Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hårGylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem310. FEBRUAR 2012utdanningsnytt.noHovedsaken AnbudLønnsdumpingmed vikarbyrå

310. febrUar 2012utdanningsnytt.noInnholdRedaksjonenKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.noHarald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.noPaal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.noYlva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.noSonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.noJørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.noLena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.noKirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.noMarianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.noInger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.noTore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.noSynnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.no12Hovedsaken: Lærervikarer på anbudflere kommuner har tatt vikarbyråer i bruk for å dekkevikarbehovet. for flere av lærerne det gjelder, har det ført tilbetydelige lønnskutt.Gylne øyeblikkJenta var alltid taus med voksne til stede.Men her om dagen fikk lærer Linda HeleneLarsen Aase høre en lyd som fikk henne tilå juble innvendig.Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.noRandi SkaugrudSalgskonsulentrs@utdanningsnytt.noBerit KristiansenSalgskonsulentbk@utdanningsnytt.noHilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.noStåle JohnsenMarkedskonsulent/korrekturlesersj@utdanningsnytt.noInnholdAktuelt 4Aktuelt navn 10Reportasje 11Temasaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Mitt tips 20Portrett 22Friminutt 26Gylne øyeblikk 27Teater 28Innspill 30Dilemma 37Debatt 38Kronikk 46Stilling ledig/kunngjøringer 50Lov og rett 63Fra forbundet 6420Mitt tipsDet er viktig å snakke godt og grundig sammen foran overgangen fra barnehagentil barneskolen, men også fra barneskolen til ungdomsskolen. Et oppleggfra Andebu i Vestfold setter dette i system.2 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Utdanning på nettetPå Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.noLederKnut Hovland | Ansvarlig redaktørUtdanningUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuBesøksadresseUtdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteTynnslitt tillit til KSUtdanningsforbundet o g K S ble ikke enige om en nyarbeidstidsavtale for lærerne, selv etter at forhandlingeneble kjørt på overtid de første ukene på nyåret. Dermed blirforhandlingene om arbeidstid en del av årets hovedtariffoppgjør,og det er det ingen grunn til å se på med spesieltoptimistiske øyne. Fafo-forsker Bård Jordfald sier til Utdanningat oppgjøret til våren vil bli et mer komplisert puslespillog at faren for konflikt er blitt større. Både for lærerne,elevene og norsk skole generelt er det alvorlig at forhandlingeneikke førte fram, det skaper usikkerhet om hva somskjer videre. Det kan også bidra til å redusere interessen forlæreryrket.22Portrettet– For å formidle må man bruke det man har forhånden, sier TV-programleder og forsker JoRøislien. Selv har han brukt både tannkrem ogsnø.28KulturForestillinga «Frøken Julie» av August Strindberger én av to forestillinger som Riksteaterethar utarbeida pedagogisk materiale til.Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.noAbonnementsserviceMedlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etter Redaktørplakatenog Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetDet blir «salg» på lærervikarernår kommunene tar i brukvikarbyråer. Kunnskapen omlærernes lønns- og arbeidsvilkårviser seg å være fordårlig både hos kommuneneog hos byråene.Foto: Erik M. SundtLeder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreAt det ikke ble noen avtale, har utløst et stort raseri blantlærere fra Lindesnes i sør til Longyearbyen i nord. Innleggenehar strømmet inn til vår nettutgave, og det etterlatesingen tvil om hvor viktig denne saken er – den rører kort oggodt ved lærersjela. I et innlegg på Utdanningsnytt.no skriverlærer og tillitsvalgt Ingeborg N. Slettahjell: «Den grasrotbevegelsenvi opplever landet rundt etter at forhandlingenestrandet, er et uttrykk for en frustrasjon som har bygd segopp over år. Lærerne reagerer fordi det oppleves som at KS,som representant for våre arbeidsgivere, ikke vil anerkjenneat det gjøres mye godt pedagogisk arbeid av høy kvalitet avlærerne i den offentlige skolen. Men tvert imot at vi er unnasluntreremed korte arbeidsdager og lange ferier.»At forhandlingsansvaret for lærerne ble overført til kommuneneog fylkeskommunene i 2003, har resultert i enlønnsutvikling som er mye dårligere enn for sammenlignbaregrupper. Den oppturen som kom med skolepakkenei 2000 og 2001, er for lengst over. KS har i forhandlingenesom har foregått de siste 8–9 årene, ikke evnet å ta innoverseg hva det vil si å ha forhandlingsansvaret for en så viktigyrkesgruppe. I hyggelig lag kan de gjerne si mye bra omlærernes (og førskolelærernes) betydning for utviklingenrundt om i landet, men når forhandlingene starter, blir tonenfort en helt annen. Vi synes mest av alt det vitner om enuansvarlig holdning, og det er grunn til å spørre hvor lengeen rødgrønn regjering med store ambisjoner for skolesektorenkan sitte rolig og se på det som foregår.KS skal i neste uke ha sitt landsting i Oslo, og en av programpostenehar overskriften: «Hvordan realisere framtidasvelferdskommune?» Det vil sikkert bli en interessantdebatt, og skolen er en svært viktig del av det alle landetskommuner og fylkeskommuner arbeider med. Men utennok lærere og motiverte lærere blir tilbudet mye dårligereenn det burde være. Det må både den nye politiske ledelseni KS og forhandlingsdirektør Hege Mygland ha med seg nårneste forhandlingsrunde starter.3 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

AktueltLO sier nei til vikarbyrådirektivetLO anbefaler Stortinget å si nei til EUs vikarbyrådirektiv. Det er konklusjonen i en høringsuttalelse omregjeringens tiltak for å sikre at regler for inn- og utleie av arbeidskraft etterleves. – Usikkerheten rundtvirkningen av direktivet har økt underveis i prosessen rundt vikarbyrådirektivet, sier LO-leder RoarFlåthen ifølge lo.no.Raskere progresjonAlle kommuner må tilbyungdomsskoleelever fagfra videregående, menerHøyres Elisabeth Aspaker.ILL.FOTO: BJØRN ERIK LARSENKrever tilbud til alleHøyre vil at alle kommuner skalgi ungdomsskoleelevermulighet til å ta videregåendefag. Og det fort.TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.noPaal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no– D et e r økt interesse for å tilby elevene raskereprogresjon, sa kunnskapsminister KristinHalvorsen i Stortingets spørretime onsdag. ElisabethAspaker fra Høyre spurte hva ministerenville gjøre med det faktum at bare 45 kommunertilbyr elevene å ta fag på høyere trinn enn de selvbefinner seg på. I Kunnskapsløftet ble det lovet atfaglig sterke elever skulle få denne muligheten.– Ifølge Kommunal Rapport er det skoleåret2011/2012 kun 45 kommuner som gir et slikt tilbudtil elevene, sa Aspaker. Hun mener skolenemå tilby de sterke elevene tilrettelagt opplæring isamme grad som de gir det til faglig svake eleversom får spesialundervisning.Utålmodig ministerI spørretimen innrømmet Kristin Halvorsen atkommuner og fylker har en jobb å gjøre på dettefeltet, og at hun delte Høyres utålmodighet. Menhun gjentok flere ganger at det er en utvikling påområdet.– Vi skal finne ut hva som skal til for at kommunerog fylker kan gi elevene dette tilbudet. Menjeg ser også at det er en økende interesse for dette ikommunene og fylkene, sa Halvorsen.Kommunal Rapport skrev for to uker siden atdet er veldig få elever som tar fag på høyere trinn.Muligheten til å ta videregående fag på ungdomstrinnetskulle bli innført med Kunnskapsløftet,men bare 45 kommuner har elever på tiende trinndette skoleåret som tar fag fra videregående. Antalletkommuner med tilbudet har økt litt år for år.Vikar i sin egen klasseElev Hannah Wærenskjold ble spurt om å steppeinn som vikarlærer da det ble kjent at matematikklærerenble borte noen uker.Dermed skal 17-åringen styre matematikkundervisningeni klassen hun selv går i.– Det er jo både smigrende og gøy, sier Hannah.Hun skal nå være klassens matematikklærer vedMandal videregående skole, skriver fvn.no.Skolen forklarer at de ikke har dårlig råd ellermangler vikarer, men eleven er spesielt begavetog får kun 6-ere på sine prøver.– Så vi tenkte at hun skulle få prøve seg somhjelpelærer. Hun har vist seg å være dyktig overlang tid, sier avdelingsleder for realfag, Sofie Narvestad.PresiseringFotoreportasjen om «toppidrett hest»I fotoreportasjen i forrige nummer av Utdanningom tilbudet ved «toppidrett hest» vedMelsomvik videregående skole i Vestfoldkom dessverre ikke navnet på lærerne med.De fire lærerne i hestefag ved skolen er:Monica Beukers Grønsten, Renate EngelSæthereng, Sigrun Sætrevik og Helen Bailey.4 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

ARBEID MED ORDJeg tror svaret er x. TrondheimOppgave nr. 12I hvilken by ligger Rockheim?1.Oslo x.Trondheim 2. MossUKENYTTQuiz om aktuelle nyheterOver 900 skoler brukerUkenytt hver uke.*1/2 pris ut skoleåretPris pr. 10.02 er kr 182,- + mva*Prøv Ukenytt gratis i 4 ukerDiverse informasjon:* Ukenytt 1 og 2 + en fasittsidesendes ut pr. e-post hver uke* To nivåer på oppgavene* Kopieringsoriginaler* BM og NN* Passer best på 5.-10. trinn,men brukes også i vgs og vo* Ordinær pris:1/1 års ab. kr 960,- + mva1/2 års ab. kr. 550,- + mva* Mer info: www.arbeidmedord.noREPETERT LESING ØKERELEVENESLESEFERDIGHETTilrettelagt materiell:Repetert lesing ABCTre hefter for 1. og 2. klassetrinn20 historier + ordtreningTo nivå på historieneJEG VIL LÆREÅ REGNE 1-5Begynneropplæringen i matematikkRepetert lesing 1–3Tre hefter for 3. og 4. klassetrinn20 historier + ordtreningTo nivå på historieneRepetert lesing 4–6Tre hefter for 5.–7. klassetrinn20 historier + ordtreningTo nivå på historieneOppgavemiks. Artikler 1-67.–10. klassetrinn, vgs, vo72 artikler i seks hefter. To nivå• Kopieringsoriginaler• Bokmål og nynorsk• Pris kr 400,- pr. hefte• Dersom digital versjon ønskes,kommer mva. i tillegg.* Kr 50,- pr. bok.* A5 format* BM og NN* Egen lærerveiledningEksempler fra hver bok er lagt ut på våre nettsider.MATERIELL FORMINORITETSSPRÅKLIGESe: www.arbeidmedord.noArbeid med ord læremidler A/SP.b. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: 38033002 Faks: 38033775 E-post: sven@arbeidmedord.noInternett: www.arbeidmedord.no5 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hestPetit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opputdanningsnytt.noUt_01.indd 1 31.01.12 12.37Aktueltdeler ut gullepleprisenPrisen går til en lærer for god bruk av IKT sammen med barn i barnehage eller skole. Juryen ønsker å fåtilsendt tips på gode eksempler på bruk av IKT i skolen og i barnehagen. Gullepleprisen deles ut påNKUL-messen (Norsk konferanse for utdanning og læring) i Trondheim i mai.Tariffflagger ikkelønnskravene– Vi skal ikke feste lit til at det første talletsom kommer fra industrien, er det reelle tallet ilønnsveksten, men vi skal jobbe oss oppoverderfra, sier Unio-leder anders folkestad.Anders Folkestad på Unios tariffseminar.tEkst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.noI fjor på denne tiden sa Folkestad at han krevde4 prosent lønnsøkning. På Unios tariffseminar påOlavsgaard utenfor Oslo ville han imidlertid ikkeproklamere noe tall foran årets oppgjør.– Men jeg kan slå fast at det blir reallønnsvekst,sa Folkestad.Ifølge Unio-lederen er det ingen grunn til å festelit til at det første tallet som kommer fra industrien,er det reelle tallet for lønnsveksten.– Vi skal jobbe oss oppover derfra. Både arbeidernivåetog funksjonærnivået må med, og vi framheverdet utvidete frontfaget som helt sentralt for åfå til et skikkelig tariffoppgjør, sier han.– Må utfordre arbeidsgivere på alle nivå– Jeg hører statsministeren mane til et moderat ogsolidarisk oppgjør. Han mener at vi skal ha solidaritetmed dem som kan miste jobben i konkurranseutsattbransje, og det skal vi ha, sier Folkestad.Han minner samtidig om at lønnsnivået i offentligsektor henger etter privat sektor.– Vi kan få ei utvikling i år i lys av moderasjonstaktene,som kan forsterke gapet og som kan gjørerekrutteringen til offentlig sektor ekstra krevende.– Lønn som virkemiddelFolkestad sier at de skal håndtere formaningeneom moderat oppgjør i offentlig sektor med alvor,men sier at det er viktig å minne styresmakter ogarbeidsgivere på at de i 10 måneder i året argumentererfor rekruttering til mer kompetanse ioffentlig sektor.– Men når våren kommer og tiden er inne for ågjøre noe, rygger de og sier at det ikke var alvorligment, sier han.tror på lønnsvekst på 3,4 prosent i år227. JANUAR 2012Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 årUtfordringer fragrasrotaUtdanningpå lesebrett!Last ned Utdanningsom app iapp store, android Marketeller m.utdanningsnytt.no– selv om vi nå er på bunnen ien lavkonjunktur, regner ssBmed at vi får en lønnsvekstpå 3,4 prosent i år, sier forskningslederi ssB, torbjørnEika.På Unios tariffseminar komEika med SSBs beregninger forlandets økonomiske utsikter iårene som kommer.– Vi ligger på bunnen i enmoderat lavkonjunktur og vilvære her i to år til. Prisvekstenblir den samme som i fjor, menvi får en redusert lønnsveksti 2012 og 2013. I 2014 økerlønnsveksten igjen til 2011-nivå, mener han.Norge har hatt en høylønnsvekst lenge, med en klarreallønnsvekst.– Husholdningene har dessutenen høy vekst i stønadersom pensjon, og vi tror dettefortsetter framover, sier Eika.Eika sa videre at han tror påytterligere ett rentekutt i år, såhan regner med at pengemarkedsrentaskal opp til vel 4prosent i slutten av 2014.– Vi vil ha utlånsrente påsamme nivå som i dag enstund framover. Den vil økesvakt fra 2013 og mot 4 prosenti 2014, sier han.For dem med boliglån vildette bety at den trolig blir på3,8 prosent i år, mot 4 prosentneste år, og på 4,6 prosent i2014.– Krona vil styrke seg pågrunn av renteforskjell, inflasjonsforskjellog oljepris. Viregner med at oljeprisen vilholde seg høy framover, ogen høy oljepris betyr en sterkkrone, sier han.6 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Tittel troms trekker seg fra gnistXxxx Utdanningsforbundet Troms trekker seg fra Gnist-samarbeidet om rekrutteringav lærere, der KS er en av partene. Årsaken er bruddet i forhandlingeneom arbeidstidsavtalen for lærere.Må oppfylle retten til plass på nærskolenFylkesmannen i Rogaland er ikke fornøyd med Stavanger kommunes planerfor å oppfylle elevers rett til å gå på nærskolen. Allerede i høst vil Vaulen ogJåtten skole ikke kunne ta imot alle elevene som har rett til å gå der, men nåmå skolene endre sine planer, ifølge Stavanger Aftenblad.OECD-rapportEit pensum eller ein læreplaner viktig for kvaliteteni barnehagane, konkludererOECD i ein ny rapport.iLL.foto SXC– Bra med pensumi barnehagenEit pensum eller læreplansom er tilpassa krava i skolen,styrker barnehagen, ifølgjeein ny internasjonal rapport.tEkst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no24. januar vart OECD-rapporten «Starting strongIII» lagt fram, ein rapport om opplæring av småbarn.Rapporten har fått namnet «Ei verktøykassefor kvalitet». OECD er ein organisasjon for industrialiserteland med tretti medlem, blant dei Norge.Utdanning er eitt av områda OECD arbeider med.Blant verktøya for å sikre kvalitet i utdanningsinstitusjonarfor småbarn, trekk rapporten fram ateit pensum eller læreplan er viktig for kvaliteten.Blant fordelane med eit pensum er at personaletveit kva dei skal arbeide med, og at foreldra lettkan få informasjon om arbeid og mål i barnehagen.Rapporten slår fast at medan dei nordiske landamest har planar knytta opp til korleis personaletskal arbeide, har særleg dei engelskspråklegelanda planar for kva barn skal kunne. Rapportenunderstrekar at eit barnehagepensum må gi romfor individuelle læringsmål.Personalet er avgjerande for kvaliteten i barnehagen.Særleg viktig er korleis personalet klarerå gjere ungane til deltakar i aktivitet og til samhandlingmed andre barn. Spesifikk utdanning forbarnehagepersonell har ein klar effekt for å sikrestabilt, oppmerksamt og stimulerande personale.Storleiken på barnegruppene og kor mange barndei tilsette har ansvar for, er viktig for korleis deitrivst på jobben.Andre element i verktøykassa for betre barnehagekvaliteter å lage kvalitetsmål og reglar, engasjerefamiliane og å sikre forsking, databasar ogbildeopptak om barnehage.Legger nedlikestillingsprisBuskerud fylkeskommune legger ned likestillingsprisensin. Årsaken er mangel påkandidater.tEkst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.noPrisen ble ikke delt ut i fjor fordi likestillingsutvalgetikke fikk inn kandidater. Nå har fylkesutvalgetvedtatt å avvikle hele prisen.– I stedet har vi bestemt å fordele de 10.000kronene til regionens incestsenter og et krisesenter,sier Britt Homstvedt (Frp) til Utdanning.– Tyder det på at folk er fornøyde med likestillingeni fylket når det ikke kommer inn kandidater?– Ja det kan virke sånn. Jeg synes dessutendet er viktig å tenke over at det aldri ble innstiltmenn til denne prisen. Jeg vet at det er mangemenn som også kunne fortjent en slik pris, sierhun.Politikerne vedtok også å kutte tilskudd tilarrangementer i forbindelse med den internasjonalekvinnedagen.Likestillingsprisen ble delt ut første gang i1988.7 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

AktueltVikarer uten godkjent utdanningStadig flere av vikarene i skolen mangler pedagogisk utdannelse. I videregående skole er nå17 prosent av vikarene uten godkjent utdanning, mot 3,5 prosent for seks år siden, ifølge en undersøkelseUtdanningsforbundet Akershus har gjennomført. I grunnskolen er 60 prosent av vikareneuten godkjent utdanning.SpråkstridLærerne må kjempefor nynorskenNynorskbruker og redaktør ifagbladet Bok og samfunn menerlærerne må ta på seg jobben medå redde nynorsken.Redaktør i Bok og samfunn,Dag H. Nestegard, menerlærerne må ta jobben med åredde nynorsken.FOTO: OLAV HEGGØTEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.noRegjeringen vil at elever som velger nynorsk somhovedmål, skal få ekstra poeng. Nynorskbrukerog redaktør i Bok og samfunn, Dag H. Nestegard,mener forslaget er dårlig, og at lærerne må ta påseg jobben med å redde nynorsken.Provokasjon– Jeg oppfatter dette som en provokasjon, sierDag H. Nestegard. Han bruker nynorsk og harblant annet gjort det i flere år i NRK. Han menerdet vil være synd om elevene ikke får karaktereri nynorsk, og har heller ikke sans for forslaget omå gi ekstra poeng til dem som velger nynorsk somhovedmål.– Nynorsk burde ikke kunne velges bort. Dettehandler om allmenndanning, og nynorsk er enviktig del av den. Den er med på å definere detnorske språket og oss som nordmenn, sier Nestegard.Han mener også at lærerne må ta på seg noeav skylda for at nynorsken taper terreng.– Når nynorsken blir svekka, er det jubel, ogdet bunner i en ignorant holdning som ser ut tilå ha satt seg i lærerstanden også, sier Nestegard.Han mener lærerne bør gjøre mer for å formidleviktigheten av nynorsk.– En ting er at elevene kaller språket for «fjøslatin»,men lærerne må heve blikket og se atnynorsk er viktig, rent historisk, og et språk vimå ta vare på, sier han.Den nye norskenUtdanningsdirektoratet jobber med en ny læreplani norsk. I slutten av januar kom det fram atdirektoratet foreslår å fjerne karakteren i sidemålog skriftlig eksamen. I debatten som fulgte, foreslokunnskapsminister Kristin Halvorsen å gi etekstra poeng på vitnemålet til elevene som velgernynorsk som hovedmål.– Tilleggspoeng gis allerede til elever som velgerprogramfag i fremmedspråk eller realfag. Påsamme måte mener vi at nynorsk er så viktigsom kompetanse for Norge som helhet at vi vilkunne gi insentiv for å få elever til å velge dette,sier statssekretær Elisabet Dahle til VG.Dalende popularitetAntall elever som har nynorsk som hovedmål igrunnskolen, har falt. Tall fra Statistisk sentralbyråviser at 78.794 elever brukte nynorsk som hovedmåli skoleåret 2010/2011, og at 532.603 bruktebokmål. I Oslo er det én elev med nynorsk somhovedmål.– Dersom dette fortsetter, vil nynorsk somskriftspråk forsvinne. Det er vår største bekymring,sier Dahle.Forslaget om ekstrapoeng for nynorsk forutsetterat det bare blir en skriftlig karakter i norskfaget,og ikke to. Altså vil elevene som velgernynorsk, ikke få karakter i bokmål. Samme oppleggvil også bli vurdert for samisk.Mållaget er fornøyd– Dette er et veldig godt forslag. Nynorskeleverer mye flinkere i sidemål enn bokmålselever, ogdette ekstra poenget vil belønne den reelle størreSkal det bli mulig å velgebort nynorsk?ILL.FOTO: HARALD F. WOLLEBÆKspråkkompetansen nynorskelever har, sier lederHåvard B. Øvregård til VG.Henning Warloe fra Høyre er uenig: – Dette eret urettferdig og dårlig forslag. De norske språkeneskal være likestilte. Det betyr at de skal ha likestor verdi.– Få andre grupperpå banen– Igjen er det lærerne som skal gjøre jobben. Deter så lett for andre yrkesgrupper å frita seg selvfor ansvar, og si at dette må lærerne ta.Hva m ed f or eksempel journalister? spør OddJarle Ertresvåg, leder i Utdanningsforbundet Voldai Møre og Romsdal. Men kampen for nynorskenstøtter han.– Det er klart at alle lærere bør beherske beggemålformene. Jeg synes det er tåpelig å si at det erproblematisk å lære seg nynorsk. Vi har to målformer,og de må man lære, sier Ertresvåg. Han erheller ikke sikker på at motstanden mot nynorsker så stor som man kan få inntrykk av.– Det er ikke sikkert elevene jubler når nynorskenblir svekka. Det er blitt en slags populærsannhet, sier Ertresvåg.8 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

2013 - nasjonalt språkårMålet er ei raus, inkluderande og samlande feiring av alt språk i Noreg medgrunnlag i 200-årsjubileet for Ivar Aasen, ifølgje ei pressemelding frå NynorskKultursentrum. For første gong skal også bokmålet feirast nasjonalt, samanmed samiske språk, historiske minoritetsspråk og nye innvandrarspråk.får erstatning for mobbingEn kommune på Sørlandet er dømt til å betale en elev nærmere én million kroneri erstatning som følge av mobbing på barneskolen. Mobbeproblemet på skolenvar vel kjent, men spørsmålet retten stiller, er om kommunens ansatte, lærere,rektorer og PP-tjenesten kunne klandres for å ikke ha grepet sterkere inn.Bryter lovenMagne Rydland iUtdanningsforbundet(t.v.) og Bjarne Hodne iForskerforbundet vil ha ensentral rammeavtale, menblir avvist av statsråd ToraAasland.Lokaleavtaler– Ledelsen ved den enkelteinstitusjon må, sammen medorganisasjonene, finne løsningerpå hvordan arbeidstidenskal fordeles innenfor etarbeidsår, sier forskningsministertora aasland. Hun avviser aten sentral rammeavtale er denbeste løsningen.Uenighet omforskeres arbeidstidVitenskapelig ansatte jobber i snitt 47,5 timer i uka, viser en nyrapport. det er ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid og åtte timermer enn den lovlige grensen nedfelt i arbeidsmiljøloven.tekst og foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.noArbeidsforskningsinstituttets rapport om vitenskapeligansattes arbeidstid, gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet,forteller at forskere jobber langt utover et normaltarbeidsår. Likevel rapporterer de at tiden ikke strekkertil. Over 60 prosent sier de mangler sammenhengende tidtil forskning. Tiden brukt til «ikke-faglig administrasjon»har gått ned, men oppleves likevel som en tidstyv. Mennjobber mye mer enn kvinner og publiserer flere resultater.Slaget om karrieren står utenfor normalarbeidsdagen,mener forskerne.Gammelt nytt- Vi forventer at departementet tar tak i dette. Forskerforbundetog Utdanningsforbundet gjorde tilsvarendeundersøkelser i 2009 og 2010. Da møtte vi lite forståelse,sier Magne Rydland, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet.– Nå har departementet fått en egen rapport. Denbekrefter det vi påpekte; vitenskapelig ansatte arbeiderlangt utover det Arbeidsmiljøloven tillater.Sentral rammeavtale– Forskningsplikten må kunne utføres innenfor normalarbeidstid. Det er ikke slik at forskning er noe man skaldrive med når arbeidsdagen er over. Myndighetene harbestemt at all undervisning i høyere utdanning skal væreforskningsbasert. Samtidig skal studentene følges opp. Detforventer vi at staten som arbeidsgiver tar ansvar for gjennomen sentral avtale, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.I 2006 falt særavtalen bort. Den regulerte hvordanarbeidsoppgavene skulle fordeles innenfor arbeidstiden.Organisasjonene, som sa opp avtalen, vil gjerne ha en nyavtale.– Vi vil ha en sentral rammeavtale som regulerer fordelingenav tid til undervisning, forskning og administrasjon,sier Hodne, et krav Rydland støtter fullt ut.– Det kan være fornuftige grunnertil at fordelingen av tid mellomforskning, undervisning ogadministrasjon er ulik ved deulike institusjonene. Noen stederhar institusjonene kommet framtil gode systemer og laget lokaleavtaler, som andre sikkert kanlære av, mener hun.– Bekymrer det deg at forskerejobber ti timer utover avtalefestetarbeidstid og åtte timer mer ennArbeidsmiljøloven tillater?– Selvsagt. Lover er til for å følges.Samtidig er det slik at de somarbeider i frie akademiske yrker,har motsatt seg stemplingsur ogrigid timetelling. Dette er et paradoks,sier Aasland.– Rapporten fra AFI sier også atmye av overtiden er skjult ved atarbeidstid på kvelder og søndagerikke lar seg registrere. Hva tenker duom det?– Dette kan være resultat av enukultur ved enkelte institusjoner.Her må ledelsen rydde opp,mener Aasland.– AFIs rapport viser at menn utenbarn jobber flest timer og publiserermest. Kvinner med barn jobber færresttimer. Hva bør gjøres?– Ved noen institusjoner ser detut til å være en slags machokultursom går ut over kvinner. Detteer noe institusjonene må ta tak i.Det skal være mulig å gjøre enforskerkarrière også for kvinnermed barn.9 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Aktuelt navnMiljømannenmot klimaksHeikki Holmås vil at folk deler på bilene. Selv gir han full gass for å slåAudun Lysbakken i kampen om å bli SVs neste leder.tekSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noFoto Mats LillesundHeikkiHolmås (39)HvemStortingsrepresentantfor SVAktuellKjemper mot AudunLysbakken om å bliSVs neste leder.«En slik skoleskal ha mindrerapportering ogdetaljstyring ogmer tid for lærernetil å være lærer.»Hvordan skal du vinne kampen om lederverveti SV?– Jeg skal reise rundt og snakke med flest mulig avSV-erne som skal på landsmøtet og gi dem troenpå at jeg er den beste tillitsvalgte de kan få for åskape engasjement om SV.Hva er forskjellen mellom deg og audunLysbakken som SV-leder?– Jeg vil gi folk ny tillit til partiet som miljøparti, etparti som slåss for rettferdighet og som fredspartived å prioritere og få gjennomført noen saker somer viktigere enn andre: Kollektivtrafikk for å kutteklimautslippene, en konkret plan for å sikre atingen vokser opp i fattigdom, men får gå på heldagsskoleog at vi må ta hanskene av i utenrikspolitikkenog være et fredsparti.Hva er den viktigste utdanningspolitiske sakenfor deg?– Å innføre heldagsskole med leksehjelp på skolen,skolemat, fysisk aktivitet og kulturskole hverdag. En slik skole skal ha mindre rapportering ogdetaljstyring og mer tid for lærerne til å være lærer.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?– Kalle Moene, som leder ESOP-senteret på Universiteteti Oslo. Han er både gøy å høre på og vetutrolig mye om hva som er lurt å gjøre for å skapeen god velferdsstat med rettferdig fordeling.Hvem ville du gitt straffelekse?– Ingen, men jeg ville forsøkt å gi Siv Jensen noenpositive mestringsopplevelser med å stoppe defarlige klimaendringene.du får holde en undervisningstime for dennorske befolkning. Hva handler timen om?– At det å slippe ut klimagasser skaper energi ogvelstand. Derfor må vi i Norge kutte klimautslippenevåre, for at inderne, som slipper ut 1/7 av detvi gjør, skal få slippe ut mer. Samtidig skal denhandle om at det å kutte utslipp i Norge skaperflere grønne arbeidsplasser for fremtiden, sånnsom biodrivstoff og biogassproduksjon.Hva liker du best med deg selv?– At jeg er notorisk blid og liker folk.Hvilke lag og foreninger er du medlem av?-SV, Naturvernforbundet, El og It-forbundet,Turistforeningen, Amnesty, Nei til EU og støttemedlemi Natur og Ungdom.Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?– Salman Rushdies «Sataniske vers».Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?– Klemmer kjæresten min.Hvem er din favorittpolitiker?– Inge Ryan, nå fylkesmann i Nord-Trøndelag,fordi han lærte meg å reise rundt i landet og lytteog lære av folk.Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?– Bilder av lokallag i SV jeg har besøkt og takk tilde i Troms som stemte på meg i ledervalget i SV.Hvilke tvangshandlinger har du?– Stryke én skjorte hver morgen.Hva er ditt bidrag for å redde verden?– Jeg har vært med på å få til at bilene brukerbiodrivstoff, bruke en prosent av Norges inntekterpå bistand, omlegging av avgiftene slik at folk kjørermer miljøvennlige biler og mer satsing på tog.Og så er jeg med i Bilkollektivet.no. Jeg anbefaleralle som bor i by å være med i en bildelering, fordet funker bra.10 | Utdanning nr.3/10. februar 2012

Marit BreivikEinar ØverengetEndre Lund Eriksen Kari PapeNina NaklingFinn BerntsenMorten HendisKlaus SonstadIngunn Størksen Liv Gjems Finn EvensenEli Rygg Cathrine Fragell DarreMargrethe W. AaslandNina BølganAnne-Lise ArnesenThomas MoserBente Hagtvet Gerd Bones Jan HeyerdahlKari KillénBente BergsethJørn-Tommy SchjelderupNina Ramstad AatloTerje MelaasNinni SandvikAtle DyregrovJon Olaf BergMargrethe Wiede Aasland Lise BarsøeTom Rune Fløgstad Grete Helle Nuria MoeIngunn Bjune Berit LippestadSigrunn Skrettig Torger ØdegaardLars MaanumAage IndalAnn-Hege Lorvik WaterhouseFoto: Istockphoto.comOver 40 foredragsholdere er klare for å gi degbarnehage 2012Konferanse og fagmesse på Norges Varemesse i Lillestrøm 9. og 10. mai.Norges nye møteplass for deg som jobber i eller med barnehage.Meld deg på i dag!www.barnehage2012.nowww.facebook.com/barnehage201211 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

