Utdanning nummer 03 2012 - Utdanningsnytt.no

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.«Når noen små skoleeiere får det godt til, skyldes det ikkestatistikk fra NKVS, men at det finnes kloke og kompetentemennesker som har ressurser til å arbeide målrettet ogsystematisk.»Litteraturliste:Brox, B. A. (2010). Erfaringer med flat struktur.Sluttrapport fra KS-prosjektet «Omstilt og innstilt– kommunale erfaringer med flat struktur».Høvik: Agenda Kaupang.den, siden den ser grunnleggende annerledes uther. Befolkningen er liten og homogen, alle kjenneralle, og i tillegg de enkelte familienes historie.En skoleeier i en av de små kommunene fortaltei intervju at det ved kommunens eneste skolearbeidet lærere som nå var i gang med tredjegenerasjon. Det sier seg selv at for dem er det ikkesærlig relevant å bruke verktøyene som er utvikletfor skoleeier. De kjenner både elevens morog bestefar og vet alt fra før! Med små elevkull blirdataene fra prøver og undersøkelser for få til atdet er mulig å få til å lage videre informativ statistikk.En skoleeier i en annen liten kommuneuttrykte arbeidet med Skoleporten slik: «Oppleggetfungerte dårlig siden det blir tullete å lagestatistikk med et årskullgjennomsnitt på 13, og deter enda mer tullete å mene noe på grunnlag av såsmå tall.» En skoleeier som skulle ønske å sammenlignesine data med andre, tilsvarende småkommuner, vil oppdage at dataene er unntatt fraoffentlighet. Et slikt samarbeid ville derfor kreveen form for organisert, interkommunalt samarbeid,som er mulig, men basert på frivillighet.Kvalitetsutvikling i små kommuner skjer derforikke som følge av kvalitetsvurderingssystemet.Enten skjer det ikke, slik direktør i UtdanningsdirektoratetPetter Skarheim sier i intervju medDagsavisen, 9. februar 2010: «Dårlige resultater eri ferd med å gjøre skoler i små kommuner til reneB-skoler. Dette bør føre til et folkeopprør». Eller såskjer det uavhengig av at vi har et kvalitetsvurderingssystem.Dersom det ikke arbeides systematiskog kompetent med kvalitetsutvikling hos desmå skoleeierne, er det lett å skjule dette, sidenresultater er unntatt offentlighet og de i mindregrad blir kikket i kortene.Er det bare størrelsen som teller?Hvor mange av Norges 429 kommuner som erfor små til at NKVS i nåværende form har noensærlig betydning, er vanskelig å si, men det er ettankekors at over halvparten av kommunene harfærre enn 5000 innbyggere. Når vi vet at mangeav disse er organisert etter tonivåmodellen, er detogså grunn til å lure på om den nødvendige kompetansenog de nødvendige ressursene til å drivekvalitetsutvikling er til stede – slik dette beskrivesi stortingsmelding 31. Hos disse hviler derforet stort ansvar på den enkelte rektor som i mangetilfeller også vil være den eneste rektoren på deneneste skolen.Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet eri dag nasjonalt, i den forstand at alle utfører delovpålagte oppgavene knyttet til gjennomføringav obligatoriske oppgaver. Elev-, foreldre og læreraksjonener nedlagt, og det er ikke lenger greit foren skoleeier eller rektor å gi uttrykk for at dette erno’ dritt! Og ja, vi får data på regionalt og nasjonaltnivå som kan være nyttig i planleggingen avutdanningspolitikken. Men for skoleeiere i de småkommunene representerer systemet mye pliktarbeidmed logistikk og gjennomføring, lite nytteverdi.Jeg har i det forutgående ikke tatt stilling til omdagens kvalitetsvurderingssystem er et godt ellerdårlig system. Jeg har heller ikke sagt at alle størrekommuner jobber godt med kvalitetsvurdering,eller alle små dårlig. Det er nemlig ikke bare størrelsensom teller. Forskjellen mellom store og småkommuner er at de store kan få brukt systemetslik det er tenkt, mens de små rett og slett er forsmå! Når noen små skoleeiere får det godt til, skyldesdet ikke statistikk fra NKVS, men at det finneskloke og kompetente mennesker som har ressursertil å arbeide målrettet og systematisk.Et sted går et skjæringspunkt som deler norskekommuner i to grupper; de som er for småtil at NKVS gir mening og de som er store nok tilå ha nytte av verktøyene. Det er ikke mulig formeg med utgangspunkt i min masteroppgave åtallfeste hvor denne grensen går. Mitt anliggendehar vært å peke på at vi i dag har et system sombygger på forutsetninger som i mange tilfeller ikkeer til stede. En radikal løsning på dette ville væreå slå sammen kommuner til større enheter, ellermindre dramatisk, å revidere NKVS slik at kart ogterreng stemmer bedre overens.Kunnskapsdepartementet (2008). Kvalitet i skolen.Stortingsmelding 31, 2007–2008. Oslo.Langfeldt, G., Elstad, E. & Hopmann, S. (red).(2008) Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål ogpedagogiske svar. Cappelen Damm AS.Møller, J., Prøitz, T.S &Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet– tung bør å bære? Underveisanalyseav styringsreformen i skjæringspunktet mellompolitikk, administrasjon og profesjon. Delrapport 2Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: Institutt forlærerutdanning og skoleutvikling/NIFU-STEP.OECD vurdering av norsk utdanningspolitikk(1989). Norsk rapport til OECD: Ekspertvurderingfra OECD. Oslo: Aschehoug.Sandberg, N & Aasen, P. (2008). Det nasjonalestyringsnivået Intensjoner, forventninger ogvurderinger. Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet.Oslo: Institutt for lærerutdanning ogskoleutvikling/NIFU-STEP.Stavanger kommune. (2010). Stavangerskolen2010 Innhold, kvalitet og utfordringer.Utdannings- og forskningsdepartementet (2004).Kultur for læring. Stortingsmelding 30 2003–2004. Oslo.Utdanningsdirektoratet. (2009). Rapport fra fellesnasjonalt tilsyn 2009. (Kontroll av forsvarligsystem for organisering av elevene i grupper) ogForslag til områder for nasjonale tilsyn.Vanebo, J. O. (red.) (2005) Modernisering avoffentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.Vibe, N. & Evensen, M. (2009). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009. Resultater og analyser fraUtdanningsdirektoratets spørreundersøkelseblant skoler og skoleeiere. NIFU-STEP.49 | Utdanning nr. 3/10. februar 2012