofa. Klærneer grå og håret er grått. Men personligheten harikke denne fargen.– Det er mange som ikke liker meg, og jeg ersom de fleste jenter. Jeg vil jo gjerne bli likt, slårhun fast og tar en slurk av kaffen. Dette er overraskende.Den elegante, blide og vellykkede dama,upopulær? Vi befinner oss i et bygg hvor menneskerer blitt torturert, og noen hundre meter fra osser flere enn 200 blitt henrettet.FalstadsenteretTo timer tidligere svingte drosjen inn på denfrosne grusplassen foran det store firkantetebygget. Eller var det bak. Eller på siden. Det varikke lett å se. Slik skulle det være da bygget i sintid tjente andre formål. Et lukket sted folk ikkeskulle ville komme til og ikke klare å rømme fra.Her ble 4500 fanger sperret inne i løpet av andreverdenskrig. Her ble NS-tilhengere fengslet etterkrigen, og her bodde såkalt «evneveike» gutteri flere tiår. For folk som er interessert i spøkelserog historier som sitter igjen i veggene, ville delyse, moderne lokalene i Falstadsenteret væreen skuffelse.– Hvis det er spøkelser her, så er de ganskesnille, sa direktør Tone Jørstad da hun åpnet foross. I den moderne kantina serverte hun lunsj.– Ja, her driver vi forskning, museum og opplæringom menneskerettigheter overfor elever oglærere, sa hun. Og ikke engang når hun har jobbetsene kvelder med disse tingene, har hun følt segutrygg i det gamle bygget. Men under lunsjen innrømmethun at det har vært besøkende der somhevder de har kjent både det ene og det andre.Særlig i kjelleren.I dag er kjelleren et museum. Fangenumre står isvart på hvit, lysende bakgrunn. Her er det mangemennesker som har fått grusom behandling.– Jeg er ikke overtroisk. Jeg bor i et gammelt,fredet hus, og der kjenner jeg heller ikke noe, saJørstad da hun viste oss utstillingen. Fangedrakter,et spisekar, tyske krigsuniformer og bilder. Bildersom så ut som om de var tatt i en av de mangekonsentrasjonsleirene i Tyskland eller Polen. Mende er tatt i Trøndelag. I Norge. På SS Strafgefangenenlagerpå Falstad.– Fangebehandlingen på Falstad var grusom.Særlig i en periode fra 1942 var det forferdeligeforhold her, sier Jørstad. Den norske fangehistorienhar til nå vært lite kjent, og å gjøre den kjent er endel av jobben Falstadsenteret nå tar. Hun åpner eidør og lister seg inn i et rom med murvegger oghøye vinduer. Et tjuetall ungdommer sitter spentpå stoler og stirrer på plansjer. Plansjer de selvhar laget. Fire nervøse tiendeklassinger peker påplansjen.«Her ble mange menneskerettigheter brutt,»sier en av dem, og gruppa får applaus.>Historisk arv: Gamle dører er blitt bord. – Historien pregerhele Falstadsenteret, sier direktør tone Jørstad.26 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

23 | Utdanning nr. 18/4. november 2011

Portrettet«Det var omtrentsamtidig somlærerne ikkeskulle gå i 17. maitogetlenger. Manfikk ikke jobbefrivillig lenger.Skolen ble fortrang for meg.»Spent førsteklassing på Fløgstad skole i Sauda. foto privatUnderholdningsinnslag på skikurs på lærerskolen. foto privatSpørsmåletjeg gjerneville blitt stilt– Er det noe du vil blispurt om?– Ja, er det noe du ikkehar fått svar på?– Dette er en veldig viktig del av det vi drivermed, hvisker Tone Jørstad idet vi lister oss ut igjen.Hvert år kjøres flere hundre unge i hvite bussertil Polen og Tyskland. Noen drar ikke lenger enntil Falstad.Vel oppe i den grå sofaen i kantina, med enda enkopp varm kaffe foran seg, forteller hun engasjertom senterets planer framover.– Det er et privilegium å jobbe en plass hvor deter et så stort engasjement.KroppsøvingslærerTone Jørstad hadde ingen planer om å jobbe medkrigen. Da hun var russ i Stavanger i 1965, var planenklar. Hun skulle bli kroppsøvingslærer. Etterå ha gått ut av lærerskolen i Stavanger i 1968 drohun til Oslo. Hun var en del av det første kulletsom ble utdannet på Norges idrettshøgskole. Tonelener seg fram i sofaen.– Vi hadde omtrent 30 eksamener. Ble testet iabsolutt alt, sier hun, og legger til at hun fikk segen skrape i lakken det året.– Jeg strøk i bom. Turn var ikke min sterkestegren, sier hun og ler. Etterpå jobba hun litt før huntok enda mer utdannelse. Denne gangen i formingpå Notodden. Og det førte henne til Trøndelag.– Både jeg og mannen min fikk jobb her, sierhun. Etter noen år på Skogn folkehøyskole vurdertede veien videre. Skulle de tilbake til Stavanger?Til oljebyen?– Allerede da var det blitt dyrt i Stavanger. Menoljå og alt, sier hun. Så de ble. Tone jobbet på ungdomsskolen.Med forming, kroppsøving og teater.– Jeg har tiårs sykluser. Hvert tiende år tar jeg etlite oppgjør, sier hun. Lærerjobben la hun bak seg.Hun ble lei av alt snakket om rettigheter, streik ogføring av timer.– Jeg var en sånn lærer som ikke så så mye påtimene. Vi jobbet med teateroppsetninger til langtpå kvelden. Det var jo så kjekt.Men lærere som jobbet gratis på kveldstid, blepå et tidspunkt et tema for fagforeningen. Det passetikke for Tone.– Det var omtrent samtidig som lærerne ikkeskulle gå i 17. mai-toget lenger. Man fikk ikkejobbe frivillig lenger. Skolen ble for trang for meg,sier hun.I flere år jobbet hun med kultur i Levanger kommune.Først som sekretær, så ble hun kultursjef.Innimellom der tok hun hovedfag i medievitenskappå Universitetet i Bergen. Hun storkoste seg.Over 50 år, unge medstudenter og hybel i sentrum.– Jeg var ikke typisk asosial. Det var jeg ikke. Vihadde en gourmetklubb, og mye moro, sier hunom studiedagene i vestlandsbyen.BjørkaAll erfaringen hun har samlet gjennom livet, førtehenne til Falstadsenteret. Et sted hun beskriversom en fantastisk plass å få avslutte sin arbeidskarrière.– Bjørka er død, men vi klarer ikke å felle den.28| Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Fra teaterforestillingen Rendalsheksene på Stavanger Lærerskole 1968. tone Jørstad nummer to fra venstre. foto privatDet er så mye historie knyttet til det treet, sier hunog ser ut vinduet. Fra der vi sitter kan vi ikke sebjørka. Den står midt på den firkantete plassensom er omkranset av de gule murbygningene.Den var det viktig å beholde da bygget ble totalrenovertfor snart ti år siden. Jødiske fanger somsatt på Falstad under krigen, har fortalt at de måttekrype rundt på plassen og plukke høstbladenesom hadde falt fra bjørka med munnen. Etter åha samlet alle bladene i en haug, måtte de se på atfangevokterne sparket løvet ut over plassen igjen.Så måtte de starte den meningsløst krenkendejobben forfra. Nå er bjørka død, og snart må noegjøres med den.– Vi har intervjuet krigsfanger som satt her. Detvar i siste liten, sier hun. Generasjonen som varvoksen under krigen, er i ferd med å dø ut, og historieneer det bare de som kan fortelle.– For eksempel fikk vi en fangedrakt tilsendt.Av en kvinne. Vi visste ikke at det satt kvinner påFalstad, sier hun. Nå har senteret planlagt et prosjektom kvinner og krig.– Hva skjer med kvinner i krig? Det er mangeheltemodige og tragiske fortellinger om kvinnehistorier.Vi vil ta tak i historiene som ikke er blittfortalt. Det vi gjør, skal være solid faglig og veldigetterrettelig, sier hun. Det siste er viktig. Viktigereenn hun tidligere skjønte. Det er grunnlaget forjobben hun gjør.– Det var uenighet om hvilken profil senteretskulle ha, og i den debatten ble jeg beskyldt for åhvitvaske nazismen, sier hun og rister på hodet.– Jeg er litt naiv. Heldigvis kanskje. Jeg anteikke hvilket vepsebol jeg havna inn i da jeg tokdenne jobben. Det er en fordel ikke å vite for mye.Visste du alt, så hadde du kanskje ikke turt, sierhun.KrigenDet er krigen og minnene det handlet om. Detvar det som var vepsebolet. Og frontene ersterke. Selv i dag, 70 år etter. Historien villegjerne eies.– Noen av veteranene var tilbake i krigen. Detvar fronter og kamper. Alle minnene fra krigenskaper sterke følelser, sier hun.Debatten startet da det ble klart at senteretskulle drive mer enn museumsvirksomhet.– Noen ville at dette skulle være et rentmuseum. At senteret bare skulle fortelle historienfra krigsårene, men vi ville mer, sier hun. Debattenvar til tider så kaotisk og utrivelig at Tone Jørstadvurderte å trekke seg ut. Stikke fra det hele.– Når du vet at du ikke blir likt, så er ikke deten god følelse. Baksnakkingen er det verste. Detfolk snakker om når du ikke er der. Det er bedremed dem som konfronterer deg direkte, sier hun.Hun holdt ut, og lærte.– Jeg lærte mye om min egen sårbarhet, og omhvilke metoder folk bruker for å knekke andre.Nå vet jeg hvordan svertekampanjer fungerer, sierhun. Dette er kunnskap hun gjerne ville vært foruten,men nå som hun har den og kan se tilbake påden tøffe debatten, er det med interesse.– Det som skjer, er at man må forholde seg tilen virkelighet andre har definert. På et tidspunktskjønte jeg at uansett hva jeg gjorde, ville noenbli såret. Det var kanskje på det tidspunktet at jegbestemte meg for å stå løpet ut. For å få et slikt stedopp og stå må man tørre.Hun ser seg rundt i det lyse rommet. Tone Jørstadtorde. Og etter mange runder er hun fornøyd medstrekket hun har lagt bak seg. Rundt henne svinserforskere, skoleelever og lærere fornøyd. Senteretfikk penger til rehabilitering og drift, og har lovetat de skal drive med noe hele landet kan få nytte av.Forskning og fokus på menneskerettigheter. Angiveri,krigsoppgjøret og det som skjedde på Falstadmens huset var skolehjem for evneveike gutter, ernoen av temaene senteret har eller vil ta opp.– Traumatiske opplevelser går i generasjoner, ogdet som skjedde under krigen, preger oss fortsatt.Det er fascinerende, og gjør jobben vår viktig, sierhun. Historien skrives om og om igjen. Og hvergang er det debatt. Midt i den står Tone Jørstad. Oghun kommer til å bli stående.– Det var jo nesten så jeg ga opp. Men jeg erganske sta, sier hun og reiser seg fra sofaen. Denfargerike dama som ikke var så veldig interessert ikrigen, vil jobbe med den så lenge hun kan. – Mittmål er at alle unge skal ha vært innom Falstadsenteretfør de går ut av grunnskolen, sier hun. Oglegger til: – Men da må vi nok utvide litt.29 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

ReportasjePå trivselstoppenJa-skule ogtrivselskuleRådalslien er ein ja-skule! Her fårlærarar som brenn for noko, prøvedet ut. Det har lærar Kjersti Woldenerfart. Kanskje det er grunnentil at dei tilsette plasserte denneungdomsskulen på trivselstoppenblant ungdomsskulane i Bergen.TEKST OG FOTO Ingebjørg JensenDet var ikkje berre lærarane som stod for denhøge skåren: Alle medarbeidarane var med iundersøkinga. Ein viktig trivselsfaktor for læraraneUtdanning har møtt, er at skulen er nybygdog at det ikkje er inngrodde lærarar som møternye forslag med «det har vi prøvd før».Skulen har bokstaveleg tala vekse trinnvis:I opningsåret 2008 starta dei med 8. trinnet, i2009 kom nye til og 9. trinnet blei oppretta, ogi 2010 kom 10. trinnet. 36 pedagogar, kokk, tobarne- og ungdomsarbeidarar, lærlingar, lærarstudentarog assistentar sit saman på fellesmøta.– Mest avgjerande for trivselen er at dei harfelles verdiar i botn og utgjer eit minste fellesmultiplum, seier rektor Ole Henry Halleraker.Han leiter etter folk med stor breidde, både ifagleg bakgrunn og personlegdom.Aldri åleineStaben er delt opp i tre team, eitt for kvart trinn,10–11 lærarar på kvart team. Lærarrommet ligginne i trinnet sin elevbase. Lærar Kjersti Woldenmeiner hensikta er å skape meir nærleik mellomlærarar og elevar. Kollega Ingrid Angelskårnikkar. Etter berre to månader kunne ho namnapå 150 elevar på 9.-trinnet. Markus Hay synestdet er ei hake ved denne organiseringa, ein treffsjeldan lærarane på dei andre trinna.– At skulen er ny, er veldig bra for trivselen,meiner Wolden:– Dei som søker seg hit, er medvitne om at deikjem til ein baseskule. Det skapar god stemning.Og du er aldri åleine – du veit at du har heileteamet bak deg.Kollega Janne Johansen-Toft illustrerer:– Det er til dømes godt å vite at om du er seintute, er det nokon som dreg det heile i gang. Duveit at det ikkje er 30 elevar som riv ned rommetmedan dei ventar på deg!Vi skaper historie– Vi skaper historie, vi dreg ikkje på gammalt!– Det er godt å ikkje dra på ei rekke gamleprogram, seier Markus Hay, medan Angelskårbrukar mobbehandteringa som døme:– Vi har eigne mobberutinar, vi følgjer ikkjenokre av dei kjende programma. Vi tar problemamed ein gong.Janne Johansen-Toft er samd med kollegaene.Ho kjenner at dei tilsette er medvitne om kvakultur dei har på Rådalslien. Og sjølv om dei tilsettepå kvart team er i ulik alder, sit alle saman.Slik er det ikkje alle stader, veit ho.– Her er det ein open dialog. Vi lyttar mykje,og så røyster vi for eller imot. Når heilt nye lærararkjem med nye idear, tar vi vel imot dei. Egtrur vi tenker veldig likt her, seier den tidlegareflyvertinna som kallar seg «nygammal», sidanho først i 2007 var ferdig utdanna pedagog.Høve til å prøve ut det ein brenn for, god støtte frå leiinga og fleire lærarar som jobbar i team. Det er noko av forklaringapå kvifor Rådalslien blei den ungdomsskulen i Bergen der dei tilsette trivst best, meiner frå venstre læraraneKjersti Wolden, Janne Johansen-Toft, Markus Hay og Ingrid Angelskår. Dei representerer alle tre trinna på skulen.Detaljplanleggjaren og improvisatorenFør vi møter dei fire lærarane, har vi snakka medrektor Halleraker og stilt spørsmål om korleis tildømes dei som planlegg i detalj, kan samarbeidemed ein som heller meir til spontanitet ogimprovisasjon:– Det går bra fordi vi ikkje ser på konfliktsom noko negativt. Til dømes hadde vi ein lærarsom bakte pizza med elevane for å demonstrerelevande celler. Etterpå måtte dei vaske ned overalt,men elevane lærte enormt. Andre lærarar varmed og rydda opp. Dei slutta opp om det fordidei såg at det funka. Men slike impulsive folk måha allierte som tenker struktur og går gjennomdet som har skjedd i etterkant, for å finne ut30 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

VÅR2012!korleis vi kan gjere det same neste gong utan åmåtte rydde opp slik.– Vi rettleiar dei som har lite struktur, menutan å prøve å endre dei som person, men ogsådei som er for mykje petimeter, slik at dei kanløyse litt opp og tenke gjennom kva dei kan gislepp på, fortel HallerakerLov å gjere feilDei fire lærarane har ulikt syn på arbeidsplanen:– Dersom eg lagar eit opplegg for ein periode, mådei andre lærarane følgje det, seier Angelskår,medan Johansen-Toft legg til at nokre skriv programmetut mindre detaljert enn andre. Det girrom for at en kan velje å sette sitt eige preg på enundervisningstime, eller berre følgje oppleggetein annan har laga til punkt og prikke.Wolden meiner at alle får nytte av at dei somer gode på eit felt, får sleppe til. Slik blir dei einressurs for dei andre lærarane, slik som MarkusHay, som er glad for at han får dele sitt hjartebarn,historia om verdskrigane, med kollegaene.Alle fire er samde om at ein støttande leiar erviktig:– Eg har jobba på andre skular med anna leiing.Eg er ikkje samd i alt leiinga her gjer, men vihar ei leiing som backar opp lærarane og gir osslov til å feile, seier Hay.– Ja, leiinga her meiner til og med at det erønskeleg. Og hugs på at vi også har hatt storebommertar, så store at dei har hamna i avisene,seier Johansen-Toft.Skulen har eige storkjøkkenog driv kantina «ChezNous», som er open ilunsjpausen kvar dag. Herer lærar Yrjan Schenll Brunsaman med Anna SofieTomstad Jakobsen, SanderJohnson og Kristiane MargretheKoch frå 9. trinnet.HøgtrivselsfaktorBergen kommunegjennomførte i 2010ei trivselsundersøkingblant alle tilsette.Sletten barnehagetoppa blant byensbarnehagar, Kronstadskole skåra høgstblant barneskulane,medan Rådalslien varden ungdomsskulensom dei tilsette gavhøgste trivselsskår.Nye læremidlerfor videregående!Gå til www.cdu.no/vgs og registrer dinefag og forhåndsbestill vurderingseksemplarallerede nå.Du får:• boka tilsendt i ditt navn• tilbud om prøvelisens• invitasjoner til fagseminarer og kursi dine fag• Biologi• Engelsk• Fransk• Kjemi• Kroppsøving• Markedsføring og ledelse• Matematikk• Norsk• Politikk og menneskerettigheter• Samfunnsøkonomi• Sosiologi og sosialantropologi• Spansk• Tysk31 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

ReportasjeVintergledeSkikongenAbdimalik– Jeg elsker å gå på ski, sier Abdimalik MohamedAbdullahi (11) med et stort smil. Den energiske oglærenemme skiløperen går bare under navnet «skikongen»ved Øren skole i Drammen.– Jeg skulle ønske jegkunne gå på ski i helgeneogså, sier Abdimalik, somher sitter på gymlærerAnders Ruud Gundersensskuldre.TEKST OG FOTO Tom HelgesenAbdimalik Mohamed Abdullahi hadde sin første skituretter nyttår. Nå går han allerede turer på godt over en mil.– Den første skituren i livet hans var i januar 2012.Abdimalik er ekstremt ivrig, så framgangen hanshar vært enorm, sier gymlærer Anders Ruud Gundersen,som har satt kallenavnet «skikongen» påelleveåringen.– Noen ganger får jeg nesten ikke sove om kveldenfør vi skal gå på ski i gymtimen, for jeg gledermeg så fælt, forteller Abdimalik, som har bakgrunnfra Somalia.–Det jeg synes er litt vanskelig, er allestrekene når jeg skal kjøre nedoverbakker, sier han.Streker er maskinsatte skispor der Abdimalik helstvil kjøre rett ut.– Det går for sakte i strekene, mener han, ogAbdimalik skulle ønske han hadde fått gått på skii helgene også.Låner utstyrSammen med flere av klassekameratene sine frafemte klasse på Øren får han låne ski, støvler ogstaver fra skolens skistall til gymtimer og skidager.– Vi har nærmere 30 par å låne ut i forskjelligestørrelser, så stort sett klarer vi oss bra, sier RuudGundersen.–Fra skolen på Øren bæres skiene opp til Drammensmarka,og der øvde vi oss litt på fiskebein ogploging i nedoverbakker den første gangen. Deretterhar elevene gått stadig lenger innover i markafor hver uke. Etter fire turer på ski gikk «skikongen»godt over ei mil, forteller gymlæreren.– Se, jeg kan stoppe fort også, sier Abdimalik, oggjør en kjapp sving og kanter skiene brått. Stø somet fjell står han og smiler mens snøen spruter. Turreturserveringsstedet Tverken i Drammensmarkaer det rundt 13 kilometer, og høydeforskjellen erpå drøye 400 meter. Ingen kort «tusle-tur» for enelleveåring som ikke har hatt ski på beina før i 2012.– Ja, og alt dette rekker han før klokka 11.00 davi har matfriminutt på skolen, sier Gry Hegrestad.Hun er pedagogisk medarbeider på Øren skole oghar vært med på alle skiturene i gymtimene.–Dethar vært moro å følge utviklingen til elevene somikke har gått på ski tidligere. De har gjort storefremskritt fra gang til gang. Første ordentlige tur blebare på et par kilometer, og så har vi økt gradvis,forteller Hegrestad.– Og vi har ikke bare «skikongen» på femtetrinnet,for det er mange «småkonger» her i tillegg.Elever som alle har hatt kjempeframgang på ski iløpet av halvannen måned, sier gymlæreren.–Viliker veldig godt å gå på ski, sier Abdiqani Abdullahiog Radwan Mohammed Hassan, som også harbakgrunn fra Somalia.– Nå ønsker jeg meg sånn veske til å ha bak påryggen. Der kan jeg ha saftflaske med drikke, sierAbdiqani.– For jeg blir bestandig tørst når jeg går skiturer,forteller han.– På skidagen vår gikk jeg til Skimten, og diter det omtrent 17 kilometer. Der var det kjempeflott,og jeg hadde aldri vært der noen gang, sierFaraz Sardari stolt, svett og våt i luggen. Han harforeldre fra Iran.Fornøyde debutanterDen dagen journalisten treffer de unge skiløpernepå tur i Drammensmarka, har de litt bedre tid enn32 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

vanlig. Det er skidag med bål og skileik på ei snødektslette med mange muligheter for utfoldelsemed ski på beina.– Vi har startet nede på skolen i dag også, mensde som bor høyere opp i åsen, har møtt opp vedskiløypa der. Mange har gått både over én og nestento mil ski før matpausa, forteller gymlærer RuudGundersen.Han har vært primus motor for at femteklassingenehar kommet seg ut på ski i gymtimenehver uke siden nyttår. Stabilt tørrføre, velpreparerteskiløyper og en godt utstyrt skistall på skolener andre viktige faktorer for at dette har blitt ensuksess.– Det er gøy å se hvor fornøyde og glade elevenehar blitt av disse skiturene. Her er det ikke mangesure miner å se. Og det morsomste er at det er eleveneuten både ski og skierfaring på forhånd som eraller mest fornøyd, sier Anders Ruud Gundersen,før voksne og barn gleder seg til å kjøre i nypreparerteskiløyper hjem igjen mot skolen.Abdiqani Abdullahi,Abdimalik M. Abdullahi,Lis Ukella og RadwanM. Hassan koste seg påskidag for 5. trinn.HistoriskatlasRED. ARNT-ERIK SELLIAASHISTORIEN I KART, BILDER,TIDSLINJER OG TEKSTEn vakker og oversiktlig bok medhøy faglig kvalitet som det ervanskelig å legge fra seg.Bla i boka, les mer og bestill påcdu.no/vgs eller cda.noISBN 978-82-02-30735-6Pris kr 449,-33 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