HovedsakenLÆRERVIKARER PÅ ANBUDVikarbyråerUnderbetalerStadig flere kommuner pålegger skoler åskaffe lærervikarer via vikarbyråer.Verken innkjøpsavdelingene ikommunene eller vikarbyråenevet nok om lønns- og arbeidsavtalerfor pedagogisk personell. Da blir det«salg» på lærervikarer.12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

lærervikarer13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Vikarbyrå halverte lønHovedsakenLÆReRVIKaReR pÅ anBUDAdjunkt Ellen Fagerli fikk nesten halvert lønna da vikarbyrået ISSPersonalhuset overtok vikartilsettingen ved Oslo voksenopplæringRosenhof. Lønna på dagtid gikk ned fra 292 til 201 kroner per time,på kveldstid fra 380 til 201 kroner.tEKSt Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.noFoto erik M. sundtLærervikarerEksempler fra Tromsø og Bergen viser at heller ikke der betalervikarbyråer den lønna lærere har krav på. Fagerli har vært tilkallingsvikarved Rosenhof i en årrekke. Da hun henvendte seg tilskolen i høst, fikk hun vite at all vikarinnkalling heretter skulleskje via ISS Personalhuset. Det var skolen pålagt. Fagerli fortellerat hun tok kontakt med vikarbyrået, som ba henne opplyse hvormye lønn hun pleide å få. Det gjorde hun.– Jeg fikk beskjed på en e-post at de ikke kunne tilby dette.Jeg sa likevel ja til jobben fordi jeg trengte pengene. Jeg fikk ingenbeskjed om at kveldstillegget ville falle helt bort, forteller Fagerli.Uten kveldstilleggDa hun så fikk lønnsslippen, ble hun svært overrasket over at hunikke fikk utbetalt kveldstillegg.– Jeg ga beskjed til byrået om at jeg ikke lenger ville jobbe påkveldstid.Seinere på høsten løste saken seg, forteller Fagerli. Skolenhadde fått så mange klager på vikarene fra vikarbyrået at de gikkover til å innkalle vikarer selv. Dermed ble Fagerli tilbudt jobbgjennom skolen og fikk den lønna hun har krav på.– Nå kom også de andre godt kvalifiserte vikarene tilbake, desom hadde nektet å jobbe under Personalhuset for en dårlig lønn,sier hun.KlagesakTillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Rosenhof, Wenche GranatNilsen, bekrefter at skolen har hatt mange vikarer som er betaltunder tariff av vikarbyrået. Skolen har også hatt mye trøbbelfordi byrået ikke har levert kvalifiserte vikarer. De tillitsvalgtehar tatt saken opp med fylkeslaget, som har tatt saken videre ogfått Fagerli til å stå fram i en klagesak til kommunen.Fungerende rektor Lars Nicklas Martinsson ved Rosenhof sierat han forholder seg til de avtaler kommunen har inngått. Skolenskaffer i stor grad vikarer selv, men bruker ISS Personalhuset nårdet trengs.– Det er fint at Utdanningsforbundet kjører saker mot Personalhusetdersom vikarene ikke får den lønna de har krav på,understreker han.Skal betale tarifflønnUtdanningsforbundet Oslo har klaget saken med adjunkt Fagerliinn til Oslo kommune.«Utdanningsforbundet ber om at Utdanningsetaten medutgangspunkt i det som er avdekket her, sørger for å påse at ISSPersonalhuset og andre vikarbyråer som benyttes, betaler vikarenei tråd med det som er gjeldende tariffavtaler i Oslo kommune»,heter det i brevet som ble sendt 21. oktober.PurringKlagen er purret på gjentatte ganger. Etter at også Utdanningbegynte å etterspørre saken, ble det klart at den ville bli behandleti et møte mellom Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten27. januar. Fylkesstyremedlem i UtdanningsforbundetOslo, Hans Holte, sier at forbundet tolker avtalen som inngås mellomen kommune og et vikarbyrå slik at vikarer skal lønnes i trådmed gjeldende tariffavtale.– Kommunene er pålagt å se til at «Forskrift om lønns- ogarbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008 følges, hevderHolte. I forskriften heter det at en offentlig oppdragsgiver skalpåse «at de ansatte i virksomheten ikke har dårligere lønns- ogarbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattendetariffavtale».Fire byråerIfølge Utdanningsetaten i Oslo var de totale lønnskostnadene tilvikarer innleid av byråer i 2011 på 5,79 millioner kroner. Det erUtviklings- og kompetanseetaten i Oslo (UKE) som inngår rammeavtalerom kjøp av vikartjenester. Fire byråer er valgt somleverandører av pedagogisk personell: Kelly Services Norge AS,Jobzone AS, ISS Personalhuset AS og Manpower AS.Uryddig feltDag Haugland i UKE opplyser at kommunen hadde revisjon avalle vikarbyråene de bruker i fjor. Det ble ikke påvist mangler vedbyråene som leverte vikartjenester til skolen.– Kan vikarbyråene betale lærerne mindre enn de har krav på?– Vikarbyråene blir valgt fordi de vinner en anbudskonkurranse.Avtalen mellom oss og vikarbyråene er slik at lærernebetales etter tre kategorier, trinn A, B eller C, avhengig av utdanningog ansiennitet. Byråene skal følge denne avtalen.– Byråene kan betale mindre enn tariff?– Det er det UKE og Utdanningsetaten nå skal finne ut av nårvi gjennomgår klagesaken fra Utdanningsforbundet.– Her er det mye juristmat?– Det er rom for ulik tolkning av lover og forskrifter, ja.14 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Ellen Fagerli fikk nestenhalvert lønna som vikarved Rosenhof i Oslo dahun måtte gå gjennom etvikarbyrå.– Fakturerer etter avtale– ISS Personalhuset fakturerer lønn i henhold til avtalen vi harmed kommunen, sier Kristian Sundbye, ansvarlig for offentligeanbud i ISS Personalhuset.Lønna byrået fakturerer, er basert på kommunens konkurnaLektor Birte Haugennektet å gå som høyt kvalifisertvikar til halv pris.– Det er et paradoks åtenke på at de kvalifikasjoneneman skriker etter erblitt min bane, sier hun.Foto: Lena OpsethKommunens svarUtdanningsetaten i Oslo gir følgende korte svar om vikarsituasjoneni en e-post: «Vikarbyråer er forpliktet til å betale lønn ihenhold til tariff. Saken er til behandling i Oslo kommune overforvikarbyrået og vi håper på en rask avklaring.»Siste nyttEtter møtet mellom Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo(UKE) og Utdanningsetaten den 27. januar sier Dag Haugland iUKE til Utdanning at de på møtet ble enige om å sende et brev tilISS Personalhuset for å få avklart hvordan betalingen har skjeddi dette tilfellet.– Vet dere ikke det ut fra avtalen UKE har med byrået?– Vi må få avklart dette nærmere, sier Haugland.Vanskelig å dokumentereBåde Oslo, Bergen og Tromsø har konkurranseutsatt vikartjenestenfor pedagogisk personell, og har etter en anbudsrunde inngåttavtale med de byråene som er best på pris.Ingen av kommunene har tatt med seg Utdanningsforbundetnår anbudsdokumentene har vært til drøfting og behandling. Etterat avtalene mellom kommune og vikarbyråene er inngått, harUtdanningsforbundet alle tre steder fått signaler om at byråeneikke betaler lønn i tråd med gjeldende regelverk. Samtlige sierogså at det har vært vanskelig å få lærere som er underbetalt avvikarbyråer til å stå fram med dette. Årsakene er mange: Få avvikarene som tilsettes, er Utdanningsforbundets medlemmer. Deter også slik at mange vikarer håper å få «et bein innenfor» vedå gå som vikar. Andre igjen kan være studenter, ufaglærte ellerlærere med dårlig kjennskap til rettigheter og regler.For dyr for OsloskolenEtter at ISS Personalhuset AS fikk ansvar for vikartilsettingen vedOslo voksenopplæring Rosenhof, ble ikke lektor Birte Haugen (61)lenger tilkalt som vikar.– Årsaken var at jeg rett og slett var for dyr for vikarbyrået.Jeg nektet å gå som høyt utdannet lærer til halv pris,slik jeg så andre gjøre, sier hun.– Resultatet er at jeg som er frisk, ble tvunget til å gå på Nav istedet for å jobbe.Haugen har jobbet i Osloskolen siden 1983, har hovedfag innenflerkulturell og utviklingsrettet utdanning, og har i tillegg sju årsutenlandserfaring i ulike organisasjoner. De siste fire årene, framtil sist høst, har hun vært vikar ved Rosenhof voksenopplæring.De billigste fikk jobb først– Nå opplever jeg at lang ansiennitet og høy utdanning diskvalifiserer.Det er et paradoks at de kvalifikasjonene man skriker etter,er blitt min bane. Det stemmer ikke overens med politikernesutsagn om at de ønsker kvalifisert personale i skolen, sier Haugen.Hun er kjent med at Personalhuset har brukt ufaglærte lærere.I tillegg virket det som om de billigste vikarene fikk jobb først.Selv etter at Rosenhof seinhøstes gikk over til å innkalle vikareneselv, fikk ikke Haugen tilbud om jobb. Hun har fått vite atøkonomiske innstramminger ved skolen gjør at driftsstyret harsatt et tak på lønnsutbetalingen for vikarer. Med lønnstrinn 45har Haugen priset seg ut av markedet.FrustrerendeDet var like før jul at Haugen i et leserinnlegg til Utdanning gauttrykk for sin frustrasjon over ikke lenger å bli tilkalt som vikar.Da Utdanning møtte Haugen i midten av januar, hadde situasjonenløst seg for henne: Hun er tilbudt et halvt års vikariat i voksenopplæringeni Bærum, der rektor har uttalt «selvfølgelig skal dufå den lønna du har krav på!».- Når jeg likevel velger å stå fram, er det fordi situasjonen iOslo er den samme: Høyt utdannete og kvalifiserte lærere får ikkejobbtilbud. Økonomien er rett og slett blitt viktigst!>15 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

HovedsakenLærerVikarer på anbud«Jeg nektet ågå som høytutdannetlærer til halvpris, slikjeg så andregjøre.»Lektor Birte Haugenransegrunnlag. Vikarene betales etter tre nivåer,avhengig av utdanning og ansiennitet.– Etter avisoppslag om vikarbyråvirksomhetenhadde kommunen i februar i fjor en ekstern revisjonav vikarbyråene. Det ble ikke funnet feil hososs, sier Sundbye.Han forklarer at byrået er kjent med at lærerneskal ha betalt for for- og etterarbeid. Byrået følgerprinsippet dersom skolen anfører tidsbruken. Hansier at Personalhuset også betaler kveldstillegg.– I klagesaken mot kommunen har ISS Personalhusetbeviselig ikke betalt kveldstillegg.– Jeg kan ikke svare på hvorfor det har skjedd. Detkan ha skjedd en glipp.– Vikarer ved Rosenhof sluttet fordi dere betalte mindreenn de fikk da skolen stod for vikartilkallingen. Betaler dereunder tariff?– Vi fakturerer etter avtalen. Det kan være atnoen lærere ligger over det øverste nivået i lønn.– Så dere betaler under tariff?– Vi er ikke direkte knyttet til tariffavtalen, menhar gitt et anbud på lønn ut fra slik vi har tolketregelverk og praksis. Vi har ingen lang tradisjon påå inngå avtaler innen skoleverket. Nå ser vi at detskjer en utvikling i hvordan kommunene utformersine anbudskonkurranser. Det er kanskje et områdei modning. Målet vårt er å tilby en god og rasjonellvikartjeneste. Hvis den ikke er god, må vi gå i dialogfor å få den bedre.Vikarbyråersom leier utpedagogiskpersonell:l Iss personalhuset asl proffice asl adecco asl Kelly services norge asl Jobzone asl Manpower asl pedagogisk VikarsentralTromsø med tariffstridig avtaleAllerede i 2009 oppdaget Utdanningsforbundet Tromsø at vikarbyrået Adecco ikke betaltelærervikarene i henhold til tariff og tok dette opp med kommunen, opplyser nestleder ilokallaget, Rune Bakkejord.Tips oss!Har du erfaringermed bruk avvikarbyråer?redaksjonen@utdanningsnytt.noHan sier at saken dessverre «kokte bort i kålen». Da kommunenvalgte å gå til anbudskonkurranse om vikartilsettingeni 2010, oppdaget Utdanningsforbundet at kommunen haddeundertegnet tariffstridige avtaler.– Det var Dagbladet som brakte saken fram og som dokumenterteat vikarbyrået Proffice fakturerte en timelønn somlå 17 kroner under lovpålagt minstenivå for en lærer. Det blevidere antydet, men ikke dokumentert, at de andre vikarbyråeneogså fakturerte under tarifflønn. Dagbladet hevdet atvikarbyråene bedrev sosial dumping, og at de dersom de ikkegjorde det, ville få for liten fortjeneste. Det ble videre påpektat vikarbyråene ikke leverte faglærte lærere, sier Bakkejord.Minimum tarifflønnDa saken om konkurranseutsetting av vikartjenesten kom opppå ny i 2011, foreslo Utdanningsforbundet at kommunen burdeetablere et eget vikarbyrå.– Kommunen vedtok likevel å konkurranseutsette vikartjenesten,men denne gang har Utdanningsforbundet fått væremed å utarbeide konkurransegrunnlaget. Vikarene skal haminimum tarifflønn, sier Bakkejord.– Hva vil du si er det verste ved å bruke vikarbyråer i skolen?– At byråene ikke har klart å levere kvalifiserte lærere og førskolelærere.Vi har fått signaler fra enkelte skoler og barnehagersom har måttet sparke vikarer fordi de ikke holdt mål. Dennegangen sier vikarbyråene at de har en base med svært mangefaglærte vikarer. Det gjenstår å se hva de klarer å skaffe fram.– Er det penger å spare for kommunen i dette?– Til syvende og sist vil Tromsø kommune måtte bruke merpenger på konkurranseutsetting enn om de hadde hatt en egenvikartjeneste med faste vikarer. En kommunal tjeneste villedessuten sikret vikarene bedre ansettelsesvern, rettigheter ogpensjonsavtaler, mener Bakkejord.Ikke for å spare penger– Jeg har tillit til at administrasjonen inngår avtaler med vikarbyråenesom følger regler og avtaleverk, sier politisk rådgiverfor byråden for utdanning i Tromsø, Andreas Willersrud (H).Han tilføyer at bruk av vikarbyråer i skolen er en kompleks saksom krever mye innsikt som han ikke har klart å skaffe til veiepå kort varsel. Willersrud er kjent med at det i fjor ble foretatten gjennomgang av vikarbyråene i Tromsø kommune, og at detkom fram at de ikke betalte tarifflønn.– Likevel inngikk kommunen avtaler med vikarbyråene på nytt?– Det var allerede vedtatt da det nye byrådet tiltrådte20. oktober, men denne gangen skal vikarene betales tarifflønn.– Klarer vikarbyråene å skaffe kvalifiserte lærere?– Det har jeg ikke faglig oversikt over.– Utdanningsforbundet hevder den nye avtalen blir dyr for kommunen.Likevel inngås den?– Avtalen er ikke inngått for å spare penger, men for å sikre atelevene får det tilbudet de har krav på. Som skoleeier er Tromsønå i gang med å se på hva vi kan gjøre for å få ned sykefraværet.16 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Ga tarifflønn - tapte anbudVikarbyrået Pedagogisk Vikarsentral tapte anbudskonkurransen da Bergen kommune i2010 konkurranseutsatte vikartjenesten i skolen.– Vi tapte fordi vi betaler tariff og ble for dyre. Vi kunne se ut fralønn og pris at de andre byråene ikke betalte tarifflønn. Derforklaget vi saken inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser,KOFA, men den ble avvist med begrunnelse i at konkurranseforholdenehadde vært like, sier Arild Solheim i Pedagogisk Vikarsentrali Tromsø.Han sier at Vikarsentralen allerede tidligere hadde tilbudtvikartjenester i Bergen og var kjent med lærernes avtaler oglønnsbetingelser.– Mange vikarbyråer har ikke innsikt i hvordan lærerne skalavlønnes, at de blant annet skal betales for for- og etterarbeid. Deter klart disse byråene vinner fram i en konkurranse der økonomiener utslagsgivende, sier Solheim.Bergen streverLeder Grete Ingebrigtsen i Utdanningsforbundet Bergen sier atforbundet ikke helt vet hvordan byråene lønner lærerne i dag,men at det er klart at ingen betalte tarifflønn ved avtaleinngåelseni 2010. Hun sier videre at Bergen kommune i et skriv haranbefalt rektorene å benytte avtalen med vikarbyråene fordi dener «meget god i forhold til pris».Bergen kommune hadde i fjor en gjennomgang av vikarbyråene.Flere byråer ble sagt opp på grunn av uryddige forhold, meningen av disse hadde med skole å gjøre.– I og med gjennomgangen har kommunen signalisert at de følgeropp avtalene. I høst tok dessuten Adecco kontakt med Utdanningsforbundetfordi de ønsket å tilpasse lønnsnivået til lærerne,sier Ingebrigtsen.Ikke for- og etterarbeid– Gjennomgangen av lønns- og arbeidsvilkår for pedagogisk personell,som ble gjort i fjor, viser at alle våre avtalebyrå innenforområdet benytter en formel for beregning av timesats som ikkeinkluderer for- og etterarbeid, skriver Petter Kvinge Tvedt i enmail til Utdanning. Tvedt er politisk rådgiver for finansbyråd LivRøssland (FrP) i Bergen.– Arbeidet lønnes time for time. Det betyr at formelen forberegning av timelønn tar utgangspunkt i et fullt årsverk på inntil1950 timer, skriver han. Han legger til at time for time innebærerat for- og etterarbeid lønnes time for time når dette er avtalt.Videre skriver han at Bergen kommune stiller krav om gjengslønns- og arbeidsvilkår hos både leverandør og eventuelle underleverandørerog at de har sikret seg tilgang til å kontrollere at vilkåretfølges.– Gjengs lønns- og arbeidsvilkår betyr det som er vanlig påarbeidsstedet, skriver Tvedt.Skolene i Bergen brukte i 2010 14,7 millioner kroner på kjøp avvikartjenester. De totale utgiftene til vikartjenester for kommunenvar det året på 64 millioner kroner.– Regnskapet for 2011 er ikke ferdig, men nivået ser for skolenesdel ut til å være på det samme, skrive Tvedt.– Adecco med tarifflønnI en e-post svarer Adecco at de har lovet tarifflønn til alle sinemedarbeidere, det gjelder også for personell utleid i skolen.Adecco er klar over at utregningen for timelønn til lærere erspesielt kompleks, og har søkt råd både fra KS og Utdanningsforbundet.«I Bergen har kommunen kommunisert hvilke lønnsrammerde ønsker skal benyttes, og vi forholder oss til dette», skriverAdecco.Adecco har både faglærte og ufaglærte lærere i oppdrag, detsiste fordi det er mangel på faglærte lærere. «Men det er ikke detsamme som at de ikke er kvalifisert. Dette er høyt utdannete kandidater,som har vært gjennom grundige rekrutteringsprosesserog referansesjekker.»Ønsker å bruke egne vikarerRektor Olaug Borge ved Kringlebotn skole i Bergen sier at skolenforetrekker å bruke egne vikarer.– Da får vi pedagoger. Det er sjelden vi får kvalifiserte lærerenår vi bruker Adecco, sier hun.«…alle våreavtalebyråinnenforområdetbenytter enformel forberegning avtimesats somikke inkludererfor- ogetterarbeid.»Petter Kvinge Tvedt,politisk rådgiver forfinansbyråd iBergen, LivRøssland (FrP).Pulverisert ansvar– Ansvarsforhold pulveriseres når læreremå etablere sitt arbeidsforhold til etvikarbyrå og ikke direkte til kommuneneller skolen, sier Geir Lyngstad Strøm iforhandlingsseksjonen i Utdanningsforbundet.Han opplyser at Utdanningsforbundet er i ferd medå utarbeide informasjonsmateriell om hvordan detillitsvalgte skal forholde seg hvis kommuneneplanlegger å sette vikartjenesten ut på anbud.– Det fins medbestemmelsesregler i hovedavtalenog hovedtariffavtalen som sier at de tillitsvalgteskal være med på å drøfte både omfang og innholdeti anbudsutlysningen. Vår oppfatning er at nårde tillitsvalgte ikke blir tatt med på slike drøftinger,handler det ofte mer om uvitenhet enn vond viljei kommunene.– Det er innkjøpsavdelingene i kommunene somstår for anbudskonkurransen, og de ansatte der eruvante med å handle inn personalressurser. Demangler erfaring med å jobbe med lønnsspørsmålog ansattes medbestemmelse, og kjenner lite tillærernes lønnsbestemmelser.– Er det prisen som avgjør hvilke byråer som vinner frami konkurransen?– Kommunene er ikke nødt til å legge ensidigvekt på pris. De må ha et bevisst forhold til hvade ønsker å vektlegge i en anbudskonkurranse ogsynliggjøre dette i anbudsdokumentene, og det erher de tillitsvalgte kommer inn i bildet. Det er etgenerelt problem at kommunene utarbeider altforenkle prisdokumenter som det er umulig for vikarbyråeneå fylle ut riktig.17 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp18. november 2011utdanningsnytt.noKort og godt«Utdannelse er fornuftens ansikt.»Key-Kavus (1021-?), persisk forfatterLæreryrketForfalsket karakterer for å bli lærerEn 23 år gammel kvinne måi fengsel fordi hun juksetmed vitnemålet da hun villebli lærer.Kvinnen fra Oslo fikkbeskjed av opptakskontoretom at karakterene ikkestrakk til da hun ønsket åbegynne på lærerstudiet. Dakvinnen lovet å komme tilbakemed flere dokumenter,ante opptakskontoret uråd.Da hun kom tilbake medsamme vitnemål med forbedredekarakterer, skjønte deat hun hadde jukset, skriverLaagendalsposten.Kvinnen hadde blant annetendret flere av karakterenefra 2 og 3, til 4 og 5.Hun fikk ikke tilbud omstudieplass, men ble politianmeldtog er dømt til 15dagers ubetinget fengselog må betale 1500 kroner isaksomkostninger.I dag studerer kvinnen til åbli lærer ved en høgskole i etannet fylke.Oslo-kvinnen forfalsket vitnemåletfor å oppnå drømmenom å bli lærer. Nå er hun dømtfor dokumentforfalskning.ILL. FOTO: SXCSkolemiljøutvalNy rettleiarSkolemiljøutvalet skalarbeide for å auke deltakingafrå elevane,foreldra, skolen og deitilsette i arbeidet medskolemiljøet.Alle grunnskolar ogvidaregåande skolar skalha eit skolemiljøutval.Utdanningsdirektorarethar utarbeidd ein eigenrettleiar som skal hjelpeSkolemiljøutvalgVeileder tilmedlemmeneskolemiljøutvalet til å gjere ein best mogeleg jobb.I rettleiaren finn du informasjon om kva eit skolemiljøutvaler, korleis du kan bidra til at skolekvardagenblir betre, kva oppgåver eit skolemiljøutvalhar og korleis det skal setjast saman. Du finn ogsådøme og ressursar.Du kan tinge rettleiaren eller laste han ned direktefrå Utdanningsdirektoratet sine nettsider.PrisSkolefrontens fond –solidaritetspris 2012DiktFOTO: MARIANNE MOSANDPernille og a morJe trur at a mor kan sjå ho Pernille;så snill må da gudan vår væra.– Ja, kanskji du au kan få husk’a på fang –og trøste og løfte og bæra?Så veit je for visst at du synger einn song –med ord så værme og ømme,nér ho Pernille har lagt sæ om kveld’n,og du leier a inn teill drømme.Tore HestbråtenMinkende leselystLeselysten blant elever ide nordiske landene hargått ned, spesielt blantguttene.I undervisningen børdet legges større vektpå å tilby litteratur somappellerer til både gutterog jenter, sier forskeresom på oppdrag fraNordisk ministerråd harvidereanalysert de nordiskePISA-resultatene,ifølge norden.org.Særlig gutter er blitt mindreglade i å lese, ifølge en nordiskundersøkelse.ILL.FOTO INGER STENVOLL«Northern Lights on PISA 2009 – Focus on reading» erden fjerde nordiske forskningsrapporten der man søkeretter forklaringer og gir forslag til løsninger i et nordiskperspektiv. Analysen behandler PISA-rapporten fra 2009,som fokuserer på leseferdigheter.Norske og islandske elever greier seg bedre enn i undersøkelsenfra 2006, mens Sverige har gått tilbake og nærmerseg de laveste resultatene sammen med Danmark.Leseferdighetene henger sammen med både leselysten ogmangfoldet av litteratur.Skolefrontens solidaritetspris skal underbyggeformålet med Skolefrontens fond om å fremmedemokratiske holdninger og verdier som toleranse,menneskeverd, selvstendighet og solidaritet,som også dannet basis for lærernes kampunder okkupasjonen i 1940–1945.Prisen gis til personer, organisasjoner ellerinstitusjoner som gjennom arbeid med konkreteprosjekter i skolen, eller med barn og ungdom,har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonalforståelse og solidaritet, og motvirket utviklingog utbredelse av diskriminerende og rasistiskeholdninger.Prisens størrelse vil være på minimum 30.000kroner og fastsettes av styret i SkolefrontensFond. Begrunnede forslag til kandidater for 2012sendes til:Skolefrontens Fond, Utdanningsforbundet, Postboks9191, Grønland, 0134 Oslo innen 1. april.19Hovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringerUtdanningpå nettbrett!Last ned Utdanning som app iApp Store, Android Marketeller m.utdanningsnytt.no18 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

Ut i verdenKort fra klodenNord-KoreaDen nye Kim på skulebesøkNord-Koreas nye og unge leiar Kim Jong Un feiranyttår etter månekalenderen med eit besøk påMangyongdae revolusjonære skule i hovudstadenPyongyang 23. januar. På biletet frå det offisiellenyhendebyrået KCNA helsar han på tilsynelatandebegeistra elevar. Kim sin eigen skulegang omfattarmellom anna nokre år på skule i Sveits underdekknamn. Ifølgje ein offisiell dokumentarfilmhar han bak seg lange og intense sjølvstudium imilitær strategi, og han skal ha skrive den førsteavhandlinga si då han var 16 år. På bakgrunn avdette vart han av bestefar Kim Il Sung karakterisertsom «geniet av alle geni i militær kunnskap».FOTO: SCANPIX/ AFP PHOTO / KCNA VIA KNSRussland– Mest korrupsjon iskuleverketUtdanningssektorentoppar lista over korrupsjonssakersomendar i rettsvesenet iRussland. Nærare 2000av desse sakene i fjorgjaldt tilsette innanutdanning og forsking.I tillegg var vel 250saker retta mot lokaleskulestyresmakter.Tilsette i helsestelletog sosialsektoren eròg tungt representerti statistikken. Talavart lagt fram av detstatlege rådet motkorrupsjon, som vertleia av sjefen for presidentadministrasjonen,Sergej Ivanov. Hankonkluderte med atkorrupsjon er eit størreproblem blant tilsettei desse sektorane enni embetsverket, skrivnettavisa Gazeta.ru.USAPlakatar til HøgsterettEin lærar vender segtil Høgsterett for å hahengjande plakatari klasserommet medpåskrifta «In God WeTrust» og «One NationUnder God». For femår sidan fekk hanordre frå skulestyresmaktenei Poway iCalifornia om å fjerneplakatane, sidanoffentlege skular ikkjehar lov til å fremjereligiøse synspunkt.Det er enno ikkje klartom Høgsterett vilhandsame saka, ifølgjeTV-kanalen ABC SanDiego KGTV.KURS FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEN VÅREN 2012Norsk 1.–4. trinn: Grunnleggende leseopplæringDato Sted15/3 Stavanger16/3 Bergen29/3 Trondheim17/4 Drammen18/4 Lillestrøm24/4 Oslo25/4 Fredrikstad26/4 HamarEn spennende fagdag medmorsomme og nyttige tipstil den grunnleggendeleseopplæringen!Med: Anne-Lise Gjerdrum,Anne Lise Aasgaard Solli,Hogne Moe og Kåre KverndokkenDato Sted20/3 Drammen21/3 Oslo22/3 Lillestrøm17/4 Trondheim18/4 Bergen19/4 Stavanger23/4 Hamar24/4 FredrikstadEngelsk 1.–4. trinn: Engelskfor aktivt lærende eleverEffektiv og motiverendeengelskundervisning medfokus på den muntligespråkopplæringen!Med: Liv Bøhlerog Fiona WhittakerGrunnleggende norsk for flerspråklige elever1.–10. trinn: Klar, ferdig, norsk!Dato StedHvordan lykkes med undervisning i13/3 Fredrikstad14/3 Hamar15/3 Drammen16/3 Porsgrunn27/3 Stavanger28/3 Oslogrunnleggende norsk for flerspråkligeelever? Metodiske tips til aktiv språkogbegrepslæring i klasserommet!Med: Åse Halvorsenog Astrid MadsenFor mer informasjon og påmelding,se våre nettsider fagbokforlaget.no/kurs19 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».SkolestartIngerHillestadHvemRektor vedAndebu skolei Vestfold.AktuellTrekantsamtaler forå bedre overgangenmellom barnehageog skoleTrekantfor bedre startVoksne må snakke sammen når barna slutter i barnehagen ogbegynner på skolen. Det må de også ved overgangen til ungdomsskolen,ifølge pedagoger og foreldre i Andebu i Vestfold.TEKST OG FOTO Kirsten RopeidSammen omoppvekst:Et opplegg for å bedreovergangen mellombarnehage og skole.Starta i Andebu kommunei Vestfold i 2008.KommuneneFlesberg, Nore ogUvdal, Drammen,Larvik, Hå, Molde ogSarpsborg tok oppleggeti bruk i 2011.En evaluering utførtved Høgskolen iVestfold slår fast atpedagoger og foreldreer svært fornøyde medopplegget.Derfor m øtes foreldre, førskolelærer og barneskolelæreri juni til trekantsamtale om hvert barnsom skal begynne på skolen til høsten. I vår tokungdomsskolen etter og har tilsvarende samtaler.«Robust og lærende» og «Sammen om oppvekst»er honnørord skole- og barnehageansatte i Andebukommune har pålagt seg sjøl å virkeliggjøre. Gjengensom tar imot Utdanning på Andebu skole meinertrekantmøtene er sentrale for å gjøre ambisjonenevirkelige. Rektor Inger Hillestad har samla forelderElin Kristine Hauglo, førskolelærer og pedagogiskleder Espen Hansen, barneskolelærer Tone Berg-Hansen og ungdomsskolelærer Anne Gun Paulsen.De forklarer nesten i munnen på hverandre hvorfordet å gjøre barna robuste er så sentralt.– Det er vanskelig å lære noe til engstelige barn.Anne Gunn Paulsen understreker at trygghet ervesentlig også for store unger som skal begynne påungdomsskolen.Skummelt- De kommer til oss med lange lister over ting somer skummelt. Det er skummelt at ingen leiker iskolegården. Det er skummelt med karakterer ogmange nye fag. Og alt før de har starta på ungdomsskolen,har de begynt å grue seg til eksamen. Ofteer foreldrene like urolige som barna, sier Paulsen.Læreren som skal motta barnet, lytter mest undertrekantmøtet, i hvert fall den første delen. Det erden pedagogen som skal gi fra seg barnet, som ledermøtet, og det meste av dialogen er mellom møtelederog foreldre. Ved overgangen til ungdomsskolendeltar eleven på møtene. Til hjelp har deltakerne etskjema med 19 stikkord som sjølbilde, problemløsing,nysgjerrighet og talent. Det er ikke noekrav om at alle områdene skal fylles ut. Møtet skalmunne ut i at foreldre og læreren som skal overtabarnet, inngår en kontrakt om målet for det viderearbeidet. Både for ungdomsskolen og barneskolenhandler de fleste kontraktene om sosiale mål.- At et barn har få venner ved skolestart, behøverikke bety at det har problemer med å knyttekontakt. Det kan skyldes litt uflaks og for eksempelfå av samme kjønn og alder i barnehagegruppa.Å hjelpe barnet til å få skolekamerater kan likevelvære et mål lærer og foreldre kan love hverandre åarbeide fram mot, sier Tone Berg-Hansen.Ny start- Foreldre vil jo gjerne at barna skal få gode karakterer,og når vi satte opp kontrakter om faglig utvikling,var de ofte knytta til det. Der har vi lærere våreplikter, men foreldrene må love å motivere så skolearbeidetblir så bra som mulig, sier Anne GunnPaulsen. Hvorvidt partene så langt har innfridd kontrakten,blir evaluert etter et halvt år.- Bør alt om barnet komme fram i disse samtalene?Det ristes intenst på hodene rundt bordet.«- Det ervanskelig ålære noe tilengsteligebarn.»Anne Gunn Paulsen,ungdomsskolelærer20 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

