Debatt● Meiningarpå nettetRedaksjonen i <strong>Utdanning</strong> tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men <strong>no</strong>kre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Her følgjer presentasjonav <strong>no</strong>kre meiningsytringar:Hvorfor sykeliggjøre skolen?Skolen brukes politisk. Det tegnesstadig et bilde av en skole som ikkeleverer, at elever går ut av skolen ogikke kan lese, skrive eller regne, skriverFrank Olsen. (09.01.<strong>2012</strong>)Elevreportasje fra frankrikeLæreren vår søkte og fikk godkjentTroll-midler til studieturen for alleelever. 15 elever fra Vest-Agder fortellerom turen. (19.12.2011)KS sitt mandat?Hvem har ansvar for KS sitt mandat?Spør Preben Pettersen Uthus.(25.01.<strong>2012</strong>)Pensjonister og innflytelseDess større «kjøttvekt», jo mer blir vilyttet til. Dette er også vår erfaring,mener Kjell Helland. (25.01.<strong>2012</strong>)KaraktererHøyre har ambisjoner for eleveneStortingsrepresentant TrulsWickholm (Ap) har i et innlegg i<strong>Utdanning</strong> anklaget Høyre for å haskylapper på når det gjelder forskningensanbefalinger for <strong>no</strong>rskskole. Den påstanden faller på sinegen urimelighet. For det første:Wickholm hopper elegant bukkover at Høyre vil ha forsøk medmuntlige, veiledende karakterer i 7.klasse, ikke i stedet for, men i tilleggtil den skriftlige vurderingenelevene i dag får på barnetrinnet.Karakterer skal ikke erstattedagens vurderingsform slik Arbeiderpartietfremstiller det. For detandre: Det er på det rene at Høyreog Arbeiderpartiet skiller lag etterå ha studert forskernes anbefalinger.Det er korrekt at OECD ikkeeksplisitt har anbefalt Norge åinnføre karakterer i 7. klasse, mende har heller ikke frarådet det. OgOECD har heller ikke, så vidt megbekjent, anbefalt at land som harkarakterer i barneskolen å fjernedisse. AP trekker selv frem Finlandi sitt innlegg. Da vil jeg få minneom at i Finland skal tallkarakterersenest benyttes fra 8. klassetrinn,men mange skoler velger å innføretallkarakterer parallelt med verbalvurdering allerede de første skoleårene.For det tredje: Wickholmunderslår det faktum at NOVA i enrapport fra 2011 oppsummererfunn som viser at elever tidlig iungdomsskolen blir motivert avkarakterer. Da er det nærliggendeå stille spørsmålet: Om elever i 8.klasse motiveres av karakterer, erdet ikke da trolig at også elever i7. klasse, siste året i barneskolen,kan motiveres av karakterer? Deter dette Høyre vil ha forsøk med.Avslutningsvis; Arbeiderpartietanklager Høyre for å ha skylapper.Sannheten er vel heller at deter Arbeiderpartiet selv som harskylapper og ikke vil lytte til forskning.Regjeringen har nå sendt påhøring et forslag om lærer<strong>no</strong>rm,men verken den internasjonaltanerkjente skoleguruen John Hattieeller <strong>no</strong>rsk forskning har sålangt kunnet dokumentere sammenhengmellom økt lærertetthetog læringsresultater. Professori pedagogikk og forsker ThomasNordahl sier det slik: Økning avlærertettheten er det dyrestetiltaket man kan ha i skolen, og deter et av de tiltakene som har dårligsteffekt. – Ifølge folkelig logisktenkning høres det riktig ut at flerelærere vil gi flinkere elever, mendette er ikke dokumentert i praksis.Det er en rekke andre forholdsom spiller inn, og det viktigste erkvaliteten på læreren. Det er bedreå ha én god lærer enn to dårlige.Jeg har en gryende mistanke om atAp stiller seg bak forslag til lærer<strong>no</strong>rmfor å gi SV en etterlengtetseier i skolepolitikken. Saken ernå på høring, og Høyre utfordreren samlet regjering til å tenke segom en gang til – og heller leggeinn en storsatsing på etter- ogvidereutdanning av dagens lærere.Sammenhengen mellom høyt kvalifisertelærere og elevresultater ergodt dokumentert.Elisabeth Aspaker | stortingsrepresentant,utdanningspolitisktalskvinne HøyreNorsk tilhørighetFlere enn 10 millioner <strong>no</strong>rske etterkommere i USAden amerikanske folketellingen i2000 oppgir at omkring 4,5 millionermennesker har <strong>no</strong>rsk tilhørighet.American Community Survey 2007har omtrent samme resultat. Dettallet er gjengitt i bøker og aviseruten at det er forklart hvordan deter fremkommet. For det betyr ikkeat disse 4,5 millionene har 50 prosent<strong>no</strong>rsk blod i årene eller mer,slik mange tror. Spørsmålet gikkpå etnisitet, det vil si hvilken ellerhvilke etniske grupper man tilhørte.Men bare to svar skulle