IntervjuGeorgios Papandreou– Demokratisk under– Rikistan influerer våre liv stadigmeir. Men ingen valde politikararkan kontrollere dette «landet».Denne globaliserte økonomiener utan demokrati, seier GeorgiosPapandreou.tEKSt Og FOtO Kirsten Ropeid I kr@utdanningsnytt.noUtdannings journalist sit på kontoret til Pasok,det greske sosialdemokratiske partiet, og høyrerpå mannen som tre månader tidlegare, inntil 11.november 2011, var statsminister i Hellas og sjeffor dei dårlege tidene. I drosja på veg dit hadde viledd av mopedsjåføren framfor oss, som haddesett ei Papandreou-maske på bakhovudet. Når vihar spurt grekarar vi har møtt om kva dei meinerom Papandreou, har svara veksla mellom ulikeskjellsord som ikkje egnar seg på trykk. Mannenvi møter, står umiddelbart fram som sympatisk;smålåten, venleg og uformell. «Vi» er ei gruppe tillitsvaldefrå Oslo Journalistklubb som er i Aten påstudietur. Det er som representantar for fagrørslavi har bedt om å møte den tidlegare statsministeren.Han har avvist andre grupper med journalistarfor å møte oss. Men å sitje her og berre høyre,det strir mot alle våre instinkt. Får vi referere?– Ja ja, seier han venleg.– Kva for ansvar har du sjølv for at Hellas har opparbeiddgjeld de ikkje kan handtere?– Eg kan ikkje ta ansvar for gjeld eg ikkje harvore med om. Eg var utanriksminister i regjeringasom gjekk av i 2004. Da var gjelda på 180 milliardareuro. Da eg vart statsminister i 2009, var hopå 320 milliardar, seier han.– Korleis kunne selskapa ha lånt så mye som dei gjorde, om vi hadde hatt eit ope, transparent samfunn, seier GeorgiosPapandreou, nyleg avgått statsminister i Hellas.Mangel på demokratiTidlegare på dagen har vi møtt den økonomiskejournalisten Paschos Mandravellis frå avisa Kathimerini,som fortalde at han i 2007 skreiv at Hellasdet året lånte like mye som skattetilgangen. Men detvart inga stor sak av det, korkje i hans eiga avis elleri media elles.– Likevel tyder dette at både regjering, opposisjon ogmediebrukarar har hatt alle høve til å vite kor det bar. Kviforskjedde ingenting?Papandreou tar media først:– I 1985 vart det fritt fram å opprette radio og tvstasjonar.Men ingen reglar vart knytta til drifta. I dag34 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

skot skaper kriserhar vi femten TV-stasjonar og tusen radiostasjonar,men har likevel i realiteten ikkje fri presse. Dei ereigd av bankane og store selskap og fungerer mestsom lobby for økonomiske interesser, og dei er oftesterkt gjeldstynga sjøl. Ein av radiostasjonane aleinehar gjeld på 500 millionar euro, seier han.Også på andre måtar gir han mangelen på demokratimye av skulda for at krisa kunne oppstå.– Korleis kunne selskapa ha lånt så mye som deigjorde, om vi hadde hatt eit ope, transparent samfunn?spør han tilbake.– Vi har skjerpa inn reglane for korrupsjon og skattesnusk.Men det tar tid før dette får effekt. Og vi hartil dømes framleis ikkje innsyn i sveitsiske bankar. Viveit ikkje kva det som skjuler seg i desse bankane, kanfortelje oss om årsakene til krisa, seier han.– EU er eit eliteprosjektGiorgios Papandreou gjekk av som statsminister oggav plassen til ei samlingsregjering etter å ha fåttsterk kritikk for å gå inn for folkeomrøysting omavtalen mellom Hellas og kreditorane. Avtalen halvertegjelda, men tilførte kapital til bankane. Framleggetom folkeomrøysting vekte enorme reaksjonar,ikkje minst i EU. Papandreou vart skulda for å setjeheile avtalen på spel.– Redsla for folkeomrøysting er eit uttrykk for atEU er eit eliteprosjekt, kommenterer han.– Skal EU fungere, må vi byggje eit folkets Europa.Til det treng vi meir demokrati. Kvifor vel vi ikkjeleiaren av Europarådet? Da kunne han ha snakkamed «Merkozy», som vi gjerne kallar alliansen avTyskland og Frankrike, om kva folk i Europa vil. Nåer han berre eit trafikklys som blinkar raudt og grønt,seier Papandreou.Tilsynet frå EU fungerte ikkje. Men da krisa omsidervar erkjend, var første framlegget til løysing fråAngela Merkel og Nicolas Sarkozy å foreslå kutt i privatsektor. Det sette stopp for all investering i Hellas.Europa vart delt i ein del der det var høg risiko i åinvestere, og ein del der risikoen var låg.– Tiltaket vart ikkje sett i verk, men skaden varskjedd likevel. Eg åtvara med å seie at det ville vereein sjølvoppfyllande profeti, og eg fekk rett, seierhan.Langsiktige investeringar- Vil det vere hjelp i å forlate euroen?- Nei. Gjer vi det, vil dei som har euro i våre bankarta dei ut så fort dei kan, og bankane vil kollapse. Vimå framleis betale gjødsel og plantevernmidlar tilappelsinproduksjonen i euro. Investeringar i turistnæringavil òg i stor grad krevje euro.Restane av Akropolis minner om Athens stordomstid. No er det krise som pregar den greske hovudstaden.Det som vil hjelpe, er langsiktige investeringar.I økologiske nisjeproduksjonar i landbruket. I eituristnæring som ikkje er dominert av «sun, seaand sex»-turisme, men som i større grad kan famnekultur og andre sider ved reiseliv. Til dømes. Det ermoglegheiter. Men om vi berre skal spare, kan viikkje utnytte dei. Få veit kor stor oppdrettsnæringaer i Hellas Vi skal og må kutte utgifter, på mangesentrale område har dei vore altfor store. Men vi måsamstundes få hjelp til å investere, i næring, i infrastrukturog i utdanning.Sonen på folkehøgskoleTimen vi har fått, er over. Men Papandreou hastarikkje vidare. Han markerer berre sceneskiftet medå skifte språk. På svensk unnskyldar han at det ervanskeleg å forstå norsk.- Men faren min hadde ei tid norsk pass, etter atdet greske vart tatt frå han. Og sonen min kan norsk,han har gått på Sund folkehøgskole, fortel han underoppbrotet.Nøyaktig ei veke seinare eksploderer Athen idemonstrasjonar, hærverk og brannar. Medan eg lesi avisene, tenkjer eg på orda Papandreou tok imotoss med:- Vi har vore i krise i to år. I fjor var kampviljenstor, vi skulle kome styrka ut av krisa. Nå er folkslitne, alvorleg slitne, sa han.GeorgiosPapandreouLeiar av det greske sosialdemokratiskepartietPasok. Statsministerfrå 2009 til november ifjor. Utanriksminister ogutdanningsminister i tidlegareregjeringar. Son ogsoneson av dei tidlegarestatsministrane Andreasog Georgios Papandreou.Fødd i Minnesota, USA i1952. Oppvaksen i USA,med ungdomsår i Sverige.Flytta til Hellas etter atmilitærjuntaen fall i 1974.35 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

FriminuttTilbakeblikkPetitAdhesive capsulitisog mouches volantesFor 25 år siden1 prosent av 455 kvinner iOsloskolen er rektorerEn undersøkelse foretattblant 455 kvinner i grunnskoleog videregåendeskolen i Oslo viser:– at under halvparten harfast stilling– at bare 1 % er rektorerog 4 % er studie/undervisningsinspektører– at også sosiallærer- ogrådgiverstillingene besettesav menn. Bare 6 % erkvinner.Stein GjulemskribentEgentlig liker jeg ikke å snakke om plagene mine.Ingen menn liker det! Svakheter skal man holdefor seg selv. Men av og til er det allikevel en dyd avnødvendighet, tilforlatelig å nevne at man plagesav dette og hint. For hvis noen for eksempel spørdeg om du kan hjelpe til med å flytte et piano, dakan du ikke bare si at du ikke orker. Det kan fort gåut over naboskapet. Derimot vil du få stor forståelseom du sier det som det er:– Jeg har vært så uheldig å pådra meg en adhesivkapsulitt i skulderen, så jeg kan dessverre ikke …– Kapsulitt?– Ja, adhesive capsulitis of shoulder, som medisinernesier. På folkemunne kalt frossen skulder.Jeg har vært hos en idrettsmedisiner som sjekketskulderen med ultralyd og ga meg et par presisjonssprøytermed cortison. Hvis effekten er god,vil bevegeligheten være tilbake allerede om ett årstid. Mot normalt, to til tre!I tillegg til stor forståelse for at du ikke kan bidrai pianoløftet, har du etter en slik forklaring ogsåoppnådd å plassere en av plagene dine på øverstehylle. Eksklusivt, sammen med bare 2 prosent avbefolkningen. Adhesiv kapsulitt gir en helt annenstatus enn fibrositt eller «litt vondt i skulderen».Om man i tillegg også har fått «mouches volantes»,har man virkelig noe å slå seg for brystetmed, som hun sa. Hun mente: Slå seg på brystet.Det kan godt hende du har det, du og. Om du seret lite rusk på ditt indre øyet, er det ikke sikkertdet er «bjelken» eller en litt for lang øyevippe.Det kan like godt være en flyvende flue – mouchesvolantes, som det heter på fransk. «Flygerne»opptrer som en blanding av noe litt ubehagelig ognoe nesten litt festlig. Som å se et lite rumpetrollhoppe omkring i øyemassen. Og du ser det minstlike godt etter at Ole Lukkøye er kommet.«Som å se et literumpetroll hoppe omkringi øyemassen.»Så, velkommen i klubben! Den ene eller denandre. Og skulle du være i tvil: Selv om den franskeflue normalt blir hos deg i gode og onde dagertil døden skiller dere ad, er den absolutt å foretrekke,framfor to år med adhesive capsulitis ofshoulder. Ja, selv om du slipper å bære naboenspiano.Skoleforumnr. 5/1987For 50 år sidenKaruseleierOle Sørensens legatKaruseleier Ole Sørensenslegat til «Foreningen tilDyrenes Beskyttelse iDrammen og Omegn» skalutdeles hvert år den 26.april – til lærere og lærerinnersom har gjort segsærlig fortjent av dyrebeskyttelsessakeni vårtland. Søknader på egneeller andres vegne, forsyntmed bekreftende opplysninger,sendes vår foreninginnen 20. april fk.Norsk skolebladnr. 10/1962PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse36 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

Gylne øyeblikkI denne spalten forteller lærere og førskolelærere omnoe de har lykkes særleg godt med.RakettkunstnerneBarna i Bjerkhaug barnehage ser fly hver eneste dag.Det ble det høytsvevende kunst av.FOTO PRIVATTEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noNina Morvik(40)HvemFørskolelærer og prosjektlederfor ProsjektFLY i Bjerkhaug barnehagei Bodø. Vant Dennasjonale barnehageprisen2011.Godt å tenke på:At vi har vist barnanoen av mulighetenemed overskuddsmaterialerog gitt dem gylneøyeblikk.– Barnehagen ligger rett ved innflygingen til Bodøflyplass, og mange av barna har foreldre som jobberi tilknytning til flyplassen, sier førskolelærerog prosjektleder Nina Morvik.At det ble Prosjekt FLY var derfor helt naturligda barnehagen startet opp kunstprosjektet somendte med å vinne Den nasjonale barnehageprisenfor kunst og kultur 2011.– Som forberedelser var vi på besøk på Norskluftfartsmuseum her i Bodø og en videregåendeskole som hadde en egen Avdeling flyfag, noesom ga barna mange inntrykk før vi startet, sierMorvik.I den tidlige fasen lagde barna sommerfugler,mygg, flygende tepper og alt mulig som hadde medordet «fly» å gjøre.– Midtveis hadde vi en ny idémyldring med destørste barna, og da var det verdensrommet ogromvesener og raketter som viste seg å være denstore fascinasjonen. Med det som utgangspunktble vi enige med ungene om at vi skulle lage enrakett, sier Morvik.Og det skulle gjøres gjennom gjenbruk.– Vi sendte et skriv med hjem til foreldrene ogba dem ta med barna på skattejakt hjemme etterting som skulle kastes eller var ødelagt, og som dekunne ta med i barnehagen, sier Morvik.Raskt ble kjelleren i barnehagen full av ting somkunne brukes i byggingen. Kjernen i den etterhvert to og en halv meter høye raketten var en storflettekurv delt i to, med hønsenetting som vegger.Det var pappmasjé, avispapir, tøy, planker, glidelåser,monopolpenger og rynkebånd.– Og selvsagt et instrumentpanel inne i rakettenlaget av gamle fjernkontroller, spill og hodetelefoner.De måtte jo kunne snakke med kontrollenhetenpå jorda, ler Morvik.I flere måneder sto raketten utstilt på Norsk luftfartsmuseum.Kunstneren Frank Aakvik var medhele veien, og han lagde et dataprogram hvor hanscannet inn alle tegningene av raketter fra barnassiste idémyldring og plasserte dem ut i et verdensrom.Dermed kunne barna titte gjennom vindueti raketten og se sine egne raketter ute i verdensrommet.– Var det noen episoder som var spesielt minneverdige?– Vi hadde de «forløsende dagene». Det er ikkelike naturlig for alle barn å hive seg over en haugmed materialer og begynne å være kreative. Noentrengte mer tid enn andre, med flere runder nedi kjelleren for forsiktig å prøve seg fram. Da detløsnet for noen av disse barna, var det en skikkeligwow-følelse, sier Morvik.– Har du noen tips til førskolelærere som vil sette igang kunstprosjekt?– Det handler om å fange ungenes egne interesserog gripe fatt i det. Det innebærer å slippe kontrollenlitt. Man kan ikke planlegge fra A til Å, fordet går ikke. Det er viktig å ha noen hovedmål,og så er ungene med og bestemmer veien videre,sier Morvik.37 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

På tavlaBøkerAktuell bok ANMELDT AV William GunnesdalMatematikk i litt uvant brukSifferAv Jo Røislien ogMagnus Nome168 siderVersal forlagÅ popularisere matematikk er ikke lett. Forikke lenge siden var Jo Røslien programleder forprogrammet «Siffer», der man prøvde å anskueliggjøreintrikate matematiske temaer. Overbevisendefikk vi se hvor få mennesker som faktiskbehøver å si sin mening i ei bestemt sak, for atman i neste omgang vil kunne slutte ganske nøyaktighva hele den norske befolkning mener i densamme saken.Statistiker Jo Røislien og journalist MagnusNome har nå skrevet boka «Siffer», der en langrekke matematiske problemer får sin popularisertetilnærming. Vi har hørt og lest om FlorenceNightingale som pleide syke og sårete soldaterunder Krimkrigen. I boka får vi greie på at hunogså førte statistikk over hvor mange soldater somdøde av smittsomme sykdommer sammenlignetmed dem som døde av krigsskader. Hun fant atdet var ti ganger så mange i den første kategoriensom i den siste. Hun brukte i neste omgang statistikkog diagrammer for å overbevise folk omhvilke reformer helsevesenet behøvde.I 2010 regnet man ut de første 2,7 trillionerdesimalene i tallet pi (3,14….), og fikk barebekreftet det en visste fra før – det fins ikke noesystem i hvordan desimalene fordeler seg. Og desom er nysgjerrige, kan i boka finne de 10.000første desimalene i pi.Hvis du vil ha greie på hvor mange i en gruppesoldater som bruker å ruse seg, er det nytteløst åspørre den enkelte om bare akkurat dette. Det finsimidlertid finurlige statistiske teknikker som kan«lure» fram et tilnærmet riktig svar på andelensom ruser seg. Metoden «avsløres» i boka.Hva om du har til jobb å sjekke regnskaper forå se om det er noe juks der. Da er det greit å vite ati et slikt tallmateriale vil statistisk ca. 30 prosentav tallene ha 1 som førstesiffer, ca. 18 prosent ha 2som førstesiffer, og under 5 prosent ha 9 som førstesiffer!Så hvis en som har jukset med et regnskap,fordeler førstesifrene annerledes, vil det hosen kontrollør ringe ei bjelle.Som tidligere matematikklærer gjennom trettiår skulle jeg ha ønsket å ha hatt denne bokatilgjengelig for i motiverende hensikt å kunnekrydre undervisningen med eksempler på hvamatematikk også kunne brukes til, ut over det åløse oppgaver som var forventet til eksamen.SykepleierenFlorenceNightingalesbruk av statistikkover døde frafeltsykehuseneunder Krimkrigenvar etviktig bidrag iforbedringen avhelsevesenet.FOTO Scanpix38 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

Nytt tidsskrift forspråklærereCommunicare – et fagdidaktisktidsskrift fraFremmedspråksenteretRedaktører: Karin DahlbergPettersen og BeritHope Blå80 sider + innstikkNasjonalt senterfor fremmedspråk iopplæringenI desember 2011lanserte Fremmedspråk-senteret tidsskriftetCommunicare, hovedsakeligmyntet på språklærere.Åpningsnummeretshovedtema er språk ogkulturforståelse, og flereartikler drøfter betydningenav interkulturellkompetanse. 15 sider erviet fremmedspråkligetekster om ungdomskultureni Frankrike,Russland, Spania,Storbritannia, Tysklandog USA. Vi finner ogsåartikler som gir interessanteinnblikk i bruk avfilm i fremmedspråkopplæringen,med lenker tilnyttige pedagogiske ressurser.Bladet kommerut to ganger i året, og vili tillegg til hovedtemaetha faste spalter ommetodikk, litteratur,lingvistikk/språkhistorikk,forskningsfunn ogbokomtaler.Omtalt av Ståle JohnsenArabiskavisdomsordI visdomsord og ordtakligger mye oppsamletlivslærdom. Ikke sjeldengriper både talere ogskribenter til ordtak nårde skal poengtere noe. Endel av våre norske ordtakhar sin opprinnelse i vårenære språkområder.I boka «Arabiska visdomsord»lar svenskeBengt Knutsson oss blikjent med hvordan mani det arabiske språkom-rådet i tale og skrift kanunderstreke sine meningerved å formidle dengjennom et ordspråk, iboka finner vi 316 slike.Knutsson er dosent isemittiske språk vedUniversitetet i Lund, oghan har hatt lange oppholdi arabiske land. Innledningsvisi boka skriverhan om de utfordringenehan har møtt når det gjelderå overføre til svenskden tankeverdenen somavspeiles i arabiskeordspråk. Det fins ifølgeforfatteren hele 99 navnpå Allah. Det hundrede,det mest fornemme, detkjenner bare kamelen.Knutsson har oversattAllah med Gud, og hansupplerer med å nevne atarabiske kristne brukerbegrepet Allah om denGud de tilber!Noen eksemplerpå ordspråk (i norskspråkdrakt): «Den bestegaven er god forstand,den verste ulykken eruforstand», «Hva dugir til veldedighet, skalrikelig gis tilbake», «Ladin hund sulte, så følgerden deg», «Slektningerer skorpioner», «Da jegsa sannheten, haddejeg ikke en eneste venntilbake», «Teori er et tre,praksis dets frukt».Ordtakene er førstgjengitt på arabisk, såtranskribert til bokstaveri det latinske alfabetet,for til slutt å væreoversatt til svensk.I Sverige er det mangearabisktalende personer,og tallet i Norge er hellerikke lite. Boka kan derforfungere som et fintbindeledd mellom de tokulturer – den arabiskeog den nordiske.Omtalt av WilliamGunnesdalArabiskavisdomsordAv Bengt Knutsson230 siderCarlsson BokförlagKAMPANJETIL 31. MARSALLE NYE KUNDER FÅR25 literDRIVSTOFF*I STARTBONUS!Esso MasterCard er mer enngode rabatter på drivstoff.Det er også et fullverdigkredittkort uten årsavgift.Alle medlemmer avUtdanningsforbundet fårgode rabatter og spesialtilbud.Les mer om alle fordelenepå utdanningsforbundet.no.RABATTDRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.* Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet. Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter= kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura. Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms. Effektiv rente(dersom du benytter kreditten) ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%39 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

InnspillSkriftlig eksameni fremmedspråk nivå 1 og 2Fransklærerforeningenv/Ingvild Nielsen27. september organiserte Fransklærerforeningenet seminar omskriftlig eksamen. Vi hadde topunkter på agendaen: Vurdering ogdiskusjon om oppgavene.Vurdering: Vi hadde tilgang til besvarelser medkarakter som vi studerte, og en som hadde værtsensor, fortalte om instruksene de hadde fått ogvurderingskriteriene. Dette var en interessantog lærerik økt.Vi gikk så i gang med å diskutere oppgavene,og vi ønsker å gi dere tilbakemelding fra dennediskusjonen.Deltakerne var overasket over i hvor liten gradoppgavene gjenspeiler de forskjellige temaenesom er tatt opp i lærebøkene, og som elevenejobber med gjennom skoleåret. Dette dannergrunnlaget for muntlig eksamen, men burde detikke også danne grunnlag for skriftlig? Slik det eri dag, kan et hvilket som helst tema dukke opptil eksamen.Med nåværende eksamensform erkjenner vi atdet er problematisk å gi et kjent tema fra pensumsom elevene har jobbet med. Tatt i betraktningat elevene kan bruke alle hjelpemidler, blir detinnenfor nåværende ordning for enkelt å kopierefra bøker og notater.Vi mener at den nåværende eksamensformenhar så uheldige konsekvenser at den bør erstattesav en ny. En utilsiktet virkning er at den fortkan virke demotiverende på elevenes innsats daelevene får den formening at de ikke behøver ålære gloser og idiomer, til dels også grammatikk,da de jo likevel kan slå dem opp under eksamen.Dessuten mister de motivasjon for å arbeide medtekstene i læreboken og tilegne seg innholdet idem da mønsteret er at de ikke kommer til å fåbruk for denne kunnskapen til skriftlig eksamen.Vi vil følgelig foreslå en eksamensform somunngår å gi elevene et inntrykk av at innsatsikke betaler seg, og som dermed bedre bidrar tilat elevene når fagplanens mål. Vi ønsker derforen eksamen uten hjelpemidler der elevene blirprøvd i kjente lærebokemner som de har jobbetmed. Eventuelt kan man innføre en todelt eksamen,der den første delen, som har kjente emnerfra pensum, foregår uten hjelpemidler, mens denandre delen prøver elevenes lese- og skriveferdighetermed alle tillatte hjelpemidler innenfor etukjent emne på samme måte som i dag. En slikeksamemsform har f eks matematikk.På nivå 1 mente deltakerne at det ideelle villevære at elevene som kom opp til eksamen, bådefikk en skriftlig eksamen og en muntlig eksamensamme dag. Det blir lagt for stor vekt på det skriftlige,noe som kan endres hvis eksamen blir todeltskriftlig/muntlig. Alternativt at eksamen blirtodelt som nevnt over.Det ble også kommentert at selve eksamenssettenebesto av for mange oppgaver og at spesieltnivå 1 ble for vanskelig.Det ble også diskutert hva som menes med kilder.Diskusjonen viste tydelig at det er noe usikkerhetblant deltakerene og at det også hadde værtuenighet blant sensorene ved vårens eksamen.Dette kan ha hatt konsekvenser for karaktersettingen.Vi vil gjerne være med i debatten rundt eksamensformeni fremmedspråk. Vi ser at det ervanskelig å motivere elevene slik det er i dag, ogmener at eksamensformen kan være en av årsakene.Vi vil gjerne være med på å forbedre situasjonentil fremmedspråkene.Vennlig hilsen,Fransklærerforeningenv/Ingvild NielsenDette er et brev til Utdanningsdirektoratet, datert 9.november 2011.«Vi mener at dennåværende eksamensformenhar så uheldigekonsekvenser at den børerstattes av en ny. »40 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

