Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

PortrettetRøislien mener det viktigsteer å vise folk hvor matematikkener i virkeligheten,framfor å forsøke å få folkinteresserte gjennom honnøradjektiver.- Jeg har settat flere har sitert meg på atjeg sier at matematikk ermoro. Men det har jeg aldrisagt, sier han.Røislien klar for førsteskoledag på Lillehammer.Foto privatFoto Bo Mathisen«- Jeg strøk treganger da viskulle ta sertifikatfor gangetabellenpå barneskolen.»Røislien lener seg tilbake i kantina på Informatikkbyggeti Forskningsparken i Oslo, et steinkastfra Medisinsk fakultet hvor han jobber som biostatistikerinnen medisinsk forskning. De lange beinastikker ut på andre enden av bordet der han sitterpå kanten av stolen som en vippehuske med enBaktusparykk festet i den ene enden.- For å formidle må man bruke det man harrundt seg, sier han.Det er slike folk som fort ender opp med å brukeNorges Rikskringkasting hvis muligheten byr seg.For plutselig er en tv-redaktør som planlegger enserie om matematikk på akkurat det nachspielethvor Jo Røislien tømmer barskapet og fabulererom matte. Og dermed var det han som ble programlederfor Siffer og ble rikskjendis.- Men jeg lurer fortsatt på, hver eneste dag, omjeg egentlig er noe særlig flink til dette her, sierhan.Han er oppvokst på Lillehammer, med arkitektfarog advokatmor.- Det er to ting man skal lære når man vokseropp. Det intellektuelle og det sosiale. Noenlærer det ene fortere enn det andre. De som tardet sosiale først, blir de kule, mens de som tar detintellektuelle og logikken først, blir nerdene, sierRøislien.Hjemme i huset der han vokste opp, kunne hansette lekebiler etter hverandre i finurlig mønstergjennom rommene, han var oppslukt av synthesizereog tegnet altså likninger på speilet på badet.Røislien har sagt i flere intervjuer at han ikke varden som tidlig fanget opp de sosiale kodene, og athan fortsatt «synes folk er litt skummelt».- Men så er det sånn at både det intellektuelle ogdet sosiale utvikler seg over tid, så da jeg begynteå studere, fant jeg ut at «hei, jeg klarer å snakkemed folk!».Eliteseriekarrieren som håndballkeeper bleødelagt av en skade, og dermed ble det realfag ogdoktorgrad i statistikk isteden. Og musikk. Alltidmusikk.- Jeg må gjøre begge deler, sier Røislien.Matematikk og musikk. I perioder har hanprøvd å kutte ut en av tingene, og da blir han sprø.Han spiller i bandet Tøyen Airport, som har hatt enhit i Estland og spilt konserter i Russland. Og handrar til studio i Stockholm med jevne mellomromog skriver musikk for andre.- Det fine med musikken er følelsene, sier Røislienog tar høyre hånd til hjertet.Han virker oppriktig rørt bare av å snakke om det.- If it feels right, it is right.Kasino og klinekartRøislien har de samme tankene om formidling.- Mange av oss som driver med realfag, lever innei hodene våre, og så glemmer vi form. Men det allerviktigste for å få folk interessert er hvordan vi forteller,og hvem som sier det. Tom Cruise er ingenfantastisk skuespiller, men folk liker å se han påfilm. Kylie Minogue er ikke verdens beste sanger,men når hun går på scenen, vil vi være der, sierRøislien.Han mener realfagsformidlerne ikke er gode noktil å appellere til dialog.- For folk vil være med på reisen, være en del aveventyret, sier Røislien.Ergo programmet Siffer.- Noe av det vi gjorde, var å sette nachspielideerut i livet. Er det mulig å knekke banken i LasVegas, for eksempel. Jeg kan mye sannsynlighetsregning,og jeg kunne selvsagt bare fortalt deg atdet ikke er mulig. Men isteden dro vi til Las Vegasog viste hvorfor. Man må vise hvor matematikkener i virkeligheten!24 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012