Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

InnspillÅpent brev til kunnskapsministerKristin HalvorsenUnni Fribulærer ved tilrettelagtopplæring- og allmenn/yrkesfag, Ås videregåendeskoleFOTO PRIVATNoe må gjøres med alle dokumentasjonskravenei videregåendeskole: IOP, dokumenterte elevsamtaler,underveisvurdering, IKO osv.Hvert år kommer det nye krav.Det e r i kke m ulig å gjennomføre alt dette ipraksis. Intensjonen kan synes god. Det skaltas hensyn til hver enkelt elev og krav til individuelltilpasning. Men lærerens kapasitet erglemt oppi dette. En lærer kan sitte med opptilfem klasser med 30 elever som alle skal ha tilpassetundervisning og behandling, med dertilindividuelle, målbare delmål. Det sier seg selvat denne jobben ikke er mulig å gjennomførei praksis!Grunnen til disse dokumentasjonskravene erantakelig å finne i frafallet i videregående. UnderReform 94 het det at eleven hadde «ansvar foregen læring» (som om det ikke alltid har værtslik). Nå heter det at læreren har ansvaret forelevens læring! Vi skal gjøres ansvarlige hvis ikkeelevene står i et fag, vi skal sørge for at frafallet blirmindre. Snart forventes det vel at vi står på døraog drar eleven til skolen med makt?!Læreren kan inspirere, holde kustus i klasserommet,mase, ringe hjem, samtale med eleven,som vi alltid har gjort. Men ingen lærer kan merenn lede eleven til kilden, vi kan ikke lære forham eller henne. Motivasjon kommer innenfra,hos den enkelte elev. Eleven må selv mobiliserevilje til læring.Læreren skal være engasjert, forberedt til timene,kunne faget sitt og formidle det på en variert ogpedagogisk måte. Læreren skal også rette elevenesarbeider og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.Det har vi også gjort. Det er jobben vår. Menvi kan ikke både planlegge og gjennomføre godundervisning, rette, gi tilbakemeldinger og samtidigvære saksbehandlere. I virkeligheten er vinå mer saksbehandlere enn lærere. Det er verkenlærere eller elever tjent med. I beste fall blir vi dårligerelærere, i verste fall forstrekker vi oss grundig.Det skjer allerede. Sykefraværet blant lærereøker. Det vil bli læreren som står for frafallet. Detskal ikke mye kløkt til å forstå at dersom læreren,den viktigste stabile faktor i elevenes hverdag, fallerfra, vil ikke elevfrafallet minke. Og enda viktigere;å være en god lærer krever overskudd. Hvisvi skal pålegges oppgaver som ikke lar seg utføretilfredsstillende og presset det medfører, i tillegg tilfagplanlegging og gjennomføring av undervisning,mister vi evne til kreativitet. Det er den viktigsteressursen lærere har. I tillegg pålegges vi å videreutdanneoss og være oppdatert til enhver tid. Dethar vi ikke lenger tid og overskudd til. Og vi fårikke kredit for kurs av kortere varighet heller.For oss som har jobbet i skolen i noen tiår, harvi tilpasset oss flere reformer og pålegg fra departementet.Noen meningsfulle, noen meningsløse.Dette siste, krav om å dokumentere og målstyre altvi foretar oss, for gjennom det å senke frafallet ivideregående skole, er meningsløst. Vi som jobberi skolen, ser at frafall av elever har andre årsakerenn læreres inkompetanse og mangel på innsats.Lærere er stort sett svært samvittighetsfullearbeidstakere og gjør så godt de kan for å oppdraog videreutvikle unge mennesker.For noen år siden bestemte departementet at alleskulle tas opp i videregående opplæring. Samtidigøkte kravet til teori, ikke minst på yrkesfagligelinjer, hvor frafallet er stort. Ikke å undre segover at frafallet øker. De senere år har skolen ogsåfått flere konkurrenter. Den største konkurrentenheter PC. Elever chatter, spiller, surfer på nett;hjemme, om natta, i fritiden og på skolen. Det ernesten umulig å håndheve regler om ikke å værepå nett. Skolene er jo tvert om pålagt å skaffe alleelever PC. Dette er et stort dilemma og et dagliggnagsår for oss lærere. Vi er blitt mye vaktbikkjer,og det er nødvendig. PC-er, skrivere eller andretekniske hjelpemidler er dessuten ofte ute av drift.Elever taper mye verdifull undervisningstid på det.Dessuten har mange elever jobb ved siden av skolen.Hvis vi spør om lekser er gjort, svarer mangeat de var på jobb, så de fikk ikke gjort det. Hva haren lærer å stille opp mot det? Dette handler selvsagtikke om de flinke elevene. De driver seg selv.De kan gjerne ha både skolearbeid, jobb og fritidsaktiviteter.Slik har det alltid vært. Dette handlerom de svake eller de som står i fare for å droppe ut.Dette er faktorer som dere i departementet må sepå. Snakk med oss som jobber i felten og dere vilfå mange nyttige svar, samtidig ville dere forståttde vesentlige årsakene til nivåsenkning og frafalli videregående. For noen år siden, da flere av ossvar relativt nye i skolen, skrev vi karakterer forordinære elever og en kortfattet halvårsrapport forelever med spesialpedagogiske behov. Det holdtlenge for både skole, hjem og elever! Vi hadde hellerikke flere klager fra foreldre da enn nå – og vigreide å redegjøre for oss hvis vi fikk noen. Vi skalselvsagt ha terminplaner, det er viktig, men ordningenmed IOP-dokumenter må forenkles, helstarkiveres! Foreldre synes det er for vanskelig ogomfattende. For skolen er de en betydelig kostnadi form av papir. For oss lærere er det misbruk avtid. Det samme gjelder for deler av IKO.Vi er ikke blitt bedre lærere eller elevene fagligsterkere etter at alle dokumentasjonskravenekom. Tvert imot. En elev sa til meg en gang motslutten av skoleåret i fjor at nå hadde han ikkehatt undervisning på en uke, for det var så mangelærere som skulle snakke med ham! Dette er detgrunn til å gjøre noe med! Håper du, som grasrotpolitikerog kunnskapsminister, ser dette og brukermakten din til å endre på dette eskalerendekravet til dokumentering og skjemavelde i skolen.Det ødelegger for det dere ønsker, nemlig bedreundervisning og mindre frafall i skolen.«Vi kan ikke både planleggeog gjennomføre god undervisning,rette, gi tilbakemeldingerog samtidig væresaksbehandlere.»36 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2012