Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

1410. september 2010www.utdanningsnytt.noBarnehageøkonomipå tegnebrettetside 12–17> ferdigheter i fremmedspråk > festivalfikseren > ferske lærerstudenter >

Utdanning > nr 14/10. september 2010leder.Jubilant med storeoppgaver foran seg> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen rundet nylig 50 år og hun blevarmt omtalt – både av politiske venner og politiske motstandere. Deter ingen tvil om at SV-lederen er en politiker som nyter stor respekt imange leire, uansett hva man ellers måtte mene om politikken hunstår for. Som finansminister i de fire første årene med den rød-grønneregjeringen høstet Halvorsen mange lovord, etter snart ett år som kunnskapsministerer det ikke fullt så mange lovord å hente. Det er en utsattministerpost den erfarne politikeren valgte å innta i fjor høst, kanskjeenda mer utsatt enn det hun trodde på forhånd.Det er nemlig ingen enkel oppgave å ha hovedansvaret for at norskebarn og unge skal få et fullgodt pedagogisk tilbud fra de er rundt ettår gamle til de går ut av videregående opplæring mange år senere.Kristin Halvorsen understreker i nesten alle debatter hun deltar i atdet skjer veldig mye bra i norske barnehager og skoler, og hun er ogsåraus med rosen til dem som arbeider der. Samtidig er det klart at detnorske utdanningssystemet sliter, enten man velger å legge internasjonalemålinger til grunn eller om man legger mer nasjonale og lokalekriterier til grunn. Det er fortsatt et altfor stort frafall i videregåendeopplæring, og det er også store forskjeller mellom skoler i ulike delerav landet og i ulike deler av de større byene. Det kan ikke en profilertSV-statsråd og SV-leder være bekjent av.Hun har i løpet av de fem første årene med rød-grønn regjering nåddett av sine største politiske mål: Full barnehagedekning over hele landet.Det kom riktignok noe senere enn hun opprinnelig lovet velgerne, mennå er det i alle fall i boks. Ikke minst takket være stor innsats fra privatebarnehageutbyggere som opplevde den rene Klondyke-stemningen frabarnehageforliket ble inngått i 2003 og fram til i år. Nå ønsker KristinHalvorsen og regjeringen å stramme inn på fortjenestemulighetene, ogder har de vår støtte. Men det må komme et opplegg som sikrer at ikkede private eierne legger ned eller «flagger ut» – i likhet med en kjentskipsreder vi ikke trenger nevne navnet på.Den aller største oppgaven 50-årsjubilanten – som har forespeilet oss«50 nye år» – har foran seg, er etter vår oppfatning å sikre økt lærertetthet.Det har vært en flaggsak for skolepartiet SV helt siden regjeringsdannelsenfor fem år siden, og det ble lagt stor politisk prestisjei å også få det med etter valget i fjor høst. En oversikt Utdanning lageti forrige nummer, viser at det er minst 300 flere lærere som nå går utav skolen hvert år enn dem som kommer inn. Alle forstår at det ikkekan fortsette slik, og den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementeter også smertelig klar over det. De kan gjerne juble over økte søkertalltil lærerutdanningen, men det er fortsatt en lang vei fram til vi er på ettilfredsstillende nivå.Vi ønsker kunnskapsministeren lykke til med det videre arbeidet! Dettrenger hun.Knut Hovland> Ansvarlig redaktørUTDANNINGwww.utdanningsnytt.noUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuAnsvarlig redaktør:Knut HovlandNettredaktør:Paal M. SvendsenDesk:Ylva Törngren, Harald F. WollebækJournalister:William Gunnesdal,Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,Liv SkjelbredFormgivere:Inger Stenvoll,Tore Magne GundersenRedaksjonskonsulent:Hege NeuberthMarkedssjef:Synnøve MaaøMarkedskonsulent:Helga Kristin JohnsenSalgskonsulenter:Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.noRandi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.noDesign: GazetteBesøksadresse:Utdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85Postadresse:Postboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresse:redaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstall:Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009:142.113issn: 1502-9778Trykk: AktietrykkerietAbonnementsservice:Medlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for god presseskikk.Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandlerklager mot pressen. PFUs adresse erRådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.Forsidebildet:Daniel Tveit maler i Soria Moria barnehagei Arendal. Bak står barnehageeierLinda Øygarden. Foto: Kristin EllefsenLeder:Mimi Bjerkestrand1. nestleder:Haldis Holst2. nestleder:Ragnhild LiedSekretariatssjef:Cathrin Sætre2

innhold.Utdanning > nr 14/10. september 2010SIDE 12–17Tema:Private barnehagerSIDE 1712 .... Harde tak om overskuddet14 .... – Barnehagemarkedet blir rasert16 .... Frykter ikke nedleggelse17 .... Dolker de private i ryggenAktuelt:4 ......... – En modig beslutning5 ......... Etterlyser større trykk fra departementet6 ......... Fikk rapport om folkehøgskolene7 ......... I klinsj om karakterene8 ......... Tidlig innsats hindrer frafall9 ......... Karakterløs skole verst for jenterSIDE 28Virke og viten:22 ....... Felles insats for fremmedspråkene23 ....... Realfagsløft med rakett27 ....... Uke seks er viet sex32 ....... Johan Turi – ein samisk vismannSIDE 48SIDE 20Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Julie Brodtkorb Voldberg38 ....... Innspill: Kast læreplanene og lag nye!40 ....... Innspill: Teach to test:ein trugsel mot barnehagen sin eigenart?42 ....... Debatt47 ....... Rett på sak: Stine Hjerpbakk48 ....... Kronikk: Vyer i tomme landskapFaste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: Ferdigheter i fremmedspråk24 ....... Portrettet: Festivalfikseren28 ........ Fotoreportasje: Semesterstart ved Høgskolen i Oslo34 ....... «Langskudd»35 ....... Kort om bøker36 ....... Lett37 ....... Gylne øyeblikkStilling ledig/kunngjøringer: 52–55 Forbundssider: 56–59

LæreruTdanningetterlyser større trykkfra departementetI lærerutdanningen for 1.–7. trinn står 265plasser tomme, mens plassene for 5.–10. trinner fylt opp. Leder for lærerutdanningen vedNTNU, Per Ramberg, etterlyser større trykk framyndighetene.TeksT: Lena Opseth> Per 6. august har 1394 takket ja til 1659 plasseri 1.–7.-lærerutdanningen, mens 1433 har takket jatil 1146 plasser i 5.–10.-læreutdanningen.Per Ramberg ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) etterlyser størretrykk fra departementet for å øke rekrutteringentil 1.–7.-lærerutdanningen.– Norge må utdanne ganske mange lærere denærmeste årene sett i forhold til tallene fra Statistisksentralbyrå som viser at Norge vil mangleopp mot 18.000 lærere om ti år. Det må settes igang ekstraordinære tiltak for å rekruttere fleretil denne utdanninga, sier Ramberg. Han er nestlederi Nasjonalt råd for lærerutdanning og lederav lærerutdanningen ved NTNU.Det var på Nasjonal opplæringskonferanse iTrondheim nylig at Ramberg tok opp problemstillingenmed de lave søkertallene til 1.–7.-lærerutdanningen.– Motsatt i Norge– I Finland kom bare 13 prosent av søkerne innpå klasselærerutdanningen for 1.–6. trinn i år.Lærerne som jobber med de minste barna i Finland,har høyest status. Tenk hva det betyr for ennasjon å ha de beste lærerne der, sa han.– I Norge kommer alle søkerne med karakteren3 i norsk og matematikk samt 35 studiepoenginn, og dette er ikke akkurat noe toppskår. Det erlangt færre søkere enn ønskelig, og hele 38 prosentav søkerne til den nye grunnskolelærerutdanningeni høst var ukvalifiserte, sa Ramberg.Kunnskapsdepartementets mål har vært åfå 60 prosent av studentene inn på den merklasselærerorienterte 1.–7.-lærerutdanningenog 40 prosent inn på den faglærerorienterte5.–10.-utdanningen. Nå blir fordelingen nærmere50/50, siden 265 plasser i 1.–7.-utdanningen stårledige. Det er ennå usikkert hvor mange som faktiskmøter opp av dem som har fått plass.Vil ha sentra for lærerutdanningTil Utdanning sier Ramberg at det er svært viktigå høyne statusen til de lærerne som arbeider medde minste barna, for eksempel ved å opprette enlektorutdanning ved noen utvalgte institusjonerskolen vil mangle lærere, hvis ikke søkninga til lærerutdanninga for 1.-7.-trinn bedres.Arkivfoto: Marianne Ruudsom har forutsetning for å kunne tilby dette,eventuelt i samarbeid med andre institusjoner.– Norge har 30 lærerutdanningsinstitusjoner.Finland har 11 og jobber for å redusere antalletfordi de hevder at det er vanskelig å opprettholdefaglig kvalitet ved så mange institusjoner. Skottlandhar sju.– Det nytter ikke politisk å legge ned institusjoneri Norge, men departementets regionaliseringav lærerutdanningen kan være en vei å gå.Da kan en få seks-sju regioner som hver for seghar ansvar for all lærerutdanning. Institusjonermå da bidra med det de er sterkest i. Nå søkerfærre seg til de mindre institusjonene og tilbudet– Vi må jobbe for å skaffe flere søkere til1.–7.-lærerutdanningen. Vi må ha mangenok og gode nok lærere til tidlig innsats påsmåskoletrinnet, sier statssekretær Kyrre Lekve(SV) i Kunnskapsdepartementet.> Han sier at departementet i Gnist-samarbeidetvil drøfte tiltak for å øke rekrutteringen til1.–7.-lærerutdanningen. Han tilføyer at manlikevel ikke må glemme at utdanningen er ny, atdet er opprettet flere plasser i lærerutdanningenenn tidligere, og at det også er flere søkere.Han påpeker at det åpenbart har skjedd etbygges gradvis ned uten at det tas skikkelig grep,sier Ramberg.Foran oppstart av den nye lærerutdanningeni år har departementet krevd minst 20 søkere tilhver av de to utdanningsretningene for å startestudiet. Departementet har imidlertid trukketkravet siden mange av de mindre utdanningsinstitusjonenehar færre enn 20 søkere. Ogsåde større høgskolene sliter med å fylle plassene i1.–7.-utdanningen. Høgskolen i Vestfold har fyltopp 40 av 60 plasser, Høgskolen i Hedmark harfylt opp 84 av 100, men da er 50 plasser samlingsbasert.lo@utdanningsnytt.noBekymret over søkersviktbetydelig klimaskifte i synet på lærere: Lærereomtales mer positivt, det skjer positive ting iSkole-Norge.Lekve sier at han ikke vil utelukke Rambergsforslag for å øke rekrutteringen til 1.–7.-lærerutdanningen:– En stipendordning kan væreet godt tiltak. Departementet har for eksempelallerede innført en avskriving av studielån forlærere som velger matematikk og naturfag ogspråkfag. Og når det gjelder regionalisering avlærerutdanningsinstitusjonene, er arbeidet alleredei gang, sier Lekve.5

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuelt.> PoliTikkfikk rapport omfolkehøgskolenPersonlig modning, utvikling av selvverdet,sosial læring og forberedelse til videre utdanninger noe av det elever lærer på folkehøgskolene,viser en ny rapport.TeksT og foTo: Marianne Ruud> 27. august fikk kunnskapsminister KristinHalvorsen overlevert rapporten «Som en sangi sinnet – som et eneste sollyst minne». I rapportenhar man gjennom spørreundersøkelsersett på elevenes utbytte av folkehøgskole.Geir Karlsen, professor ved Program forlærerutdanning ved Norges naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) og seniorforsker AgnetaKnutas leverte rapporten til kunnskapsministeren.De har faglig ansvar for rapporten. I tillegghar førsteamanuensis Trond Solhaug analysertresultatene.– Faglig læring, sosialt engasjement og demokratiskdeltakelse er noe av det som særpregerfolkehøgskolene, sa Karlsen som fortalte at dethar vært drevet lite forskning på folkehøgskoleelevensutbytte av studiene.Knutas sa at i folkehøgskolene møtes mennesker,ideologier og tenkemåter. I noen grader dagene preget av en slags sokratisk dialog.Bakgrunnen er at folkehøgskolene bygger påden Grundtvigske tradisjon.I rapporten heter det: «Den norske folkehøgskolenstår i en tradisjon med Grundtvigskefortegn hvor begrepet danning står sentralt.Det som kjennetegner Norges folkehøgskoler erinternatoppholdet og at enkeltmennesker blirutfordret faglig og i sosiale fellesskap.»Knutas, som er svensk og har sin utdanningsbakgrunnfra Örebro, kunne fortelle at detogså i Sverige nylig er gjennomført et lignendeforskningsprosjekt om folkehøgskolene. Rapportenble publisert i 2009. Folkehøgskolene iSverige og Norge har mye felles, sa hun.– For mange elever representerer folkehøgskolenkunnskaper som kan benyttes som etvåpen mot vanen. Studieoppholdet kan ofterepresentere et brudd med det en elev er fødtinn i. Det kan være utfordrende, samtidig somdet utvikler ansvarsfølelse, sa Knutas og fortsatte:– Folkehøgskolene representerer på mangemåter en byggestein i demokratiet, tradisjonersom føres videre til neste generasjon. Livet påfolkehøgskolene er et slags minisamfunn, derfellesskapet, og hensynet til fellesskapet har storbetydning, sa hun.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa athun vil lese rapporten med interesse. Hun hardessuten lovet å delta på «Folkehøgskolekonferansen»4. november. Den arrangeres i Lærerneshus i Utdanningsforbundet i Oslo. Der vilinnholdet i rapporten bli presentert.mr@utdanningsnytt.noTroms-skole er landets bestestor søking tilfolkehøgskulane> Det er nesten 900 fleire elevar på folkehøgskular1. august i år enn på same tid i fjor.6919 elevar var på plass 1. august. 11 prosentav norske 19-åringar går i år på folkehøgskule,skriv Nationen. – Auken frå i fjor til i år er berrepå tre prosent, men det skuldast at det ikkje erfleire plassar å ta av, seier Marit Ashei, informasjonskonsulentved Folkehøgskolekontoret.Folkehøgskulane ligg utanfor systemet til Samordnaopptak, men eit fåtal plassar er ikkje fylte,viser eit sveip innom heimesidene.kunnskapsminister kristin Halvorsen fikk nylig overrakt en rapport om elevenes utbytte av folkehøgskole.T. v. geir karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU.> Barne- og ungdomsskolen i Lavangen i Troms er kåret til den beste skolen i landet, skriver KommunalRapport. Kriteriene har vært elevenes karakterer, lærertetthet, om undervisningen gis avgodkjent personell, utgifter til undervisning og andelen ansatte i skolefritidsordningen med utdannelse.Skolen har mellom 120 og 130 elever.– Dette kommer av et langsiktig og godt arbeid. De som i første omgang skal æres, er de somutdanner elevene våre, sier rådmann Erling Hanssen.Fire av skolene på topp 15-lista ligger i Nordland. Ingen skoler på Østlandsområdet (Vestfold,Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark) er blant de 15 beste.6

PoliTikki klinsj om karaktererKarakterer fra 7. trinn og offentliggjøringav resultater var blantstridstemaene da kunnskapsministerKristin Halvorsen møttebyråd for kultur og utdanningi Oslo, Torger Ødegaard, tilutdanningspolitisk duell i regi avtankesmien Civita nylig.TeksT og foTo:Marianne Ruud> Ødegaard ønsker forsøk medkarakterer fra 7. trinn i Oslo-skolen.Han viste til en ny svensk studiesom viser at særlig elever fra laveresosiale lag vil tjene på å få karakterer.– Vi fikk avslag på en søknad omå få starte forsøk med karakterer fra7. trinn i Oslo. Nå har vi utformeten ny søknad, så får vi se hva statsrådensvarer, sa han.Statsråden sa at karakterer eren snever måte å måle resultater iskolen på. Hun vil i stedet at eleverskal få konkrete skriftlige tilbakemeldingerpå sitt arbeid. I tilleggskal skolene sette inn tiltak straksde merker at en elev strever faglig.Ødegaard har langt mer tro på hyppigetester, karakterer og åpenhetom resultatene: – Først da vi fikkinnført et system for å samle innresultater fra den enkelte skole ogvar åpne om dem, kunne vi hjelpeledelsen ved skoler som slet. Dethar bedret læringsresultatene pådisse skolene.Ødegaard ønsker at resultatenefra hver enkelt skole publiseresåpent, og han hevder elever og foreldrehar krav på det. Men han fårikke gehør for dette hos statsråden.– Vestkantskolenedrar snittet oppHalvorsen åpnet med å fortellehvorfor hun ikke har lansert nyereformer i skolepolitikken:– Jeg har brukt denne førstetiden som kunnskapsminister til åreise landet rundt og møte førskolelærere,lærere og elever for å dannemeg et bilde av utdanningsfeltet.sV og Høyre i duell om utdanningspolitikk, personifisert i kunnskapsminister kristin Halvorsen og byråd for kulturog utdanning i oslo, Torger Ødegaard.Mange reformer de siste årenehar gått i en trekant mellom Stortinget,Kunnskapsdepartementetog Utdanningsdirektoratet, uten åføre til store forandringer i skolerog barnehager, sa hun.– Det første jeg er blitt oppmerksompå, er at klasseskillene i dennorske skolen er mye større enn vihar likt å tro til nå, og aller størsti Oslo. Både Ødegaard og utdanningsdirektørAstrid Søgnen skryterav Oslo-skolens gode resultater,men da tar de for seg resultatene foralle bydeler samlet. De minoritetsspråkligeelevene scorer litt bedre iOslo enn andre steder i landet, mendet som drar snittet opp i Oslo, erskoler på vestkanten, der elevenehar ressurssterke foreldre og medfå eller ingen minoritetsspråkligeelever, sa Halvorsen.Hun viste til at forskningen harpekt på at ennå er elevenes sosialebakgrunn og foreldrenes utdanningsnivåde viktigste faktorene forelevenes resultater.Den skjeve fordelingen av minoritetsspråkligeelever på skolene iOslo ble også tatt opp, uten at noenav debattantene kom med forslag tilløsning på problemet.mr@utdanningsnytt.no– Høyre er uenige med seg selv– Høyre i Oslo vil beholde teorideleni yrkesfagene, mens Høyre på Stortingetmener disse elevene har formye teori, sa Kristin Halvorsen.> I videregående opplæring erkunnskapsministeren særlig opptattav å få ned frafallet. Fortsatt fullførerkun 70 prosent av elevene i løpet avfem år.– Dersom vi får 80 prosent avelevene til å gjennomføre, i stedetfor 70, sparer vi samfunnet for mellom5 og 9 milliarder kroner, hevdetden tidligere finansministeren.Halvorsen vil hindre frafall gjennompraktiske valgfag i ungdomsskolen,mer praksisrettet teori ivideregående og et løft for fagarbeidernesstatus:– Altfor få velger yrkesfag når viser på hva slags arbeidskraft Norgetrenger framover. Skolen er blittfor akademisk for mange unge.Løsningen er læringsformer somappellerer til de praktiske elevene,sa Halvorsen og fortsatte: – Dethar lenge ryktes at yrkesfagplaneneinneholder masse Shakespeare ogdiktanalyse som disse elevene ikketrenger. Jeg har lest fagplanene. Deinneholder mye teoretisk kunnskap,men kunnskap elevene har bruk for.Dagens fagarbeidere må kunne myeyrkesteori og kunne lese en bruksanvisningpå engelsk.Ødegaard svarte ikke på omHøyre er enige med seg selv, menen møtedeltaker viste til at partiethar lansert «Yrkesfagløftet», somde er skuffet over at Halvorsen ikkekommenterte.Hva mener du om karakterer fra 7. trinn? debatt@utdanningsnytt.no7

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuelt.> UTdanningsløpeTTidlig innsatshindrer frafallInnsats i overgangen mellom ungdomsskole ogvideregående skole er spesielt viktig for å reduserefrafallet i videregående, ifølge en rapportfra Nova.TeksT og foTo: Paal M. Svendsen> Den aller viktigste årsaken til at mange fallerfra i videregående skole er svake karakterer islutten av grunnskolen, heter det i rapporten fraNova og Rambøll Management Consulting.– Frafall kan være et sluttprodukt på enlengre fase, sa Stian Olsen i Rambøll da rapportenble presentert i Oslo 26. august.«Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidligeoppvekstfaser og problemer der ofte er enklere åfå tak i enn i senere faser, er det viktig med tidliginnsats i opplæringen. Ettersom årsakene til frafallkan oppstå i ulike faser av oppveksten er detogså viktig med tidlig innsats i hver enkelt fase,særlig i overgangsfasene», ifølge rapporten. Deter også brakt på det rene at familiebakgrunn ogsærlig foreldrenes bakgrunn har mye å si forhvordan et barn lykkes i utdanningsløpet.Tiltak som kan forebygge frafall er særligspråkstimulering i barnehagen, sammen medtallforståelse, bruk av mapper, fokusert læringog trygghet. I grunnskolen ses kartlegging somet vesentlig tiltak, men også tilrettelagt opplæring,fokus på læringsmiljø og å styrke rådgivningstjenesten.Som tiltak både i ungdomsskolen og videregåendemener forskerne at kommunikasjonmellom ungdomsskolen og videregående eravgjørende.– I Verdal har et basisteam fulgt opp barn irisikosonen og bringer dem inn på riktig sportidligere. Det har fungert, sier Olsen.Flere skoler har hatt prosjektet Ressurs =Ungdom + Lærer + Foresatte (RULF), blant annetRingsaker videregående skole i Hedmark.– Dette går blant annet ut på å ha en inntakssamtalemellom elever, foresatte og lærer nårelevene begynner i videregående. Man blir blantannet enig om at lærere skal ringe foresatte vedfravær og det skrives også kontrakter signert avde tre partene med konkrete mål for skoleåret,sier Olsen.Administrerende direktør i KS, SigrunVågeng, sier til Utdanning at de hadde håpet åfå bekreftet at tidlig innsats virker.– Da ville vi ha noen eksempler til inspirasjon.Funnene, særlig dette med språkutviklingunderstreker for eksempel hvor avgjørende deter at foreldre leser for barna sine og at barnehagenejobber med språkopplæring, sier direktøri KS, Sigrun Vågeng til Utdanning.– Når man på forhånd kjenner svaret på spørsmålene,hvorfor bruke tid og energi på å lage en slikundersøkelse?– Vi hadde en antakelse, men når vi ber omå få informasjon og forskning om dette er detfor å få vitenskapelig bevis på hvordan det serut, sier Vågeng.Nå sender KS ut et inspirasjonshefte til landetskommuner for å spre nyheten og gi ny glødtil alle som jobber med barn og unge.– Å bli inspirert til å sette i gang med detteer avgjørende. Noen sier «videregående er ikkeobligatorisk». Det er riktig. Å droppe ut er lov,men ikke lurt, sier Vågeng.– Er dette et lite spark til landets politiskeledelse?– Det er egentlig en dytt til alle. Vi må sedette i en sammenheng, sier Vågeng.ps@utdanningsnytt.noTiltak somkan forebyggefrafall, er særligspråkstimuleringi barnehagen,sammenmed tallforståelse,bruk avmapper, fokusertlæring ogtrygghet, ifølgeen rapport omfrafall presentertav stianolsen, Rambøll.utdanningsnytt.noFlere bruker privatlærerEt voksende profesjonelt marked av privatlærerevokser fram i landet, og stadig flereelever benytter seg av dem, skriver Aftenposten.[03.09.]Tiltak for trygge Oslo-skolerUtdanningsetaten i Oslo gjennomførerflere tiltak etter en rekke episoder med tilnærmelserog overgrepliknende situasjoner,melder etaten via sitt nettsted. [03.09.]Fagblader og nettet viktigstLedere fordyper seg fortsatt i fagblader.Men det er en økende tendens til at degjerne tar fordypningen digitalt – samtidigsom internett som informasjonskanalspiller en stadig viktigere rolle, melderwww.fagpressenytt.no [02.09.]Manglet voksne– sendte elever hjem2. september måtte rektor ved Ålgård skolei Rogaland sende hjem 7.-klassinger fordiskolen manglet voksne. – Dette skjer fordivi mangler voksne som kan ta seg av barna,sier rektor Bente Johnson til StavangerAftenblad. [02.09.]Politi i kantinaHver onsdag møter politibetjent FredrikLykken opp i kantina på Gjøvik videregåendeskole. Målet er at hans tilstedeværelseskal føre til færre problemer og mindre kriminalitet,melder NRK. [02.09.]Mer mobbing i Møre og RomsdalSkolene i Møre og Romsdal opplever mermobbing enn skoler andre steder i landet– spesielt blant gutter i første klasse i videregående,viser en oversikt som Møre ogRomsdal fylkeskommune har utarbeidetfor 2009, ifølge NRK. [02.09.]– Barnevernet blir budsjettvinnereIfølge sentrale regjeringskilder skal barneverneti kommunene styrkes gjennom øktebevilgninger pluss ordninger som sørgerfor at pengene ikke blir brukt på andreformål, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).[01.09.]8

PedagogikkkorT fra klodenen årsak til at jenter rammes hardest når karakterer fjernes, kan være at karakterer retter opp etnegativt selvbilde som mange jenter sliter med, heter det i en ny svensk studie.Ill.foto: Tom-Egil Jensenkarakterløs skoleverst for jenterBarn, og spesielt jenter, med foreldre med lavutdanning taper på ikke å ha karakterer.TeksT: Paal M. Svendsen> En svensk studie slår fast at avskaffelsenav karakterer i barne- og mellomtrinnet i densvenske skolen på 1970-tallet fikk langsiktigekonsekvenser for noen av barna. Blant de lavutdannetesdøtre klarte færre gymnaset utenkarakterer i grunnskolen. For gutter er effektenforskjellig ut fra familiebakgrunnen. Mensannsynligheten for å klare gymnaset blir likevelmindre jo mindre utdanning foreldrene har.Gutter av foreldre med høy utdanning serderimot ut til å ha klart seg godt uten karakterer.Denne gruppen har stort sett gått gjennomhøyskole- og universitetsstudier og harfått jobber med høy inntekt, viser undersøkelsen«Betygsatta barn – spelar det någon roll ilängden» som er skrevet av Anna Sjögren vedInstitutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering(IFAU) og publisert nå i høst.I Sverige som i Norge er bruk av karaktereri skolen omstridt og har vært det i mange år.Motstanderne sier at karakterer fører til usunnkonkurranse og at karakterer skader de svakereelevene. Forkjemperne sier på sin side at karaktererer en forutsetning for å kunne følge oppungene og hindre at de havner i bakleksa.«Teoretisk kan man tenke seg at karaktererkan ha både positive og negative virkninger påbarns innlæring, og at virkningene ikke er desamme fra barn til barn. Karakterer kan ses påsom en form for belønning for oppnådde resultater.De kan derfor være motiverende og lede tilpositive innlæringseffekter for den som med littanstrengelse kan streve etter en høyere karakter.Dersom lista ligger for høyt, eller for lavt, kanden motiverende effekten derimot utebli», heterdet i rapporten.I rapporten pekes det også på at karaktererkan formidle informasjon. Delvis kan karakterertydeliggjøre sammenhengen mellom innsats ogresultat, og delvis kan karakterer avsløre elevensstyrker og svakheter.I rapporten slås det også fast at det manglersolid empirisk forskning på dette tema.«Dessverre sier ikke denne rapporten noe omhvilke mekanismer som ligger bak resultatene.Det gjenstår altså å finne ut hvorfor utdanningssvakegrupper ser ut til å ha en ulempe av atkarakterer i skolen fjernes. En årsak kan væreat den kvalitative informasjonen som formidlesgjennom samtaler med lærer er vanskeligere åtolke for foreldre med lavere utdanning enn forforeldre med høy utdanning», står det i rapporten.I rapporten sies det ingenting om årsakenetil at jenter rammes hardest når karakterenefjernes, men en årsak som nevnes kan være atkarakterer retter opp et negativt selvbilde sommange jenter sliter med.ps@utdanningsnytt.no> saudi-arabiaProtest motjobbmangel> Mer enn 200 arabisklærere demonstrerteved Utdanningsministeriet i Riyadhele 28. august mot jobbmangel. – Selvom ingen i ministeriet ville møte oss, ervi hørt av media og våre problemer er nåoffentlige. Å protestere er nytt for mange,men vi venter at flere lærere slutter segtil oss, sier Badr, en av demonstrantenetil arabnews.com. Protesten, som samletlærere fra hele Saudi-Arabia, ble avsluttetfordi disse måtte vende hjem. De vil imidlertidkomme tilbake etter Eid-feiringen.> new Zealandrefser lærerne> Lærerorganisasjonen Post Primary TeachersAssociation i New Zealand planleggeren endagsstreik 15. september i protestmot myndighetenes tilbud i lønnsoppgjøret,en lønnsvekst på 1,5 prosent. Menlærerne møter ingen sympati hos statsministerJohn Key fra høyrepartiet NationalParty. – Dette viser hvor lite kontakt dehar med virkelighetens verden, sier han,ifølge nyhetsbyrået New Zealand PressAssociation. Lærerorganisasjonens kraver 4 prosent.> sverigegir blaffen i gym> Mange svenske elever dropper gym,viser en rapport fra den svenske Skolinspektionensom gjengis på svt.se, SverigesTelevisions nettside. Skolinspektionenbesøkte i vår 300 kroppsøvingstimer påungdomstrinnet uanmeldt. I tre av fireundervisningstimer var ikke alle elevenemed. I hver time deltok bare mellom 50og 70 prosent av elevene i undervisningen.Generaldirektøren for Skolinspektionen,Anne-Marie Begler sier hun er overrasketover at så mange ikke deltar.9