IdébankenNå samler vialle gode tipsI Utdannings nye netttjenesteIdébanken kanfolk i hele utdanningssektorenfinne tips tilundervisning eller drift.Her kan du også delekunnskapen din medandre ved å legge inntips selv.Barneskolelærer Tone Berg-Hansen (bak fra venstre), førskolelærer Espen Hansen, mor Elin Kristine Haugo, ungdomsskolelærerAnne Gun Paulsen og rektor Inger Hillestad (foran) meiner de har funnet fram til gode rutiner vedovergang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole.Det ligger allerede myespennende i Idébanken.Se selv:– Trekantmøtet skal ledes slik at gamle oppfatningerog merkelapper ikke blir hengende ved barnetover i det nye. Eleven skal ha en reell sjanse tilå begynne på nytt, slår rektor Inger Hillestad fast.- Er det et tidkrevende opplegg?Igjen går hodene intenst, denne gangen nikkesdet.- En halv times samtale knytta til hver ny førsteklassing,klart det tar tid. Men det frigjør også tidseinere, fordi vi allerede ved skolestart har så myekunnskap om barna, sier Tone Berg-Hansen.- Problemet er bare at disse møtene kommersamtidig med at vi er travle på anna hold, sierAnne Gunn Paulsen. Om våren er lærerne som hartiende- eller sjuendeklasse svært opptatt med eksamenereller andre former for avslutning.Skjerpete kravElin Kristine Hauglo er svært glad for den trygghetendet gir å få møte den nye læreren alt om våren.- Myndighetene har skjerpet krava til oss omå sikre gode og trygge overgangsordninger, særligmellom barnehage og skole. Det betyr at dettearbeidet må ha høy prioritet, sier Inger Hillestad.– Både seksåringer og trettenåringer kan forandre segvoldsomt på et par sommermåneder. Hvor viktig er det åvite hvordan de er om våren før skolestart om høsten?– Under et besøk i barnehagen i mai møtte jegen gutt som var skråsikker på at han aldri skulle gåpå skolen og slett ikke ville bli voksen. I august satthan blid og nysgjerrig i klasserommet. Da fikk jegen voldsom respekt for prosessen han hadde værtgjennom, sier Tone Berg-Hansen.– Hvordan er det å ta avskjed med ungene?– Grusomt! Det er jo mine unger, og så blir deborte for meg, sier Anne Gunn Paulsen.– Nettopp fordi jeg er blitt sterkt knytta til barna,kjennes det godt og viktig å bidra til at de kommerfint i gang dit de skal, sier Espen Hansen.● Nyttige huskereglerog språklige bilder«Mange vakre jenter medjur spaserer uten noe(på)». Kjenner du til dennemetaforen for å huskeplanetenes navn ogrekkefølgen fra sola?● Å lære unge nettvettTo av ti jenter blogger, ogenda flere leser dem. Etnytt undervisningsopplegggjør det lettere å læreunge nettvett.utdanningsnytt.no/idebanken21 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

PortrettetJo RøislienMed hud og hår- Matematikk er ikke moro, sierJo Røislien. Men han klarer ikke åslutte å snakke om det.tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noFoto Bo MathisenJo står på badet i huset på Lillehammer med entannkremtube i hånden. Han trykker, og hvitpasta tyter ut over speilet. Tannkremen fyllerspeilet med likninger. Han er 15 år, og bak hanstår lillesøsteren og forsøker å henge med. Deter ikke noe rart med denne scenen i huset påLillehammer. Her bruker man det man har forå forklare ting. Når Jo skal lære søsteren på 12 årderivasjon, var det på badet spørsmålet dukketopp. Og tannkremen sto laglig til.Det er en formidlingstrang. Det er sånn det ernår man har en far som bruker serviettene pårestaurant til å drodle arkitektur. Du vet aldri nårideene kommer. Når ting må forklares. Jo vet ikkepå dette tidspunktet at han 24 år senere skal haen halv million seere som programleder for Sifferpå NRK1. Han vet ikke at han skal bli «han dermatteduden på tv», «han med håret».Her, på badet på Lillehammer, 15 år gammel,har Jo én eneste seer. Men det er det samme, erdet ikke? Én eller en halv million. Prinsippet erdet samme.Det må være litt rock’n’roll.- Og hun skjønte det jo, sier Jo.- 52 betyr ingentingDenne dagen kommer han inn, slenger to vottersom ser ut som små sauer på bordet, hilser og smiler.Og så begynner Jo å prate.Frokosten gikk fløyten fordi han bare måttesjekke en utregning som datamaskinen haddegjort ferdig i løpet av natten, om babyers sparkingi mors mage, så han må kjøpe frokost, en rød GodMorgen-yoghurt og et rundstykke, før han setterseg ned og prater videre, etter å ha fått sagt fra omat han «snakker som ei skravlekjerring», og overtil at matte ikke handler om gangetabellen.- Jeg er ikke så opptatt av tall. 52 betyr ingentingfor meg.Armene går i buer og sirkler, tegner i luften.- Jeg strøk tre ganger da vi skulle ta sertifikat forgangetabellen på barneskolen.Han forteller at alle sier at «matematikk er såflott og viktig, for det møter du overalt».- Men de forteller deg aldri hvor, ikke sant?Det er som å gi unger en gitar uten at de noensinnehar fått se en rockekonsert eller en popstjerneeller hatt band-plakater hengende påveggen.- Men det er jo akkurat det vi gjør med matematikk.Vi framstiller det som noe døllt, med masseregler og pugging og to streker under svaret. Vikvester interessen for matematikk hos barna meden gang, sier Røislien.Han har ennå ikke fått et eneste spørsmål, menhan flyter videre som om det strittende, stoltehåret tar inn spørsmål helt av seg selv.- Matematikk handler ikke om å sette to strekerunder svaret. Jeg har jobbet med det i 15 år, ogjeg har ikke satt to streker under svaret én enestegang, sier Røislien.Fotografen ankommer og hilser.- Jeg var hos frisøren i går, sier Røislien.Så nå undrer han seg på om håret er bustete nok.- Jeg og frisøren kaller det kontrollert skamklipp.Han forteller at han bruker saltvannsspray, kanskjetil og med teksturspray. Men i New York, nårhan er der, da er det ingen vits med spray, ser’u.Der står håret av seg selv, så han skjønner godt atdet er dit rockestjernene flytter.- New York er smashing for bra hår!Nerden som ble kul«Jeg tror han aldri stopper», sa en av kompisenehans på telefon dagen før. «Kanskje kunne hanvært politiker», sa en annen, før han la til: «menhan passer nok ikke inn i den diplomatiske ogpragmatiske rollen». «Det er ganske fantastiskmed så mye energi», sier de begge.>Jo Røislien(39)YrkeBiostatistiker ogprogramlederBakgrunnUtdannet sivilingeniør.Doktorgrad i geostatistikk.Forsker påavdeling for biostatistikkved Universitetet ioslo. har vært med påå skrive flere populærvitenskapeligebøkerom matematikk.programleder for«siffer», som var enstor suksess på nrK1høsten 2011.Matematikk og hår,begge deler er viktig forJo røislien. – Jeg og frisørenkaller det kontrollertskamklipp, sier røislienselv om den etter hvert såberømte sveisen.22 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

23 | Utdanning nr. 18/4. november 2011

PortrettetRøislien mener det viktigsteer å vise folk hvor matematikkener i virkeligheten,framfor å forsøke å få folkinteresserte gjennom honnøradjektiver.- Jeg har settat flere har sitert meg på atjeg sier at matematikk ermoro. Men det har jeg aldrisagt, sier han.Røislien klar for førsteskoledag på Lillehammer.Foto privatFoto Bo Mathisen«- Jeg strøk treganger da viskulle ta sertifikatfor gangetabellenpå barneskolen.»Røislien lener seg tilbake i kantina på Informatikkbyggeti Forskningsparken i Oslo, et steinkastfra Medisinsk fakultet hvor han jobber som biostatistikerinnen medisinsk forskning. De lange beinastikker ut på andre enden av bordet der han sitterpå kanten av stolen som en vippehuske med enBaktusparykk festet i den ene enden.- For å formidle må man bruke det man harrundt seg, sier han.Det er slike folk som fort ender opp med å brukeNorges Rikskringkasting hvis muligheten byr seg.For plutselig er en tv-redaktør som planlegger enserie om matematikk på akkurat det nachspielethvor Jo Røislien tømmer barskapet og fabulererom matte. Og dermed var det han som ble programlederfor Siffer og ble rikskjendis.- Men jeg lurer fortsatt på, hver eneste dag, omjeg egentlig er noe særlig flink til dette her, sierhan.Han er oppvokst på Lillehammer, med arkitektfarog advokatmor.- Det er to ting man skal lære når man vokseropp. Det intellektuelle og det sosiale. Noenlærer det ene fortere enn det andre. De som tardet sosiale først, blir de kule, mens de som tar detintellektuelle og logikken først, blir nerdene, sierRøislien.Hjemme i huset der han vokste opp, kunne hansette lekebiler etter hverandre i finurlig mønstergjennom rommene, han var oppslukt av synthesizereog tegnet altså likninger på speilet på badet.Røislien har sagt i flere intervjuer at han ikke varden som tidlig fanget opp de sosiale kodene, og athan fortsatt «synes folk er litt skummelt».- Men så er det sånn at både det intellektuelle ogdet sosiale utvikler seg over tid, så da jeg begynteå studere, fant jeg ut at «hei, jeg klarer å snakkemed folk!».Eliteseriekarrieren som håndballkeeper bleødelagt av en skade, og dermed ble det realfag ogdoktorgrad i statistikk isteden. Og musikk. Alltidmusikk.- Jeg må gjøre begge deler, sier Røislien.Matematikk og musikk. I perioder har hanprøvd å kutte ut en av tingene, og da blir han sprø.Han spiller i bandet Tøyen Airport, som har hatt enhit i Estland og spilt konserter i Russland. Og handrar til studio i Stockholm med jevne mellomromog skriver musikk for andre.- Det fine med musikken er følelsene, sier Røislienog tar høyre hånd til hjertet.Han virker oppriktig rørt bare av å snakke om det.- If it feels right, it is right.Kasino og klinekartRøislien har de samme tankene om formidling.- Mange av oss som driver med realfag, lever innei hodene våre, og så glemmer vi form. Men det allerviktigste for å få folk interessert er hvordan vi forteller,og hvem som sier det. Tom Cruise er ingenfantastisk skuespiller, men folk liker å se han påfilm. Kylie Minogue er ikke verdens beste sanger,men når hun går på scenen, vil vi være der, sierRøislien.Han mener realfagsformidlerne ikke er gode noktil å appellere til dialog.- For folk vil være med på reisen, være en del aveventyret, sier Røislien.Ergo programmet Siffer.- Noe av det vi gjorde, var å sette nachspielideerut i livet. Er det mulig å knekke banken i LasVegas, for eksempel. Jeg kan mye sannsynlighetsregning,og jeg kunne selvsagt bare fortalt deg atdet ikke er mulig. Men isteden dro vi til Las Vegasog viste hvorfor. Man må vise hvor matematikkener i virkeligheten!24 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Røislien hadde tidlig utvikletlogisk sans, noe somblant annet kunne få hantil å lage lange rekker medlekebiler i finurlig mønstergjennom rommene i husetder han vokste opp.Foto privatDet karakteristiske hårettil Jo røislien dukket ikkeopp før senere i livet.Foto privatHan tror disse tankene også kan bringes inn iskolen.- Kasinoet kan kanskje tas inn i klasserommet.Eller som vi gjorde i Siffer, lagde et klinekart påvideregående og brukte det for å si noe om avansertnettverksmatematikk, sier Røislien.Han holder på med to bøker, og et av målene erå kunne være til inspirasjon for lærere.- Jeg håper på sikt å kunne få større dialog medlærere.Norske skoleelever har allerede trykket han tilsitt bryst.- Kidsa er kjempebegeistret. Jeg blir tatt bilde avmed mobiltelefon nesten hver dag. Jeg er kanskjeblitt et ansikt de kan hekte alle disse rare matematikktingenepå, sier Røislien.- Matematikk er ikke moroI arbeidet med Siffer fikk han også møte John Nash,den verdensberømte matematikeren som til og medhar fått egen Oscar-vinnende Hollywood-filmbasert på livet sitt, hvor Russell Crowe spilte Nash.- Vi lurte lenge på hvordan vi skulle få til detmøtet, men så gjorde vi det enkleste av det enkletil slutt. Vi bare ringte han, sier Røislien.- Du ringte Nash?- Nei, nei! Det ville jeg aldri turt, er du gal! Detvar noen andre i redaksjonen som gjorde det, sierhan og registrerer at fotografen har begynt å setteopp blitzlamper på stativ.- Har jeg flatt hår?Han reiser seg umiddelbart opp uten å vente pådet åpenbare svaret, spaserer langs kantinebordenemens han klapper på ytterkantene av det brusendehåret og titter på fotografen.- Jeg er litt redd for at jeg har flatt hår.Han forsvinner mot toalettet. Det blir stille. Akkuratsom om du har skrudd på tv-en, men så spasererplutselig programlederen ut av bildet og blir borte,så du sitter igjen og ser inn et vindu uten lyd og liv.- Man må tåle en dårlig hårdag av og til, gliserRøislien når han kommer tilbake.Han har en ting han må få sagt som irriterer hanlitt.- Jeg har sett at flere har sitert meg på at jeg sierat matematikk er moro. Men det har jeg aldri sagt.Grunnen til at sånne som meg liker å holde på medmatematikk er fordi det utfordrer og utvikler oss.Fordi vi liker det når vi forstår noe vanskelig, sierRøislien.- Men kan man ikke da bruke ordet moro om det?- Nei, er ikke moro sånn der rød nese 'a? Nei,matematikk er ikke moro, sier Røislien.Show, don’t tell. Han sier det handler om at mottakerenmå forstå det du sier.- Hvis du forteller meg en vits du synes er morsom,og jeg ikke ler, så er ikke vitsen morsom. Dukan ikke fortelle meg at det er moro, for det er minreaksjon som avgjør om det er det.Han retter pekefingeren over bordet.- It’s a verdict, not an intention.Han slenger på slike engelske one-linere medjevne mellomrom, som en naturlig forlengelse avenkelte argumentasjonsrekker.- Det er litt som om dama di kommer og sier«Jeg har ikke ligget med han på fotballaget, altså».Da tenker man at, «hey, hvorfor forteller hun megdet?» Kan det være fordi hun faktisk har gjort det?Akkurat på samme måte kan du ikke komme og siat «dette er moro, nå skal jeg vise deg». Hvis du måfortelle at det er moro, så er det sannsynligvis ikkedet, sier Røislien.Jo visstJo er blitt 39 nå, og tv-stjerne. Og da kan han foreksempel stå i skibakken på Voss, midt uti snøenog kikke ned på fjorden. Holder et pappkrus medkaffe i et sjeldent øyeblikk av introvert energi. Menså blir han avbrutt av stemmer, «noen kids». Delurer på om han er han der matteduden fra tv, ogjoda, han er matteduden. De lyser opp som om dehar kommet til en fremmed planet, et sted hvorde kan få svar på underlige spørsmål. Hvor stort eregentlig et stort tall? Jo begynner å snakke. Sannsynligvissetter han fra seg kaffekoppen og brukerarmene entusiastisk. Kidsa står med store øyne.- Hva er uendelig? spør de.Jo Røislien lener seg igjen tilbake i stolen i kantinanår han mimrer om episoden. Gutten som engang sto med tannkremen foran speilet på Lillehammer,står nå i en bakke på Voss og titter segrundt. Tar av seg de hvite vottene.- Så begynte jeg å tegne litt i snøen, da.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltHar du alltid visst at duville bli matematiker?på ingen måte. i tenårenetrente jeg massehåndball, i perioder toganger hver dag, oghadde lyst til å begynnepå idrettsgymnas. Menforeldrene mine sattened foten og sa nei. sådet ble allmennfag. ogdet er jeg utrolig gladfor. Jeg tror nok foreldrenemine skjøntebedre hvem jeg er ennjeg gjorde selv.25 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

FriminuttTilbakeblikkPetitFanter uten fillerHilde Eskildlærer, forfatter og fortellerARKIVFOTO: PRIVATOrdtak er gode å ha. De rommer enkle levereglerog forkynner livets gjentakelser. Ofte kan vi barehalve; alle monner drar … sier vi blant annet når visynes vi gjør eller gir for lite. Det var nemlig musasom sa det da hun pisset i havet. Jommen sa jegsmør … sier vi også, men hvordan fortsetter det?Vi kan vel alle være enige i at man ikke skal skuefanten på fillene eller hunden på hårene. Jeg vilikke være blant dem som gjør det. Det er politiskkorrekt og enhver lærers plikt å være åpen og fordomsfri.Men her en sommer oppdaget jeg at mineedle holdninger kom sørgelig til kort når det gjaldtvisse mennesker.I Svømmeland i den danske byen Svendborg komto fyrer sidelengs ut av herregarderoben. Frisyrenvar en halv millimeter, de hadde tyrenakker ogoverdimensjonert skulderparti. Magene ville utvilsomtblitt godkjent av en hvilken som helst vaskebrettprodusent.De var brunere enn en regnfullnordisk sommer skulle tilsi, og en av dem haddebokstaver øverst på ryggen. Jeg turde ikke gå nærnok til å lese, men jeg hørte mye stygt i mitt indreøre.«Nå tar de bomba fra 5-meteren og lander midti en småbarnsfamilie», tenkte jeg. «De sverger tilden hvite rase, men steiker seg i solarium,» tenktejeg. «Vedder på at de skal tilbringe kvelden med åse på piratkopier av nazistiske propagandafilmer,»tenkte jeg mens jeg ventet på at de skulle begynneå terrorisere hele svømmehallen.De f ant e n knallrosa myk ball og gikk ut i detvarme barnebassenget. Der fant de seg en fredeligplass for seg selv, og den rosa ballen gikk ifine buer mellom tatoverte, muskuløse armer. Såble en av dem litt for ivrig, og ballen landet i detstore bassenget som var mye kaldere. Han stakktåa nedi, skar en grimase og trakk den fort oppigjen. Ei lita jente forbarmet seg over ham og komsvømmende med ballen. Han takket pent før hantrippet ut i det varme barnebassenget igjen. Littsenere møtte jeg dem utenfor garderobene. Dahadde de kjøpt seg hver sin saftis.«Jeg turde ikke gå nær noktil å lese, men jeg hørte myestygt i mitt indre øre..»Jeg – fordomsfri? Jommen sa jeg smør!Jeg gjentok det med fanten og fillene for meg selvog skammet meg.Alle monner drar!For 25 år siden«Klart vi skriver falskemeldinger.»- Når skolesystemeter lagt opp så dumt atman må ha melding for åvære borte en dag, kanman jo like gjerne skriveat man var syk. (…) Deter fire skoleflinke tredjeklassingerpå KristeligGymnasium i Oslo sompå denne måten fortellerhvordan de helt bevisstutnytter systemet etterat de er blitt 18 år.Skoleforum nr. 4/1987For 50 år sidenSkal vi slutte medskoletannpleien?Under overskrifta «Barnog tenner» sto det etstykke i Norsk Skuleblad6. jan. som gjorde megbedrøvet og opprørtpå samme tid. Førstble noen uttalelser avkontorsjef Bjarne Morksitert. Han kommer medden merkelige påstandat «Når foreldre har rådtil å gi barna slikkerierog således bevisst gårinn for å bryte ned detsamfunnet bygger opp,så har de også råd til åbetale for skoletannpleien».(…) Hr. Morkvil kanskje tilbake tiltilstandene før skoletannpleienble innført,da en stor del av barnavar tannløse før de sluttetpå skolen?Norsk Skulebladnr. 8/1962PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse26 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

Gylne øyeblikkI denne spalten forteller lærere og førskolelærere omnoe de har lyktes særlig godt med.StemmenDen lyse stemmen hørtes i hele klasserommet.For første gang siden skolestart.TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.noLinda HeleneLarsen Aase(37)HvemKontaktlærer for andreklasse på Smeaheiaskole i Sandnes.Godt å tenke på:Jenta som snakker merog mer.– I d ag leste hun høyt. Det var helt uventa, ogveldig fint, sier lærer Linda Helene Larsen Aase.Hun er kontaktlærer for andre klasse på Smeaheiaskole i Sandnes.– Det var ikke veldig høyt, men nok til at alle ihennes gruppe kunne høre stemmen hennes, sierLinda stolt.Stolt på vegne av eleven. Jenta på sju år som forførste gang har latt sin egen stemme høres i klasserommetmens en voksen hørte henne. Fra hunbegynte på skolen for ett og ett halvt år siden, harhun vært stille overfor de voksne. Hun kan ordeneog har stemmen, men er en av dem som ikke fårtil å bruke den i samtale med voksne.Selektiv mutisme heter det når barn er tause ienkelte sammenhenger. Denne dagen. I siste timemed norsk. Alle elevene leste en setning hver.Linda gikk rundt i klasserommet. Pekte på setningenden enkelte skulle lese. Stanset ved pultentil jenta, pekte og ventet. Plutselig kom stemmen.Lav, men høy nok. Ingen av de andre elevene såut til å reagere.– Enten tenkte de ikke på det, eller så ble de såoverrasket at de ikke klarte å si noe, sier Linda.- Jeg er så glad. Jeg tror jeg må hjem og bake i dag!med de andre elevene. I friminuttene og timene.Det er de voksne som har vært utfordringen. Lindahar etter hvert fått kontakt og hatt lave samtalermed eleven. Utviklingen har gått sakte, men denhar vært der. Ikke alle barn med selektiv mutismelar seg høre så tidlig.– Når hun vil gi meg en beskjed, hvisker hunden til en av de andre elevene, og så sier de dethøyt til meg. Enkelte ganger klarer hun å snakkedirekte til meg. Og det skjer stadig oftere.Som kontaktlærer for den stille jenta har Lindalest alt hun har kommet over om selektiv mutisme.Hun har også fått råd og veiledning av en psykologsom jobber med disse barna. Et av de viktigsterådene er å oppmuntre, uten å presse.– Jeg har fått en del råd av psykologen om hvordanjeg skal stimulere eleven til å bruke stemmen. Tilå begynne med fulgte jeg dem slavisk, men etterhvert som jeg har blitt tryggere, har jeg begynt åbruke mine egne observasjoner og metoder, sierLinda. Og det har gitt resultater. Blikkontakt, enkleord og nå, høytlesing i klassen.– Jeg hadde jo lyst til å klappe, men klarte å latesom om det var den mest naturlige ting, men nåskal jeg feire, sier den fornøyde læreren.Siden jenta begynte i første klasse, har Linda fulgthenne tett. Sjuåringen har hele tida kommunisert27 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

På tavlaKulturTeater ANMELDT AV Kirsten Ropeid |kr@utdanningsnytt.noFrøken Juliepå spinningFrøken JulieRiksteatretAv August Strindberg.Oversatt av Trude MarsteinRegissør: Kristina KjeldsbergJulie: Ingeborg Sundrehagen Raustøl,Jean: Sigurd MyhreKristin: Ester Marie GrenersenScenograf og kostymedesigner: Dagny Drage KleivaLysdesigner: Ingeborg OlerudLyddesigner: Gaute TønderDramaturg: Tine ThomassenIngeborg Sundrehagen Raustøl og Sigurd Myhre spiller Julie og Jean i Riksteaterets oppsetning av August Strindbergs«Frøken Julie».FOTO L P LORENTZENForestillinga «Frøken Julie» av AugustStrindberg har like mye framdrift som enspinningsykkel.Spinning er som kjent en svært moderne måtefor å bruke tid og svette på å holde seg på nøyaktigsamme flekken. Assosiasjonen til spinningkommer trolig av at regissør og skuespillere harlagt mye vekt på å lage forestillinga trendy. Og enstund tenkte jeg at de skal i alle fall ha for viljentil å prøve noe nytt. Men assosiasjonen kommerogså av at samme hvor mye skuespillerne herjerog holder på, så blir de stående nøyaktig der debegynte. Det skjer ingen ting med rollefigurene iløpet av hele forestillinga. Da blir det etter hvertsvært kjedelig å se på. Det til tross for at forestillingaer stapp full av overraskende innslag,som å la Jean kle seg naken og stå og dra seg ikuken midt på scenen. Men de viltre sprella blirbare overflatiske effekter uten basis i noen indredynamikk. Derfor bringer de ikke forestillingaframover.Strindbergs tekst handler om en sankthanskveldsom den steinrike og adelige Julie tilbringersammen med tjeneren Jean. Kokkepiken Kristiner også med, som en slags kontrast. Samværetmellom Julie og Jean denne kvelden bryter rasktmed det konvensjonelt korrekte for omgang mellomherskap og tjenerskap, og mellom mann ogkvinne. Sterke følelser, med erotikk og klasseforståelsesom de kanskje mest framtredende, eltesog utfordres. Men teksten innbyr til å grave dypt ifølelseslivet, og det er lett å hente inspirasjon tilgrubling og undring over langt flere sjelelige motsetningerenn de som er knytta til kjønnskamp ogklassemotsetninger.På Riksteatret opptrer Jean og Julie langt på vei itråd med mine fordommer om moderne ungdommersom bare lar se styre av «what’s in it for me».I tråd med disse fordommene kunne Julie vært eiriksmannsberte som slår i hjel noen formiddagermed økonomiforelesninger. Jean gir assosiasjonertil en karikert Johnny fra Romsås som vil bli rik.Sankthanskvelden blir et nachspiel på BI der demøtes, og der det gjelder å framstå som mestmulig vill, matlei og suveren. Dette kunne sikkertvært et fruktbart utgangspunkt for moderniseringav teksten, som er skrevet i 1888. Men såer det altså det, at når rammene først er lagt, såskjer det ingenting med personene. De bevegerseg ikke en millimeter i innsikt om seg sjøl ogverden, men tråkker og tråkker på stedet hvil i sinegen ironi og sjøltilfredshet.Det klassemessige er tona svært sterkt ned idenne oppsetninga. Alle paradoksene og vanskelighetenei teksten framføres tilsynelatendetotalt uten ettertanke og refleksjon. De kommerbare trillende glatt ut av kjeften. På sett og vispasser dette inn i klisjeen av moderne ungdommersom er verbalt sterke og tøffe i trynet, menuten ønske om et videre perspektiv på seg sjøl ogsamfunnet. Det triste er at vi som publikum hellerikke innbys til å reflektere over det som faktiskblir sagt og paradoksene i teksten, alle effekteneog innfallene stenger veien til refleksjon.Men det hele skal jo ende med sjølmord. Jo nærmereslutten vi kommer, jo mer påtrengendeblir spørsmålet om hvordan i all verden det skalmotiveres i denne oppsetninga. Konklusjonen måvære at det ikke motiveres. Riktignok hører vi etpistolskudd etter at Julie til slutt har storma avscenen. Men det framstår som helt ubegrunnaat hun da skal ha vært ridd av et følelsesmessigdilemma med betydning for liv og død. Derfor joggerJean bort til en mikrofon, og med et glis berhan publikum om unnskyldning: – Det finnes ingenannen slutt, sier han. Det er sant. Derfor burdedet også være en forestilling på liv og død, ikke påattitude og snakketøy.Dette er en av to forestillinger som Riksteatrethar utarbeida pedagogisk materiale til dennesesongen. Dette stykket hadde premiere på Riksteatretfredag 20. januar.28 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

Wake up, dere!Det er dere somskal lære oppthe new generation!Så ta ansvar!www.sisteskrik.no Foto: Kåre EideSøk på Videreutdanning for lærere!udir.no/videreutdanningRektorutdanning?Hva med ossvaktmestere’a?Det å hånntere eleverer ikke’no mot å fåbeboera i Tertittentil å gjørehjemmeleksa!Søk på Rektorutdanningen!udir.no/rektorutdanning29 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

InnspillKlassestørrelsen har betydning for læringsutbyTormod KorpåsRektor ved St. Olavvideregående skole iSarpsborgFOtO PRIVATKunnskapsministerens forslag omå lovfeste et forhold mellom lærereog elever blir ikke uventet imøtegåttav KS. Områdedirektør HelgeEide sa til NRK den 18. november ifjor: «Det finst ikkje bevis for at tiltaketmed fleire lærarar vil gje betrelæringsresultat».Vi er vant til at rådmenn og beslutningstakerebruker argumentet om at det ikke er noen sammenhengmellom lærertetthet/klassestørrelse oglæringsutbytte i debatter. Og jeg klandrer demikke. I motsetning til Utdanningsforbundet mårådmenn forholde seg til mange andre viktigesamfunnsoppgaver som også skal løses. Derformå skolefolk delta sterkere i debatten når skoleeiereinntar standpunkter som strider mot profesjonsutøvernesråd og innspill.I diskusjoner om ressursbruk i skolen blir profesjonensstandpunkt om at mindre klasser oghøyere lærertetthet bidrar positivt til læring, oftemøtt med forskjellige versjoner av argumentetom at forskning ikke viser sammenheng mellomlæringsutbytte og lærertetthet. Særlig JohnHattie (2009) trekkes frem som sannhetsvitne forat klassestørrelse er irrelevant for læringsutbytte.Men hvorfor imøtegås det ikke sterkere av skolensforsvarere? I nevnte forskningsrapport fraHattie er det også funn som direkte og indirekteviser samsvar mellom lærerens tid til enkelteleverog deres læringsutbytte. Poenget er at det eren enkel øvelse å finne forskningsresultater somkan underbygge ethvert standpunkt. Hvis manikke er for nøye med dataene, finner man til ogmed forskning som konkluderer med at røykingikke er helseskadelig.Kan det være slik at når skolens overordnede– beslutningstakere og skoleeiere – til stadighetreiser tvil om forhold som av skolefolk oppfattessom helt selvinnlysende, høstes det resignasjonog oppgitthet, ikke motstand. Og profesjonensutøvere – pedagogene – tør ikke lenger stole påsine egne observasjoner og erfaringer fra klasserommeti debatten mot motpartens henvisningertil forskning. Da har vi med en profesjonuten selvtillit å gjøre, og det er mer alvorlig ennen isolert debatt om elevtall og klassestørrelse.Selv profesjonens flaggbærer – Utdanningsforbundet– lar seg i stor grad målbinde i debattennår NRK kun siterer Mimi Bjerkestrand med hennesresignerte sukk: «Alle skjønnar at kor mangelæraren har ansvar for, har noko å seie for kor godoppfølgjing kvar enkelt elev får.»Skolefolk vet dette, men de må også forholdeseg til at samfunnet har flere oppgaver enn skoleå ta hensyn til. Skal det vinnes flere ressurser tilskoleverket, så må det altså argumenteres sterkereog mer overbevisende enn det talsmenn foreksempelvis eldreomsorg og samferdsel gjør. Ogargumentasjonen må bygge opp under «det alleskjønnar», med skolefolks egne og overbevisendeerfaringer fra klasserommene.En l ærer s om forholder seg til 15 elever, harbedre tid og muligheter for oppfølging av hverenkelt elev enn en lærer som har ansvaret for 30elever. Verre er det ikke. Det blir mer tid til tilpassetopplæring, til elevsamtaler, til kartlegging,til foreldrekontakt, til vurdering og nivådifferensieringnår lærerne har færre elever å forholdeseg til. Og behovet for spesialundervisning blirlavere. Det må også innrømmes at lærerne tiltider ikke makter å gi alle elever et fullgodt tilbudnår gruppene er for store. Foreldre ønskerdet beste for sine barn, og matematikkundervisningi en gruppe med over 30 elever og 1 lærergir dårligere oppfølging enn om det er 2 lærere igruppen eller om elevtallet reduseres. Det er det30 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

ttetsom er hovedregelen, så får unntakene avsløressom det de er, nemlig unntak.Inntil profesjonen h ar opparbeidet den nødvendigeselvtillit til å bruke sine egne erfaringer idebatten, henviser jeg for øvrig til følgende studiefor profesjonsutøvere som finner trøst i å kasteforskningsresultater i retning motparten:Finn, J. & Achilles, C. 1990. «Answers and questionsabout class size», American EducationalResearch Journal, 27/3, 557–77.Denne artikkelen tar for seg spørsmålet omklassestørrelsens betydning for skolefaglig utbytte.Funn for lesning og matematikk vektlegges, ogetnisk bakgrunn er et sentralt tema. Studien somartikkelen er basert på, ble gjennomført i løpetav to år i Tennessee. Utvalget var i underkant av6600 elever med ulik sosiokulturell og språkligbakgrunn. I alt deltok elever fra 331 klasser, ogklassene ble definert som «store» (22-25 elever)og «små» (13-17 elever).Studiens hovedfunn er følgende:• Elever i små klasser gjorde det signifikant bedrei matematikk og lesning sammenlignetmed elever i større klasser.• I særlig grad har minoritetsspråklige elever storefordeler av å være i små klasser.Lykke til!«En lærer som forholder seg til 15 elever, harbedre tid og muligheter for oppfølging av hverenkelt elev enn en lærer som har ansvaret for30 elever. Verre er det ikke.»Reis på studietur til Dublin!Fly og 4 overnattinger fra kr. 2.340,-Dublin er en herlig by med beliggenhet ved elven Liffey. I tillegg til at byen erfull av historiske severdigheter, er den svært ungdommelig da ca. 50% avinnbyggerne er under 25 år. I de siste årene har det blitt bygget mange nyebygninger, og blandingen av nytt og gammelt gjør byen til en spennende ogenergisk by.Vi skreddersyr gruppereisen etter deres behov og tilbyr mange spennendefaglige besøk og utflukter – til gode priser. For eksempel et besøk på TrinityCollege – Book of Kells eller Kilmainham Gaol.Hva med å kombinere Dublin og Belfast? Ta kontakt med oss for etuforpliktende tilbud.NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for prisendring ogplassproblemer ved reservasjon.Les mer på www.kilroygroups.noTlf.: 23 10 23 40groups@kilroy.noGo beyond sightseeing31 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