InnspillForeldresamarbeid som tema i lærerutdanningeChristopherBeckhamleder Foreldreutvalget forgrunnopplæringen (FUG)FOtO FORELDREUTVALGET FORGRUNNOPPLÆRINGEN-FUGMargretheHaug Syversenførstelektor Høgskolen iSogn og Fjordane (HiSF)FOtO PRIVATKan man være skikket som læreruten å kunne kommunisere medforeldrene?Våre erfaringer tilsier at lærerhverdagen blir myetyngre og vanskeligere om man ikke har foreldrenemed på laget. For barnas læring og trivseler det av uvurderlig betydning at lærere og foreldrekommuniserer godt. Hvordan ivaretar grunnutdanningenlærernes profesjonelle samspill medforeldrene? Skolen skal ta initiativ til, og sørgefor, at foreldre informeres, blir hørt og får deltai viktige avgjørelser for barnas skolegang (dette isamsvar med opplæringsloven og forskriftene).Når temaet tas opp med dagens lærerstudenter,gir de inntrykk av at dette ansvaret er noe degruer seg for. Hvorfor gjør de det? Hva slags teoriog forskningsbasert kunnskap legges til grunn forfremgangsmåte og innhold i kommunikasjonenmed de foresatte? Hvordan forberede gode foreldremøter?Temaet blir gjerne utprøvd og drøftetgjennom praksisperiodene. Men hva foregår isamspillet mellom teorifelt og praksis?Rammeplaner for lærerutdanning har endretseg i samsvar med skolereformene de to siste tiår.Planer for ny grunnskolelærerutdanning (GLU 1–7og 5-10) ble profesjonens svar på Kunnskapsløftet(2006) med justert grunnopplæring for lærere fra2010. Nyere skolepolitiske dokumenter, blant annetSt. m. 11 (2008-09) Læreren Rollen og utdanningen,løfter kommunikasjon og relasjonsbygging fremsom avgjørende kompetanse for lærere i tilleggtil lederegenskaper og andre sosiale ferdigheter.Betydningen av skolens samarbeid med hjemmetblir også lagt stor vekt på i Ungdomsskolemeldinga,St.m. 22 (2010-11) Motivasjon Mestring Muligheter.Nordisk prosjekt omforeldresamarbeidForeldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ønskerå legge frem erfaringer fra et nordisk utviklingsprosjekt(Nordplus – Horizontal 2009-2011), somhar fått startmidler fra Nordisk Ministerråd. Initiativtil søknaden ble tatt fra foreldreorganisasjoneri Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.Sammen med en lærerutdanningsinstitusjon frahvert land var prosjektmålet å belyse foreldresamarbeidsom tema i de enkelte lands grunnleggendekvalifisering til yrket. Det ble også reist spørsmålom mulighet for etter- eller videreutdanning avlærere. Landene hadde forskjellige tradisjoner forhvilken plass temaet hadde hatt i utdanningen, ogprosjektpartnerne var innstilt på å videreutvikledette området.De finske deltagerne hadde gjennom flere årprøvd ut modulbaserte avgrensete kurs. Skolelederfunksjonenvar tillagt stor vekt i denne modellen(Sandén 2008). Når rektor var tydelig i sin tillitsbyggingoverfor foreldre, ble det gode vekstmuligheterfor samarbeid. Det finske universitetet somdeltok i prosjektet, fulgte også forskningsmessigprogresjon i dette arbeidet: Først en kartlegging avbehov, dernest videreutvikling av plan for studiumsom så ble prøvd ut og til slutt evaluert.På Island har de fra høsten 2011 bestemt seg fortilsvarende prioritering. I likhet med Finland byggerde ut all sin lærerutdanning til masternivå. Som delav den avsluttende sertifisering til lærer, ligger ogsået obligatorisk kurs med begynnende kvalifiseringtil å ta ansvar for skolens samspill med hjemmet.Denne kursmodulen kan også utvides med flerestudiepoeng. Slik sikres lærerstudentene en kompetansegivendedel av utdanningen knyttet til foreldresamarbeid.I Danmark kunne de allerede ved prosjektstartvise til et omfattende studieplanarbeid. Det munnetut i tilbud til kommuner og skoler som fikk mulighettil å søke skolering. Fullført studium kvalifisererfor tilsetting som skole-hjem-veileder i delstillingved den enkelte skole. Denne høsten prøves modelleni første omgang ut innen den danske grunnleggendeskolelærerutdanning.I Sverige skjer modulutviklingen i fellesskapmellom praksisfelt og lærerutdanning. Medutgangspunkt i skolehverdagen søkes det etterutfordringer som kan snus til noe positivt og forbedrepraksis. Med forskende partnerskap etteraksjonsmetoden går de målrettet inn for utviklingav lærernes profesjonelle samspill i forhold til foreldre.Vi må understreke at eksemplene her dreierseg om én av landets lærerutdanninger, mer ellermindre i fellesskap med oppdragsgiverne, altsåden største foreldreorganisasjon i det enkelte land.Prosjektet ble avsluttet høsten 2011. Det munnetut i en «nordisk videnbank til foreldresamarbeidsom tema i lærerutdanningene». Hvilke innspill tilstyrking av temaet i utdanningen skjer i vårt land?Resultatet av det norske bidragHer har de to institusjoner, foreldreutvalget oghøgskolen, jobbet tett sammen, både med teori ogpraksis. Vi har deltatt i hverandres forum, planlagt,gjennomført og drøftet resultater av fellesopplegg. Det er utviklet en ressurspakke tenkt forundervisning, primært til lærerutdanningen. Herfins materiell som grunnlag og bruk i egen undervisning.Det er fagartikler til temaet, og utvalgtegode eksempler fra grunnskole og lærerutdanning,42 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

n«..skolen så på foreldrene som subjekter,som enten taler skolens språk, er ofre sommå hjelpes, eller motstandere som måbekjempes.»kombinert med konkrete praktiske opplegg. Detgis oppdatering i regelverk om foreldreinvolveringi skolen, samt utdrag fra nyere forskningsresultater.Etter utprøving av materialet har vigjort følgende vurderinger: Lærerutdannere er, ilikhet med andre lærere, i stor grad selvstendigei sin tilrettelegging av undervisning. Samtidig erde stadig på jakt etter inspirasjon og diskuterergjerne arbeidsmåter. Å legge frem en ferdig plansom mal for alle, ville kanskje frustrere mer ennvære til hjelp. Norske lærere, uansett hvilket nivåde underviser på, vil nødig bli omtalt som «funksjonærer».I vårt superdemokrati kan det bli vanskeligå slå igjennom med nye ideer, uttalte entidligere kulturminister i et radiointervju nylig. Vier mer lagledere enn å være den store på toppen.Et vedtak er aldri avgjort. Det forteller bare at vi gårinn i en ny fase. Her var kulturområdet utgangspunkt.Vi ser at dette også omfatter undervisning.Det er en av årsakene til at prosjektgruppen ikkeønsket å lage et ferdig opplegg som lærerne måttefølge. Isteden ble det en ressurspakke som kanlette forberedelsene for lærerne. Intensjonen er atvi med dette er underveis til en sterkere synliggjøringav foreldrenes betydning i skolen.Vi har erfart at for å bli gode på foreldresamarbeidgjennom utdanningen, gir det en ekstra gnistå ha skoleforeldrenes talspersoner med i undervisningen.Det kan forenkle tillitsprosessen, vi blirkjent og trygge på hverandre. Gjennom å utviklefelles materiell og jobbe sammen om tverrfagligetema, som «Hjem- skole», kan det gi ekstramening. Eller for å sitere noen av studentene, etteren temadag med prosjektet: «Det var lett å kople tileigen praksis, og bra å få relativt opne diskusjonar.Vi fekk konkrete svar på aktuelle problemstillingar,som vi faktisk lurar på. Vi vart meir bevisstepå foreldra si rolle». Dette handler om studentenesprofesjonelle danningsprosess. Et kjennetegn herer å være bevisst sine egne standpunkt og ansvar,men samtidig forstå og respektere andres perspektiv(Arneberg 2008). På Høgskulen i Sogn og Fjordanehar vi også ved slike anledninger involvertforeldrerepresentanter fra skoler i nærmiljøet. Ogstudentene deltar gjerne ved klasseforeldremøternår de er i praksis.Bygge tillitThomas Nordahl legger i sin forskning stor vekt pålikeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit mellomskolens ansatte og foreldre. Om samarbeidet skalfungere, må skolen lytte til foreldrene og kunne taderes perspektiv. Hvis skolen karakteriser enkelteforeldre som ressurssvake, ødelegges samtidigmuligheten til et gjensidig og likeverdig samarbeid.«Det er umulig å vise respekt og gi medvirkningtil noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig.»(Nordahl 2007, s. 31)Hanne Knudsen (2008) sier i sin avhandling atdet i stor grad er monolog fra lærernes side. Hunfant at skolen så på foreldrene som subjekter, somenten taler skolens språk, er ofre som må hjelpes,eller motstandere som må bekjempes. I stor gradopplevde hun at skolen inviterte foreldrene til åoverlate myndigheten til skolen. Samtidig forventetskolen at foreldrene skulle delta på den måtenskolen definerte. Gjennom lærerutdanningen børstudentene få kunnskap om hvordan de best muligkan få etablert en likeverdig dialog, og hvordan foreldrenekan få medvirkning i skolen.Når samarbeidet blir vanskeligBåde foreldre og lærere kan oppleve at samarbeidetblir problematisk. Lærere kan være bekymretfor barnet og oppleve at dette er vanskelig å ta oppmed foreldrene. Om lærere sier noe som kan opplevessom kritikk av barnet, kan foreldre mene atdette er et privat område som lærere skal holde segunna. Foreldrene kan på sin side være bekymretfor hvordan barnet har det på skolen og opptrefølelsesladet og ubehersket. Det sies at foreldrekommuniserer med hjertet og at skolen kommuniserermed hodet. Da kan det lett oppstå misforståelserog vanskelige situasjoner. Begge parter haret ansvar for å sette barnas beste i fokus og opptresom voksenpersoner. Skolen må også være klarover at foreldre er svært sårbare når det gjelderegne barn. Makten ligger i yrkesrollen, og derformå den profesjonelle være den som tar initiativ tilå skape et godt samarbeidsklima, hevder Drugliog Onsøien (2010). Når man har en grunnleggendeåpenhet og tillit, kombinert med forståelseav å ha et felles ansvar for barnet, er det lettereå snakke om bekymringer og problemer og finnegode løsninger dersom vanskeligheter oppstår.Nordahl (2007) skriver at det bare er partnerrollensom utløser et nært samarbeid, og dette børvære idealet i samarbeidet mellom skole og hjem.Det innebærer både rettigheter og forpliktelser forforeldrene.Drugli og Onsøien er opptatt av at skolen må økeengasjementet hos foreldre som ikke tror at de harsærlig betydning for barnets læring, og som selvikke tar initiativ til samarbeid. Det er god mulighetfor å nå disse foreldrene ved å vise dem at deresengasjement er ønsket og tatt vel imot. Emilie Kinge(2009) har skrevet en bok om relasjonskompetanseog foreldresamarbeid. Hun beskriver foreldre sometter møte med de profesjonelle uttaler: «Det inntrykketjeg hadde, var at jeg var håpløs. Jeg klarteikke å oppdra ungen min.» Hvilken hjelp får disseforeldrene til å være støttende for sine barn? Kingelegger vekt på empati og anerkjennelse. Skolen skalbidra til å styrke foreldre-barn relasjonen og væremed på å styrke barnets selvbilde. Om man lykkesi å hjelpe foreldrene til å opptre trygt og støttendeoverfor sine barn, har man lykkes som fagperson.PraksisfeltetI hvilken grad er de praktiserende lærerne interesserti å oppdatere seg på nyere kunnskap og ferdigheterinnen dette området? I noen sammenhengertyder det på at den private tause erfaringskunnskapråder. Det kan bety at den enkelte skolesindre kultur avgjør det hele, og dermed muliggjørstore forskjeller i måten å tilrettelegge for et konstruktivtforeldresamarbeid.Det skjer mye, både innen forskning og fagligutvikling knyttet til foreldresamarbeid nå, noe detteprosjektet har gitt oss innblikk i. Blant annet viservi til en ny ph.d.-avhandling som understrekerhvordan foreldrenes forventninger til skolen kanslukne (Westergård 2010, 2011). Vi mener at dagenslærere vil dra fordel av å orientere seg i retning avslik faglitteratur, gjerne kombinert med skoleutviklingknyttet til egen arbeidsplass. Det handler myeom grunnholdninger og roller (Nordahl 2007). Slikkunnskap kan gjøre det lettere å se foreldre somressurs for barnas læring, og gjerne som samarbeidspartnerog støttespiller for læreren. Hvordankan vi nå disse lærerne?KlasseledelseHøgskulen i Sogn og Fjordane er i gang med etterogvidereutdanning i klasseledelse, der hele kollegiermelder seg på. Dette fører til spennendeprosesser innad i personalet, og mellom skoler.Foreldresamarbeid kan være et relevant og ønskettema for utviklingsarbeid i flere sammenhenger.Med aksjonsforskning som metode (Tiller 2006)går de systematisk til verks, på jakt etter utfordringersom kan omgjøres til noe positivt.Som innholdsfokus i selve lærerutdanningen erdet gode muligheter til å synliggjøre foreldresamarbeidetgjennom observasjon og utprøving på praksisskolene.Det skjer gjennom oppgaver og veiledetplanlegging i forkant, med videreføring i refleksjonog diskusjon etter utprøving. Målet er studentenspedagogiske vekst og bevisstgjøring, med innsikt iforeldrenes betydningsfulle påvirkning for barnetslæring og utvikling.«Det sies at foreldrekommuniserer med hjertetog at skolen kommuniserermed hodet.»43 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

InnspillSvar til Birger PaulsenIkke noe underbruk av SV«Den regjeringensomhar måttettåle mestkritikk fradette fagbladet,erden sittenderødgrønneregjeringen.»Knut HovlandAnsvarlig redaktøri UtdanningI Utdanning nr. 4/12 kommerpensjonert lærer i realfag BirgerPaulsen med kraftig kritikk avbåde fagbladet Utdanning og avUtdanningsforbundet. Paulsenmener både bladet og organisasjonener et underbruk av SV, det bliri alle fall mer enn antydet.Undertegnede kan bare svare for bladet, ledelseni organisasjonen må svare for Utdanningsforbundet.Men det er innledningsvis grunn til åunderstreke at både bladet og organisasjonen erpartipolitisk nøytral og uavhengig, det har værtnedfelt helt siden starten for 10 år siden. Også detidligere skolebladene og lærerorganisasjonene varpartipolitisk uavhengige.Vi i redaksjonen i Utdanning (og i de to tidligerestørste skolebladene) har i mange år satt etkritisk søkelys på det ulike partier står for i skolepolitikken.Ikke minst skjedde det på 1990-tallet,da Gudmund Hernes fra Arbeiderpartietkjørte på med sine store reformer. Både Reform94 og Reform 97 ble gjenstand for mange kritiskeoppslag og innlegg, både når det gjaldt innhold,kostnader og gjennomføring.Senere overtok sentrumspartiene regjeringskontorene,og den alltid velvillige og imøtekommendeutdanningsministeren fra KrF, Jon Lilletun,måtte også tåle et kritisk søkelys fra skolepressen.Da Kristin Clemet fra Høyre overtok ansvaret forutdanningspolitikken etter valget i 2001, ble det enny periode med store endringer og mange kritiskeoppslag – ikke minst i Utdanning. Men vi la alltidvekt på også å la statsråden og hennes meningsfellerkomme til orde med sine synspunkter og vurderinger.Den store skolereformen som Clemet lagrunnlaget for, Kunnskapsløftet, var det etter hvertbred politisk enighet om.Den regjeringen som har måttet tåle mest kritikkfra dette fagbladet, er den sittende rødgrønneregjeringen. Mange lærere og førskolelærere haddepositive forventninger til regjeringen etter den førsteSoria Moria-erklæringen i 2005, men skuffelsener blitt større og større etter hvert som åreneer gått. Mye av det som skulle skje, har ennå ikkeskjedd – det er nok å nevne en så sentral sak somøkt pedagogtetthet i både skole og barnehage.Birger Paulsen tar i sitt innspill opp hvilkenmottakelse hans egen bok, «Keiserens loslitteklær», fikk i motsetning til Magnus Marsdals bok«Kunnskapsbløffen». Vi har tidligere beklagetoverfor Paulsen at det tok uforholdsmessig lang tidfør anmeldelsen av hans bok kom på trykk, menvår anmelder sto selvsagt helt fritt til å mene hvahan ville om den. Vi gir ingen føringer til anmelderne,det regner vi med at Paulsen er enig i.Magnus Marsdals bok gikk direkte inn i debattenrundt de omstridte testene i Oslo-skolen. Derforfikk den mye oppmerksomhet både i dagspressen,NRK og hos oss. Når lærere forteller at de mer ellermindre er blitt presset til å gjennomføre testenepå en faglig uforsvarlig måte, er det interessant.Når rektorene i Oslo-skolen noe senere svarer ien undersøkelse som Norsk Skolelederforbundutførte, at det er et altfor stort fokus på testing avelevene i Oslo, er det også interessant. For skoleledereer normalt ekstremt lojale og kommer sjeldenmed åpen kritikk av det som foregår.Skolebyråd Torger Ødegaards (H) relativt unyanserteog avvisende reaksjon på denne kritikkenvar det vi mente kvalifiserte ham for medlemskapi «Dusteforbundet», ikke hans oppfatninger ellerpolitikk i sin alminnelighet.Vi er i Utdanning svært opptatt av å få framulike oppfatninger om det som skjer i barnehage,skole og høyere utdanning. Derfor har vi så mangesider med debatt og innspill i hvert eneste nummer– i tillegg til all debatten som foregår på vårnettutgave. Vi er også opptatt av å drive en seriøsjournalistikk med mange ulike kilder og med depresseetiske kjørereglene langt framme i bevisstheten.Det er med andre ord ikke noe «Utdannings-Pravda»vi lager, det er tvert om et blad somfår ros for sitt høye, faglige nivå – blant annet fraledelsen i Norsk Presseforbund.Vi håper både Birger Paulsen og alle andresom har meninger om det som skjer innenfor deområdene vi dekker, fortsatt vil komme med sinebidrag – uansett hvilket faglig eller politisk ståstedman måtte ha. Våre spalter er alltid åpne for ytringerog innspill.44 | UTDANNING nr.5/9. mars 2012

I denne spalten retter ulike bidragsytere innenutdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiskeproblemstillinger de er opptatt av.DilemmaEr lærere overbeskyttet?SpørSmål: Hvor langt kan fagorganisasjonergå i å forsvare sine medlemmer?Fagorganisasjoner skal beskytte sine medlemmersrettigheter. Det innebærer blant annet åpasse på at ting går rett for seg ved oppsigelser ognedbemanning. I hvilken grad kan beskyttelsentrekkes for langt? Hva skjer når en arbeidstakeropplever at han ikke risikerer noe som helst vedå gjøre en dårlig jobb eller forsure arbeidsmiljøetsitt? Fagorganisasjonen hans vil uansett redde hamfra negative konsekvenser. Overbeskyttelse kanha en uheldig innvirkning på folks adferd. Dettebør fagorganisasjonene ta inn over seg i større gradenn de gjør i dag.Tidligere har jeg vært med på en refleksjonsøktmed tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Et avtemaene var tillitsvalgtes rolle som beskyttereav fagorganiserte. Jeg brukte en modell som erutviklet av den britiske psykologen James Reasonfor først å illustrere hvordan beskyttelse fungerer.Dette er en tredelt modell, som skiller mellomhandlinger og mulige utfall av dem, samt barrierensom kan forhindre at det en person gjør, kanføre til uheldige konsekvenser. En handling setter igang en årsaksrekke som fører til et negativt utfallom ikke barrieren er på plass.Rollen til en tillitsvalgt kan være å skape en slikbarriere. Det skjer ved å forhindre at handlingerutført av en arbeidstaker fører til negative konsekvenser.Ett tilfelle kan gå på at en lærer er sakligkritisk til en rektors beslutninger og står i farefor å bli straffet for dette gjennom å få dårligerearbeidsvilkår. I Reasons modell kan situasjonenbeskrives slik:Handling: Lærer Pål kritiserer rektor.Barriere: Tillitsvalgte passer på at rektor ikkesetter i gang en hevnaksjon.Konsekvens: Per får dårligere arbeidsvilkår.I dette tilfellet er det viktig at barrieren er solidog tett. Det vil være urimelig at Per straffes for sinhandling gjennom å få dårligere betingelser i jobbensin. Barrieren skal altså hindre at Påls kritikkav rektor setter i gang en årsaksrekke som endermed sanksjoner mot Pål.Problemene oppstår om denne tenkemåten overførestil å gjelde alt som en fagorganisert lærer kanfinne på av handlinger. Da kan det hende at barrierenblir for tett. Enkelte handlinger burde faktiskfå som konsekvens at den som utfører dem, måta ansvaret selv. Situasjonen ved en skole kan seslik ut:Handling: Lærer Per trakasserer elevene sine ogholder seg ikke faglig oppdatert.Barriere: Tillitsvalgte beskytter Per og fører hanssak for å hindre sanksjoner.Konsekvens: Per får advarsler og mister jobbenEn lærer som opplever at fagorganisasjonen vilstille opp for ham og beskytte ham mot negativekonsekvenser uansett, kan komme til å bli riktigså uforsiktig. Dette fenomenet omtales gjerne som«moral hazard»: Personer som opplever at de selvikke trenger å ta ansvar for utfallet av handlingenesine, opptrer mer uforsiktig enn andre. En tett barrierekan dermed oppmuntre til å ta større sjanserog bli skjødesløs der en egentlig burde væreforsiktig.I den franske dokumentarfilmen «Klassen» er deten scene som illustrerer hva som kan skje når enlærer kjenner seg overbeskyttet. Læreren havner ikrangel med noen elever midt i en undervisningstime.Det begynner med at han sier at to elever haroppført seg som horer. En annen elev blir sint, ogbegynner å marsjere ut av klasserommet. På veienut er han uheldig og slenger ranselen i ansiktet påen jente. Hun begynner å blø fra et kutt over øyet.Når læreren skal skrive rapport om hendelsen, larhan være å beskrive sitt eget bidrag til uroen. Heleansvaret veltes over på eleven, som blir straffet.Klassen mister mye av tilliten til læreren, fordi hantaklet situasjonen så dårlig. Det er særlig graverendeat læreren utnytter sin egen beskyttelse til åskrive seg selv ut av hendelsesforløpet. Dette kanhan gjøre uten fare for negative reaksjoner, sidenhan stiller mye sterkere enn elevene. Læreren kangjøre en graverende feil uten at det får konsekvenser,i motsetning til eleven som temmelig ubeskyttetblir straffet for sitt bidrag til et uhell.Overbeskyttelse er et problemfelt som fagorganisasjonerbør ta alvorlig. De bør se på sin egenpraksis og spørre seg selv om de bidrar til at medlemmerer mindre skjerpet og mer uforsiktige ijobben sin enn de ville vært om beskyttelsen ikkevar på plass. Beskyttelse mot negative konsekvenserkan være bra, men de mest iherdige beskytterneskaper grunnlag for en likegyldig holdningtil konsekvensen av egne handlinger.Øyvind Kvalnesførsteamanuensis påHandelshøyskolen BIinnen temaene ledelse,etikk og kommunikasjonpå arbeidsplassenfoto SIdSel Flock BAchMAnn«Personer som oppleverat de selv ikke trenger å taansvar for utfallet avhandlingene sine, opptrermer uforsiktig enn andre.»45 | Utdanning nr. 5/9. MARS 2012

Debatt● Meiningar pånettetRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men nokre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar:På tide å melde seg utJeg har nå gått til det skrittet åmelde meg ut av Utdanningsforbundet,når jeg nå har sittet og ventet påat begeret skulle renne over, skriverPetter William Hangen (22.02.)Barnehagestyreren på stram lineKvalitetsfokus i barnehagen – hvamed styreren? I forbindelse med detstore barnehageløftet utviklet Kunnskapsdepartementeten strategi forkompetanseutvikling i barnehagen,som resulterte i kompetanseløftet.Å satse på kvalitet i barnehagen erviktig. Men det kanskje viktigste leddet,nemlig styrerfunksjonen, ser uttil å være glemt, skriver Trudi AndaTotland. (20.02.)nye fag i ungdomsskolenValgfagene blir kastet i fanget påoss lærere. Planene skal være klareved skolestart. Utviklingsarbeidetmå skje samtidig med undervisningen.Hvor finner politikerne denforskningsbaserte kunnskapen somtilsier at det er mest hensiktsmessigå innføre nye fag i grunnskolenuten først å bygge opp kompetansehos læreren? spør Arne O. Walbye.(14.02.)Vi vil ha nynorskNoregs Lærarmållag har vedteke eifråsegn om sidemålsundervisninga.(10.02)Les mer på utdanningsnytt.noKompetansemålFagpress i vinterferien for småskolebarn– Hva skal du gjøre i vinterferien?– Jeg skal ake og gå på ski, og såmå jeg gjøre litt norsk og matte.– Må du?– Ja, for jeg har ikke nådd alle kompetansemålenede to siste ukene.Slik svarte den velfungerende7-åringen før forrige vinterferie. Idagens skole, preget av testing ograngering, er målbare resultatersatt i høysetet. Helt ned i småskolenopplever barn et press som medførerat de ikke kan tillate seg å leke uten åtenke på fag, selv i den korte vinterferien!Alle elever skal inspireres tilå strekke seg og motiveres til å ytesitt beste. Det gjøres ikke gjennomSpråkSidemålsdebatten i oslo har en tendenstil å bli litt pussig. For selv omalle vet at det er nettopp sidemål videbatterer, er det fryktelig fort gjortfor mange å begynne å snakke omnynorsk. Det er kanskje ikke så rart nårvi ser på statistikken, men det er likevelviktig å huske på at det ikke er målformeni seg selv, men det at man harundervisning og eksamen i to noksålike skriftspråk, som er temaet. Såvidt jeg vet, er dette unikt for Norge,og selvfølgelig vanskelig å forstå forelever som synes de har andre tingå drive med enn å pugge hvilke verbsom er svake i den ene målformen ogsterke i den andre.Språk handler først og fremst omkommunikasjon. Det viktigste skolenevåre gjør, er å sørge for at elevenelærer å forstå hva andre sier, og selvgjøre seg forstått. Men språk handlerogså om noe mer. Språk handler omidentitet, det handler om historiendet bærer med seg, og det handler omkunnskap, lyrikk og alle de viktige ellertrivielle tingene det kan brukes til åsnakke om. Dette mener Venstre det erviktig at læreplanene tar innover seg.å holde opp for dem alt de ikke hargreid, men ved å gi anerkjennelse fordet de mestrer. Gjennom tilpasseteoppgaver skal hver gutt og jentearbeide seg videre mot nye fagligemål. Parallelt med dette har de behovfor å oppleve anerkjennelse. De skalføle seg verdsatt som elever og medmennesker,uavhengig av om sistefaglige prestasjon lå høyt eller lavtpå skalaen for måloppnåelse.Ikke glem læreplanverkets generelledel! La barna leke i ferien.Torill Rønsen Ekeberg |lærer og PP-rådgiverSidemål i OsloskolenVenstre har fremmet forslag om åstyrke sidemålsundervisningen, mensamtidig å opprette et prøveprosjektmed én enkelt norskkarakter. Vitror nemlig ikke det er evalueringensom avgjør sidemålets status, menundervisningen. Venstre ønsker ensidemålsundervisning som gir elevenekunnskap om språkets kulturhistorieog evne til å kommunisere på tversav målformene. Det kan blant annetoppnås ved at mer av undervisningsmaterialeti andre fag enn norsk skrivesi begge målformer, slik man hargjort med stor suksess blant annet påHolmlia og Elvebakken. Om vi tar sidemåletinn i den ordinære norskkarakteren,vil det fortsatt vært viktig forelever å lære seg de grunnleggendeferdighetene mange statlige og kommunalestillinger krever, men fokusetvil flyttes fra de tekniske sidene vedspråket til bruken av det. Det menerVenstre er et godt grep.Det er veldig lenge siden det blebestemt at Norge skal ha to likestilteskriftspråk. Mange forsøk har sidenden tid vært gjort på å slå de tosammen, og det at disse forsøkeneLa barna leke i ferienill. foto: ØYVIND SÆTREhar mislyktes er vel først og fremstet tegn på at folk er glade i språketsitt, og ikke vil at noen skal fortelledem at de må endre måten de skriverdet på. Det gode forholdet til språketvil Venstre bevare, og vi merker ossderfor at elever som begynner medskriftlig sidemål i 8. klasse, utviklerbedre holdninger til nynorsk der det erdette som er sidemålet. Dette ønskerVenstre å oppfordre Oslo-skolene tilå dra nytte av i sin undervisning. Mendet at dagens praksis har en såpasslang historie, betyr også at vi vet liteom hvilke konsekvenser det ville hadersom vi endret den. Når vi ønskeren forsøksordning med én karakteri norsk, er det med den forutsetningat det forskes på hvordan ordningenslår ut i praksis. I Venstre er vi nemligopptatt av kunnskap i alle sammenhenger,i klasserommet, i offentligheten,og som beslutningsgrunnlag her ibystyresalen.Julianne ferskaug |Venstres bystyregruppe, Oslo46 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Til «Vil ha lærerne til å kjempe for nynorsken» på utdanningsnytt.noIvar Aasens dialektNorsk i skolenJeg vil ikke legge meg så mye bortihva man bør gjøre eller ikke gjørevedkommende sidemålsopplæringen,men jeg vil fortelle om en opplevelsesom, i hvert fall for min del, tydeligklarstilte holdningsproblemene somligger bak uttrykk som «grautmål»,«kuraut» o.l. Her er det tydelig atdiskusjonen dreier seg om nynorsk,ikke om sidemål. Altså: Her en kveldkom jeg i snakk med en jovial kar påSelje Hotel som fortalte at han haddevært lærer ved en ungdomsskole iDrammen. Jeg forklarte hvordan mantakler å undervise i mange forskjelligefag ved små skoler ute på bygdene,og han fortalte hvor vanskeligdet var å undervise Aasens dialekti Drammen. Jeg er ikke sikker på omhan tok meg alvorlig da jeg hevdet atnynorsk er et skriftspråk og ikke endialekt, og at dialektene som liggernærmest dette skriftspråket faktisker å finne på Østlandet, i Telemark.Knut ØvrebergUnnskyld! Det er bra vi er mange omå mene noe! Jeg er vokst opp mednynorsk i hele grunnskolen, senerehar det vært mitt sidemål. Jeg kanikke på død og liv forstå hvorforvi skal ha likestilling i de to målformene?Bokmål med a-endingerog litt islett av lokale ord, er formeg flott norsk! Men for all del,det er ingen grunn til å la være ålese nynorsk litteratur i skolen. Ialle skoler og alle klasser i Norge!Da kan de som vil i administrasjonog annet, lett ty til nynorsk om detmåtte kreves. Men eksamen, ut overkanskje muntlig tilnærming, er formye å kreve i to morsmål! La beggemåla leve, men la oss velge ett avdem til fordypning. Da øker vi også«stilbruken» og kvaliteten på valgtespråk. Kanskje det hjelper mangedyslektikere også til å bli glad i språkog å lese?asbjørn Brevad47 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