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuell profil!Hvem: Julie Brodtkorb Voldberg (35)> leiar for Høgres kvinnepolitiske forumAktuell med:Vart i mai leiar for Høgres kvinnepolitiske forum. Meiner Likestillings- og diskrimineringsombodetmå arbeide på ein heilt annan måte enn i dag.!kvinnepolitikkpå høgt nivåJulie Brodtkorb Voldberg ligg på 87. plass pålista bladet Kapital sette opp i sommar over deimektigaste kvinnene i landet. Likestillings- ogdiskrimineringsombodet ligg to plassar under.TeksT: Kirsten RopeidFoTo: Høgre> Ombodet Sunniva Ørstavik var målet for eit avdei første utspela frå den nye leiaren for Høgreskvinnepolitiske forum.– Likestillings- og diskrimineringsombodet erblitt eit meine- og synseorgan, seier Voldberg tilNRK. Difor meiner Voldberg at ombodet ikkjegjer jobben sin, som ifølgje Voldberg er å jaktepå systemfeil som rammar vanlege folk.Korleis den nye kvinneleiaren sjølv profilererslikt som rammar vanlege folk, var sentralt ikommentarane etter valet av Voldberg.I Nettavisen seier valanalytikar Anders TodalJenssen at for Høgre er au pair måten å løyse likestillingi praksis. Om partiet vil ha fleire veljararlik dei dei alt har, er Julie B. Voldberg eit godtval som kvinnepolitisk leiar. Vil Høgre ha fleireveljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei hafått eit problem, ifølgje Jenssen.For Julie Brodtkorb Voldberg har vore gift medinvestoren Tore Aksel Voldberg, som informertekjelder meiner har ein formue på fleire hundremillionar kroner. Trebarnsfamilien har budd påSkøyen hovedgård, eit slott på 2000 kvadratmeter,som Tor Aksel Voldberg kjøpte for 25 millionarkroner i 1997, og som er restaurert for fleiregonger den summen. Der har ein kokk og trehushjelper tatt hand om det praktiske i kvardagog fest. Men i løpet av sommaren er paret separert.Det er kanskje grunnen til at når Utdanningprøver å spørje i krinsen kring Julie Voldberg ommennesket bak mediebildet, så er det bom tyst.Alle, Utdanning inkludert, blir mistenkt for sensasjonsfryd,og skittentøyet skal paret få ha forseg sjølv, meiner dei som kjenner ho.Men eit dykk i tekstarkiva syner at ho var gladi det eksklusive alt før ho vart slottsfrue. Som23-åring kjøpte ho seg ein lenge etterlengta raudsportsbil, Mazda MX-5 Cabriolet. Men ho seldehan att, og det med forteneste. Fortenesta komav at ein kjærast hadde lakka om bilen for ho førsalet. Så kan vi lure på om vi skal sjå det someit resultat av å kople gammaldags kvinnelist tilutdanning som siviløkonom: Søt jente får karmed godt handlag til å jobbe for seg, og sikraravansen.Ved valet i fjor haust styrka Høgre seg særlegblant kvinnelege veljarar. Sjølv om det varfør Julie B. Voldberg vart kvinnepolitisk leiar, fårho mye av æra. Hans Geelmuylden kalla Høgresi valkamp «two women-showet til Voldberg ogErna Solberg», der dei parkerte Venstre og Frp ogvart ein av vinnarane i valet. Voldberg var stabssjeffor Erna Solberg og kommunikasjonssjef iHøgre under valkampen, og svært mange seierVoldberg var avgjerande for valresultatet.– Erna Solberg var bedre trent enn noensinne.Årets eksil-GK-er gikk smilende i kulissene, førde farter landet rundt fra studio til studio frafolkemøte til folkemøte. De satset på inkludering,i stedet for ekskludering, i forhold til regjeringspartnere,sa Hans Geelmuylden da hanutnemnde Voldberg til «årets eksil-GK-er», dentidlegare tilsette i firmaet Geelmuylden Kise somhadde gjort det best i året som gjekk.Og Julie Brodtkorb Voldberg fniste og sa at detvar ho som stod i bakgrunnen på alle bilde somvart tatt av Erna Solberg.Med vervet som kvinnepolitisk leiar erVoldberg sjølv blitt politikar. Ho er medlem avarbeidsutvalet i Høgre, saman med leiaren, deito nestleiarane og eit landsmøtevald medlem, ogsvarar «om partiet vil» når det blir spurt om stortingsnominasjon.Til Dagens Næringsliv seier ho at som dyslektikarvart ho tidleg overtydd om at einskapsskolentil Arbeidarpartiet ikkje er vegen å gå. Barn ogunge må bli møtte som individ. Det første utspelethennar som politikar gjaldt anoreksi hosgutar. Ho sa til VG at dei mannlege modellane påOslo Fashion Week var «sykelig tynne». Da fekkho eigne argument attende: Dette er lett identifiserbaregutar som skal bli møtt som individ, ikkjesom ein sjukeleg flokk.kr@utdanningsnytt.no«Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd tilau pair, kan dei ha fått eit problem.»10

Klassiske EgyptBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106UTDANNINGVinterferien2011Kulturrundreise i vinterferien med de største severdighetene i Kairo, Luxor og Aswanog cruise på Nilen. Skandinavisk reiseleder, 11 dager fra 22. februar 2011På vår store Egypt-kulturreise opplever du de klassiske høydepunktene. Du får et avslappende og opplevelsesriktcruise på Nilen med helpensjon, togreise fra sør til nord og innkvartering på gode hoteller. Vi begynner med de fantastiskepyramidene i Giza, der den gåtefulle sfinxen vokter over pyramidenes hemmeligheter. Vi reiser i faraoenesfotspor i Luxor med Kongenes Dal og det imponerende Karnak-templet. I Aswan seiler vi mellom klippeøyene ogopplever Isis-tempelet. I Kairo utforsker vi Det Egyptiske Museum, der vi blant annet besøker Tut Ankh Amonsgravskatter og basaren der vannpiper, te og eksotiske, svalende drikker bidrar til eksotisk stemning.Dagsprogram:Dag 1 Avreise Oslo – Kairo.Dag 2 Sfinksen og pyramidene ved Giza, Sakkara og Memphis.Dag 3 Kairo – Luxor. Innsjekking om bord. Utflukt til Østbredden.Dag 4 Cruise Luxor – Edfu. Utflukt til Vestbredden.Dag 5 Cruise Edfu – Aswan. Utflukt til Edfu- og Kom Ombo-templene.Dag 6 Cruise Aswan. Isis-tempelet, Aswan-demningene.Dag 7 Vi mønstrer av. Den Ufullendte Obelisk, Det Nubiske Museum.Dag 8 Aswan på egenhånd, tog til Kairo. Mulighet for tur til Abu Simbel.Dag 9 Kairo. Det Egyptiske Museum, Citadellet, det islamske Kairo,Khan el-Khalili-basaren.Dag 10 Kairo på egenhånd. Mulighet for kjøp av utflukt til Alexandria.Dag 11 Hjemreise Kairo – Oslo.Kun 14.990,-Enkeltromstillegg kr. 2.590,-Prisen inkluderer:• Skandinavisk reiseleder• Fly Oslo – Kairo – Oslo og fly Kairo - Luxor• Sovetog Aswan - Kairo med enkel middag og frokost• 5 netter på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom)• 4 netter på cruiseskip i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltlugar)• 1 natt på sovetog i delt dobbeltkupe (tillegg for enkeltkupe)• Frokost på hotellene i Kairo og Aswan• Helpensjon på Nilbåten, fra lunsj dag 3 til frokost dag 7• All transport med fly, tog og buss i følge program• Utflukter og entréer i følge programVennligst oppgi annonsekode UTD 13 ved påmelding.Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.

Harde takom overskuddet

Utdanning > nr 14/10. sept. 2010tema.Private barnehageeiere truer med å stenge barnehagene dersom regjeringasforslag om å begrense uttaket av verdier blir gjennomført. Menpolitikerne i regjeringspartia frykter ikke nedleggelser.Side 12–17 >Linda Øygarden er en gründer som brenner for godeoppvekstvilkår. Men hun vil også ha økonomisk utbytteav barnehagen hun eier. Regjeringa vil begrensemulighetene til overskudd. Foto: Kristin Ellefsen

– Barneblir raseTeKsT: Kirsten Ropeid og Marianne Ruud, kr@utdanning– Jeg tror barnehagemarkedetblir rasert på tre måneder omlovendringa som foreligger, gårigjennom, sier Linda Øygarden,barnehageeier og styreleder iPrivate Barnehagers Landsforbund.Kan det graves opp penger av barnehagedrift? Og hvem skal i så fall ha pengene? Regjeringa og privatebarnehageeiere er uenige. Arkivfoto: Erik M. SundtFakta.Barnehager og utbytte> Regjeringa vil fra nyttår innføre regler for å begrense muligheten til å ta ut verdierved privat barnehagedrift. Kommunen skal ha rett til å kreve at barnehager der driftenopphører betaler tilbake verdier bygd opp ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling.Utbytte det enkelte år kan maksimalt utgjøre en avkastning på egenkapitaltilvarende 10 årsstatsobligasjonsrente pluss risikotillegg på to prosent.> Hun slår det fast fra en behagelig stol i detdelikate administrasjonsrommet i sin egen SoriaMoria Barnehage Eydehavn i Arendal:– Barnehageeiere vil være desperate etter åselge. Jeg kommer til å være den første som stengeri en politisk aksjon, men den siste som gir megfor å kjempe for gode barnehager, sier hun.Går Linda Øygarden til kamp med alt hun har,er ikke det lite: Ledervervet i Private BarnehagersLandsforbund, politisk erfaring som kommunestyrerepresentantfor Høyre i Arendal kommune,energi som en maur og snakketøy som en radioreporterpå ishockeykamp. Kjapt bytter hun rollemed journalisten:– Hvem tror du kommer til å kjøpe alle de småog mellomstore barnehagene som blir lagt ut forsalg?– Kommunene?– Kommunene hadde ikke penger til å byggedem, og kommer ikke til å ha penger til å kjøpedem. Så kjøperne blir de store aktørene. Fem, seksstore barnehageeiere vil dominere markedet på enhelt annen måte enn i dag. Ønsker kunnskapsministerKristin Halvorsen det? De store aktørenedriver eiendomsselskap i tillegg til driftsselskapog kan overføre verdier mellom selskapene, detkan ikke mindre enheter. Jeg mener mangfoldet avsmå og store aktører har vært et suksesskriteriumi barnehagesektoren.– Når det offentlige bestemmer innhold, utgifter oginntekter, hva er da insitamentet for å drive en privatvirksomhet?– Dette, svarer Linda Øygarden og slår ut medarmene.14

Utdanning > nr 14/10. september 2010tema.private barnehagersnytt.no, mr@utdanningsnytt.nohagemarkedetrt– Vi har investert, investert i den framtidigepensjonen vår, sier hun, og forteller historien omSoria Moria Barnehage, som i dag er fem barnehageri Arendal kommune med i alt 225 barn.Interesse for oppvekst– Barnehagen her på Eydehavn starta i 1998.Den er morbarnehagen, som eier de fire andre,begynner hun, men legger raskt til at egentligbegynte det med at hun fikk sitt første barn somsyttenåring. Hun valgte bort videre utdanning,men å få barn så ung stimulerte interessen foroppvekstvilkår. Da hun fikk barn nummer to,startet hun familiebarnehage. Dermed var barnehagedriftai gang. Linda Øygarden eier i dagalle aksjene i Soria Moria Barnehage. Fram til2008 var dette eneste aktiviteten. Da ble ektemannensinteriørfirma tatt inn i konsernet. Firmaethar alt vedlikeholdsarbeid i barnehagene,men de tar også oppdrag utenfor barnehagevirksomhet.«Barnehageeierevil være desperateetter å selge.»Linda Øygarden,barnehageeier og styremedlem i Private– Jeg stilte huset mitt som sikkerhet da jeg bygde denne barnehagen. Den risikoen vil jeg ha igjenfor, sier Linda Øygarden, barnehageeier og leder i Private Barnehagers Landsforbund.Foto: Kristin EllefsenGründer– Jeg er gründer og kunne i prinsippet drevetmed hva som helst. Men jeg brenner for barnsoppvekstvilkår, sier Linda Øygarden.I barnehagen ferdes både barn og ansatte i stilrentog lekkert interiør. Uteområdet er uten tradisjonellelekeapparater, men med høns, kaninerog geiter, og knauser, humper og vegetasjon tilå klatre, huske og gjemme seg i, ei skogsglennesom til fulle lever opp til navnet Soria Moria.– Jeg driver ikke A4-barnehager, da legger jegheller ned, sier Øygarden.Hun argumenterer fra flere innfallsvinkler forde utsøkte omgivelsene. De støtter opp om pedagogikkenbarnehagen driver, med stor vekt påfriluftsliv, kreativitet og estetikk. Samtidig er hunforberedt på ei framtid der det blir hard kamp ombarnehagebarna.– Skal foreldre velge oss i framtida, må vi være«best», slår hun fast.– Kan vi komme tilbake til dette med pensjonen?– Da vi starta opp i 1998, stilte jeg og samarbeidspartnerenmin de første åra husa våresom sikkerhet. Vi tok en stor, økonomisk risiko.Siden har jeg jobba. Jeg har ansvar for alt detøkonomiske og mye av det administrative vedbarnehagene, styrerne kan konsentrere seg ompedagogikken, barn, foreldre og personaloppfølging.I tillegg er vi aktive eiere som gjør mye avarbeidet når vi starter, etablerer og vedlikeholderbarnehagene. I hele sommer har jeg og minmann stått sammen med håndverkerne og pussaopp barnehage.Da Arendal kommune skulle bygge ny barnehage,kosta bare forprosjekteringen en millionkroner. Det inspirerte meg til å sette oppeget regnskap for tida vi brukte på å planleggeog koordinere vårt siste prosjekt. Vi brukte ca.1200 timer. De timene kommer i tillegg til dagligarbeid som eier og leder. Den dagen jeg girmeg, vil jeg ha verdiskapinga av denne innsatsen.Hadde jeg brøyta snø kunne jeg stukketgevinsten av salget av min egen brøytemaskini lomma når jeg slutter. Ikke å kunne gjøre detsamme med mine egne barnehager akseptererjeg ikke.– Ifølge offentlig ligning hadde du ei inntekt i fjorpå nivå med en statsråd. Betyr ikke det at du alt hartjent mye på barnehagene?– Har jeg hatt en årslønn som statsråd, harjeg hatt timelønn langt under. Jeg pleier å si atalle kan bli rike her i landet bare de jobber, ogdet gjør jeg. I Soria Moria Barnehage har vi ikkenoe eiendomsselskap å overføre penger til, og vitar ikke ut utbytte. Men jeg tar ut en grei lønnfor den jobben jeg gjør. Så må en også skillehva som kommer fra barnehagedrift og andrebiinntekter.– Bør ikke offentlig støtte gå til å bedre kvaliteteni barnehagene, ikke til utbytte og fortjeneste?– For det første har PBL bedt om at utbytteknyttes opp mot kvalitetskrav. Ønsker regjeringaat pengene skal komme helt fram til barna, mådette sikres med krav til kvalitet. Det trengs foreksempel økt kunnskap og forskning om hvordanbarnehagen ivaretar de minste barna bestmulig. Når full økonomisk likeverdig behandlingBarnehagers Landsforbund >15

Utdanning > nr 14/10. september 2010tema.private barnehager> – Barnehagemarkedet blir raserter innført, bør andre kvalitetskrav være knytta tillike lønns- og arbeidsforhold, areal, bemanningsnormerog så videre.– Det hadde betydd uendelig mye mer for kvalitetenenn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningeni barnehagesektoren som går til utbytte.For det andre sier loven alt i dag at det ikke kantas ut urimelig overskudd av barnehagedrift.– Vi hører historier både om barnehageeiere somtjener grovt og om vanskelig barnehageøkonomi somikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordanskal vi forstå dette?– Som sagt: Vi har allerede lovverk som kanhindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minneom at tretti prosent av barnehagene i PBL gårmed underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefestalønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dendagen de private barnehagene får fullt ut økonomisklikeverdige vilkår, forventer vi i PBL at allemedlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden,og minner om landsmøtevedtak som sier atda skal PBL bare være en arbeidsgiverforening.– Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital,men ikke av drift. Er det praktisk mulig å deledette?– For meg og andre private vil det kreve sværtdetaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake.Uten store administrative utvidelser skjønnerikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon,med 1,6 stillinger, skal kunnekontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunenevil få merarbeid, og de tør ikke stolepå at penger kommer fra regjeringa til å utførearbeidet. Når har kommunene opplevd en reformsom er fullfinansiert fra staten, avslutter LindaØygarden.På vei ut følger ei hvit høne Utdanningsutsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vireflekterer over om høna kan duge som fredsduei barnehagepolitikken, men konkluderer ikke.«Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedetønsker jegikke.»Gunn Karin Gjul (Ap),leder for Stortingets familie- ogkulturkomitéFrykter ikke nedleggelse– Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene iå ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelseog mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul iArbeiderpartiet.> Lederen for Stortingets familie- og kulturkomitétar imot i en sommerstille parlamentsbygning:Vindkulene er over etter tidligere statsrådBjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å fåpartifellene til å avvise framlegget fra regjeringaom å begrense utbyttemulighetene ved privatbarnehagedrift.– Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blirlagt ned, ikke én barnehage drevet av frivilligeorganisasjoner og ikke én starta av førskolelæreresom skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt,og fortsetter:– I en virksomhet der all inntekt kommer fraoffentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikkeeierne kunne ta ut overskudd fra inntektene.Overskudd skal tilbake til virksomheten til bestefor unger og arbeidstakere.– Vil noen bruke pengene sine på å starte barnehagehvis de gir mer avkastning i banken?– Begrensningene på utbytte gjelder ikkeutbytte på egenkapital. Men de aller fleste privatebarnehagene er starta med en svært høy grad avoffentlig finansiering. OK, kanskje firmaer somEspira, eid av det finske fondsforvalterselskapetCapMan, trekker seg ut. Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.Det verdifulle med det private barnehagemarkedeter framfor alt mangfoldet av alle de ulike,små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftetfår de bedre økonomi enn noen gang,med offentlige tilskudd lik det de kommunalebarnehagene får.– Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjonKS går imot begrensningene i å ta ututbytte?– Det er det rareste i denne saka. Jeg forstårdet ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klarmelding om at begrensning av utbytte er sværtviktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativuttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg atnår kommunene får ansvaret for tilskudda til deprivate, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassagår til utbytte.– I en utredning fra Handelshøgskolen BI står detat barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonenfordi utbyttet faller bort. Kommentar?– At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BIfor å forstå. Den foreldredrevne barnehage blirikke dårligere av dette.– Har ikke Private Barnehagers Landsforbundlevert troverdig dokumentasjon for at den økonomiskesituasjonen er tøff i mange barnehager?– PBL dekker delvis til at mange barnehagerhar en god finansiering. Det gjelder særlig demsom er bygd etter 2003. Men de har rett i at noenkan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i krafti 2003 hadde en uheldig effekt for barnehagersom hadde et dårlig år akkurat dette året.– Hvorfor har dere sett på det i sju år uten ågjøre noe?– Likt offentlig tilskudd til kommunale ogprivate barnehager er det vi gjør. Men vi prioritertenok barnehageplasser før vi tok tak i detteproblemet.– Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i deprivate barnehagene til utbytte. Er det verdt dennekampen?– 0,7 prosent er 100 millioner kroner!– Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskningifølge NRK meiner reglene ikke er gode noktil å hindre eierne i å ta ut utbytte?– Aastvedt var medforfatter av rapporten somviser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskapfor å omgå regelverket. Får vi belegg for atregelverket ikke er godt nok, får vi forbedre det.16

– Dolker de private i ryggenForslaget som begrenser utbyttet i private barnehager,dolker de private barnehageeierne iryggen, hevder styreleder i den private barnehagekjedenEspira, Bente Slaatten.Århaug barnehage i Rogaland er en av barnehagenedet finske selskapet CapMan, som stårbak barnehageselskapet espira, kjøpte for åselge med fortjeneste. Foto: Barnebygg– Kommunene sliter med å utføre det barnehagetilsynetde er pålagt. Hvordan skal de kunne kontrolleredette i tillegg?– Dette er bare begynnelsen. Økonomisk likebehandlingforutsetter at kommunene byggeropp igjen og styrker sin barnehageadministrasjon.Den vil få mye å gjøre. Nå har vi startaforarbeidet til en skikkelig barnehagelov. Den vihar, er jo fra 1970-tallet, og den har for eksempelde svakeste bemanningsnormene i Europa. Vitrenger et lovverk som sikrer kvaliteten i barnehagenepå en helt annen måte enn lovene gjør idag. Det vil bli krevende for kommunene.– Vil de få penger til det?– Jeg kan jo ikke love penger over bordet her,men dette må vi få til.– Å begrense overskudd på privat barnehagedriftframstår som åpenbar rødgrønn politikk. Hvorfortok det seks år med flertallsregjering før forslagetkom?– Det var naturlig å ta det i rekkefølgen: Nokbarnehageplasser, så legge tilskuddene inn irammeoverføringene til kommunene, og til sluttbegrense mulighetene til å ta ut utbytte. Ingenbør være overraska. I odelstingsproposisjonnummer 57 fra 2007–2008 sier medlemmenefra regjeringspartia pluss Kristelig Folkepartiat det bør vurderes om det trengs tiltak sombegrenser urimelig utbytte eller godtgjørsle, sierGunn Karin Gjul.Både tidligere kunnskapsministerBård Vegar solhjell, sV, og lederfor familiekomiteen på stortinget,Gunn Karin Gjul, Ap, meineralle burde være forberedt på atregjeringa ville ønske å begrensemulighetene for å ta ut utbytte iprivate barnehager.Foto: Knut Falch/Scanpix> Slaatten var tidligere leder i Norsk Sykepleierforbundog forhandlingsleder i Unio. I dag erhun styreleder i Espira.– Som i all annen næringsvirksomhet skalinvesteringer, som for eksempel oppgraderingog kvalitetsheving, gi avkastning. Enkelt sagt: Detskal være mulig for eierne å få mer tilbake ennom de hadde satt pengene i banken. Når dennemuligheten tas bort, er konsekvensen at våreeiere ikke lenger motiveres til å investere ekstrai virksomheten, sier Slaatten.Espira-barnehagene eies 70 prosent av detnordiske eierfondet CapMan. I intervju medUtdanning i 2008 sa seniorpartner Kai Jordahl atnår CapMan går inn i tjenesteytende virksomheter,forventes en driftsmargin på 5 til 10 prosent.Han opplyste at de eier selskapene i fem til sjuår og bygger dem opp for så å selge dem medfortjeneste.– Har du som styreleder i Espira i dag sammetidsperspektiv, det vil si planer om å selge etter femtil sju år?– Med full barnehagedekning er det kvalitet,innhold, involvering og arbeidsmiljø som eravgjørende for å være attraktiv for ansatte og foreldre.Dette ville ikke være mulig uten en profesjonelleier. Fem til sju år er forholdsvis langsiktigog gir mulighet for å drive systematisk utviklingsarbeid.Dersom nåværende eiere selger seg helteller delvis ut, er det lagt et meget solid grunnlagfor nye eiere som vil drive barnehagene videre.– Regjeringen vil begrense, ikke forby, å ta utbytte.Vil ikke private barnehager da være tilstrekkelig lønnsommeå drive?– Dersom svaret på spørsmålet er myndighetenesforslag, lurer jeg på hva spørsmålet er.Hvordan få private ut av sektoren? Forslaget svarerikke på hvordan man skal sikre kvalitet forbarna og faglige rettigheter for de ansatte. Jegmener det er mulig å få til tre ting på en gang:sikre kvalitet i barnehagene, sikre ansattes fagligerettigheter og begrense muligheten for utbyttedersom disse kravene ikke oppfylles.– Er det rimelig å ta ut utbytte fra noe som er 100Barnehagekjeden espira satser på å selge barnehageneetter fem til sju år. Ifølge styrelederBente slaatten er det et langsiktig perspektiv.Foto: Espiraprosent finansiert av offentlige midler?– Politikerne trengte drahjelp for å nå måletom full barnehagedekning. De inviterte privateinn på rammevilkår fastsatt av et bredt flertall påStortinget. Forslaget er derfor å dolke de privatei ryggen, sier Slåtten.Overrasker ikke– Det kan umulig overraske at en rødgrønn regjeringforeslår utbyttebegrensning, sier tidligerekunnskapsminister og nåværende parlamentariskleder i SV, Bård Vegar Solhjell, som svar påkritikken fra Espira.Regjeringen har jobbet med spørsmålet lenge,blant annet i forbindelse med forrige statsbudsjettog i diskusjonen rundt likebehandling avprivate og offentlige barnehager. De som menerforslaget om utbyttebegrensning er nytt nå, harfulgt dårlig med, ifølge Solhjell.– Fører lovendringen til massenedleggelserav barnehager, har vi selvsagt et stort problem.Vi er helt avhengige av de private barnehagene.Men de aller fleste private barnehagene er små ogdrives på idealistisk grunnlag, ofte med et stortinnslag av dugnadsinnsats. Kun et fåtall eiere hartatt ut store utbytter. Det dreier seg i første rekkeom de store kjedene. Men hvis deres eneste målsettinger et stort økonomisk utbytte, må vi spørreoss om vi er tjent med slike eiere, sier Solhjell.– Men er en lovendring nødvendig? Kan dereikke bare appellere til de private barnehageeiernessamvittighet?– Samvittighet er flott det, men vi har sett atdet ikke har vært nok. Enkelte eiere har tatt utstore utbytter. Det er bakgrunnen for lovendringen,sier Solhjell.Utdanning spør også Øystein Djupedal, somvar kunnskapsminister før Solhjell, om hvorforlovendringen som begrenser private barnehageeieresmulighet til å ta utbytte ikke kom myefør.– Jeg vil ikke kommentere diskusjonen rundtregjeringens lovforslag, og stiller meg hundreprosent bak den barnehagepolitikken som bleført i min tid som statsråd, er kommentaren fraDjupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder.17