InnspillForskjellsskolens foreskrevne forutsetningerBjørn HøviklærerFOtO PRIVATFram til 1970-80-tallet haddebegrepet enhetsskole en sentralplass i norsk utdanningspolitikk.Det betydde ikke, som noen stadig hevder, atelevene skulle bli like, men at skolen etter besteevne skulle søke å kompensere for de forskjellereleven møtte skolen med, enten det gjaldtevner eller sosioøkonomiske hjemmeforhold.Siden klassene også den gangen var så store at enutstrakt særbehandling av hver enkelt elev varumulig, måtte den gode lærer isteden forsøke åtrekke flest mulig med ved hjelp av andre virkemidler,som tidlig innprenting av oppmøteplikt,gode arbeidsvaner, sikre rutiner og systematiskerepetisjoner.Selvfølgelig var det også den gangen en bonus omlæreren evnet å gjøre stoffet spennende og morsomt,men suksessfaktoren var jevn, traust jobbingover tid. Mye tyder på at denne skolen, til trossfor sine mangler, likevel var mer solidarisk og forskjellsutjevnendeenn dagens, både når det gjaldtelevenes kjønn og sosioøkonomiske bakgrunn.Den ga dessuten et relativt stort antall en tydeligerefelles basis å gå videre fra. Og i denne basisenlå foruten viktige, faglige kunnskaper også denminst like nødvendige evnen (for videre utdanningog seinere deltakelse i yrkeslivet) til innsatsogså når stoffet ikke traff eleven helt hjemme. Fori dag øker forskjellene i vårt land mer enn i landvi liker å sammenligne oss med. I tillegg til forskjellermed utspring i elevens sosioøkonomiskeforhold sakker gutter prestasjonsmessig stadigmer akterut i forhold til jenter. Vi har et skremmendehøyt frafall i videregående (igjen størst forgutter), og alt sammen synes vanskelig å frikoplefra skolens svekkelse/demontering av et tidligeresolidarisk, læringsbefordrende rammeverk.Ansvar for egen læring er en opplagtforskjellsskaperAllerede i begrepet ansvar for egen læring (Afl)lå en svekkelse/demontering av de institusjonsbestemteoppmøte- og atferdsregler, rutiner ogarbeidsdisiplin. Ansvaret for tolkning og oppfølgingav alt dette skulle flyttes fra samfunn/institusjontil den enkelte elev. Denne elevtilliten blepresentert som så selvsagt vakker og humanistiskat skeptikere automatisk havnet i gruppa for mistroiske,autoritære bakstrevere. Noen tiår med Aflhar vist hva man kunne frykte: Elever fra mindreressurssterke hjem, elever med manglende treningi arbeidsrutiner og selvdisiplin (gutter langtoftere enn jenter hva enten det skyldes gener ellerkultur) og elever med en skolekultur fjern fra våregen blir tydeligere tapere enn før. Tydeligere vinnereblir barn fra ressurssterke hjem, barn medgode arbeidsvaner hjemmefra og foreldre som itilstrekkelig grad kan følge opp ungene og erstattede mangler en skole med ansvar for egen læringinnebærer. Ansvar for egen læring har i realitetenblitt ansvar for egen luring, både av elever ogsamfunn.De seinere åra har man innsett at ansvar foregen læring ikke helt har svart til forventningene.Problemet er imidlertid at virkningeneav begrepet har «satt seg» og i stor grad pregerlæringsmetoder som fortsatt har status. Eteksempel er prosjektundervisning, som en goddel premissleverandører fremdeles anser somudiskutabelt/det eneste saliggjørende for godlæring for alle grupper elever. Det er da ogsåliten tvil om at denne arbeidsmetoden har myefor seg når de grunnleggende kunnskapene erpå plass, altså hos tilnærmet voksne elever/studenter.For yngre elever er det fare for at denblir både forskjellsskapende og utilstrekkeligfor innlæring av nødvendige basiskunnskaperettersom svært mye igjen overlates til denenkelte gruppe og den enkelte elev. Noen greierå jobbe fornuftig i prosjekter. Altfor mange«gjemmer seg» i dem, overlater jobbingen tilde mest interesserte og selvdisiplinerte eleveneog lærer tilsvarende lite selv. En av prosjektundervisningensguruer, danske Sten Clod Paulsen,ba for øvrig i fjor offentlig om unnskyldning idanske Politiken for de skader prosjektundervisningenhadde påført dansk skole (også lagt32 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

ut på Utdannings nettsider: http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Meninger/Innspill/Dopingkultur-og-nasjonale-prover/Undskyldvi-tog-fejl-/)IKT som «læringsportal»En ukritisk tro på at informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) er skolens viktigste«læringsportal» fører sannsynligvis til endastørre forskjeller mellom elevgruppene ennopphaussingen av prosjektundervisning. Ingener uenige i at elevene skal kunne bruke IKT bådesom skriveredskap og kommunikasjonsverktøy.Ingen er heller uenige i at IKT byr på et vell avtekst, lyd og bilder eleven kan ha nytte av. Som«lærebok» er IKT likevel selve supereksempletpå ansvar for egen læring. For der lærebøkersatset på velprøvde, pedagogiske prinsipper somsystematikk, seleksjon og progresjon, er nettetsom «lærebok» basert på at den enkelte elevselv evner å velge bort alt det fristende irrelevanteog selv systematisere og nyttiggjøre segdet hun/han har klikket seg inn på. En krevendeoppgave for et ungt menneske med beskjedentopptrent selektiv, systematiserende og tolkendeevne. Dermed vil IKT som «lærebok»kunnefungere som en turbomotor i forskjellsskaping.Igjen fordi tilliten til den enkelte elevs læringsevneog læringsvilje får overskygge det faktum atbåde evne og vilje i høy grad er preget av elevenssosioøkonomiske hjemmeforhold, som naturligvisfår sterkere utslag jo mindre dagens skole bryrseg med å kompensere for dem.Forskjellskapende romløsningerBaseskoler har fått stort innpass i Skole-Norge,ikke minst fordi de er billigere å bygge enn detradisjonelle: Store fellesrom krever færre fordyrendevegger, dører og tekniske installasjoner.Billigere assistenter kan bidra i fellesrommene sålenge man også har en utdannet til stede. Når enlærer er syk, kan grupper lettere slås sammen ogvikarutgifter spares. De store enhetene genererergjerne uro og støy, noe som rammer sterkest elevermed minst bagasje hjemmefra for å kompenserefor dette. Baseskoler betyr også mye forflytningog logistikk, som stiller ekstra krav til elevensegen evne til å følge opp og innordne seg. Det erneppe noen overraskelse at barn som har treningog struktur til slikt hjemmefra, fungerer bedre ennde som av ulike grunner ikke har det.Læreren som ser den enkelte elevsbehovPå bakgrunn av det ovenstående er det kanskjeikke så overraskende at en stadig oftere leser oghører skolefolk understreke hvor viktig det er atlæreren ser den enkelte elev og spiller på dennesspesielle interesser og kompetanse i læringsprosessen.Ikke minst har dette vært pekt på somselve løsenet for å få med seg skoletrøtte gutter.Igjen en sympatisk og humanistisk vinkling somingen i utgangspunktet kan være motstander av.I denne sammenhengen har også gjerne behovetfor lærere med spesiell appell og høy «medrivelseseffekt»blitt trukket inn, jf. «superlæreren».Men er det ikke litt naivt å ville stanse forskjellsutviklingengjennom mer individsentrert læringog flere «superlærere» når en tar i betraktningden virkeligheten vi lever i? For lærertettheten ersom den er og endres knapt til det bedre med detførste. Eldre lærere går i gjennomsnitt av lengefør pensjonsalder, og altfor få unge ønsker å blilærere. Begge deler henger trolig sammen medde mange krav og den tøffe hverdag læreren i dager stilt overfor. «Superlærere» vokser heller ikkepå trær. Foruten å være faglig dyktige skal de johelst ikke være over 45, ha utseendet med segeller kunne skilte med andre fascinasjonsfaktorer,som skal erstatte tidligere tiders rammeverkfor elevinnsats. De fleste som mener de tilfredsstillerslike krav, velger nok mer lønnsomme karriereveier.Større oppmerksomhet mot den enkelte elevbetyr med dagens lærertetthet også at andreelever må ofres. For hvis læreren skal trekkemed seg Marius ved å spille på hans lidenskapfor mopeder, blir det kanskje ikke like mye tidigjen til flyinteressen til skoletrøtte Nicolas ellerMonas glød for klesdesign. For ikke å snakke omalle interessene det kanskje kunne vært riktig åspille på hos de 25 øvrige i klassen. En og annenfagplan burde læreren kanskje også skjele til?Muligens er det til og med vanskeligere nå ennfør for en lærer å utporsjonere sin oppfølgingsinnsatsoverfor de elevene som reelt sett trengerdet mest. Foreldrene har en helt annen innflytelsepå lærerens hverdag enn tidligere, og svært myetyder på at det er de mest ressurssterke av demsom lettest når fram med sine krav uansett barnetsreelle behov. I tillegg hevder Magnus Marsdali sin bok «Kunnskapsbløffen» at skolenesiver etter å oppnå resultater i de nasjonale testenefører til at de svakeste, som likevel fritas fratestene, ikke får den oppfølging de har krav på.Så lenge samfunnets rammeverk rundt læringener like løst som det nå er, tyder mye på at denenkelte lærers rolle blir stadig mer privatisert.Fint vil kanskje noen mene, men da bør de ogsåinnse at læreren samtidig, og langt mer enn før,blir et gissel for myndighetenes ansvarsfraskrivelse– ikke bare når det gjelder læring generelt,men også for forskjellsutviklingen blant elevene.«De seinere åra har maninnsett at ansvar for egenlæring ikke helt har svart tilforventningene.»33 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

FOR DEG SOM ER LÆRER!UNDERVISNINGSMATERIELLHELT GRATIS!Velg blant over 80 ulike materiell til deg og dine elever.Du betaler ingenting for verken materiell eller frakt.Hunden, menneskets beste venn -Skolepakke – Norsk Kennel KlubBarn + hunder = sant Bedre mestringsevne, empati og forståelsefor dyr og mennesker er bare noen av verdiene barn kanfå gjennom samvær med hunder. Våre firbeinte venner er ennaturlig del av dagens samfunn og har mange nyttige og viktigeoppgaver. Gjennom NKKs skolepakke får barn grunnleggendekunnskap om hunder og hvordan man trygt skal omgåsdem.Miljø-Nemi – LOOP MiljøskoleMiljøutgave av tegneseriebladet Nemi. Temasider om miljømerking,biologisk mangfold, klima og energi, kildesortering oggjenvinning. Egner seg i naturfag, samfunnsfag, mat og helse,RLE, norsk, og i tverrfaglige prosjekter. For ungdomstrinnet.Tilpasset kompetansemålene etter 10. årstrinn. Antall sider: 27.Undervisningshefte med oppgaver lastes ned i pdf.Megafon - Handels- og Nord/Sør- politikk(3/2011) – Ungdom mot EUNummeret tar for seg EUs handelspolitikk ovenfor land isør. Hovedfokuset ligger på EPA (European PartnershipAgreements) sin oppbygning og frihandelsideologien somligger bak. Investeringspolikk og krav til liberalisering av nasjonalemarkedet blir også diskutert. I tillegg ser vi nærmere påNorges handelspolitikk gjennom EFTA og bilaterale avtaler, ogsnakker litt om alternativene til dagens handelsunioner.Jobbhåndboka – LOLOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattende informasjonom rettigheter og plikter i arbeidslivet for ungdom. Den gir godoversikt over vanlige problemstillinger ungdom har i møte medarbeidslivet, med mange referanser til aktuelle lover og forskrifter.Brosjyren passer godt til samfunnsfag i både ungdomsskoleog videregående skole.Skitne penger - kampen motskatteparadisene – ATTACOmtaler skitne penger, skatteparadis, multinasjonale selskapsskatteunndragelse - fra U-land og fra Norge. Presenterer ogsåløsninger. Gode illustrasjoner. Heftet inneholder også en kortpresentasjon av Attac, tips om videre lesning og informasjon tillærere. Heftet passer for videregående skole. 20 små sider.Du behøver ikke forandre verden,men du kan! – MisjonsalliansenBrosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar til atfattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en bedre hverdagog muligheten til å bygge sin egen fremtid. Inneholder eksemplerfra prosjektene som støttes med hensyn til skoletilbud,og tiltak for bedre helse og tannhelse, landsbyutvikling ogholdningsskapende arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid.Skoleplan.no - Hva er barns rettigheter?(for ungdomstrinnet) – Plan NorgeSkoleplan.no er Plans skolemagasin, og inneholder reportasjer,intervjuer og oppgaver om barns rettigheter og levekår i verden.Skoleplan.no kan brukes som et selvstendig arbeidshefteeller sammen med ressurser på nettsiden. Stoffet er tilpassetkompetansemål i flere fag for ungdomstrinnet. 40 sider.Du gjør en forskjell – Unge høyreDu gjør en forskjell-heftet gir en kort og grunnleggende innsikti hva Unge Høyre står for, og våre viktigste saker. Heftet beskriverog forklarer våre kjerneverdier, og setter fokus på våreviktigste saker. Sakene i heftet er skole, muligheter for verdensfattige, skaperkraft og lavere skatt. I tillegg får man litt informasjonom Unge Høyre som organisasjon.Bestillgratis på34 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011SubjectAid.no

• Aktuelt og oppdatert!• Stort utvalg!• Lett å bestille!• Rask levering!• Helt kostnadsfritt!Drikk meg! En tegneserie om vårtfantastiske drikkevann! – Norsk VannNorsk Vann har utarbeidet tegneserie-brosjyre omDRIKKEVANN . Målet er å bevisstgjøre barn og unge om fordeleneved å drikke vann. Samtidig gir vi voksne lesere, gjennomundertekster i brosjyren, faktainformasjon om vannbehandling.Målgruppe: Barn og unge i alle aldre. Antall sider: 6Jakten på Kartongmeterskatten, spill– Grønt PunktJakten på Kartongmeterskatten er et spill som skal motivereskoleelever (barneskoler og barnehager) til å skylle, brette ogstappe drikkekartonger hver dag. Ved å spille spillet blir barnakjent med truede dyrearter. Spillet består av et stort illustrertNorgeskart som henges på veggen, samt 32 spillekort medbilde, fakta og spørsmål om en trued dyreart.Mor eller far er alvorlig syk– KreftforeningenNår barn opplever alvorlig sykdom hos en foreldre kan hverdagenderes bli dramatisk endret.Barn trenger informasjon ogstøtte i hverdagen for å mestre denne situasjonen. Brosjyrenhenvender seg til voksne, familie, helsepersonell, lærere ogandre. Den tar for seg barn som pårørendes behov og reaksjonernår foreldre blir alvorlig syk Brosjyren gir og praktiskeråd om hvordan omgivelsen på best mulig måte kan støtte oghjelpe barn som pårørende. 15 siderNorske miljømål– MiljøverndepartementetI heftet ”Norske miljømål” kan du lese hvilke mål Norge harsatt for miljøpolitikken, og hvordan vi kan nå dem. Heftet gir enoversiktlig og temabasert innføring i Miljøverndepartementetsvirkemidler og resultatområder, og egner seg både i naturfag ogsamfunnsfag. For ungdomstrinnet og videregående skole. Hefteter rikt illustrert, og inneholder gode eksempler. Antall sider: 56Urettferdighetskartet – Hei VerdenEt verdenskart som illustrerer forskjeller i levekår etter Verdensbankensinndeling i rike, middels rike og fattige land. Kartet måler 1 x 0,7 m,og har humoristiske illustrasjoner. Kartet er beregnet på prosjekt-ellergruppearbeide. (8.-10.trinn, Samfunnsfag)Godt suplement til lærebøkene, og mange elever setter prispå noe å holde i i disse datatider. Lettere å sitte hvor somhelst å lese litt, avslappende på et vis uten PC.Lærere, Berg skole Trondheim35 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

InnspillÅpent brev til kunnskapsministerKristin HalvorsenUnni Fribulærer ved tilrettelagtopplæring- og allmenn/yrkesfag, Ås videregåendeskoleFOTO PRIVATNoe må gjøres med alle dokumentasjonskravenei videregåendeskole: IOP, dokumenterte elevsamtaler,underveisvurdering, IKO osv.Hvert år kommer det nye krav.Det e r i kke m ulig å gjennomføre alt dette ipraksis. Intensjonen kan synes god. Det skaltas hensyn til hver enkelt elev og krav til individuelltilpasning. Men lærerens kapasitet erglemt oppi dette. En lærer kan sitte med opptilfem klasser med 30 elever som alle skal ha tilpassetundervisning og behandling, med dertilindividuelle, målbare delmål. Det sier seg selvat denne jobben ikke er mulig å gjennomførei praksis!Grunnen til disse dokumentasjonskravene erantakelig å finne i frafallet i videregående. UnderReform 94 het det at eleven hadde «ansvar foregen læring» (som om det ikke alltid har værtslik). Nå heter det at læreren har ansvaret forelevens læring! Vi skal gjøres ansvarlige hvis ikkeelevene står i et fag, vi skal sørge for at frafallet blirmindre. Snart forventes det vel at vi står på døraog drar eleven til skolen med makt?!Læreren kan inspirere, holde kustus i klasserommet,mase, ringe hjem, samtale med eleven,som vi alltid har gjort. Men ingen lærer kan merenn lede eleven til kilden, vi kan ikke lære forham eller henne. Motivasjon kommer innenfra,hos den enkelte elev. Eleven må selv mobiliserevilje til læring.Læreren skal være engasjert, forberedt til timene,kunne faget sitt og formidle det på en variert ogpedagogisk måte. Læreren skal også rette elevenesarbeider og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.Det har vi også gjort. Det er jobben vår. Menvi kan ikke både planlegge og gjennomføre godundervisning, rette, gi tilbakemeldinger og samtidigvære saksbehandlere. I virkeligheten er vinå mer saksbehandlere enn lærere. Det er verkenlærere eller elever tjent med. I beste fall blir vi dårligerelærere, i verste fall forstrekker vi oss grundig.Det skjer allerede. Sykefraværet blant lærereøker. Det vil bli læreren som står for frafallet. Detskal ikke mye kløkt til å forstå at dersom læreren,den viktigste stabile faktor i elevenes hverdag, fallerfra, vil ikke elevfrafallet minke. Og enda viktigere;å være en god lærer krever overskudd. Hvisvi skal pålegges oppgaver som ikke lar seg utføretilfredsstillende og presset det medfører, i tillegg tilfagplanlegging og gjennomføring av undervisning,mister vi evne til kreativitet. Det er den viktigsteressursen lærere har. I tillegg pålegges vi å videreutdanneoss og være oppdatert til enhver tid. Dethar vi ikke lenger tid og overskudd til. Og vi fårikke kredit for kurs av kortere varighet heller.For oss som har jobbet i skolen i noen tiår, harvi tilpasset oss flere reformer og pålegg fra departementet.Noen meningsfulle, noen meningsløse.Dette siste, krav om å dokumentere og målstyre altvi foretar oss, for gjennom det å senke frafallet ivideregående skole, er meningsløst. Vi som jobberi skolen, ser at frafall av elever har andre årsakerenn læreres inkompetanse og mangel på innsats.Lærere er stort sett svært samvittighetsfullearbeidstakere og gjør så godt de kan for å oppdraog videreutvikle unge mennesker.For noen år siden bestemte departementet at alleskulle tas opp i videregående opplæring. Samtidigøkte kravet til teori, ikke minst på yrkesfagligelinjer, hvor frafallet er stort. Ikke å undre segover at frafallet øker. De senere år har skolen ogsåfått flere konkurrenter. Den største konkurrentenheter PC. Elever chatter, spiller, surfer på nett;hjemme, om natta, i fritiden og på skolen. Det ernesten umulig å håndheve regler om ikke å værepå nett. Skolene er jo tvert om pålagt å skaffe alleelever PC. Dette er et stort dilemma og et dagliggnagsår for oss lærere. Vi er blitt mye vaktbikkjer,og det er nødvendig. PC-er, skrivere eller andretekniske hjelpemidler er dessuten ofte ute av drift.Elever taper mye verdifull undervisningstid på det.Dessuten har mange elever jobb ved siden av skolen.Hvis vi spør om lekser er gjort, svarer mangeat de var på jobb, så de fikk ikke gjort det. Hva haren lærer å stille opp mot det? Dette handler selvsagtikke om de flinke elevene. De driver seg selv.De kan gjerne ha både skolearbeid, jobb og fritidsaktiviteter.Slik har det alltid vært. Dette handlerom de svake eller de som står i fare for å droppe ut.Dette er faktorer som dere i departementet må sepå. Snakk med oss som jobber i felten og dere vilfå mange nyttige svar, samtidig ville dere forståttde vesentlige årsakene til nivåsenkning og frafalli videregående. For noen år siden, da flere av ossvar relativt nye i skolen, skrev vi karakterer forordinære elever og en kortfattet halvårsrapport forelever med spesialpedagogiske behov. Det holdtlenge for både skole, hjem og elever! Vi hadde hellerikke flere klager fra foreldre da enn nå – og vigreide å redegjøre for oss hvis vi fikk noen. Vi skalselvsagt ha terminplaner, det er viktig, men ordningenmed IOP-dokumenter må forenkles, helstarkiveres! Foreldre synes det er for vanskelig ogomfattende. For skolen er de en betydelig kostnadi form av papir. For oss lærere er det misbruk avtid. Det samme gjelder for deler av IKO.Vi er ikke blitt bedre lærere eller elevene fagligsterkere etter at alle dokumentasjonskravenekom. Tvert imot. En elev sa til meg en gang motslutten av skoleåret i fjor at nå hadde han ikkehatt undervisning på en uke, for det var så mangelærere som skulle snakke med ham! Dette er detgrunn til å gjøre noe med! Håper du, som grasrotpolitikerog kunnskapsminister, ser dette og brukermakten din til å endre på dette eskalerendekravet til dokumentering og skjemavelde i skolen.Det ødelegger for det dere ønsker, nemlig bedreundervisning og mindre frafall i skolen.«Vi kan ikke både planleggeog gjennomføre god undervisning,rette, gi tilbakemeldingerog samtidig væresaksbehandlere.»36 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

DilemmaI denne spalten retter ulike bidragsytere innenutdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiskeproblemstillinger som de er opptatt av.Med trivsel i bunn går alt lettereSpørSmål: Vil du være en suksess eller enfiasko?Rundt 37 0 00 utdannete lærere står i et annetyrke og underviser ikke lenger i fellesskapsskolen,viser en undersøkelse gjort av TNS Gallup forKunnskapsdepartementet. Hva kan årsaken være?Kan det rett og slett ha noe med høy trivsel å gjøre?For etter de litt sørgelige, men tross alt ikke heltstupbratte og dalende PISA-resultatene i grunnskolenfor fem år siden, tok endelig norske skolepolitikeregrep.I den videregående skole utstyrte man f.eks. alleelever med verdens mest potente film- og spillmaskiner.Og går elevene lei av dette, gjør mereller mindre konstant nett-tilgang i timene skoletilværelsenlangt mer trivelig, når Facebookprofilentross alt kan sjekkes til enhver tid. Dersomlærerne da ikke finner på å forstyrre dem for myemed undervisning og annet (- Hvor lenge skal duegentlig holde på, lærer?).Heldigvis er fraværstaket også fjernet for elevenei norsk skole. Dette øker selvsagt elevtrivselenenda mer. Og trivsel er nå en suksessfaktor alleskoler måles etter.Vil du være en suksess her – eller en fiasko? Valgeter ditt, som lærer og skoleleder.Elevene vet på sin side hva de vil ha: de vil førstog fremst ha trivsel, selvsagt, og å bli sett – tviltedu på det? Tenk tilbake på din egen ungdomstid!Og er ikke evnen til å trives med litt behagelig lavytelse og middels prestasjoner egentlig en suksessfaktori seg selv? Svartsyn er det nok av i verden.Se alltid lyst på livet, sa mor og far til meg. Troalltid at det beste bare hender deg. Det er noe godtog norsk over dette.For bare ti år siden ble det likevel undervist i delitt unødvendige og aparte fagene tysk, franskog spansk ved vår skole. Nå er det helt basale ogomforente fag å kunne fotografere og filme hverandregodt og lenge i gangene og korridorene påskolen – særlig froskeperspektiv er populært ogviktig (og husk at ordene «populært» og «viktig»er det samme). Da føler elevene seg liksomlitt store og allmektige (ta med deg den følelsenresten av livet, Christian).Og får skolepartiet SV det som de vil, blir ogsåeksamen og karakterene borte. Da står vel gleden itaket i de tusen norske hjem? Og hvorfor føre elevfravær,når det ikke er noe fraværstak? (Bort medtidstyven – vis elevene tillit – kanskje de unge kanføre sitt eget fravær selv? – selvsagt kan de det!).Lærerne – på sin side – får ikke delta i dettetrivselsgildet (det gjelder selvsagt ikke de somelsker å vise film mens de selv sjekker Fjesboka).KS og a rbeidsgiver varsler mer bundet tid forhøyt utdannete pedagoger og fagfolk (må de egentligha så lang utdanning?). I tillegg er det varsletlengre skoleår for lærerne, flere undervisningstimer(dersom rektor syns du tåler det som lærer)og større klasser (dersom du tåler det også). Ogdessverre litt mindre lønnspåslag enn andre grupper(men det kunne vært verre).Og er du misfornøyd med alt dette, er det sikkertfordi du som lærer har sluntret litt unna solidog skikkelig dokumentasjon av underveisvurderingen,midtveisevalueringen, halvårsvurderingeneller sluttvurderingen din. Din feil igjen, altså.Og husk at elevene skal være med på – ikkebare å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningendin som lærer, men også vurderingskriterienedine – og opp mot alle læreplanmål,selvsagt (tid har du nok av). Og i tillegg – og detteer viktig – har elevene en grunnleggende rett til åfå endret standpunktkarakteren du har satt – heltfram til eksamen (og til dette eventuelle ekstraarbeidetfår du som lærer enda mer tid, selvsagtigjen).På den annen side – og endelig en gladnyhet– støvsuges nå markedet for oppadstigende oglojale skoleledere og lærere som med nesten uavbruttbegeistring slutter opp om kongefamiliensDignity Day i skolen, allehånde internasjonaleskoleprosjekter med høy elendighetsfaktor, fiksenavnebytter på skoler – og ikke minst Ny Giv fraregjeringen.Målet er nå som alle vet: alle skal med – alle skaligjennom! Alle skal trives. Denne skolesatsingenog denne avgjørende skolereformen i Norge harfått navnet Kunnskapsløftet. Følg med. Her kommerdet mer trivsel!Knut MichelsenlektorFoto prIvat«Heldigvis er fraværstaketogså fjernet for elevene i norskskole. Dette øker selvsagt elevtrivselenenda mer. Og trivseler nå en suksessfaktor alleskoler måles etter.»37 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Debatt● Meiningarpå nettetRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men nokre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar:Hvorfor sykeliggjøre skolen?Skolen brukes politisk. Det tegnesstadig et bilde av en skole som ikkeleverer, at elever går ut av skolen ogikke kan lese, skrive eller regne, skriverFrank Olsen. (09.01.2012)Elevreportasje fra frankrikeLæreren vår søkte og fikk godkjentTroll-midler til studieturen for alleelever. 15 elever fra Vest-Agder fortellerom turen. (19.12.2011)KS sitt mandat?Hvem har ansvar for KS sitt mandat?Spør Preben Pettersen Uthus.(25.01.2012)Pensjonister og innflytelseDess større «kjøttvekt», jo mer blir vilyttet til. Dette er også vår erfaring,mener Kjell Helland. (25.01.2012)KaraktererHøyre har ambisjoner for eleveneStortingsrepresentant TrulsWickholm (Ap) har i et innlegg iUtdanning anklaget Høyre for å haskylapper på når det gjelder forskningensanbefalinger for norskskole. Den påstanden faller på sinegen urimelighet. For det første:Wickholm hopper elegant bukkover at Høyre vil ha forsøk medmuntlige, veiledende karakterer i 7.klasse, ikke i stedet for, men i tilleggtil den skriftlige vurderingenelevene i dag får på barnetrinnet.Karakterer skal ikke erstattedagens vurderingsform slik Arbeiderpartietfremstiller det. For detandre: Det er på det rene at Høyreog Arbeiderpartiet skiller lag etterå ha studert forskernes anbefalinger.Det er korrekt at OECD ikkeeksplisitt har anbefalt Norge åinnføre karakterer i 7. klasse, mende har heller ikke frarådet det. OgOECD har heller ikke, så vidt megbekjent, anbefalt at land som harkarakterer i barneskolen å fjernedisse. AP trekker selv frem Finlandi sitt innlegg. Da vil jeg få minneom at i Finland skal tallkarakterersenest benyttes fra 8. klassetrinn,men mange skoler velger å innføretallkarakterer parallelt med verbalvurdering allerede de første skoleårene.For det tredje: Wickholmunderslår det faktum at NOVA i enrapport fra 2011 oppsummererfunn som viser at elever tidlig iungdomsskolen blir motivert avkarakterer. Da er det nærliggendeå stille spørsmålet: Om elever i 8.klasse motiveres av karakterer, erdet ikke da trolig at også elever i7. klasse, siste året i barneskolen,kan motiveres av karakterer? Deter dette Høyre vil ha forsøk med.Avslutningsvis; Arbeiderpartietanklager Høyre for å ha skylapper.Sannheten er vel heller at deter Arbeiderpartiet selv som harskylapper og ikke vil lytte til forskning.Regjeringen har nå sendt påhøring et forslag om lærernorm,men verken den internasjonaltanerkjente skoleguruen John Hattieeller norsk forskning har sålangt kunnet dokumentere sammenhengmellom økt lærertetthetog læringsresultater. Professori pedagogikk og forsker ThomasNordahl sier det slik: Økning avlærertettheten er det dyrestetiltaket man kan ha i skolen, og deter et av de tiltakene som har dårligsteffekt. – Ifølge folkelig logisktenkning høres det riktig ut at flerelærere vil gi flinkere elever, mendette er ikke dokumentert i praksis.Det er en rekke andre forholdsom spiller inn, og det viktigste erkvaliteten på læreren. Det er bedreå ha én god lærer enn to dårlige.Jeg har en gryende mistanke om atAp stiller seg bak forslag til lærernormfor å gi SV en etterlengtetseier i skolepolitikken. Saken ernå på høring, og Høyre utfordreren samlet regjering til å tenke segom en gang til – og heller leggeinn en storsatsing på etter- ogvidereutdanning av dagens lærere.Sammenhengen mellom høyt kvalifisertelærere og elevresultater ergodt dokumentert.Elisabeth Aspaker | stortingsrepresentant,utdanningspolitisktalskvinne HøyreNorsk tilhørighetFlere enn 10 millioner norske etterkommere i USAden amerikanske folketellingen i2000 oppgir at omkring 4,5 millionermennesker har norsk tilhørighet.American Community Survey 2007har omtrent samme resultat. Dettallet er gjengitt i bøker og aviseruten at det er forklart hvordan deter fremkommet. For det betyr ikkeat disse 4,5 millionene har 50 prosentnorsk blod i årene eller mer,slik mange tror. Spørsmålet gikkpå etnisitet, det vil si hvilken ellerhvilke etniske grupper man tilhørte.Men bare to svar skulle brukes. Detvil si at hvis en person har besteforeldrefra Norge, Sverige, Finlandog Danmark, vil bare to av folkeslagenebli nedtegnet. På bakgrunn avdisse opplysningene som jeg haddemed i boken «Norske pionerer i sjuverdensdeler. Norwegian Pioneers»,konkluderte jeg med at manmå regne med at tallet på norskeetterkommere i USA er langt størreenn 4,5 millioner, kanskje så myesom ti eller mer. Spørsmål jeg fikkom dette førte til at jeg spurte endel norskamerikanere, de fleste over50 år, og flere engasjert i det norskemiljøet i USA, om deres folketilhørighet.De tretten som svarte, haddegjennomsnittlig tilknytning til trefolkegrupper. De samme 13 fortalteat deres barn eller én niese/nevø,også 13 personer til sammen, haddetilhørighet til fem folkeslag. Det giret gjennomsnitt på fire.Det var ingen overraskelse. Detbare bekrefter at norskættede hartilknytning til flere folkegrupper,og særlig de unge har det. Haddejeg spurt flere utenfor det norskemiljøet og flere barn siden barneflokkeni gjennomsnitt er større ennén, hadde gjennomsnittstallet utentvil blitt høyere, trolig mye høyere.Siden bare to etniske grupper blenotert i svaret i folketellingen, ognorskættede tilhører i gjennomsnittfire folkegrupper, er tallet på norskeetterkommere sannsynligvis i detminste ti millioner, trolig mye høyere,kanskje nærmere 20 millioner. Menbare en omfattende vitenskapeligundersøkelse kan fortelle oss hvormange amerikanere som har norskblod i årene. Det burde vi få.Torbjørn Greipsland38 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