DebattDe og demLær elevene(og foreldrene) norsk!nei da, jeg snakker ikke om innvandrere.Selvsagt må innvandrernelære seg norsk hvis de skal kunnefungere i vårt samfunn, men hvordanskal de kunne lære seg korrekt norsknår mange etnisk norske bommer sådet griner? Jeg tenker spesielt påbruken av de og dem. Hver dag hørerjeg velutdannede nordmenn (ogsånorsklærere!) bruke formen de somobjektsform i stedet for dem! Detheter ikke jeg skal snakke med, lyttetil, lese for eller kjempe mot de. Visnakker med, lytter til, leser for ellerkjemper mot dem! For vi sier vel ikkesnakke med jeg, lytte til du, lese forhun eller kjempe mot vi?ArbeidspressLærerreservenJeg leser i Utdanningsnytt omlærermangel i Finnmark. Lektorersynes også å være mangelvare iårene fremover. Erna Solberg vilheve pensjonsalderen til 70 år, ogsåfor lærere. Men realiteten er atlærere ikke klarer å stå så lenge ijobb. Selv er jeg uførepensjonert lektori en alder av 43 år, men jeg antarat jeg kunne ha jobbet lenger i skolenom arbeidssituasjonen for lærerevar bedre tilrettelagt med hensyn tilarbeidsoppgaver og tydelig avgrensningav arbeidstid. Slik arbeidspresseter i dag, opplever jeg at lærerensarbeid preges av mangel på forutsigbarhetog arbeidsinstruks. Jeg antarSå kjære norsklærere: Ta et skippertak(det tar ikke mer enn en halvskoletime, jeg har selv prøvd) og lærelevene forskjellen på de og dem. Ladet gå sport i å finne flest eksemplerpå misbruk på TV eller radio fra enskoledag til den neste, jeg garantererat ingen av elevene kommer tomhendtetilbake dagen etter. Og bedem (ikke de!) holde et lite foredragfor foreldrene sine også, for det erikke tvil om at behovet er til stede imange hjem!trond Vivelstadat det finnes en stor reservearbeidskraftav oss lærere, både de som harbyttet yrke og vi som har måttet gioss før pensjonsalder. Mange av ossvil sannsynligvis vende tilbake tilyrket hvis forholdene legges bedretil rette for å kunne gjøre en fagliggod jobb innenfor et tydelig definertårsverk. Jeg undres for øvrig hvilkenstrategi Utdanningsforbundet harmed hensyn til å ta i bruk igjen denstore lærerreserven som finnes iNorge. At den trengs i skolen, er detvel ingen tvil om.Arnt Hugo Johansen |uførepensjonert lektorLes mer debattpå utdanningsnytt.noNorskfagetDødsdokumentetdei vil ta livet av nynorsken. Men deter heile skulen det gjeld. Ja, det er detdet er, dokumentet frå Utdanningsdirektoaretmed tittelen «Norskfagetog sidemålet – tid for endring».Dødsdokumentet over nynorsk! Ogdet stadfestar det eg har opplevdlenge: Utdanningsdirektoratet i sinoverande form er ikkje i stand til ågjere noko nyttig for norsk skule.For det første: Framlegget fråUtdanningsdirektoartet når detgjeld skriftleg norsk, er eigentlegeit framlegg om korleis ein skal fåtil ei styrt avvikling av nynorsk. (Deihar til og med forfatta «uttalelsen»– dette ordet har dei ikkje meistraå få endra frå bokmål – på nynorsk.Som ei siste ironisk helsing tilnynorskfolket?)For det andre: Framlegget vil ikkjegjera norskfaget betre og lettarefor nokon elevar, heller ikkje for deielevane som trur at nynorsken erhovudproblemet deira.For det tredje: Framlegget vil påsikt svekkje kompetansen til elevaneog nordmenn også når det gjeldskriftleg bokmål.For det er ikkje nynorsken somer hovudproblemet når lese- ogskrivedugleiken har gått nedoverdei siste 20 åra. Det er politikaraneog byråkratiet si handsamingav skulen, lærarane og innhaldet iskulen. Politikarane og byråkratiet(inkludert mellom anna Utdanningsdirektoratetog KS) har sett seg påsin høge hest og trudd det er muleg åstyre oss fram til ein god skule gjennomsynsing og generelle direktivovanfrå. Direktiv utan fundament iden verkelege skulekvardagen. Deter sjølvsagt derfor eg har opplevdat alle tiltak frå dei dei siste 20 åraikkje har verka, og det er ikkje mangeunntak frå den regelen!Eg har enda ikkje sett på kva deilegg fram når det gjeld andre fag.Men generelt har dei pressa inn ifaga alt slags stoff utan kvalitetskontroll.Lærebøkene er no slik atelevane ikkje forstår dei. Språketog tankegangen i dei ligg langt utanfordet som ein kan kreve at barnog unge skal forstå. Og det er eitenormt gap mellom det timetaletsom faktisk er til rådvelde og denmengda stoff elevane skal lære.Samstundes har dei nemnde styresmakterpressa inn ein pedagogikkog måte å lære ting på som gjer atelevane fer med harelabb over detmeste dei skal lære og dermed ikkjelærer nokon ting. Dei to siste åra hareg for første gong opplevd at bokmålselevarsynest det er for tungtå lese tekstar av Ibsen, Undset ogJohan Borgen. Dei strevar til og medmed vanlege avisartiklar på bokmål.Er det nokon som trur at nynorskenhar skulda for denne utviklinga? Deter tydelegvis det. Men det er sjølvefagplanene som må endrast. Dei månylagast frå botnen av med konkretlæringsstoff. Og dei må lagast slikat praktisk opplæring på mangeområde blir likeverdig med teoretiskopplæring. For i dag blir mangeelevar så teorileie at dei gjev opp.Dei orkar ikkje meir «snikksnakk»og trur etter kvart at det er sværtmykje dei ikkje er i stand til å lære.Men dei nemnde styresmaktenehar ikkje vore lenge nok i kontaktmed grunnplanet til å skjøne dette.Dei held berre fram i same durenog nektar å fordjupe seg i kva someigentleg går føre seg og må til iskulekvardagen når det gjeld læring.Derfor blir det berre gjort fleireog fleire tabbar, sist med KristinHalvorsen og sidemålet. Tidlegaremed Kristin Clemet og overføringtil KS og kompetansemål. Før detmed Hernes og yrkesfag. Og Høgreser ut til å følgje opp med «billege»lærarar. Eg har arbeidd i skulen sidan1976. Mest med norskfaget. Egtrivst betre enn nokon gong samanmed elevane (i ungdomsskulen). Meneg er glad eg skal gå av med pensjontil hausten når eg tenkjer på politikarane,Utdanningsdirektoratet og KS.Magnar Husby48 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noTil «Skolevegring fremfor skolenekting»på utdanningsnytt.noLite nytt om skolenektingNorskfagetIkkje berre elendeEg deler fullt ut synet til Husby pånynorskutspelet frå UDIR. Men egkan ikkje heilt sjå at lærarane ertvinga til å bruke undervisningsmetodarsom hindrar elevane i å lære.Vi har stor fridom innan norskfagettil å velje innhald og arbeidsmåtarfor å nå kompetansemåla. Vi harvalt eit godt norskverk med deisame bøkene for alle tre åra, ogeg brukar også eldre lærebøkerder dei er betre på eit tema. Detfinst også mykje bra lærestoff pånettet. Særleg på hovudområdaSamansette tekstar og Språk ogkultur, er internett mykje brukt. Egmeiner det er mange og variertevegar til kompetansemåla i norsk,og så lenge eksamensresultata ergode, ser eg det som ei stadfestingpå at vi langt på veg når måla. Egynskjer ikkje meir detaljstyring frådirektoratet.Per nistadill. foto JOHN ROALD PETTERSENBjørn Hegde har innvendinger motvår kronikk om behandling av skolenektingsom vi hadde i Utdanningnummer 2/2012. Han tillegger ossmeninger og tilnærminger som viikke har.Hegde foretrekker begrepet vegringframfor nekting. Greit for oss,men ordene har nok svært lik betydning,og valg av begrep har neppefølger for forståelse av årsaker tilnekting, eller vegring. Også fagfolksom bruker det overordnete begrepet«nekting», er åpne for at skolenektingkan ha et vell av årsaker, altfra banale og enkle til svært alvorligeog kompliserte. Hegde sprengerderfor en åpen dør når han snakkerom at det alltid er en «bakenforliggendeårsak».Hegde gir også tre grunner tilat vårt eksempel ikke bør etterfølges.Den første er at de flestesaker er mer kompliserte enn denvi presenterte. Det er mulig, men visavner belegg. Uansett kjenner vien mengde saker der årsakene tilnektingen var nokså enkle, og dereffektiv behandling var tilsvarendeenkel. Likevel hadde mange elevergått svært lenge uten å få hjelp, tiltross for omfattende kontakt medbåde PPT og BUP. Kan det ha sammenhengmed langvarig, forgjevesleting etter kompliserte årsaker? Ide mest kompliserte tilfellene snakkervi om skolenekting som et sekundærtproblem – andre problemermå løses før det er rimelig å ha målom skolegang. Igjen kommer Hegdemed lite nytt. For det andre menerHegde at vi må kjenne bakgrunnenfor fraværet, før vi tyr til maktmidlerà la dem vi beskrev i kronikken. Detlegger vi alltid stor vekt på, somvi også gjorde i kronikken. For dettredje mener Hegde at det genereltmangler kompetanse og ressurser tilå drive behandling, og at det derforer betenkelig at vi presenterer enforenklet tilnærming. Vi driver ikkemed uforsvarlig forenkling, selv omløsningene kan være nokså direktenår dét er på sin plass. Langvarig ogineffektiv «behandling» har vi derimotsett nok av.Det er også litt uklart hva Hegdebekymrer seg over, utover manglendekompetanse og ressurser.Hvis han for eksempel er redd forat ukyndige folk skal kopiere det vibeskrev i kronikken, mener vi at hanundervurderer folks dømmekraft. Vier ikke redde for at folk skal kopiereett enkelt behandlingstiltak. Skalfagfolk la være å presentere eksemplerpå effektiv behandling? Til slutter «cowboybehandling» et tåpeligord for behandling som har vært tilavgjørende nytte.Børge Holden, Jan-Ivar Sållman ogUlf Larsen | Habiliteringstjenesteni HedmarkStudieformene kan vere reinenettstudium, samlingsbaserteeller ein kombinasjon. Dei fleksiblestudieformene våre gjer det moglegfor deg å kombinere arbeid ogstudium.VIDARE MEDHØGSKULENI VOLDA• Lærarutdanning• Historie, kultur, samfunn ogreligion• Språk og litteratur• Realfag• Estetiske fag• Administrasjon, planlegging ogleiing• Digital kompetanse• Helse- og sosialfagwww.hivolda.no/vidare49 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

DebattTil «Svakere lønnsvekst for lærarar» på utdanningsnytt.noFeilslått lønnspolitikkEg ser at lærarane kjem nesten dårlegastut endå ein gong. Det er tilbod ogetterspørsel etter arbeidskraft somfastset lønna vår òg. Trekk Utdanningsforbundetut av samarbeidetom Gnist-kampanjen! Først seierme at me har dårleg lønn og dårlegearbeidsvilkår, og så seier me til ungdommen:«Bli lærar!»norvald nytveitEnig med NytveitLønn og leseplikter det viktigsteJeg er enig med Nytveit. Det Utdanningsforbundetmå gjøre, er: 1. Ut avalle rekrutteringskampanjer. Det erarbeidsgivers oppgave og ansvar. Viskal ikke løpe deres ærend! 2. Realitetsorienterstudentene. Fortell demat hvis de tar lærerutdanning, vil defå ca. 150.000 kroner mindre i lønnenn om de tar en like lang utdanningog jobber i det private. (ca. 250.000mindre for adjunkt med opprykk)Kilde: Forbundsnytt (for et par årsiden.) 3. Krev så stor lønnsøkning atvi tar igjen det tapte i løpet av to år.4. Krev å få nedsatt leseplikten med1 time, den samme timen vi dessverreforhandlet oss til i 2002. Nåer lønnskompensasjonen for lengstborte, da skal den ekstra timenogså bort. 5. Krev vesentlig bedreforhold for seniorene. Skal skolenmøte lærermangelen, er det viktigat seniorene jobber ut over 62 år. Damå «gulrota» være stor og god!Jan geir ollestadill. foto INGER STENVOLLlønn og leseplikt er de viktigstefagforeningssakene Utdanningsforbundetkan arbeide med. Alle sakersom ikke er fagforeningssaker, burdesettes på vent til disse to sakene blirordnet: Lønn + 50.000 kr. Leseplikt18 timer i ukafor alle trinn. Når disseto sakene er ordnet, kan dere bruketid og krefter på saker som ikke erfagforeningssaker. Men vi har altsåei dårlig lønn og en håpløs arbeidssituasjonfordi Utdanningsforbundetgjør en dårlig jobb. Vi ønsker folk somviser seg handlingsdyktige og ikkestår med lua i hånda og ber om ei rettferdiglønn.Kai BråthenArbeidstidNy arbeidstidsavtaleEndå ein gong sit vi igjen som taparar.Ja, det er denne kjensla vi, nede pågrasrotplan, får når vi gjennomgår dennye arbeidstidsavtalen. Vi registrererat leiinga i Utdanningsforbundet(UDF) meiner at vi har fått ein avtalesom er akseptabel. Men reaksjonanenede på grasrotplanet hjå oss er einheilt annan. Blant anna har medlemmenepå den største arbeidsplassen iTysnes kommune sagt eit unisont neitil den nye avtalen. Dei meiner at dennye avtalen er eit steg i feil retning.For uansett korleis ein vrir på det, såer resultatet at arbeidsåret er utvidamed ein arbeidsdag. Forsikringane omat lengda på arbeidsåret er uforandra,ler dei berre av. Realiteten er einarbeidsdag meir i året.Mange av oss har vore på gode kursfor tillitsvalde i regi av UDF. Der harvi lært mykje om forhandlingar mellomlikestilte partar. Men finst desselikestilte partane? Vi opplever detikkje slik på lokalplanet, og vi oppleverheller ikkje UDF og KS som likestiltepartar – særleg viss ein skal døma utfrå resultatet av ulike forhandlingarsom er gjennomført med KS. Medlemmenevåre føler at KS tar, medan UDFgir. Ikkje så mykje kvar gong, men detgår litt i feil retning kvar gong. Ogdette blir eit problem for UDF. Vi er iein situasjon der vi føler at avstandenmellom UDF sentralt og lærarane iklasserommet er blitt for stor. Deter snakk om tillit, og det kan fort blisnakk om mangel på tillit. Ein sliksituasjon er alvorleg for UDF og oss.For oss ser det ut som om KS lukkasti sin strategi. Denne strategiengår ut på at dess meir ein kan bindelærarane til arbeidsplassen, dessbetre blir norsk skule for alle partar.Helst skal vi vere på jobb 8.00–16.00kvar dag. Fyrst då blir norsk skulebetre. Kontroll og mangel på tillit erstikkorda. KS vil at vi skal gå i ein heiltannan retning enn samfunnet elles.Her blir det operert med fleksitid ogheimekontor. Gjennom forhandlingarmellom KS og UDF opplever vi at KStar små sigrar kvar gong. I tillegg harvi Utdanningsdirektoratet, som stadigkjem med nye krav og pålegg. Kor erprotestane? Det er no mykje frustrasjonute blant medlemmene.Frå vår ståstad er det viktig å vinnekampar/debattar i det offentlege rom.Men på den arenaen er UDF lite synleg.Vi overlet til andre å styre/påverkenorsk skulepolitikk. På mange kurs harvi fått høyre at vi er ein stor og dyktigfagorganisasjon. Men er vi det? Det erfleire og fleire som blir usikre på det.Mange seier dei no er medlem berregrunna gode forsikringsordningar,igjen ein fare for organisasjonen vår.Dette skrivet er kanskje litt negativt,men det er slik mange av oss følerdet. Vi taper lønnskampen, og vi taperkampen om arbeidstid. Vi hadde håptpå betre tider. Slik vart det ikkje.Styret iUtdanningsforbundet tysnes50 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Til innspill i Utdanning nr. 4, «Elitebarn eller et lite barn»AdferdshåndteringKjære Erik nordgreen, jeg er såenig med deg! Avsnittet ditt områdgiverens håndtering av guttens«siste dråpe» var utrolig beskrivende.Dette gjelder alle pedagogiskeyrker, jeg for min del ser deti barnehagen. Å lete etter hva somgjør barnet sterkere er så mye mervirkningsfullt enn å sette fokus påhva det ikke behersker. Men det erveldig vanskelig, det skal sies. Herfor bare noen få uker siden var jegi situasjonen til rådgiveren: Hvordanskal jeg håndtere dette barnetsom nok en gang motsetter seg«reglene»? Jeg kunne virkelig ønskeat jeg hadde lest ditt innlegg førdenne situasjonen. Min måte å løsedet på denne gangen, var å flyttebarnet ut av situasjonen og fortellebarnet at jeg kom til å være ved barnettil vi hadde fått snakket ut omsituasjonen. Dette hjalp ikke, og jegmåtte ha hjelp av en annen voksenfor å flytte fokuset.Nå er jeg riktignok «bare» førsteårsstudentved Førskolelærerutdannelsen,men adferdshåndteringi alle dens former er noe som burdevære et fokus fra starten av. Grunnentil det er nettopp som du sier;barn møter en voksen / førskolelærersom får dem til å blomstre ellervisne. Og da må det være bevisstevoksne, som kan anerkjenne detgode i situasjonen, være villig til åinngå kompromiss med/utfordredet som er et etablert voksenmiljøog være i trygg i sin rolle som voksenfor barnet. Et lite spørsmål tildeg (eller andre) er: Hvordan kan viskape bevisstgjøring av adferdshåndteringblant voksne i pedagogiskeyrker?Cathrine Gundersen |førskolelærerstudentTil «Underbetaler lærervikarer» påutdanningsnytt.noLønnsdumping eruakseptabelt!Til «Arbeidslivsfag vellykket for praktikere» påutdanningsnytt.noArbeidslivsfagsom valgfaglønnsdumping er uakseptabelt! Såblir man fort en del av problemet, istedet for å være en del av løsningen.Og som alt i livet, er det (ingen)respekt og «fair play» det handlerom. Det er forventet at man gjør enkjempeinnsats uansett. Når mandriver med lønnsdumping, driver mansamtidig med økonomisk mobbing.Når man har det utrolig vanskelig(finansielt), ikke vil bli tvunget til ågå på NAV, vil få en fot innenfor (skolen)for å kunne gjøre jobben manBarnehageVikarkuttdet er lett å sitte på et kontor oggjøre et vikarkutt. Det å jobbe i enbarnehage kan sammenlignes med etkall. Hvem er det som jobber overtidhver dag fordi de ikke får vikarer?Det er barnehageansatte. Jobber enpå kontor, kan en fint legge til sidedet som ikke haster altfor mye ellerkanskje sitte noen timer overtidbrenner for, sier man selvfølgeligikke «nei»! Og hva med «yrkesstoltheten»,«kvalitet inn på skolen» og«økt lærerstatus»? Jeg mener at deter mange ting som står i strid medhverandre og som fører til (unødvendig)irritasjon og aggresjon. Og nårman må passe på at man ikke sier formye (for å unngå å bli svartelistet),er det veldig trist!Jill Margaret Holdsworth(med ekstra lønn). I barnehagen kanvi ikke bare legge noen barn i skapetog si at vi henter dere etter arbeidstid.Nei, vi jobber overtid med ekstrabarn uten ekstra hjelp og uten ekstralønn. Det gjør man ikke i mange andreyrker!Jorunn gilje BlomvikEndelig har vi satset på et nytt fag iungdomsskolen som har vært virkeligvellykket, nemlig arbeidslivsfag. Detteer blitt prøvd ut ved noen få skoler somet nytt, og som et alternativ til dagensfremmedspråk og språklig fordypningi engelsk og norsk. Så vidt meg bekjenthar dette vært et positivt prosjekt, ogbåde elever og lærere er fornøyde. Menikke før har dette kommet i gang ogblitt prøvd ut på dagens 8. og 9. trinnved noen ungdomsskoler, så er det overog ut med dette faget. Nå blir det frapolitikerhold foreslått en haug mednye «valgfag» med navn som verken vilærere, foreldre, og langt mindre trettenåringerkan forstå.Navnene på disse valgfagene kanvisst endres underveis, forhåpentligvistil noe mer konkrete navn. Hvordanskal de stakkars tenåringene vitehva de skal velge? Hva skal fageneinneholde? Finnes det noe undervisningsmateriellman kan bruke? Ellerskal vi lærere «finne opp kruttet»atter en gang? Et eksempel på nyttvalgfag er «industri og produksjon»Hva skal de lære her, tro? Kan værealt og ingenting. Det sier seg selv atundervisningen vil variere fra skole tilskole, og elevene kan få alt fra et brukbartutbytte til et svært dårlig utbytte.Helt utrolig at man skal dytte inn endaflere halvteoretiske fag som såkaltevalgfag, i stedet for å fortsette medflere praktiske fag, som faktisk tenåringerflest trenger og ønsker seg. Jeger spent på å se hvordan disse fagenevil fungere når de trer i kraft. Hva medå iverksette en grundig spørreundersøkelseblant dem som skal bli utsattfor disse nye fagene, før man setteri gang? Det de aller fleste av elevenehar behov for i skolen i dag, er jo flerepraktiske, yrkesrettete fag. Dette ervirkelig noe som trengs i den ellersså teoretiske ungdomsskolen. Merkroppsøving, mer forming, mer matlaging,mer snekring og andre noe som erprøvd ut i dagens arbeidslivsfag medvellykket resultat så langt. Kan manikke evaluere dette prøveprosjektetmed arbeidslivsfag som et alternativtil dagens fremmedspråk, og eventueltutvide disse yrkesrettete fagene, førman setter i gang flere nye og intetsigendefag? Det hadde uten tvil værtnyttig å høre med elevene, før manskrinlegger et opplegg som faktisk harfungert veldig bra.anne Marie ferre51 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

