Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

Fra forbundetUtdanningsforbundetRagnhild Lied | Nestleiar i UtdanningsforbundetStrid om arbeidstidArbeidstida til lærarane er denviktigaste, og dyraste, ressurseni skulen. Difor er det sjølvsagtavgjerande at denne tidablir brukt på best mogleg måtei arbeidet med å oppnå godelæringsresultat.Det er dokumentert både gjennom Tidsbrukutvaletog andre undersøkingar at lærarane sjølvemeiner at så ikkje er tilfelle i dag. I tillegg melderdei at oppgåvene som skal løysast, har blitt fleireog meir kompliserte.Arbeidstidsavtalen for leiarar og pedagogisk personaleutgjer ei viktig ramme for korleis arbeidstidakan organiserast og brukast. Men avtalen blir ikkjefastsett på fritt grunnlag. Avtalen må halde seg innanforregelverket slik det er fastsett i form av lovog forskrifter. Alle uklårheiter i dette regelverketkan føre til lokal eller sentral tvist om tolkingar avavtalen. Slike er det altfor mange av.Arbeidstidsavtalen for skuleverket er spesiell iden meining at den regulerer ei rad tidsressursarfor særskilte funksjonar. I tillegg regulerer denei maksimal mengd undervisning og kor mykjeav arbeidstida som er underlagt styringsretten tilarbeidsgjevar. Dette betyr at kostnader knytt tilauka tid til nye eller gamle oppgåver, eller redusertundervisningsplikt, blir synlege gjennom forhandlingarom avtalen. Slike kostnader må dekkast innanforden økonomiske ramma som kvar kommuneog fylkeskommune har til disposisjon.I forhandlingar om Arbeidstidsavtalen i skulener KS som representant for arbeidsgjevarane blantanna oppteken av å auke arbeidsgjevar sin rett til åstyre disposisjonen av arbeidstida. Dei er opptekneav at lokale forhold og behov er så ulike mellomskulane at det ikkje er rasjonelt å regulere og normereså mykje av tidsbruken sentralt. Over tid harlokale arbeidsgjevarar fått større styringsrett overarbeidstida. Likevel kan vi lese, ut av mellom annaTidsbrukutvalet si utgreiing, at det er registrert einsterk auke i byråkratiske oppgåver. Spesielt gjelddet auka krav om dokumentasjon. I tillegg meldermedlemmene om at den lokale styringsretten blirbrukt til å tolke regelverket på måtar som fører tilat lærarane blir pålagt meir undervisning enn før.Dette fører til at stadig fleire lærarar og leiararopplever at dei ikkje klarer å prioritere dei oppgåvenedei sjølv meiner er viktigast for å oppnågode resultat. I tillegg fører det til større skepsis tilarbeidsgjevarane og KS sin argumentasjon for aukastyringsrett og lokal tilpassing.Utdanningsforbundet og KS gjekk inn i forhandlingarom arbeidstidsavtalen i haust med mål om åstarte ein lengre prosess for at partane skal komeut av denne negative spiralen gjennom å byggetillit og prøve ut nye måtar å regulere arbeidstidapå. Vi var nær ved å lukkast. Når dette skrivast, erdet fare for at usemja blir ein del av hovudoppgjeret.Vi trur ikkje at det blir lettare å bli einige då.Det er tvert imot. Dersom usemja blir sendt inn ihovudtariffoppgjeret, trur vi det vil føre til ein forsterkakonflikt. Å blande auka kostnader knytt tilendringar i arbeidstidsavtalen inn i hovudtariffoppgjeret,vil heilt sikkert gjere det vanskelegareå kome fram til semje i eit oppgjer med ei pressaøkonomisk ramme.Vi har vanskeleg for å skjøne at kommunane ogfylkeskommunane har interesse av eit slikt resultat.Som ansvarlege for resultat i grunnskulen og vidaregåandeopplæring, og ikkje minst som ansvarlegefor ei nødvendig auka rekruttering av lærarar i årasom kjem, er vi heilt sikre på at det har dei ikkje.«Det er kommunarog fylkeskommunarsom har ansvaret forkvalitet og rekrutteringtil skuleverket.»64 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012