SelvtillitLa de akademiske kjepphestene få en pust i bakken –for elevenes skyldSkal ambisjonen om å favne alleelever i norsk grunnskole ha troverdighet,må elevenes praktiskekompetanse anerkjennes i en heltannen grad enn skolesystemet vårttillater i dag.Tenk på alle de lystbetonte valgfagsmulighetenesom ble tilbudtelevene før kunnskapsjaget trådteinn. Ja, det synes på høy tid at deakademiske kjepphestene får enpust i bakken i norsk skole – forelevenes skyld. Vi opplever altformange elever som ikke får vist hvade er gode til, som brenner inne medpraktiske, kreative ressurser, somikke blir verdsatt eller stimulert idagens ordinære kunnskapsbaserteskole. Om det gis rom for at dissekan få blomstre, bedres selve totalopplevelsenav skolehverdagen.Det vi risikerer, er økt selvtillit ogstørre pågangsmot til å mobiliserepå andre felter også. Vi må ikkeglemme at mange elever i ungdomsskolenfaktisk trenger hjelp til å snuen nedadgående selvtillitsspiralsom ble skapt gjennom uhensiktsmessigeteorikrav til dem gjennombarneskolen. Skal så ungdomsskolenbidra til at disse elevene får økttro på seg selv, er det avgjørendeat de får mulighet til å kjenne reellmestringsfølelse, en forutsetningfor å kunne se sine egne kompetansefelterog tillate seg å verdsettesine egne anstrengelser. Og somandre har sagt tidligere; ved å åpnefor et pusterom fra teorifokuset iskolehverdagen, gis elever som ersterkere i det praktiske samtidig enetterlengtet mulighet til å oppleveanerkjennelse for sine ferdigheterav medelever. Så, ja – lystbetontepraktiske valgfag vil utvilsomt forsvært mange av våre ungdomsskoleeleverfungere som uvurderligelyspunkter i skolehverdagen.Bente OlsenKAMPANJETIL 31. MARSALLE NYE KUNDER FÅR25 literDRIVSTOFF*I STARTBONUS!Esso MasterCard er mer enngode rabatter på drivstoff.Det er også et fullverdigkredittkort uten årsavgift.Alle medlemmer avUtdanningsforbundet fårgode rabatter og spesialtilbud.Les mer om alle fordelenepå utdanningsforbundet.no.RABATTDRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.* Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet. Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter= kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura. Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms. Effektiv rente(dersom du benytter kreditten) ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%39 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

DebattPraktiske fagFremtidens elev – just another brick in the wall?forslaget om 6-fagskole virker somen innsnevring og kynisk utvelgelseav sider ved mennesket etter ønskerog behov for fremtidens samfunn.Pink Floyds «Another Brick in theWall» spilles av alarmklokkene idetSkolehverdagen bør fortsette å være variert. iLL. foto TOM-EgIL JENSENjeg leser forslaget, og jeg kan ikkeannet enn å tenke som så mangeganger før; at teoretikere bør tieog pedagoger tale. generell del ilæreplanen har fokus på det varierteog sammensatte mennesket, ogden pålegger skolen å utvikle elevenetil å bli gode samfunnsborgere.Da er det ikke forsvarlig å trappened timeantall eller kutte helt fagsom fokuserer på å utvikle de siderhos elevene som teoribaserte fagikke ivaretar eller har mulighet til åivareta. Elevene skal og må få mulighetentil å lære litt om alt. Hvordanskal de ellers lære seg selv å kjenne?Hvordan skal de ellers finne sin vei ilivet, hva som interesserer dem, hvasom egner seg for dem? Om vi velgerut og tar fra dem enkelte fag, vil viogså frarøve dem muligheten til åutvikle sin allsidighet. Og for enkelte,hvis styrke ligger i disse frarøvedefag, vil skolen fortone seg mindremotiverende enn noen gang. Sommusikk- og kunst og håndverkslærerhar jeg gleden av å se hvordan disseto praktiske fagene fungerer somgode arenaer for elever som kanskjesliter med mer teoribaserte fag. Defår oppleve mestring, får oppleve atde duger til noe, og de møter respektog beundring fra sine medelever. Jegser skoletrøtte elever som plutseligoppdager at de har et talent de ikkevisste om, og hvordan denne nyemestringsopplevelsen og interessenlyser opp skolehverdagen og får innvirkningpå holdninger til, og innsatsog prestasjoner i, skolehverdagengenerelt.Jeg ser elever som har vært isolerte,vinne respekt i medeleversøyne og bli inkludert. Skal en slikarena, en slik mulighet, tas fra elevene?Skolehverdagen bør fortsetteå være variert fordi elevmassener likeså. Og om den norske skolenskal være til for alle, da er 6-fagsforslagetikke bare urimelig, mennærmest kriminelt. Det vi behøver,er mindre elevgrupper og færre fagper lærer. Det vil gi lærere mulighettil å fordype seg i fagene, planleggeen mer variert og god undervisning,samt tilrettelegge for og følge oppden enkelte elev. Dette er blitt sagtav pedagoger i lange tider. Det er påtide at teoretikere begynner å lytte.Marte Flemmen BergBedre ungdomsskolemodellHvilken kompetanse trenger vi i framtida –hva motiverer for bedre læring?Målene i dagens læreplan er formange, og timene er for få. gruppenesom skal lære, er for store – ogundervisningen for lite variert. Skalmotivasjonen økes, må vi få mer tidog ro til å fordype oss i hvert enkeltemne. Derfor er jeg helt enig medforskerne i at færre fag, flere timeri hvert fag, mer variert undervisningder også det praktiske og estetiskeog taktile får større vekt, vil gjøredet lettere å tilpasse undervisningentil ulike elever med ulike måterå lære på. Slik vil også motivasjonenøke. For hvilken kompetanse trengerarbeidstakerne i fremtidenssamfunn? Er det masse målkunnskapi mange fag, eller er det evnetil å anvende spesifikk kunnskap iandre sammenhenger? Derfor hørerdet til industrisamfunnets tenkningå dele fag inn i teoretiske ogpraktiske fag. Dette sier Erling LarsDale tydelig i en av sine siste bøker.I framtida trenger vi folk som kananvende begge arbeidsmåtene og sesammenhengen mellom dem. Derformå f.eks. matematikkundervisningenendres slik at man ser hva manskal med den. Min erfaring er at nårelevene ser denne sammenhengen,blir de også motivert til å lære.Valgfagene vi nå får, vil kanskje tanoe av trykket fra 2. fremmedspråklærerne,slik at de slipper å dra påalle umotiverte elever. Men vi er igrunnen like langt. Undervisningen iandre fag blir ikke mer motiverendeog variert. Det som vil skje, er atelevene blir delt opp i de som skalpå studiespesialiserende som teoretiskog akademisk anlagt og desom velger yrkesfag til å være praktiskanlagt. Egentlig burde de somtror de skal studere videre, lære denpraktiske dimensjonen og motsatt!Vi burde kunne utforme en bedreungdomsskolemodell i 2012.Marit Rundberg40 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

SystemkravRetningslinjerfor prosessor ogminne *Retningslinjerfor prose sor ogmi ne *A le re tigheter Lingit AS, TrondheimWindows 7som retningsgivende.Internet Explorer 8LibreOfficeDamm forlagDamm forlagHar du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noLønnHva er KS sitt ansvar?Er ikke det å sørge for at kommuneneer i stand til å følge lovverket?I dag er det vanskelig fordi kommuneneikke har nok penger. Når detgjelder forholdet til skoleverket, erdet mye som må endres. Kommunenebruker i snitt 10 prosent av skolebudsjettettil spesialundervisning.På landsbasis må det utgjøre et formidabeltbeløp. En stor del av dettebeløpet skyldes matematikkvanskersom igjen i de fleste tilfeller skyldesen dårlig begynneropplæring. Skalman få gjort noe med dette, trengerlærerne tid og plikt til egenstudier.Videreutdanning ved lærerutdanningsinstitusjonenegir ikke nødvendigvisen kompetanse som endrerpraksis i klasserommet. Lærernetrenger en normalarbeidsdag på 7,5timer, ei normalarbeidsuke på 37,5timer og et normalarbeidsår medvanlig ferie. De ekstra ukene utenelever må brukes til studier og planlegging.For å få til dette innenfor einormalarbeidsuke, må lærerne hamaksimum 18 timer undervisningspliktper uke.Dette krever sjølsagt et størreantall lærere. Men på sikt vil detminke behovet for spesialundervisningog utbetaling av trygd til16-åringer som slutter på videregående.Skal lærerne kjøpe en slikløsning, må det lokkes med ei saftiggulrot. Jeg vil tro at 50.000 kroneri et generelt tillegg er minimum avhva som skal til. Staten tar jo tilbakecirka 70 prosent i skatt, direkte ogindirekte, så det skulle ikke værenoe problem økonomisk. Men å truat man skal få til noe uten penger,er illusorisk. Å streike i to uker erogså bare tull. Man går bare til streikdersom man er sikker på å vinne,uansett hvor lang tid det måtte ta.Kai BråthenArbeidstidKS for ulikhet i norsk skoleLærerne er forbannet. Utdanningsforbundetog KS har ikke klart å blienige om ny arbeidstidsavtale. Noken gang vil ikke KS høre på fagfolk.Egne kjepphester, basert på synsinglangt fra norske klasserom, skallegge til rette for lokal frihet. Utdanningsforbundetkrever en avtale somtar skolens utfordringer på alvor. Detbetyr forsikringer om at lærere harnok tid til sine kjerneoppgaver. BådeTidsbrukutvalget og stortingsmelding19 – Tid til læring – har påvist atskolen presses for å løse nye samfunnsoppgaver.Mindre tid til for- ogetterarbeid svekker kvaliteten påundervisningen. Kontaktlæreren erviktig i arbeidet for at elever skallykkes. Ansvaret er stort. Opplæringenskal tilpasses i alle fag, tiltakiverksettes, foreldre orienteres ogelever motiveres. Utdanningsforbundetser det som avgjørende i kampenmot frafall at kontaktlæreren påalle nivå i skolen sikres mer tid tiloppgavene. KS sitt svar er en samletpott av tidsressurser som fordelespå den enkelte skole. Systemet for åinngå lokale arbeidstidsavtaler skalforenkles. Skolens behov skal ivaretasgjennom mer fleksibilitet. Utdanningsforbundetserfaring er at lokalavtalefrihet kun er nyttig når prioriteringerskal tilpasses kommunensøkonomi. Ikke elevenes behov. Det erpå tide at politikere viser interesse.Nå forsvinner regjeringens skolepolitikki byråkratiet. Lærerne og KSer på hver sin planet. Fortsetter detslik, stagnerer norsk skole.– Nå også med støtte for LibreOfficeWriter, Wordpad, Notepad og Outlook– Ordbøker fra Cappelen Damm– Lydering (hør bokstavlyder på norsk)– Enkeltordsopplesing fortydelig uttale av ord– Opplesing av all tekst i alleprogram med Forslagsvinduet– Slår opp betydningen av markerteord i alle programwww.lingit.noNYE VERSJONERLese- og skrivestøtte fra LingitFungerer nå også i enda flere omgivelser med enda flere funksjonerHjelp til å skrive engelskHjelp til å skrive riktigLese- og skriveverktøyet Lingdys er utviklet for å hjelpe personer meddysleksi e ler andre former for lese- og skrivevansker. Kombinasjonen avstavekontro l, ordprediksjon, kunstig tale, og ordbøker gjør at programmetgir omfattende og e fektiv hjelp til re tskriving. Programmet fungerer påbåde bokmål og nynorsk.Operativsystem Windows XP SP3, Vista SP2, Windows 7Windows Server 2003 R2, 2 08 R2Tekstbehandler Microsoft Office/Word 2 03, 2 07 og 2010OpenOffi ce.org/Writer 2.0 e ler nyereHar diskpla s Minst 500 MB1 GHz Intel Celeron eller bedre. Minst 512MB RAM. Lingit anbefaler minst 1 GB RAM tilWindows XP, 2 GB RAM til Windows Vista ogWindows 7Lese- og skriveverktøyet Lingright er utviklet for å gi personer med norsksom morsmål hjelp med engelsk re tskriving. Kombinasjonen av stavekontrol, ordprediksjon, kunstig tale og ordbøker gjør at programmet giromfa tende og effektiv hjelp til re tskriving. Ordboka har både britiskengelskeog amerikansk-engelske stavemåter.SystemkravOperativsystem Windows XP SP3, Vista SP2, Windows 7Windows Server 2 03 R2, 2 08 R2Tekstbehandler Microsoft Office/Word 2 03, 2 07 og 2010OpenOffi ce.org/Writer 2.0 e ler nyereInternet Explorer 8Har diskpla s Minst 5 0 MB1 GHz Intel Celeron e ler bedre. Minst 512MB RAM. Lingit anbefaler minst 1 GB RAM tilWindows XP, 2 GB RAM til Windows Vista ogLingit AS, telefon 73 60 59 22, www.lingit.no* Vi gjør oppmerksom på at datasystemers ytelse beror påfl ere faktorer e n bare mengde RAM og klokkefrekvenspå prose sor. Disse o plysningene er derfor å betraktesom retningsgivende.* Vi gjør o pmerksom på at datasystemers ytelse beror påfl ere faktorer e n bare mengde RAM og klo kefrekvenspå prosessor. Di se opplysningen er derfor å betrakteLingit er en norsk produsent av programvare for lese- og skrivestø te.Programmene gjør det enklere og mer lystbetont for mennesker med dysleksi e lerandre lese- og skrivevansker å bruke PC og nett. Lingit holder til i Trondheim ogsamarbeider med relevante fagmiljøer på NTNU innen språk, pedagogikk og teknologi.Lingit AS, telefon 73 60 59 2, www.lingit.noLingit er e norsk produsent av programvare for lese- og skrivestøtte.Progra mene gjør det enklere og mer lystbetont for me nesker me dysleksi e lerandre lese- og skrivevansker å bruke PC og nett. Lingit holder til i Trondheim ogsamarbeider med relevante fagmiljøer på NTNU i nen språk, pedagogi k og teknologi.scanpartner.no 0 16Stø re leselyst og skriveglede på PC og ne twww.lingit.noNyheter• Støtte te for Outlook, ok,Wordpad, Notepad og• Ordbøker fra Ca pelenA le re tigheter Lingit AS, Trondheim.LING_0 16_Omslag_Brukerhandbok_3.7_2.7.in d 3 08.12. 1 09.13scanpartner.no 0116– fu lverdig norsk lese- og skrivestø te i e t og samme programStø re leselyst og skriveglede på PC og nettwww.lingit.noNyheter• Stø te for Outlook,Wordpad, Notepad ogLibreOffice• Ordbøker fra CappelenLINGDYSLINGDYSLingdysTyskA le re tigheter Lingit AS, Trondheim.LING_ 096_label_Lingdys.in d 1 28.04. 1 12.54LING_0 16_DVD-covers_Lingdys_Lingright.indd 1 08.12. 1 09.09For mer informasjon om pris, bestilling eller oppdatering til nye versjoner,gå inn på www.lingit.nowww.lingit.noTravel hverdag.iLL. foto TOM-EgIL JENSEN.Hans Lieng | hovedtillitsvalgt iUtdanningsforbundet Sør-TrøndelagStørre leselyst og skriveglede på PC og nett41 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

DebattArbeidstidsavtalen Kommentarer til «Økt fare for streik» på utdanningsnytt.no 20.1Skuffa,slitne,sinte ogfrustrertelærere!Lærerne har forhandla med KS omny arbeidstidsavtale. Kampen dreideseg spesielt om å få mer tid til kontaktlærefor å gjøre jobben og følgeopp elevene bedre. 18. januar bleforhandlingene brutt. Vi ble skuffa!Stadig nye oppgaver tilleggeskontaktlæreren. Elever og foreldreønsker mer og mer kontakt og oppfølging.Arbeidsgiver legger flereog flere administrative oppgaver tilkontaktlæreren. En skoletime i uka(28 timer i året) er ikke nok. Pressethar kommet til et bristepunkt.Strikken er stram, vi lærere er slitne!Hvor tar så kontaktlæreren tida fratil alle oppgavene som stadig leggestil arbeidet når den ene timen erbrukt opp? Jo, den tas ofte fra tidasom skulle forberede interessantundervisning, fra tida elevene skullefå tilbakemeldinger og vurderinger,tida til elevsamtaler og fritida lærerenskulle hente energi til å møteutfordringene i skolehverdagen. KS,vi lærere er sinte!Læreren er viktig for eleveneslæring, sier forskning. Men hvor henterlæreren energien og tida fra til åbli denne fantastiske læreren? KS,vil dere ikke ha dyktige lærere? Vilærere blir frustrerte! Kontaktlærerener der for sine elever hverdag. Lærerne viser ansvar for kvaliteteni skolen. Nå må også KS taansvar for kvaliteten i skolen. Tidtil kontaktlæreren er investering ikvaliteten i skolen! KS, vis ansvar, gåtilbake til forhandlingsbordet!Nina Hågensen Venås |Utdanningsforbundet MalvikAvspasering og avspasering, fru BlomJeg har ikke tall på alle de timer avavspasering jeg har svidd av for åkomme à jour i jobben min. Jeg haddevært villig til å være med i et prøveprosjektder jeg faktisk kunne fått betaltfor alle timene jeg har brukt av høst-,jul-, vinter- og sommerferien min til årette, vurdere, planlegge og ajourførekunnskap. Nå er dette gratisarbeid, ogdet er usynlig for arbeidsgiver. Vi har enarbeidstidsavtale som få utenom skoleverketskjønner. Alt folk ser, er langeferier. Det de hører, er slurv. Lærerehar færre og færre undervisningstimerSinte lærereHar lest mange av innleggene,og tonen til deltagerne er veldigaggressiv! Utdanningsforbundet måta disse signalene på alvor. Lærerneer ikke fornøyde med sin arbeidshverdag.Jeg var også med på forrigestreik, og da den ble avsluttet, varjeg flau over å være medlem. Vi fikkSlik som forhandlingene blir ført nå,er vi alltid på defensiven, mens KSflesker til. Nå må vi ta lærdom av motpartenvår, vi må stille helt urimeligeingenting, flere undervisningstimermot litt mer lønn. Skandaløst! Øklønnen, senk leseplikten og beholddagens arbeidstid! Da vil det muligensbli attraktivt igjen å være lærer.Kai OlsenDet lukter en skolepakke 3Gå hardere ut– og likevel klager vi over at vi har såmye å gjøre. Vi er ikke de eneste somfår flere oppgaver uten nødvendigvis åfå tid til å gjøre dem. Etter over 20 år iyrket har jeg lært meg til å «tåle hån».Jeg veit at jeg jobber tida mi og vel sådet. Dersom vi kan få ei avtale som faktisklønner meg for overtid, eller der jeg«synlig» kan opptjene avspasering (slikså mange «ikke-lærere» gjør), så takkerjeg gjerne JA!Marianne StrømmenMed flere saker blandet inn i sammeoppgjøret frykter jeg en ny skolepakke3, der vi jobber mer for samme lønn.Arbeidstidsavtalen må bedres, ikkebare opprettholdes. Jeg mener forøvrig at Tine meierier har gjort mer forlæreres anseelse gjennom sin reklamefor Norvegia i media – enn hva Utdanningsforbundethar prestert så langti historien. Forbundet må ut i mediamed kompetente folk. Hvor er allianseneutad?Sture Johnsenkrav, vi også slik at vi kan ende opp imidten, på en tilfredsstillende avtale.Pål HagenæsBlir det streik til våren? iLL.foto ERIK M. SUNDTFerien erhelligEtter min mening er feriene detgodet de aller fleste av oss er gladfor, og som vi føler at vi virkelig trengerfor å kunne stå på i arbeidsåretellers. En del av tiden, særlig småferiene,går med til retting, men sommerferieneer for meg, som begynnerå nærme meg pensjonsalder, et stortog viktig gode. Å si noe annet vil ikkevære riktig. Man er ikke lærer pågrunn av ferier, men man holder utlenger i yrket takket være dem. Lønner viktig, men feriene likeså. Da blirinnsatsen jevnt over bedre til gledefor elevene våre.anne Marie ferre42 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Arbeidstider allerviktigstSituasjonen som den er nå, er heltuholdbar. Vi pålegges stadig nye oppgaversom skal gjøres på samme tid, oglærere må velge mellom å jobbe altformange timer og å gjøre altfor dårligarbeid. Mange uker har man ikke tid tilfor- og etterarbeid overhodet på grunnav alt mulig annet som skal utføres.Om man ikke da hadde gjort dette påkveldstid/helgetid, ville undervisningenblitt elendig, elevene skadelidendeog trivselen på jobb utrolig dårlig. Defleste lærere velger derfor å jobbefor mye – og antall utbrente er stort.Skal vi streike, må vi streike til vi fårnoen resultater. Det vil si å ta ut få førsommeren, streike forsiktig fram tilaugust og så sette inn støtet på høsten.Å utvide skoleårets uker er fullstendiguaktuelt, det vil alltid være nok oppgaverå fylle ukene med, og det vil bareføre til enda flere timer lagt ned av hverenkelt lærer. Det som må være minimum,må være å beholde skoleåretsorganisering, senke leseplikten for kontaktlærereog å ha en lønnsutvikling pålinje med andre sammenlignbare grupper.Det bør være mulig å få gjennom.La oss ikke en gang til bytte arbeidstidmot lønn, det fungerte elendig medskolepakke 2. Arbeidstida er aller viktigst– det går på helsa løs med pressetman har i skolen (i hvert fall i enkeltekommuner) i dag.inger Erikstad EekStreike når?før vi kan streike, må avtaleperiodenflyttes. Hva er vitsen med åstreike i juli og august? KS sparer tomåneders lønn, og vi oppnår ingenting.Nei, la oss ta streiken fra 1.januar eller fra 1. september. Slik deter nå, har vi i praksis ikke streikerett.tor SkoglandArbeidstidJeg synes det er rart at dette medarbeidstid skal forhandles om igjenog igjen. KS viser en total mangel pårespekt for samtlige lærere i heleNorge. I de 18 årene jeg jobbet somlærer i videregående skole, var dethele tiden endringer med arbeidstiden,mer og mer byråkrati og mindreGå-sakte-aksjonEr en såkalt «gå-sakte-aksjon»et gangbart (unnskyld ordspillet)alternativ til streik? Kun undervisningmed for- og etterarbeid til fullferiene er den eneste grunnen til at jegfortsatt er lærer. Jobben blir mer ogmer utakknemlig, med høyere og høyerekrav og mindre og mindre respektfra foreldre, stat og kommune.Hvert år får man i tillegg slengt i fleisenat den seneste PISA-undersøkelseneller nasjonale prøven viser at man erEt lønnstrinn her og et lønnstrinnder blir spist opp ved neste korsvei.Tid er mye viktigere. Hvorfor skalakkurat vi gi fra oss goder når enstadig større del av arbeidslivetfår avspaseringer, oljeturnuser,bonusordninger og jeg vet ikke hva.taktikken til KS er klar: Blandsammen arbeidstid og lønn. Bliuenige om arbeidstid – da har de etgodt kort på hånda for å si: Fir littpå lønnskravene, så skal vi fire påog mindre til undervisningsforberedelse.Jeg har skiftet jobb i fylkeskommunenpå grunn av helse, og jegkjenner ikke noen lengsel etter å gåtilbake til skolen. Stå på krava, deresom fremdeles holder ut.Per Reidar asheimlønn i aksjonsperioden. Aksjonen mågjerne vare ved noen år.Knut arne Lange KringstadLigg unna godene våre!Ferie vs. lønnudugelig. Utdannelsen min kan fintskaffe meg en jobb i det private, så hvisdet største godet forsvinner, hvorforskulle jeg da gidde å fortsette? Oghvorfor i alle dager skulle nye generasjonergidde å begynne i yrket?are PedersenIngen som ikke har vært i yrket, vethvor intenst det er. Jeg streiker medoverbevisning hvis KS vil tukle medarbeidstiden.Randi SellevoldSkal vi bli lurt nå igjen?arbeidstida. Resultatet blir somforrige gang: like mye arbeid, meningen lønnsøkning av betydning.terje nygårdGi ikke veddørene!det må i hvert fall ikke forverres. Vitrenger mer tid til for- og etterarbeidmed de kravene som er pålagtoss direkte eller indirekte. Vi har iutgangspunktet mindre ferie ennandre yrker, og arbeidsuka gjennomåret – som også omfatter mangeubetalte kvelder og stort sett hvereneste helg (også ubetalt) til vurdering,faglig oppdatering og byråkrati,får jeg ikke kompensert mer ennsmå prosenter av gjennom avspaseringai juni og august. Lønna må oppatskillige hakk for å være konkurransedyktigmed andre yrker der detkreves 4+ år høyere utdanning, ogarbeidstidsavtalen trenger justeringertil færre timer leseplikt gjennomuka for at vi skal bli i stand til å ivaretaoppgaver som vi etter hvert harblitt pålagt eller det er forventet atvi skal gjøre – profesjonelt.Kjell Johnny RydningenKS og Utdanningsforbundet ble ikke enigeom arbeidstid. foto SVEIN ERIK DAHL43 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

DebattKommentarer til «Økt fare for streik» på utdanningsnytt.no 20.1Lønn er viktigere ennarbeidstidHvordan arbeidstiden blir, er opp tiloss selv. Har vi ingen arbeidstidsavtale,må vi jobbe slik loven regulererarbeidstiden. Det vil si fra morran tilettermiddagen. Stemple ut og la jobbenligge på skolen. Men denne organiseringener det ingen som har noenstandard for, og som vi som underviservet, vil ikke tiden strekke til. Så lengevi dokumenterer hva vi gjør, vil elevenebli skadelidende. Har vi mage tildet? KS gambler på at vi ikke svelgerden kamelen. Og jeg tror de har rett.Dessuten er vi for glad i vår lange sommerferie.Om vi blir enig om at normalarbeidstidog ferie er greit nok, står visterkere. Så lenge arbeidstidsavtalenikke gjelder, kan vi allerede nå begynneå jobbe normalarbeidstid, dokumentereog be om skriftlige føringer påhva vi skal la være å gjøre når vi skalfølge opp alle rundskriv, undersøkelser,utviklingsprosjekter m.m. Vi kanogså planlegge undervisningen ut fraat vi skal være ferdig til fellesferien.Men først må vi svelge den helligeferiekamelen. Svelger vi den, kan vi fåbåde i pose og sekk. De eneste somtil torleif Remme. Det er faktisk ikkeferie vi har, men avspasering, sidenvi jobber 43,4 timer i uka. Hvis vi somlærere snakker om ferie, hva tror du daKS snakker om? Vi har faktisk en feriedagmindre enn andre arbeidstakere iNorge. 8–16 dager høres fantastisk ut,Lønn og arbeidstid!dette blir en tøff vår. Det er heltuaktuelt med en hestehandel om lønneller arbeidstid. Arbeidstida vår er enstor fordel og lønna bør opp. Det eringenting å gi fra disse to punktene!har fast lønn og krav til å jobbe overtiduten godtgjørelse ellers i samfunnet,er mellomledere. Vi er alle mellomlederei skoleverket. Med det utgangspunktetmå lønnen opp 150.000 pr.årsverk. Men igjen står feriekameleni veien. Den må svelges først. gjør viikke det, kan vi like godt holde kjeft.KS vet utmerket godt hvordan de skalmanipulere pedagogisk personell, somvil ha sin lange ferie til å godta dårliglønn og dårlige arbeidsforhold. Svelgervi feriekamelen, er det duket for krig.Da har vi ingenting å miste. Jeg troringen i den nasjonale ledelsen ønskerå bli husket av ungdommen for å hatatt fra dem fire ukers sommerferie.Uten feriekamelen i rommet kan vikjempe for å få tatt igjen lønnsgapetsom har utviklet seg. Med fire ukersferie kan vi streike til fellesferien utenat det koster oss noe ekstra. Og vi kanutsette eksamener og terminprøvertil fellesferien, uten at det koster ossnoe. Feriekamelen må svelges, og vimå kjempe for høyere lønn.torleif RemmeDet er vel ikke ferie vi harmen jeg regner ikke med at oppgavenekommer til å stå i stil til arbeidstida, ogda kommer samvittighetsfulle læreretil å sitte i helgene og jobbe likevel.June SlettaBehold arbeidstidsavtalen som den erog minst 40.000 opp i lønn for alle, ermitt krav.John olav KokkvollUtålmodige lærere iLL.foto TOM-EgIL JENSENStreik for hva?om vi skulle kreve betaling for alletimene vi faktisk bruker, ville lønnsslippenmin sett svært annerledesut. Hvordan synliggjøre brukt tid?Hvordan få opp statusen til yrket? Erikke imponert over «resultatene» vihar oppnådd etter de streikene jegBytte tid mot penger elleromvendtLæreryrket sliter med rekruttering.Da er det lønna som må økes. Samtidigmå det være fullstendig uaktueltå øke bindingen av tid, verken i formav lengre arbeidsår, lengre arbeidsdagereller økt leseplikt. Jeg er villigtil å streike, forutsatt at jeg streikerhar vært med på. Tror ikke en streik iseg selv vil gjøre annet enn å irritere.Dersom vi skal gå til streik, må vi i allefall ikke forhandle oss frem til smulerog et lønnstrinn for nok en ferieuke.anita nygaardfor reduksjon av bundet tid og forøkt lønn. Da må det ikke bli slik atstreiken avblåses uten at vi har oppnåddnoe som helst.Willy Riber44 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Rettpå sakIkke gi demnoearbeidstidsavtalen er hellig – denmå ikke røres. Jeg er redd at KSspekulerer her – at de tror vi tar envanlig Utdanningsforbundet-streik,der vi gir oss før vi oppnår noe somhelst. Vi kan heller ikke sette oss iden situasjonen at det blir tvungenlønnsnemnd, da får vi en ny arbeidstidsavtalesom vil være dårligereenn den vi har nå – noe KS selvfølgeliger fullt klar over. KS har ikke gittoss lærere annet enn bekymringer.Deres uuttalte mål om å innlemmeoss i et kommunalt system uten rettigheter,er en hån og vitner om atde ikke aner hvordan det er å værelærer. Vi må bruke alle mulige midleri forkant av tariffavtalen – punktmarkeringer,nekte overtid og telletimer. Her gjelder det å være smartefor å tvinge KS i kne! PS: Jeg irriterermeg voldsomt over Skolepakke 2 ogat jeg må betale for ei ferieuke jegaldri får og at jeg to ganger har værtmed på streik uten at det har gittmeg noe som helst!arne Jørgen LøvlandSats påarbeidstidenJeg anbefaler at vi krever mindrearbeidstid og reduserte forpliktelser.Lønnsforhøyelse kommer ifremtiden nesten av seg selv dersomrekrutteringen forblir et problem.Er snart 63 år og 70 prosent uførfordi jeg gjennom årene har prøvd åoppfylle krav i arbeidstidsavtalene,læreplaner og diverse andre sporadiskepåfunn. Jeg er altså ikke uførpå grunn av dårlig lønn og trykkerfortsatt vekta godt ned.Johnny HansenMobbingVil elevdressur gje ossein betre skule?Per Nistadadjunktfoto PRIVATDei siste åra har fleire og fleireskular teke tak i problema medmobbing og utagerande elevargjennom åtferdsretta programsom PALS og Connect, no Respekt.Det er fleire grunnar til at vi bør tenkje oss grundigom før me tek i bruk slike program for å endreåtferd. For det første blir det alltid teke som sjølvsagtat det er eleven, og ikkje skulen, det er noko i vegenmed når elevar er urolege og forstyrrar undervisninga.For det andre kan tiltak som i og for seg erpositive, ha ein utilsikta negativ effekt som vi ikkjeønskjer å diskutere.For å ta PALS først, så er det skular som har utviklaregelmatriser med over 100 døme på negativåtferd som det skal reagerast mot. Alt frå fising,raping og bruk av tyggjegummi til meir alvorlegebrot på ordensreglane, kan registrerast. Handlingarsom skulane har definert som ulovlege, blir registrertei eit sentralt dataregister, noko datatilsynet erskeptiske til. Tilhengarane av PALS seier at belønningssystemetfor positiv åtferd er det viktigaste.Men forskarar, mellom andre Ryan, R. M. og DeciE.L. (2000), hevdar at dei fleste system for påskjøninger øydeleggjande for den indre motivasjonen.PALS byggjer på ytre motivasjon, der spørsmålet ompåskjøning eller straff vert avgjerande for elevensine handlingar.Vi må skilje mellom positiv tilbakemelding somer motiverande og styrkjer indre motivasjon hoseleven, og eit system for påskjøning som er knyttopp mot straff som alternativ. Forsking, (m.a. Deccim.fl. 1999) hevdar at miljø som er tufta på påskjøningog kontroll, verkar hemmande på kreativitet,læring og prososial åtferd. Vi risikerer å få ungdomsom alltid kalkulerer kva slag åtferd som løner segi ulike situasjonar, alt etter kva slag autoritet somleier dei.Programmet Respekt ser meir positivt ut, mendersom utgangspunktet for å gå inn på programmeter at lærarane skal respekterast berre fordi deier autoritetar, kan også dette gje utilsikta negativeeffektar. Å stå ved pulten og helse på læraren er godfolkeskikk, men når politikarar og rektorar ynskjerå innføre helseplikt, er vi på ville vegar. Å brukekrav om respekt som eit middel for å oppnå disiplin,er det same som å krevje lydnad av elevane.Lydige elevar kan sjå ut som ein ønskjedraum, mener etter mi meining farleg. Sjå til dømes filmen TheWave, eller les om Milgram-eksperimentet (http://no.wikipedia.org/wiki/Milgram-eksperimentet) forå sjå kva lydige menneske kan gjere.Det er forresten interessant å sjå at når eg googlarnokre av honnørorda frå PALS og Respekt, (som tildømes påskjøning og respekt) endar eg opp medsvært mange treff som handlar om lydigheitstreningav hund!Er det berre eg som høyrer hundane til Pavlov gøyi bakgrunnen?45 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Kronikknasjonalt kvalitetsvurderingssystem enmeningsløs pliktøvelse i små kommuner«Dessenasjonaleprøvene ernoko dritt,skrev enrektor fraVestlandet ien e-post.»ÅshildHerredsvelamastergradi utdanningsledelse,avdelingsleder Hellerudvideregående skoleFOTO: PRIVATNasjonalt kvalitetsvurderingssystem(NKVS) fungerer ikkeetter hensikten i små kommuner,fordi disse mangler det som er degrunnleggende forutsetningene forsystemet: nok mennesker i kommunenog tilstrekkelige ressurserpå skoleeiernivå.iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.noNKVS fi kk en trang fødsel gjennom introduksjonenav nasjonale prøver i 2004. Som rådgivermed arbeidsområde implementering av nasjonaleprøver i Utdanningsdirektoratet erfarte jeg at detvar stor ulikhet i rolleforståelse og evne/vilje tilå gjennomføre prøvene, både hos skoleeiere ogi enkeltskoler. I en hektisk og kaotisk periodemed fullskala gjennomføring av nasjonale prøver,og ikke minst offentliggjøring av resultateri januar 2005, var motstanden stor og lojalitetentil utdanningsmyndighetene liten. Motstanden gaseg uttrykk på mange måter; det ble dannet enelevaksjon, en foreldreaksjon og en læreraksjonmot prøvene, og de ble boikottet i stort omfang avelevene. Flere ganger ble prøvene lekket på Internettfør selve prøvedagen. Utdanningsdirektoratetfikk utallige henvendelser fra lærere, rektorer ogskoleeiere som svært eksplisitt tilkjennega sitt synpå innføringen av nasjonale prøver. «Desse nasjonaleprøvene er noko dritt», skrev en rektor fraVestlandet i en e-post, mens det fra alle kanter avlandet kom henvendelser fra skoleeiere som entenikke fant at de hadde tid til å gjennomføre prøveneeller som hadde så dårlig datautstyr og/eller litendatakapasitet at det ikke var mulig. En del av denorske skoleeierne hadde på dette tidspunktettilsynelatende fått det for seg at de kunne velgeprøvene vekk, og ikke at de var en del av lovpålagteoppgaver.En god del vann har rent i havet siden innføringenav NKVS. I dag er det ikke stuerent av skoleeiereeller skoleledere å ikke gjennomføre pålagteprøver eller undersøkelser som skal gi grunnlagfor planlegging og hensiktsmessig satsing på egneskoler i egne kommuner.Det viser seg imidlertid gjennom flere forskningsrapportersom for eksempel Rapport 45/2009Spørsmål til Skole–Norge (UDIR), Rapport 42/2009Kunnskapsløftet – tung bør å bære (UDIR), Detnasjonale styringsnivået - forventninger og vurderinger(Kommunal- og regionaldepartementet), oggjennom statlige tilsynsrapporter som Rapport frafelles nasjonalt tilsyn 2009 (UDIR), at skoleeiernebruker resultater i kvalitetsarbeidet med sine skolerpå ulike måter. De evner i ulik grad å møte delegale kravene til skoleeier som er nedfelt i lov ogforskrift, og det er ofte de minste kommunene somkommer dårligst ut, noe som har ført til at størrelsehar blitt en sentral forklaringsfaktor.IntensjoneneHva var hensikten med å innføre NKVS? For åfå svar på spørsmålet er det nødvendig med ettilbakeblikk, og det er naturlig å begynne medendringen av kommuneloven i 1986. Målet var ågi kommunene større makt over egne ansvarsområderog større adgang til å organisere egen virksomhetsom den selv ønsker ved at den enkeltekommune i større grad enn tidligere kunne forvalteegen økonomi. Man gikk bort fra å øremerkemidler til kommunale ansvarsområder som skoleog helse, og erstattet dette med å gi kommunenerammetilskudd. Beslutningen om å gi mer makttil kommunene må sees i lys av den endringensom skjedde i hele den offentlige sektoren i denneperioden; en innføring av mål- og resultatstyringsom erstatning for regelstyring, inspirert av ledelsesteorienesom gjerne omtales som New PublicManagement (Vanebo (red.), 2005).Det var ingen tradisjon for å styre etter resultatoppnåelseeller for at skoleeierne ble ansvarliggjortfor arbeidet med sine skoler. Dette bleetterlyst av OECD etter en evaluering av norskutdanning som ble publisert i 1989 (OECD, 1989).I rapporten ble det satt spørsmålstegn ved i hvilkengrad departementet har styring med hva somskjer i norsk utdanning i et desentralisert systemder «OECD-kommisjonen anbefaler at departementetinntar en klarere lederrolle, og at det sørgerfor å skaffe seg et bedre beslutningsgrunnlagfor utøvelsen av ledelse». I årene som følger servi en utvikling der skoleeierne blir gjort klarereansvarlige for sine oppgaver og der forventningenetil hvordan oppgavene skal utføres, blir tydeligere.Skoleeier får på den ene siden frihet med hensyntil både valg og metode, men blir samtidig stilt tilansvar gjennom måling av resultatoppnåelse ved>46 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

