InnspillÅpent brev til kunnskapsministerKristin HalvorsenUnni Fribulærer ved tilrettelagtopplæring- og allmenn/yrkesfag, Ås videregåendeskoleFOTO PRIVATNoe må gjøres med alle dokumentasjonskravenei videregåendeskole: IOP, dokumenterte elevsamtaler,underveisvurdering, IKO osv.Hvert år kommer det nye krav.Det e r i kke m ulig å gjen<strong>no</strong>mføre alt dette ipraksis. Intensjonen kan synes god. Det skaltas hensyn til hver enkelt elev og krav til individuelltilpasning. Men lærerens kapasitet erglemt oppi dette. En lærer kan sitte med opptilfem klasser med 30 elever som alle skal ha tilpassetundervisning og behandling, med dertilindividuelle, målbare delmål. Det sier seg selvat denne jobben ikke er mulig å gjen<strong>no</strong>mførei praksis!Grunnen til disse dokumentasjonskravene erantakelig å finne i frafallet i videregående. UnderReform 94 het det at eleven hadde «ansvar foregen læring» (som om det ikke alltid har værtslik). Nå heter det at læreren har ansvaret forelevens læring! Vi skal gjøres ansvarlige hvis ikkeelevene står i et fag, vi skal sørge for at frafallet blirmindre. Snart forventes det vel at vi står på døraog drar eleven til skolen med makt?!Læreren kan inspirere, holde kustus i klasserommet,mase, ringe hjem, samtale med eleven,som vi alltid har gjort. Men ingen lærer kan merenn lede eleven til kilden, vi kan ikke lære forham eller henne. Motivasjon kommer innenfra,hos den enkelte elev. Eleven må selv mobiliserevilje til læring.Læreren skal være engasjert, forberedt til timene,kunne faget sitt og formidle det på en variert ogpedagogisk måte. Læreren skal også rette elevenesarbeider og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.Det har vi også gjort. Det er jobben vår. Menvi kan ikke både planlegge og gjen<strong>no</strong>mføre godundervisning, rette, gi tilbakemeldinger og samtidigvære saksbehandlere. I virkeligheten er vinå mer saksbehandlere enn lærere. Det er verkenlærere eller elever tjent med. I beste fall blir vi dårligerelærere, i verste fall forstrekker vi oss grundig.Det skjer allerede. Sykefraværet blant lærereøker. Det vil bli læreren som står for frafallet. Detskal ikke mye kløkt til å forstå at dersom læreren,den viktigste stabile faktor i elevenes hverdag, fallerfra, vil ikke elevfrafallet minke. Og enda viktigere;å være en god lærer krever overskudd. Hvisvi skal pålegges oppgaver som ikke lar seg utføretilfredsstillende og presset det medfører, i tillegg tilfagplanlegging og gjen<strong>no</strong>mføring av undervisning,mister vi evne til kreativitet. Det er den viktigsteressursen lærere har. I tillegg pålegges vi å videreutdanneoss og være oppdatert til enhver tid. Dethar vi ikke lenger tid og overskudd til. Og vi fårikke kredit for kurs av kortere varighet heller.For oss som har jobbet i skolen i <strong>no</strong>en tiår, harvi tilpasset oss flere reformer og pålegg fra departementet.Noen meningsfulle, <strong>no</strong>en meningsløse.Dette siste, krav om å dokumentere og målstyre altvi foretar oss, for gjen<strong>no</strong>m det å senke frafallet ivideregående skole, er meningsløst. Vi som jobberi skolen, ser at frafall av elever har andre årsakerenn læreres inkompetanse og mangel på innsats.Lærere er stort sett svært samvittighetsfullearbeidstakere og gjør så godt de kan for å oppdraog videreutvikle unge mennesker.For <strong>no</strong>en år siden bestemte departementet at alleskulle tas opp i videregående opplæring. Samtidigøkte kravet til teori, ikke minst på yrkesfagligelinjer, hvor frafallet er stort. Ikke å undre segover at frafallet øker. De senere år har skolen ogsåfått flere