brukes. Detvil si at hvis en person har besteforeldrefra Norge, Sverige, Finlandog Danmark, vil bare to av folkeslagenebli nedtegnet. På bakgrunn avdisse opplysningene som jeg haddemed i boken «Norske pionerer i sjuverdensdeler. Norwegian Pioneers»,konkluderte jeg med at manmå regne med at tallet på <strong>no</strong>rskeetterkommere i USA er langt størreenn 4,5 millioner, kanskje så myesom ti eller mer. Spørsmål jeg fikkom dette førte til at jeg spurte endel <strong>no</strong>rskamerikanere, de fleste over50 år, og flere engasjert i det <strong>no</strong>rskemiljøet i USA, om deres folketilhørighet.De tretten som svarte, haddegjen<strong>no</strong>msnittlig tilknytning til trefolkegrupper. De samme 13 fortalteat deres barn eller én niese/nevø,også 13 personer til sammen, haddetilhørighet til fem folkeslag. Det giret gjen<strong>no</strong>msnitt på fire.Det var ingen overraskelse. Detbare bekrefter at <strong>no</strong>rskættede hartilknytning til flere folkegrupper,og særlig de unge har det. Haddejeg spurt flere utenfor det <strong>no</strong>rskemiljøet og flere barn siden barneflokkeni gjen<strong>no</strong>msnitt er større ennén, hadde gjen<strong>no</strong>msnittstallet utentvil blitt høyere, trolig mye høyere.Siden bare to etniske grupper ble<strong>no</strong>tert i svaret i folketellingen, og<strong>no</strong>rskættede tilhører i gjen<strong>no</strong>msnittfire folkegrupper, er tallet på <strong>no</strong>rskeetterkommere sannsynligvis i detminste ti millioner, trolig mye høyere,kanskje nærmere 20 millioner. Menbare en omfattende vitenskapeligundersøkelse kan fortelle oss hvormange amerikanere som har <strong>no</strong>rskblod i årene. Det burde vi få.Torbjørn Greipsland38 | <strong>Utdanning</strong> nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>
SelvtillitLa de akademiske kjepphestene få en pust i bakken –for elevenes skyldSkal ambisjonen om å favne alleelever i <strong>no</strong>rsk grunnskole ha troverdighet,må elevenes praktiskekompetanse anerkjennes i en heltannen grad enn skolesystemet vårttillater i dag.Tenk på alle de lystbetonte valgfagsmulighetenesom ble tilbudtelevene før kunnskapsjaget trådteinn. Ja, det synes på høy tid at deakademiske kjepphestene får enpust i bakken i <strong>no</strong>rsk skole – forelevenes skyld. Vi opplever altformange elever som ikke får vist hvade er gode til, som brenner inne medpraktiske, kreative ressurser, somikke blir verdsatt eller stimulert idagens ordinære kunnskapsbaserteskole. Om det gis rom for at dissekan få blomstre, bedres selve totalopplevelsenav skolehverdagen.Det vi risikerer, er økt selvtillit ogstørre pågangsmot til å mobiliserepå andre felter også. Vi må ikkeglemme at mange elever i ungdomsskolenfaktisk trenger hjelp til å snuen nedadgående selvtillitsspiralsom ble skapt gjen<strong>no</strong>m uhensiktsmessigeteorikrav til dem gjen<strong>no</strong>mbarneskolen. Skal så ungdomsskolenbidra til at disse elevene får økttro på seg selv, er det avgjørendeat de får mulighet til å kjenne reellmestringsfølelse, en forutsetningfor å kunne se sine egne kompetansefelterog tillate seg å verdsettesine egne anstrengelser. Og somandre har sagt tidligere; ved å åpnefor et pusterom fra teorifokuset iskolehverdagen, gis elever som ersterkere i det praktiske samtidig enetterlengtet mulighet til å oppleveanerkjennelse for sine ferdigheterav medelever. Så, ja – lystbetontepraktiske valgfag vil utvilsomt forsvært mange av våre ungdomsskoleeleverfungere som uvurderligelyspunkter i skolehverdagen.Bente OlsenKAMPANJETIL 31. MARSALLE NYE KUNDER FÅR25 literDRIVSTOFF*I STARTBONUS!Esso MasterCard er mer enngode rabatter på drivstoff.Det er også et fullverdigkredittkort uten årsavgift.Alle medlemmer av<strong>Utdanning</strong>sforbundet fårgode rabatter og spesialtilbud.Les mer om alle fordelenepå utdanningsforbundet.<strong>no</strong>.RABATTDRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.* Tilbudet gjelder medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.<strong>2012</strong>. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter= kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura. Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms. Effektiv rente(dersom du benytter kreditten) ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%39 | <strong>Utdanning</strong> nr. 3/10. februar <strong>2012</strong>
Change language