47 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Kronikkstandardiserte prøver og undersøkelser og ved etøkende statlig tilsyn. Innføringen av læreplanreformenKunnskapsløftet i 2006 innfører sammeidégrunnlag på skolenivå, hvor skolen får stormetodefrihet, men deretter blir målt på resultatoppnåelse.«En radikal løsning på detteville være å slå sammenkommuner til større enheter,eller mindre dramatisk,å revidere NKVS slik at kartog terreng stemmer bedreoverens.»Et broket landskapNorge har i dag 429 kommuner og 18 fylkeskommuner.Disse er svært ulike med hensyn tilfolketall, geografisk størrelse og beliggenhet, infrastruktur,økonomi og administrativ organisering.KOSTRA, det nasjonale informasjonssystemet somgir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunalvirksomhet, deler kommunene i trestørrelseskategorier basert på innbyggertall. Storekommuner har 20.000 innbyggere eller mer, mellomstoremellom 5000 og 19.999, mens de småhar færre enn 5000. Norske kommuner fordelerseg slik ut fra innbyggertall: 44 store kommuner,147 mellomstore kommuner og 229 små kommuner.Oppgavene som skal løses, er imidlertidde samme, uansett folketall, geografisk størrelseog beliggenhet, infrastruktur eller økonomi. Fellesfor alle kommuner er at de er organisert i enpolitisk og en administrativ del, utover dette erdet mange organisatoriske varianter. Tradisjonelthar kommunene vært organisert med tre nivåermed et ledd av etatsledere, for eksempel skolesjef,mellom rådmannen og etaten hvor ansvar forøkonomi eller ansettelser i mindre grad er delegerttil den enkelte rektor. En ny kommunelov vedtatti 1992 innførte et prinsipp om at alle kommunerog fylkeskommuner skulle kunne organisere segslik de selv ville. Dette førte til at mange kommunerendret sin organisasjonsform fra tre nivåer tilen organisering med to nivåer der administrasjonener organisert etter funksjoner med drifts-,forvaltnings- og utviklingsenheter på sentraltnivå, og med skolene som fristilte enheter direkteunder rådmannen. I dag regner man med at to avtre kommuner har en form for tonivåorganisering.(Brox, B.A., 2010).Forventningene til skoleeierne kommer tiluttrykk i mange sammenhenger; her er et eksempelfra stortingsmelding 31 (2007-2008), Kvalitet iskolen: «Et større ansvar for skoleeier forutsetterevne og vilje til å ta ansvar for og forbedre kvalitetenpå opplæringen. (….) Samtidig må skoleeier hakompetanse til å vurdere sterke og svake sider vedskolene i kommunen, og styringsvilje og evne til åiverksette og pålegge tiltak der det er nødvendig.Det har vært et sentralt premiss for utvidelsene avdet lokale handlingsrommet at skoleeierne etablererforsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemerog er aktive kvalitetsutviklere. Skoleeierneskal følge opp resultatene fra virksomhetsbasertevurderinger (tidligere kalt skolebasert vurdering)og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennomdialog med skolene. Dessuten skal kommunene haskolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonenover skolenivået og sørge for at personalet harnødvendig kompetanse. Skoleeierne bør også følgeopp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling,og har også en veilednings- og kontrollfunksjonoverfor den enkelte skole.» (s. 49)Verden slik den burde væreNKVS baserer seg på bruk av statistikk. Informasjoni form av resultater på prøver, eksamener ellerbrukerundersøkelser skal gi alle ledd i utdanningssektorenet styringsverktøy de ikke haddetidligere. Den bærende ideen med systemet er åskaffe til veie styringsinformasjon til bruk lokalt,regionalt og nasjonalt, for så å kunne gi utviklingenretning som igjen kan måles i målbare ogsammenlignbare data, slik OECD etterlyste sålangt tilbake som i 1989. For at dagens kvalitetsvurderingssystemskal fungere etter intensjonenefor skoleeierne, må to grunnleggende forhold værepå plass:1) Det må det være et tilstrekkelig antall elever,lærere og foreldre i kommunen til at tallmaterialetkan brukes statistisk.2) Det må finnes klare ansvarslinjer og tilstrekkeligkompetanse hos skoleeier til å forstå og bruketallmaterialet til å arbeide med kvalitetsutvikling.I den ideelle verden eller hos noen av de storeskoleeierne, som for eksempel Oslo og Stavanger,finnes det kompetanse på skole- og skoleeiernivåtil å gjennomføre prøver og brukerundersøkelserpå riktig måte til riktig tid og til å bruke det statistiskematerialet i utviklingsarbeidet i skolene.Ikke minst finnes det et tilstrekkelig antall skoler,elever, lærere og foreldre til at tallmaterialet girmening og kan inngå i en analyse av hvor man er,hvor man vil og fruktbare diskusjoner om hvordanman kan nå dit.Verden slik den erHos de små skoleeierne er ikke NKVS et instrumentsom gir videre hjelp til å orientere seg i ver-Fra stortingsmelding 30Nasjonalt kvalitetsvurderingssystemDet nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skalbidra til kvalitetsutvikling gjennom tilgang påkunnskap om utdanningssektoren. Målgruppen erførst og fremst skoler og skoleeiere lokalt, mensystemet dekker også behov for informasjon pånasjonalt nivå.Kvalitetsvurderingssystemet består av et sammenhengendeprøve- og vurderingssystem, blantannet nasjonale prøver, samt ulike brukerundersøkelser.Elevundersøkelsen er obligatorisk, men deter også utviklet tilsvarende undersøkelser rettetmot foreldrene og de ansatte.På Skoleporten (www.udir.no/skoleporten) harman samlet informasjon om elevenes læringsutbytte,gjennomføring i videregående opplæring,elevenes vurdering av læringsmiljøet på skoleneog tilgang på ressurser. Sammen med informasjoninnhentet lokalt, skal informasjonen fra detnasjonale kvalitetsvurderingssystemet gi et bedregrunnlag både for den virksomhetsbaserte vurderingenog skoleeiers oppfølging.Regelverket på opplæringsfeltet inneholder reglerom skoleeiers plikter og elevenes rettigheter somskal bidra til at alle elever får en god opplæring.For å sikre at intensjonene i regelverket følgesopp, følges skoleeierne opp gjennom statlig tilsyn.Kvalitetsvurderingssystemet bidrar også medoverordnet styringsinformasjon i form av nasjonalutdanningsstatistikk, resultater fra internasjonaleundersøkelser hvor Norge deltar og akkumuleringav ulike resultater fra lokalt nivå.48 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.«Når noen små skoleeiere får det godt til, skyldes det ikkestatistikk fra NKVS, men at det finnes kloke og kompetentemennesker som har ressurser til å arbeide målrettet ogsystematisk.»Litteraturliste:Brox, B. A. (2010). Erfaringer med flat struktur.Sluttrapport fra KS-prosjektet «Omstilt og innstilt– kommunale erfaringer med flat struktur».Høvik: Agenda Kaupang.den, siden den ser grunnleggende annerledes uther. Befolkningen er liten og homogen, alle kjenneralle, og i tillegg de enkelte familienes historie.En skoleeier i en av de små kommunene fortaltei intervju at det ved kommunens eneste skolearbeidet lærere som nå var i gang med tredjegenerasjon. Det sier seg selv at for dem er det ikkesærlig relevant å bruke verktøyene som er utvikletfor skoleeier. De kjenner både elevens morog bestefar og vet alt fra før! Med små elevkull blirdataene fra prøver og undersøkelser for få til atdet er mulig å få til å lage videre informativ statistikk.En skoleeier i en annen liten kommuneuttrykte arbeidet med Skoleporten slik: «Oppleggetfungerte dårlig siden det blir tullete å lagestatistikk med et årskullgjennomsnitt på 13, og deter enda mer tullete å mene noe på grunnlag av såsmå tall.» En skoleeier som skulle ønske å sammenlignesine data med andre, tilsvarende småkommuner, vil oppdage at dataene er unntatt fraoffentlighet. Et slikt samarbeid ville derfor kreveen form for organisert, interkommunalt samarbeid,som er mulig, men basert på frivillighet.Kvalitetsutvikling i små kommuner skjer derforikke som følge av kvalitetsvurderingssystemet.Enten skjer det ikke, slik direktør i UtdanningsdirektoratetPetter Skarheim sier i intervju medDagsavisen, 9. februar 2010: «Dårlige resultater eri ferd med å gjøre skoler i små kommuner til reneB-skoler. Dette bør føre til et folkeopprør». Eller såskjer det uavhengig av at vi har et kvalitetsvurderingssystem.Dersom det ikke arbeides systematiskog kompetent med kvalitetsutvikling hos desmå skoleeierne, er det lett å skjule dette, sidenresultater er unntatt offentlighet og de i mindregrad blir kikket i kortene.Er det bare størrelsen som teller?Hvor mange av Norges 429 kommuner som erfor små til at NKVS i nåværende form har noensærlig betydning, er vanskelig å si, men det er ettankekors at over halvparten av kommunene harfærre enn 5000 innbyggere. Når vi vet at mangeav disse er organisert etter tonivåmodellen, er detogså grunn til å lure på om den nødvendige kompetansenog de nødvendige ressursene til å drivekvalitetsutvikling er til stede – slik dette beskrivesi stortingsmelding 31. Hos disse hviler derforet stort ansvar på den enkelte rektor som i mangetilfeller også vil være den eneste rektoren på deneneste skolen.Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet eri dag nasjonalt, i den forstand at alle utfører delovpålagte oppgavene knyttet til gjennomføringav obligatoriske oppgaver. Elev-, foreldre og læreraksjonener nedlagt, og det er ikke lenger greit foren skoleeier eller rektor å gi uttrykk for at dette erno’ dritt! Og ja, vi får data på regionalt og nasjonaltnivå som kan være nyttig i planleggingen avutdanningspolitikken. Men for skoleeiere i de småkommunene representerer systemet mye pliktarbeidmed logistikk og gjennomføring, lite nytteverdi.Jeg har i det forutgående ikke tatt stilling til omdagens kvalitetsvurderingssystem er et godt ellerdårlig system. Jeg har heller ikke sagt at alle størrekommuner jobber godt med kvalitetsvurdering,eller alle små dårlig. Det er nemlig ikke bare størrelsensom teller. Forskjellen mellom store og småkommuner er at de store kan få brukt systemetslik det er tenkt, mens de små rett og slett er forsmå! Når noen små skoleeiere får det godt til, skyldesdet ikke statistikk fra NKVS, men at det finneskloke og kompetente mennesker som har ressursertil å arbeide målrettet og systematisk.Et sted går et skjæringspunkt som deler norskekommuner i to grupper; de som er for småtil at NKVS gir mening og de som er store nok tilå ha nytte av verktøyene. Det er ikke mulig formeg med utgangspunkt i min masteroppgave åtallfeste hvor denne grensen går. Mitt anliggendehar vært å peke på at vi i dag har et system sombygger på forutsetninger som i mange tilfeller ikkeer til stede. En radikal løsning på dette ville væreå slå sammen kommuner til større enheter, ellermindre dramatisk, å revidere NKVS slik at kart ogterreng stemmer bedre overens.Kunnskapsdepartementet (2008). Kvalitet i skolen.Stortingsmelding 31, 2007–2008. Oslo.Langfeldt, G., Elstad, E. & Hopmann, S. (red).(2008) Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål ogpedagogiske svar. Cappelen Damm AS.Møller, J., Prøitz, T.S &Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet– tung bør å bære? Underveisanalyseav styringsreformen i skjæringspunktet mellompolitikk, administrasjon og profesjon. Delrapport 2Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: Institutt forlærerutdanning og skoleutvikling/NIFU-STEP.OECD vurdering av norsk utdanningspolitikk(1989). Norsk rapport til OECD: Ekspertvurderingfra OECD. Oslo: Aschehoug.Sandberg, N & Aasen, P. (2008). Det nasjonalestyringsnivået Intensjoner, forventninger ogvurderinger. Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet.Oslo: Institutt for lærerutdanning ogskoleutvikling/NIFU-STEP.Stavanger kommune. (2010). Stavangerskolen2010 Innhold, kvalitet og utfordringer.Utdannings- og forskningsdepartementet (2004).Kultur for læring. Stortingsmelding 30 2003–2004. Oslo.Utdanningsdirektoratet. (2009). Rapport fra fellesnasjonalt tilsyn 2009. (Kontroll av forsvarligsystem for organisering av elevene i grupper) ogForslag til områder for nasjonale tilsyn.Vanebo, J. O. (red.) (2005) Modernisering avoffentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.Vibe, N. & Evensen, M. (2009). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009. Resultater og analyser fraUtdanningsdirektoratets spørreundersøkelseblant skoler og skoleeiere. NIFU-STEP.49 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Øst-NorgeFredrikstad er med sine vel 75000 innbyggere Norges sjette største by, sentraltbeliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne i et innbydendeog vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og hav. Fredrikstad er kjentfor sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. Gamlebyen er nordeuropas bestbevarte festningsby – en levende bydel. Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen,Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstadgir et godt bolig- og tjenestetilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår.Fredrikstad har et variert miljø- og teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når dupå 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle iFredrikstad kommune skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel.UndervisningsstillingerFra 01.08.2012 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger/årsvikariater i:- 30 grunnskoler herav 6 ungdomsskoler, 4 barne- og ungdomsskolerog 20 barneskoler.- Fredrikstad internasjonale skole med ansvar for 2-språklige lærere,opplæring av voksne innvandrere etter introduksjonsloven, oggrunnskoleopplæring for voksne.Vi ønsker lærere som:- Er opptatt av barn og unges læring og utvikling.- Vil bidra til et godt læringsmiljø.- Har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon.- Er løsningsfokuserte og utviklingsorienterte.- Er fleksible og har gode samarbeidsevner.- Fokuserer på elever og foresatte som vesentlige ressurser iskolemiljøet.Formelle krav:Kompetanse for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolen, gjernemed fordypning innenfor:- Realfag- Grunnleggende ferdigheter- Klasseledelse- 2. fremmedspråkFordypning innenfor øvrige undervisningsfag, spesial-/sosialpedagogikkvil bli vektlagt etter skolenes behov.Skolene er godt dekket med førskolelærerkompetanse og personer meddenne kompetansen vil ikke bli prioritert.Fredrikstad kommune kan tilby:- Elever som ønsker seg gode lærere.- Skoler som er aktive innenfor utviklingsarbeid for en kvalitativ og godskole.- Eget pedagogisk senter som driver etterutdanning/veiledning.- Begynnerlønn over tariff.- Meget gode funksjonstillegg.- Videreutdanning innenfor prioriterte områder.Rektor er kontaktperson på den enkelte skole, og opplysninger om hverskole finnes på www.fredrikstad.kommune.no.Lønnsopplysninger:Som et rekrutteringstiltak tilsettes adjunkt og adjunkt m./tilleggsutdanning med begynnerlønn over tariff. Forøvrig gjeldertarifflønn.Arbeidstakere tilsettes i Fredrikstad kommune etter gjeldende lover,reglement og tariffavtale, herunder pliktig medlemskap i pensjonskasse.Prøvetiden er 6 måneder. Ved tilsetting må det leveres politiattest ikkeeldre enn 3 måneder. Tuberkuloseattest i henhold til forskrift.Søknadsfrist: 4. mars 2012Søknad sendes:Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. Gå inn påwww.fredrikstad.kommune.no - ledige stillinger/kunngjøringer.Frogn kommuneSpennende oppgaversom lærer i FrognskolenSkolene i Frogn trenger profesjonelle lærere med gode fagligekunnskaper og evne til å lede klasser og grupper til godelæringsresultater.Fra 1. august 2012 er det ledig et antall stillinger ved barne- ogungdomsskolene i Frogn kommune, faste stillinger og vikariater.Seiersten ungdomsskole, inntil 7 stillinger, hvorav fem faste stillingerog 3 vikariater. Seiersten er en ren ungdomsskole med 14 klasser, 375elever og et 50-talls ansatte. Følgende fag er aktuelle: Norsk, spes.ped, matematikk, engelsk, spansk, fransk, kroppsøving og forming/arbeidslivsfag. Kontaktperson: Rektor Kjell G. Moen, mobil 415 31 440.Heer skole har behov for inntil en 100 % fast allmennlærerstilling,gjerne med spes.ped. og inntil ett 100 % vikariat, også allmennlærer.Heer skole er en 1.–7. skole med 300 elever og 45 ansatte.Kontaktperson: Konstituert rektor Vibeke Aaser Grønli, mobil 415 31 434.Sogsti skole har behov for inntil en 100 % fast stilling somspesialpedagog, helst allmennlærer med spes.ped. tilleggsutdannelse.Sogsti skole er en 1.–7. skole med 345 elever og ca. 35 ansatte.Kontaktperson: Rektor Vivi Methi, mobil 415 31 428.Dal skole har behov for inntil en fast 100 % stilling som allmennlærer.Dal skole er en 1.–7. skole med 78 elever og 14 ansatte. Kontaktperson:Rektor Anne Michalsen, mobil 415 31 436.Eventuelt andre lærerstillinger som blir ledige i kommunen før 1.8.2012omfattes også av denne annonsen.Du må oppgi hvilke skoler din søknad omfatter. Det skal søkes digitaltpå kommunens hjemmeside www.frogn.kommune.noRef. nr. 11/2678Søknadsfrist: 24.2.2012Nes kommuneAkershus FylkeNes kommune i Akershus har en visjon om «det gode livder elvene møtes». Innbyggerne settes i sentrum gjennommedarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stortengasjement.Kommunen har 19.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rikefrilufts, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på Glomma og Vorma– elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert.Vormsund ungdomsskoleAssisterende rektor100% fast stilling, noe undervisning kan påregnes.Søknaden merkes med ref. 2012/280-ID 656.Kontaktperson: Kjell Øygard, tlf. 63 91 28 40.Fenstad skoleAssisterende rektor100% fast stilling, administrasjonsressurs p.t. 50%.Søknaden merkes med ref. 2012/281-ID 657.Kontaktperson: Astrid Kjensli, tlf. 63 91 13 80.Skogbygda skoleAssisterende rektor100% fast stilling, administrasjonsressurs p.t. 50%.Søknaden merkes med ref. 2012/287-ID 658.Kontaktperson: Arve Spigseth, tlf. 63 90 89 70.KontaktpersonerSidsel Østlie, personalkonsulent, 69 30 61 23/995 70 030 siss@fredrikstad.kommune.noAnja Houmb, personalkonsulent, 69 30 61 25/934 80 346 anjhou@fredrikstad.kommune.noMarit Johansen, konsulent, 69 30 61 67 jome@fredrikstad.kommune.noFullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.noSøkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnespå kommunens internettsider. Papirsøknad med CV sendes Neskommune, postboks 114, 2151 Årnes.Husk å merke søknaden med ref.nr. og ID.nr.Søknadsfrist: 27. februar 2012.50 | Utda nning nr. 3/10. februar 2012