DebattUngdomstrinnetDe nye praktiske valgfageneÅ innføre valgfag med et omfangav 1,5 time per uke, er å begynne ifeil ende. Ungdomstrinnet har fåttsin stortingsmelding med navnetMotivasjon - Mestring – Muligheter(Meld. St. 22). Ifølge stortingsmeldingenopplever stadig flere eleverungdomstrinnet som teoretisk ogkjedelig. Mulige årsaker angis å værelite variasjon i undervisningen, atundervisningen ikke i tilstrekkeliggrad er knyttet til forhold som errelevante i elevenes hverdagsliv,og at noen fag har blitt oppfattetsom mer teoretiske de siste årene.Praktiske valgfag skal bøte på dette.I motsetning til de gamle valgfagenesom eksisterte i ungdomsskolenÅ innføre valgfag med et omfang av 1.5time per uke, er å begynne i feil ende.ill. foto TOM-EGIL JENSENfrem til 1997, og som i hovedsakhadde preg av fritidsaktiviteter(bortsett fra fremmedspråkene),skal de nye valgfagene likestillesmed andre fag og ha både læreplanog evaluering. Det settes derforstore krav til lærerne som skalundervise i disse fagene, både fagligog pedagogisk.Innholdet i de nye valgfageneer nettopp eksempler på bruk avpraktiske elementer som kan inngåi mange av de obligatoriske fagene,og som disse fagene synes å mangle,så hvorfor lage nye fag? En bedrestrategi for et ungdomstrinn i krisemå være å starte med å styrkeundervisningen i de obligatoriskefagene. Når ungdomsskolemeldingenslår fast at «i utgangspunktet skalopplæringen i alle fag på ungdomstrinnetbestå av både praktiske ogteoretiske elementer,» må det væreen slik undervisning man bestreberseg på å realisere. Å bryte ned skilletmellom praktiske og teoretiske fagmå være utgangspunktet for å utvikleundervisningen i alle fag.Å innføre valgfag med et omfangav 1,5 time per uke, er å begynne ifeil ende. En elev som har produksjonfor sal og scene som valgfag,blir ikke nødvendigvis mer motivertfor å lære engelsk og matematikkhvis undervisningen i disse fagene erdominert av en teoretisk tilnærming.For blir det noen ressurser igjen tilkompetanseutvikling for lærere iobligatoriske fag når de nye valgfageneskal utvikles og igangsettes?Det er ikke sikkert!Rita Gjørven | universitetslektor ifransk fagdidaktikk ved ILS, UiOFrafallGår frafallet virkelig ned i videregående?Etter at Kristin Halvorsen blekunnskapsminister, har frafallet ivideregående opplæring økt. Ettermange år med jevnt og høyt frafall ivideregående skole synker nå frafallet,kunngjør kunnskapsminister KristinHalvorsen i flere medier. Tallenehun viser til, er at 750 flere elever nåfortsetter fra vg1 til vg2. På rett veialtså. Men frafall defineres normaltsom det antall elever som ikke greierå gjennomføre hele vgs. på normaltid.Normaltid eller normert tid kanimidlertid variere noe i de forskjelligestatistikkene, men fullført og beståtteksamen i alle fag etter det sisteskoleåret er et krav uansett. SidenBård Vegar Solhjell (SV) tok over somskolestatsråd høsten 2007, stegfullført- og beståttprosenten i vgs.fra 69,4 til 73,6 prosent de to nesteskoleårene. En positiv utvikling altså.(Kilde: Ny GIV)Høsten 2009 tok imidlertid KristinHalvorsen selv over roret i departementet.Og på bare ett skoleårsank denne andelen ned igjen til 70,8prosent, altså nesten tre hele prosentpoeng.Det dreier seg om over ettusentall flere elever som ikke greideordinær progresjon etter at SV-lederentok over ledelsen for skoleverket,og altså et betydelig høyere frafallfor vg3-elevene etter eksamen våren2010, for eksamen våren 2011 erdet foreløpig ikke lagt ut tall (sammekilde).At Kristin Halvorsen ikke kommentererdette, men bruker et nyttfrafallsbegrep og jubler for lavere«frafall» etter et førsteår i vgs. der detnesten ikke gjennomføres eksamen, erproblematisk for en minister for kunnskapog opplæring. Det går både på åforholde seg ryddig til tall og statistikkog ikke minst den etiske forpliktelsenen skoleleder tross alt har: Manskal ikke villede, men veilede. Hva kaneventuelt årsakene til den lavere progresjonenetter sisteåret vg3 for skoleåret2009/10 være? En årsak pekerseg ut som en sannsynlig god gjetning:Fjerningen av fraværstaket for elevenei vgs. gjennomført høsten 2009,sammenfallende med statsrådsskiftet.Etter at skoleforskere gikk ut medforskningsmessig belegg for sammenhengenmellom undervisningsfraværog frafall i vgs., gikk Kristin Halvorseni lang tid nokså bastant ut og kommuniserteat fraværsreglene faktiskvar strammet inn av henne. Hununderkommuniserte imidlertid at innstrammingenbare gjaldt et minimaltantall dager som eventuelt ikke kunnestrykes på vitnemålet. Slikt sett taltehun jo ikke direkte usant. I «Tydeligerekrav til elevene» i VG 24.6.11 måttehun likevel innrømme at fraværstaketvar fjernet helt for alle elever med enhenvisning til kronisk syke elever, ogundertegnede påpekte dette i en kronikki VG 18.7.11 – «Kristins saltomortaler».Et utspill kunnskapsministerenikke ønsket å kommentere på grunn avferieavvikling.Knut Michelsen |norsklektori videregående skole52 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Rettpå sakTil «Underbetalerlærervikarer»på utdanningsnytt.noLærervikarerviavikarbyråerdette må være skikkelig «fagforeningsmat»for Utdanningsforbundet.Trinn 1: Avklar de reelle forhold iaktuell(e) kommune(r).Trinn 2. Be om drøftinger med kommunenfor å løse dette uvesenet.Trinn 3. Bruk politisk streik,om nødvendig, for å synliggjøreproblemet.Dette vil være «snadder–stoff»for både TV, radio og presse. Kfr.Adecco-saken(e).Erik EvangKronikkEmnar du på ein kronikk, er det lurt åpresentere ideen for redaktør KnutHovland kh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet måvere interessant og relevant – ogspråket godt og forståeleg – for eibrei lesargruppe. Stoff som byggjerpå forsking, må vere popularisert. Detbetyr blant anna at forskingsresultateter det sentrale i teksten, og atdet som handlar om metode, har einmykje mindre plass. Lengda kan veremellom 12.500 og 17.000 teikn inklusivemellomrom. Litteraturliste ogreferansar må vere inkluderte i taletteikn. Eventuelle illustrasjonar måikkje sendast limt inn i wordfila, menseparat som jpg- eller pdf-fil.ValgfagMulighet for å lykkes!Anne Tingelstad WøienSkolepolitisk talskvinne i Senterpartietfoto SENTERPARTIETFra høsten får alle 8.-klassingertilbud om valgfag. Det gledermeg!Som ny på Stortinget høsten 2009, og enesterepresentant for Senterpartiet i Kirke-, undervisnings-og forskningskomiteen, har jeg værtnødt til å prioritere. Min hjertesak har i mangeår vært en mer praktisk orientert ungdomsskole,for å gi flere elever mulighet til å lykkes.Å få innført valgfag for alle har derfor vært mitthovedmål.For første gang har en regjering lagt fram enmelding om ungdomsskolen. I tillegg til valgfag,varslet den om arbeidslivsfag som erstatning forfordypning i norsk/samisk og engelsk, samt forventningom mer praksisretting i alle fag. Fagetutdanningsvalg, som ble innført i 2008, er ogsået grep i riktig retning for å bevisstgjøre elevenesveivalg videre i livet.Så kommer det kritikk mot innføring av valgfagene,også i bladet Utdanning. For seint, fortidlig og for lite. Kritikk er naturlig når en skali gang med noe nytt. Samtidig vil jeg si «delvisgammelt nytt». Valgfag har vi hatt før. Den gangenuten karakterer og uten sentrale læreplaner,så vidt jeg vet. Denne gangen har Stortinget vedtattat valgfagene skal innføres med karaktererog med læreplaner. Dette for å høyne statusenpå fagene og gi mulighet for flere til å få verdsattsine evner.Jeg forstår at det er usikkerhet i skolenemed hensyn til valgfagene. Kommunenes økonomiskeprioriteringer rammer også skoler.Lærerkompetanse, lærertetthet, utstyr og timeplanlegginger også utfordringer som må løses.Jeg forventer ikke at valgfagene skal fungerehelt optimalt fra dag én, men alle skoler jeg harbesøkt, har ønsket seg flere praktiske muligheter.Også de som liker mer teoretiske fag, ønskerå kunne jobbe mer praktisk. Det får de gjennommer praksisretting av de ordinære fagene, menogså valgfagene vil gi rom for en god kombinasjonav teori og praksis. Flere skoler har meldttil meg at de er godt i gang med å planlegge forvalgfag og gleder seg over å kunne legge bedretil rette for elevene. Det er godt å høre.En samlet komité sier i innstillingen tilSt. meld. 22 (20010-2011) at «Komiteen vilunderstreke behovet for at praktiske ferdigheterog kunnskap må anerkjennes på linje med akademiskkunnskap i opplæringen». Videre sierkomiteen at: «Etter komiteens oppfatning fordrerderfor målsettingen om å fornye ungdomstrinnetslik at elevene opplever undervisningensom mer praktisk, variert og utfordrende, atden praktiske tilnærmingen styrkes i alle fagpå timeplanen. Selv om dette allerede er muligmed dagens planer, merker komiteen seg tilbakemeldingeneom at ulike former for praktiskeaktiviteter forekommer i for liten grad. Dersommeldingens målsetting om en mer praktisk rettetundervisning skal oppfylles, må praktiskeaktiviteter brukes som didaktisk virkemiddeli alle fag.»I praksis betyr innstillingen at det er stortverrpolitisk enighet om at en ønsker en bedrebalanse mellom teori og praksis i ungdomsskolen.Det er ikke valgfagene alene som skal sørgefor denne balansen.Høringsfristen for læreplanene for valgfageneer den 16. mars. I høringen er det også mulig å giinnspill til nye valgfag. Jeg håper mange gripermuligheten og kommer med konstruktive forslagtil endringer og forbedringer i læreplaner ogvalgfag. Så må vi tillate at veien blir til mens vigår, men vi har ikke råd til å la flere ungdomsskoleelevergå glipp av muligheter for motivasjonog mestring, og for å lykkes.53 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

KronikkStore endringer i barnehagesektorenClas JosteinClaussen1. amanuensis, fakultetfor lærerutdanning,Høgskolen i Oslo ogAkershusFOtO JOHN ROALD PETTERSENVeksten i barnehagesektorenhar vært formidabel.I løpet av de siste 10årene har antallet barni barnehager økt med87.000, fra 190.000 til277.000, en økning på 46prosent.iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.noDet har også skjedd andre viktige endringer isektoren, som har, og vil få, betydning både forbrukere og ansatte. I denne artikkelen skal vi senærmere på de viktigste, ved å sammenligne situasjonenved årtusenskiftet med dagens.Endret eierstrukturDen private delen av barnehagesektoren har desiste 10 årene hatt større vekst enn den offentlige.Andelen private plasser har økt med 5 prosentpoeng,fra 40 til 45 prosent. Men endringeneinnenfor den private sektoren er mer interessante,først og fremst ved at kommersielle aktører langtpå vei har overtatt for de frivillige. I 2000 ble overhalvparten av plassene i den private barnehagesektorendrevet av frivillige (menigheter, foreldre,husmorlag, pedagogiske/ideologiske organisasjoner).I 2010 var andelen sunket til 38 prosent. I2000 utgjorde andelen plasser som ble drevet avkommersielle/aksjeselskaper 11 prosent, i 2010 varden steget til 43 prosent.Stagnasjonen i den frivillige delen av barnehagesektorenskyldes først og fremst at antallet ogandelen foreldredrevne plasser har sunket. Fra2006 til 2010 har 2700 slike plasser blitt kjøpt oppav kommersielle aktører eller lagt ned. Ettersomdet ikke blir etablert nye foreldredrevne plasser,er det grunn til å regne med at denne typenfrivillig innsats sakte, men sikkert vil bli byggetned. Tallene viser også den samme tendensen forbarnehager som drives av menigheter; andelen erhalvert, fra 11 prosent i 2000 til 5,9 i 2010. Ut fradette framstår KrF sin kamp for de frivillige barnehagenesom ikke særlig vellykket.Muligheter for fortjeneste utgjør sannsynligvisden viktigste årsaken til denne utviklingen. I tillegger det grunn til å regne med at innføringenav rett til barnehageplass (paragraf 12a i barnehageloven)og (tilnærmet) full barnehagedekningi avgjørende grad har dempet og vil dempemotivasjonen til å drive barnehager hos foreldre ogfrivillige. En viktig motivasjonsfaktor for opprettelseog drift av foreldrebarnehager og til en vissgrad også barnehager drevet av andre frivillige, harvært mangel på kommunale tilbud.Nytt finansieringssystemKommunale og private barnehager ble fram til2011 finansiert ved statlige overføringer ved fastetilskudd pr. barn og såkalt skjønnstilskudd. Kommunenemottok til egne barnehager og overførtetil private statlige midler, etter statlige regler ogretningslinjer, ut fra antall barn og den enkeltebarnehages regnskap/budsjett. Ettersom forvaltningav regelverket også var basert på skjønn,tyder mye på at systemet ikke fungerte særligkostnadseffektivt. Kommunene fikk ingen gevinstav å spare statlige midler, og det er nok en viss farefor at kommunene lettere bruker statlige midlerenn egne.Innføringen av rammefinansiering av barnehagesektorenhar ført til større kostnadsbevissthet.Kommunene får overført en beregnet sum til barnehagesektoren,som de selv skal forvalte. De kanvelge å overføre deler av rammetilskuddet for barnehagenetil eldreomsorgen, så lenge barnehagenedrives i samsvar med regelverket. Sannsynlighetenfor at mangler og feil vil bli påtalt, er svært liten,ettersom kommunene selv er tilsyns- og kontrollinstans!(jf. paragraf 16 i barnehageloven).Undersøkelser av forsøk med rammetilskudd(Telemarksforskning, 2005) viser at barnehagesektorenlett kan bli «melkeku» for eldreomsor-54 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

55 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk«Stagnasjonen i den frivillige delen av barnehagesektorenskyldes først og fremst at antallet og andelen foreldredrevneplasser har sunket.»gen. Brorparten av de kommunene som var medpå ovennevnte forsøksordning, viste seg å habrukt deler av rammeoverføringene til barnehagesektorentil andre kommunale oppgaver.Mye tyder på at de nye retningslinjene for pedagogiskbemanning (Kunnskapsdepartementet,rundskriv F04/2011) ikke bare har sin bakgrunni erkjennelse av «omtrentlig praksis», men ogsåutgjør et forsøk på å forhindre framtidige «lekkasjer»til eldreomsorgen. Ved å innskjerpe reglenefor pedagogisk bemanning gis kommunene og deprivate mindre muligheter til å oppnå besparelserved å «tøye» pedagognormen. Det er et tankekorsat «korrekt praktisering av regelverket» har ført tilen økning av pedagogmangelen på 2000, fra 4000til 6000 (Kunnskapsdepartementet, pressemelding15.08.2011).Eventuelle innsparinger i de kommunale barnehagenevil også få direkte innvirkning på overføringenetil de private, fordi beregning av sistnevntegjøres på grunnlag av kostnadene for de kommunale.Ved lik fordeling mellom kommunale ogprivate gir 1 spart krone i kommunale barnehageri utgangspunktet 1 krone mindre tilskudd til deprivate, og en gevinst på 2 kroner.Yngre barn og større enheterDen norske barnehagen er i dag i langt større gradenn for 10 år siden en småbarnsinstitusjon. I 2000utgjorde småbarna (0-3 år) 24 prosent, i 2010 varandelen 37 prosent. 63 prosent (56.000) av dentotale veksten i perioden var småbarnsplasser.70–75 prosent av økningen av antall årsverk påtotalt ca. 30.000, ble brukt til å bemanne småbarnsplasser.(Kalkyle basert på tall fra SSB, 2011).Det faktum at dagens barnehage i langt sterkeregrad har blitt en småbarnsinstitusjon har ikke bareinnvirkning på bemanning, men definitivt også påinnholdet i barnehagens oppgaver og tilbud. Barnehagebarnasbehov og forutsetninger er vesentligendret. Dette burde medføre endringer i drifts- ogorganisasjonsformer.Ut fra hva vi vet om små barns behov, er utviklingeni retning av stadig større enheter betenkelig.I 10-årsperioden har gjennomsnittlig antall barnpr. barnehage (familiebarnehager er trukket ut avtallmaterialet) økt med 10 for de private barnehagene(fra 44 til 54) og med 8 for de kommunale (fra45 til 52). Selv om variasjonene er store og barnehagebegrepetikke er gitt et enhetlig innhold,er det tale om et klart utviklingstrekk, som harsin bakgrunn i strukturelle forhold; først og fremstøkonomiske. Atferden blant kommersielle aktørerog «kostnadsbevisste» kommunepolitikere utgjøren viss pekepinn på at satsing på store enheterantas å lønne seg. I tillegg til at dette ikke ikkeuten videre er tilfellet, gir større enheter neppebedre tilbud til barna. Det vises i denne sammenhengtil Monica Selands doktorgradsarbeid (2009)og hennes bok «Livet i den fleksible barnehagen»(Universitetsforlaget, 2011).Det faktum at barnehagen i langt sterkere gradenn tidligere er blitt en småbarnsinstitusjon, måha betydelige implikasjoner for innholdet i førskolelærerutdanningenog satsing på forskning.Konkurranse om barnaFull barnehagedekning og rett til plass har naturligvisstor betydning for foreldre. For få år sidenble barnehageplass, spesielt for små barn, nærmestsett på som et privilegium, mens det i dagde fleste steder er en selvfølge. Glede over i dethele tatt å få en plass er byttet ut med (en viss)valgfrihet. Sistnevnte vil sannsynligvis føre til atsektoren i større grad vil forsøke å tilpasse segbrukernes behov. Men ettersom overkapasitetenneppe blir særlig stor og brukerne ikke vil opptrepå samme måte som aktører på et konvensjonelt«fritt marked» (fordi de vil vegre seg for å flyttebarna til et antatt bedre tilbud), vil konkurransenneppe sikre (bedre) kvalitet. Og om konkurransefører til bedre tilbud, må man spørre om dette ogsåinnebærer et bedre tilbud for barna. Det er nemligikke sikkert at trekk ved tilbudet som foreldreverdsetter, også utgjør et gode for barna. Man kanfor eksempel tenke seg at lange åpningstider forsmåbarn kan bli høyt verdsatt av foreldre, samtidigsom dette ikke nødvendigvis er bra for barna.Erfaringer fra områder med god dekning tilsier attransport, klesvask, utvidet matservering og inntakav 0-åringer brukes som konkurransefortrinn.Konkurranse om pedagogene.Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanninger i løpet av de siste 10 årenefemdoblet, fra 624 til 3838. Det udekkete behovetfor førskolelærere anslås nå til 6000, hvorav2000 er knyttet til økt behov som følge av strengereeller «korrekt praktisering av pedagognormen»(Kunnskapsdepartementet, pressemelding,15.08.11). Mangelen på førskolelærere er størst idet sentrale østlandsområdet, mens byer somTrondheim, Kristiansand og Tromsø har bortimotfull dekning. I tillegg til grei dekning har barnehageri mindre sentrale strøk gjennomgående mindreturn over, også blant førskolelærere. Beggedisse forholdene har betydning for kvaliteten pådet tilbudet som gis.Mangelen på førskolelærere burde føre til konkurranseog dermed bedre lønns- og arbeidsvilkår,i alle fall i områder med størst mangel. Selvom enkelte kommuner og private eiere har forsøktå lokke med høyere lønn og andre goder, har konkurranseni beskjeden grad ført til bedre lønns- ogarbeidsvilkår. Man kan ikke utelukke at mulighetenfor å gi dispensasjon fra utdanningskravet eren av grunnene til at «markedet» i denne sammenhengikke synes å virke.Avviklingen av kontantstøtte for 2-åringer viløke mangelen på førskolelærer med ytterligeretusen, gitt at endringen øker behovet for småbarnsplassermed ca. 10.000. Selv om det ikkeforeligger beregninger som tallfester forholdetmellom utdanningskapasitet og avgang fra yrket,er det stor fare for at mangelen på førskolelærere,ut fra dagens premisser, vil være stabil.Politiske myndigheter synes i liten grad å haforsøkt å bøte på forholdene ved bedre lønns- ogarbeidsbetingelser, muligens ut fra økonomiskehensyn. I stedet for å forsøke å bedre lønnsbetingelserog gi grunnlag for økt utdanningskapasitethar man satset på billigere tiltak. Gjennom såkaltarbeidsplassbasert utdanning (i Oslo kalt ABF)oppnår man samfunnsmessige besparelser vedå tilby deltidsutdanning for ansatte (assistenter),med en studieinnsats på 40 prosent pr. år over 4år. Ettersom studentene mottar opptil 80 prosentlønn, blir inntektstapet for den enkelte beskjedent.Ordningen framstår i utgangspunktet dermed somen vinn-vinn-situasjon. Men ut fra et kritisk perspektivmå man spørre om ikke kortere utdanningogså gir en dårligere utdanning, som i nesteomgang vil ha implikasjoner i forhold til kvalitet.I alle fall utgjør denne løsningen en avakademiseringav utdanningen. Sistnevnte er faglig betenkelig,samtidig som ordningen ikke vil bidra til åheve yrkesgruppens status og lønns- og arbeidsbetingelser.Flerkulturell barnehageMinoritetsspråklige barn utgjør nå 10 prosent avalle barn i barnehager. Fra 2005 til 2010 ble antallbarnehagebarn med slik bakgrunn fordoblet,mens veksten for hele sektoren var på 30 prosent.Endringer av kontantstøtteordningen vil høystsannsynlig forsterke denne utviklingen, først og56 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør KnutHovland kh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språketgodt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som byggerpå forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultateter det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har ensvært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegninklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert iantallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,men separat som jpg- eller pdf-filer.fremst fordi andelen (mindre) barn som ikke harbarnehageplass, er vesentlig større i denne gruppen.Sistnevnte utgjør en vesentlig utfordring.Andelen barn fra språklige og kulturelle minoritetersom har plass i barnehager, er 33 prosentpoenglavere enn for hele barnebefolkningen (56,2- 89,2).Dersom dekningen hadde vært den samme, villeman i dag manglet 16.000 barnehageplasser. Detteutgjør mer enn det dobbelte av veksten fra 2009til 2010. Selv om satsing på å øke andelen barn fraspråklige minoriteter høyst sannsynlig vil kreveytterligere utbygging, tyder mye på at kostnadeneved ikke å gjøre dette vil bli vesentlig høyere. Dårligespråklige forutsetninger ved skolestart medførerbetydelige ekstrakostnader for skoleverket ogfører i en del tilfeller til alvorlige tilpasnings- ogintegreringsproblemer senere.Den flerkulturelle barnehagen er først og fremstet storbyfenomen. Omkring halvparten av barnamed minoritetsbakgrunn som har plass i barnehager,bor i Oslo, Akershus og Buskerud (de fleste iDrammen, SSB, 2010). I halvparten av landets fylkerutgjør andelen barn fra språklige og kulturelleminoriteter under 7 prosent. «Den flerkulturellebarnehagen» framstår i store deler av landet somnoe ganske annet enn hva som er tilfellet i Oslo,hvor andelen barnehagebarn med minoritetsbakgrunner 24 prosent. Utfordringene knyttet til «denflerkulturelle barnehagen» er radikalt forskjellige ibarnehager i en del av Oslos bydeler hvor andelenbarn med minoritetsbakgrunn er over 45 prosent(i fire bydeler), sammenlignet med hva som f.eks.er tilfelle for trøndelagsfylkene, hvor andelen er5 prosent.Økte forskjellerBarnehageloven og rammeplanen skal sikre nasjonalstandard for alle barnehager. Men mye tyderpå at innføring av rammefinansiering, kombinertmed at kommunene selv er godkjennings- og kontrollmyndighet,vil føre til økte forskjeller, også nårdet gjelder kvalitet. De økonomiske rammebetingelsenevil variere, som en konsekvens av lokaleprioriteringer. I kommuner med god økonomi oglite press fra eldreomsorgen vil det være grunnlagfor bedre rammebetingelser for hver enkeltbarnehage, enn i kommuner med dårlig økonomiog større press fra eldreomsorgen, i alle fall omsistnevnte ikke har politikere som vil kjempe forkvalitet i barnehagene.Jakt på driftsmarginer og «kvalitet til lavestmulig pris» har allerede ført til betydelige endrin-ger når det gjelder driftsformer og organisering.Dette medfører muligens større mangfold og merrobuste fagmiljøer, men ikke nødvendigvis bedretilbud til barna.Forskjellene når det gjelder kvalitet eller sentralepremisser for kvalitet er blitt så store at«enhetsbarnehagen» nå framstår som et temmeligtøyelig begrep. Det er betydelig forskjell mellom a)en familiebarnehage med 8–10 barn og to assistenteri en blokkleilighet, med pedagogisk ledermed dispensasjon fra utdanningskravet og b) enbedriftsbarnehage med god pedagogdekning,tidsmessige lokaler og uteområder, god økonomiog subsidierte aktivitetstilbud og frynsegoder foransatte og brukere. Og det er stor forskjell på disseog en moderne gigantbarnehage med 500 barn og136 ansatte.Det hevdes at den førstnevnte typen barnehage,familiebarnehagene, ganske raskt vil bli utfaset,fordi foreldre foretrekker ordinære barnehager.Men det er langt fra sikkert at dette vil skje. Familiebarnehageneutgjør noe av grunnlaget for fulldekning, og dersom disse skal legges ned, må deerstattes. I tillegg er det mye som tyder på at barnehagesatsingennå er over. Den politiske viljentil ytterligere budsjettbelastninger, både sentraltog lokalt, er beskjeden. Dessuten er familiebarnehagerbilligere samtidig som de gir større muligheterfor fleksibilitet.Økte forskjeller kan også betegnes som øktmangfold, som gjerne ses på som positivt i seg selv.Men det er usikkert om det er slik i denne sammenheng.En forutsetning for at mangfold skalvære et gode, er at hensynet til kvalitet er ivaretatt.I tillegg må de som skal nyte godt av det, ha valgmuligheter.Mangfold utgjør derfor ikke et gode forforeldre som i praksis tvinges til å akseptere plassi en gigantbarnehage eller i en familiebarnehageuten kvalifisert pedagogveiledning og fysisk tilsyn.«Det er et tankekors at«korrekt praktisering avregelverket» har ført til enøkning av pedagogmangelenpå 2000, fra 4000 til 6000.»57 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Annonser Øst-NorgeHobøl kommuneHobøl kommune har 4830 innbyggere og er en sentraltbeliggende kommune med kort avstand til Oslo, Moss ogAskim.Med forbehold om kommunestyrets godkjenning blirskolesektoren organisert slik fra 1. august 2012: 1–7 skole på Tomter,1–7 skole på Ringvoll og 1–10 skole på Knapstad.Stillinger i Hobølskolen fra høsten 2012Fra 1. august er det et antall ledige stillinger, vikariater og faste, vedalle skolene. Vi tilbyr jobb i et aktivt, pedagogisk miljø og søker godtkvalifiserte og engasjerte lærere. Søknad på elektronisk skjema sendesHobøl kommune innen 20. mars 2012Flere opplysninger og elektronisk skjema: www.hobol.kommune.noUndervisningsinspektør- Borgen ungdomsskoleVil du være med å lede og videreutvikleBorgen ungdomsskole?Vi søker deg som er engasjert, tydeligog har gode lederegenskaper. Du måvære en teamspiller, like utfordringerog ha solid pedagogisk erfaring.Borgen ungdomsskole er en skole medstort mangfold, og vi har et spennendeog inkluderende læringsmiljø.Askerskolen er kjent for høy kvalitetog stor grad av trivsel blant ansatteog elever.Søknadsfrist 1. april 2012Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på www.asker.kommune.no,ledige stillinger. Spørsmål kan rettes til rektor Kathinka Blichfeldt,tlf. 66 75 45 02/995 92 440ASKER | MULIGHETENES KOMMUNEAlværn ungdomsskoleRektor / virksomhetslederAlværn ungdomsskole, NesoddenAlværn er en ungdomsskole med 4 parallelle klasser og har for tiden284 elever. Skolen ligger på Nesoddens vestside på Alværn. Skolenkan vise til gode resultater på eksamen og nasjonale prøver. Alværnungdomsskole har et stabilt og faglig dyktig kollegium med 30 ansatte.For fullstendig utlysningstekst samt elektronisk søknadsskjema,se vår hjemmeside: www.nesodden.kommune.noSøknadsfrist 23. mars 2012Nannestad kommune er en sentralt beliggende og flyplassnærlandbrukskommune i vekst med ca. 11.000 innbyggere. Kommunen har4 barneskoler og 1 ungdomsskole. Med visjon om å være «Romerikesbeste bokommune», er det en selvfølge at satsing på skole ogoppvekstmiljø står sterkt i Nannestad.Oppvekst og kulturSpennende skolelederstillingerRektor Eltonåsen skole - ref. nr. 12/450Eltonåsen skole er en barneskole med ca. 240 elever beliggende iHolter. Skolen er ny og moderne, ferdig bygd i 2005, med spennendeplanløsninger både når det gjelder undervisningsrom, personalrom ogarenaer for fellessamlinger. Skolen ligger i skogkanten med et flottuteområde. Skolens varme og inkluderende miljø understrekes medpeisen i inngangspartiet.Vi ønsker oss en rektor som:• legger til rette for god dialog og kreativt samspill med elever, lærereog foreldre• har den enkelte elevs læring i fokus• har god kompetanse i forhold til opplæringslovens intensjoner og krav• utnytter ressurser effektivt og fleksibelt• bidrar aktivt i utvikling av et helhetlig oppvekstmiljø• gir ansvar, ser muligheter og er løsningsorientertVi tilbyr:• spennende og utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø• sterkt, faglig fellesskap med andre skoleledere og skolefaglig stab• godt utviklede støttefunksjoner på økonomi- og personalområdet• deltagelse i kommunens lederutviklingsprogram• konkurransedyktig lønnNærmere opplysninger om stillingen ved kommunalsjef Anne Bergem,tlf 66 10 50 00.Avdelingsleder Nannestad ungdomsskole - ref. nr. 12/451Nannestad ungdomsskole ligger i Nannestad sentrum og har per i dagca 450 elever. Skolens hovedsatsingsområder er vurdering for læringog læreren som leder.Avdelingsleder er en del av skolens lederteam som består av rektor ogfire avdelingsledere.Vi ønsker oss en avdelingsleder som:• leder, inspirerer og samordner arbeidet på trinnet og i skolen som helhet• bidrar til et godt lærings- og arbeidsmiljø for både elever og ansatte• varetar et nært samarbeid med foresatte og andre samarbeidspartnereVi tilbyr:• spennende og utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø• utbygd system for veiledning og kompetanseutvikling for lærere og ledere• nært samarbeid og faglig fellesskap med skoleledere og andre lederei kommunen• konkurransedyktig lønnDet vil bli lagt vekt på personlige kvalifikasjoner og på å tilsette en ledersom sammen med de øvrige lederne, kan fylle de lederfunksjoner en storog mangfoldig ungdomsskole har bruk for.Nærmere opplysninger om stillingen ved rektor Eva Jonskås,tlf 66 10 54 00/456 30 636.Felles for stillingene:• Tiltredelse 01.08.12• Godkjent politiattest av ny dato må fremlegges før tiltredelse• Vitnemål/attester sendes ikke, men legges frem ved et eventuelt intervju• Minst to referanser må oppgisVi gjør oppmerksom på at søkerens navn kan bli offentliggjort selv omsøkeren har bedt om konfidensiell behandling. Søkeren vil i et slikttilfelle bli kontaktet - Off.loven § 25. Skjema for elektronisk søknadfinnes på www.nannestad.kommune.no. Søknadsfrist 28.03.1258 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