Utdanning > nr 14/10. september 2010litt av hvert.Sjeldan døveskolei kjømdaKonferanse om IKT i skolen> Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere holder konferanse ominformasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen i Bergen25.-26.10. Til konferansen er forskere, lærerutdannere, politikere,lærere, skoleledere og elever invitert til å holde foredrag. Nytt avåret er et seminar 2. dag, der deltakerne kan fordype seg i et temai en lengre arbeidsøkt.Temaer for konferansen blir blant annet: Teknologi og modernehjerneforskning, Hvilken vei går vi i den digitale utviklingen?Hvordan ivaretas «digital dannelse» i opplæringen? Hvordan skalvi forholde oss til digital mobbing? Hvordan kan barnehage ogskole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hosbarn og unge? Hvordan skal læreren få «kontroll» i klasserommetnår elevene sitter foran hver sin bærbare PC? Hvilke gode digitalehjelpemidler og undervisningsprogrammer finnes i barnehage ogskole? Se www.imtec.org/ for mer informasjon og påmelding.Unio har vorte MiljøfyrtårnEin lærar i arbeid med ein døv elev i Kabul. I samarbeid med ei amerikanskorganisasjon bygger ei afghansk organisasjon ein skole i Kabul fortunghørte barn, som elles sjeldan lærar å kommunisere eller får utdanning.Foto: Tony di Zinno/AP/ScanpixLes meir påwww.utdanningsnytt.no> Mange artiklar i Utdanningkan du finne vesentleg lengreversjonar av på Utdanningsnettstad, www.utdanningsnytt.no. Særleg gjelder dette nyhendeog debatt. Nyheitsbilete i skuleog barnehage vert oppdatertedagleg, og med langt fleire artiklarenn kva vi får plass til i bladet.På nettet kan du også følgje medog delta i aktuell debatt.Legg inn Utdanning somstartside, så vil du automatiskfå nettstaden opp når du opnarnettlesaren. Korleis du gjer det,avheng av nettlesaren du har. Herer oppskrifta for Internet Explorerog Firefox.Explorer: Gå til nettstaden.Klikk på «Verktøy», klikk på«Alternativer for Internett», klikkpå «Bruk gjeldende» under fanen«Generelt».Firefox: Gå til nettstaden. Klikkpå «Verktøy», klikk på «Innstillinger»,klikk på «Bruk åpen nettside»under fanen «Hovedside».Du kan også lagre Utdanningsnyttsom favoritt. Dette gjer duved å klikke samtidig på «Ctrl»+ «D» mens du er på nettstaden.Dette fungerer i dei aller flestenettlesarar.Problem? Ta kontakt med nettredaktørPaal M. Svendsen (tlf. 2414 22 09, e-post ps@utdanningsnytt.no).> Etter ein kvalifiseringsprosess som har vore i gang sidan januar 2010,vart Unios sekretariat kvalifisert som Miljøfyrtårn i sommar. VerneombodReidun Karlsen har leia arbeidet saman med Unios sekretariatssjef,Ingjerd Hovdenakk.– Vi er veldig glade for miljøsertifiseringa. No utfordrar vi allemedlemsforbund til å bli Miljøfyrtårn, seier Hovdenakk.Stiftinga Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private ogoffentlege verksemder til å drive lønnsamt og miljøvennleg. Verksemdersom går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definertebransjekrav, vert sertifiserte som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er eit norsk,offentleg sertifikat.Årets TV-aksjon> Midla frå årets TV-aksjon 24.oktober skal gå til Flyktninghjelpen,som hjelper menneske påflukt frå krig og konflikt. 43 millionarmenneske er i dag på flukt,og halvparten er barn og ungdom.Flyktninghjelpen er ein norskorganisasjon med 2600 tilsettesom driv leirar, gjev ut mat ognødhjelpsutstyr, gir husly, utdanningog fri rettshjelp. Organisasjonanehar prosjekt i rundt 20 landi Afrika, Asia, Amerika og Europa.Alle prosjekta vert styrte direktefrå eit lite og effektivt hovudkontori Oslo. Flyktninghjelpen samarbeidernært med FN og andreorganisasjonar, både ute i verdaog i Noreg. Unio har samarbeidsavtalemed Flyktninghjelpen.TV-aksjonen har vore gjennomførtårleg sidan 1974. Flyktninghjelpenfår aksjonen for femte gong.Barn og mor fotografert under registrering av nyfødde flyktningar i Øst-Afrika. Arkivfoto: Ingrid Hancke Øgstad18

Miljøspill til elever> Spillet «Jakten på Kartongmeterskatten»fra Grønt PunktNorge skal motivere barn i barnehagerog skoler til å skylle, bretteog stappe drikkekartonger hverdag i skoleåret.– Barn er generelt enda flinkereenn de voksne og tar gjerne medseg både gode kildesorteringsvanerog miljøbudskap hjem, siermarkedssjef Kari-Lill Ljøstad iGrønt Punkt Norge.Spillet består av et Norgeskartmed 32 byer og steder inkludertSvalbard. Oppgavene er kildesorteringog kunnskapstesting. Temaer dyr som trues av klimaendringer,jakt, overfiske eller moderniseringav landbruket. Mot sluttenav skoleåret trekkes det en hovedpremiepå 20000 norske kronersamt 20 WWF-fadderskap.– Alle Norges barneskoler fårett eksemplar tilsendt. Flere kanbestilles på nettet. Målet er at100.000–120.000 barn vil delta iBurka-bok> Det er godt man kan spøke meddet meste, ikke minst hvis spøkenikke er ondsinnet. I et slikt lysvelger jeg å se den lille boka sombærer tittelen «Burka». Det dreierseg her ikke om det svenske ordet’burka’, som betyr å legge mat påboks, det vil si hermetisere. «Burka»(hinduisk) er en rekke stilistisketegninger av den tyske kunstnerenEva Schwingenheuer som viserkvinner ikledt det svarte plaggetsom dekker hele kroppen, menunntak av ei åpen spalte foranøynene. Det norske forlaget fortellerat det ikke er så godt kjent atsåkalte burkavitser florerer i en delmuslimske land.I boka finnes blant annet korpulensburka,burkaludo, punkeburka,’baburka’, albinoburka,hutreburka, hetetokterburka,fangeburka, vårkolleksjonen – allesom harmløse, humoristiske svartefigurer. «Tegneren trekker detsvarte teltet – og dets beboere – utMarkedssjef Kari-Lill Ljøstad iGrønt Punkt Norge håper at barndaglig skal spille «Jakten påKartongmeterskatten».Foto: Grønt Punkt Norgespillet hver dag, sier Ljøstad.For mer informasjon kontaktGrønt Punkt Norge ved ArveMartinsen tlf. 473 89818 /arve@grontpunkt.no ellerKari-Lill Ljøstad tlf. 950 63805 /kari-lill@grontpunkt.no.fra skyggetilværelsen og hodestupsinn i det moderne dagliglivet»,skriver forlaget (Pax).Av William Gunnesdal«Du skal ikkje kaste svar i hovudet på einsom ikkje har spurt.»Kinesisk ordtakVi kan hjelpedeg til å bli enbedre kokk.Kanskje ogsåen bedre lærer?Nå starter vi gratis Fiskesprellkurs for lærere i mat og helse igrunnskolen. Fiskesprell er et undervisningsoppleggtilpasset 5.–7. trinnet og 8.–10. trinnet. Kurset går over en dagfra kl. 0900-1500 og er praktisk og teoretisk innføringi undervisningsopplegget.Vi lover deg en spennende samling med mange gode tipsog et opplegg som elevene både liker og trenger.Alle skoler som gjennomfører Fiskesprell, får kr 20,- per elevtil innkjøp av råvarer.Les mer på fiskesprell.noHer er årets kursplanAlta 05.05.2011Arendal 16.02.2011Askøy 12.11.2010Bergen 10.11.201017.03.2011Bodø 20.01.2011Bryne 12.01.2011Bærum 02.02.201103.02.2011Drammen 27.10.201027.04.2011Førde 11.11.2010Hamar 29.10.201029.04.2011Haugesund 13.01.2011Kristiansand 17.02.2011Lillehammer 28.10.201028.04.2011Gratis kursMolde 24.11.201025.11.2010Oslo 20.10.201021.10.201026. 01.201127. 01.201123. 03.201124. 03.2011Sarpsborg 01.10.201008.04.2011Skien 29.09.201006.04.2011Stavanger 22.09.201023. 09.2010Stjørdal 19.01.2011Stord 16.03.2011Tromsø 24.02.2011Trondheim 10.02.201111.02.2011Lørenskog 03.11.201004.11.2010Tønsberg 30.09.201007.04.2011Påmelding på fiskesprell.no19

Utdanning > nr 14/10. september 2010mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det omspråkopplæring på mellomtrinnet.Lærerne har laget et spill, en boksfylt med lapper med bilder på. eleventrekker en lapp og skal si ordet på tysk.klarer han det, får han beholde lappen,i motsatt fall må han gi den til motspilleren.Her ser vi Amund og Vilde spille.ferdigheter i fremme«God dag, Åse Lill og gjestene!»25 sjetteklassinger står ved pulteneog hilser oss i kor på bergensk.Elevene på Nattland skolei Fana bydel i Bergen imponererikke bare med god folkeskikk,men også med ferdigheter ifremmedspråk. De har hatt tyskfra 4. trinn.TeksT: Liv SkjelbredfoTo: Bjørn Erik Larsen> Det begynte i 2005 med et forsøk for 4. klassesom skulle vare i tre år.– Barna var så motiverte. Det ble så vellykket atvi ville fortsette, sier lærer Åse Lill Haugstvedt.– Hvordan klarte dere å motivere?– Vi startet ikke med grammatikk. Vi la opp tilat de skulle snakke mest mulig, med små samtalerfra første stund. De fikk hver sin bok medblanke ark som de etter hvert fylte med dikt, sangerog regler på tysk, forteller Haugstvedt.Utdanning snakket med elevene Vilde,Amund, Fredrik, Tiril, Markus, Nikolai, Ingrid,Sjur, Sara Elise, Fredrik og Aurora og spurte hvade syntes om å lære tysk. «Gøy» var et ord somgikk igjen hos alle. Noen hadde slektninger somkunne tysk og som de var stolte av å kunne kommuniseremed. Andre svarte at det var «overraskendelett» å lære og kunne tenke seg mer ennden ene uketimen.Lærer med sangDette skoleåret har Nattland skole satt i gangforsøket «Den skal tidlig krøkes» som Utdanningsdirektoratethar godkjent. Det innebærerat 6.-trinnselevene får en ekstra time i tysk ellerfransk.Lærernes utfordring er at det ikke finneslærebøker i fremmedspråk som passer for dennealdersgruppen. Haugstvedt oppsøkte bokhandlereog fant en tegneseriebok med tekster formetsom samtale mellom to personer. I tillegg brukerelevene Den europeiske språkpermen som erutarbeidet av språkeksperter, også denne basertpå dialoger. Replikkene er på norsk, elevene skalfinne ut hva det heter på fransk, engelsk og tysk.De lærer også om andre land.Sanger og regler på tysk hører med, og eleveneFrEmmEdSpråk påmELLomtrINNEt:> Nattland var en av tolv skoler somdeltok i forsøk med tysk og fransk påmellomtrinnet 2005–2007. I høst starter etnytt forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet.Forsøket varer i to år. Elevene på6. trinn får en time ekstra i fremmedspråki uken.20

Åse LillHaugstvedt (t.v.),Marianne Jeradog Hilde Melkeråensamarbeidertett om fremmedspråkundervisningen.en DrÅpelyser oppjorDendspråkstemmer gjerne i for gjestene.– Sangene lytter elevene først til på CD. Seneresynger de og lærer utenat. Etter hvert lærer de hvaordene betyr, forklarer hun.Haugstvedt samarbeider med Hilde Melkeråensom underviser i tysk i en annen klasse.– I fremmedspråkopplæringen har det blittmye større fokus på muntlig kompetanse ennvi har vært vant til. Elevene blir bevisst hva dekan og hvorfor de lærer en sang. Etter hvert skalde lære å presentere seg selv, sin familie og sitthjemsted muntlig på en datafil. Da får de behovfor å lære seg de ordene som er nødvendige. Alleopplever mestring, framholder Melkeråen.Marianne Jerad underviser i fransk.– Vi har samme opplegg i fransk. Uttalen ernok vanskeligere, men mange ord er gjenkjennelige,sier hun.– Innlæringen av ett språk styrker innlæringenav et annet språk. Elevene lærer å se sammenhenger.Vi tenker at dette er framtidsrettet.Dette prosjektet skal følges opp av Telemarksforskning,sier Haugstvedt.– Lærer lett– Noen mener det er for vanskelig for 10–12-åringerå lære fremmedspråk.– Der tar de feil. Poenget er at det må væreenkelt og praktisk. På mellomtrinnet kan du fåalle med. Tilpasset undervisning skal vi jo ha ialle fag, sier Haugstvedt.– Barn lærer lettere språk i 10–12-årsalderenenn når de blir eldre. De er friere og tør å snakke,sier Melkeråen.– Vi vet at vi forsterker hjernefunksjonen meddet vi gjør mye av, legger rektor Hanne-Guri Hellevangtil.– Er det ikke lett å blande språk når de må læreflere samtidig?– At de blander tysk og fransk gjør ikke noe.Det faller på plass etter hvert. Dette ser vi jo hostospråklige barn. De snakker norsk når de lekermed norske barn, men skifter språk når de kommerover dørstokken hjemme, forklarer rektor.Motiverte lærere viktigI høstferien drar tysklærerne til Berlin for å gå påkurs. Comenius-prosjektet dekker reise og opphold.I sommerferien gikk de også på kurs, detfår de igjen i form av avspasering.– Det koster litt, men skolen får noe igjen. Enkan ikke vente at lærerne gjør dette på fritiden. Vikan ikke bare be om idealisme, sier rektor Hellevang.Lærerne har fått en time nedsatt lesetid for åjobbe med fremmedspråkundervisningen. Detgir motivasjon til å fortsette.– Det er et stort arbeid som legges ned. Vi erhelt avhengig av lærernes motivasjon i hverdagenfor å få en god skole, sier rektor.ls@utdanningsnytt.noHar du et tips ...... som du vil dele med andre?send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.Merk e-posten «Mitt tips».De unike GrIpfargeblyantene har gripesoneog vannoppløselig fargemineA.W. Faber Castell Vertrieb GmbHSalgskontor i Norge:Gyldenløves plass 1, 3044 DRAMMENTlf.: 32 83 12 80 / Fax: 32 89 15 13www.Faber-Castell.comColour GRIP 065x265 norweg.indd 1 01.03.2010 16:44:4721

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuelt.felles innsats for språkSpansklærerne, fransklærerne og tysklærerne går nå sammen i en felles aksjon for å få flere ungdomsskoleelevertil å velge et fremmedspråk.TeksT og foTo: Liv Skjelbred> I skoleåret 2009–2010 valgte 32 prosent avelevene på 8. trinn spansk, 26 prosent tysk og 15prosent fransk. De øvrige valgte enten engelskeller norsk fordypning, ifølge tall fra grunnskolensinformasjonssystem (GSI). Det tilsvarer omlag tallene fra året før.Antall elever som velger spansk, har økt sterkti Norge, både på ungdomstrinnet, i videregåendeskole og ved høgskolene og universitetene.– Dette ser vi i Den norske spansklærerforeningenpositivt på, men det gir også grunn tilbekymring. Økningen har ført til et stort underskuddav kvalifiserte spansklærere i grunnskolenog i videregående skole. Det utdannes for fåspansklærere, sier José Maria Izquierdo, lederfor Den norske spansklærerforeningen.Tysk har hatt 20 prosent nedgang og fransk5 prosent nedgang i elevtallet på 8. trinn fra2001. Ved Universitetet i Oslo er studenttalleti fransk halvert de siste 10 årene. Lærere somslutter, erstattes ikke. Situasjonen for tyskfageter ikke bedre. Ved samordnet opptak i år søktekun 1600 studenter, altså 1,54 prosent av studentmassen,et fremmedspråk, engelsk ikkemedregnet. Ved Universitetet i Stavanger harstyret vedtatt å legge ned årsstudiene i fransk,tysk og spansk og gå over til nettbasert språkutdanning.Fremmedspråklærerne mener Kunnskapsdepartementetikke har fulgt opp det som var ettav målene i Kunnskapsløftet: å styrke fremmedspråkenei skolen. I fellesskap vil de nå leggepress på myndighetene for å snu utviklingen.Norsk Tysklærerforbund/Tyskforum, Fransklærerforeningenog Spansklærerforeningen somalle er med i Landslaget Moderne Språk (LMS)gjør et felles informasjonsframstøt overfor skoler,foreldre og lærere for å få flere til å velge 2.fremmedspråk i ungdomsskolen og følge detopp i videregående.– Er samarbeid mulig når fremmedspråkenekonkurrerer om elevene?Leder for Tyskforum, Signe Bøhn forsikrer atdet ikke er noen konkurranse mellom de ulikespråkforeningene, og at de vil samarbeide meri framtiden. Samarbeidet mellom språklærernestartet for et år siden med en felles språkdag derhovedtemaet var praktisk tilnærming til fremmedspråk.Fellesarrangementet fikk stort frammøteog vil bli gjentatt i 2011, ifølge Bøhn.– Vi ser med stor bekymring på den lave prioriteringenfremmedspråkene har i skoleverket,som forplanter seg videre i høyere utdanning ogi samfunnet for øvrig. Dette skjer til tross for atpolitikere stadig understreker hvor viktig det erat Norge har mennesker som kan bruke fremmedspråki kontakt med bedrifter, institusjonerog enkeltmennesker i andre land. Snart er detbare engelsk som beherskes, men heller ikke detpå høyt nivå, sier Bøhn og får støtte fra de andrespråkforeningene.– Utdanningsmyndighetene taler med totunger. Intensjonen i Kunnskapsløftet var atdet skulle satses på språk. Men myndighetenehar undergravd dette ved å gjøre fremmedspråkfrivillig på ungdomstrinnet fordi de ser på språksom for vanskelig å lære for alle, sier Sonja Skjer,styremedlem i Spansklærerforeningen.språklærerne mener myndighetene undergraver fremmedspråkene. f.v. signe Bøhn, Tysklærerforeningen;sonja skjer, spansklærerforeningen; kari Aaser Quarré, LMs; José Maria Izquierdo,spansklærerforeningen; Anne-Berit Leganger, LMs og André Arias, fransklærerforeningen.– Hva vil Norge? Være en del av en globalisertverden eller ikke? Nå innfører Frankrikeen ny skolereform der 2. fremmedspråk blir etfellesfag. Jeg lærte tre fremmedspråk på skolen,ingen spurte meg om det var vanskelig, sier KariAaser Quarré, styremedlem i LMS.André Arias, leder i Fransklærerforeningen,foreslår at skoler i små kommuner kan dele språklærere:– Små kommuner har ofte bare tilbud iett fremmedspråk, og fransk forekommer somregel bare i byene. En språklærer kan underviseved to nærliggende skoler, mener han.Fra dette skoleåret settes det i gang undervisningsforsøki alle fremmedspråk på 6. og 7.trinn i noen kommuner. Viser det seg at manklarer å opprettholde motivasjonen for å lærefremmedspråk hos yngre elever, kan det bedresituasjonen i ungdomsskolen, heter det fraspråkforeningene.– Valgfrihetenskal ikke røres> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ikkereversere valgfritt annet fremmedspråk på ungdomstrinnet.– Vi ønsker valgfrihet nettopp fordi eleveneogså skal kunne velge fordypning i norsk/samisk eller engelsk, skriver Halvorsen i ene-post til Utdanning.– Gjennom et forsøk prøver vi også nå ut etarbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråkog språklig fordypning. Vi vil gi flere eleverstørre mulighet til å arbeide praktisk og prøveut yrkesfaglig opplæring. At færre tar tysk ogfransk må også ses i sammenheng med atmange flere nå tar spansk, melder hun.– Hvordan vil du styrke informasjonen til eleverog foreldre slik at flere velger fremmedspråk?– Fra skoleåret 2010–2011 setter vi i gang ettoårig forsøk der 45 kommuner deltar med obligatoriskfremmedspråk på 6. og 7. trinn. Måleter at erfaring med fremmedspråk på barnetrinnetskal motivere elevene for språkfag, slik at defår gode holdninger til språkfag og kan ta bevisstevalg senere. Fremmedspråksenteret har somén av sine oppgaver å informere om språkvalg tilskoler, elever og foreldre, sier Halvorsen.ls@utdanningsnytt.no22

Utdanning > nr 14/10. september 2010reportasje.Realfagsløft med rakettÅ få være aktive deltakere i en rakettoppskyting er ikke hverdagskostfor norske lærere. Og for lærer Joshua Paul Schmidt ble detekstra spennende.TeksT og foTo: Marthe Strickert> Schmidt er til daglig lærer ved Kjelle videregåendeskole på Bjørkelangen i Akershus. I midtenav august var han, sammen med 21 andre lærere,med på Nordic Teacher Space Camp (NTSC)hos Nasjonalt senter for romrelatert opplæring(NAROM) og Andøya rakettskytefelt. Og somoperasjonsleder fikk han ansvaret for at helerakettoppskytingen skulle gå etter planen.– Det har vært en veldig bra uke, der jeg harfått mye faglig påfyll, sier Schmidt.I løpet av uka har han vært med på forelesningerog praktisk arbeid.– Vi har hatt mye praktisk arbeid, og i mingruppe skulle vi beregne hastighet, akselerasjon,brenntid for drivstoffet, rekkevidde og høyde påraketten, forteller Schmidt.Bygger nyttelastVed et stort arbeidsbord sitter to deltakere ogkonsentrerer seg om den viktige jobben de harfått med å koble måleinstrumentene på et panelsom skal være inne i raketten.– Nyttelastgruppa er en veldig interessantgruppe å være i. Det er mye pirkarbeid ogmye smått, og jeg har lært mye som jeg gledermeg til å lære bort til elevene mine, sier ThoreNordahl fra Tyrifjord videregående skole i Holei Buskerud.Ved siden av ham sitter Lene Naustdal fraKirkenes ungdomsskole. Hun var ferdig utdannetlærer i fjor og ble med på NTSC fordi hunsyntes det hørtes spennende ut.– Ved å være her denne uka har jeg fått nyinspirasjon og føler meg tryggere i faget. Når jegnå skal undervise 8. klasse om verdensrommet,er det positivt både for elevene og meg at jeg harlært mye på forhånd og kan gi elevene minemulighet til å gjøre noe praktisk innen faget. Nåvil jeg inspirere ungdommene jeg underviser tilå studere realfag, sier hun.Nasjonal satsing på realfagFor norske myndigheter er det viktig at læreresom Naustdal blir inspirert til å lære bort fagetsitt slik at elevene deres vil satse på realfag. Somen av flere nasjonale aktører er NAROM (NorskSenter for Romrelatert Opplæring) med på enrealfagstrategi som myndighetene har. Det ergjennom denne strategien at de blant annetarrangerer NTSC i samarbeid med Utdanningsforbundet,og med støtte fra Kunnskapsdepartementet.– Gjennom å gi lærerne faglig påfyll gjennomforedrag og arbeid håper vi at vi skal klareå tenne gnisten for realfag, teknologi og romfart,sier Arne Hjalmar Hansen, daglig lederved NAROM.Han påpeker at internasjonale studier viserat verdensrommet er et tema som engasjererungdom i alle land, og som dermed egner seg– Dette var gøy, synes Joshua Paul schmidt.veldig godt i undervisninger for å få eleveneinteressert i realfag.– Vi har fått veldig positive tilbakemeldingerfra år til år, og vi ønsker at når lærerne reiserhjem, så skal de ha noe som de kan bruke i klasserommetfra første dag, sier Hansen.«3 – 2 – 1 – fire!»Det er torsdag formiddag og tid for rakettoppskyting.Operasjonsleder Schmidt sitter klar ikontrolltårnet.– Jeg er veldig spent. Det er veldig mye åholde oversikt over. Det er mitt ansvar å sørgefor at alt går som det skal, og da må jeg ha godkommunikasjon med alle de andre, sier han.For sikkerhets skyld får han veiledning av Andøyarakettskytefelts operasjonsleder, Kjell Bøen.Klokka nærmer seg 11.30.– 3 – 2– 1 – fire, sier Schmidt, og rakettenskyter til værs. Alt gikk etter planen, og Schmidtkan puste lettet ut. Nå vil han anbefale elevenesine å søke på European Space Camp, som erfor elever, til neste år.– Dette var nemlig gøy!ludensreklame.noVINN GRATIS SKOLELISENS TIL SALABY!Salaby er et digitalt læringsunivers som dekker alle fagenefor 1.– 4. trinn i barneskolen. Meld deg på nyhetsbrev og blimed i trekningen av en årslisens for din skole.www.salaby.no/nyhetsbrev23

FestivalfikserenUtdanning > nr 14/10. september 2010portrettet.– Hadde jeg ikke havnet i kino- og kulturverdenen,ville jeg vært lærer, sier Gunnar JohanLøvvik. Direktøren for Den norske filmfestivalensynes det er kjekt å formidle – på tross avsceneskrekk.TeksT: Lise-M. Vikse KallåkFoTo: Grethe Nygaard> Den 28. filmfestivalen er i gang i Haugesund.Det er midten av august, sola varmer fortsatt nården stikker fram mellom seilende skyer. Gatelangstrasker innfødte og tilreisende, bransjefolkog publikum. Med festivalpass i rødt bånd rundthalsen. På veg fra den ene kinosalen til den andre.Vi smetter inn bakvegen til byens kulturstue Festivitetenhvor flere av årets nykommere blir vist, itillegg til Edda kino. Opp ei trapp i andre etasje,bort en korridor står det Gunnar Johan Løvvik påei dør. Døra er åpen, stemmer høres. Ut kommerselveste direktøren.– Eh, ja … Han tar et steg bort fra kontoret,ombestemmer seg, og legger tyngden på denandre foten. Den travle mannen vipper fram ogtilbake som selveste Fred Astaire, før han tar enlynkjapp bestemmelse og inviterer oss inn.– Vil du ha kaffe? Jeg skal i hvert fall ha,sier han og forsvinner. Kommer tilbake med topappkrus og setter seg ned ved det runde konferansebordet.Plasserer mobilen ved siden avkaffekoppen.– Må nesten ha den på, sier han unnskyldende.– Hvordan har du det akkurat nå?– Rimelig hektisk. Høy puls, som det skalvære like før. Vi er i gang, fastslår han med stjerneri blikket. Han forklarer at det er mye arbeidpå forhånd.– Sommeren og våren er intens, men jeg harlært meg å ta sommerferie.Festivaldirektøren forteller at han har fått etbedre apparat rundt seg de siste årene. At festivalener et stort teamarbeid med engasjerte parterbåde i hovedstaden og hjembyen Haugesund.Han har det med å peke på andre når æra skalfordeles, ifølge byens ordfører Petter Steen jr.,som mener at uten festivaldirektørens store engasjementville ikke Filmfestivalen og Amanda-prisenblitt etablert i Haugesund i 1981. Løvvik spilteogså en vesentlig rolle da New Nordic Film blegrunnlagt for 15 år siden. Hensikten var å kunnepresentere ny norsk og nordisk film, og filmskapere,samt dra i gang felles nordiske prosjekter.– Vi har sju til åtte ulike program, 100 filmer,250 forestillinger, arrangementer og seminarer,ramser Løvvik opp, som legger forholdene tilHvem: Gunnar Johan Løvvik (63)Yrke: Direktør for Den norske filmfestivalenog kultursjef i Haugesund kommune.Bakgrunn: Utdannet siviløkonom vedBI, Oslo i 1972. Jobbet deretter to år iHaugaland data. Kultursekretær/kinosjefog senere kultursjef i Haugesundkommune. Administrativ leder av Haugesundteater A/S, direktør i Haugesundkultur- og festivalutvikling fra 1995.Direktør for den Norske FilmfestivalenA/S, leder av Amanda-komiteen ogleder for Fartein Valen-stiftelsen. Harogså hatt en rekke styreverv i film- ogandre kulturinstitusjoner og stiftinger.Har også jobbet ett år som lærervikarved Rossabø barneskole og i to år værttimelærer i film og kommunikasjon vedVardafjell videregående skole.Aktuell: Direktør for Den norskefilmfestivalen.spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Har blitt stilt de fleste spørsmål.Kommer ikke på flere.24