konkurrenter. Den største konkurrentenheter PC. Elever chatter, spiller, surfer på nett;hjemme, om natta, i fritiden og på skolen. Det ernesten umulig å håndheve regler om ikke å værepå nett. Skolene er jo tvert om pålagt å skaffe alleelever PC. Dette er et stort dilemma og et dagliggnagsår for oss lærere. Vi er blitt mye vaktbikkjer,og det er nødvendig. PC-er, skrivere eller andretekniske hjelpemidler er dessuten ofte ute av drift.Elever taper mye verdifull undervisningstid på det.Dessuten har mange elever jobb ved siden av skolen.Hvis vi spør om lekser er gjort, svarer mangeat de var på jobb, så de fikk ikke gjort det. Hva haren lærer å stille opp mot det? Dette handler selvsagtikke om de flinke elevene. De driver seg selv.De kan gjerne ha både skolearbeid, jobb og fritidsaktiviteter.Slik har det alltid vært. Dette handlerom de svake eller de som står i fare for å droppe ut.Dette er faktorer som dere i departementet må sepå. Snakk med oss som jobber i felten og dere vilfå mange nyttige svar, samtidig ville dere forståttde vesentlige årsakene til nivåsenkning og frafalli videregående. For <strong>no</strong>en år siden, da flere av ossvar relativt nye i skolen, skrev vi karakterer forordinære elever og en kortfattet halvårsrapport forelever med spesialpedagogiske behov. Det holdtlenge for både skole, hjem og elever! Vi hadde hellerikke flere klager fra foreldre da enn nå – og vigreide å redegjøre for oss hvis vi fikk <strong>no</strong>en. Vi skalselvsagt ha terminplaner, det er viktig, men ordningenmed IOP-dokumenter må forenkles, helstarkiveres! Foreldre synes det er for vanskelig ogomfattende. For skolen er de en betydelig kostnadi form av papir. For oss lærere er det misbruk avtid. Det samme gjelder for deler av IKO.Vi er ikke blitt bedre lærere eller elevene fagligsterkere etter at alle dokumentasjonskravenekom. Tvert imot. En elev sa til meg en gang motslutten av skoleåret i fjor at nå hadde han ikkehatt undervisning på en uke, for det var så mangelærere som skulle snakke med ham! Dette er detgrunn til å gjøre <strong>no</strong>e med! Håper du, som grasrotpolitikerog kunnskapsminister, ser dette og brukermakten din til å endre på dette eskalerendekravet til dokumentering og skjemavelde i skolen.Det ødelegger for det dere ønsker, nemlig bedreundervisning og mindre frafall i skolen.«Vi kan ikke både planleggeog gjen<strong>no</strong>mføre god undervisning,rette, gi tilbakemeldingerog samtidig væresaksbehandlere.»36 | UTDANNING nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>
DilemmaI denne spalten retter ulike bidragsytere innenutdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiskeproblemstillinger som de er opptatt av.Med trivsel i bunn går alt lettereSpørSmål: Vil du være en suksess eller enfiasko?Rundt 37 0 00 utdannete lærere står i et annetyrke og underviser ikke lenger i fellesskapsskolen,viser en undersøkelse gjort av TNS Gallup forKunnskapsdepartementet. Hva kan årsaken være?Kan det rett og slett ha <strong>no</strong>e med høy trivsel å gjøre?For etter de litt sørgelige, men tross alt ikke heltstupbratte og dalende PISA-resultatene i grunnskolenfor fem år siden, tok endelig <strong>no</strong>rske skolepolitikeregrep.I den videregående skole utstyrte man f.eks. alleelever med verdens mest potente film- og spillmaskiner.Og går elevene lei av dette, gjør mereller mindre konstant nett-tilgang i timene skoletilværelsenlangt mer trivelig, når Facebookprofilentross alt kan sjekkes til enhver tid. Dersomlærerne da ikke finner på å forstyrre dem for myemed undervisning og annet (- Hvor lenge skal duegentlig holde på, lærer?).Heldigvis