FØRSKOLELÆRERE/PEDAGOGISKE LEDEREEr dette deg?– da ønsker vi degvelkommen til intervju!Våre barnehager jobber etter kommunensverdiplattformraUs:Respekt:– alle har rett til å bli tatt på alvoransVaR:– vi tar ansvar og er til å stole påutVikling:– vi ser muligheter og gjør noe med demseRVice:– vi opptrer åpent, ærlig og tydeligVi kan tilby:• oppdaterte og moderne barnehager• økt pedagogtetthet = et utviklende,godt fagmiljø• spesialpedagoger i alle barnehager• fokus på kompetanseutvikling• lavt sykefravær• gode vikarbudsjetter• positivt og godt arbeidsmiljøkan du tilby?• pedagogisk kompetanse og engasjement• initiativ• nye impulser• arbeidsglede• humor• tydelighet og lederegenskaper– personlig egnethet vektleggesLes mer på: www.ahk.no, og benyttelektronisk søknadsskjema. Merksøknaden med saksnr: 12/632.Søknadsfrist: 26. mars 2012Har du spørsmål, kontakt AnneFlaen på tlf.: 672 05 925 ellermob.: 916 45 944.Nes kommuneNes kommune i Akershus har en visjon om «det gode livder elvene møtes». Innbyggerne settes i sentrum gjennommedarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stortengasjement.Kommunen har 19.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rikefrilufts-, kultur- og fritidstilbud og et yrende fi ske- og båtliv påGlomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert.Er du førskolelærer – kom til oss!Ved Auli barnehage er det ledig 2 100% faste stillinger som pedagogiskleder fra 01.08.2012. I tillegg er det ledig 1 100% vikarstilling som pedagogiskleder fra 08.06.2012 til ca. april 2013.Kontakt styrer Eva Hammeren, tlf. 63 90 63 25, for nærmere informasjon.Ved Skogbygda barnehage er det ledig 50 % vikarstilling som pedagogiskleder fra 01.08.11 – 31.07.13.Kontakt styrer Tone Svendsen Arnesen, tlf. 63 90 87 10, for nærmere informasjon.Ved Svarverud barnehage er det ledig 2 100% faste stillinger som pedagogiskleder fra 01.08.2012. I tillegg er det mulighet for 1 100 % og 1 60 %vikarstilling som pedagogisk leder fra 01.08.12 til 31.7.2013.Kontakt styrer Grethe Skårerhøgda, tlf. 63 91 26 50, for nærmere informasjon.Fullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.noSøkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes påkommunens internettsider. Papirsøknad med CV sendes Nes kommune,postboks 114, 2151 Årnes.Husk å merke søknaden med ref.nr. 2012/511 og ID.nr. 670.Annonser Øst-NorgeSøknadsfrist: 23. mars 2012.Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt iAkershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen.Du vil møte en moderne og utviklingsorientert kommune mednærhet til både det urbane og det landlige.Løvenstad skole2 Undervisningsinspektører / Avdelingsledere2 faste 100 % stillinger, f.o.m. 01.08.2012Løvenstad er en barneskole med ca. 240 elever og ligger vedØstmarka i Rælingen, nært Lillestrøm. Skolen er nylig renovert. Vårtsatsningsområde er Vurdering for læring. Lesing, regning, elevmiljøog IKT har vært vår satsing over tid.Det skal ansettes to avdelingsledere ved skolen. En får ansvaret forsmåskoleteamet, 1.- 4. trinn og en for storskoleteamet, 5.- 7.trinn.Avdelingslederne inngår i skolens ledelse sammen med rektor ogleder av skolefritidsordningen. Avdelingslederne er ansvarlig fordaglig drift av teamet; herunder vikar, administrasjon,personalansvar, faglig og pedagogisk arbeid. Stillingene har somutgangspunkt 50 % administrasjonsressurs og 50 % undervisning påegne trinn.Vi søker avdelingsleder som har:• Faglig og pedagogisk kompetanse• Motivasjon og initiativ for å skape et godt læringsmiljø• Faglig fokus og ønske om å jobbe med Vurdering for læring over tid• Erfaring fra personalledelse og svært gode samarbeids- ogkommunikasjonsevner• Evne til å jobbe godt i team og med selvstendige oppgaver• Stor arbeidskapasitet og godt humørI tillegg er det ønskelig med undervisningserfaring fra småtrinn ellermellomtrinn.Intern oppgavefordeling vil og være avhengig av søkeres kompetanseog interesser. Det er et mål å sette sammen et lederteam som kanutfylle hverandre og ivareta en samlet og utviklingsrettet pedagogiskog administrativ ledelse av skolen. Det vil gjennom intervju ogreferanseinnhenting bli lagt vekt på egnethet for stillingen.Stillingene lønnes i SKO 7954.For nærmere informasjon, ta kontakt med rektor Svein Fjellheimtlf. 64 80 41 01.Saks nr.: 12/481Søknadsfrist: 16.03.2012Det er krav om at det forevises gyldig politiattest ikke eldre enn tremåneder før tiltredelse for personer som tilsettes i grunnskole, SFOog barnehage.Søknader sendes elektronisk. Søknadsskjema finnes påwww.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentligsøkeliste.59 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Annonser Øst-NorgeUllensaker kommuneVil du jobbe i Norges største vekstkommune?Ullensaker kommune er vertskommune for landetshovedflyplass og har ca 30.000 innbyggere. Kommunenhar høy befolkningsvekst noe som gir store muligheterog utfordringer. Organisert med 30 resultatenheter og 2stab-/støtteenheter som rapporterer til rådmann og trekommunaldirektører. Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim – 30 minutter fraOslo og 10 minutter fra Gardermoen.Pedagogiske ledere og førskolelærereVi har høy pedagogdekning og gir veiledning til nyutdannede.Vi har helhetlig læringsmiljø og avdelingsbarnehager. Interessert?Opplysninger om stillingen v/Borghild Smedsrud tlf. 905 08 079.Mer informasjon om Ullensaker kommune og stillingen påwww.ullensaker.kommune.no. Saksnummer 12/1038 og 12/1044.Søknadsfrist 23. mars 2012.Ski kommunePedagogisk-psykologisk rådgiverSki PPT har en fast 100% stilling som pedagogisk-psykologiskrådgiver ledig. Ski PPT er organisert som egen avdeling i Pedagogiskvirksomhet. Se full utlysning på kommunens hjemmesidewww.ski.kommune.no under ledige stillinger.Kontakt gjerne virksomhetsleder Pedagogisk virksomhet(Arnfinn Almås) på tlf. 920 22 092.Søknadsfrist 23. mars 2012.TynsetkommuneAlvdalkommuneTynset, Alvdal og Tolga kommuner satser på utdanning og utvikling i skoler og barnehager.Vi er inne i en aktiv skoleutviklingsperiode der økt læringsutbytte er det sentrale.Ledige stillinger i skolene fra 1. august 2012:• Lærerstillinger• Fagarbeiderstillinger• VikariaterLedige stillinger i barnehagene fra 15. august 2012:• Pedagogiske ledere• Førskolelærere• VikariaterFullstendig utlysningstekst finner du på kommunenes nettsider:www.tynset.kommune.no – www.alvdal.kommune.nowww.tolga.kommune.noOm kommunene:• Interkommunalt samarbeid på flere områder, bl.a. barnevern og PPT.• Felles skoleutvikling, satsingsområder og kompetanseutvikling.• Betydelig satsing på skoleutvikling, og utbygging av skoler ogbarnehager over mange år.• Trivelige boligområder, godt oppvekstmiljø.• Allsidig kultur- og fritidstilbud. Milevis med oppkjørte skiløyper.Nærmere opplysninger skole: Kontakt utdanningssjef Bent Kvisle,tlf. 62 48 50 42/909 34 774.Nærmere opplysninger barnehage: Kontakt leder Mariann Hagen,tlf. 62 48 50 46/417 49 990.Søknaden sendes til den kommunen det søkes til.Generell søknad til alle skolene sendes til Tynset kommune.CV vil bli benyttet i utvidet søkerliste.Søkerlister kan bli offentliggjort (jf. Offentlighetsloven).Søknadsfrist 23. mars 2012.TolgakommuneMusikk i Skolen i skolen søker daglig lederog to musikk-/kulturkonsulenterMusikk i Skolen (MiS) er en av landets eldste musikkorganisasjoner.MiS har utviklet seg til en medlemsorganisasjon som tilbyr læremidler,kurs og prosjekter og som jobber politisk for å styrke musikk- og andrekunstfag i skolen. MiS deler hvert år ut Frifondmidler til musikkaktivitetfor barn og unge. Se utlysninger på www.musikkiskolen.noSøknadsfrist 1. april 2012. Tiltredelse etter avtale.Gran kommuneNå kan du bli en del av skolelederteamet i Gran kommuneLedig undervisningsinspektørstilling ved Gran ungdomsskole fra01.08.12Vil du være med på å videreutvikle Gran ungdomsskole til en bestmulig skole for elever og ansatte?Se fullstendig utlysningstekst på www.gran.kommune.no ellerwww.jobbdirekte.no.Søknadsfrist: 20. mars 2012.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til rektorHege M. Blaker på tlf 61 39 20 11.KommunehusetNedregate 50 - 2640 VinstraTlf. 61 21 61 00 - Faks: 61 21 61 01Kontortid: Mån. - fre. 08.00 - 15.30E-post: postmottak@nord-fron.kommune.noHeimeside: www.nord-fron.kommune.no- MIDT I PEER GYNTS RIKE -100% fast stilling somrektor/virksomhetsleiarf.t. ved Kvam skole er ledig frå 01.08.12.Kvam skole har inneverande skuleår 127 elevar fordelt på 1.– 7. klassetrinn. Det er kommunal SFO for 1. – 4. klassetrinn.Arbeidsoppgåver: Rektor/virksomhetsleiar skal lede detadministrative og pedagogiske arbeidet, samt utøve arbeidsgjevarrollai nært samarbeid med andre virksomhetsleiararog rådmannsleiinga. Det er spannande og krevjande oppgåverknytt til utvikling av ei teneste med mykje potensial. Detvil vera viktig med eit tydleg fokus på effektiv organiseringav oppgåver, klar ansvarsfordeling, arbeidsmiljø samt etiskeog faglege haldningar i eininga.Kvalifikasjonar: Krav om høgskuleutdanning. Det er kravom pedagogisk og administrativ utdanning samt ønskje omerfaring frå tilsvarande arbeid.Kontaktpersonar for stillinga: Ta gjerne kontakt for einuforpliktande samtale med kommunalsjef Irene Nystad,tlf. 909 57 681.Vi kan tilby: Opplæring og kompetanseutvikling i eit godtarbeidsmiljø med mange dyktige medarbeidarar. Løn etteravtale, fleksibel arbeidstid, gode pensjonsordningar iKLP/SPK og flyttegodtgjering. Vi har god barnehagedekning,vidaregåande skule med mange ulike liner, samt atvi kan hjelpe til med å skaffe bustad eller byggeklare tomter.Merk søknaden: Arkiv sak ID 12/268.Søknadsfrist: 23.03.12.60 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