– Jeg har en jyska kjekke jobb, konkluderer Gunnar Johan Løvvik, sjef for filmfestivalen i Haugesund.rette, organiserer og budsjetterer.Festivalen har også to filmprogram for barn ogunge og har et nært samarbeid med skole og barnehage.Hvert år inviteres ulike klassetrinn for åse film og bearbeide disse i undervisningen.Løvvik tror det er viktig at barn og unge, sombruker mye tid på levende bilder, får øvd seg i å sefilm med et kritisk blikk. Slik at de kan få et intellektueltforhold til film, og ikke sluke alt rått.– Elevene møter forfattere, de har lært å leseog skrive. Film er også et språk. Har en ikke lærtnoe om dette, har filmskaperen et enormt overtak,fastslår Løvvik, og trekker fram at film erbåde dans, musikk og ord.– Det er lettere å forføre med film enn med eibok i feil retning.Gunnar Johan Løvvik ser film først og fremstmed hjertet, så kommer hodet etterpå.– Film beveger meg, gjør meg nysgjerrig.Han innrømmer at han ikke ser så veldigmye film. Dét tar programsjefen og kinosjefenseg av.63-åringen forteller at han så mye film i studietidada han bodde ved Gimle kino i Oslo. – Italienskeklassikere var jeg veldig glad i og franskefilmer, men jeg syns òg det er jysla gøy å se JamesBond.Han løfter armene opp og folder hendenebak hodet samtidig som han utbasunerer he,he, he i lettere stakkato. Nok en innrømmelsekommer. Kultursjefen er like glad i musikk. Løvvikhar blåst trombone i skolekorpset og byensJanitsjarorkester. Da han trakk i kongens klærspilte han i militærorkesteret på Lillehammer,og senere gladjazz i studentorkesteret i Oslo. Itillegg dro han belgen på trekkspill og klimpretpå gitar.– Jeg har også sunget litt, var med og etablerterevyscenen i Haugesund.I den forbindelse lagde han melodi til teksten«Haraldsgatå» ført i pennen av Kolbein Falkeid. >25

Utdanning > nr 14/10. september 2010portrettet.Gunnar Johan Løvvik sammen med Liv Ullmannog Jan erik Holst, Norsk Filminstitutt.Foto: PrivatEn populær og velkjent sang blant byens borgere.– Seniorfestivalen «Eldredagene» starter alltidmed den, sier Løvvik, og pumpeler: – He, he,he.Han har også selv stått på scenen i Festiviteten,og gjestespilt både på Rogaland Teater og Ole Bullteater i Bergen med teatertroppen fra hjembyensin. På scenen i hjembyen meldte sceneskrekkenseg. Han kom ut av teksten i en sang.– Det var grusomt. Løvvik tror det er årsakentil at han gruer seg til å holde taler.– Jeg er redd for å få jernteppe, men har funnetut at det er lov til å ha manus.Myke toner triller fra mobilen. Han kikkerned, og spør seg selv hvordan han skal få den av.Et tastetrykk og det blir stille.– Jeg måtte lære å bli glad i opera, sier Løvvik,som satt i styret med Ingrid Bjoner i Den NorskeOpera. Som aktiv styremedlem i Sildajazzen harhan også blitt mer og mer glad i jazz.– Men det er ingenting som kan forføre merenn Mozart og Beethoven.Han er utdannet siviløkonom for næringslivet.Da kona Margit Helén var ferdigutdannet vedSagene Lærerhøgskole i Oslo, dro de tilbake tilHaugesund.– Me blei gravide og dro hjem for å fø, sierGunnar Johan Løvvik, som har tre voksne barn ogto barnebarn. Da stillingen som kinosjef/kultursekretærble ledig tre år senere, søkte han.– Jeg tenkte hvorfor ikke, det handler om åadministrere.Planen hans var å bli i byen noen år, for så ådra ut i verden.Han fikk stillingen som senere ble gjort omtil en hel kultursjefstilling. Deretter ble ogsåstillingen som direktør av Den norske filmfestivalenopprettet. Gunnar Johan Løvvik ønsket ågjøre festivalen om til det norske Cannes. Somdirektør ledet han også filminstituttet og pendletGunnar Johan Løvvik som filmregissør påmidten av 1970-tallet i Haugesund. Filmen het«Risøy mi øy», med den markante skolestyrerenAnders Velde (t.v.) fra Haugesund i hovedrollen.Britisk kameramann til høyre.Foto: PrivatHaugesund – Oslo i et halvt år, før han gikk leireisingen. Da han fikk tilbud om å bli kultursjefunder vinter-OL på Lillehammer i 1994, takkethan nei av samme grunn.– Det var en fryktelig vanskelig sak å si nei til,og fryktelig dumt, sier en angrende Løvvik, sommener han hadde hatt godt av jobben.– Folk sto i kø. Det er «once in a lifetime» …Sportsinteresserte unger var ikke nok til at deønsket å flytte østover, samtidig var han i ferdmed å bygge ut filmfestivalen internasjonalt.Hadde han ikke havnet der han er i dag,kunne han godt tenkt seg å bli lærer. Han trivesmed ungdom. Men da måtte han hatt utdanning.Han har for stor respekt for yrket og lærerne, ogfnyser av dem som sier at lærerne har mye fri.Med egne øyne har han sett hvor mye kona leggerned i forberedelser og etterarbeid.– Jeg har en jysla kjekke jobb. Får møtt frykteligmasse spennende mennesker, sier han. Påden ene veggen på kontoret henger det foto avLøvvik sammen med både Kong Harald V ogLiv Ullmann, ærespresident for Den norskefilmfestivalen.– Noen bekjentskaper har utviklet seg til vennskap,sier Løvvik, og peker på sistnevnte person.Kongen har han også møtt flere ganger. Ikkeminst da han for to år siden ble utnevnt til Ridderav 1. klasse av Den Kongelige Norske St. OlavsOrden for sin innsats for kultur generelt og forfilmkultur spesielt.– Det kom fryktelig overraskende og var veldiggøy, sier festivaldirektøren, som ble hedret med etstort arrangement i Haugesunds rådhus.– Hyggelig å dra inn på slottet og ha passiarmed kongen, sier han.– Hva er det som driver deg?– Jeg synes det er gøy å jobbe. Skulle jeg hastartet i dag, hadde jeg ikke gidda, sier han plutselig.Han har fått smaken på å gå tur, sykle, badeIvo Caprino (t.v.), Gunnar Johan Løvvik ogkona Margit Helén, og Bitten Linge, den ganglektor ved Molde videregående skole.Foto: Privatog dra på hytta i Tysvær. Han er glad i å klatre itrær, skjære ned greiner, mure og snekre. Og såliker han å reise.– Jeg er heldig som må dra til Roma noenganger i året for å se film.Han samarbeider også med den norskeambassaden i den italienske hovedstaden oglandets ambassade i Norge. Han liker seg i Italiaog Cannes i Frankrike, ved Middelhavet. I ti årdro familien på biltur når ungene var små til VillaFaraldi, en italiensk fjellandsby hvor blant annetPål Bang-Hansen og norske kunstnere, blantannet Inger Sitter holdt til.– Jeg trives alltid på ferie med familien.– Har det vært noen vendepunkt i livet ditt?– Venner som har falt fra har gjort inntrykk,og da min nevø, min søsters eneste sønn døde avkreft 18 år gammel.Løvvik har fått en annen glans i øynene nå.Han fikler med hanken på pappkruset.– Det sitter i kroppen, du tenker på det, reflektererover det.Hans egen familie har vært skånet.– Det gjør at jeg klarer å holde humøret oppe,sier familiefaren, som av kona beskrives somsnill og omtenksom. Da hun skulle starte medny førsteklasse i høst, hjalp han henne med noepraktisk som skulle ordnes på skolen kvelden før,selv om han hadde hendene fulle med filmfestival.Kultursjefen kan også bli rød i toppen, ifølgeordføreren.– Jeg liker en god diskusjon, sier Løvvik. Hvishan føler han har gått for langt, ber han om enoppfølgersamtale.– Det går an å si sorry. Ikke alltid jeg har rett,sier han.– Når trives du best? Det er fristende å svare:– Når smaker en Tuborg best? Glimtet er tilbakei øynene når han svarer på sitt eget spørsmål.– Alltid!«Film er også et språk. Har en ikke lært noe om dette,har filmskaperen et enormt overtak.»26

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuelt.Uke seks er viet sexUke seks i 2011 tilbys alle skoleret gratisopplegg i seksualundervisningfor 7.–10. trinn somforeningen Sex og Politikk stårbak, med støtte fra Helsedirektoratet.TeksT: Lena Opseth> Undervisningsopplegget kan selvsagt benyttesutenom uke seks, men opplegget i selve kampanjeuken– Uke Sex – vil gi god anledning til åundervise i seksualitet i flere fag og i fellesskapmed andre.– Konseptet er basert på og faglig forankreti et dansk undervisningsopplegg som ergjennomført i tre år med stor suksess. Det erutprøvde og kvalitetssikrede metoder og oppgaversom tilbys, sier prosjektleder Gry Stordahl iforeningen Sex og politikk.Nyttig og morsomt– Materialet gir konkrete øvelser og metoder tilundervisning og dialog med elever om prevensjon,seksualitet og kjærlighet, tilføyer hun.Materialet til uke Sex inneholder en stor variasjonav undervisningsmetoder, fra dialog, rollespillog quiz, til aktiviteter på egen nettside.En egen nettside med guide, råd og bloggpubliseres også i uke seks. Det er tenkt å kunnebrukes av eleven alene og i felles undervisning.Stordahl opplyser at undervisningsoppleggetUke Sex ikke har noe med ressursheftet beregnetfor lærere om seksualundervisning somUtdanningsdirektoratet står bak. Heftet er blittkritisert blant annet fordi det ikke nevner at denseksuelle lavalderen i Norge er 16 år og for å haen antiheteroseksuell agenda.Stordahl sier at Uke Sex er et annet oppleggmed nyttige og morsomme undervisningsoppleggfor å nå kompetansemålene i læreplanen.PåmeldingInformasjon om Uke Sex blir sendt skoler oghelsesøstre før sommerferien. I høst sendesdet ut ny informasjon med mulighet for påmelding.Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.36 Side 1konseptet for Uke sexer basert på og fagligforankret i et danskundervisningsoppleggsom er gjennomført i treår med stor suksess, ifølgeforeningen sex og politikk.Foto: SXCSex og Politikk har i vårhatt et pilotprosjekt i gangmed støtte fra Helsedirektoratetder opplegget er prøvdut.«Det er mange godegrunner til å gi unge seksualundervisning.En omfattendeog rettighetsbasertseksualundervisning utsetterseksuell debut og motvirkerubeskyttet sex. Det gir videreøkt bruk av prevensjon, minskerantall partnere, redusererantall aborter, uønskedegraviditeter og mindre smitte av seksuelt overførbaresykdommer», heter det i en pressemeldingfra foreningen.Sex og PolitikkForeningen Sex og Politikk ble grunnlagt i 1969under navnet Norsk forening for familieplanlegging.Foreningen er sekretariat for Stortingetstverrpolitiske nettverk for seksuell og reproduktivhelse og rettigheter. Se også www.sexogpolitikk.nolo@utdanningsnytt.noMed Esso MasterCard får medlemmer:888840 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris20% rabatt på bilvaskIngen årsavgift eller gebyr på kjøpValgfri PIN-kodeSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDETog din E-POSTADRESSE til 2290(eks: UTDANNINGSFORBUNDET min@epost.no),så sender vi deg et søknadsskjema.Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.noEff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.27

Utdanning > nr 14/10. september 2010Fotoreportasje.Foto: Svein Erik Dahl tekst: Marianne RuudFaddere i gule ledertrøyer> Mellom 3000 og 4000 nye studenter var samlet til studiestart på Høgskoleni Oslo 17. august. De rundt 1000 fadderne som skal ta seg av deferske første uka, er kledt i gule T-skjorter. En fadder har klatret høyt overforsamlingen og holder en plakat der det står «Grunnskolelærere». Enannen holder en plakat med påskriften «Førskolelærere». Andre fadderesamler journalist-, bibliotek-, ergoterapi-, økonomistudenter og andre.For nye lærerstudenter blir dette studieåret spesielt spennende. Dennehøsten ble den nye todelte lærerutdanningen innført over hele landet.Allmennlærerutdanningen er delt i to løp og studentene må velge å satsepå 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn. Grunnleggende fagkompetanse er sentralti lærerutdanningen rettet mot 1.–7. trinn. Matematikk og norsk erobligatoriske undervisningsfag. I tillegg velger studentene normalt toandre undervisningsfag. I utdanningen rettet mot 5.–10. trinn legges detvekt på større faglig fordypning. Søkerne kan velge mellom fagene norsk,matematikk og engelsk. I tillegg velges to eller tre andre undervisningsfagetter studiestart.28

kapret koritzinsky> Studiestarten åpnet med trompetfanfarer, fortsatte med en minikonsertmed høgskolens egne jazzmusikere i «Storbandet» og ble avsluttet medhard gitardreven rock fra bandet Howl, hvis medlemmer også har studertpå høgskolen. «Dette er det tidligste vi noen gang har spilt en konsert»,konstaterte vokalist Simen Lund i Howl før bandet fyrte løs. «Lykke til ogprestér», oppfordret han da Howl gikk av scenen til dundrende applaus.Litt stillere gikk det for seg med «Storbandet». En av bandets musikere,Theo Koritzinsky, gikk av som 1.-amanuensis ved allmennlærerutdanningenved høgskolen i vår. I høst gjør han comeback, ikke bare for å spille,men også som 1. amanuensis for å undervise. «Jeg kommer til å forelesemye», bekrefter Koritzinsky, som var litt misfornøyd med lyden. Når vimøter ham på vei inn til studentene, er han i gang med et stridstema:manglende svømmeopplæring i skolen, noe som ifølge Koritzinsky ikkeskyldes manglende opplæring av lærerstudentene. Det er kommunenesom ikke legger forholdene til rette, hevder han. «Foreldre bør saksøkeskolen hvis barna ikke får den svømmeopplæringen de har krav på,» oppfordrerhan.29

Utdanning > nr 14/10. september 2010Fotoreportasje.Fører ferskingene fram> Når åpningsseansen er over, flokker studentene seg rundt fadderne. Således de inn i hver sine bygninger og rom. Inn gjennom hovedinngangen,forbi resepsjonen, ned en trapp til kjelleretasjen og gjennom flerekorridorer føres de ferske lærerstudentene før de ender i en gymsal. Herventer faddersjefen, dekan Knut Patrick Hanevik, og mange forelesere pådem. De får mye informasjon både om studiene, studentlivet og hvor dekan henvende seg. Men den nye lærerutdanningen nevnes ikke. Dermeder det opp til fadder Even Fremmergård og andre faddere å informere deto ferske studentene Tina Harsheim og Maria Marcussen (i midten) omdet. Fremmergård er fadder for tredje gang og ferdig allmennlærer tilvåren. Da skal han søke seg jobb i skolen eller studere et år ved universitetet.«Som fadder ser jeg det som en viktig oppgave å bidra til et godtklassemiljø. I klassen jeg har ansvar for er vi tre faddere som har ansvarfor 44 studenter. Denne første uka er jeg blitt kjent med alle fjesene, menjeg husker ikke alle navnene,» innrømmer Fremmergård.30

– Velg studier med hjertet> Årets hovedtaler Dilek Ayhan ble i media denne våren kjent for å hastjålet en klem fra USAs president Barack Obama. På høgskolen rådethun studentene til å engasjere seg i mer enn det rent faglige. Næringslivetetterspør mer enn faglige ferdigheter, hevdet Ayhan.Hun er daglig leder for Alarga, en organisasjon som jobber for åstyrke konkurransekraften til norske bedrifter gjennom å tilføre merflerkulturell kompetanse. Hun har også vært leder for en tyrkiskungdomsforening og er prisbelønt for sitt engasjement for ungdommed minoritetsbakgrunn. Ayhan, som er utdannet ingeniør, har aldrisøkt en jobb. Jobber har hun fått på bakgrunn av sitt engasjement.Hun oppfordret studentene til å skaffe seg nye venner og nye nettverkog til ikke å være redde for å være synlige. «Studietiden er en unik anledningtil å bli kjent med andre kulturer og språk,» sa hun. Med tanke påstudievalget hevdet hun at det er viktig å følge hjertet. Leder for Studentparlamentet,Daniel Massie, oppfordret studentene til å engasjere seg i altfra kampsport til publiv. «Still spørsmål og vær nysgjerrig,» sa han.31

Utdanning > nr 14/10. september 2010bokhistorie.Johan Turi– ein samisk vismannSamane bør i år minnast Johan Turi, som for hundre år sidan utga den fyrste samiske boka. Men einbør også heidra ho som hjelpte ham fram i verda, den danske målarinna Emilie Demant Hatt.TeksT: John Gustavsen> Seinsumaren 1904 går nokre menneske avtoget frå Riksgränsen mot Kiruna då det stoggari Torneträsk. Blant passasjerane er det ein samemed hunden sin og to unge kvinner. Undervegshar dei smått kasta blikk på kvarandre. I denvakre kvelden kjem dei i kontakt. Dermed er detgjort. Det vesle vengeslaget frå sommarfuglenskapar sterke kjensler.Dei to kvinnene er Marie og Emilie Demant,som har reist heilt opp til Lappland. EmilieDemant (1873–1958), som studerer biletkunst ogvil bli målar, har det for seg at ho vil læra samaneå kjenne. Men ho vil også måla det vakre ljoset,det vide landskapet med fjell og vidder. Mannendei snakkar med, er Johan Turi (1854–1936);kjend for å vera ein framifrå ulvejeger og forteljar.Dei kan knapt skilja lag, og dei lovar å skrivatil kvarandre. Problemet er at Johan Turi korkjeforstår dansk eller kan skriva. Men ho vil gjernekoma attende når ho har lært seg litt av språkethans. Turi har fortalt ho noko om samane sitt livog at dei svenske styresmaktene trur dei er dyr.Han skal hjelpa til, så dei forstår vanskane somfolket hans har.Heime går Emilie Demant i gang med å studerasamisk, med tanke på den komande studiereisa.Etter ei tid kjem det brev frå Turi.Omslaget av skuleutgåva til «Muittalus sámiidbirra» («Forteljinga om samane»). Boka eromsett til fleire språk, men ikkje norsk.Den 19 år yngre emilie Demant inspirerteJohan Turi til å skrive bok om samefolket.Foto: Borg MeschEi minnestund4. desember 1940. Ved ein lapplandsafton i NordiskaMuseet i Stockholm er Emilie Demant Hatthovudgjest. Ho er tildelt Artur Hazelius-medaljenfor sin innsats blant samane. Ho fortel:«Sommeren 1904 traf jeg for første gangJohan Turi. Det var i et malmtog mellom Riksgrændsenog Torneträsk. Vi følte os raskt tiltrukketav hinanden, men kunne ikke tale sammenfør en finsk medrejsende traadte til som tolk.»Men kvifor hadde ho tatt den uvanlege langevegen mot nord?«Jeg fik da forklared den aldrende Lap medde livlege øjne, at mit store ønske lige fra barndommenaf, var at leve et Aar hos nomaderne.Lappen blev forundret og betraktede mig prøvende,før han svarede at det ønske kunde nokopfyldes, hvis det var opriktigt ment; han vildeda skaffe mig redelige Lapper at bo hos, naar dentid kom.»36 år etter det tilfeldige møtet og fire år etterTuris død takker kvinna for meir enn en medalje:«Jeg havde det mærkelige held at være truffetpå af en intelligent mand, som tilmed havde en,for sit folk, mærkelig interesse for mennesker ogfremmede forhold.»Johan Turi inviterer dei to kvinnene til å blimed til sommersiidaen (siida: «by»). Dei gårom bord i den smale elvebåten som skal fraktadei over den store sjøen, Torneträsk. Turi sit vedårene, og ror så vatnet sprutar inn i båten. Mendei er ikkje redde, mannen er så trygg og munter.Ei livsferdEtter ei tid i dei vakre traktene, der haustfarganetar til å dominere i landskapet, vender dei to kvinneneheim. Emilie er no fanga av den ferda hohar tatt ut på. I København er ho så heldig atprofessor Vilhelm Thomsen ved universitetet denpåfølgjande vinteren undervisar i samisk. Etternokre veker kjem det livsteikn frå høga nord. Ieit nesten uleseleg brev på svensk og finsk stårTuri fast ved kva han har drøymt om: «Jag skrivabok laplivet».To år med lesing og korrespondanse går. Såtek ho vegen mot nord att, åleine. Ho har medseg den samiske ordboka. Ho får bu hjå brorenAslak.Den sjenerte Turi ser ho lite til den fyrste tida.Ulvejegeren er ute på oppdrag. Rovdyra er plagsame.Men så vender han attende, klår til det hanhar lovt ho, å skriva bok.Turi har skaffa til vegar ei gamal stove somvart nytta av gruvebolaget LKAB, LuossavaaraKirunavaara AB. Det er nye tider i samane sittland. År 1900 vart Kiruna by grunnlagt, og to årseinare rulla dei første toga på Ofotbanen.Så kjem hausten, og der sit dei to i ei lita stovei den store fjellheimen. Turi er meir opptekenav geværet på veggen og ulvane som ular omnettene enn av papir og penn. Han stikk stadigunna.Nokon enkel vinter vert det ikkje. Ho strevarhardt med å få den halvgamle mannen tilå skriva. Ho høyrer underlege ord om han, hankan snakka med ramnane. Men han syner honaturen som ei biletbok og samane sitt liv ersjølvaste læreboka. No skriv han laust og fast omlivet deira, om jakt og fiske, fødsel og daud, matog drikke, plantar og medisin, om det å tenkjeklårt på høge fjelltoppar og dunkelt i lukka rom.Ord og bileteJohan Turi si verd var underlege teikningar ogbilete. Han hadde også si svartebok med skildringarav plantar, og han hadde laga kart overstjernehimmelen. Livet på jorda var mykje størreenn som så, det var både eit liv under jorda og eittilvere over, slik ein kunne sjå på sjamanen singoavdi, trolltromme.32

FakTaJOhan OlOFsOn Turi (1854–1936)Forteljar og ulvejeger,teiknar og forfattarf. 12. mars 1854 i KautokeinoBøker:Muittalus sámiid birra, København 1910Från fjället, Lund 1933Johan og Per Turi:Lappish Texts, København 1918–1919Johan Turi skreiv den første boka som vart utgjeven på samisk. Portrett frå 1910. Foto: Borg MeschBiletkunstnaren Emilie Demant må ha voreein dugande pedagog. Ho forstod at bokstavarogså er små bilete, og ho lærte analfabeten Turikunsten å dra bokstavane saman. Etter kvartkom det fram eit klårt skriftbilete. Turi haddeofte snakka med folk om sine «forfattarplanar»,men ingen trudde dei ville lykkas. No stod hanmidt oppe i eit gjennombrot. Han kunne skrivai timevis, og falle saman. Eller så stakk han tilfjells utan at ho visste kor han var, for så å komeattende med rype og rev i sekken, klår for bokstavane.Han byrja kalla henne mu cáppes rieban,«min vakre rev». Hennar replikk var kjapp ogklår, boares nauti, «gamle ulv».Etter ein krevjande vinter der mykje hendemellom to, som hadde sterke kjensler for kvarandre,reiste Emilie attende til København – medeit uferdig manuskript.LapplandskongenUnder opphaldet i Kiruna var Emilie Demantbortimot blitt overfallen ev ein mektig herre medpels om halsen, sjølvaste disponenten for LKAB,Hjalmar Lundbohm (1855–1926). Lundbohmhadde høyrt om denne kvinna som budde blantsamane og gjekk i deira klede. Han var ugift, ogpå jakt etter ei kvinne å dela livet med. Han vardessutan ven med Turi.Lundbohm var utdanna geolog, men haddeogså eit hjarte for kunst og kultur. Han haddereist mykje rundt om i verda, og studert korleisgruvebyar såg ut. Han ville byggja ein moderneog venleg by for dei som skulle arbeida i gruvegangane.Men han ville også nytta overskotet fråLKAB til å gje ut ein skriftserie. Han påtok segå finansiera utgjevinga av Turi si bok. Etter sjukorrekturar godtok forlaget manuskriptet medtittelen Muittalus sámiid birra, «Forteljinga omsamane». No kom samane si fyrste bok.Før jul 1910 var boka ferdig, med Turi sine ordog bilete og kart over stjernehimmelen. Utovervinteren blei denne boka en sensasjon. Ho kombåde på samisk og dansk. I 1911 kom Turi ogLundbohm til Kongens by. Turi gjorde store auge.Kyrkjene tente som vekkarklokke, på sirkus fekkhan sjå menneske som flaug som fuglar gjennomlufta og kvinner som dansa nakne underteltduken. Slik var det ikkje i Sámieana.Etter bokutgjevinga slutta folk som haddegjort narr av Turi, med å le. Han møtte fagnad forsine store kunnskapar og forteljarstil. Mannensom fyrst korkje nytta punktum eller komma,skrev på ein straum av minner om det meste.Han som hadde sove på høge fjelltoppar med einstein under hovudet eller i pesk under snøfonna,hadde også teke plass i bokhyllene i borgarlegeheimar. Han vart invitert til dei store byane, ognomaden sa ikkje nei. To gongar kom han til Berlin,og han vitja Nordvest-Russland. Etter kvartskulle boka hans bli gjeven ut på mange ulikespråk, men aldri på norsk.Johan Turi hadde lenge von om at EmilieDemant skulle bli hjå han. Hjalmar Lundbohmfortalde ein slektning at endeleg hadde han funnekvinna som han ville gifta seg med. Men Emiliefant seg ein annan mann, den 11 år yngre etnografenAage Gudmund Hatt (1884–1960). Deigifta seg i 1911. Sjølv om dei to kirunaherranevart djupt vonbrotne, heldt dei kontakten medmålarinna. Men Emilie Demant Hatt var ogsåei dugande forfattarinne, og ho forsvarte ikkjeminst samane sitt liv til det siste. Nils Aslak Valkeapäägav i 1995 ut brevvekslinga mellom Turiog Demant Hatt, eit fascinerande dokument medrikelege illustrasjonar. Tittel: Boares nauti (DATOS 1995)Vismannen Johan Turi vart ein vegvisar forsamane. Emilie Demant Hatt viste han vegenmot den litterære verda. Dei skapte litteraturhistorie.Johan Turi sin fødsel vert ofte minna avfamilie, forfattarar og forskarar. I år er det hundreår sidan han gav ut den underlege boka si.33