frantz.noVil du være med på å utvikle Ullensakerskolen som lærer?Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedfl yplass og har ca 31.000 innbyggere. Kommunen er i sterkvekst og har mange muligheter og utfordringer. Jessheim er kommune- og regionsenter som ligger ca 30 min for Oslo,og 10 min fra Gardermoen. Vi har 11 barneskoler, 3 ungdomsskoler og Voksenopplæring for Øvre Romerike. Ullensakerskolensmålsetting er høy kvalitet i opplæringen, noe som inkluderer fokus på god klasseledelse og kompetansehevingi fagene og grunnleggende ferdigheter.Ullensakerskolene er gode – og vi ønsker å bli bedre. Vil du være med?Ledige lærerstillinger fra 01.08.2012 ved våre barne- og ungdomsskoler. Skolene har pr. d.d. også behov for lærere som kan begynne nå – ta kontakt medden enkelte skole. Gå inn på skolenes hjemmesider for å vite mer om skolene.Nyhet: Nyutdannede lærer starter med 4 års ansiennitet, det vil si – høyere lønn fra 1.dag.Søknaden sendes til Ullensaker kommune, merket med saksnummer. Det oppfordres til å søke elektronisk. Flere opplysninger finnes på www.ullensaker.kommune.no under «ledige stillinger». Se også den enkelte skoles hjemmeside.Annonser Øst-NorgeSøknadsfrist 29. februar 2012• Algarheim skole, Wenche Øien tlf. 66 10 94 10• Bakke skole, Mette Capersen tlf. 66 10 89 50• Borgen skole, Torill Opdal tlf. 66 10 89 72• Døli skole og hørselssenter, Jostein Mjønerud tlf. 66 10 92 10• Gystadmarka skole, Kari Øgar Rastad tlf. 66 10 94 21• Hovin skole, Margareth Myrlund tlf. 66 10 85 80• Jessheim skole og ressurssenter, Rannveig Kogstad tlf. 66 10 91 32• Mogreina skole, Hege P. Fredriksen tlf. 66 10 94 60• Nordkisa skole, Terje Ellefsen tlf. 66 10 86 82• Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring, Ingar Døhlen tlf. 66 10 93 05• Åreppen skole, Svein Gullerud tlf. 66 10 87 03• Allergot ungdomsskole, Steinar Lillehaug tlf. 66 10 92 41• Nordby ungdomsskole, Mabel Kjos tlf. 66 10 98 10• Vesong ungdomsskole, Vigdis Blaker Alstad tlf. 66 10 90 10• Voksenopplæringen for Øvre Romerike, Heidi Tokstad tlf. 66 10 94 92Enebakk kommuneEnebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot køen og har 10 153innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakkkommune har ca. 500 årsverk.Kultur og oppvekstavdelingenLÆRERSTILLINGER SKOLEÅRET 2012 - 2013Fra Helse- 1. august og omsorgsavdelingen, 2012 blir det ledig et antall Helse hel- barn og og deltidsstillinger, unge faste og vikariater i grunnskolen.Enebakk kommune har 4 barneskoler og 2 ungdomskoler. Enebakkskolene er utviklings- og resultatorienterte og nå trenger vi flere lærere med godkjentundervisningskompetanse for grunnskolen, og også gjerne med matematikk, engelsk, spesialpedagogikk og migrasjonspedagogikk.Gå inn på skolenes hjemmesider eller kontakt rektor for mer informasjon om de enkelte skolene:Hauglia skole (1. – 4. trinn) Arne Røe, tlf. 64 92 98 30 www.hauglia.skole.noStranden skole (5. – 7. trinn) Turid Ramberg, tlf. 64 92 34 00 www.stranden.skole.noKirkebygden skole (1. – 7. trinn) Cathe Frankrig, tlf. 64 92 38 20 www.kirkebygden.skole.noYtre Enebakk skole (1.-7. trinn) Jo Wangen, tlf. 64 92 41 68 www.ytreenebakk.skole.noMjær ungdomsskole Henning Hagen, tlf. 64 99 20 50 www.mjaer.ungdomsskole.noEnebakk ungdomsskole Kjell Sletteberg, tlf. 64 80 44 00 www.enebakk.ungdomsskole.noTilsetting skjer etter gjeldende lover, reglement og tariffavtaler, herunder pliktig medlemskap i pensjonskasse. Søkere som tilsettes må legge frampolitiattest (Oppl.lovens§10-9).Elektronisk søknadsskjema ligger på www.enebakk.kommune.noHar du ikke mulighet til å søke elektronisk, må søknad vedlagt CV merkes 2012/51 og sendes Enebakk kommune, Postmottak, Prestegårdsveien 4,1912 Enebakk.Søknadsfrist: 29.02.2012Oppgi ønske om barne-/ ungdomsskole og ev. prioritering av skoler i søknaden. Attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju.I henhold til ny offentlighetslov gjøres det oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig.Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no51| Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Øst-NorgeNittedal kommuneNittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et riktkulturliv både innen idrett, friluftsliv, musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de fleste vil føle seg hjemmeher også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og vinter.Lærere til grunnskolen skoleåret 2012/2013 – Nittedal kommuneNittedal kommune strekker seg fra Oslo i sør til Hadeland i nord.I kommunen har vi 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler.Nittedal er en kommune i vekst. Vi har en ambisjon om å være best på skole. I løpet av 2012 vil vi ha digitale tavler i alleundervisningsrom. Skolene i Nittedal har fokus på elevmedvirking og etterutdanning av alle lærere. Vi har et nært og godt samarbeidmed andre tjenester i oppvekstsektoren, med fokus på tidlig innsats og et godt oppvekstmiljø.VI SØKER ETTER LÆRERE MED KOMPETANSE INNENFOR FØLGENDE FAGOMRÅDER; MATEMATIKK, NORSK, ENGELSK,FREMMEDSPRÅK, SPESIALPEDAGOGIKK , SOSIALPEDAGOGIKK, MUSIKK OG KROPPSØVING.Hagen skole: Er en liten og idyllisk skole nordi Nittedal i naturskjønne omgivelser. Skolen errehabilitert og nybygget i 2007 og har ca 170elever. Buss fra Oslo stopper rett utenfor.Hakadal ungdomsskole (HUS): Skolen haren flott beliggenhet på Elvetangen nordi Nittedal med fine utearealer, inkludertfotballbane og skateboardrampe. Vi har etHUS der alle opplever tilhørighet, trivsel oglæring. Det er ca 240 elever på skolen. Vi søkeretter kontaktlærere med utdanning innenfagene matematikk, engelsk, norsk, fransk ogspesialpedagogikk.Holumskogen skole: Ligger sør i Nittedal pågrensen til Oslo. Skolen er praksisskole forHiOA. Det er ca 271 elever på skolen.Skolen har innføringsgruppe for elever som ikkesnakker norsk. Vi søker etter lærere som hargod kompetanse på klasseledelse og erfaring fraspesialpedagogisk og sosialpedagogisk arbeid.Kirkeby skole: Ligger nord i Nittedal og harca 333 elever. Kirkeby skole er en «PALSskole»med fokus på positiv adferd, støttendelæringsmiljø og samhandling. I tillegg deltarskolen i et Comeniusprosjekt.Vi søker etter kontaktlærere, og læreremed erfaring fra spesialdedagogisk ogsosialpedagogisk arbeid.Li skole: Er en ungdomsskole i søndre Nittedalsom stod ferdig rehabilitert til skoleåret09/10. Elevtallet er godt oppunder 500 elever.Skolen disponerer idrettshall, svømmehall ogkunstgressbaner i skoletiden til kroppsøvingog annen fysisk aktivitet. Li er den skolen iNorge som har vært lengst i Young Mentors(YouMe) prosjektet. Vi har behov for dyktigekontaktlærere, fagkompetanse innen realfag,norsk, engelsk, kunst/håndverk og musikk.Nittedal ungdomsskole: Ligger i midtreNittedal. Skolen har en forsterket avdelingfor funksjonshemmede. Det er ca 272 eleverved skolen. Skolen gir innføringsklasser forfremmedspråklige og opplæring for voksnefunksjonshemmede på grunnskolenivå. Skolener med i Young Mentors (YouMe). Vi har behovfor lærer i kroppsøving, engelsk, norsk ogspansk.Rotnes skole: Ligger i midtre Nittedal nær togog buss. Det går ca 370 elever på skolen. Skolener en «PALSskole» med fokus på positiv adferd,støttende læringsmiljø og samhandling. Visøker lærere/kontaktlærere.Slattum skole: Slattum skole ligger sør ikommunen rett over grensa fra Oslo. Skolen harca. 370 elever og ligger idyllisk til med skogenrett utenfor. Vi søker etter lærere som har godkompetanse både i klasseledelse og innensosialpedagogikk, eller med annen sosialfagligbakgrunn.Sørli skole: Ligger i midtre Nittedal inntilskogen og nær Nittedal stasjon. Skolen harca 215 elever.Ulverud skole: Ligger sør i Nittedal. Skolener Nittedals største barneskole med 500elever. Skolen har en forsterket avdelingfor funksjonshemmede. På Ulverudskole har vi behov for allmennlærere tilkontaktlærerfunksjon, spesialpedagoger tilundervisning på trinn og i forsterket avdeling.Det søkes etter lærere med kompetanseinnenfor fagområdene spesial- ogsosialpedagogikk, musikk, norsk, engelsk ogmatematikk.Referansenr: 1293871089 Søknadsfrist: 4. mars 2012 Søk på stillingen Kontaktinfo: Anna Birgitte Christiansen, personalkonsulent (+47) 67 05 90 21Arbeidsoppgaver• Nærmere informasjon om skolene finnes på hjemmesidenwww.nittedal.kommune.no• Ta gjerne direkte kontakt med den enkelte skoles rektor fornærmere opplysninger om skole og ønskede kvalifikasjoner.• Søknaden sendes elektronisk fra «Søk på stillingen» i denneannonsen eller fra internettsiden til Nittedal kommune.• De som ønsker å søke seg til bestemte skoler, må føre det opp isøknaden i prioritert rekkefølge.Kvalifikasjoner• Søkere med fullført faglig og pedagogisk utdanning foretrekkes.• For å undervise i grunnskolen er det en forutsetning atsøker behersker norsk muntlig og skriftlig.• Vi søker lærere som er opptatt av god klasseledelse og som harengasjement for elevene sine.Vi tilbyr• God oppfølging av nyutdannede lærere, for en best mulig start påyrkeslivet.Systematisk etterutdanning.• Et inkluderende arbeidsmiljø.• Arbeids- og lønnsbetingelser i henhold til gjeldende loverog tariffavtaler.• Funksjonstillegg som kontaktlærer utover betingelsene i tariff.• Gode pensjonsordninger i Statens pensjonskasse.Utdanningsretning• Utdanningstittel:AllmennlærerFaglærerUniversitets/høyskole utdannetPersonlige egenskaper• Personlig skikkethet vil bli vektlagt.• Kommunen har et personalpolitisk mål om å oppnå en balansertalders- og kjønnssammensetning, og å rekruttere personer medinnvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne, uavhengigav livssyn og seksuell orientering.• I hht. Opplæringslovens § 10–9 og Barnehagelovens § 19 krevesdet politiattest for å arbeide med barn og unge. Attesten skal vise omvedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep motbarn og må ikke være eldre enn 3. mnd.• Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjortoffentlige, jfr. Lov om rett til innsyn i dokumenter i offentligvirksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring påoffentlig søkerliste må begrunnes skriftlig. Søkeren vil bli varsletdersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge.Andre opplysninger• Antall stillinger: 30• Startdato for ansettelse/vikariat/engasjement: 01.08.201252 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Oppvekst og kulturSkolene i NannestadUndervisningsstillinger fra høsten 2012 - ref.nr.12/128Annonser Øst-NorgeVil du ha fantastisk natur og samtidig bo sentralt? Vi harskiløyper og turstier fra døra, utallige bade- og fiskevann ogkort vei til både Oslo og Paris! Her er det også mange ogvarierte muligheter til bolig og tomt til fornuftige priser.Nannestad kommune er en flyplassnær landbrukskommunei vekst med ca. 11.000 innbyggere.Kommunen har 4 barneskoler; Maura, Preståsen,Kringler-Slattum og Eltonåsen og 1 ungdomsskole;Nannestad ungdomsskole.Fra 01.08.12 har vi behov for nye lærere, bådekontaktlærere og faglærere. Vi har også behov for læreremed spesiell interesse og kompetanse for undervisning avfremmedspråklige elever.Vi ønsker oss lærere som har elevenes faglige og sosialeutvikling i fokus, som er dyktige klasseledere og som harstore forventninger til elevenes læring. Vi vil bidra med godtarbeidsmiljø og muligheter til kompetanseutvikling. Vi harfokus på læreren som leder og tilbyr derfor et relativt høytkontaktlærertillegg.For deg som er nyutdannet har vi et systematiskveilednings- og oppfølgingsprogram. Vi oppfordrerinteresserte søkere til å gå inn på kommunens hjemmesidewww.nannestad.kommune.no for detaljerte opplysninger omkommunen og om skolene. Her finner du også fullstendigutlysningstekst og elektronisk søknadsskjema.Søknadsfrist: 2. mars 2012frantz.noOppegård kommune ernabokommune til Osloog ligger på østsiden avOslofjorden.Kommunen harca. 25 000 innbyggere,trivelige bomiljøer,varierte kultur- ogfritidstilbud og godebuss- og togforbindelser.Vi tilbyr interessante ogutfordrende arbeidsoppgaver,i en veldrevetorganisasjon, preget avgodt arbeidsmiljø.Det er 23 kommunalebarnehager ikommunen.Førskolelærer IIØnsker du spennende og faglige utfordringer?Fra ca. 1. august 2012 blir det ledig faste stillinger og vikariater som førskolelærer II. Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august.Førskolelærer II er knyttet til barnehager med utvidet antall barn. Det søkes primært etter personer med førskolelærerutdanning.Vi tilbyr:• Godt arbeidsmiljø basert på verdiene åpenhet, samspill,nytenkning og ansvarlighet• Opplæring og veiledning• Eget veiledningsprogram for nyutdannede• Tilhørighet til en sterk organisasjon med solid støtteapparat• Fokus på IKT, miljø og utelivAlle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utovergrunnbemanningen.Førskolelærer II har for tiden årslønn kr 330 555 – kr 392 700.Spørsmål kan rettes til Randi Pretorius, tlf. 66 81 90 90.Se våre nettsider for fullstendig utlysing, søknadsskjema og merinformasjon om den enkelte barnehage. Menn oppfordres til å søke. Desom ansettes må fremlegge tilfredsstillende politiattest.Oppegård kommune er opptatt av mangfold, og oppfordrer allekvalifi serte kandidater til å søke uansette alder, kjønn, funksjons hemmingeller kulturell bakgrunn.Søknadsfrist: 29. februar 2012• Regelmessige personal- og foreldremøter• Mulighet for barnehageplass• Flyttegodtgjørelse• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte• Gunstige forsikrings- oglåneordningerwww.oppegard.kommune.no53 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Øst-NorgeSkedsmo kommuneSkedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoenog har 48.500 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 11min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning,utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norgesmesse- og kongresskommune.Skedsmo kommunes viktigste oppgave er å levere tjenesterog service til innbyggerne. De ansatte er den viktigste ressursen for å nå dettemålet. Vår kultur og personalpolitikk er basert på å fremme personlig utvikling,ansvarsbevissthet og arbeidsglede hos den enkelte medarbeider.Pedagogiske ledereVil du jobbe i Skedsmo kommunes barnehager?Vi har mange ulike barnehager – både i størrelse og organisering.Vi trenger pedagogiske ledere som kan være med å utvikle kvaliteteni barnehagene. Hos oss har du mulighet til å jobbe som pedagogiskleder for en gruppe barn, eller jobbe sammen i team på tvers avbarnegrupper og fagområder.Til våre ansatte kan vi tilby:- Spennende kompetanseutviklingstiltak- Kursrekke for nyansatte pedagogiske ledere- Veiledning for nyutdannede pedagogiske ledere- Gode fagplaner og faglige nettverk på tvers av barnehagene- Gode karrieremuligheter- Flerkulturelt miljøVi lønner våre pedagoger fra kr 365 000 – kr 444 200.Styrerne i barnehagene gir nærmere opplysninger.LærerstillingerSkedsmoskolen gir et tilbud til 6300 elever, og etundervisningspersonale på ca 550 kompetente medarbeiderearbeider hver dag for å gi dem en best mulig opplæring. Skolene harbrede og solide fagmiljøer og er gjennomgående nybygde og/ellernyrenoverte. Støtteapparatet rundt skolene legger til rette for en rekkeorganisasjons- og kompetanseutviklingstiltak.Fra 1. august 2012 søker vi undervisningspersonale til et antall hel- ogdeltidsstillinger, faste og vikariater i grunnskolen.Vi ønsker oss lærere med høy fagkompetanse som dekker allegrunnskolens fag, allmennlærer eller adjunkt/lektor med godkjentpedagogisk utdanning.Nærmere opplysninger fås hos rektor ved den enkelte skole ellerUtdanningssektoren ved rådgiver Reidun Galtrudreigal@skedsmo.kommune.no tlf 66 93 83 58.Inspektør Vigernes skoleVigernes skole ligger i Lillestrøm og har ca 470 elever på 1.–7. trinn.Skolen jobber systematisk med å opprettholde og utvikle et godtlæringsmiljø, og har spesielt fokus på elevenes grunnleggendeferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolens lederteam består avrektor, 2 inspektører og SFO-leder.Begge de faste stillingene som inspektør er ledige for tiltredelse1. august 2012. Stillingene knyttes til pedagogisk utviklingsarbeid,administrative oppgaver og vikarinnkalling. En av stillingene blir tillagtsosialpedagogiske oppgaver og den andre undervisningsoppgaver.Krav til kompetanse- Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater- Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid- Engasjert, stabil og pålitelig- Gode kommunikasjonsevner- God kjennskap til IKT-baserte lederverktøyFormell lederutdanning og ledererfaring er ønskelig.Personlig egnethet vektlegges.Søker må ha godkjent pedagogisk utdanning for grunnskolen.Kontaktperson: Rektor Pål Kristiansen tlf 63 80 46 20 eller e-post:PaalK@skedsmo.kommune.noFor alle stillingerFullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema ligger påkommunens hjemmeside www.skedsmo.kommune.no Der kan du lesemer om våre skoler og barnehager, samt finne kontaktinfo til rektorerog styrere.Søknadsfrist: 26. februar 2012.Ski kommuneVirksomhetsleder for ca 10 barnehagerSe fullversjon på www.ski.kommune.noKontakt gjerne kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg, 977 42 970Søknadsfrist: 16. februar 2012.Ski kommuneLedige lærerstillinger fra 01.08.2012Arbeidssted: Skolene i Ski KommuneSøknadsfrist: 17. februar 2012Saksnr: 12/215For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema,se www.ski.no/ledigestillingerNittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutterfra Oslo sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv og er etpopulært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og vinter.FØRSKOLELÆRERE - se her !Nittedal kommune , enhet for barnehager og forebyggende tjenester, trengerdyktige førskolelærere til våre barnehager.”MED SKRUBBSÅR PÅ KNÆRNE OG STJERNER I ØYNENE”.Vi har ledig 100 % fast stilling i Åneby barnehage, 20 % fast stilling i Nygårdbarnehage og 100 % fast stilling i Mortetjern barnehage.Ønsker du å jobbe som pedagogisk leder - så har du sjansen nå !For ytterligere informasjon:Åneby barnehage, styrer Carina Bonnevie-Svendsen, tlf.: 67070158/95244326Nygård barnehage, styrer Mona S.Haugen, tlf.: 67069820Mortetjern barnehage, styrer Marit Nøstberg, tlf.: 63791470/40037075/76Søknadsfrist : 27. februar 2012Alle som tilsettes i barnehager må legge fram politiattest før tilsetting. Manglendeinnlevering av politiattest kan få konsekvenser for stillingen.Se fullstendig utlysningstekst påwww.nittedal.kommune.no, under stilling ledig.Velkommen som søker !Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jfr. Lov om rett tilinnsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring påoffentlig søkerliste må begrunnes skriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjonikke tas til følge.54 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Aschehoug Undervisning søkerforfattere i matematikkfor yrkesfagAschehoug Undervisning skal videreutvikle og fornye sinelæremidler i matematikk for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.I den forbindelse søker vi forfattere/bidragsytere som brennerfor faget og for elevene, og som er opptatt av god formidling.Nord-Odal kommuneNord-Odal kommune har følgende ledige stillinger:Rektor ved Sand sentralskoleog Nord-Odal ungdomsskoleNord-Odal kommune har per dags dato en ledig stilling som rektor vedNord-Odal ungdomsskole, mens stilling ved Sand sentralskole vil væreledig fra 01.08.2012.Søknadsfristen er den 15. mars 2012.Fullstendig utlysningstekst finner du på kommunens nettsider:www.nord.odal.kommune.noAnnonser Øst-NorgeSom forfatter i Aschehoug Undervisning vil du lage oppgaver oglæringsressurser til konkrete deler av prosjektet, blant annet vil duarbeide med å lage yrkesrettet innhold. Du vil i tillegg delta ikonseptutviklingen. Du vil inngå i en prosjektgruppe og blir delav et kreativt miljø.Vi vektlegger solid faglig kompetanse, klasseromserfaring fra deyrkesfaglige utdanningsprogrammene og god skriftlig formuleringsevne.Egenskaper som gode samarbeidsevner, og evnen til åarbeide selvstendig og nøyaktig, vil også bli vektlagt.For fullstendig utlysning se:www.aschehoug.no, søknadsfrist: 1. mars 2012Tolga kommuneTolga kommune søker:Virksomhetsleder Tolga skoleVil du bli rektor på vår 1–10 skole fra 1. august 2012.Vi har:– En aktiv og bevisst skoleeier– En meget kompetent lærerstab– Dyktige, motiverte og lærevillige eleverLes mer på kommunens hjemmesider: www.tolga.kommune.no.Opplysninger om stillingen kan rettes til rådmann Stein Halvorsen,stein.halvorsen@tolga.kommune.no, telefon 414 72 123, ellerutdanningssjef Bent Kvisle, bent.kvisle@tynset.kommune.no,telefon 909 34 774Søknad sendes innen 10. marstil Tolga kommune, Kommunehuset, 2540 TolgaDet bes om at CV vedlegges da denne benyttes som utvidet søkerliste.Søkere som ber om konfidensiell behandling må oppgi og begrunnedette. Det vises for øvrig til Offentlighetslovens § 25.Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingstenesteOppland Dovre Sel Lom Skjåk Vågå LesjaLedig fast stilling og vikariat som PP-rådgjevarPedagogisk Psykologisk Rådgjevingsteneste Nord-Gudbrandsdal er eifelles gjennomgåande teneste for kommunane i Nord-Gudbrandsdalog Oppland fylkeskommune. Hovudkontoret for tenesta er påOtta, men oppmøtestad for den ledige stillinga kan bli lagt tilavdelingskontora i regionen.Frå 01.02.12 er det ledig fast 100% stilling som PP-rådgjevar, ogfrå 01.06.12 er det ledig 80% svangerskapsvikar for PP-rågjevar, medmogleg forlenging av ord. permisjonstid.Vi krev framlagt tilfredsstillande politiattest før tilsetjing.Fullstendig annonse på www.nav.no.Kvalifikasjonar:Vi ønskjer søkjarar med mastergrad i spesialpedagogikk, evt. cand.ed./cand.spes.ped. eller tilsvarande. Søkjarar med anna relevant utdanningkan også søkje.Tilsetjing på kommunale vilkår etter dei til kvar tid gjeldande avtalar,reglement og lovverk.Søkjarar vert bedne om å nytte elektronisk søknadsskjema påwww.sel.kommune.noEvt. skriftlege søknader skal sendast til Sel kommune, Servicesenteret,Botten Hansensgt. 9, 2670 Otta.Søknadsfrist 8. mars 2012Spørsmål kring stillinga kan rettast til teamleiarane Merete Dagsgard,tlf. 415 37 284 eller Anne Gina Holen, tlf. 957 60 708 eller e-post til leiarnina.haugli@sel.kommune.noSøndre Land kommuneSøndre Land kommune ligger vakkert til på indre Østlandet.Kommunen har ca. 6000 innbyggere.Pedagogiske stillinger i barnehageneFra august 2012 er det ledig et ubestemt antall stillinger sompedagogisk leder og førskolelærer i barnehagene.Nærmere informasjon ved barnehagesjef Knut Åge Berge, tlf 61 12 64 64Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema er tilgjengeligpå www.sondre-land.kommune.no.Søknadsfrist: 2. mars 201255 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Øst-NorgeBuskerud fylkeskommuneBuskerud fylkeskommune er en kompetanseorganisasjonsom har ansvar for viktige samfunnsoppgaver innen regionalutvikling, videregående opplæring, næringsutvikling,samferdsel, kultur, tannhelse og folkehelse.Buskerud fylkeskommune er ansvarlig etter Opplæringslovenfor grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp ogvideregående opplæring i statlige helseinstitusjoner og i barneverninstitusjoner.I Buskerud Fylkeskommune er ansvaret delegert til Drammen videregåendeskole. Opplæringsansvaret ivaretas av en egen avdeling under skolen, Lerbergskole- og kompetansesenter, ved hjelp av egne lærere samt partnerskap medkommuner og andre. Avdelingen ble opprettet i 2006.Ledige stillinger grunnskoleDrammen videregående skoleAvdeling Lerberg skole- og kompetansesenterGrunnskoleopplæring i statlige helseinstitusjonerog i barneverninstitusjonerLærer/spesialpedagog 100% stillingLIERSKOLEN KAN, VIL OG TØR- PÅ JAKT ETTER STADIGE FORBEDRINGER!Lier kommune ligger landlig, men sentralt til i Buskerudfylke. Vi kjører til Oslo på 35 min og til Drammen på 10 min.Kommunen har ca. 24 000 innbyggere, med 8 barneskoler,2 ungdomsskoler og 2 kombinerte skoler.Lier kommune søker engasjerte lærere med god fagligkompetanse og et godt hjerte for våre elever.Gå inn på www.lierkommune.no for nærmere opplysningerom den enkelte skole i Lier. Her vil du også finne fullstendigkunngjøring. Her vil du også finne det elektroniskesøknadsskjemaet som skal benyttes.Kontaktpersoner:Kommunalsjef Bente Gravdal, tlf. 906 12 908Personalkonsulent Kjersti Mathiesen, tlf. 32 22 01 30Stillingene er ledige fra 01.08. 2012Søknadsfrist 29. februar 2012Utfyllende stillingsannonse og elektronisk søknadsskjema finner du påvår nettside: www.bfk.noSøknadsfrist: 14.03.2012Kongsberg er en internasjonal småbymed 25.000 innbyggere, beliggende iBuskerud fylke. Byen har et stortteknologimiljø med høy industrikompetanse.Høgskolen i Buskeruder lokalisert sentralt i Kongsberg medet variert studietilbud.Det er gode buss- og togforbindelser tilOslo og til våre nabokommuner. FraKongsberg er det kort vei til både sjøog fjell, og gode muligheter for enaktiv fritid innen både idrett og kultur.Kongsberg kommune trenger flere dyktige og engasjerteLÆREREtil ledige stillinger i grunnskolen skoleåret 2012/13. Detkan bli ledig både faste stillinger og vikariater.Hvorfor søke lærerjobb i Kongsberg?• Grunnskolen er prioritert satsingsområde.• Fokusområder er klasseledelse og læringsmiljø.• Kongsbergskolen er preget av lærelyst, entusiasme oghøyt kunnskapsnivå.• Vi er opptatt av lærernes kompetanse, og har en megetgodt kvalifisert lærerstab.• Det gode arbeidsmiljøet er noe vi jobber sammen omVi søker deg som:• har god faglig og didaktisk kompetanse• har gode IKT-kunnskaper• forstår viktigheten av relasjonsbyggingFull utlysningstekst og kontaktinformasjon finnes på vårhjemmeside: www.kongsberg.kommune.no.Menn oppfordres spesielt til å søke. Vi ber om at søkerebenytter elektronisk søknadsskjema.Søknadsfrist: 02.03.2012Vi skaper verdier -i samspill mellomteknologi -natur - kulturwww.kongsberg.kommune.no56 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Kongsberg International SchoolFull-Time or Part-time Permanent Primary NorwegianTeaching Position at Kongsberg International SchoolKongsberg International School (KIS) and Preschool (KIP) is anInternational Baccalaureate world school authorized to offer the IBPrimary Years Programme and the IB Middle Years Programme forstudents aged 3 – 16 in Southern Norway. Kongsberg is a growing,international town with many employment opportunities within thelarge engineering companies for accompanying partners. The schoolcommunity is fully committed to the philosophy and practice of theIB. The KIS community has 180 students with a maximum numberof 18 students in each classroom, providing the opportunity for eachstudent to develop to their fullest potential, working with a well-trained,professional and caring teaching team. Our students are very motivatedto learn and our parents are fully supportive of our approach.Kongsberg International School wishes to appoint a committed andfully qualified educator to the following position:– Primary Norwegian TeacherCandidates with IBO training are desirable but not essential. KIShas a strong commitment to professional development and thesuccessful candidate will receive support and training to teach the IBOPrimary Years Programme. Fluent Norwegian is most essential buta good knowledge of English would also be desirable. This positionis available now but we are prepared to wait for the most suitablecandidate if they are not available to start immediately.Candidates who wish to apply for the position should address a letter ofapplication (One A4 page), CV and contact details of professional refereesto Principal Catherine Jolly, at principal@kischool.org by 24 February 2012Please address the following issues in your letter of application:– Your educational philosophy and practice– Your strengths as a teacher and a colleague– The positive contribution you could bring to our international schoolcommunityCatherine Jolly, Principal,Kongsberg International Schoolwww.kischool.orgSIGDAL KOMMUNELærerstillingerI Sigdalskolen kan det for skoleåret 2012/2013 bli et antall ledigelærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2012. Det er ønskelig medbred kompetanse innen fag som undervises i grunnskolen. Personligegnethet vil bli vektlagt.Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene ved rektor:Nerstad skole: 32 71 14 58,Prestfoss skole: 32 71 19 92,Eggedal skole: 32 71 14 60,Sigdal ungdomsskole: 32 71 14 56 ellertil skolekontoret på tlf. 32 71 14 00.Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved tilsettingslik Opplæringslovens § 10-9 krever.Sigdal kommune kan være behjelpelig med å skaffe medarbeiderehus og barnehageplass.Vi ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen – en skole iutvikling!Søknad med CV og kopi av attester/vitnemål sendes:Rådmannen i Sigdal, 3350 Prestfoss, innen 03.03.2012.Attester/vitnemål returneres ikke.Annonser Øst-NorgeSkole- og barnehageseksjonenUTDANNINGFagmagasin for UtdanningsforbundetRådhuset3300 HokksundTlf. 32 25 10 00Fax 32 25 10 90Hovedutlysing for 2012/2013Øvre Eiker kommune har 5 barneskoler,2 ungdomsskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole,samt 6 kommunale og 13 private barnehager.Øvre Eiker kommune har utarbeidet strategier forkvalitetsutvikling og økt læringsutbytte i skole og barnehage,og relasjonskompetanse er et gjennomgåendeperspektiv for alt arbeid med barn og unge i kommunen.Vi ønsker søkere velkommen som synes dette virkerinteressant og utfordrende.Følgende stillinger vil bli ledige:For annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.notlf.: 24 14 20 62Produktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.notlf.: 24 14 20 61Nettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.notlf.: 24 14 20 58SAMMENSKAPER VI ETLIVSKRAFTIGØVRE EIKERPedagogiske ledere i barnehageLærerstillinger i grunnskoleMorsmålslærerstillingerAssistent-/fagarbeiderstillinger igrunnskole/SFOSøknadsfrist: 20. februar 2012.Fullstendig utlysning finnes på kommunenshjemmeside. Vi ber om at det søkes via vårt elektroniskesøknadsskjema som ligger på hjemmesidenwww.ovre-eiker.kommune.no57 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Øst-Norge/Sør-NorgeLardal kommunewww.lardal.kommune.noEnhetsleder/rektor – Arkivsak 12/75Ved Lardal barneskole er det ledig stilling somenhetsleder/rektor med tiltredelse fra 1.8.2012.Inspektør – Arkivsak 12/74Ved Lardal barneskole er det ledig stilling som inspektøri 100 % fast stilling med tiltredelse fra 1.8.2012.Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finnerdu på: www.lardal.kommune.noFelles søknadsfrist for stillingene: 26. februar 2012UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetSkien er Telemarks største by med ca. 50 000 innbyggere. Skien kommuneer en aktiv skoleeier som sammen med skolene driver systematisk utviklings-og kvalitetsarbeid. Vi har et eget innføringsopplegg for alle nytilsattelærere. I tillegg har vi en god praksis for etter- og videreutdanning.Ledige stillinger i Skien grunnskolefra 01.08.12Det kan bli ledig stillinger ved kommunens 13 barneskoler, seksungdomsskoler, spesialskoler og spesialgrupper, samt ved spesialpedagogisktjeneste (SPT). Det er særlig behov for lærere medfordypning i språkfag, matematikk og naturfag, spesialpedagogikkog musikk. Vi ber om at alle søknader sendes elektronisk,via den fullstendige utlysningsteksten. Denne er å finne påhttp:// skien.kommune.no/Ledige-stillinger/Opplysninger om stillingene kan fås ved å kontakte Stab, støtteog faglig utvikling i Oppvekst ved rådgiver Tove Nornes, tlf 35 5819 77.Søknadsfrist 2. mars 2012. Velkommen til Skien kommune.For annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no- den gode og inkluderende møteplassTinn kommune har ca 6000 innbyggere og ligger øverst i Telemark vedHardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. Kommunen haret variert næringsliv, et godt utdanningstilbud og kan by på et allsidig tilbudinnenfor kulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i sterk utviklingmed en rekke enestående attraksjoner.LærerstillingerTinn kommune har fem skoler. Der er det ledig et antall faste stillingerog vikariater fra 01.08.2012. Det er særlig behov for lærere medfordypning i norsk, matematikk og språkfag. Det er også behov forlærere med videreutdanning innen spesialpedagogikk og flerkulturellpedagogikk. Skolene i Tinn driver målrettet utviklingsarbeid isamarbeid med eksterne fagmiljøer, for tiden med Implementering avLP-modellen og Lesing i alle fag.FørskolelærerstillingerTinn kommune har seks kommunale barnehager. Det er ledig et antallfaste stillinger og vikariater som førskolelærer/pedagogisk leder ogspesialpedagog fra 01.08.2012.Tinn kommune driver målrettet utviklingsarbeid i samarbeid medeksterne fagmiljøer. Fokus er for tiden Lekens rolle i forhold til barnsidentitet og voksnes rolle.Søknadsfrist for alle stillingene er 1. mars 2012.Tinn kommune har rekrutteringsordninger for nyutdanneteførskolelærere og lærere. Kommunen er behjelpelig med å skaffe bolig.Kontaktperson er kommunalsjef Gjertrud Nysæter Lien eller rådgiverSiri Sagvolden Gunleiksrud, telefon 35 08 26 00.Fullstendige utlysningstekster er å finne på www.tinn.kommune.no.Vi ber om at alle søknader sendes elektronisk.UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetNettannonse?kontakthkj@utdanningsnytt.noMandal KommuneGrunnskolen i MandalFra 1.8.2012 kan det være ledige lærerstillinger, faste og vikariatersom skal dekke grunnskolens fag. Det kan også bli ledig stillingersom assistenter i skole og SFO. Mandal kommune har 6 grunnskolerog kommunal voksenopplæring. Fullstendig utlysingstekst medelektronisk søknadsskjema ligger på www.mandal.kommune.no.Det utarbeides offentlig søkerliste.Søknadsfrist 20. februar 2012.58 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Eigersund kommuneEgersund er en trivelig kystby med 14 500 innbyggere påSørvestlandet. Det er et rikt og variert næringsliv i distriktet oggode muligheter for «det gode liv» med nærhet til både sjø ogfjell. Årlig arrangeres det ulike festivaler, og vi er kjent for vårjuleby.Ledige undervisningsstillingergrunnskolene – arkivsaksnummer 12/147Det er ledige et antall stillinger ved grunnskolen i Eigersund og vedEigersund voksenopplæringssenter fra 1. august 2012.Faste stillinger/årsvikariater/kortere vikariater/skoleåret 2012–2013.Hele stillinger/delstillinger.Kvalifikasjoner for stillingene:For fast tilsetting kreves godkjent lærerutdanning.Søkere uten slik utdanning kan få tidsbegrenset tilsetting.Ved voksenopplæringssenteret er det ønskelig med et eller flere avdisse fagene, norsk som andrespråk, norsk eller logopedi.Ledige stillinger som pedagogisk leder– arkivsaksnummer 12/148Det er ledige stillinger for pedagogisk leder ved flere av de kommunalebarnehagene fra 01.08.2012.Faste stillinger/årsvikariat/kortere vikariater/barnehageåret 2012–2013.Hele stillinger/delstillinger.Kvalifikasjoner for stillingene:For fast tilsetting kreves godkjent utdanning som førskolelærer.Søkere uten slik utdanning kan få tidsbegrenset tilsetting.For alle stillinger gjelder:Lønn i henhold til utdanning og ansiennitet.Opplysninger:Eigersund kommune har åtte grunnskoler samt voksenopplæringssenterog kulturskole. Det er seks kommunale barnehager.Vi har et velfungerende og godt skole og barnehagetilbud.Ledig stilling som rektor– akivsaksnummer 12/216Det er ledig 100 % fast stilling som rektor ved Hellvik skole fra01.08.2012. Hellvik skole er en kombinert barne- og ungdomsskole medtil sammen 90 elever fra høsten og 19 ansatte.Kvalifikasjoner for stillingen:Godkjent pedagogisk utdanning og det er ønskelig med tileggsutdanninginnen skoleledelse. Relevant ledererfaring vektlegges.Evnen til lagledelse, samarbeid og pedagogisk og administrativledelse vektlegges. Kunne arbeide for å virkeliggjøre målsettinger forgrunnskolen i Eigersund. For tiden er «Vurdering for læring» vårthovedsatsingsområde.Eigersund kommune kan tilby:En spennende og utfordrende lederstilling.Spørsmål om stillingene kan rettes til:Nils Georg Hansen tlf: 51 46 82 42,e-post: nils.georg.hansen@eigersund.kommune.noArbeidstakere ansettes i kommunen på de vilkår og med de rettigheterog plikter som følger av hovedtariffavtaler, reglementer og lover.Krav om godkjent poltitiattest for tilsettinger i skoler og barnehager.Attester og vitnemål tas med til et evt. intervju.Søknadsfrist: 22. februar 2012Søknad sendes elektronisk ved å benytte vårt elektroniskesøknadsskjema. Skjema med veiledning fi nner du påwww.eigersund.kommune.no – Ledig stillingDersom du ikke har mulighet til å søke elektronisk, vennligst ta kontaktmed oss.Ullensvang heradYnskjer du å fl ytta til Ullensvang i Hardanger?Då ynskjer me deg velkomen som søkjar på ledige stillingarhjå oss.Inspektør, førskulelærararog undervisningsstillingarFrå 01.08.12 er det ledig fleire stillingar i grunnskule og barnehagei heradet. Sjå vår nettside www.ullensvang.herad.no, for nærareopplysningar om desse stillingane og andre ledige stillingar.Gode pensjons- og forsikringsordningar. Flyttegodtgjersle etterreglement.UTDANNINGUtgivelser2012Nr. Materiellfrist Utkommer4 09. feb 24. feb5 23. feb 09. mars6 08. mars 23. mars7 22. mars 13. apr8 12. apr 27. apr9 26. apr 11. mai10 10. mai 25. mai11 24. mai 08. juni12 07. juni 22. juni13 09. aug 24. aug14 23. aug 07. sep15 06. sep 21. sep16 20. ep s 05.okt17 04. okt 19. okt18 18. okt 02. nov19 01. nov 16. nov20 15. nov 30. nov21 29. nov 14. desFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.nonettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.noAnnonser Vest-Norge59 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser Vest-Norge/Midt-NorgeFlora kommuneRektor – Eikefjord barneogungdomsskuleVed Eikefjord barne- og ungdomsskule er det ledig stilling som rektorfrå 01.04.2012Eikefjord barne- og ungdomsskule er ein 1–10 skule. Skuleåret2011/2012 er det 29 tilsette og 157 elevar ved skulen. Eikefjord barneogungdomsskule ligg i Flora kommune, midt mellom sentra Førde ogFlorø, og er rekna som kommunesenter to.Skulen står framfor ein omfattande rehabilitering, ombygging ogutbyggingsprosess. Skulen har ei viktig rolle i lokalsamfunnet, og skalvære pådrivar for eit godt oppvekstmiljø.Skulen har ein visjon og nokre kjerneverdiar. Desse er at:• Alle har like stor verdi• Alle skal få oppleve meistringskjensle• Alle skal vise respekt og tillitVi ønskjer at du som søkjer• er ein målretta og initiativrik person• har leiarerfaring• har arbeidd med pedagogisk utviklingsarbeid• har erfaring med administrasjon og økonomistyring• har erfaring med endrings- og utviklingsarbeid• har godkjent undervisningskompetanse og erfaring frå skuleverket• eventuelt har tilleggsutdanning innan leiing og administrasjonØrsta kommune– vi er på vegVidare at du:• Set eleven i fokus• Er ein tydeleg og løysingsfokusert leiar• Har gode evner til kommunikasjon og samarbeid, ansvarleggjeringog delegering• Er fagleg oppdatert, kreativ og engasjert• Er lyttande og støttandeVilkår: Tilsetjing på vanlege kommunale vilkår, inklusive leiaravtale.Er du klar for utfordring og utvikling?I Ørsta kommune vert det frå 01.08.12 ledig både faste stillingar ogvikariat i grunnskulen/vaksenopplæringa. Vi søkjer etter engasjertelærarar som er tydelege i leiarrolla. Som medarbeidar hos oss skal duoppleve eit godt fagleg og psykososialt arbeidsmiljø.For fullstendig lysingstekst sjå: www.orsta.kommune.noSøknadsfrist: 1. mars 2012«Flora kommune ønskjer å være representativ for mangfaldet ibefolkninga. Alle kvalifi serte kandidatar vert oppmoda om å søkjestilling uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming og etniskbakgrunn.»For nærare opplysningar, ta kontakt med:Kommunalsjef Guri Langaas, tlf 415 30 113 , eller personalsjefTrond Ramstad Olsen tlf 415 30 112Elektronisk søknadsskjema fi nn du på www.flora.kommune.noSøknadsfrist 20. februar 2012Vil du være med å bygge opp et spennende skoletilbud i Sør-Trøndelag?Montessoriskolene i MeldalBarneskole og ungdomsskolesøkerRektor og lærereSkolene er planlagt med oppstart i august 2012.Skolene ligger på Løkken Verk, ca. 70 km fra Trondheim, og det ergodkjent barneskole med opp til 100 elever og ungdomsskole med opptil 90 elever.Vi tilbyr etterutdanning i Montessori-pedagogikk.Fullstendig utlysingstekst på: www.msim.no og www.montessorinorge.no.For mer informasjon: Kontakt styreleder Morten Haugen, tlf. 911 07 782,e-post: morten.haugen@simpro.no eller Torkild Svorkmo-Lundberg,tlf. 971 99 831, e-post: torkild.svorkmo-lundberg@stfk.no.60 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Nordlandssykehusethar ledig følgende stilling:Nevropsykolog/psykologBarnehabiliteringen - BODØ• Vi har ledig 2 x 100 % faste stillinger for nevropsykolog/psykolog.Eventuelt 1 års engasjement for spesialpedagog med testtekniskkompetanse.Barnehabiliteringen er administrativt og faglig underlagt Kvinne-/Barn klinikkenv/NLSH.Det jobbes tverrfaglig i team med fysioterapeut, spesialpedagog,spesialsykepleiere og barneleger. Har tilgang på ergoterapeut, sosionom ogsykehusets øvrige servicefunksjoner.Habiliteringsenheten yter tjenester ved innleggelse og ambulant virksomhettil barn og unge i Nordland fylke.Arbeidsoppgaver:Testing/utredning og diagnostisering av barn med ulike funksjonsnedsettelser.Veiledning, undervisning og tilbud om terapeutiske samtaler til barn og foreldre.Veiledning av lokalt hjelpeapparat. Ambulant virksomhet må påregnes.Kontaktpersoner:Enhetsleder Tove Lise Søttar Svendsen, tlf. 75 53 44 81,e-post: Tove.Lise.Svendsen@nlsh.no ellerOverlege Bente Ødegaard, tlf. 75 53 44 93/75 53 42 96.Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no– her finner du også fullstendig annonsetekst.Søknadsfrist: 25. februar 2012.Jobbnorge.noHasvik kommuneHasvik kommune ligger på Sørøya i Vest-Finnmark.Øya vår ligger lengst vest i fylket, ytterst ved Lopphavet.Vi har hurtigbåt, ferge og fly som gir oss godekommunikasjonsmuligheter. Med nordnorsk gjestfrihet ønskervi deg hjertelig velkommen til Hasvik kommune.Pedagogisk lederHasvik kommune har ledig 2 attraktive faste stillinger som pedagogiskleder, hver i 100 % stilling, med primær arbeidssted Hasvik barnehage.Tiltredelsesdato 20.08.2012.Søknad med CV og bekreftende dokumentasjon sendesinnen 1. mars 2012 til: Hasvik kommune, Postboks 43, 9593 Breivikbotn.For mer informasjon om stillingen, eller vil du vite mer om Hasvikkommune. Se www.hasvik.kommune.no eller filmen «Bo hær» påwww.youtube.comHasvik kommuneHasvik kommune ligger på Sørøya i Vest-Finnmark.Øya vår ligger lengst vest i fylket, ytterst ved Lopphavet.Vi har hurtigbåt, ferge og fly som gir oss godekommunikasjonsmuligheter. Med nordnorsk gjestfrihet ønskervi deg hjertelig velkommen til Hasvik kommune.LærerstillingerHasvik kommune har behov for et antall lærerstillinger fra 1. august 2012.Vi har to 1–10 skoler som har behov for lærere; Hasvik skole og Sørværoppvekstsenter.Søknad med CV og bekreftende vitnemål sendes innen 1. mars 2012 til:Hasvik kommune, Postboks 43, 9593 BreivikbotnFor mer informasjon om stillingen, eller vil du vite mer om Hasvikkommune. Se www.hasvik.kommune.no eller filmen «Bo hær» påwww.youtube.comAnnonser Nord-NorgeSør-Varanger- en grensesprengende kommune9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenterhttp://www.svk.noPedagogiske ledere/FørskolelærereI Båtsfjord kommunes barnehager er det inntil 2-3 ledige stillinger(faste/vikariater) fra 1. august 2012For ytterligere opplysninger:Styrer i Klausjorda barnehage; Susanne Antonsen/Line Røtvold,tlf. 78 98 32 06. Epost: klbarnahage@batsfjord.kommune.noStyrer i Nordskogen barnehage; Britt Myklebust Hansen,tlf. 78 98 32 46. Epost: nobarnehage@batsfjord.kommune.noLærerstillingerved grunnskolen i Båtsfjord, vikariater/faste stillingerFor ytterligere opplysninger:Rektor Båtsfjord skole Wanja Karstensen, tlf. 78 98 32 50Rektor Nordskogen skole Torbjørn Tangen, tlf. 78 98 34 62Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no –her fi nnes også fullstendig annonsetekst.Søknadsfrist: 24. februar 2012.Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere.Jobbnorge.noGrunnskolen i Sør-VarangerUndervisningsstillingerSaksnr.: 12/183Vi har ledig stillinger som spesialpedagoger, allmennlærere og faglærere innen fagområdene:• Lese og skriveopplæring• Realfag• Matematikk• Engelsk• Russisk• Finsk• Samisk• IKTPersonlig egnethet vektlegges, herunder formidlingsevne,lojalitet, klasseledelse og samarbeidsevne.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelseden enkelte skole. For nærmere opplysninger om fagområder,skoler og kontaktpersoner, gå inn på www.svk.no.Søknadsfrist: 4. mars 2012Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.noJobbnorge.no61 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Annonser KunngjøringerTrenger dine elever en utfordring?Meld din videregående skole påEuropeisk ungdomsparlament• Nasjonal sesjon i Oslo 17. - 19. oktober• Muligheter til å dra på internasjonal sesjon i EuropaLANDSKONFERANSEN 2012Se www.eyp.noPåmelding innen 30. marsLÆRING SOM BÆRERDen 12.nasjonale skolekonferansenfor mellom- og ungdomstrinnet27.-29. mars 2012 Rica Maritim, HaugesundHadia Tajik, Harald Ødegaard, Trond Magne Hegglund, Pål Roland m.fl.Egne sesjoner for skolelederewww.karmoyped.no/landskonfArr: Pedagogisk Psykologisk Senter KarmøyHøgskolen i TelemarkKUNST OG HÅNDVERKNettbaserte studier på deltid og etterutdanningKunst og håndverk i lærerutdanningen Kunst og håndverk 1 – Trinn 1- 7 – 30 stp Kunst og håndverk 2 – Trinn 1- 7 – 30 stp Kunst og håndverk 1 – Trinn 5-10 – 30 stp Kunst og håndverk 2 – Trinn 5-10 – 30 stpSøknad innen 15.04.12 til HiT – Lokalt opptak.Videreutdanning for lærereKompetanse for kvalitet Kunst og håndverk – Trinn 5-10Design, 15 stp høst 2012 – Kunst, 15 stp vår 2013Søknad innen 15.03.12 via Utdanningsdirektoratet.Undervisning via internett i sann tid en dag pr uke.2- 3 ganger samling à tre dager over to semestre.Etterutdanning for lærere – Ingen kursavgiftVi arrangerer kurs både på studiested Notodden ogdesentralisert for grupper etter avtale. Kursene er ogsåaktuelle i forhold til de nye valgfagene i ungdomsskolen.Se mer informasjon via våre nettsider www.hit.no/evuKontakt oss gjerne på e-post evu@hit.no eller telefon_______________________________________________Høgskolen i TelemarkFakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanningLærerskoleveien 40 – 3679 Notodden – Tlf 35 02 62 00UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetParallellannonseringpå utdanningsnytt.nouten ekstra kostnader62 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