2740 ROA. Tlf: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09www.lunner.kommune.noSTILLING LEDIGLunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for Oslo sentrum ogmed kort vei til Gardermoen. Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mangependlere. Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede en attraktiv boregion.Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen.LEDIGE LÆRERSTILLINGER VEDVOKSENOPPLÆRINGENLunner kommune har ledige stillinger som lærer ved Gran og LunnerVoksenopplæring. For nærmere opplysninger se www.lunner.kommune.no,eller kontakt rektor Vibeche Holte på tlf 61 32 43 61. Søknadsfrist 23. mars 2012Vestre Slidre kommuneVestre Slidre kommune – Ledige stillingar• Rektor ved Slidre skule (arkivsak 12/150)• Rektor ved Brennabu leirskole (arkivsak 12/151)For stillingane krevst det godkjent pedagogisk utdanning og erfaringeller tilleggsutdanning i administrasjon og leiing.Fullstendig utlysingstekst for stillingane er lagt ut på heimesida vår,www.vestre.slidre.kommune.no, der det også kan søkjast elektronisk.Fungerande skule- og kultursjef Eric Martinussen,tlf. 934 04 325, kan gje nærare opplysningar.Søknadsfrist 19. mars 2012.frantz.noRingebu kommuneRingebu kommune ligger i naturskjønne omgivelser 5 milnord for Lillehammer og har ca 4500 innbyggere. Ringebu eren stor hyttekommune, har drevet god sentrumsutvikling ogvar vinner av Statens bymiljøpris i 2011.Kommunen har 2 barneskoler, en felles ungdomsskole ogvoksenopplæring. Vi samarbeider med Utdanningsdirekoratetsitt veilederkorps som gir støtte til skoleeier og skolene med tanke på å styrkeutviklings-, endrings- og forbedringsarbeidet i skolen.LEDIGE LÆRERSTILLINGERSKOLEÅRET 2012/2013Med forbehold om innvilgelse av permisjoner, overføringerog oppsigelser, blir det ledig et antall undervisningsstillinger igrunnskolen. Vi søker allmennlærere med høy faglig kompetanse,som er utviklings- og endringsmotiverte, samarbeidsflinke, og somhar et reflektert forhold til elever og læring. Blant lærere med likekvalifikasjoner, vil mannlige søkere bli foretrukket. Lønn etter avtale.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås hos rektorene ved deenkelte skolene:Fåvang skole: tlf. 61 28 47 20 – favang.skole@ringebu.kommune.nov/rektor Eivind Nybakken.Ringebu skole: tlf. 61 28 18 30 – ringebu.skole@ringebu.kommune.nov/rektor Gunnar Sundkvist.Ringebu ungdomsskole: tlf. 61 24 57 91 –ungdomsskolen@ringebu.kommune.nov/konst.rektor Kari Åse Tvete Hernæs.Se www.ringebu.kommune.no for fullstendig utlysning ogsøknadsskjema.Søknadsfrist 16. mars 2012.Intervju og tilsetting vil bli gjort i uke 13 og 15.Annonser Øst-NorgeWWW.akademiet.no | tlf: 32 80 76 00Vi søker lærer i mediefagFor deg som vil litt mer!engasjert og dyktig fagperson til akademiet drammenVi vil ha deg som har tro på at du utgjør en forskjell i dagens skole oghar en genuin interesse for unge mennesker og et godt læringsmiljø.Du må være åpen for nye undervisningsmetoder og ikke minst haelevens behov i fokus.I tillegg til gode pedagogiske evner ser vi etter deg som forstårbetydningen av tilgjengelighet, fleksibilitet, serviceinnstillingog stor arbeids- og tiltakslyst. Akademiet Drammen skal være enunik skole som både elever og lærere er stolte av.Du bør beherske verktøy som Adobe InDesign, Illustrator, Photoshopog videoredigeringsverktøyet Apple FinalCut.Vår nye kollega innen mediefag skal undervise i:• Mediedesign, medieuttrykk og medieproduksjon• Grafiske fag, levende bilder og web• Sosiale medierHvorfor velge akademiet?Du blir del av et team med engasjerte og faglig dyktige kollegaer,hvor delingskultur og samarbeid står i fokus.• Du får benytte moderne undervisningsmetoder og utstyr.• Kompetanseheving er et viktig element i hverdagen.• Vi er opptatt av gode resultater og «vi vil litt mer».Pedagogisk utdanning kreves for fast tilsetting i skolen.Søknad med CV, uten vitnemål i første omgang,sendes til: hilde.dramdal@akademiet.noSøknadsfrist: 1. april 2012Kontakt rektor Hilde Dramdal, tlf. 482 04 848 for mer informasjon.Akademiet videregående skole DrammenSkogliveien 4, Sundland,3047 DrammenTelefon: 32 80 76 00Akademiet videregående skole Drammen • Skogliveien 4, Sundland, 3047 Drammen61 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Annonser Øst-NorgeFlå kommunewww.flaa.kommune.noFlå kommune har en fantastisk beliggenhet med store mulighetertil å dyrke friluftsliv. Flå kommune ligger først i Hallingdal og bareen kort biltur unna Norefjell, Hemsedal og Geilo. Bygda har etrikt forretningsliv og byr på gode og varierte aktiviteter.Kommunen har ca 1050 innbyggere, og det er en kommune isterk vekst. Det er i løpet av de siste år gjort store utbyggingermed kjøpesenter, hotell og nasjonalt senter for jakt og fiske, det siste i tilknytningtil Vassfaret Bjørnepark. Flere prosjekter er i ferd med å realiseres eller er planlagtrealisert i den nærmeste tiden, eksempelvis leilighetsbygg, nytt boligfelt og etnasjonalt rovdyrsenter.Flå skole har behov for flere engasjerte og motiverteLÆREREFlå skole har et antall ledige stillinger i grunnskolen skoleåret2012/2013. Det kan bli aktuelt både med faste stillinger og vikariater.Det er ønskelig med søkere som har erfaring med undervisning i1. – 4. trinn for minimum den ene av stillingene.Vi ønsker lærere som:- er opptatt av barn og unges læring og utvikling- er kreative og vil bidra til et godt læringsmiljø- har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon- er løsningsorienterte og utviklingsorienterte- har god samarbeidsevne og en stor grad av fleksibilitet- har fokus på elever og foresatte som vesentlige ressurser i skolemiljøetPersonlig egnethet vil bli vektlagt, og godkjent politiattest i henhold tilopplæringslovens §10-9 må fremlegges før tiltredelse.Vi kan tilby:- gode lønnsbetingelser- hjelp til å skaffe bolig- flyttegodtgjørelse etter gjeldende reglementSøknad med CV, attester samt kopi av vitnemål sendespostmottak@flaa.kommune.no eller Flå skole, 3539 Flå.For nærmere opplysninger om stillingene, vennligst kontakt rektor NilsRøkkum eller assisterende rektor Anne Lene Sauthon på tlf. 32 05 35 35.Søknadsfrist 16. mars 2012.Hol kommuneHURUM KOMMUNELedig stillingHurum kommuneHurum kommune med sine ca 9 000 innbyggere ligger i landligeomgivelser på halvøya mellom Drammens- og Oslofjorden med kortavstand til byene. Uansett hvor man befi nner seg i Hurum er manaldri langt fra sjøen og et maritimt miljø. Hurummarka med sinfantastiske natur er det andre hovedtrekket befolkningen setter storpris på. Hurum har også Norges høyeste årlige gjennomsnittstemperatur.Med Oslofjordforbindelsen er veistandarden i områdetforbedret og reisetiden til byene ytterligere forkortet.Hurumskolene har ca 1150 elever fordelt på barneskolene Filtvet,Folkestad, Sætre og Tofte og ungdomsskolene Grytnes og Hurum.Skolene er gode opplæringsarenaer med fokus på læringsutbytte,trygghet og trivsel og oppleves som gode arbeidsplasser, med flotteelever og et dyktig og inkluderende personale. Hurumnaturen medfjorden og skogen som nabo gir oss unike muligheter i skole ogfritid.LEDIGE LÆRERSTILLINGER– ID 408Det blir ledige et antall lærerstillinger i Hurum kommune fra01.08.2012. Dette vil være årsvikariater/ faste stillinger på barne- ogungdomstrinnet, både kontaktlærere og faglærere. Skolene i Hurumkommune vil fra høsten av satse særlig på tilpasset opplæring ogstyrking av matematikkfaget. To av skolene arbeider medimplementering av LPmodellen.Formelle krav:Allmennlærere/ kompetanse for tilsetting i undervisningsstillingeri grunnskolen. Vi trenger særlig lærere med fordypning innenmatematikk, engelsk, norsk, spansk, tysk og spes.ped., samtkompetanse innen klasseledelse.UndervisningsstillingerHol kommune vil fra 01.08.12 få ledig et antall undervisningsstillinger,faste og vikariater, primært hele, men noen deltidsstillinger vil ogsåkunne forekomme.Hol kommune har følgende skoler:Dagali/Skurdalen oppvekstsenter ca 22 elever,rektor Elisabeth B. Groven tlf. 32 09 47 55.Geilo skole ca 250 elever,rektor Magne Berg tlf. 32 09 58 01.Holet skule, PALS-skule ca 60 elever,rektor Rune Skarsten tlf. 32 09 22 32.Hovet skole ca 40 elever,rektor Annette Medhus tlf. 32 09 56 02.Hol ungdomsskole, MOT-skole ca 162 elever,rektor Inger Arnesen tlf. 32 09 66 21.Geilomo skole (spesialskole) ca 26 elever,rektor Bjørn Svidal tlf. 32 09 50 80.Hol kultur- og musikkskole ca 130 elever,rektor Annette Gluck tlf. 32 09 28 10.Alle barneskoler har skolefritidstilbud.For fullstendig utlysning, sehttp://www.hol.kommune.no/nb-no/Ledige-stillinger/Vi ønsker oss lærere som:• har god faglig kompetanse• har god didaktisk kompetanse• kan utføre kontaktlæreransvar på en god måte• har gode kunnskaper om tilpasset opplæringLønn og tilsettingsvilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale.De som tilbys stilling for å yte tjenester til barn eller utviklingshemmedevil bli avkrevd politiattest.Kontaktpersoner:Filtvet skole: Anne Askheim 32 27 84 10Folkestad skole: Helge Aabøe 32 27 81 30Sætre skole: Hilde Stavdal/ Norunn Åsbø 32 27 83 30Tofte skole: Svein Erik Harnes 32 27 82 90Grytnes ungdomsskole: Åshild Kallevik 32 27 81 70Hurum ungdomsskole: Ole-Jørgen Røyert 32 27 80 30Søknaden sendes på elektronisk søknadsskjema som ligger påHurum kommunes nettside, www.hurum.kommune.no, påførtID nummer 408.Søknadsfrist: 15. mars 2012Attester og vitnemål returneres ikke.Søknadsfrist: 19. mars 2012Utlysingen vil også gjelde for stillinger som måtte bli ledig fram tilskolestart i 2011, og tilsettinger vil skje fortløpende i denne perioden.62 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Tokke kommuneLedige lærarstillingar iTokke kommuneTokke kommune i Vest-Telemark søkjer lærarar til faste stillingar og vikariatfor skuleåret 2012 – 2013.Ledige stillingar i barnehaganei Tokke kommuneTokke kommune i Vest-Telemark søkjer pedagogiske leiarar ogførskulelærarar til faste stillingar og vikariat.Annonser Øst-NorgeMe kan tilby:• Gode skolefaglege miljø• Positive og gode arbeidsmiljø• Barnehageplass• Hjelp til å skaffe bustad• Fantastiske fjell- og naturområder !Me ynskjer oss lærarar som har:• Formell kompetanse – særleg innafor faga spes.ped, norsk, engelsk,tysk, musikk, valfag• Stort engasjement og arbeidsglede• Tydeleg klasseleiing• God kompetanse i bruk av IKT i undervisningaDen som skal tilsetjast, må ha kompetanse som er godkjend for undervisningpå dei aktuelle trinna. Politiattest må leggjas fram ved tilsetjing– jf. § 10-9 i opplæringslova.Tokke kommune vil vurdere å lage opptil 100% stilling fordelt på fleireskuler for søkjarar med etterspurt spesialkompetanse.Tokke kommune har desentralisert skulestruktur med fem skuler/oppvekstsentra (kombinert skule og barnehage).For meir informasjon kan rektor ved den enkelte skule verte kontakta.Ved interne endringar kan og andre stillingar bli ledige.IDnr. 268 Tokke skule 1–10. Ca 160 elevar og 30 lærarar. Ledig opptil700 % faste stillingar og vikariat. Særleg ynskja kompetanse: musikk,engelsk, tysk og spes.ped, samt valfag og arbeidslivsfag. Me prøvar åskreddarsy stillingar. Rektor Saamund Gjersund, tlf. 35 07 53 10.IDnr. 269 Høydalsmo skule 1–10. Ca. 60 elevar. Ledig opptil 300 % vikariat/engasjement.Særleg ynskja kompetanse: spes.ped, norsk, språkfag,ålmenlærar. Rektor Dordi Fosse Didriksen, tlf. 35 07 56 00.IDnr. 270 Lårdal oppvekstsenter 1–7. 17 elevar. Ledig opptil 100 % stilling.Særleg ynskja kompetanse: engelsk, norsk, kunst og handverk, spes.ped.Rektor Kristine Rønning, tlf. 35 07 66 39.IDnr. 271 Åmdals verk oppvekstsenter 1–7. 24 elevar. For tida ingen ledigestillingar men mogleg auke i spes.pedressurs.Rektor Jan Gunnar Breivik, tlf. 35 07 53 50.IDnr. 272 Byrte oppvekstsenter 1–7. 9 elevar. Ledig opptil 115 % vikariat ogfast. Rektor Dag Rune Sandvik, tlf. 35 07 56 41.Søknadsfrist 13. mars 2012Me ber om at søkjarar nyttar elektroniske søknadsskjema på stilling somdu finn på www.tokke.kommune.no, menyval, ledige stillingar i toppmenyog at søknaden er så fullstendig som mulig. Vitnemål og attestar vertmerka med skulen sitt ID-nummer og sendt til Tokke kommune,Oppvekstetaten, Storvegen 60, 3880 Dalen.Fullstendig utlysingstekst for kvar skule ligg på Tokke kommune si heimeside:http://www.tokke.kommune.noTokke har barnehagar fem stader i kommunen. Tre av desse er del av oppvekstsentra(kombinert skule og barnehage). I eksisterande barnehagarhar Tokke kommune gode arealnormer per barn. Alle barnehagane i Tokkeer godkjent for 1–5 år.Me kan tilby:• Lønstillegg for førskulelærarar ved tilsetjing• Fast årleg lønstilskot for pedleiarar• Positive og gode arbeidsmiljø• Gode arealnormer per barn• Barnehageplass og hjelp til å skaffe bustad• Varierte kulturtilbod• Fantastiske fjell- og naturområder !Me ynskjer at du har:• Godkjent førskulelærarutdanning, eventuelt anna relevant pedagogiskutdanning• Kreativitet, lyst og vilje til utvikling for barn og vaksne• Gode samarbeidsevner, være sjølvstendig, målretta og strukturert• Fleksibel og positiv innstilling og godt humørDet er behov for pedagogiske leiarar og førskulelærarar i faste stillingarog vikariat, både fulle stillingar og deltidsstillingar. For meir informasjonkan barnehagestyrar eller rektor verte kontakta. Det kan vere mogleg åkombinere stillingar mellom barnehagane, eller i kombinasjon skuler/barnehager. Ved interne endringar kan og andre stillingar bli ledige.IDnr. 273 Dalen barnehage, 5 avd. Søkjer fast pedagogisk leiar 100%, ogfaste førskulelærarar 190%. Fleire vikariat. Mogleg 20% vikariat somspes.ped i barnehagane i kommunen skuleåret 2012–13.Styrar Dagny Skjelbreid, tlf. 35 07 55 90.IDnr. 274 Høydalsmo barnehage, 1 avd. Søkjer 100 % fast pedagogiskleiar, 40% vikariat pedagogisk leiar og 40% vikariat førskulelærar.Styrar Guri Romtveit, tlf. 35 07 52 90.IDnr. 275 Lårdal oppvekstsenter, 1 avd. Søkjer kombinert 60% assistent/40 % SFO, 20% barnehagen. Rektor Kristine Rønning, tlf. 35 07 66 39.IDnr. 276 Åmdals verk oppvekstsenter, 1 avd. Søkjer opptil 100 % vikariatpedagogisk leiar. Rektor Jan Gunnar Breivik, tlf. 35 07 53 50.IDnr. 277 Byrte oppvekstsenter, 1 avd. Søkjer opptil 60 % pedagogisk leiar.Rektor Dag Rune Sandvik, tlf. 35 07 56 41.Søknadsfrist 13. mars 2012Me ber om at søkjarar nyttar elektroniske søknadsskjema som du finn påwww.tokke.kommune.no, menyval, ledige stillingar (i toppmeny) og atsøknaden er så fullstendig som mogleg. Vitnemål og attestar vert merkamed barnehagen/oppvekstsenteret sitt ID-nummer og sendt til Tokkekommune, Oppvekstetaten, Storvegen 60, 3880 Dalen.Fullstendig utlysingstekst for kvar barnehage ligg på Tokke kommune siheimeside: http://www.tokke.kommune.no63 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Annonser Sør-Norge/Vest-NorgeMandal kommuneMandal kommune er Norges sydligste bykommune.Kommunen har vel 15.000 innbyggere, et variert fritids- ogkulturtilbud, gode bomiljøer og et allsidig næringsliv. Mer omkommunen finner du på www.mandal.kommune.noSpennende lederstillinger i MandalDet er ledig stilling som rektor/enhetsleder ved to av kommunensgrunnskoler.Blomdalen skole er en ungdomsskole med vel 460 elever og45 ansatte.Frøysland skole en barneskole med 330 elever, egen skolefritidsordningog ca 40 ansatte.Mandal kommune har 6 grunnskoler; 4 barneskoler, 2 ungdomsskolersamt kommunal voksenopplæring. Det er ca. 2000 elever igrunnskolen. Kommunen har flat struktur med 19 enhetsledere somrapporterer til rådmannen. Enhetslederne har samlet resultatansvar forenheten, og er delegert de fleste driftsbeslutninger. I rådmannens staber det kommunalsjef for Oppvekst, skolefaglig rådgiver samt andrerådgivere som arbeider med utvikling av kommunens tjenestetilbud.Søknadsfrist 1. april 2012.Full utlysingstekst www.mandal.kommune.noFørde kommuneLedig stilling som rektor ved FlateneskuleSkulen var demonstrasjonskule frå 2007.Sjå elles utlysingstekst på: www.forde.kommune.noSøkjarane må nytte det elektroniske søknadsskjemaet i utlysingaKontaktperson: Kommunalsjef Helge Sæterdal, tlf 57 72 20 51/992 32 021Søknadsfrist 16. mars 2012.Gaular kommuneDet er frå 01.08.12 ledig fylgjande stillingar i Gaular kommune:Lærarstillingar: Saksnr. 12/2142 oppseielege stillingar, 4 årsvikariat og 2 kortare vikariattil Bygstad skule og Sande skule.Spørsmål om stillingane rettast til: Skule-/kultursjef Jetvard Kalland tlf. 577 18 541.Jobbdirekte AS/Caskel DesignSjå full utlysing av stillingane og søk via vårt digitale søknadssenter:www.gaular.kommune.no Søknadsfrist 21. mars 2012Helse Fonna HF er sykehusene i Haugesund, Stord, Odda og Valen, og fire psykiatriske senter.Helseforetaket dekker en befolkning på 170 000 innbyggere, og har ca. 3200 ansatte.Klinisk pedagogBUP Stord/Kvinnherad har ledig stilling somspesialist i klinisk pedagogikk. Stillinga er tilknyttpoliklinikk for barn og unge. Frist: 18.03.2012.BUP Stord/Kvinnherad er ein del av klinikk forpsykisk helsevern i Helse Fonna og samlokalisertmed Stord DPS ved Stord sjukehus. BUPStord/Kvinnherad tilbyr tenester på spesialistnivåtil barn og unge (0-18 år).Vi er nærare 40 tilsette fordelt på poliklinikk ogeit poliklinisk utekontor med eige team lokalisertpå Husnes i Kvinnherad, og ein ungdomspostlokalisert på Stord. Vi har 20 behandlerstillingar.BUP Stord/Kvinnherad er opptatt av å sjå barn ogunge i eit utviklingsperspektiv, i kontekst meddeira familiar og samfunnet ellers.Arbeidsoppgåver• Utgreiing/vurdering/behandling av barn ogunge med psykiske vanskar.• Samarbeid og rådgiving med førstelinetenestaog foreldre/føresette.Kontakt: Aud Handeland, konst. seksjonsleiar.Tlf: 53 49 12 20.Meir informasjon og søknad finn du påwww.helse-fonna.noVoldakommuneStilling ledig:Leiar for Pedagogisk psykologiskteneste for Volda og Ørsta (PPT)Stillinga er ledig frå 01.07.12.Søknadsfrist: 30. mars 2012UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.noØrstakommuneFullstendig utlysingstekst finn ein på heimesidene til Volda og Ørstakommunar.64 | Utdanning nr.5/9. mars 2012

HiST - Kunnskapen du trengerTrondheim er Norges beste studentby. Utdanning og forskning er Trondheimsstørste styrke. Husk at det er like lett å bli forført nord for Dovre som sør for Alpene!Dette kan bli dine nye kolleger:Professor i norsk, SynnøveMatre, leder NFR-prosjektet«Developing nationalstandards for the assessmentof writing. A tool for teachingand learning»Dosent i pedagogikk,Calle Dons, pedagogikkhøvdingenvår og ekspertpå skoleledelse, IKT ogrådgivningFørsteamanuensis i engelsk,Delilah Bermudez Brataas:Teaching English is not about givinganswers, it is about giving studentsthe confidence to formulatequestions the world can answerVi tilbyr krevende og inspirerende studenter hvor du virkelig får testet deg selv somunderviser. Vi tilbyr et mangfoldig, inkluderende og kunnskapsrikt kollegium. Nå harAvdeling for lærer- og tolkeutdanning ledige stillinger innenfor disse fagområdene:• Pedagogikk (3 faste stillinger og 1 midlertidig stilling)• Norskdidaktikk (3 faste stillinger)• Engelsk språkvitenskap og/eller engelsk fagdidaktikk (1 fast stilling)• Naturfag/naturfagdidaktikk (1,5 fast stilling)• Kroppsøving (1 fast stilling)Tiltredelse 01.08.2012Høgskolen i Sør-TrøndelagN-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00Se www.hist.no/stillinger for fullstendigutlysningstekst, og for å søke på stillingen.Høgskolelektorkroppsøving,Øyvind Bjerke, tidligerelandslagstrener i alpint:Læring med hode og kroppHøgskolelektor i naturfag,Trygve Megaard:naturfag rocker!Kunnskapen du trengerPå vegne av flere læresteder i utlandet utlysesUtenlandslektorater i norskSe hele utlysningsteksten påwww.siu.no/utenlandslektoratPSYKOSOSIALT ARBEID MED BARNOG UNGESamlingsbasert deltidsstudiumover 2 år - 60 spMÅLGRUPPEStudiet er tverrfaglig og målgruppen er fagfolk som arbeider medbarn/unge (0 - 23 år).oPPtakskRav oG oPPtakFullført bachelorgrad med relevant fagkrets, f. eks. lærer/førskolelærer.2 års praksis. Studentene må være i minst 50% stilling med barn/unge.Det søkes om opptak direkte til HiL gjennom lokalt opptak.søknadsfrist: 15. april 2012Mer informasjon: hil.noVelkommen som søker!Annonser Midt-Norge/Nord-Norge/Utlandet/KunngjøringerØKSNESKOMMUNEBoks 33, 8439 MyreTlf 76 18 50 00Fax 76 18 50 01postmottak@oksnes.kommune.noRektor/enhetsleder vedAlsvåg skole100% stilling som rektor/enhetsleder ved Alsvåg skole i Øksnes kommuneer ledig fra 01.08.2012. mars 2012. Eventuelle spørsmål vedr. stillingenkan rettes til kommunalsjef Erland Elvenes – tlf 76 18 50 45 - 952 64 415.Søknadsfrist 24. mars 2012.Undervisningsinspektør vedAlsvåg skoleVikariat i 100% stilling som undervisningsinspektør ved Alsvåg skole iØksnes kommune er ledig for skoleåret 2012/2012 med mulighet forforlengelse. Eventuelle spørsmål vedr. stillingen kan rettes til rektorPaul Ørnes tlf 76 18 51 70. Søknadsfrist 24. mars 2012.Rektor/enhetsleder vedStrengelvåg skoleSkoleåret 2012/2013 er det ledig vikariat som rektor/enhets-leder vedStrengelvåg barneskole i Øksnes kommune. Eventuelle spørsmål vedr.stillingen kan rettes til kommunalsjef Erland Elvenes tlf 76 18 50 45 -952 64 415. Søknadsfrist 24. mars 2012.Felles for alle stillingene:Det henvises til kommunens hjemmeside - www.oksnes.kommune.no -for fullstendig annonse under ledige stillinger.www.oksnes.kommune.nofrantz.noNå også på nettbrett!Last ned Utdanning som appi App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no65 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Annonser KunngjøringerHøgskolen i Telemarkwww.hit.noNettbaserte deltidsstudier for lærereLESEOPPLÆRING Lesing 2 – 15+15 studiepoengmed fokus på arbeid med lesing på 5.–10. trinnMATEMATIKK Matematikk 1 – 15+15 studiepoeng1. Tall – regning – tallmønstre – algebra – didaktikk2. Funksjoner – statistikk – sannsynlighet – talleneshistorie – geometri – didaktikkPasser også for førskolelærere som ønsker åundervise i skolen. Matematikk 3 – 15+15 studiepoeng1. Tallære og didaktikk2. Geometri - vektorregning - lineær algebraDe til sammen 4 modulene kan tas uavh. av hverandre._________________________________________________________Kursavgift.Fortløpende opptak til fulltegnet. Senest 30.06.12Se mer informasjon via våre nettsider www.hit.no/evuKontakt oss gjerne på e-post evu@hit.no eller telefon_________________________________________________________Høgskolen i TelemarkFakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanningLærerskoleveien 40 – 3679 Notodden – Tlf 35 02 62 00ØNSKER DU Å BLI LÆRER INATURBRUK ELLER REALFAG?Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyrPraktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag ognaturbruk.Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning igrunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter ogrådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privatvirksomhet.Høsten 2012 starter et deltidsstudium over to år og etettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger,veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett.Første samling høsten 2012 er lagt til uke 35.Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving avstudiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregåendeskole, se http://www.lanekassen.no/Søknadsfrist 15. april 2012For mer informasjon kontaktSeksjon for læring og lærerutdanning – IMT,UMBBoks 5003, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75e-post: sll@umb.nohttp://www.umb.no/sllTverrfaglig videreuTdanning iPsykososialT arbeid med barn og ungeEt studium som handler om å utvikle kunnskap og kompetanse i tråd medbarn og unges behov, bidra til bedre samarbeid og koordinering av tjenesteneog å fremme mestring i dagliglivet.man lærer å:• Ta vare på og styrke barn og unges psykiske helse• Være med på å utvikle og lage en bedre tjeneste for barn og unge• Være med på å styrke barn og unges mulighet for å mestre eget liv• Lære verktøy som gjør at man kan arbeide mer systematisk• Utvikle seg faglig og få kompetanse til å delta i utviklingsprosjekterpå eget arbeidssted• Bli en bedre fagpersonsøknadsfrist: 15. aprilLes mer om studiet og mulighetene for å få dekket lønn under studietiden påwww.diakonhjemmet.no/videre66 | Utdanning nr. 5/9. marsr 2012

GRUPPEREISER?Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og itillegg til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpemed et faglig opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift.Her er et utvalg av våre reisemål:Praha fra...... Kr. 2550,-London fra... Kr. 2995,-Riga fra......... Kr. 2945,-Budapest fra Kr. 2475,-Berlin fra...... Kr. 2880,-Istanbul fra.. Kr. 3360,-NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost,samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet turretur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbeholdom eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samtvalutasvingninger.Vi hjelper med alle typer gruppereiser som f.eks lærertur,firmatur, vennetur, kortur, julebord osv. For merinformasjon – ta kontakt med oss.LOndOnAnnonser KunngjøringerTelefon: 23 10 23 19Kirkegata 32, 0153 Oslogrupper@gruppetur.noGruppetur.no - et selskap i KILROY konsernetHøgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling forlærarutdanning og idrett tilbyr tre masterutdanningarmed studiestart hausten 2012Master i spesialpedagogikk – med fordjuping i spesifikke lærevanskarStudiet er i samarbeid med Universitetet i Oslo. To opptakskategoriar – sjåheimesida. Tema i fordjupinga er lese- og skrivevanskar, matematikkvanskar,språkvanskar og psykososiale vanskar. Studiet er eit deltidsstudium over 3 årorganisert som vekesamlingar på Studiesenter Sandane og kan kombinerastmed arbeid. Tilbod om internatovernatting på studiestaden.Master i læring og undervisningStudiet er i samarbeid med Universitetet i Bergen. Opptakskrav er lærarutdanningmed fagleg fordjuping på 30 sp i eitt av faga norsk,matematikk, samfunnsfag, engelsk eller kroppsøving. Studiet er samlingsbasert,og kan takast på heiltid eller deltid. Studiestad er Sogndal.Master i idrettsvitskapStudiet er i samarbeid med Norges Idrettshøgskule. Opptakskrav erbachelor med minimum 120 sp idrettsfag, der 60 sp er fagleg fordjuping.Du vel fordjuping innan kroppsleg læring eller fysisk aktivitet og folkehelse.Studiet er heiltidsstudium med Sogndal som studiestad.Meir informasjon om masterutdanningane finn du på heimesida www.hsf.no.Har du spørsmål? Ta kontakt med rådgjevar Solfrid Kjoberg på tlf. 57 67 62 04eller epost solfrid.kjoberg@hisf.noSøknadsfrist er 15.april 2012.hisf.no67 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