Utdanning > nr 14/10. september 2010«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Makten i all evighet?> Selv om mobiliseringsdatoen varierer litt pålandsbasis, må samtlige foreldre med barn i skolepliktigalder, litt etter medio august, avbrytehva de enn måtte holde på med, ferie inkludert,for å innfinne seg på skolemoen med sinebevæpnede barn. Den lange freden, ferien, erover. Norges Junior Bataljon er på plass for etnytt år hvor de skal bevise at de er kampdyktigei utdanningsløpet på veien for å erobre kompetansesamfunnet.Sånn er det bare.Blant foreldre til over en halv million barn, erdet bare ett hundre som har valgt å søke omdispensasjon for å drive sin egen hjemmefrontved å legge trening til privat eiendom. Det vil siat skolen har all makten over nasjonens barn ogforeldre i ti samfulle, pliktige år.Ikke all makt? Skolen finner det i år nødvendigå true en del foreldre allerede før skolestart. Deter de som av ulike grunner tror de kan ta barnamed på en ekstraperm, en uke eller to i løpetav skoleåret. Snille offiserer som ikke har hattmot til å hevde at ti skoledager er mye viktigereenn en tur til Brasil med mamma og pappa oglillesøster, må nå stålsette seg. De må ha mot tilå si nei, for generalkommisariatet har satt fotenned for slike utglidninger. Barna kan få storehuller. Og turen med besteforeldre eller foreldretil New York eller Gran Canaria er akkuratfor det å regne. Et hull. Og huller er som kjenttomme, og det blir et mareritt å etterfylle dem.Det dreier seg altså om barnets beste.To ganger har det vært krig mellom foreldre ogskole nettopp om feriens lengde. Først var detden gang bøndene, som var i flertall, kjempetmot at skolen kalte inn arbeidskraften deresallerede i begynnelsen av oktober og slapp denikke fri igjen før i slutten av april. Utviklingensnudde opp ned på denne problematikken. Demoderne foreldrene med fire ukers ferie villeha barna innrullert på skolen når de selv måttetilbake til fronten. Skolens Oppbevarings Sted(SOS) ble et akseptert kompromiss.Foto: Borja Suarez/Reuters/ScanpixApropos «barnets beste» – det er et begrep viikke kan sjonglere med som vi vil. Det er selveførersetet til Barnekonvensjonen. Alle avgjørelser,særlig i dilemmaer hvor barneinteresserstår opp mot vokseninteresser, skal avgjøres tilbarnets beste. Det vil si at skolen nå tar overtaketpå forhånd ved at den har bestemt hva som er tildet beste for barnet, nemlig null hull. Dette harforeldre full rett til å bestride. Samtidig må viikke glemme en hørbar tredjepart, nemlig barnetselv. Ikke bare står det i Barnekonvensjonensartikkel 12 at de skal høres i alle administrativesaker som gjelder dem, men skolen skal genereltfremme barns medvirkning og, hele tiden,demokrati. Det er ikke slutt med det: Før eventuellavreise midt i skoletiden skal foreldrene,ifølge den nye Barnelovens paragraf 30, hørebarnas mening om dette. Hvis skolen og barneter i flertall – bør foreldrene bli hjemme? Menhvis skolen er i mindretall? Vi foreslår at lederfor Foreldreutvalget for grunnskolen, LoveleenRihel Brenna, tar denne saken.Ordet æren var ikke med i overskriften. Men vivil likevel til slutt spørre om skolen med æren ibehold kunne hevde at alle dager, i alle år for alleskolebarn, alltid er til barnets beste og derforkan ødelegges av et hull? Vi hadde ikke tenkt åsvare for skolen, men bare ha spørsmålet hengendepå utklippstavlen fra skolestart.«… turen med besteforeldre til (…) Gran Canariaer akkurat for det å regne. Et hull. Og huller ersom kjent tomme, og det blir et marerittå etterfylle dem.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenterom Vold og Traumatisk Stress.34

Utdanning > nr 14/10. september 2010kort om bøker.Entusiastisk myteformidlerKrydder til historietimene> Terje Nordby har en stortilhørerskare når han kåsererom myter i radioen. Alleredefor 11 år siden ga han ut «Forvandlinger– et moderne møtemed greske myter», som nå erkommet i en ny og utvidet utgavemed tittelen «Gresk mytologi».I den sistnevnte boka fortellerhan innledningsvis om sin egenvei fra først å oppfatte myter oglegender som tåpeligheter til enmer moden forståelse, der hanser den visdom som er formidletgjennom mytene. Nordby meneret viktig kjennetegn på en myteer at den fester seg i det kollektiveminnet, og den lever lengerenn religionen. Ja, den kanhoppe fra religion til religion.Dette er ei omfangsrik bok,som er illustrert med gjengivelserav kunstverker av mytiskeskikkelser slik de er blitt oppfattetav kunstnere gjennom tidene.Bak i boka finnes en oversikt over> aktuell bokGresk mytoloGiAv: Terje Nordby410 siderAndresen &Butenschønde viktigste mytiske skikkelsene iden greske gudeverden, inkluderten liten orientering i hva derepresenterte.Av William Gunnesdal> Som bidrag til 250-årsjubileetfor Det Kongelige Norske VidenskabersSelskab og 100-årsjubileetfor Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet er to gamleværrapporter trykt opp. Den eneer Gerhard Schønings beretning(1761) om uår og misvekst iTrondhjems stift. Den andre erOle Nordgårds rapport «ÅringeneTrøndelag» (1920). Tittelen«Grønår og skinår» angir henholdsvisår da kornet ble ståendegrønt og umodent, mens det sisteangir tørke der kornet skinte borti solvarmen. I tidligere tider vardet ikke uvanlig at isen lå mellomDanmark og Norge, og en kunneferdes på den. Mellom Danmarkog Lübeck var det etablert vertshuspå isen der en kunne overnatte. Iuåret 1591 var det bare røk fra treskorsteiner mellom Trondhjem ogDovre. Det hendte at folk i si nødbegikk kollektivt selvmord.Historielærere landet over kan> aktuell bokGrønår oGskinår92 siderNTNU/Tapirselv ellers oppfordre sine elevertil å lese lokal bygdelitteratur forå finne ut om det som skrives omgode og dårlige år lokalt samsvarermed det en kan lese om væreti Trøndelagsfylkene.Av William GunnesdalGedigen ordbokHistorien om ei bygd> aktuell bokitaliensk blåordbokRed.: KolbjørnBlücher, Geir Lima,Diana Haakonsen,Magnus Ulleland1700 siderKunnskapsforlaget> Fra før av fins italiensk-norsk/norsk-italienske ordbøker ogulike parlører for turister sombesøker Italia, slik at de kan læreseg nødvendige høflighetsfraser,bestille mat og spørre etter retningentil jernbanestasjonen.For den som vil ha et redskapsom gir den virkelig gode hjelpi å finne fram i en italiensktekst eller navigere fra norsk tilitaliensk, er det nå kommet etutmerket hjelpemiddel, nemlig«Italiensk blå ordbok». Den harsine røtter helt tilbake til 1959,med en redigert todelt utgavepå 1980-tallet. Den nye ordbokainneholder 80.000 oppslagsord,en enkel uttaleveiledning ogen italiensk minigrammatikk.Denne voluminøse boka egnerseg normalt ikke å ta med i turistbagasjen.Ordboka er et viktig hjelpemiddelfor den som vil gågrundig inn i dette gamle kulturspråket,som har fjernet segminst fra latin, og som tales avom lag 60 millioner mennesker.Av William Gunnesdal> Alf Salangi er oppvokst påBugøynes – Pykeijä på finsk.Stedet ligger på sørsida av Varangerfjorden,fem mil fra grensatil Russland. Han arbeider somfaglærer ved Kirkenes videregåendeskole og har skrevetbok om «Lille-Finland», sombygda kalles. Hans bestefar ogoldefar kom fra Finland på sluttenav 1800-tallet.I boka kan en lese om denstore innvandringen fra Finland,om den gangen finlenderneikke fikk kjøpe jord hvis de ikkebehersker norsk. De fikk hellerikke eie båt, og de oppfattet kvensom en negativ betegnelse. Etterhvert utviklet det seg en egenfinsk dialekt på stedet. Og lokalebegreper, som f.eks. norske navnpå fisk ble finske «nyord»: torsk= dorska, rognkjeks = rånko,lommetørkle ble til næsdugi.Salangi presenterer utdrag avtidligere beskrivelser av stedet> aktuell bokbuGøynes –PykeijäFinsk bygd vedishavetAv: Alf Salangi128 siderHugin forlagog folket der, og han har vietmye plass til gamle fotografier.Jeg savner et bedre kart overområdet.Lærere på mindre stederburde ønske seg ei slik bok somdette om sitt nærområde til hjelpslik at elevene kunne bli bedrekjent med stedets historie.Av William Gunnesdal35

Utdanning > nr 14/10. september 2010lett-side.Privat fotoVerdensherredømmeAv: Hilde EskildPetit:> lærer, forteller og forfatter> Vi var i Barcelona, og uansetthva vi besøkte, var det minst énskoleklasse der. Uryddige rekkerav ungdomsskoleelever fikk megtil å nyte vinterferien enda merintenst. Ryddige rekker av småbarn fikk meg til å tenke på JamesBond.Vi sto under søylene i Güellparkenog betraktet minst femtismå ranselbehengte menneskermed plastkort rundt halsen. Minmann lo høyt og lenge av mitttankeeksperiment: Hans konemed ansvar for ørtifnørti småungeri den katalanske hovedstaden.Jeg hadde nok gått samtligenorske geitekillinger en høy gangnår det gjaldt telling. Tvi vøre! Engrunn til at jeg holder meg til destore elevene, er at de er lettere åtelle. Dessuten trives jeg best nårelevene kan holde styr på meg.Vi betraktet fascinert enbebrillet, blid lærer som formantebarna til å klappe med to fingremot håndflaten. Jeg kom på at detlærte jeg at jeg skulle lære barn da«Han ville blitt oppdradd før han rakk å si Martini.»jeg i ungdommelig dumdristighettok årsenhet i musikk. (Musikker mitt mest hemmelige fag. Ikkesi til noen at jeg har 60 studiepoeng!)Barna skulle snart få høregitarmusikk, og de to fingreneskulle sikre at den eldre gitaristenikke ble overdøvet. De talte friskttil fire, tror jeg, (kan ikke spansk)og så begynte han å spille.Ungene la seg bakover mellomsøylene og så på det fantastiskekaleidoskoptaket til den genialgaleAntoni Gaudí, mens lærernederes så ut som om de hadde enfridag.«Så like de er,» tenkte jeg,«barneskolelærere over alt.»Det er noe med systematikken,ordenen og roen. Det virker heltaldeles uoppnåelig på meg, og eren annen grunn til at jeg lar minlærergjerning gå ut over de store.Og hva har så James Bondmed dette å gjøre? Jo, tanken slomeg. Hvis verdens småskolelærerebestemte seg for å ta oververdensherredømmet, haddeingen klart å stoppe dem. Dethadde skjedd mens vi sang ogklappet med to fingre, eller mensvi gikk to og to og leide hverandre.James Bond ville neppe halikt en slik overmakt, men hanville vært sjanseløs. Kampen motdisse maktovertakerne haddealdri endt i hans favør. Han villeblitt oppdradd før han rakk å siMartini. Og han ville garantertblitt både shaken og stirred.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Krafttak forskolebibliotekeneDanmark får seks ganger såstore bevilgninger til skolebiblioteketpr. elev som Norge– og utlånet er seks gangerstørre. Norge er på jumboplassi nordisk sammenheng når detgjelder ressurser til skolebiblioteket.– Våre skolebibliotek er ikkeen kulturnasjon verdig. Vi måta et krafttak for skolebibliotekeneog begynne å sette pris påbøker. Dette sier Skribentorganisasjonene...Norsk Skoleblad nr. 25/1985For 50 år siden:Hjelpebok i nynorskVi venter fremdeles på enordentlig ordbok Bokmål-Nynorsk som er noe mer ennen «fornorskingsordbok». Megetav det vi finner i dem, gjør at vitvinges til å betrakte dem somraritetskabinetter for antikvertespråklige snurrepiperier. Det vitrenger, er en ordbok med godeeksempler på bruken av ordai et ledig, moderne nynorsk.En av de alvorligste hindringerfor bokmålsfolk som med debeste intensjoner prøver å læreå skrive et godt nynorsk, liggernettopp i denne mangel.Tidsskrift for handelsutdannelsenr. 4/1960Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse36

Utdanning > nr 14/10. september 2010GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkessærlig godt med.Fikk rusket vekkSolveig Leonardsen arbeidet som lærer da det gylneøyeblikket hun vil dele med Utdannings lesere, åpenbarteseg for oppunder halvannet år siden. Dahadde klassen og hun jobbet lenge med bruk ogspråk-oppførsel.TEKST: Ylva TörngrenFOTO: Bjørnar Leonardsen> – Ja, for hvordan er det vi er mot hverandre?Spør hun i telefonen. Og svarer selv:– Fra tid til anna er det noe rusk som foregår.Hun forteller at de var blitt enige om at det ikke var lovå være stygg i munnen om for eksempel andres utseendeeller deres familie.– Og vi ble enige om at hvis det ble brudd på reglene,skulle ungene selv ringe hjem til sine foreldre og fortellehva de hadde gjort. Så skulle de skrive unnskyldningskort tilden eller dem som de hadde forulempet.Dette ble nedtegna i et skriv og sendt til alle hjem.To-tre dager før sommerferien kom en gjeng av Solveigs5.-femteklassinger bort til henne. Rake i ryggen og med alvorligoppsyn ba de om å få være borte noe tid fra timen og også noe tidfra friminuttet.– Det fikk de lov til.Siste skoledag, under oppstillinga fra pause på vei inn i klasserommet,spør de samme elevene om de kunne få ha et lite skuespill?– Selvfølgelig får de det!Bak i klasserommet ryddes det plass. Resten av klassen følger straksspent med uten å si noe.Og skuespillerne trer fram i ’skolegården’. Der får en litt dukknakketen skyllebøtte av to andre. «Så stygg og dum du er! Dumma! Og se destygge klærne!»Men straks kommer andre elever til og vil ta vare på den som fikk gjennomgå.«Vi skal hente Solveig.»En henter ’Solveig’ som forhører seg om hva som har skjedd. Den somhenter forteller.Hvem: Solveig Leonardsen (54)> spesialpedagog ved Fuglenes skole i Hammerfest i FinnmarkGodt å tenke på:At arbeidet vårt med hvordan vi skal være mot hverandrehadde gått hjem.’Solveig’ sier til den mobbede:«Jeg hører at du har vært utsatt for stygge ting.»«Ja, jeg er blitt kalt dum og stygg.»’Solveig’ henter de to mobberne.«Jo. Det stemmer at vi har vært med på dette her.»’Solveig’ spør:«Hva er det vi er enige om da skal skje?»«Nei! … Det vil vi ikke! Mamma blir jo sååå sint når hun får høre omdette her.»Etter litt argumentering blir mobberne med ’Solveig’ på kontoret. Derringer de hjem, begge to, og forteller snufsende «i dag så har det skjeddnoe på skolen.»Solveig Leonardsen fortsetter:– Og da mobberne forteller hva de hadde gjort til foreldrene, og loverdem at de skulle skrive unnskyldningsbrev, bryter rungende applaus løsi klassen. Jeg hadde tårer i øynene, det må jeg innrømme. Jeg skjønte atde hadde forstått. Jeg synes det var så stort!yt@utdanningsnytt.no37

Utdanning > nr 14/10. september 2010innspill.Allmennfag på yrkesfag:Kast læreplanane og lag nye!> Eg har ei fortid som akademisk læreplanforskar og har i seks år voretilbake i kvardagen i vidaregåande og ser kva yrkeselevane vert utsette for.Det skremmer. Dei fleste av oss allmennlærarar er lukkeleg uvitande ommotsetnadene mellom fagkrava i programfag på yrkesfag og allmennfag.Forstår lærarane problemet?Heldigvis skjønar nokre allmennlærarar poenget. Kvifor er dette eit problem?Svaret er at om lag 55 prosent av elevkulla på over 60.000 ungdomari Noreg vel yrkesfaglege programfag innanfor yrke så forskjelligesom elektro, media, industri, helse- og sosial eller logistikk/transport. Faganorsk og engelsk er i skulen rekna som viktige reiskapsfag. Det betyr atdei er heilt sentrale for alle yrke. Har styresmaktene greidd å gjera dei tilviktige reiskapsfag? Eit reiskapsfag som norsk og engelsk skal brukast tildagleg kommunikasjon i arbeidslivet for å løysa vanlege problem, somtil dømes konfliktar og ulike måtar å takla kollegaer og arbeidsoppgåverpå. Konklusjonen min er eintydig nei. Læreplanen er mest vinkla mottekstanalyse, genreteori og andre akademiske disiplinar.Vokabular i norske læreplanarEr læreplanane relevante nok? Eksamensoppgåvene – som læreplanane– er dominerte av akademiske termar som vist nedanfor i utdraga fråeksamensoppgåvene. Den sterkt allmenne vinklinga på både oppgåverog vokabular gjer det nær sagt umogleg å evaluera elevane etter samekriteria på tvers av programfaga. Den urettvise eksamensforma viser literespekt for dei ulike yrkestradisjonane i vidaregåande – i alt 100 ulikeprogramfag- der elevane utgjer fleirtalet i vidaregåande skule. Dei har ògstørst språkvanskar under læringa.Sauda vidaregåande tek utfordringa om å endra læreplanar og eksamen.Som nyvald medlem i Utdanningsforbundet sitt utdanningspolitiskeutval i Rogaland ser eg det som mi oppgåve å ropa eit varsku. Her eroppropet vårt frå skulen:«Språket er altfor akademisk. Ein må ta omsyn til at målgruppa forlæreplanen både er elevar og lærarar. Etter vår vurdering må måla setjastfram i eit meir klart og enkelt språk.Foto: Tor Egil Kvæstad HoftunAv: Ernst Åge Johnsen> cand. philol.Justeringane som er gjort, er minimale. Ein har kutta ut ord frå eisetning etc. Dette er ikkje nok til at læreplanmåla skal fungera for denyrkesfaglege elevgruppa.Generelt kan ein seia at måla er altfor akademiske og lite tilpassa detyrkeslivet desse elevane vil møta i framtida.»Overgrep i læreplanar og eksamensoppgåverNår ein les både eksamensoppgåver og læreplanar, ser ein ennå klårarekva problemet er. Utdanningsdirektoratet ser ut til å skjøna noko – og velå flikka på læreplanane for å tilpassa dei yrkesfaga på ein betre måte. Sjåillustrasjon under om korleis Utdanningsdirektoratet i sitt høyringsbrevav 6. april 2010 tenker å løysa problema i norsk og engelsk. Her er nokregodbitar av endringar i utdrag:«Norsk• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns-og arbeidsliv foreslås endret til• mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunns- og arbeidslivBegrunnelse: «Skolens offentlighet» er et unødvendig fremmedgjørendebegrep.…EngelskNåværende kompetansemål i hovedområde språklæring:• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for ålære seg engelsk«Ja, la oss saboteraUtdanningsdirektoratet!»Forslag til endringer i hovedområde språklæring:• bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer»Er eksamensoppgåvene like håplause som læreplanane?Eksamensoppgåvene i vidaregående trinn 2 (vg2) i norsk og engelsker og sterkt prega av akademisk tenking:«Norskeksamen vg2 17.11. 09:38

Ein lengre versjon av dette innspelet vart publisert på Utdanningsnytt.no 7. juni. Som ein respons på det fekk innspelforfattaren denne e-posten fråkunnskapsminister Kristin Halvorsen.Oppgåve 1Skriv ein artikkel med tittelen: «Modernismen – kunst utan meining?»Bruk nokre av dei vedlagde tekstane som eksempel i argumentasjonen din.Om du vil, kan du i tillegg trekkje inn andre kunstuttrykk du kjenner til.Oppgåve 5Vedlegg: «La det norske språket få dø ut» av Meisen (Aftenposten07.04.2008)Skriv ein artikkel der du drøftar nokre av problemstillingane i innleggettil Meisen.Engelskeksamen VG2 27.11.09OPPGÅVE 1 / OPPGAVE 1Read the text «Here is a really Conservative idea: learn poetry»(Vedlegg 1).Consider the headings below. Match one statement to each numberedparagraph in the text.Use each statement only once. List your answers on your answer sheetlike this:Statements:A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year.B. Not one pupil was able to recite a poem.C. True Conservatives should fight to preserve poetry.D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart.E. The English have produced the best poetry in the world.F. A poem can be useful in many situations.Task 2aPresenting a professionWrite a short text where you present the positive and negative sides ofa trade/occupation of your choice. You must include these points: pay,working hours, job satisfaction, stress, safety and prestige.»I begge døma over ser ein korleis andre oppgåve i bold/utheva eruttrykk for eit desperat forsøk på å la dei yrkesfaglege elevane finna einredningsplanke. Det høyrer med til sanninga at alle dei andre fire ellerfem vala til eksamen òg er umoglege å svara på for yrkeselevane. Faktumer at ca 30–40 prosent av yrkeselevane slit med lese- og skrivevanskar ogkjem til vidaregåande skule med sekken fulle av skulenederlag og sviktandesjølvtillit.Torer vi å gjera opprør mot overgrep mot yrkeselevane?Det er som å banna i kyrkja, men kva om vi bestemde oss for sivilulydnad og nekta å nytta oppgåvene, forkasta læreplanane eller valde åvurdera elevane ulikt? Kva om vi foreslo å gå tilbake til ordninga med atlokale lærarar lagde oppgåver som var meir tilpassa programfaga elevanepå yrkesfag møtte? Ja, la oss sabotera Utdanningsdirektoratet!Følg denne nettlenka for å lesa resten av artikkelen: http://ernstagejohnsen.no/lecture 167.39

Utdanning > nr 14/10. september 2010innspill.Kartlegging i barnehagen i eit fagforeiningsperspektiv:Teach to test …. ein trugsel mot barneh> Som fagforeining er det til ei kvar tid eit overordna prinsipp å kjempefor gode løns- og arbeidsvilkår. Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen,er vedteken, og i det som omhandlar innhald i barnehagen, harkartlegging fått stor merksemd og skapt engasjement og til tider høgtemperatur hjå medlemmene våre.Det vert i stortingsmeldinga presisert at kartlegginga i barnehagenskal utførast av kvalifisert pedagogisk personale, og i den samanhengenopplever eg eit stort sprik mellom intensjon og den reelle kvardagen ibarnehagen. Det aukande talet på dispensasjonar vekkjer uro hjå meg, ogkonsekvensane det vil få for utøvinga av kartlegginga i barnehagane. Tidaein pedagog har til råde saman med borna er i dag på veg til å verta margi n a l i s e r t , o g m e d e i s l i k o r d n i n g v i l d e t f o r s t e r k a d e n n e g a t i v e u t v i k l i n g a .«Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale,må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støttei videre oppfølging og språkstimulering.» (St.meld. 41.) Korleis skaldette gjennomførast reint praktisk? Kva med problematikken omkringkommunale – ikkje kommunale barnehagar som manglar kvalifisertpedagogisk personale? Her ser eg klare utfordringar som må løftastfram, og drøftast i lys organisasjonen sine utfordringar knytt til løns- ogarbeidsvilkår. Eit anna viktig moment i denne samanhengen er tid til åutøva eit kvalitativt godt arbeid i barnehagen. Den tida pedagogane hartil føre- og atterarbeid strekk ikkje til i dag. Auka arbeidsmengd, storleikpå barnegruppene og færre vaksne medfører eit stort arbeidspress,som igjen har ført til ei urovekkjande flukt frå yrket. Pedagogar ønskjerat tida saman med borna i langt større grad må vernast. Meirarbeide t m e d k a r t l e g g i n g a v a l l e b o r n v i l i k k j e k u n n a e t t e r l e v a d e t t e ø n s k j e .Nasjonal kartlegging – tryggleik for den einskilde førskolelærar ellerstyring og kontroll? Det er vanskeleg å unngå tanken, og spørsmålet omFoto: PrivatAv: Berit Evelyn Dale> nestleiar seksjon barnehage, Hordalanddet auka fokuset på kartlegging av språk i barnehagen, er ein konsekvensav den internasjonale skuletesten PISA og Noreg si dårlege skåring pådette området. Kan det at norske born skårar lågare enn ønskjeleg påinternasjonale testar medført til å styrkja kontrollen over borna si utviklingallereie i barnehagen ved hjelp av kartlegging?Den norske barnehagetradisjonen har vore tufta på eit heilskaplegsyn på omsorg, leik og læring. I yttarste konsekvens ser eg ei fare ivektlegginga av kartlegging i barnehagen lett kan medføra at ein målarkvaliteten av innhaldet opp imot kva skår einskild borna får i testane.Kartlegging i barnehagen i lys av eit profesjonsperspektivEit kjenneteikn på førskulelæraren er evna til å vera fleksibel og ta ting påsparket. Dette er ein viktig eigenskap å ta vare på i møte med borna sinspontanitet og deira umettelege behov for å gjera nye oppdagingar. Eitsentralt moment i denne samanhengen er evna til å vera her og no, ogg r i p a b o r n a s i n e e i g n e s p o n t a n e i n i t i a t i v t i l å t i l e i g n a s e g n y k u n n s k a p .Kva følgjer kan ei tids- og ressurskrevjande kartlegging i barnehagen«Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid manglar, og treng«trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp i møte med deteinskilde born, og barnehagen sin eigenart.»40

agen sin eigenart?få med tanke på spontaniteten i borna si læring, vekst og utvikling? Medeit slikt utgangspunkt er den evidensbaserte praksisen på fullt inntogi barnehagekvardagen til borna. Er det draumen om ein standardisertpraksis, basert på vitskapeleg beviste resultat som skal vera styringsreiskapenvår i barnehagen?Nasjonal kartlegging av treåringar sitt språk kan ikkje gjenno m f ø r a s t u t a n a t b a r n e h a g e n s i t t i n n h a l d v e r t s n e v r a i n n .Som konsekvens av eit auka fokus og vekting på kartlegging, må einvelja vekk noko anna ein gjer saman med borna. Eg er redd for at dennekostnaden må borna ta sjølve, med mindre tid til den frie spontaneleiken. Kartlegging i barnehagen vil krevja ein meir strukturert kvardagder dei vaksne legg til rette aktivitetar som underbyggjer kravet om åfå gjennomført kartlegginga av einskild borna. I yttarste konsekvensvil ei kartlegging av språk medføra eit fokus på born sine manglar, ogeventuelle seinutvikling. Som følgje av kva «skår» borna gjer i kartlegginga,lyt ein leggja til rette for at borna får «trena» i det som er vortenavdekka. Kva syn på mennesket gjenspeglar ei slik haldning? Eg sermed stor uro på at haldningar som «teach to test» skal få rotfeste i barnehagekvardagenvår! Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tidmanglar, og treng «trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsippi møte med det einskilde born og barnehagen sin eigenart. Moglegheitfor leik og utvikling av sosiale dugleikar er viktige område barnehagenbør vektlegga for å fremja born si læring og utvikling. Leik ogvenskap har ein stor eigenverdi hjå borna. Kan eit einsidig fokus pådet som omhandlar språk kasta skugge over andre viktige område eitborn treng hjelp og støtte til? Vil ein som pedagog få tid til å ivaretadet einskilde born sine mange og ulike behov for tilrettelegging? Deter ei erkjenning at det kan vera ei utfordring å oppdaga at born harspråkvanskar, og at dei treng ekstra hjelp og støtte for å komme overei kneik i utviklinga deira. Denne utfordringa speglar òg av dei krevja n d e a r b e i d s t i l h ø v a e i n s o m p e d a g o g m å f o r h o l d a s e g t i l i b a r n e h a g e n .Bemanning med få vaksne, i tillegg til mange og utfordrande oppgåver,er viktige moment å nemne her. Born som slit med språkutviklinga, vertoppdaga raskt av dyktige pedagogar. Det å kartlegge alle for å leita etterframtidige feil og manglar hjå nokre born, stel ressursane frå dei somverkeleg har behov for ekstra oppfølging. I dag er det viktigare meir ennnokon gong å kjempa for at barnehagen skal framstå som ein verdi i segsjølv og ikkje bare som ein «ventestasjon» og førebuing til at borna skalverta klar for skulen.Kartlegging i barnehagen i lys av eit etisk perspektivRettar ein blikket mot etiske refleksjonar i det som omhandlar kartleggingi barnehagen møter ein mange utfordringar. Yrkesetisk kompetansevil i denne samanhengen seie vår eiga evne til å reflektera over barnehagensitt verdigrunnlag, over eigne verdiar, haldningar og veremåter, ogover etiske utfordringar i yrket. Kartlegging av alle born i barnehagen erei etisk utfordring. Kartlegging må aldri bli eit mål i seg sjølv.Like viktig som eit godt kartleggingsverktøy, er gode prosedyrar fortiltak som imøtekjem eit born sitt behov for ekstra hjelp og støtte. Egmeiner det er viktig å halda fast på eins eige profesjonelle skjønn, ogha ei medviten haldning til dei mange og ulike pedagogiske, og didaktiskeretningane som er i vinden til ei kvar tid. Det å vera trygg i rollasom utøvande pedagog inneber at ein vågar å setja preg på utviklingai yrket, samstundes som ein styrkjer eigen kompetanse i det å tileignaseg ny og forskingsbasert kunnskap. Barnehagen har fått eit klararesamfunnsmandat som læringsarena. I det ligg det at utdanning i barnehagenskal tuftast på leik, og borna skal vere med å forma sin eigenkvardag i barnehagen.Born sin rett til medverknad, til å møta ein kvardag med læring ogutvikling, til å oppleva gleda av å meistra, til å oppleva å vera ein viktigdel av eit sosialt fellesskap, må til ei kvar tid vera viktige og grunnleggjandeprinsipp å etterleva i barnehagen.Kartlegginga sitt omfang og aukande fokus kan utfordra desse grunnleggjandeverdiane som arbeidet vårt skal ha sitt utspring i.41