er fraværstaket også fjernet for elevenei <strong>no</strong>rsk skole. Dette øker selvsagt elevtrivselenenda mer. Og trivsel er nå en suksessfaktor alleskoler måles etter.Vil du være en suksess her – eller en fiasko? Valgeter ditt, som lærer og skoleleder.Elevene vet på sin side hva de vil ha: de vil førstog fremst ha trivsel, selvsagt, og å bli sett – tviltedu på det? Tenk tilbake på din egen ungdomstid!Og er ikke evnen til å trives med litt behagelig lavytelse og middels prestasjoner egentlig en suksessfaktori seg selv? Svartsyn er det <strong>no</strong>k av i verden.Se alltid lyst på livet, sa mor og far til meg. Troalltid at det beste bare hender deg. Det er <strong>no</strong>e godtog <strong>no</strong>rsk over dette.For bare ti år siden ble det likevel undervist i delitt unødvendige og aparte fagene tysk, franskog spansk ved vår skole. Nå er det helt basale ogomforente fag å kunne fotografere og filme hverandregodt og lenge i gangene og korridorene påskolen – særlig froskeperspektiv er populært ogviktig (og husk at ordene «populært» og «viktig»er det samme). Da føler elevene seg liksomlitt store og allmektige (ta med deg den følelsenresten av livet, Christian).Og får skolepartiet SV det som de vil, blir ogsåeksamen og karakterene borte. Da står vel gleden itaket i de tusen <strong>no</strong>rske hjem? Og hvorfor føre elevfravær,når det ikke er <strong>no</strong>e fraværstak? (Bort medtidstyven – vis elevene tillit – kanskje de unge kanføre sitt eget fravær selv? – selvsagt kan de det!).Lærerne – på sin side – får ikke delta i dettetrivselsgildet (det gjelder selvsagt ikke de somelsker å vise film mens de selv sjekker Fjesboka).KS og a rbeidsgiver varsler mer bundet tid forhøyt utdannete pedagoger og fagfolk (må de egentligha så lang utdanning?). I tillegg er det varsletlengre skoleår for lærerne, flere undervisningstimer(dersom rektor syns du tåler det som lærer)og større klasser (dersom du tåler det også). Ogdessverre litt mindre lønnspåslag enn andre grupper(men det kunne vært verre).Og er du misfornøyd med alt dette, er det sikkertfordi du som lærer har sluntret litt unna solidog skikkelig dokumentasjon av underveisvurderingen,midtveisevalueringen, halvårsvurderingeneller sluttvurderingen din. Din feil igjen, altså.Og husk at elevene skal være med på – ikkebare å planlegge, gjen<strong>no</strong>mføre og evaluere undervisningendin som lærer, men også vurderingskriterienedine – og opp mot alle læreplanmål,selvsagt (tid har du <strong>no</strong>k av). Og i tillegg – og detteer viktig – har elevene en grunnleggende rett til åfå endret standpunktkarakteren du har satt – heltfram til eksamen (og til dette eventuelle ekstraarbeidetfår du som lærer enda mer tid, selvsagtigjen).På den annen side – og endelig en gladnyhet– støvsuges nå markedet for oppadstigende oglojale skoleledere og lærere som med nesten uavbruttbegeistring slutter opp om kongefamiliensDignity Day i skolen, allehånde internasjonaleskoleprosjekter med høy elendighetsfaktor, fiksenavnebytter på skoler – og ikke minst Ny Giv fraregjeringen.Målet er nå som alle vet: alle skal med – alle skaligjen<strong>no</strong>m! Alle skal trives. Denne skolesatsinge<strong>no</strong>g denne avgjørende skolereformen i Norge harfått navnet Kunnskapsløftet. Følg med. Her kommerdet mer trivsel!Knut MichelsenlektorFoto prIvat«Heldigvis er fraværstaketogså fjernet for elevene i <strong>no</strong>rskskole. Dette øker selvsagt elevtrivselenenda mer. Og trivseler nå en suksessfaktor alleskoler måles etter.»37 | <strong>Utdanning</strong> nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>