PortrettetRøislien mener det viktigsteer å vise folk hvor matematikkener i virkeligheten,framfor å forsøke å få folkinteresserte gjen<strong>no</strong>m honnøradjektiver.- Jeg har settat flere har sitert meg på atjeg sier at matematikk ermoro. Men det har jeg aldrisagt, sier han.Røislien klar for førsteskoledag på Lillehammer.Foto privatFoto Bo Mathisen«- Jeg strøk treganger da viskulle ta sertifikatfor gangetabellenpå barneskolen.»Røislien lener seg tilbake i kantina på Informatikkbyggeti Forskningsparken i Oslo, et steinkastfra Medisinsk fakultet hvor han jobber som biostatistikerinnen medisinsk forskning. De lange beinastikker ut på andre enden av bordet der han sitterpå kanten av stolen som en vippehuske med enBaktusparykk festet i den ene enden.- For å formidle må man bruke det man harrundt seg, sier han.Det er slike folk som fort ender opp med å brukeNorges Rikskringkasting hvis muligheten byr seg.For plutselig er en tv-redaktør som planlegger enserie om matematikk på akkurat det nachspielethvor Jo Røislien tømmer barskapet og fabulererom matte. Og dermed var det han som ble programlederfor Siffer og ble rikskjendis.- Men jeg lurer fortsatt på, hver eneste dag, omjeg egentlig er <strong>no</strong>e særlig flink til dette her, sierhan.Han er oppvokst på Lillehammer, med arkitektfarog advokatmor.- Det er to ting man skal lære når man vokseropp. Det intellektuelle og det sosiale. Noenlærer det ene fortere enn det andre. De som tardet sosiale først, blir de kule, mens de som tar detintellektuelle og logikken først, blir nerdene, sierRøislien.Hjemme i huset der han vokste opp, kunne hansette lekebiler etter hverandre i finurlig mønstergjen<strong>no</strong>m rommene, han var oppslukt av synthesizereog tegnet altså likninger på speilet på badet.Røislien har sagt i flere intervjuer at han ikke varden som tidlig fanget opp de sosiale kodene, og athan fortsatt «synes folk er litt skummelt».- Men så er det sånn at både det intellektuelle ogdet sosiale utvikler seg over tid, så da jeg begynteå studere, fant jeg ut at «hei, jeg klarer å snakkemed folk!».Eliteseriekarrieren som håndballkeeper bleødelagt av en skade, og dermed ble det realfag ogdoktorgrad i statistikk isteden. Og musikk. Alltidmusikk.- Jeg må gjøre begge deler, sier Røislien.Matematikk og musikk. I perioder har hanprøvd å kutte ut en av tingene, og da blir han sprø.Han spiller i bandet Tøyen Airport, som har hatt enhit i Estland og spilt konserter i Russland. Og handrar til studio i Stockholm med jevne mellomromog skriver musikk for andre.- Det fine med musikken er følelsene, sier Røislie<strong>no</strong>g tar høyre hånd til hjertet.Han virker oppriktig rørt bare av å snakke om det.- If it feels right, it is right.Kasi<strong>no</strong> og klinekartRøislien har de samme tankene om formidling.- Mange av oss som driver med realfag, lever innei hodene våre, og så glemmer vi form. Men det allerviktigste for å få folk interessert er hvordan vi forteller,og hvem som sier det. Tom Cruise er ingenfantastisk skuespiller, men folk liker å se han påfilm. Kylie Mi<strong>no</strong>gue er ikke verdens beste sanger,men når hun går på scenen, vil vi være der, sierRøislien.Han mener realfagsformidlerne ikke er gode <strong>no</strong>ktil å appellere til dialog.- For folk vil være med på reisen, være en del aveventyret, sier Røislien.Ergo programmet Siffer.- Noe av det vi gjorde, var å sette nachspielideerut i livet. Er det mulig å knekke banken i LasVegas, for eksempel. Jeg kan mye sannsynlighetsregning,og jeg kunne selvsagt bare fortalt deg atdet ikke er mulig. Men isteden dro vi til Las Vegasog viste hvorfor. Man må vise hvor matematikkener i virkeligheten!24 | <strong>Utdanning</strong> nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>