Utdanning > nr 14/10. september 2010debatt.> Videregående skoleUløselig oppgave i eksamen i kjemi> organisasjonen> Hvordan forholder de ansvarligeseg når en eksamensoppgaveer uløselig? Dette er aktuelt i forbindelsemed eksamen i kjemi 2,gitt 20.11.2009. Ved Bergen Katedralskolehadde vi ingen eleveroppe til denne eksamenen, menvi fikk oversendt eksamensoppgavene.Det ble stor forskrekkelseda ingen av skolens kjemilærereklarte å løse oppgave 5 b, underpunkt3, som lød:Behandling 3: Behandling medFLUX (ZnCl2∙nNH4Cl) ellerbehandling med hydrogengass(H2)3) Behandling 3 skal fjernenydannet jernoksid som dannespå overflaten etter syrebadet.Forklar kjemien ved behandlingmed hydrogengass for å fjernenydannet oksid.Vi spurte andre kjemikere,blant annet ved Universitetet iOslo. Ingen kunne gi noe tilfredsstillendesvar. Vi undres overhvordan sensorene har vurdertbesvarelsene. Har de gitt rett påalle svar eller på det de har troddvar rett?29.1.2010 sendte en av skolenslærere et brev til Øyvind Raanes,seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet.I brevet etterlyste vi svaretpå oppgaven. 11. mars kom et svarsom ikke forklarte noe om hvordanoppgaven var tenkt løst.4. april kom nok et svar fra Raanes,sitat: «Som nevnt i telefonsamtalehar vi tatt din henvendelsetil etterretning. I oppgave 5b frahøsteksamen 2009 som nå liggerute på nettet er teksten noe justertslik at oppgaven forhåpentlig blirklarere.»Fremdeles intet om hvordanoppgaven var tenkt løst. Derimoten helt ny formulering av oppgaveteksten.Den lyder nå:Behandling 3: Behandling medFLUX (ZnCl2∙nNH4Cl)3) Behandling 3 skal fjernenydannet jern (II) hydroksid (Fe(OH) 2) som dannes på overflatenetter syrebadet. Skriv reaksjonslikningensom viser hvordan NHCl4reagerer med Fe (OH) 2Istedenfor å komme med enløsning av oppgaven, er problemstillingenendret. Riktig nok stårdet med små bokstaver på s 3 ogs 8: «Korrigert mars 2010», mensoppgaven er på s 6 og s 11. Menhvordan kan det være mulig åendre en eksamensoppgave somallerede er gitt? Er det historieforfalskning?Kandidatene har vært oppe tileksamen. De er stilt et spørsmålde overhodet ikke har forutsetningfor å svare på. Det eneste riktigemå ha vært å innrømme at det vargjort en feil og ikke å kamuflerefeilen på denne måten.Utdanningsdirektoratet eransvarlig for eksamensoppgavene.Eksamen er helt avgjørende formange elevers videre utdannelse.Da er det helt uakseptabelt atuløselige oppgaver blir gitt og endaverre at det skjules, slik det her ergjort.Kari Larsson> lektor med fagene kjemiog matematikkBergen KatedralskolePensjonistenes plass i forbundet> Vi viser til landsmøtevedtak ommedlemsgrupper i Utdanningsforbundetog har merket oss at pensjonisteneikke har fått egen plassi organisasjonen. Pensjonistene eren stor medlemsgruppe med egneutfordringer som skiller seg klartut fra alle nåværende medlemsgruppersutfordringer.Det er også frustrerende å gåinn på «medlemsgrupper» påUtdanningsdirektoratet prøver å skjule at det er gjort en feil med eneksamensoppgave i kjemi, mener innsenderen. Foto: Inger Stenvollhjemmesidene til Utdanningsforbundetsentralt og på fylkesplanog ikke finne oss i det hele tatt.Der finner vi bare grupper for deyrkesaktive.Styret for pensjonister i UtdanningsforbundetHamar menerat pensjonistene bør ha en egenmedlemsgruppe i organisasjonenog ber om at saken utredes i landsmøteperiodenog fremmes somsak på landsmøtet i 2012.Vi mener også at pensjonistenemå være representert i debesluttende organer der saker somberører pensjonistene blir behandlet.Det må gjelde både lokalt,fylkesplan og sentralt nivå.Berit Slaatten> leder for styret for pensjonistene iUtdanningsforbundet HamarMeiningarpå nettetRedaksjonen i Utdanning tekimot langt fleire meiningsytringarenn det er plass til i bladet. Mennokre publiserast i nettutgåvavår, www.utdanningsnytt.no. Herfølgjer presentasjon av nokremeiningsytringar:Darwin og ulike tolkningerav BibelenSatt på spissen kan vi skille mellomdem som ser på Bibelen somei naturfagbok og dem som serpå Bibelen som et trosvitnesbyrd,skriver Petter Haagensen. [25.05.]Charles darwin. Foto: KQED.orgDen vanvittige norskeskoledebattenMasse vås fortsetter i skoledebattenetter Brennpunkt og diverseandre programmer. Ikke minst iNRK og andre steder, av journalistersom ikke vet filla av hvade snakker om, skriver MagnarHusby. [18.05.]Pensjonistene iUtdanningsforbundet?Av og til dukker det opp brevi Utdanning fra pensjonistertilknyttet Utdanningsforbundethvor de etterlyser tiltak forpensjonistene i organisasjonen.Også jeg har etterlyst svar fraUtdanningsforbundet på dette,men ble elegant (arrogant) henvisttil fylkeslaget som riktig nokkontaktet meg og orienterte omde personene på det nivået somtar seg av pensjonistsaker, skriverHalvdan Haug. [29.07.]Refleksjoner rundt ledelseMange faktorer spiller inn medhenblikk på ledelse av en skoleklassemed ungdommer ellerledelse av mennesker generelt,skriver Espen Øverkil Åsland.[28.07.]42

kr 225,–ISBN 9788202284114> sVar til innlegget «Vårens Vakreste eVentyr»Om tariff og synlighet> Dette er et svar til pedagogene iSentrum Barnehageenhet, Kristiansandv/fagleder Heidi Haugen,som skrev innlegget «Vårensvakreste eventyr?» i Utdanningnr. 13.Først en takk for brev medviktige tilbakemeldinger.Vi tar med oss at opplevelsenderes er ikke å komme til syne.Og vi erkjenner at når mange haren slik opplevelse, er noe av detviktigste Kap 4B4 vi kan Stillinger gjøre med å krav forsøke om åstyrke vår innsats nettopp med åfå fram alle våre viktige medlemsgrupperi media.Så skal det også sies at undertarifforhandlinger, streik ogmekling er det ikke Utdanningsforbundetsom opptrer. Da opptreralle medlemsforbundene samlet,som Unio, vår felles hovedorganisasjon.Der er vi mange flere ennlærere og førskolelærere. Selv omjeg er vår forbundsleder, opptrer jegderfor som forhandlingsleder forførskolelære, lærere, sykepleiere,ergoterapeuter og fysioterapeuter –for å nevne de største gruppene.Vi har lagt vekt på å nevneyrkesgruppene i flere sammenhenger,og hvilket grunnleggendeviktig arbeid de utfører. Noenganger ved å benevne enkeltgruppersærskilt, andre ganger ved å> reaksjoner på tariffoppgjøretbruke samlebetegnelser og nevnearbeidsplassene. Likevel tar vi tiletterretning at det ikke opplevessom godt nok.Til det dere sier om krav ogmekling: Ingen er glemt. Og detble stilt krav for alle. For stillingskodender vi finner førskolelærereog pedagogiske ledere, så kraveneslik ut:Ansiennitet (år): 0 4 8 10 16høgskoleutdanning 335 000 351 000 37 1000 380 000 400 000Foran dette oppgjøret hadderegjeringen skapt forventningerom særskilte midler til en likelønnspott.Førskolelærerne var ensærlig prioritert gruppe innenforvåre likelønnskrav. Så innfriddeikke regjeringen disse forventningene.Dermed måtte vi i enavsluttende mekling ta stilling tilet tilbud som ikke imøtekom allevåre opprinnelige krav. Men meden lokal pott som vil gi resultaterfor mange førskolelærere, fordidet ligger føringer på likelønn,prioritering av kvinnelige ledereog lønnsmessig uttelling for etterogvidereutdanning.Mimi Bjerkestrand> leder i UtdanningsforbundetPinglete forhandlere!> Nok et dårlig lønnsoppgjør,men likevel ingen bombe. Størretro har vi ikke til våre forhandlere.Oppgjøret holder til en lettøl i ukaetter skatt. Hva med Oslos lærere,som fra før ligger langt underlandet ellers? Får vi tillegget på5000? Våre pinglete forhandleregodtok jo «tilbudet» før vi fikksnudd oss!Wenche Solveig MelbyeHar du mykje på hjartet?> det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare oglengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass.difor gjeng det ofte lang tid før tekstene kjem på trykk, nokre gangar sålang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnleggetditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), ersjansen større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.noVideregåendeskoleMye mer enn enordliste!NYHET!juni 2010GJØR DET ENKLERE Å SKRIVE RIKTIG NYNORSKfor alle som har bokmål som hovedmål, enten maner ansatt i skolen eller er elev i videregående skole.Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktignynorsk ord.• Over 31 000 oppslagsord• Detaljerte opplysninger om bøyning• Mange eksempler og uttrykk• Rammer med norske ordtak• Minigrammatikk og kart• Lett og raskt å slå opp på riktig ord• Tillatt å bruke på eksamenLES MER OG BLA I ORDBOKEN, se www.cdu.no43

Utdanning > nr 14/10. september 2010debatt.> likelønnVar Soria Moria II bare dunkel tåkeprat?audun lysbakkens og resten avregjeringens løfte om å bidra tillikelønn virker bare som dunkeltåkeprat, mener innsenderen.Foto: Marianne Ruud> I sin 8. mars-tale i Bergen i årsa barne- og likestillingsministerAudun Lysbakken (SV): «Bådei Soria Moria I og Soria MoriaII satte regjeringen likelønnpå dagsorden. Det heter i SoriaMoria II at regjeringen er beredttil å gå i dialog med partene omlikelønn.Regjeringen har bedt parteneavklare:– om det er grunnlag for etsærskilt likelønnsløft i offentligsektor– utarbeide forslag til hvilkegrupper som skal omfattes– utforme nødvendige ogtilstrekkelige mekanismer for åoppnå varig utjamningDette er helt i tråd med Likelønnskommisjonensforslag til etlikelønnsløft i offentlig sektor.Alle er enige om at lønnsutviklingog lønnsforhandlingerer partenes ansvar. Men en slikprosess som skissert i Soria MoriaII, må nødvendigvis gripe innog berøre grensesnittet mellompartenes ansvar (og domene) ogmyndighetenes ansvar.»Lysbakken mener altså atregjeringserklæringen SoriaMoria II sier at regjeringen skalbidra til et «særskilt likelønnsløft»i offentlig sektor. Sist jeg sjekket,satt Lysbakken i samme regjeringsom statsminister Jens Stoltenberg.Til Dagbladet sier Stoltenbergat han ikke har penger til kvinnenelikevel. Da kan man barekonkludere med at Soria Moria IIikke var alvorlig ment, og at Stoltenbergmener at dunkel tåkeprater alt regjeringen hans har å bidramed i likelønnssaken.Geir Lyngstad Strøm> pedagogikkOm læreplan og eksamen i biologi 2> Etter tre år med den nye læreplanenetter Kunnskapsløftet harjeg gjort meg noen tanker.Vedrørende læreplanen: Elevenelærer mye om molekylærbiologiog genetikk, men fint lite omnaturen. Riktignok skal det arrangeresen ekskursjon med undersøkelseav et økosystem, men deter ikke lenger noe minstekravtil størrelsen av objektsamling.Mye er opp til læreren. Det erfullt mulig å få toppkarakter tileksamen i Biologi 2 uten å kunnenoe som helst om planter og dyri naturen. Det samme gjelderBiologi 1 og naturfag. Det er altsåoverlatt til lærerne i grunnskolenå undervise om planter og dyr, ogdet står og faller på den enkeltelærer der. Elever kan ta biologi2 uten å ha tatt biologi 1. Jeg harelever i Biologi 2 som ikke kannoe om formering hos frøplanter.Hvordan skal den oppvoksendeslekt bli interessert i biologiskmangfold og verdien av å ta varepå naturen når den ikke vet noeeller lite om hva de ser rundt seg?Spesielt med tanke på denøkende andelen minoritetsspråkligeelever, som naturlig nok ikkekan mye om norsk natur, månoe gjøres med læreplanen. Ellerkanskje må et nytt, obligatoriskfag i grunnleggende, klassisk biologii første klasse i videregåendeskole opprettes. Det kan kalles«Biologisk mangfold» og omfatteat elevene lager en objektsamling.Min erfaring fra ekskursjoner iBiologi 2 er at elevene synes deter veldig motiverende å fotografereplanter og dyr. Med engod mobiltelefon eller et digitaltkamera er det nå en enkel sakå ta gode bilder, også gjennommikroskop.Vedrørende eksamen: Somkjent er nå eksamen delt. Del1, som er uten hjelpemidler, eren multiple choice-prøve. Minerfaring er at minoritetsspråklige,som ikke behersker alle nyanser ivårt språk, ofte kommer uheldigut her, fordi flere av de alternativesvarene kan synes veldig like. Idel 2 er alle hjelpemidler tillatt,bortsett fra mobil og internett.Elevene leter etter svar i bøkeneog mange skriver av flotteformuleringer og tror at de gjøren bra jobb. Det er ikke lett forlærer å evaluere slike oppgaver,og det er en kjempejobb å lagenye oppgaver, både i del 1 og del2, til heldagsprøver. Jeg menerav nevnte grunner at den gamlejeg har elever i Biologi 2 somikke kan noe om formering hosfrøplanter. Hvordan skal denoppvoksende slekt bli interessert iå ta vare på naturen når den ikkevet noe om den, spør innsenderen.Foto: Stan Shebs/Wikipediaeksamensordningen uten bruk avhjelpemidler var bedre. Når detgjelder muntlig eksamen menerjeg at presentasjonen av et oppgittemne må sløyfes, fordi elevenkan få andre til å lage presentasjonenfor seg, eller reduserestil en times forberedelse rett føreksamen, og da uten kontakt medandre.Inge Jørgensen> lektor ved Oslo voksenopplæringSinsen> UtenlandsskoleUroenpå GranCanaria> Svar til artikkelen «22 læreremister jobben» i Utdanning nr.12. Sakens kjerne: Lærere har iårevis mottatt svarte penger vedskolen her på Gran Canaria. Detførste ny rektor, Sven-Erik Rise,gjorde, var å sette en stopper forulovlighetene. Veldig bra, mensånt blir man ikke populær av!Som mor til elev på skolen er jegglad for at det blir ryddet opp. Deter på grensen til fornøyelig nårjeg noterer meg at en av lærerneuttaler at «vi har jobbet for å blikvitt svarte utbetalinger siden2004». Jaha, de har virkelig jobbeteffektivt for å slippe å mottasvarte penger i lønningsposenesine. Seks år! Det tok ny rektor en– 1– måned å gjøre den jobben.Gry WoxholthDelta i debatten:utdanningsnytt.no44

politikkStortingsmann pågjengrodde stier?> Hordalands Per Rune Henriksen(Ap) melder følgende iBergens Tidende 3. juni: – Vi kanikke på sikt ha en utvikling deroffentlig ansatte har en størrelønnsvekst enn konkurranseutsattindustri. Han mener «det vil værenegativt for landet dersom enlegger seg på et for høyt kostnadsnivåi offentlig sektor», men «harlikevel stor forståelse for kampende streikende fører for de lavtlønnede».Det siste er utmerket, menellers drar han frem gamle oggjengrodde argumenter. Per Rune:Norge kan ikke konkurrere medlave lønninger som våpen. Det erkompetanse, moderne miljøvennligteknologi og sosial stabilitetsom er Norges muligheter. Datrengs en bunnsolid offentligsektor, godt utdanningssystem og> praksisVUrderingÅ bli bedømtvelferdsstat så det rekker. Kompetanseog kvalitet er mer ennfyndord. Jeg minner om noen tallsom beskriver en virkelighet somkrever endringer: arbeidstakeremed universitets- eller høyskoleutdanning,til og med fire år tjener151.000 kr mindre i kommunene«i alt» enn i industri «i alt». Differansener enda større for dem medlengre utdanning. Arbeidstakeremed universitets- eller høyskoleutdanninglengre enn fire år, tjener228.000 kr mindre i skoleverketenn i industrien.Ikke fall de kvinnedominerteutdanningsgruppene i kommunenei ryggen, Per Rune Henriksen!Trond Hofvind> seksjonsleder grunnskole,Utdanningsforbundet Hordalandscanpartner.no Foto: Øystein E. HermstadLingit“I stedet for å gjøre mitt beste, hørerjeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne,bli til ord, setningene ta form.”> Jeg avsluttet mitt førskolelærerstudiumi juni 2009. I løpet avde fire årene med deltidsstudierhar jeg gjort meg noen tanker omdet å bli bedømt. Jeg har avlagtmuntlige gruppeeksamener,skriftlige gruppeeksamener ogindividuelle skriftlige eksamener.I alle disse eksamener har detvært to sensorer. Det har ogsåvært adgang til å klage på karakteren,noe som kan være viktig hvisman ikke har bestått.Når man er i praksis, stillerdette seg helt annerledes. Hergjelder det også å få bestått for åkunne gå videre i studiet. Det kanfå både praktiske og økonomiskefølger hvis man ikke består. Menhvordan er «rettssikkerheten» forstudenten når man er i praksis?Studenten blir vurdert av enøvingslærer. Det er ikke snakk omat to pedagoger skal gjøre dette.Studenten har heller ikke anledningtil å klage på avgjørelsen.Det lyser «makt» i dette forholdet.Slik jeg ser det, er studentenhelt rettsløs uten mulighet til åbli vurdert av andre en denneene øvingslæreren. Studentenhar ingen mulighet til å klage, ogdette kan få store konsekvenserfor studenten. Øvingslærere harblitt gitt altfor stor makt og egenrådighetut fra mitt syn og mineerfaringer – noe jeg også har hørti samtaler med andre studenter.Ut fra hvordan rettssystemetvirker i samfunnet for øvrig,med blant annet en forsvarer, enmekler eller en ombudsmann,mener jeg at denne ordningenmå forandres. Studenter må fåsamme beskyttelse og rettighetersom «vanlige» borgere så langtdet er mulig.Elisabeth Otter Fjeld> pedagogisk leder i TrollskogenNaturbarnehage i MossLingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består avLingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk).Programmene er enkle å bruke og har mange funksjonersom ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kande tilpasses brukerens dialekt og problemtyper.Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidletfor elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere,men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte.Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priserog betingelser, på www.lingit.no/skolepakkeLingitSkolepakke– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker45

Utdanning > nr 14/10. september 2010debatt.> nasjonale prøVerUformell vurdering og rangering av lærere?> Nasjonale prøver skal brukestil å kartlegge elevenes ferdigheter.Hensikten med prøvene er åsynliggjøre overfor skolene hvilkeelever som ikke har nådd forventedelæringsmål.Resultatene skal komme elevenetil gode i form av tilretteleggingav undervisningen. Så langter alt greit. Det har vært mangediskusjoner og innlegg rundtoffentliggjøringen av resultateneav disse prøvene utad, det vil sihvordan resultatene rangererskoler og kommuner i forhold tilhverandre. Det har vært få ytringerom hvordan resultatene virkerinternt på den enkelte skole.Hvis det er slik at resultateneblir offentliggjort i form av poengeller framstilt som grafiske kurveri fellestid, legges det også til rettefor en uformell og taus vurderingav lærernes kompetanse og ensammenligning lærerne imellom.Dette er det vanskelig å sette ordpå fordi det i utgangspunktet ikkeer denne rangeringen det handlerom. Likevel vil denne formen forintern offentliggjøring legge tilrette for nettopp slike rangeringerog vurderinger. Dette kan i verstefall virke som en uthenging avlærere med dårlig resultat derkriteriene for vurdering kun erantall poeng. Det er vanskelig åta til motmæle mot en slik brukav resultatene av kartleggingsprøvene.Ingen er vel ikke motvurdering og læring?Jeg undrer meg over at detteikke blir snakket og skrevet omblant lærere. Da kunne vi kanskjesammen ha diskutert hva vi kunneendret ved vår undervisning forå bedre læringsresultatene tilvåre elever og finne alternativertil alle mestringsgruppene rundtomkring.Unni Johnsen> praksis > replikkLæreplasser – et sosialt ansvar?> Formidlingen av elever til læreplasseri arbeidslivet går i år tregereenn vanlig. Vi ser mange tegnpå stagnasjon i markedet, særligi byggfagene der bare 23 prosentav tømrere, 11 prosent av rørleggereog 16 prosent av murere varformidlet til læreplass pr. 28. mai.I kommunale fag har kommunenebegynt å ta inn flere helsefagarbeidere,men økningen skyldes dessverreat antallet formidlede barnog ungdomslærlinger går ned.Antall helsefagarbeiderlærlinger erfremdeles langt under samfunnetsbehov. En radikal økning må tilfor at behovet ikke skal dekkes avufaglært arbeidskraft og arbeidsinnvandring.Et stort antall lærlinger i barnog ungdomsfag ser ut til ikkeå få læreplass i Akershus i år. Ikontorfag og informasjons- ogkommunikasjonsteknologi (IKT)er situasjonen også alvorlig. Pr.28. mai var bare 14 prosent avsøkere til kontorfaget og 23 prosentav søkerne til IKT formidlet.De aller fleste kommunene erlangt unna KS’ mål om én lærlingpr. 1000 innbyggere og det kanvirke som om det er liten vilje til ånå målet med det første.Antallet elever som søkerlæreplass i Akershus er 1243, littstørre enn i fjor. Økningen skyldesantagelig økning i elevtallet fradet bør være et krav til offentlige aktører om å ta sosialt ansvar i spørsmåletom læreplasser, skriver innsenderen. Arkivfoto: Bo Mathisen2009 til 2010. Antallet lærlingerpå landsbasis var 36.000 i oktober2009, en nedgang på ca. 6 prosentfra oktober 2008.Vi mener det bør være et kravtil offentlige aktører om å ta sosialtansvar i spørsmålet om læreplasser.Alle bedrifter har bruk for fagfolk,og noen må utdanne disse.Vi mener det hviler et ansvar påaktører innen utdanningssektorenå gå foran med et godt eksempel.Så vidt vi vet har ingen politiskepartier, med mulig unntak avArbeiderpartiet, lærlinger på partikontorenei Oslo. Utdanningsforbundethar heller ikke lærling.Hvis vi ser på YS, NHO og Nav erogså tallene dårlige. LO har også etklart forbedringspotensial.Elever som ikke får læreplassfår tilbud om ett ekstra år påskolen for å få dekket rettighetenesine. Tilbudet er ofte allmennpåbygg. Allmenn påbygg er etteoretisk krevende skoleår, ogstrykprosenten er derfor over 40.Et år allmenn påbygg er ikke idisse elevenes interesse, det erfagutdannelse de vil ha.Kommuner, fylke, stat ogoffentlige organisasjoner må gjørenoe med mangelen på læreplasseri offentlige fag. Private bedriftermå også ta et ansvar for å økeantallet læreplasser. Det er i allesinteresse at samfunnet utdannernok fagfolk innen praktiske yrker.Hvis ikke lærlingsituasjonenendres ganske raskt, har Norgesnart underskudd på fagfolk innenen rekke yrker.Finn Thoresen> rådgiver i FagopplæringenAkershus fylkeskommuneEtterutdanning> Svar til innlegget «Manglendelærevilje i lærerstanden» påUtdanningsnytt.no 01.06. Jegsynes det er flott at det satses påetterutdanning av oss lærere –vi trenger det. Problemet er atansvaret skyves over på universiteteneog høyskolene. Det tilbudetvi får derfra er jo svært dårlig ogmilevis fra det som er vårt behov.Det er klart at når etterutdanningskursskal tilbys, må kursenenødvendigvis legges i skoletida.Det betyr at skoleeier må dekkevikaromkostningene – hos osshar jeg ennå ikke opplevd å fåden muligheten. Nå har hellerikke Universitetet i Agder sattsammen nevneverdig aktuellekurs heller, da, men ettersomjeg forstår er de svært flinke tilå bruke opp pengene (i all fallmange av dem) uten at de kommeross til gode. Det er kanskjedet som også er meningen – lagekurs som er høytflygende og uinteressante.Slik tilføres institusjonenmidler, og på papiret er noket kurs tilbudt!Arne J. Løvland46

