Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

Debatt● Meiningarpå nettetRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men nokre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar:Hvorfor sykeliggjøre skolen?Skolen brukes politisk. Det tegnesstadig et bilde av en skole som ikkeleverer, at elever går ut av skolen ogikke kan lese, skrive eller regne, skriverFrank Olsen. (09.01.2012)Elevreportasje fra frankrikeLæreren vår søkte og fikk godkjentTroll-midler til studieturen for alleelever. 15 elever fra Vest-Agder fortellerom turen. (19.12.2011)KS sitt mandat?Hvem har ansvar for KS sitt mandat?Spør Preben Pettersen Uthus.(25.01.2012)Pensjonister og innflytelseDess større «kjøttvekt», jo mer blir vilyttet til. Dette er også vår erfaring,mener Kjell Helland. (25.01.2012)KaraktererHøyre har ambisjoner for eleveneStortingsrepresentant TrulsWickholm (Ap) har i et innlegg iUtdanning anklaget Høyre for å haskylapper på når det gjelder forskningensanbefalinger for norskskole. Den påstanden faller på sinegen urimelighet. For det første:Wickholm hopper elegant bukkover at Høyre vil ha forsøk medmuntlige, veiledende karakterer i 7.klasse, ikke i stedet for, men i tilleggtil den skriftlige vurderingenelevene i dag får på barnetrinnet.Karakterer skal ikke erstattedagens vurderingsform slik Arbeiderpartietfremstiller det. For detandre: Det er på det rene at Høyreog Arbeiderpartiet skiller lag etterå ha studert forskernes anbefalinger.Det er korrekt at OECD ikkeeksplisitt har anbefalt Norge åinnføre karakterer i 7. klasse, mende har heller ikke frarådet det. OgOECD har heller ikke, så vidt megbekjent, anbefalt at land som harkarakterer i barneskolen å fjernedisse. AP trekker selv frem Finlandi sitt innlegg. Da vil jeg få minneom at i Finland skal tallkarakterersenest benyttes fra 8. klassetrinn,men mange skoler velger å innføretallkarakterer parallelt med verbalvurdering allerede de første skoleårene.For det tredje: Wickholmunderslår det faktum at NOVA i enrapport fra 2011 oppsummererfunn som viser at elever tidlig iungdomsskolen blir motivert avkarakterer. Da er det nærliggendeå stille spørsmålet: Om elever i 8.klasse motiveres av karakterer, erdet ikke da trolig at også elever i7. klasse, siste året i barneskolen,kan motiveres av karakterer? Deter dette Høyre vil ha forsøk med.Avslutningsvis; Arbeiderpartietanklager Høyre for å ha skylapper.Sannheten er vel heller at deter Arbeiderpartiet selv som harskylapper og ikke vil lytte til forskning.Regjeringen har nå sendt påhøring et forslag om lærernorm,men verken den internasjonaltanerkjente skoleguruen John Hattieeller norsk forskning har sålangt kunnet dokumentere sammenhengmellom økt lærertetthetog læringsresultater. Professori pedagogikk og forsker ThomasNordahl sier det slik: Økning avlærertettheten er det dyrestetiltaket man kan ha i skolen, og deter et av de tiltakene som har dårligsteffekt. – Ifølge folkelig logisktenkning høres det riktig ut at flerelærere vil gi flinkere elever, mendette er ikke dokumentert i praksis.Det er en rekke andre forholdsom spiller inn, og det viktigste erkvaliteten på læreren. Det er bedreå ha én god lærer enn to dårlige.Jeg har en gryende mistanke om atAp stiller seg bak forslag til lærernormfor å gi SV en etterlengtetseier i skolepolitikken. Saken ernå på høring, og Høyre utfordreren samlet regjering til å tenke segom en gang til – og heller leggeinn en storsatsing på etter- ogvidereutdanning av dagens lærere.Sammenhengen mellom høyt kvalifisertelærere og elevresultater ergodt dokumentert.Elisabeth Aspaker | stortingsrepresentant,utdanningspolitisktalskvinne HøyreNorsk tilhørighetFlere enn 10 millioner norske etterkommere i USAden amerikanske folketellingen i2000 oppgir at omkring 4,5 millionermennesker har norsk tilhørighet.American Community Survey 2007har omtrent samme resultat. Dettallet er gjengitt i bøker og aviseruten at det er forklart hvordan deter fremkommet. For det betyr ikkeat disse 4,5 millionene har 50 prosentnorsk blod i årene eller mer,slik mange tror. Spørsmålet gikkpå etnisitet, det vil si hvilken ellerhvilke etniske grupper man tilhørte.Men bare to svar skulle brukes. Detvil si at hvis en person har besteforeldrefra Norge, Sverige, Finlandog Danmark, vil bare to av folkeslagenebli nedtegnet. På bakgrunn avdisse opplysningene som jeg haddemed i boken «Norske pionerer i sjuverdensdeler. Norwegian Pioneers»,konkluderte jeg med at manmå regne med at tallet på norskeetterkommere i USA er langt størreenn 4,5 millioner, kanskje så myesom ti eller mer. Spørsmål jeg fikkom dette førte til at jeg spurte endel norskamerikanere, de fleste over50 år, og flere engasjert i det norskemiljøet i USA, om deres folketilhørighet.De tretten som svarte, haddegjennomsnittlig tilknytning til trefolkegrupper. De samme 13 fortalteat deres barn eller én niese/nevø,også 13 personer til sammen, haddetilhørighet til fem folkeslag. Det giret gjennomsnitt på fire.Det var ingen overraskelse. Detbare bekrefter at norskættede hartilknytning til flere folkegrupper,og særlig de unge har det. Haddejeg spurt flere utenfor det norskemiljøet og flere barn siden barneflokkeni gjennomsnitt er større ennén, hadde gjennomsnittstallet utentvil blitt høyere, trolig mye høyere.Siden bare to etniske grupper blenotert i svaret i folketellingen, ognorskættede tilhører i gjennomsnittfire folkegrupper, er tallet på norskeetterkommere sannsynligvis i detminste ti millioner, trolig mye høyere,kanskje nærmere 20 millioner. Menbare en omfattende vitenskapeligundersøkelse kan fortelle oss hvormange amerikanere som har norskblod i årene. Det burde vi få.Torbjørn Greipsland38 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012