Røislien hadde tidlig utvikletlogisk sans, <strong>no</strong>e somblant annet kunne få hantil å lage lange rekker medlekebiler i finurlig mønstergjen<strong>no</strong>m rommene i husetder han vokste opp.Foto privatDet karakteristiske hårettil Jo røislien dukket ikkeopp før senere i livet.Foto privatHan tror disse tankene også kan bringes inn iskolen.- Kasi<strong>no</strong>et kan kanskje tas inn i klasserommet.Eller som vi gjorde i Siffer, lagde et klinekart påvideregående og brukte det for å si <strong>no</strong>e om avansertnettverksmatematikk, sier Røislien.Han holder på med to bøker, og et av målene erå kunne være til inspirasjon for lærere.- Jeg håper på sikt å kunne få større dialog medlærere.Norske skoleelever har allerede trykket han tilsitt bryst.- Kidsa er kjempebegeistret. Jeg blir tatt bilde avmed mobiltelefon nesten hver dag. Jeg er kanskjeblitt et ansikt de kan hekte alle disse rare matematikktingenepå, sier Røislien.- Matematikk er ikke moroI arbeidet med Siffer fikk han også møte John Nash,den verdensberømte matematikeren som til og medhar fått egen Oscar-vinnende Hollywood-filmbasert på livet sitt, hvor Russell Crowe spilte Nash.- Vi lurte lenge på hvordan vi skulle få til detmøtet, men så gjorde vi det enkleste av det enkletil slutt. Vi bare ringte han, sier Røislien.- Du ringte Nash?- Nei, nei! Det ville jeg aldri turt, er du gal! Detvar <strong>no</strong>en andre i redaksjonen som gjorde det, sierhan og registrerer at fotografen har begynt å setteopp blitzlamper på stativ.- Har jeg flatt hår?Han reiser seg umiddelbart opp uten å vente pådet åpenbare svaret, spaserer langs kantinebordenemens han klapper på ytterkantene av det brusendehåret og titter på fotografen.- Jeg er litt redd for at jeg har flatt hår.Han forsvinner mot toalettet. Det blir stille. Akkuratsom om du har skrudd på tv-en, men så spasererplutselig programlederen ut av bildet og blir borte,så du sitter igjen og ser inn et vindu uten lyd og liv.- Man må tåle en dårlig hårdag av og til, gliserRøislien når han kommer tilbake.Han har en ting han må få sagt som irriterer hanlitt.- Jeg har sett at flere har sitert meg på at jeg sierat matematikk er moro. Men det har jeg aldri sagt.Grunnen til at sånne som meg liker å holde på medmatematikk er fordi det utfordrer og utvikler oss.Fordi vi liker det når vi forstår <strong>no</strong>e vanskelig, sierRøislien.- Men kan man ikke da bruke ordet moro om det?- Nei, er ikke moro sånn der rød nese 'a? Nei,matematikk er ikke moro, sier Røislien.Show, don’t tell. Han sier det handler om at mottakerenmå forstå det du sier.- Hvis du forteller meg en vits du synes er morsom,og jeg ikke ler, så er ikke vitsen morsom. Dukan ikke fortelle meg at det er moro, for det er minreaksjon som avgjør om det er det.Han retter pekefingeren over bordet.- It’s a verdict, <strong>no</strong>t an intention.Han slenger på slike engelske one-linere medjevne mellomrom, som en naturlig forlengelse avenkelte argumentasjonsrekker.- Det er litt som om dama di kommer og sier«Jeg har ikke ligget med han på fotballaget, altså».Da tenker man at, «hey, hvorfor forteller hun megdet?» Kan det være fordi hun faktisk har gjort det?Akkurat på samme måte kan du ikke komme og siat «dette er moro, nå skal jeg vise deg». Hvis du måfortelle at det er moro, så er det sannsynligvis ikkedet, sier Røislien.Jo visstJo er blitt 39 nå, og tv-stjerne. Og da kan han foreksempel stå i skibakken på Voss, midt uti snøe<strong>no</strong>g kikke ned på fjorden. Holder et pappkrus medkaffe i et sjeldent øyeblikk av introvert energi. Menså blir han avbrutt av stemmer, «<strong>no</strong>en kids». Delurer på om han er han der matteduden fra tv, ogjoda, han er matteduden. De lyser opp som om dehar kommet til en fremmed planet, et sted hvorde kan få svar på underlige spørsmål. Hvor stort eregentlig et stort tall? Jo begynner å snakke. Sannsynligvissetter han fra seg kaffekoppen og brukerarmene entusiastisk. Kidsa står med store øyne.- Hva er uendelig? spør de.Jo Røislien lener seg igjen tilbake i stolen i kantinanår han mimrer om episoden. Gutten som engang sto med tannkremen foran speilet på Lillehammer,står nå i en bakke på Voss og titter segrundt. Tar av seg de hvite vottene.- Så begynte jeg å tegne litt i snøen, da.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltHar du alltid visst at duville bli matematiker?på ingen måte. i tenårenetrente jeg massehåndball, i perioder toganger hver dag, oghadde lyst til å begynnepå idrettsgymnas. Menforeldrene mine sattened foten og sa nei. sådet ble allmennfag. ogdet er jeg utrolig gladfor. Jeg tror <strong>no</strong>k foreldrenemine skjøntebedre hvem jeg er ennjeg gjorde selv.25 | <strong>Utdanning</strong> nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>