Utdanning > nr 14/10. september 2010rett på sak.La studenter være studenter!> «Jeg jobbet hardt i studietiden jeg – på Rema!». Dette er situasjonenfor mange studenter i dag. Mye av tiden brukes på en ekstrajobb for å fåendene til å møtes. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse for studenterfra 2005 viste at hele 62 prosent av studentene jobbet ved sidenav studiet.Vi blir ikke de beste lærerne og førskolelærerne ved å sitte i kassenpå Rema 1000. Vi blir de beste lærerne ved å bruke tiden på studienevåre. Vi vil ha verdens beste skole, og da må man også vise dette ved åsatse på dem som i fremtiden skal jobbe der. Studiefinansieringen mågjøre det mulig å være heltidsstudent, noe som ikke er realiteten forstudentene i dag.I Statens institutt for forbruksforskning beregner de standardbudsjett forhva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. De beregner de månedligekostnadene for en enslig kvinne i tjueårene til å ligge på kr 7280. Dennesummen skal dekke mat og drikke, klær og andre nødvendige utgifter,men inkluderer ikke husleie. Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelsefor 1. kvartal viste at gjennomsnittlig månedlig leie er kr 5812.Altså en total sum på kr 13.092. Tar man utgangspunkt i summer somdette, kommer man ikke langt med de 6700 kronene som blir utbetalt imåneden fra Lånekassen. Det burde ikke være nødvendig å be om hjelp fraforeldre, og denne muligheten er det heller ikke alle som har. Mulighetentil å ta høyere utdanning skal være der for alle, uavhengig av hvilken sosialog økonomisk bakgrunn man har.I dag får man som student kr 89.000 fordelt på 10 måneder. I juni og julier det ingen utbetalinger. Siste utbetaling skjer den 15. mai, men det betyrikke at sommerferie eller sommerjobb starter da. Etter Kvalitetsreformenhar mange studier fått lengre semestre, og mange studenter har sine sisteeksamener i slutten av juni. De kommer seg derfor ikke i jobb før i julimåned, og det blir harde tider til lønningen kommer. Mange studenter serseg derfor nødt til å jobbe ved siden av eksamenslesingen, og også ellersi studietiden fordi studiestøtten ikke strekker til.I forkant av stortingsvalget hadde alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet,programfestet 11 måneders studiestøtte. Da de rødgrønne gikk av medseieren, så det lyst ut i og med at det hadde blitt lovt fra alle kanter at detteville bli en høyt prioritert sak. Men den gang ei. RegjeringserklæringenSoria Moria 2 ble lagt frem, men her så man ingenting til løftet som haddeblitt gitt studentene.Foto: Pernille AdolfsenAv: Stine Hjerpbakk> nestleder for PedagogstudenteneNestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, møtte Pedagogstudenteneslandsstyre i mai nå i år. Hun kunne fortelle at studentene ikke kunne venteseg mye når det gjaldt 11 måneders studiestøtte: «Ingen er imot å gi merpenger til studentene, men andre som må prioriteres først». En mulig løsningkunne, ifølge Pedersen, være å ha elleve utbetalinger i året, men medde samme rammene. Hvordan dette kan la seg gjøre samtidig som maner heltidsstudent og skal ha et godt liv, stiller jeg spørsmål ved. Greit nok,man trenger ikke leve som Petter Stordalen eller John Fredriksen når manstuderer. Nudler og tomatbønner blir i grunnen bare bedre og bedre medtiden. Men innimellom hadde det vært greit å ha hatt til salt i sårene!11 måneders studiestøtte har lenge vært en kampsak for studentene. Underflere demonstrasjoner har studentorganisasjonene spurt: «Hvor er studentene?»og fått til svar: «Jo, de er på jobb!». Når vi i fremtiden spør sammespørsmålet, la da svaret være: «De jobber med studiene, er på lesesaleneog på forelesningene». Nettopp fordi politikerne endelig klarer å gjørenoe mer enn å prate i store ord og vendinger, men vise med handling atstudentene skal satses på. Det er vi som er fremtiden!Man skal jo gjerne avslutte med kjente sitater eller utsagn som et siste,kraftfullt poeng. Jeg velger denne gangen å avslutte med et sitat fra Arbeiderpartietsnettsider etter deres landsmøte: «For at alle skal gis like muligheter,er utviding av antall måneder med studiestøtte nødvendig. Kun på dennemåten sikrer vi alle lik rett til høyere utdanning, uavhengig av økonomiskog sosial status.» Det er på tide at dette blir mer enn tomme løfter!«Innimellom hadde det vært greit åha hatt til salt i sårene!»47

Utdanning > nr 14/10. september 2010kronikk.Vyer i tomme landskapLæreplanmålene er mye mer et uttrykk for voksnes surrealistiske drømmer enn for noe eleveruproblematisk kan tolke og forholde seg til. De forstår ofte rett og slett ikke hva de skal mestre.> I Klassekampen den 6. mai 2010 kommer Solveig Carelius Brustadog Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet med et krast svarpå en kronikk, skrevet av Kaare Skagen i samme avis 4. mai, der hantar opp de mange, uheldige sidene ved de nye eksamensordningenei videregående skole. I disse forskriftene åpnes det for fri bruk avhjelpemidler under prøver og eksamen. I realiteten, mener Skagen, erdet Utdanningsdirektoratets hovedmål å fjerne eksamen fullt og helt,og de nye ordningene er ifølge ham beviser på det. Følgene av dem erat svært mange elever ikke går inn for å arbeide og lære det de skal,men stoler på at de kan bruke lærebøkene og hjelpemidlene. Når dehar forberedelse hjemme i 48 timer, er det i tillegg en favorisering avdem med høyt utdannede foreldre, eller med andre hjelpere i miljøet.De som skal sensurere, kan dermed umulig vite hva som er egenprodusertav elevene.Svaret fra avdelingsdirektørene i direktoratet er arrogant og nedlatendesamtidig som det prøver å argumentere med Reform 94 ogKunnskapsløftets viktigste mantra: kompetanse. Dette er, i direktoratetsnokså klønete språkdrakt «evnen til å mestre en kompleks utfordringeller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave.»Å løse komplekse oppgaver har til all tid vært målet for all skolering.De fleste oppgaver et menneske tar for seg, er, og har alltid vært,mer eller mindre komplekse. Når menneskeheten har nådd dit dener i dag, er det nettopp på grunn av kompetanse – i like høy grad hossteinalderens knivmaker som hos dagens satellittbyggere. Kompetansenutvikles, når mennesket har mulighet og vilje til det, gjennom helelivet. Begrepet kompetanse kan bedre defineres som evnen til å handleadekvat overfor et problem som krever en løsning. I det hele tatt er dettidligere Kunnskapssenterets og det nåværende Utdanningsdirektoratskontinuerlige strøm av nytale og uortodoks bruk av velkjente ord medveldefinerte betydninger, tegn på at disse institusjonene fullstendig hargått bort fra et pragmatisk syn på opplæring og språk til fordel for enidealisme uten kontakt med den virkeligheten skolen og samfunnetrundt må forholde seg til.Manglende konkretiseringI direktoratets tilsvar i Klassekampen heter det videre: «Eksamen skalgjenspeile og måle elevenes kompetanse i forhold til målene i læreplanenepå en så bred måte som mulig». For dem som daglig omgåsdisse læreplanmålene, dukker det opp en rekke innvendinger. Det er nåfem år siden Kunnskapsløftet ble vedtatt, og fortsatt sliter mange medPrivat fotoAv: Jarle Sandanger> lektor ved Åsane videregående skoleå konkretisere læreplanmålene. Disse er svært generelle, uten konkretinnhold og kan i mange tilfeller karakteriseres som euforiske skyer avenglestøv uten enhver relasjon til en normalelevs tilværelse.Ta for eksempel læreplanen i norsk for videregående trinn 1 (vg1),Studieforberedende. Under kapittelet Sammensatte tekster finnervi: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – tolke og vurderesamspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold,form og formål».Er ikke dette litt mye forlangt av en 16–17-åring? Skal et slikt arbeidha en form som det er mulig å vurdere ut fra felles kriterier, må eleveni løpet av seks sju måneder ha tilegnet seg et begrepsapparat knyttettil alle de oppramsede elementene. Kan en elev som ikke aner noe omtonearter og musikalske uttrykksformer si noe fornuftig om samspilletmellom farger, grafikk, koreografi og musikk i en ballettforestilling?Eller skal vi godta liksomanalyser og vagt, løst snakk som svar på oppgavene.Eller hva skal man si om punkt fire under Språk og kultur?Eleven skal kunne:• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet medandre språk.Dette ser jo veldig kult ut, men for en filolog som prøver å væreseriøs, er det lett å se at dette er mål som hører til på et høyere nivå.Det kreves gode kunnskaper i grammatikk og semantikk/pragmatikkfor å kunne si noe meningsfullt. For det står forklare, altså beskrive ogtydeliggjøre. Uten begrepsapparat, blir det hele kvasifilologi, der allelater som, mens elevene gulper opp, eller skriver av, ferdige formularerfra et på forhånd gitt skjema fra læreboken, uten egentlig å forstå hvade snakker om. Grunnen til at det er slik, er g0anske enkelt at gram->48

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com49

Utdanning > nr 14/10. september 2010kronikk.> Vyer i tomme landskapmatikk og den slags kunnskap er tabu i norsk skole og blir av såkaltepedagoger sett på som skadelig og irrelevant for språkopplæringen. Åikke ha et begrepsapparat, som for eksempel grammatikken gir, tar fraen muligheten til å beskrive språklige fenomener med et metaspråksom er allment akseptert. Den felles begrepsforståelsen mangler, ogredegjørelsen blir vag, ufaglig og umulig å vurdere.Realiteten er at læremålene er utformet av mennesker med lite forståelsefor språkene og deres kompleksitet, med lite innsikt i eleveneskunnskapsnivå og kulturbakgrunn, og med særlig liten forståelse fordem som har valgt yrkesfag. Forfatterne har så lite kunnskap at de ikkeer i stand til å begripe innholdet og kravene i sine egne formuleringer.Det er like meningsløst som når Derrida snakket om Gödels teorem,eller Lacan om topologi.KunnskapsbaseLæreplanmål i alle fag lider mer eller mindre under slike idealistiskemeningsløsheter.I et av Vestens viktigste filosofiske verk, «Kritikk av den renefornuft», hevder Immanuel Kant at det er tre elementer i vårt sinnsom avgjør om vi er i stand til å forholde oss til og handle overforomverdenen på en adekvat måte. Det første er kunnskap. Denne får vigjennom å lære, enten gjennom bøker eller erfaring, egen eller andres.Det andre er evnen til å resonnere logisk, som ligger nært opp til detvi kaller IQ. Det tredje er dømmekraft. Den er bestemt av livserfaringog følelser. Mange historiske personer har vist sviktende dømmekraft.Vidkun Quisling var svært kunnskapsrik og hadde de beste resultatenenoensinne på Krigsskolen. Finn Gustavsen var venn av Erich Honeckeri Berlin og skjønte ikke hva som foregikk da muren falt. Det var det inntrykketman fikk da han ble intervjuet i november 1989 på NRK. Hosdisse sviktet dømmekraften på grunn av ideologi. Følelser av andre slagkan også influere. Kvelden den 8. april 1940 kunne ikke den sprenglærdeutenriksminister Halvdan Koht dy seg for å krype under dyna tilelskerinna på tross av alle alarmerende meldinger om at Norge troligvar utsatt for et militært angrep. Det hjalp ikke stort å stå på Elverum oggrine (ifølge øyenvitner) sammen med Nygaardsvold noen timer etter. IUtdanningsdirektoratet har kunnskapsløsheten om fag, barn og unge,koblet med ideologi, tatt rotta på dømmekraften.Vår kunnskapsbase bygges opp møysommelig. Kunnskap kreverendringer i hjernen. Har mennesker evne til å lære, er kunnskapensom kan lagres nesten ubegrenset. Den er materialet resonnementeneog dømmekraften bruker. Uten kunnskap går hjernen på tomgang ogmennesket framtrer som floskelproduserende, jf. Opplæringsloven.Man merker fort om noen ikke har greie på det de snakker om.Kunnskapsløshet ser man mer og mer av i norsk skole. Mange eleveri videregående trinn 3 klarer ikke å produsere en langsvarsoppgave påmer enn 400–600 ord. Spør man om hvorfor, er det vanlige svaret«Uten kunnskap går hjernen påtomgang og mennesket framtrersom floskelproduserende,jf. Opplæringsloven.»at de ikke har noe å skrive om. Da undertegnede begynte som lærer i8. klasse i ungdomsskolen i 1976, var det sjelden jeg mottok stiler påunder 800 ord. I dag får jeg kanskje en slik et par ganger i året i en vg3-klasse. På heldagsprøver begynner de fleste å skrive etter femten minutterog er ferdige etter halv tid. Noen sitter med lærebøkene på knærneog bruker mest tid på å skrive av. Det ferdige produktet mangler somoftest innledning, disposisjon og avslutning. Noen stiler (av norskeelever) har så mange feilformuleringer og ortografiske feil at de knapter forståelige. En opplevelse jeg sjelden hadde som lærer i ungdomsskolen,som jeg var i fram til 1989. Der skrev de for hånd og brukte blekk.Leser ikke for å læreÅrsaken ligger mye i måten de har lært å lære på. Når de får spørsmålknyttet til et stoff, eller vi arbeider med oppgaver i timene, skannersvært mange sidene etter stikkord og skriver ordrett av setningen derordet står, eller modifiserer den litt for å tilpasse svaret spørsmålet. Deleser ikke for å lære. De har fullt og helt adoptert Utdanningsdirektoratetsbegrepsforvirring når det gjelder kunnskap og informasjon. De kanofte fryktelig lite, og de er avhengige av hjelpemidlene. De ser ikke ut tilå være klare over hva som må til for å lære. Hvordan kan man i fremtiden«mestre en kompleks utfordring» med et tomt hode? Det hjelperikke å vite hvor informasjonen er, det er det som er mellom ørene somgir resultatet. Uten kunnskap er man ikke i stand til å vurdere informasjonen.Man vil ta feil beslutninger på feil grunnlag.Og det er noe som slår en sterkt når man slår av en uformell pratmed elever, det er deres nesten ubegripelige kunnskapsløshet. De vetnesten ingenting om politikk og politiske problemstillinger. I geografier de nesten totalt blanke. Prosentregning av enkleste slag regnes somheksekunst, for ikke å snakke om algebra, «det er umulig å forstå». Jegvar i noen år på en skole en times reise fra Bergen. Ett år var der enrussekonkurranse der det gjaldt å plassere ti oppgitte byer på norgeskartet.Ingen av dem kunne plassere Bergen en times biltur borte,heller ikke Oslo. Byen havnet ulike steder på Østlandet. Et par gangerhar jeg tatt håndsopprekning på hvor solen står opp og svaret har ikkevært langt fra 50/50 mellom øst og vest. Mange elever kan ikke navnenepå landene i Vest-Europa eller norske fylker, og spør man om land,hav eller verdensdeler utenfor, himler de med øynene. Det sammegjelder historie. Kunnskapene er minimale. Når PISA-undersøkelsen2006 kom fram til at 22 prosent av norske 15-åringene er funksjonelleanalfabeter, er undertegnede på ingen måte sjokkert. Det er realiteten vimøter hver dag.Svada i lovenI Utdanningsdirektoratets svar til Skagen er begrepet kunnskap bruktflere ganger, og i Opplæringsloven er kunnskap understreket som viktigog nødvendig. Det er til og med presisert som konkret kunnskap – enav mange meningsløsheter vedtatt av Stortinget. Men opplæringslovener også det beste eksempelet vi har på patetisk svada i Norges lover. Påskryteseddelen til Kunnskapsdepartementet står det at loven er oversatttil kinesisk og delt ut i over tre millioner eksemplarer – av en totalitærstat som stilte 600 millioner mennesker uten menneskerettighetertil disposisjon for grådige vestlige kapitalister og korrupte hjemligepartipamper og som gir to av de verste totalitære regimene vi vet om,Nord-Korea og Burma, full støtte i alle ugjerninger. Man lukter Maospolitiske svada.50

«Uten kunnskap er man ikke istand til å vurdere informasjonen.»I loven er der ingen grenser for hva en norsk elev skal kunne og mestre.Ja, det er så fantastisk at man lurer på om det er en konspirasjon pågang i hele grunnskolen. For mitt inntrykk, etter vel tretti år i skolen, erat elevene knapt har vært svakere enn de siste årene. De mangler kompetansepå helt elementære områder. Flertallet kan ikke bruke en enkelordbok, heller ikke på nett, siden de ikke forstår terminologi og forkortelser.De kjenner ikke til helt sentrale begrep som er nødvendige for åforstå undervisning eller tekster. De forstår ofte ikke normale avisteksterpå grunn av dårlig ordforråd eller manglende kunnskap, og noen vetikke hva «ordforråd» betyr engang når de begynner i vg3. Svært mangegir opp om de får den minste kritikk knyttet til rettledning om hvordande kan bli bedre. Jeg har inntrykk av at jeg er den aller første som stillerkrav til dem. Men det er jeg selvfølgelig ikke, det er bare det at ingen harrett til å stille reelle krav. Og det tror jeg forteller alt om norsk skole. Forå komme fram til vg3 og bli russ stilles det ingen krav. Elever med treeller flere enere fra vg2 vil ha studiekompetanse. Det sier seg selv at deneneste virkelige drømmen de har, er å bli russ. For de er blitt advart avprofesjonelle rådgivere.Ingen kravElevene jeg hanskes med, kommer fra yrkesfaglige linjer. De har ikkeofte akademikere som foreldre, men det er ikke årsaken. Noen arbeiderutenfor skolen i opptil tjuefem timer i uken og tar seg sydenferie nårdet passer dem. Mellom sytti og nitti prosent gjør aldri vanlige lekser,i enkelte kull har denne prosenten vært hundre. Vi har altså laget etopplegg i norsk skole som er absolutt uten insitament hvis ikke familienestår bak og presser. Det er realitetene. Skolen virker derfor som enkraftig forsterker av sosial ulikhet.Når ingen stiller krav, hvordan skal man da følge opp? Læring er enaktiv prosess og hvis ikke eleven har et genuint ønske om å lære, nytterdet ikke. Og det gjør ikke situasjonen bedre å bli stilt overfor læremålsom er hinsides enhver fornuft og så fjernt fra interesseområdene tildem som går på yrkesfag at de gir opp før de har begynt.I tillegg til disse innvendingene kommer den nye kunnskapen omden biologiske modningen hos mennesker. Gjennom de siste årenehar det foregått intens forskning på utviklingen av hjernen hos ungemenn og kvinner. Man har brakt på det rene at de modnes mentalt langtseinere enn tidligere antatt. Nå anser man at hjernen hos en gjennomsnittspersoner ferdig utviklet i tjuefemårsalderen. For det er først idenne alderen de unge klarer å bedømme ulike situasjoner og inntrykkriktig. Man har testet dem på mange områder, for eksempel på hvordande oppfatter og reagerer på ulike trafikksituasjoner eller på ansiktsuttrykkog funnet at de ofte tolker ansiktsuttrykk feil osv. Forklaringen erat hjernen ikke blir ferdig sammenkoblet før man er midt i tjueårene.Før denne sammenkoblingen skjer, trekker man ofte feile konklusjoner,rett og slett fordi de ulike delene av hjernen ikke samarbeider godt nok.Forskere mener at de mange ulykkene unge mennesker er utsatt for,trolig kan forklares med denne nye kunnskapen. Og det ligger nært åslutte, når man ser hvilke problemer elever sliter med når det gjelder foreksempel tolkning av tekster, at dette også er synlig på slike områder. Ågi unge elever oppgaver og læremål som krever evne til å se svært komplisertesammenhenger og som krever mobilisering av kunnskaper påmange ulike fagfelt, er ikke det bare pedagogisk feil, men psykologisksett er det svært uheldig fordi vi tar fra elevene mestringsfølelsen som erså viktig for interessen for å lære.Når norske politikere foreslår stemmerettsalder på 16 år, viser deførst og fremst at de har glemt at de har vært kalver. Men de viser ogsåat de ikke er i stand til å stille den idéløse populistiske kløen på andremåter enn å overlate avgjørende politisk makt til barn som de ikke tørfortelle faktisk er barn.Vet lite om ungdommerLæreplanmålene for videregående skole viser med all tydelighet at forfatternei mange tilfeller ikke har kjennskap til unger eller ungdommer.De har lite kunnskap eller nesten ingen kunnskap i fagene de har lagetmål til, samtidig som de er ute av stand til å relatere målene for læringtil den målgruppen det er snakk om – eleven.Den tyske filosofen Axel Honneth drøfter i sitt filosofiske arbeidhvordan mennesker blir tilpasset et samfunn, eller hvilke normer sommå legges til grunn for at et individ skal føle seg som fullverdig medlemav det samfunnet det er medlem av. Han mener at mennesket er deltakeri tre sfærer. Den første er intimsfæren, der en blir gitt nødvendigomsorg og kjærlighet. Uten den får mennesket aldri den nødvendigeindre trygghet til å fungere fullt og helt. Den andre er rettssfæren, sommå bekrefte at man er et likeverdig samfunnsmedlem med sammerettigheter og plikter. Det tredje er sfæren for sosial verdifastsettelse derman blir vurdert etter det bidraget man yter i forhold til fellesskapet.Det er anerkjennelsen i dette siste området som gir mulighet til «selvverdisetting».Denne er grunnlaget for menneskets verdighet.Vi har stort frafall i norsk skole, alt fra ungdomsskolen. Mon tro detteskyldes at vi totalt underkjenner elevenes egen kultur og bakgrunn? Viforteller dem fra første dag av at ikke alle foreldre er like mye verdt, ikkealle subkulturer er like fine. Vi har en opplæringslov skapt av idealistersom tror alle tenker som middelaldrende, kvinnelige Nemi-lesendebyråkrater. Vi har omgjort hele utdanningssystemet til en tumleplassfor teoretiske og livsfjerne akademikere og akademikeravkom somikke aner hva livet er for en som er oppvokst med en driftig rørleggersom far, eller en sliten vaskehjelp som mor, med kulturer som er heltforskjellige fra den som blomstrer på pedagogiske institutter. Vi overserdem og anerkjenner dem ikke og tvinger dem til å lese Shakespeare –på originalspråket.Vi som er lærere prøver så godt vi kan å få elevene til å lære noe. Mensaken er at vi føler oss konsekvent motarbeidet av Utdanningsdirektoratet,som er bemannet med folk uten erfaring fra næringsliv eller skole.Endelig: Når politikere oier seg over hvor dårlig det står til, må devære klare over at det er de og deres forgjengere som har bestemt hversmitt og smule i norsk skole. Det er på tide de tar bjella på og gjør somkatten. Han lærer av sine feil.51

05_Øst-NorgeRygge kommuneannonser: øst-norgeUtdanning > nr 14/10. september 2010Stilling ledigHalmstad barne- og ungdomsskole:Enhetsleder/RektorSøknadsfrist: 1. oktober 2010Vi oppfordrer alle til å benytte elektronisk søknadsskjema.Full utlysningstekst kan leses på: www.rygge.kommune.noTelefon: 69 26 43 00 E-post: postmottak@rygge.kommune.noEr du logoped?Ønsker du å jobbe med taleflytvansker?Bredtvet kompetansesenter har ledig fast rådgiverstillingfor en logoped som kan tenke seg å jobbe i et dynamiskog interessant fagmiljø.For mer informasjon: Sissel Holten 22 90 28 42/www.statped.no/bredtvet/ledigstillingSøknadsfrist: 30.09.2010Stokke kommuneRegionen Nord-Gudbrandsdal er kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lomog Skjåk. Kommunane er omkransa av nasjonalparkane Rondane, Dovrefjell,Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen. Området har varierte kultur- ogaktivitetstilbod med gode vilkår for jakt, fiske og andre naturopplevingar.Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste,Nord-GudbrandsdalLeiar av PPT i Nord-GudbrandsdalSt.id: 761Nord-Gudbrandsdal har ei felles gjennomgåande PPT tenestefor dei 6 kommunane og den videregåande skulen i vår region.Tenesta skal ivareta heile det 13-årige skuleløpet og barnehagane,og har til saman 13,8 årsverk. Sel kommune er arbeidsgjevaretter vertskommunemodellen og leiar rapporterer direkte tiladministrasjonssjefen i Sel kommune. Hovedkontoret for tenesta erpå Otta, men vi har kontor både i Lesja, Dovre, Vågå, Lom, Skjåk og ividaregående skule.Det er etablert eige fagråd for tenesta med representantar fråkommunane og fylkeskommunen.Vår teneste har ein klar arbeidsprofil. PPT NG skal vere mest moglegsynlege ute i skular og barnehagar. Ny leiar må dele denne ideologien.Vi søkjer etter ein engasjert strukturert person med godeleiareigenskapar, som har kunnskap om og evne til heilskapelegtenking om det 13-årige skuleløpet både på individ- og systemnivå.Rektor/virksomhetsleder Stokke ungdomsskoleFra 1. februar 2011 er det ledig stilling som rektor/virksomhetsleder vedStokke ungdomsskole.Det vises til full utlysningstekst på kommunens hjemmesider;www.stokke.kommune.noSøknadsfrist 24. september 2010RådmannenVidare må du:– Ha evne til samarbeid med mange aktørar, vere fleksibel og haevne til sjølvstendige faglege vurderingar.– Ha erfaring innan fagområdet og frå økonomisk og administrativforvaltning.– Ha høgare utdanning.– Ha godt humør og evne til å knyte positive relasjonar i nettverk.Ved tilsetjing vil det bli lagt stor vekt på evne til å leie ein organisasjonog å kunne samarbeide kring oppgåver både retta mot enkeltindividog organisasjonar. Tilsetjing på kommunale vilkår etter dei til kvar tidgjeldande avtalar, reglement og lovverk.Søkjarar vert bedne om å nytte elektronisk søknadsskjema påwww.sel.kommune.no Evt. skriftlege søknader skal sendes til Selkommune, Botten Hansensgt. 9, 2670 Otta.Søknadsfrist: 8. oktober 2010Parallellannonseringpå www.utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderSpørsmål kring stillinga kan rettast til leiar Jan Egil Fossmo,tlf. 901 32 335, eller Morten Andre Sletten, tlf. 458 59 405eller e.post: jan.egil.fossmo@sel.kommune.no ellermorten.sletten@sel.kommune.noFagmagasin for Utdanningsforbundet52