MinneordJulie AspelundJulie Aspelund døde 4. januar, nær 72 år gammel. Venstre harmistet en mangeårig lojal medarbeider og folkevalgt.Julie var født i Oslo og studerte her, men arbeidet i mange årsom lektor i Trøndelag og var en meget aktet politiker for Venstrei Trondheim på 1970-tallet, da partiet hadde store utfordringer.Hun nedla her et betydelig arbeid for Venstre. Senere komhun til Oslo, bosatte seg i Øvre Smestad vei og var lektor påRis videregående skole og senere i mange år studieinspektørpå Nadderud videregående skole i Bærum. Vi vet at hun medengelsk hovedfag og fransk var en verdsatt pedagog og megetdyktig skoleleder. I Oslo Venstre bekledte hun mange verv ogposisjoner, i flere år satt hun i skolestyret for Venstre, hun varmedlem av Oslo Venstres representantskap, av nominasjons- ogvalgkomiteer, deltok på årsmøter og i lag og var i flere år medlemav Røa bydelsutvalg.Julie var en meget behagelig person med et vinnende vesen,sterk i sin argumentasjon og alltid lojal både overfor det huntrodde på og de hun representerte. Hun var alltid saklig, menhadde sine meningers mot. Beskjeden av natur, men sterk i sak.Hun var svært støttende overfor nyvalgte politikere, ga råd ogga av seg selv på en sjenerøs og fin måte.De siste år var hun preget av svekket helse, og trappet naturlignok ned sitt politiske engasjement. Men senest ved siste kommunevalgkom hun med støttende kommentarer og bidrag. Etfint mennesket og en god venn er gått bort. Vi i Venstre vil savnehenne. Våre tanker går til hennes søster og niesene og deres barnsom vi vet hun satte utrolig stor pris på.terje Bjøro og Odd Einar dørumOslo VenstreFOtO: SXC68 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Arild Hølland | Advokat i Utdanningsforbundetfoto: inger stenvollLovogrettArbeidsrettens oppgaverArbeidsretten er en domstol som er opprettetfor å løse tvister mellom partenei arbeidslivet. Innenfor arbeidsrett sondresdet mellom individuell og kollektivarbeidsrett.I den individuelle delen av arbeidsretten behandles reglenevedrørende ansettelsesforholdet mellom arbeidstaker ogarbeidsgiver. I den kollektive delen er tariffavtalene helt sentrale.Disse avtalene regulerer arbeids- og lønnsvilkår og andresider ved arbeidsforholdet. Arbeidsrettens oppgaver liggerinnenfor den kollektive arbeidsretten.Domstolen behandler ikke saker som gjelder oppsigelse avarbeidstakere, eller andre saker som bare gjelder det enkeltearbeidsforhold. Arbeidsretten behandler saker som gjeldertolkning av tariffavtaler, om det foreligger brudd på fredspliktenetter arbeidstvistloven og krav om erstatning for brudd påtariffavtaler m.v. Videre behandler Arbeidsretten saker etter tjenestetvistloven,som gjelder ansatte i statens tjeneste. Arbeidsrettensarbeidsområde omfatter både privat og offentlig sektori sin helhet.Reglene om Arbeidsrettens oppgaver og organisering finner vi iden nye arbeidstvistloven som trådte i kraft 1. mars 2012. Denneloven avløser arbeidstvistloven av 5. mai 1927. Den nye loveninnebærer en modernisering av regelverket og en tilpasningtil tvisteloven som gjelder for de alminnelige domstolene. Dennye loven skal bidra til en effektivisering av saksbehandlingeni Arbeidsretten. Ordningen med at tingrettene også er lokalearbeidsretter er avviklet, alle sakene skal nå bringes direkte innfor Arbeidsretten.Arbeidsretten er den eneste domstolen innenfor sitt virkeområde,og dommene den avsier, er endelige. Det betyr at dommeneikke kan ankes til de vanlige domstolene. I den enkeltesak settes Arbeidsretten med syv dommere, tre juridiske fagdommereog fire dommere, etter innstilling fra arbeidsgiver- ogarbeidstakerorganisasjonene. Det er normalt bare organisasjonenesom kan være parter for Arbeidsretten, ikke privatpersoner.Før en sak bringes inn for Arbeidsretten, må det væregjennomført forhandlinger mellom partene.En sak bringes inn for Arbeidsretten ved en stevning, på sammemåte som for andre domstoler. Sakene behandles muntlig, detvil si at partene innkalles til rettsmøte hvor de legger frem sittsyn på saken, vitner avhøres m.v. Deretter avsier Arbeidsrettensin dom, med mindre partene under sakens behandling harinngått forlik. Når Arbeidsretten tolker tariffavtaler, er utgangspunktethva som følger av en naturlig forståelse av ordlyden.Men retten vil også se tariffavtalens bestemmelser i sammenheng,og kan også legge vekt på forhistorien og tidligere praktiseringav bestemmelsen som skal tolkes.Blant annet på pensjonsområdet har Arbeidsretten avsagt viktigedommer. Et eksempel er dom av 7. november 2003, hvorretten fant at pensjonsordningen til kommunalt ansatte varå anse som tariffestet helt fra midten av 1970-tallet, selv ombestemmelser om pensjonsordningen først kom inn i hovedtariffavtalenmed virkning fra 1. januar 1997. I forlengelsenav dette kom Arbeidsretten i en dom av 24. mars 2011 til atarbeidstakere ikke kunne reservere seg mot medlemskap ipensjonsordningen. Arbeidstakere som hadde reservert seg,hadde likevel rett til pensjon, og kunne kreve erstatning fraarbeidsgiver.Et annet eksempel kan vi hente fra yrkesskadeområdet.Hovedtariffavtalen med kommunene har bestemmelser omstandardisert engangserstatning ved yrkesskader, og om atkommunene er forpliktet til å tegne forsikring som dekker deytelser Hovedtariffavtalen gir rett til. Spørsmålet for Arbeidsrettenvar blant annet om arbeidstakerne kunne rette sitt krav motkommunen, dersom det ikke var tegnet forsikring eller forsikringsselskapetavslo kravet. Arbeidsretten kom til at Hovedtariffavtalenmåtte forstås slik at om det ikke var en forsikringsom dekket ansvaret, så kunne kravet rettes mot kommunen.Det gjaldt blant annet om forsikringsselskapet ikke aksepterteat uføregraden i folketrygden ble lagt til grunn for erstatningsoppgjøret.«Domstolenbehandlerikke sakersom gjelderoppsigelseav arbeidstakere.»69 | UtdAnning nr. 5/9. mars 2012

Fra forbundetUtdanningsforbundetHaldis Holst | nestlederFOTO TOM EGIL JENSENStatens fattige fetterDe fleste er nå kjent med gjeldskrisen iHellas og en del andre søreuropeiske land.Her i landet priser vi oss lykkelig over atden norske økonomien går så det griner.Vi er i en situasjon der det er vanskelig å utvikle noen kriseforståelse.Det mange ikke vet, er at det er i ferd med å byggeseg opp en gjeldskrise også i Norge. Men her er det ikke statensom står i gjeld. Det er kommunesektoren, vår viktigste velferdsleverandør,som er i ferd med å bygge opp et uforsvarliggjeldsnivå. Fra 2002 til 2011 er kommunesektorens samledegjeld mer enn firedoblet, fra 40 til 170 milliarder kroner. Meddet lave rentenivået vi har i dag, er dette kanskje til å levemed. Men dersom SSBs renteprognoser for perioden fram til2014 slår til, vil bare renteutgiftene på gjelda utgjøre over 7milliarder per år i 2014. I tillegg kommer eventuelle økte renteutgifterdersom gjeldsutviklingen fortsetter. Hvordan harkommunesektoren havnet i denne situasjonen?Forenklet sagt er årsaken at kommuner og fylkeskommunerhar levert tjenester og foretatt investeringer på et nivå deikke har hatt penger til. Men samtidig opplever befolkningeni store deler av landet at kommunen deres, i den sammeperioden, har foretatt nedskjæringer og innsparinger hverteneste år. En kan spørre seg hvordan dette henger sammen.Deler av svaret handler om at kommuner eller fylkeskommunerhar foretatt større investeringer enn de har råd til. Det harvært omfattende bygging og opprusting av svømmehaller,skøytebaner, skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger, veier, ogmye annet. De fleste av disse investeringene vil befolkningenmene er helt nødvendige. Men kommunesektoren har egentligikke hatt penger til å ruste opp sin infrastruktur og sinetjenester i forhold til befolkningens forventninger.Omfattende investeringer får dessuten betydning for driftsbudsjettet.Renter og avdrag på lån må betales. Mange kommunerog fylkeskommuner har derfor måtte skjære ned pådriftsbudsjettene på en måte som har redusert kvalitetenog/eller omfanget av de tjenestene som befolkningen er såavhengig av. Et eksempel er videregående opplæring hvorantall elever pr. lærerårsverk økte med 18 prosent i perioden2001–2006. I tillegg har man bygget opp store etterslep påvedlikehold og dermed latt verdien av investeringer forfalle.Det er regjeringen og Stortinget som i realiteten bestemmerrammene for kommuneøkonomien. Både den nåværende ogtidligere regjeringer har drevet utstrakt «triksing» med tallved framleggelsen av statsbudsjettet for å framstille bevilgningenetil kommunesektoren som store forbedringer. Deunderkommuniserer både at en rekke utgifter i kommuneneøker automatisk på grunn av demografiske endringer, og atøkte overføringer skal dekke nye oppgaver. Derfor kommerdet ikke fram at frie inntekter korrigert for nye oppgaver i2011 ligger på omtrent samme nivå som i 1997. Samtidig harbruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge økt med 30prosent, og det private konsumet har økt 50 prosent mer enndet offentlige fra 1992 til i dag. Bortsett fra bevilgningen forbudsjettåret 2006, har regjeringens løfte fra Soria Moria omen styrket kommuneøkonomi ikke vært fulgt opp. Eller forå si det rett ut: Kommunebevilgningene har vært den rødgrønneregjeringens største løftebrudd.De som husker tilbake til situasjonen under forrige regjering,da Erna Solberg var kommunalminister, vil vite at detikke var noe bedre da, snarere tvert imot. Vi snakker om enutvikling fra langt tilbake på 1990-tallet, nærmest fra dengangen grunnpilarene i systemet for bevilgning, overføringog fordeling av penger til kommunesektoren ble innført. Dethandler om en politisk systemfeil. Sammenhengen mellomde politiske beslutningene om de økonomiske rammene ogden faktiske virkningen på velferdstilbudet lokalt blir Stortingeti liten grad stilt til ansvar for. Systemet er bare en teknokratiskfordelingsmekanisme hvor alle kjemper mot alle.Politikken handler om fordelingen og ikke om rammen.Slik vil det fortsette hvis ikke kommunepolitikerne selv taret oppgjør med systemet, i allianse med sine egne innbyggereog egne ansatte. Begge gruppene kjenner virkningenepå kroppen hver eneste dag.«Kommunebevilgningenehar vært denrødgrønneregjeringensstørsteløftebrudd.»70 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012

EndringsmeldingVersjon 01.01.2010Se rettledning på baksiden av arketEndringen gjelder: (1)Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2)Annet: (3)Gjelder fra dato: (4)Student?: (5)JAUtdanning fullført mnd/år: (6)/Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7)Etternavn:Fornavn:Adresse:Postnr.:Poststed:Tlf. mobil: (8)E-post: (9)Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11)12 3 4Hovedarbeidsforhold: (12)Tilsattdato: (13)Arbeidssted:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%: (14)Avtale/tariffomr.: (15)Stillingstittel: (17)Årslønn: (16)Stillingskode: (18)Biarbeidsforhold: (19)Arbeidssted:Tilsattdato:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%:Avtale/tariffomr.:Årslønn:Stillingstittel:Stillingskode :Merknader: (20)Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg ogsåforpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn.Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingenDette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet.Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”.Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjonosv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn.Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt.Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen.Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skrivi felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på.Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelte-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88.1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kangjerne markere flere typer endring). Med Medlemstypemener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn,uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet.2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding.Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet.3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det somkan markeres over.4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansetthva slags endring meldingen gjelder.5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i12.6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning.Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningenvar fullført, setter du måned og år for avsluttetfulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlemskriver du måned og år for antatt avsluttede studier.Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men harannen godkjent kompetanse må du opplyse om det underMerknader (20).7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammenmed navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l.8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrertmobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssidenpå www.utdanningsforbundet.no9 Din mest brukte e-postadresse.10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks.førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv.11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)du har slik:1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole.2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen.3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du harannen utdanning godkjent for tilsetting ipedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår).For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik:4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning.12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i dennerammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valgav hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fastansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ettansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen.13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen.14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelseber vi om et anslått gjennomsnitt.15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor,f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattetav en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om atdet om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerneden tillitsvalgte.16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg).17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finnerdu i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l.18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne.Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp.19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du hardette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12).20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvisdu har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du fordette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks.uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer sommottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette.21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen.22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphørersenest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingener mottatt.

UtdanningsforbundetEvy Ann Eriksen | Medlem av sentralstyretFoTo KiRStEn ROPEidFeilvalg – et underkommunisertproblem?Med innføringa av Kunnskapsløftetfikk vi en strammere strukturmed fokus på større fordypning.I en fagsamling Utdanningsforbundet hadde medlærere som underviser på studiespesialiserendeutdanningsprogram, kom det fram at mangel påfleksibilitet har store konsekvenser for mangeelever. Feilvalg blir lett uopprettelige og førertil at elevene må fortsette med fag som de ikkemestrer godt nok, eller som de ikke har interessefor. Flinke elever mister motivasjonen, og svakereelever stryker i enkelte fag eller ender opp med etfor dårlig vitnemål.Omfanget i fordypningsfaga gir et stort arbeidspresspå elevene, og lærerne melder om slitneelever med merkbare stressymptomer. Læringhandler om å jobbe og å holde ut, og det er viktigat elevene lærer seg det. Det er likevel et spørsmålom det ikke er vel så viktig å legge til rette forat elevene gjennom tre år på videregående skolebør få en større mulighet til å velge noe som kangi dem et pusterom, samtidig som de kan brukeet breiere spekter av seg selv. Jeg tror det gir ensynergieffekt som vil tjene den helhetlige kompetansentil elevene.Systemet med tilleggspoeng for enkelte programområderforsterker andelen feilvalg hoselevene. Elevene ser ut til å være strategiske i sinefagvalg og velger ut ifra poenga faga gir framforinteresser og evner. En del elever velger realfaguten å være spesielt sterke i faget eller ha storinteresse for det. Resultatet kan lett bli at «vinningagår opp spinninga» fordi de ikke greier åoppnå gode karakterer eller i verste fall stryker.Noen elever velger realfag til tross for at de ikkehar tenkt å gå videre på studier med realfag. Vihar eksempler på elever som velger realfag i stedetfor rettslære sjøl om de har tenkt å studere jus,for å få ekstrapoenga. Det er vanskelig å se at deter med på å styrke den faglige plattformen for denye studentene.Studiespesialiserende utdanningsprogram skalforberede elevene til å gå inn i høyere utdanning.Det krever solid fagkunnskap og gode læringsstrategier.Det er derfor viktig at man i videregåendegir elevene dybdekunnskap i faga de ønsker å gåvidere i, men hvor mye? Vi vet at elever i alderen16–18 år ofte har flere interesser og fremdeles ikkekommet så langt at de nødvendigvis vet hva de vilsatse på. Mulighet for en større variasjon kan giflere motivasjon og mestring, som igjen gir synergieffektpå den helhetlige kompetansen.I forbindelse med evalueringa av Kunnskapsløftetdette året er det viktig at vi også ser på endringa istrukturen i studiespesialisering. Har vi den riktigebalansen mellom bredde og dybdekompetanse?Fungerer systemet med tilleggspoeng etter hensikten?Jeg ser fram til en debatt om dette og håperpå stort engasjement.Lønnsoppgjøret2012 – er du riktigregistrert?Takk for at du sjekker dine medlemsopplysningerfør lønnsoppgjøret 2012!Sjekkliste:l Riktig arbeidsplass?l Kontingent:Sjekk lønnsslippen –betaler du som du skal?l Riktig stillingskode- tittel?l Postadresse, mobilnummerog e-postadresse?Endringer:Slik går du fram for å sjekke eller endreopplysninger viawww.utdanningsforbundet.no:l Logg inn på Min sideProblemer med innlogging?Ring 815 56 848l Endringer kan sendes til:Utdanningsforbundet, Postboks 9191Grønland, 0134 OSLOEpost: medlem@utdanningsforbundet.noFax: 24 14 22 88l Endringer kan også meldes direkte tilmedlemsregisteret ved å ringe 02014, tast 373 | UTdanning nr. 5/9. mars 2012

Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Nina Hulthin, Anne Karin Sæther og Stig Brusegard.Fortsatt svakere lønnsvekstTall fra TBU viser at lærerne noken gang hadde svakere lønnsveksti fjor enn andre sammenliknbaregrupper. – Det må tas nye og varigelønnsgrep, sier Bjerkestrand.De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg forinntekstsoppgjørene (TBU) som ble lagt fram i februarviser gjennomsnittlig årslønnsvekst:- Kommuneansatte 4,5 prosent- Undervisning/skoleverket 4,25 prosentBarnehager og skoler kreverdyktige fagfolk– Gode skoler og barnehager er en bærebjelke i velferdsstatenog avgjørende for landets verdiskaping,sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.Samfunnet må vise at utdanningssystemets bidragtil verdiskaping anerkjennes, og at de som bidrar til åskape disse verdiene, får en bedre lønnsutvikling og ethøyere lønnsnivå.I årene som kommer, vil det bli et stort behov for nyelærere i skolen. SSB har anslått av vi i 2020 kan mangleså mange som 18.000 lærere. Ifølge beregninger fraBarnehagelovutvalget vil det bli behov for 8000 nyeførskolelærere de neste årene.– Regjeringen bruker millioner av kroner på rekrutteringskampanjerfor å øke søkertallene til både lærerutdanningeneog førskolelærerutdanningen, sier MimiBjerkestrand. – Det er bra, men det er ikke nok, understrekerhun.God lønn er også en motivasjonsfaktor for at ungedyktige studenter søker seg til læreryrkene.LærerlønnFra og med hovedtariffoppgjøret i 2004 og fram til idag viser lønnsstatistikken fra TBU at undervisningssektorenhar hatt en dårlig lønnsvekst sammenliknetmed andre. 2010 er det eneste året i denne perioden dalærerne fikk en lønnsvekst på linje med andre grupperi KS-området. Dette hadde konkret sammenheng medat en partssammensatt gruppe påviste at lærerne haddeblitt hengende etter. Da ble det gitt ekstra tillegg.Året etter, i mellomoppgjøret i 2011, var imidlertidlønnsveksten for lærerne igjen lavere enn for øvrigeansatte i kommunene.– Utdanningsforbundet mener det er helt nødvendigat det tas varige grep slik at lønnssystemet i KS-områdetsikrer lærere og ledere en lønnsutvikling som minst erpå linje med andre grupper i samfunnet, sier Mimi Bjerkestrand.FørskolelærerlønnFørskolelærere og pedagogiske ledere i barnehagenehar siden 2004 hatt en lønnsvekst på nivå medøvrige ansatte i kommunesektoren, men fortsatt erhovedutfordringen et lønnsnivå som er altfor lavt iKampanje: Bli førskolelærere!– Vi håper kampanjen vilinspirere flere til å bli førskolelærere,men det trengsstørre løft om vi skal lykkes,sier Mimi Bjerkestrand.Kunnskapsdepartementet har lansertdet som kalles «tidenes største barnehagekampanje»for å få flere til å søke førskolelærerutdanningog for å øke statusentil det å jobbe i barnehage.Kampanjen heter «Verdens fineste stillingledig» – og består først og fremst avfilmer som skal brukes fram mot søknadsfristentil høyere utdanning 15. april. Se merpå www.verdensfinestestillingledig.noTrenger flere fagfolkUtdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrandsetter pris på Kunnskapsdepartementetsinitiativ:– Vi trenger flere førskolelærere i barnehagen,så vi håper denne kampanjen kanbidra til at unge får øynene opp for dettefine yrket. Jeg har selv jobbet som førskolelæreri barnehagen i mange år, og det er enveldig givende jobb. Du er tett på livet tilsmå barn – og hver dag byr på noe morsomt.Dessuten kan du bety veldig mye forbarnas utvikling.Bedre lønn og arbeidsforholdBjerkestrand understreker at nok fagfolker avgjørende om barnehagene skal holdehøy kvalitet.– I dag er rundt 30 prosent av de ansattei barnehagen førskolelærere, men vi trengerminst 50 prosent. Behovet er med andreord stort. En kampanje er et godt initiativi denne sammenhengen, men det trengsstørre løft om vi skal se store endringerher, sier hun.Bjerkestrand peker på at et godt fagmiljømed flere fagfolk vil kunne fungere rekrutterende.Det er mange tusen førskolelæreresom nå jobber andre steder enn i barnehagen,som kanskje kan lokkes tilbake medbedre lønn og arbeidsforhold.– Bedre betingelser vil også være viktigfor å rekruttere de unge, sier Bjerkestrand.Mangler tusenvisNorge mangler ifølge Kunnskapsdepartementet4.000 førskolelærere. Med 4.000flere vil andelen førskolelærere være rundten tredjedel i barnehagene. Det manglerimidlertid enda flere førskolelærere, totaltrundt 6.000, om man skal oppfylle kravenetil antall pedagoger per barn i ulike aldresom følger av Kunnskapsdepartementets«Veileder til regelverket for pedagogiskbemanning».I januar la barnehagelovutvalget framsamme forslag som Utdanningsforbundethar jobbet for: et minimumsnivå på 50prosent førskolelærere i barnehagen. Omdette nivået hadde vært lovfestet i dag,hadde mangelen på fagfolk i barnehagenvært enda større.74 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

Utdanningsforbundet ti årfor lærereforhold til kompetansekrav og ansvar.– Nitti prosent av alle førskolelærere er kvinner. Dermeder dette også en stor likelønnsutfordring.Resultatet av et for lavt lønnsnivå er stor mangel påførskolelærere og pedagogiske ledere, noe som svekkerkvaliteten på det pedagogiske tilbudet til barna, sierhun videre.AnsvarligStore deler av industrien går bra og tar ut gode lønnstilleggi lokale forhandlinger etter de sentrale forhandlingene.– Utdanningsforbundet skal bidra til et ansvarliglønnsoppgjør og legger til grunn en økonomisk rammebasert på et utvidet frontfag, sier Mimi Bjerkestrand.Vi mener imidlertid at fordelingen av den økonomiskerammen må gi ansatte med høyere utdanning ioffentlig sektor, blant annet lærere og førskolelærere, enlønnsvekst som minst er på nivå med det funksjonærenei privat sektor får. Det er mulig å få til innenfor etansvarlig oppgjør denne våren.Utdanningsforbundet ble stiftet 2.-4. oktober2001 ved en fusjon mellom Norsk Lærerlag ogLærerforbundet.På de ekstraordinære landsmøtene i NorskLærerlag og Lærerforbundet 12.-13. juni 2001ble det avgjort å slå sammen de to organisasjoneneog etablere en ny stor utdanningsorganisasjon.Utdanningsforbundet ble formelt stiftet underen felles stiftelseskongress 2.-4. oktober 2001.Veien fram mot Utdanningsforbundet:1892 Norges Lærerforening stiftet i Trondheim1892 Filologenes og realistenes landsforeningstiftet1912 Norges Lærerforening skiftet navn til NorgesLærerlag1912 Norges Lærerindeforbund stiftet i Kristiania1914 Norske Spesialskolers Lærerlag stiftet1924 Norges Skolelederlag stiftet1939 Norsk Øvingslærerlag stiftet1948 Norske Barnehagelærerinners Landsforbundstiftet1960 Fellesutvalget for Norges Lærerinneforbundog Norges Lærerlag dannet for å samordnekrav og sammen forhandle om lønns- ogarbeidsvilkår1964 Felles komité for lærerorganisasjonene forå forberede en sammenslutningsavtale og felleslovverk1965 Norske Barnehagelærerinners Landsforbundinnmeldt i Norges Lærerlag1966 Norsk Lærerlag stiftet og organisasjonenslover vedtatt på møte 9. juli i Oslo. Oslo Lærerinnelagog Oslo Lærerlag valgte å stå utenfor1968 Oslo Lærerinnelag tilsluttet Norsk Lærerlagved egen avtale 1. januar1979 Oslo Lærerlag tilsluttet Norsk Lærerlag vedegen avtale 1. januar1993 Lærerforbundet stiftet ved en fusjon mellomNUFO, Norsk Faglærerlag, Norsk Handelslærerlagog Norsk Spesiallærerlag. Anders Folkestad valgttil leder.1997 Landsmøtet i Norsk Lærerlag vedtar åarbeide for én felles lærerorganisasjon1998 Lærerforbundet vedtar på landsmøtet åarbeide for en ny utdanningsorganisasjon1999 Første høringsrunde ble gjennomført påhøsten2000 Andre høringsrunde for ny utdanningsorganisasjonble gjennomført på våren2000 Begge organisasjonene vedtar på sinelandsmøter å videreføre samlingsprosessen2001 Lærerforbundet og Norsk Lærerlag vedtarpå sine ekstraordinære landsmøter i juni å slåsammen organisasjonene til en ny stor utdanningsorganisasjon2001 Utdanningsforbundet ble formelt stiftet 2.oktober 2001www.Udf.noUtdanningsforbundetLeder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundetsammen med styrerOlav Magnus Hetland og førskolelærerMathias Svensson, som er ambassadørerfor kampanjen.foto NiNa HUltHiN /UtdaNNiNgSfOrbUNdet75 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012

B-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland 0134 OsloUNDERVISNINGSMATERIELLHELT GRATIS!FOR DEG SOM ER LÆRER!Bestill påSubjectAid.no• Aktuelt og oppdatert!• Stort utvalg!• Lett å bestille!• Rask levering!• Helt kostnadsfritt!