JussSturla Johnsen | Advokat UtdanningsforbundetFOTO INGER STENVOLLLovogrettVirksomhetsoverdragelseDet er ikke uvanlig at arbeidsgiver overdrarhele eller deler av sin virksomhet til andre.Det kan for eksempel være at en privat barnehage blir overdratttil en større kommersiell aktør, eller at kommunen overdrarleirskolevirksomheten til en ideell organisasjon. I denne artikkelvil jeg kun nevne enkelte forhold knyttet til virksomhetsoverdragelse.Arbeidsmiljøloven (aml.) kapittel 16 har regler somskal sikre arbeidstakerens rettigheter i slike situasjoner. Lovgiversintensjoner er at arbeidstaker skal ha de samme arbeidsvilkåroverfor den nye arbeidsgiveren som overfor den gamle.Oversikt over hva lovparagrafene i aml. kap. 16 omhandler:1. § 16–1 hva kapitlet omfatter2. § 16–2 lønns- og arbeidsvilkår3. § 16–3 reservasjonsrett4. § 16–4 vern mot oppsigelse5. § 16–5 informasjon og drøftelse med tillitsvalgte6. § 16–6 informasjon til ansatte7. § 16–7 tillitsvalgtes rettsstilling og funksjonAv rettspraksis kan vi utlede tre vilkår – hvor samtlige må væreoppfylt – før lovens vilkår for virksomhetsoverdragelse kan sieså være oppfylt.1. Overføringen gjelder en selvstendig økonomisk enhet.2. Enheten som overføres må bevare sin identitet.3. Overføringen må skje ved overdragelse. Et eierskifte som skjersom følge av en konkurs tilfredsstiller ikke kravet til overdragelse.Ved virksomhetsoverdragelse er som tidligere nevnt, utgangspunktetat arbeidstakerens lønns- og arbeidsvilkår videreføresuforandret. Dog er det et praktisk unntak for pensjoner. Hvisny arbeidsgiver har en pensjonsordning i virksomheten, følgerdet av aml. 16–2 tredje ledd annet punktum at denne kan gjøresgjeldende også for de overførte arbeidstakerne. Dette gjelderselv om eksisterende pensjonsordning i virksomheten har andrevilkår, for eksempel en lavere dekningsgrad.Dersom d en o pprinnelige arbeidsgiveren er bundet av entariffavtale, er lovens formelle hovedregel at også den nyearbeidsgiveren blir bundet av tariffavtalen, jf. aml. § 16–2 annetledd. Dog har arbeidsgiver mulighet for å reservere seg mot å treinn i tariffavtalen. Det medfører at arbeidstakeren kun beholderde individuelle arbeidsvilkårene som følger av tariffavtalen.Dette kan være fleksitidsordninger og rett til velferdspermisjon,mens de kollektive rettighetene faller bort. Den ensidige retttil videreføring av individuelle rettigheter gjelder kun ut tariffperioden.En virksomhetsoverdragelse er ikke i seg selv grunn for oppsigelseav arbeidstakeren, og vil være usaklig etter aml. § 16–4.Arbeidstaker er imidlertid ikke beskyttet mot oppsigelse somskyldes andre forhold, selv om det er en virksomhetsoverdragelse.Oppsigelsen må da vurderes etter saklighetskravet jf. aml.§ 15–7. Overtallighet vil da kunne være en saklig grunn for oppsigelsesom følge av virksomhetens forhold (etter at virksomhetsoverdragelsener gjennomført).Det er ikke sikkert at arbeidstakeren ønsker å få en ny arbeidsgiver,og han har derfor en reservasjonsrett, jf. aml. § 16–3. Dersomarbeidstakeren benytter sin reservasjonsrett, vil han likevel– i de fleste tilfeller – miste sin gamle stilling. Dog vil arbeidstakerenha fortrinnsrett til ny stilling hos sin gamle arbeidsgiver.Denne fortrinnsrett er oppad tidsbegrenset til ett år. I enkeltetilfeller har retten akseptert at arbeidstaker har en valgrett tilå stå i stilling hos sin gamle arbeidsgiver til tross for virksomhetsoverdragelsen.I kjølvannet av privatiseringen av offentligsektor på 1990-tallet oppsto spørsmålet om overføring fraoffentlig til privat sektor i seg selv kunne utløse en slik valgrett.Dette svarte Høyesterett benektende på, jf. Rt. 2000:2047. Vi hardog et eksempel hvor risikoen for en mulig overtallighetssituasjonga en slik valgrett. Dette var tilfelle ved utskillelse av Oslokommunale renovasjonstjeneste til et eget aksjeselskap, jf. Rt.2000:2058. Her forelå det særskilte underliggende avtaler somtilsa at arbeidstakerne fikk en slik valgrett. Vi kan av den grunnneppe utlede – på generelt grunnlag – at arbeidstakerne vil havalgrett i hypotetiske overtallighetssituasjoner.«En virksomhetsoverdragelseer ikke i segselv grunn foroppsigelse avarbeidstakeren»63 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

Fra forbundetUtdanningsforbundetRagnhild Lied | Nestleiar i UtdanningsforbundetStrid om arbeidstidArbeidstida til lærarane er denviktigaste, og dyraste, ressurseni skulen. Difor er det sjølvsagtavgjerande at denne tidablir brukt på best mogleg måtei arbeidet med å oppnå godelæringsresultat.Det er dokumentert både gjennom Tidsbrukutvaletog andre undersøkingar at lærarane sjølvemeiner at så ikkje er tilfelle i dag. I tillegg melderdei at oppgåvene som skal løysast, har blitt fleireog meir kompliserte.Arbeidstidsavtalen for leiarar og pedagogisk personaleutgjer ei viktig ramme for korleis arbeidstidakan organiserast og brukast. Men avtalen blir ikkjefastsett på fritt grunnlag. Avtalen må halde seg innanforregelverket slik det er fastsett i form av lovog forskrifter. Alle uklårheiter i dette regelverketkan føre til lokal eller sentral tvist om tolkingar avavtalen. Slike er det altfor mange av.Arbeidstidsavtalen for skuleverket er spesiell iden meining at den regulerer ei rad tidsressursarfor særskilte funksjonar. I tillegg regulerer denei maksimal mengd undervisning og kor mykjeav arbeidstida som er underlagt styringsretten tilarbeidsgjevar. Dette betyr at kostnader knytt tilauka tid til nye eller gamle oppgåver, eller redusertundervisningsplikt, blir synlege gjennom forhandlingarom avtalen. Slike kostnader må dekkast innanforden økonomiske ramma som kvar kommuneog fylkeskommune har til disposisjon.I forhandlingar om Arbeidstidsavtalen i skulener KS som representant for arbeidsgjevarane blantanna oppteken av å auke arbeidsgjevar sin rett til åstyre disposisjonen av arbeidstida. Dei er opptekneav at lokale forhold og behov er så ulike mellomskulane at det ikkje er rasjonelt å regulere og normereså mykje av tidsbruken sentralt. Over tid harlokale arbeidsgjevarar fått større styringsrett overarbeidstida. Likevel kan vi lese, ut av mellom annaTidsbrukutvalet si utgreiing, at det er registrert einsterk auke i byråkratiske oppgåver. Spesielt gjelddet auka krav om dokumentasjon. I tillegg meldermedlemmene om at den lokale styringsretten blirbrukt til å tolke regelverket på måtar som fører tilat lærarane blir pålagt meir undervisning enn før.Dette fører til at stadig fleire lærarar og leiararopplever at dei ikkje klarer å prioritere dei oppgåvenedei sjølv meiner er viktigast for å oppnågode resultat. I tillegg fører det til større skepsis tilarbeidsgjevarane og KS sin argumentasjon for aukastyringsrett og lokal tilpassing.Utdanningsforbundet og KS gjekk inn i forhandlingarom arbeidstidsavtalen i haust med mål om åstarte ein lengre prosess for at partane skal komeut av denne negative spiralen gjennom å byggetillit og prøve ut nye måtar å regulere arbeidstidapå. Vi var nær ved å lukkast. Når dette skrivast, erdet fare for at usemja blir ein del av hovudoppgjeret.Vi trur ikkje at det blir lettare å bli einige då.Det er tvert imot. Dersom usemja blir sendt inn ihovudtariffoppgjeret, trur vi det vil føre til ein forsterkakonflikt. Å blande auka kostnader knytt tilendringar i arbeidstidsavtalen inn i hovudtariffoppgjeret,vil heilt sikkert gjere det vanskelegareå kome fram til semje i eit oppgjer med ei pressaøkonomisk ramme.Vi har vanskeleg for å skjøne at kommunane ogfylkeskommunane har interesse av eit slikt resultat.Som ansvarlege for resultat i grunnskulen og vidaregåandeopplæring, og ikkje minst som ansvarlegefor ei nødvendig auka rekruttering av lærarar i årasom kjem, er vi heilt sikre på at det har dei ikkje.«Det er kommunarog fylkeskommunarsom har ansvaret forkvalitet og rekrutteringtil skuleverket.»64 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012

UtdanningsforbundetSteffen Handal | Medlem av sentralstyretfoto MARIAnnE RuuDUtdanningsforbundetVestfoldutdanningsforbundet VestfoldMunkegaten 3, 3126 TønsbergTel: 33 30 09 40vestfold@utdanningsforbundet.noTine Stendal,fylkesleder91 30 54 63tinste@udf.noNasjonale prøver – igjen9. februar bidrar Utdanningsforbundetmed sine innspill nårstatsråd Halvorsen inviterer tilrådslag om nasjonale prøver.Det er ikke uten grunn at statsråden nå signalisererbevegelse når det gjelder nasjonale prøver.Når OECD også advarer norske myndigheter motuheldige konsekvenser av ordningen, er det dråpensom får begeret til å renne over. Det er tid forendring.I dag gjennomføres nasjonale prøver med to formål:1. Gi myndighetene nødvendig informasjon de kanbruke som grunnlag for prioriteringer2. Gi lærerne nyttig informasjon om elevene deunderviser, slik at de kan målrette undervisningen.Begge mål har legitimitet i utdanningssystemet.Når Utdanningsforbundet er kritiske til dagensordning, er det fordi man ikke kan nå beggemålene ved hjelp av ett verktøy. Nasjonale prøverhar blitt bedre og kan sikkert bli enda bedre. Likevelvil de aldri kunne bli så gode at begge mål vilkunne nås på en god måte. Myndighetene trengerstyringsinformasjon om utvikling over tid myemer enn informasjon om hvilke kommuner somscorer bedre eller dårligere enn snittet hvert enkeltår. Lærerne har behov for informasjon om hverenkelt elev for å kunne målrette læringsarbeidet.Selv om lærerne kan nyttiggjøre seg dagens prøvertil en viss grad, vil andre typer prøver gi mer nyttiginformasjon i læringsarbeidet. Denne typen informasjonegner seg ikke som statistisk materiale forå måle kvalitetsendringer i elevpopulasjonen. Vimå med andre ord bruke ulike verktøy for ulikeformål.Utdanningsforbundet an erkjenner b ehovetmyndighetene har for å innhente informasjon omutviklingen i norsk skole. Uten denne informasjonenvil politikerne mangle grunnlag for å gjøresine prioriteringer. Det er likevel viktige hensyn åta når det gjelder denne informasjonen. Lærernesinternasjonale organisasjon Education Internationalpeker på at kvalitet i utdanningen handler omlangt mer enn elevprestasjoner. Vi må holde øyemed et bredt spekter av «inputs» som elevenesbakgrunn, lærernes kompetanse, arbeidsforhold,klassestørrelse og hvor mye vi investerer i utdanning.Vi må ha fokus på prosessen – undervisningen,oppdragelsen og relaterte læringsprosesser.Og vi må være klar over at utdanning har flereintenderte resultat, så som individuelle, sosiale,kulturelle, økonomiske og miljømessige målsettinger.Det er med andre ord komplisert å målekvalitet i læringsutbytte – og det komplekse larseg ikke redusere til enkle talluttrykk.Nasjonale prøver fungerer i dag ikke godt noki oppfølgingsarbeidet av den enkelte elev. Til detformålet virker et annet prøvesett, kartleggingsprøver,mye bedre. Nasjonale prøver gir et skinn avå måle kvaliteten i utdanningen. Det gjør de ikke.Runar Dammen,nestleder47 24 81 40rundam@udf.no,Frøydis Vaagsland,leder barnehage90 89 10 26frovaa@udf.noPetter Andersen,leder grunnskole95 78 86 95petand@udf.noGuttorm Eggen,leder VGO48 03 25 40gutegg@udf.noKjellaug Lien,leder skoleledere91 70 04 75kjellaug.lien@notteroy.kommune.no,Cathrine Iversen, styremedlem97 64 39 78cath.ivers@gmail.com,Stine Borg, styremedlem93 84 02 54stibor@udf.noSiv Breitve, styremedlem93 42 94 08post@andebu.udf.no,Espen Riiser, styremedlem91 79 07 88espen.riiser@udf.no,Helene Gartmann, styremedlem99 39 14 01heleneg@vfk.no,65 | UtdaNNiNg nr. 3/10. februar 2012

Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar, Nina Ansteensen og Stig Brusegard.Forskarar arbeider forEin rapport frå Arbeidsforskingsinstituttet(AFI) viser at forskarararbeidar langt utover den avtalefestaarbeidstida.Arbeidsforskingsinstituttet, AFI, har levert einrapport til Kunnskapsdepartementet. Rapportener ei gransking av arbeidstida til vitskaplegtilsette i heile stillingar ved universiteta og høgskulanei landet. Rapporten viser at dei arbeidarlangt utover den avtalefesta arbeidstida for tilsettei staten.Granskinga syner og at vitskapeleg tilsette brukar i underkant av 11 prosent av arbeidsdagen tilforsking. arkivfoto Erik m. sundtStaten må ta ansvarAFI sine tal viser at vitskapleg tilsette innansektoren arbeider 47,6 timar kvar veke i gjennomsnitt.- Dette går langt ut over det arbeidsmiljølovatillét, seier Magne Rydland, sentralstyremedlemi Utdanningsforbundet med særleg ansvarfor UH-sektoren, og held fram:- Vi forventar at Staten som arbeidsgjevar snarastråd tek ansvaret for å leggja til rette for atEndringar i norskfaget– Utdanningsforbundet meiner atdet er behov for endringar i læreplaneni norsk, seier Ragnhild Lied.- Svært mange lærarar har gitt klar melding tiloss om at norskfaget har fått for mange mål, atdet har blitt for omfattande og at rettebyrda fornorsklærarane er uhaldbar, seier Lied, nestleiar iUtdanningsforbundet.Brevet som Utdanningsdirektoratet har sendttil kunnskapsminister Kristin Halvorsen, har settfart i debatten. - Vi meiner det er uheldig dersompartar med interesse for faget går ned i skyttargravene,seier Ragnhild Lied. Lied meiner at vi må sjåpå vilkåra både når det gjeld å styrkje opplæringa ihovudmål og sidemål, og samstundes få til ei nødvendigfornying. – Eg forstår at mange blir urolegefor at nokre av forslaga kan svekke sidemålet. Vihar ikkje ønske om å medverke til ei slik svekking,seier Lied.- Vi ønsker ikkje å forhaste oss når vi skal tastilling til forslaga som kjem på høyring. Vi meinerat Nasjonalt forum for norskfaget haddemange gode og konkrete forslag i den rapportendei leverte direktoratet. Samstundes vil vi lytte tilmedlemmane og sjå på vilkåra for å gjennomføreei organisasjonsmessig høyring, seier RagnhildLied.Utdanningsforbundet og Språkrådet ved Fagrådfor skole og offentlig forvaltning arrangerer konferanseom revisjon av norskfaget i Trondheim18. april 2012. Meld deg på og les meir om konferansenpå udf.no.Barnehagedagen:Bestilling avmateriell20. mars 2012 arrangeres Barnehagedagen underslagordet Det beste til de minste. Slagordet harfokus på kvalitet for liten og stor, som er overordneti en barnehage med høy kvalitet.Barnehagene kan bestille ferdige pakker med gratismateriell. Bestillingsskjema finnes på utdanningsforbundet.no/barnehagedagen.Der finnes det ogsåannen informasjon om Barnehagedagen.Barnehagedagen er et samarbeid mellom Utdanningsforbundetog Fagforbundet, og arrangeres medstor aktivitet rundt om i landets barnehager i år – foråttende året på rad.66 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Nyttig å vitemykjeforskingsplikta vert synleggjort som ein legitimdel av normalarbeidsdagen. At staten skal sitjei ein slik posisjon at dei som arbeidsgivar pressartilsette til å utføra heilt nødvendig arbeid påfritida, er ikkje til å leve med, seier han.Same resultat i andre granskingarForskarforbundet og Utdanningsforbundet harkvar for seg, men i nær forståing med kvarandre,fått gjort granskingar som syner det same resultateti svært stor grad. Talmaterialet til Forskarforbundetog Utdanningsforbundet vart samlainn frå medlemmane i sektoren i 2009 og 2010.Frå departementalt hald møtte organisasjonaneliten grad av anerkjenning for dette.- At AFI nå kjem til same resultat, syner at viikkje var «heilt på viddene», seier Rydland.Granskinga syner og at vitskapeleg tilsette brukari underkant av 11 prosent av arbeidsdagen tilforsking, altså det arbeidsgivaren betalar løn for.Resten går av fritida og er ulønna.Utdanningsforbundet er heilt samd medForskarforbundet i at forskingsplikta, jamfør Lovom universitet og høgskular, må kunna utførastinnanfor normalarbeidsdagen.Nytt om pensjonIkkje til å leve med,seier sentralstyremedlemMagne Rydlandom resultata frå AFIgranskinga.foto CF-WESENBERG1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon, både i folketrygdenog i den offentlige tjenestepensjonsordningen.Pensjonsreformen innføres gradvis, og berører derfor ulike aldersgrupperpå forskjellige måter.Stortinget vedtok 15. desember 2011 endringer i folketrygdloven vedrørendeny uføretrygd og alderspensjon til uføre. Det tas sikte på at lovendringeneskal tre i kraft i 2015.Mange opplever reglene for pensjon som vanskelige, spesielt etter at reformenble innført. Vi gir derfor en kortfattet oppsummering av regelverket påvårt nettsted, slik at du kan få oversikt over hvilke rettigheter du har.NAV har utviklet den nettbaserte pensjonsportalen Din Pensjon, der dukan se hvordan pensjonen din påvirkes av ulike valg. Tilsvarende kan du sevirkningene for din tjenestepensjon på pensjonskalkulatorene til Statenspensjonskasse eller på Kommunal Landspensjonskasse (KLP).Vi har også utarbeidet en brosjyre for deg som snart blir eller er pensjonist.Her finner du blant annet informasjon om offentlige tjenestepensjonsordningerog våre medlemstilbud. Se mer på udf.noRiksteatrets programRiksteatret er igjen på turné, og våremedlemmer får 20 prosent rabatt påalle forestillinger. Vårens programbyr på alt fra gamle klassikere tilsamtidsdrama og jubileumsforestillingfor de minste.Anna Karenina av Leo Tolstoj regnessom en av de beste kjærlighetsromanersom er skrevet. Nå kan duoppleve teaterversjonen med GørilMauseth i hovedrollen. Frøken Julieav August Strindberg er en annenklassiker som settes opp. Dette er etpsykologisk drama om frihet, maktkampog begjær.Jo Strømgren er tilbake, dennegangen med danseforestillingen ADance Tribute to Ping Pong. Strømgrenhar laget en ballett om ensportsgren alle kjenner, men mangeglemmer. Dette er den ultimate oppfølgerentil A Dance Tribute to theArt of Football, den største eksportartikkelensom norsk dans noensinnehar hatt.Samtidsdramaet Natta mammastår også på programmet, enforestilling som fikk svært godkritikk etter Oslo-premieren. I oppsetningenmøter du Riksteatretsskuespiller Marit Østbye og MarikaEnstad, som mange husker fra NRKsHimmelblå.I 2012 ville Thorbjørn Egner fylt100 år, og Riksteatret markererdette ved å sette opp Karius ogBaktus for de minste. Det er denoriginale Karius og Baktus som spilles– tro mot Thorbjørn Egners historie.De minste kan også få med segTeddy og Mariann. Denne forestillingentar utgangspunkt i Alf PrøysensTeddybjørnens vise.Kurs og konferanser iLærernes husDe yngste barna i barnehagen - Kursetarrangeres i Oslo 29. mars. Møtbl.a. Ninni Sandvik, Anne Greve, NinaJohannesen og Gerd Abrahamsen.Med denne konferansen ønskerUtdanningsforbundet å rette søkelyspå de yngste barna i barnehagen. Vivil se på organisering, de voksnesfunksjon, hverdagslivet i barnehagen,de nære relasjonene barna imellom,barns mulighet for medvirkning ogden pedagogiske orden i barnehagen.Den store naturfagdagen - Elevenesmøte med naturfag skal værestimulerende og undringsfremmende.På dette kurset vil foreleserAndreas Wahl, Vivi Ringnes, JosteinRiiser Kristiansen og Cato Tandbergknytte det grunnleggende i naturfagopp mot dagliglivets naturfagligeutfordringer. Kurset arrangeresden 14. mars, målgruppe er lærere igrunnskolen.Fremmedspråkkonferanse ogfagkurs i spansk, fransk og tysk- Utdanningsforbundet satser påfremmedspråk denne våren. I entid hvor verden stadig blir mindreog kontakten over landegrenseneøker, er behovet for kompetanseinnen fremmedspråk økende. Påkonferansen blir spennende fremmedspråkprosjekterog metodersom motiverer elevene, presentert.Møt bl.a. Thorvald Stoltenberg, SteinarNybøle og Evelyn Angell Veglo.Fremmedspråkkonferansen arrangeresden 12. mars, med fagkurs ispansk, fransk og tysk dagen etter.Rakettfysikk i skolen - Seminaretarrangeres 22.-23. mars. Formåletmed seminaret er å gi realfagslærereet bedre grunnlag for å aktualisereundervisningen gjennom faglig oppdateringog innblikk i romrelaterteemner. Gjør beregninger, bygg ogskyt opp egne modellraketter – enmorsom og spennende måte å læreom fysikk på. Kurset er tilpassetfysikkundervisningen i videregåendeskole, men også lærere i ungdomskolenmed realfagskunnskaper kandelta.www.Udf.noUtdanningsforbundet67 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hestPetit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp27. JANUAR 2012utdanningsnytt.noUt_01.indd 1 31.01.12 12.37NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55Mitt tips | 20 Bruker belønning og oppmuntring Portrettet | 26 – Jeg er ikke omstridtGylne øyeblikk | 31 Kaldt, vått og gyllent Chile | 22 Kjemper for gratis utdanning7. oktober 2011utdanningsnytt.noHovedsaken KroppsøvingB-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland 0134 OsloNYTTIGKUNNSKAPRETT HJEMFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRINGIngen feilmarginer 4Vanskelig å bli gullsmed 9Håndverk på frimerker 24Stein er gammel kultur 36Til vårepensjonisterVi minner om at dere på linje med øvrigemedlemmer av Utdanningsforbundet kanvelge et gratis abonnement av Bedre Skole,Første steg eller Yrke.Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslobidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid ibarnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesieltopptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannetallmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fravanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning oghar gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultatergjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærerog redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig».Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskolefor barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barnmed traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverbysom holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider sompedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veilederog har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogramfor førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg erbarnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring.I neste nummer kan du bl.a. lese om:Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider somspesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring iintervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barnmed autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen ogKate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritiskblikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne:Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark.Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis vedHøgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg følerjeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjorten intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpassetopplæring.06 Spesialpedagogikk 2011 Medvirkning og mestringsopplevelser Dysleksi og læring06spesialpedagogikkårsabonnement kr 450,–201104 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker52 Identifisering av psykososial risiko hos små barnInteressert i mer nyttig lesestoff?Kontakt ha@utdanningsnytt.noI tillegg kan dere ogsåfå Spesialpedagogikktil medlemspris –kr 150.Utdanning på lesebrett!Utdanning som pdf2Last ned Utdanning som app iApp Store, Android Marketeller m.utdanningsnytt.noLast ned Utdanning som pdf.www.utdanningsnytt.no/pdf16Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 årUtfordringer fragrasrota– Må legge vekt påinnsats