Beredt-gruppen er en av over 100 bedrifter iNorge som spesialiserer seg på å gi arbeidstakereen ny sjanse i arbeidslivet. Virksomheten omfatterkompetanseutvikling, internt og eksternt, bistand tilbedrifter under omstilling, og programmer for å få langtidssykemeldte tilbakei arbeid. Beredt har også egne virksomheter innen catering, transport, møbelog interiør, kurs og konferanse og autorisert bilverksted. Beredt-gruppen er i enspennende utvikling, og flyttet i juni 2005 inn i nye og lyse lokaler på Apeltun.Selskapet har solide eiere og trygg økonomi.SPESIALPEDAGOGF.o.m. 15.09.2010 t.o.m. 30.07.2012 100% stilling i vikariat. Dagtid.Lønn etter avtale.Vi har ledig et 2 års vikariat med muligheter for forlengelse. Beredt aser en attføringsbedrift med hovedkontor i Rådal, Bergen. Vi har viderekontorer i Trondheim og Oslo.Vi ønsker å tilknytte oss en spesialpedagog med godekommunikasjonsferdigheter og evne til strategisk planlegging. I dittdaglige virke vil du møte mange personer det kan være vanskeligå kommunisere med, og tålmodighet og forståelse er en naturligforutsetning. Du må også ha kjennskap til hvordan menneskerfungerer, være glad i å omgås mennesker og like å hjelpe de somhar ekstra behov for det. Du må like å undervise ungdom/voksnemed spesielle behov. Beredt as er i startfasen av mange spennendeprosjekter hvor du vil få delansvar.Du vil delta i det faglige felleskap med bedriftens rådgivere. Du måellers være engasjert, strukturert, resultatorientert og en positiv,tydelig voksen. Godt humør, fleksibilitet og gode samarbeidsevnerer nødvendig, samt et reflektert forhold til læring og utvikling. Godkommunikasjon med samarbeidspartnere og personlig egnethet forøvrig vil bli vektlagt.For mer informasjon kontakt:Daglig leder Torolv Onarheim, tlf.: 926 16 688E-post: to@beredt.no www.beredt.noHØGSKOLEN I BODØVi byggerUniversitetet i NordlandVed Høgskolen i Bodø er det ledige stillinger:• Professor i folkehelsearbeid• Professor i norskdidaktikk• Professor i kunstdidaktikk – visuell kunst• Professor i pedagogikk/generell didaktikkNorske klasselærere (kontaktlærere)på barnetrinnet (100% stilling):Scandinavian School of Brussels ønsker å tilsette lærere som kanundervise fra 1.–7. trinn.Vi søker lærere som:• kan undervise i fådelte grupper• kan undervise i basisfagene norsk, matematikk, rle, naturogsamfunnsfag• ser at elevenes klassemiljø og trivsel er like viktig som deres fagligeutvikling• har kunnskaper og erfaringer i spes.ped• har gode ferdigheter i IKT og erfaring med læringsplattform• kan arbeide sammen med kollegaer i et multinasjonalt team• ønsker å bo i utlandet noen år (min. 3 år)Lønn settes individuelt etter avtale, botilskudd og flyttekostnader dekkes.For flere opplysninger, ta kontakt med Kristy Lundström på mail ellertelefon; klundstrom@ssb.be, tel: 0032 23 57 06 82Vi minner omBildebokkonferansentorsdag 30. september 2010Den utfordrende bildeboka- motstand og fasinasjonFor påmelding og informasjon, sewww.hit.no/Bildebokkonferansen2010eller ta kontakt på e-postjorunn.halvorsen@hit.noKunngjøringannonser: Vest-norge/nord-norge/Utlandet/KUnngjøringerNærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til dekanusArne Fjalstad tlf. 75 51 75 15, arne.fjalstad@hibo.no og fagdekan Ann GørilHugaas tlf. 75 51 77 39, ann.goeril.hugaas@hibo.noSe fullstendig utlysing og søk stillingene elektronisk på vårhjemmeside www.hibo.no under ”Ledige stillinger”Søknadsfrist: 30. september 2010frantz.noUtdanning > nr 14/10. september 201053

annonser: KUnngjjøringerUtdanning > nr 14/10. september 2010Vi gjør mennesker produktive, derfor attraktive!Lese og skrivevansker?Foreldrekurs i hjelpemidler for skole- og leksearbeid&Lærerkurs i digitale hjelpemidler i undervisningForeldre kveldskurs: 30. sept. kl. 17:30-20:45Pris: 950 kr. (familie inntil 2 voksne og 2 barn)Lærerkurs dagtid: 27. sept. kl. 09:00-15:00Pris: 1100 (inkl. lunsj og dokumentasjon)ikt-huset asJerikoveien 26, Oslo, Tlf. 22 82 15 00 • post@ikt-huset.no, www.ikt-huset.noKr. 5.000,-til klassen for hvert solgte sett!( 200 poser á 4 doble kort med røde konvolutter )Julekortsalg til familie, vennerog kjente.Elever/klassekontakter tar ingen økonomiskrisiko, - betaler kun returporto for usolgte kortKorthusetPb.547, 2203 Kongsvinger, Tlf. 62 81 45 69, E-post: fred@korthuset.no-oppgjør 15.jan. 2011- ingen økonomisk risiko!mer info på: www.reisekassa.noKURS ISTORTINGSKUNNSKAP22.–24. november 2010Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 22. – 24. november 2010kurs for samfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjonog arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer inorsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vildet bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- ogopplevelsessentre (MiniTinget og 2050 –Valget er ditt) og nettsider(stortinget.no og ungdomssidene tinget.no).Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd påkr. 500,– til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo.Øvrige utgifter må deltakerne/skolene selv dekke.Antall deltakere vil være ca. 30.Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning nårdeltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon.Søknadsfrist: 25. oktober 2010.Søknad sendes (elektronisk) til:informasjonsseksjonen@stortinget.noNærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 79.54

Torshovseminarene 2010:Inkludering i en ulvetidElever med utviklingshemming i skolen- ressurs eller belastning?Utdrag fra programmet:2000-tallet: Tilbakeslag for inkludering i Norge?Praktiske erfaringer med inkludering på enbarneskoleOvergangen fra skole til arbeidsliv – hva sierforskning?11.-12. november 2010 i OsloForedragsholdere:Vinneren av Dronning Sonjas skolepris forinkludering og likeverd 2009, Kåre Willoch,barneombud Reidar Hjermann, Jens PetterGitlesen, statssekretær Lisbet Rugtvedt m.fl.DEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDI 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer tilEngland. Velg mellom mange spennende og populære reisemål.Les mer på: www.clubengland.net og klikk på kontaktskjemaet.Scarborough med YorkFeriebyfavoritt med nasjonalpark,«Aidensfield», diskoteker,shopping, bading, fotballkamper,Englands råeste fornøyelsesparkog utflukt til vikingbyen York.Brighton med LondonBrighton er Englands største ogkuleste badeby med sol, sjø ogshopping. Her treffer du ungdomfra hele verden. Utflukter tilLondon, bare en time unna.annonser: KUnngjøringerProgram og påmelding:www.statped.no/torshov/torshovseminarene2010Kurs høsten 201028. september Tilpasset opplæring i matematikkpå ungdomstrinnet30. september I begynnelsen er berøringen!(om multifunksjonshemming)14. oktober Kurs i LOC + Tegne Regne Prøven20. oktober Innføringskurs i NUBU 4-1621. oktober Mobbing – et komplekst tema27. oktober Klasseledelse4.-5. november Kurs i testen Leiter-R19. november Oppdateringskurs i Job-match9.-10. desember Innføringskurs i testen Bayley IIILes mer på www.statped.no/torshov/kurs• Arrangement i England:fra kr. 1695,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingwww.clubengland.netinfo@clubengland.net• Fly, båt eller egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hoteller22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.Lærerkurs omnaturmangfoLdFN-sambandet, SABIMA og Den naturlige skolesekkenarrangerer i høst seks regionale lærerkurs. Kursene passerbest for lærere i ungdomsskole og videregående skole.Ta kontakt med ditt nærmeste FN-sambandskontor(se FN.no/distriktskontor) for påmelding og spørsmål.Informasjon og program vil også bli lagt ut påFN.no, sabima.no og natursekken.no12. okt oslo20. okt Bodø26. okt Bergen10. nov Brekstad (Ørland)19. nov Stavanger23. nov KristiansandUtdanning > nr 14/10. september 2010Torshov kompetansesenterStatlig spesialpedagogisk støttesystem55

Utdanning > nr 14/10. september 2010lov og rett.For mye utbetalt lønnFoto: Erik M. SundtDet forekommer fra tid til annenfeil i lønnsutbetalinger. Hvordan ersituasjonen dersom man blir kontaktetav arbeidsgiver med krav omtilbakebetaling av for mye utbetaltlønn?Av: Vidar Raugland> advokat«Reglene om tilbakebetaling av pengeytelser er ikkelovregulert, men har utviklet seg over tid. Hvorvidtman er forpliktet til å tilbakebetale en uriktigpengeytelse, beror i henhold til rettspraksis påen konkret rimelighetsvurdering.»> Det er ikke gitt at en arbeidstakerer forpliktet til å tilbakebetalefor mye utbetalt lønn. Reglene omtilbakebetaling av pengeytelser erikke lovregulert, men har utvikletseg over tid. Hvorvidt man er forpliktettil å tilbakebetale en uriktigpengeytelse, beror i henhold tilrettspraksis på en konkret rimelighetsvurdering.Hovedhensynene som ligger tilgrunn for en slik vurdering betegnessom oppgjørshensynet ogkorreksjonshensynet. Oppgjørshensynetbygger på tanken om atnår en betaling har funnet sted børden anses som endelig slik at mottakerenskal kunne innrette segetter dette. Korreksjonshensynetderimot, bygger på en tanke om atfeil må korrigeres.Hvilket av hensynene som ermest tungtveiende vil bero på enkonkret rimelighetsvurdering hvorflere momenter vil spille inn. Detskal understrekes at oversikten overrelevante momenter som skisseresher, ikke er uttømmende.Et moment som har vært vektlagti rettspraksis, er hvorvidt mottakerenvar klar over eller burdevært klar over at man har fått enurettmessig pengeytelse. Dette vilkunne være tilfellet dersom det ervesentlig avvik mellom en lønnsutbetalingog det man vanligvisfår. Dersom man innen rimeligtid oppdager dette og forstår at deter feil, er det et moment som talerfor tilbakebetaling. Svært ofte erimidlertid lønnsutbetalinger sammensattemed blant annet overtidstilleggmed videre, slik at det ikkeer gitt at dette er noe som oppdageseller burde blitt oppdaget.Partenes profesjonalitet er ogsået moment som spiller inn. Detkan ofte forventes at en profesjonellpart er den nærmeste til åoppdage feil, og at det derfor gjennomgåendekan sies å være rimeligat feilen som er blitt gjort gårut over den profesjonelle part. I ensituasjon hvor det er snakk om formye utbetalt lønn vil man kunnesi at det er arbeidsgiver som profesjonellpart som er den nærmestetil å ha orden i lønnsutbetalingene,og at dette er et moment som talermot at arbeidsgiver har et tilbakebetalingskrav.Ved spørsmålet om plikten til åbetale tilbake for mye utbetalt lønn,er det videre et poeng at det er taleom en ytelse som har fremståttsom bidrag til leveomkostninger,og at det vil kunne ramme mottakerenurimelig hardt dersom detteskulle tilbakebetales.Et særlig tungtveiende momenti vurderingen er naturlig nok tidsmomentet.En korreksjon av etoppgjør vil kunne få langt meruheldige konsekvenser for en mottakerdersom det har gått lang tid,og vedkommende har innrettet segpå at et oppgjør var endelig. Spesieltvil dette få betydning i forholdDet er ikke gitt at en arbeidstaker er forpliktet til å tilbakebetale for myeutbetalt lønn. Arkivfoto: Inger Stenvolltil lønn, hvor pengene normalt harblitt forbrukt.I mange tilfeller inneholderlønnsslippen et forbehold om atarbeidstakeren skal tilbakebetaleved feil. Generelt kan man si at dersomdet tas forbehold, så er dettenoe som gir mottakeren signalerom at oppgjøret ikke er endelig,noe som svekker oppgjørshensynet.Rent rutinemessige forbeholdpå eksempelvis en lønnsslipp vilimidlertid ikke bli tillagt særligvekt.I tillegg til forbehold om at feilutbetalingerskal rettes opp, er detvanlig at det er inntatt i arbeidsavtalerat arbeidsgiver kan trekkearbeidstaker i fremtidige lønnsutbetalingerdersom feil oppdages.Arbeidsmiljølovens paragraf14–15 annet ledd, setter et genereltforbud mot at det foretas trekk ilønn. Et unntak fra forbudet erdersom det på forhånd er fastsattved skriftlig avtale. Spørsmålet harda vært om en slik generell reguleringi arbeidsavtalen kan sies åoppfylle kravet.Det er lagt til grunn blant anneti en uttalelse fra Sivilombudsmannenat en slik generell reguleringom trekk ikke kan anses for å væreen slik avtale, og dermed ikkegrunnlag for unntak fra hovedregelenom trekk i arbeidsmiljøloven.Dersom arbeidsgiver mener atdet er utbetalt for mye lønn, måarbeidsgiver altså inngå særskiltavtale med arbeidstakeren knyttettil den bestemte feilutbetalingen,eller gå til rettslig inndrivelse avkravet.56

Utdanning > nr 14/10. september 2010fra forbundet.Barnehagekvalitet – hva er det?Haldis Holst> 1. nestleder i UtdanningsforbundetFoto: Tom-Egil Jensen> Mange fine og ambisiøse ord er sagt omkvaliteten i barnehagene i de rødgrønnesregjeringstid. Da Bård Vegar Solhjell lanserteStortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen,proklamerte han at nå er tiden kommet foret kvalitetsløft. Kristin Halvorsen sørget for fullbarnehagedekning, og hun er ikke snauere, huntar mål av seg til å skape verdens beste barnehage!Politikere har oppdaget barnehagens fortreffelighet.Tidlig innsats skal skape gode skoleresultater,hindre frafall i videregående opplæringog sikre landets økonomiske framgang. En godbarnehage legger til rette for læringsaktiviteter,samtidig som den gir omsorg og rom for barnslek og vennskap. En god barnehage planlegger,gjennomfører og vurderer sine pedagogiskeaktiviteter, samtidig som den gir rom for barnsmedvirkning og spontane initiativ. Dagens barnehagerstrekker seg for å levere pedagogiskkvalitet, under vilkår som ikke samsvarer medkvalitetskravene.Det er barnehagens basistilbud som skal ha vårtfokus. Tid, plass og kompetanse har førskolelærerprofesjonensnakket om siden barnehagelovenble innført i 1975. I år, 35 år senere, opplevervi at Stortinget endelig er opptatt av de sammekvalitetselementene. Selv om stortingsdebattenom kvalitetsmeldinga aldri ble en reell kvalitetsdebatt,har innstillingen fra stortingskomiteenviktige og gode kvalitetsføringer som regjeringamå ta tak i, raskt. Her finner vi støtte for en merambisiøs pedagognorm, for høyere generellkompetanse, for mindre barnegrupper og enhøyere bemanningsnorm.Disse vedtatte politiske ambisjonene må følgesopp – også lovveien. Skal vi få til et kvalitetsløftsom gir oss verdens beste barnehage, er det virkeligpå høy tid å børste gammelt støv av barnehageloven.Den trenger ikke bare oppussing,men full renovasjon. Viktige kvalitetsbestemmelseri loven har blitt tøyd og uthult for å komme ihavn med full barnehagedekning. Utbyggingenhar gått på bekostning av kvaliteten.«Dagens barnehager strekker seg for å leverepedagogisk kvalitet, under vilkår som ikkesamsvarer med kvalitetskravene.»Barnehager er ikke bare første leddet i landetsutdanningssystem. Barnehager er også butikk.Avisoppslag viser med jevne mellomrom at barnehagenehar kommet i en helt annen situasjonenn tidligere når det nå er full dekning ogflere steder konkurranse om barna. Vi vil derforkomme til å oppleve helt nye diskusjoner omhva som er kvalitet i barnehagen. Fokuset påinnholdet i basistilbudet kan komme til å blioverskygget av kreativiteten og oppmerksomhetenom tilleggstilbudene som dansetimer,yoga og ridning.Rammeplanen om barnehagens innhold er god,for barna. Den bør ikke endres. Planen kan ikkerealiseres uten vesentlige forbedringer av rammeverketrundt driften, og det må skje gjennomlovverket og finansieringsordningene. Det måstilles spesifikke kvalitetskrav som betingelserfor likeverdig økonomisk behandling. Det erderfor uheldig at finansieringen legges om førloven er skjerpet. Vi mener derfor at kommunenegjennom forskrift nå må gis anledning til åstille helt konkrete kvalitetsbetingelser hva gjelderbemanning, leke- og oppholdsareal, lønnsogarbeidsforhold og ledelsesressurs.Vårt arbeid for høyere faglig kvalitet kommertil å bli utfordret av behovet for kommersieltbegrunnede markedsføringstiltak hvor denenkelte barnehage skal profilere seg med særskiltetilbud for å bli synlig i markedet.57

Må lovfeste mUtdanning > nr 14/10. september 2010fra forbundet.> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Forhandlingsnytt> Mekling i KA er fastlagt til 23. og 24.september. Unio og KA brøt forhandlingene iaugust. Bakgrunnen for bruddet var krav omet resultat på linje med årets KS-oppgjør.Mekling i PBL­A skjer først 19. og 22. oktoberpå grunn av kø hos meklingsmannen.Inntil nytt avtaleverk er forhandlet fram, gjelderfortsatt avtalen for perioden 2008–2010.Bruddgrunnlaget var for liten økonomiskramme, som var mindre enn i KS. I tilleggønsket PBL-A uakseptable endringer i fellesbestemmelsenepkt. 8. PBL-A avviste ogsåkravet om assisterende styrer i store barnehageri tillegg, styrerepresentasjon samt krav omå foreta kontingenttrekk.Forhandlingene i FUS AS starter etter atoppgjøret i PBL–A er i havn. Også her gjelderfortsatt avtaleverket for perioden 2008–2010.Lokale forhandlinger i staten skal gjennomføresinnen 31. oktober.Mer informasjon om forhandlingene finnerdu på utdanningsforbundet.no.Medlemsundersøkelsen2010> Utdanningsforbundet skal gjennomføreen ny medlemsundersøkelse for å kartleggemedlemmenes forhold til forbundet. Undersøkelsensendes ut elektronisk i oktober til etbredt representativt utvalg av yrkesaktivemedlemmer. Spørsmålene er i store trekk desamme som i 2003 og 2007 slik at vi ogsåfår et bilde av endringer som skjer over tid imedlemsmassen.Parallelt med medlemsundersøkelsen vildet gå ut spørsmål til et representativt utvalgav medlemmene i Pedagogstudentene(PS) om deres forhold til PS og kjennskap tilUtdanningsforbundet.Er du en av dem som får spørreskjemaet idin mailboks, er vi takknemlig om du tar degtid til å besvare skjemaet.Medlemsundersøkelsen 2007 finner du påwww.utdanningsforbundet.no.Nye nettsider!Mandag 27. september skal Utdanningsforbundetsnye nettsider lanseres. Våre medlemmerog tillitsvalgte er de viktigste målgruppene.> På de nye sidene skal det bli:l enklere å finne det du leter etter innenfor dittarbeidsområdel enklere å finne ut hva Utdanningsforbundetmenerl mer innhold for tillitsvalgte og lederel enklere å finne ditt fylkeslag og ditt lokallagl enklere å finne og melde seg på kursl enklere å bruke Min sidel en bedre oversikt over våre medlemsfordelerl diskusjonsforum for medlemmer og tillitsvalgteVi kommer med mer informasjon om de nyesidene i neste Utdanning og på nettet.KompetansehevingNestleder i Utdanningsforbundet, RagnhildLied, mener det haster å gjøre noe med mangelenpå læreplasser samt kompetanseheving avyrkesfaglærerne.> Ragnhild Lied holdt innlegg i forkant av endebatt med politikere, LO, NHO og Elevorganisasjonenpå den årlige opplæringskonferansenom videregående opplæring i Trondheim.Tittelen på konferansen var «Stø kurs, ellerbehov for nye veivalg i utdanningspolitikken?»Lied framhevet tre viktige punkter hvorUtdanningsforbundet mener det haster å tagrep: Kompetanseheving av yrkesfaglærerne,tett oppfølging av elevene og mangelen pålæreplasser.58

inste lærertetthetUtdanningsforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet måvære på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktorensom medvirker til elevenes læring.Utdanningsforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev.Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsenav yrkesfaglærere> – Vi er svært utålmodige og mener at enlovregulering av maksimalt antall elever perlærerårsverk på den enkelte skole må være påplass fra skoleåret 2011/2012, sier leder i Utdanningsforbundet,Mimi Bjerkestrand.– I det siste har det pågått en debatt omsammenhengen mellom læringsresultater oggruppestørrelse.24 prosent av alle elever går nå i grupper derdet er mer enn 20 elever. På ti år har det vært entredobling. I videregående skole har antall eleverper lærer- og lederårsverk økt med 15 prosentsiden 2001.Maks 15 eleverUtdanningsforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev. I SoriaMoria II fikk vi gjennomslag for våre krav, derheter det at regjeringen skal:«Legge til rette for flere lærere gjennom styrketkommuneøkonomi og ved å endre opplæringslovenfor å sikre en maksimumsgrense for tallet påelever per lærer på hver skole.»Lærertettheten har holdt seg stabil siden derødgrønne fikk makten, det vil si at den fortsatter på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen.Under den forrige regjering ble den redusert.Utdanningsforbundet mener SVs forslag omlærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr.lærerårsverk på trinn 1–4 og maks 20 elever påtrinn 5–10.Læreren viktigst– Læreren er den viktigste faktoren som påvirkerelevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater.Forskning viser at elever som sliter ogstår i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging.På mange skoler er det alt for mange elever pr.lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Detteundergraver elevenes rett til likverdig opplæringslik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand.Andel elever som får spesialundervisning harøkt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassingfår nå spesialundervisning. Det indikerer atmulighetene for å følge opp elever som har ekstrabehov innenfor den ordinære undervisningen, ersterkt begrenset.Skolebudsjettene ryker førstEn tredjedel av kommunene sier at de vil kutte iskolebudsjettet. Undersøkelser som Utdanningsforbundethar fått gjennomført for de fire siste åreneviser at når kommunene må kutte i sine budsjetter,så er det skolen som blir salderingspost.Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK athun mener kommunene har fått nok penger,men prioriterer feil.– Det viktigste vi kan investere i er barn ogungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen omkronene i kommunene, så trenger vi en endringav dette lovverket, sier Kristin Halvorsen.Utdanningsforbundet minner om at timetallsøkningenpå barnetrinnet som de rødgrønnehar gjennomført har vært fulgt opp med ekstrapenger – uten at det har gitt flere lærerstillinger.Om lag 400 millioner kroner, som skulle gå til åstyrke tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthetpå 1.– 4. årstrinn i fagene norsk og matematikk,har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet.– Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slikde er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkerenasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand.Utdanningsforbundet kommer i disse dagermed et nytt temanotat om lærertetthet. Følg medpå nettsidene!Mulighet for etterutdanning– Det viktigste nå er å få på plass et system somfanger opp behovet for kompetanseheving. Dethaster å få til etterutdanningstilbud for yrkesfaglærerne,sier Lied.Under konferansen ble Utdanningsforbundetutfordret på hva de mener om hospitering. Forbundethar vært med å initiere ei kartleggingom hospitering som ble gjennomført av FAFO,og mener hospitering er en annen strategi forkompetanseheving av yrkesfaglærerne.Uten læreplassAv totalt 15 769 søkere til læreplass, står 6455uten. Det er det offentlige som har ansvar for åoppdrive lærerplasser.– Det er mulig vi har den beste fagopplæringsmodelleni verden, men vi har ikke denbeste fagopplæringa i praksis, sier Lied. Utdanningsforbundetforeslår at det blir utprøvd ulikemodeller for et toårig praksisbasert løp i regi avskolen for de som ikke får læreplass.Spennende forskningsfunnMange spennende forskningsresultater blepresentert under konferansen. Professor AndrewHargreaves mener at testing og undersøkelsermå tones ned. Det må etableres en samfunnsmessigforståelse for hvor viktig utdanning er.Forsker Eifred Markussen fra NIFUSTEP harsammenlignet de nordiske landenes tiltak motfrafall i skolen, og sett på hvilket av landenesom lykkes best.Per Ramberg, leder for lærerutdanningaved NTNU, har i sitt innlegg spurt om norskutdanningspolitikk dikteres fra Brussel (EU) ogParis (OECD), og om hvem som har skylda for atnorske skoleelever skårer dårlig i internasjonalemålinger.Nye publikasjonerl Faktaark 12:2010 om tankesmierl Faktaark 13:2010 om den internasjonale demokratiundersøkelsenICCS 2009l Ressurshefte om internasjonale trender iutdanningAlle publikasjonene finnes på utdanningsforbundet.nounder «publikasjoner».59

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo”Godt tilleggsmateriale til lærebøkene!Jeg bruker materiellet som utgangspunkt fordiskusjoner og til fordypningsstoff. SubjectAidvelger gode tema som bidrar til samfunnsengasjementog samtidig gir leser mulighettil fordypning i emner.” Håstein skoleOm Leger Uten Grenser– Leger Uten GrenserLeger Uten Grenser er en av verdens største uavhengigehumanitære organisasjoner. Denne brosjyrenbeskriver hvordan tusener av internasjonale feltarbeiderearbeider side om side med titusener avlokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til menneskeri krig, krise og konflikt. Brosjyren er på totalt 20 sider,og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.Astmakontroll– Norges Astma­ og AllergiforbundAstma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene.Les hva som skjer når luftveiene tetner til på grunnav astma, om symptomer, forebygging og behandling.Videre om ulike typer medisiner som benyttes ibehandlingen og forhold i hverdagen som kan gi øktesykdomssymptomer så som røyk, forurensning ogkulde – og om tilrettelegging. Handler om astma hosbarn, unge og voksne.Hunden, menneskets beste venn –Skolepakke – Norsk Kennel KlubBarn + hunder = sant Bedre mestringsevne, empatiog forståelse for dyr og mennesker er bare noen avverdiene barn kan få gjennom samvær med hunder.Våre firbeinte venner er en naturlig del av dagenssamfunn og har mange nyttige og viktige oppgaver.Gjennom NKKs skolepakke får barn grunnleggendekunnskap om hunder og hvordan man trygt skalomgås dem.Premiss – Tidsskrift for EU-debatt –Tema Solidaritet – Ungdom mot EUPremiss nr. 2/2009 har tema Solidaritet og tar for segEU i et solidaritetsperspektiv. Bidragsytere er blantannet Helene Bank, Jonas Gahr Støre, Lars Sponheimog Ingeborg Gjærum.Zink - et metall i naturens kretsløp– Nordic GalvanizersHer beskrives hvordan metallet zink utvinnes samtdets bruksområder i samfunnet. Zink forekommer imange ulike produkter, fra vitaminer og sårsalver tilrustbeskyttelse av stål. Mennesker, dyr og avlingerbehøver zink for å overleve, forplante seg og ha detbra. 24 sider. Fra klassetrinn 9 i grunnskolen, tekniskeog naturvitenskapelige gymnasprogram.En annen verden er mulig – ATTACEt hefte som presenterer Attac bevegelsen sin historiemed oppstarten i Frankrike i 1998 og i Norgei 2001. Heftet beskriver også hva Attac mener er destore problemene i dagens globaliserte verden ogskisserer løsninger på disse problemene. Passer forvideregående skole. Heftet er på 12 små sider.Skoleplan.no – Plan NorgeSkoleplan.no er Plan Norges skolemagasin, og inneholderartikler og oppgaver om barns rettigheter oglevekår i verden. Stoffet er tilpasset kompetansemålfor fag i videregående skole. Dette nummeret haret spesielt fokus på barns beskyttelse og vold motjenter. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte ellersammen med ressurser på nettsiden. 36 sider.Undervisningstilbud VGS– Norsk Teknisk MuseumNorsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk,industri, vitenskap og medisin. Mer enn 20 utstillingermed unike gjenstander, fortellinger og interaktiveelementer stimulerer til forskertrang og nysgjerrighet.Undervisningen tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet.Museet har pedagogiske tilbud for flere fag innentemaer som spenner fra astronomi, industri og teknologitil energi, medisin og helse.NYHET i SEP og OKT: ”Dødens ingeniører –ovns byggerne i Auschwitz”.Undervisningsmateriell skal være bra og gratis!bestill kostnadsfritt over 75 ulike materiell påwww.subjectaid.nodere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.