Utdanning nummer 20 2009 - Utdanningsnytt.no

Mimi Bjerkestrand hopper i det,sekunder etter at valgresultatet er kjent.større utfordringer, sa Lied i sin takketale.– Det er ingen tvil om at Ragnhild gjennomsine erfaringer blir en god 2. nestleder. De tre,Mimi, Haldis og Ragnhild, vil utfylle hverandregodt. De er kvalifisert til politikkens øverstedivisjon, sa valgkomiteens leder Merethe HoltetLitsheim.Generalsekretær i EI, Fred van Leeuwen, sa isin hilsningstale til landsmøtet at organisasjonener heldig som har fått fram så gode lederemner,og han ønsket de nye lederne lykke til med arbeidetvidere.ps@utdanningsnytt.no, kh@utdanningsnytt.noLederi UnioAndersFolkestadvar blantdem somville gratulerede nyenestlederneHaldisHolst (tilvenstre) ogRagnhildLied.5

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> Morgendagens barnehage og skole– Utdanningsforbundet må vere tydeleg på at vi vil fjerne all marknadstilpassing av løns- og arbeidsvilkår i skule og barnehage, sa Tor Egeberg,Østfold. Foto: Tom-Egil JensenKnallhardt oppgjer medmarknadstenkingTeksto: Harald F. Wollebæk,LillehammerMarknadstenking var ikkje nokahonnørord i debatten om Utdanningsforbundetsine visjonar omframtidas barnehage og skule3. november.> Talarane stod nærast i kø for åkrevje ein skarpare brodd motoverføringa av tankegods frå detprivate næringslivet til offentlegsektor, som ofte går under nemninga«new public management».– Vi må ta eit oppgjer motstyringsideologien og den øydeleggjandeverknaden han har forvelferdssamfunnet, for den offentlegesektoren og for arbeidsmiljøet.New public management ermarknadsliberalistane sitt besteverkemiddel for å knuse fagforeiningane.Utdanningsforbundetmå vere tydeleg på at vi vil fjerneall marknadstilpassing av løns- ogarbeidsvilkår i skule og barnehage,sa Tor Egeberg, Østfold.Han la vekt på at ein del av dennye styringsideologien har overførtmakt til rådmennene i kommunane:– No er det på tide å fåattende den politiske styringa overskule og barnehage, sa Egeberg.Det var fylkesleiar i Sør-Trøndelag,Lisbet Strickert, heilt samd i,og ho hadde ei klar oppmoding tilkunnskapsminister Kristin Halvorsen,som sat i salen.– Vi må ha nasjonal styring utanatterhald om kommuneøkonomi.Ta attende styringsverktøya no, saStrickert.Tillit til autonomiAndre nestleiar Ragnhild Lied tokòg eit oppgjer med det ho kalla«marknadsrusen».– I alt snakket om å utviklekunnskapslandet Noreg er det rartat kostnadene til dette blir reknasom utgifter og ikkje investeringar,sa Lied.Jon Severud frå Hordalandetterlyste eit alternativt styringssystem.– Det må vere basert på tillit ogautonomi, poengterte han.Elin Bellika frå Nordland spurteretorisk om Utdanningsforbundetskal tilpasse seg rådande styringsideologiareller vere ein motkultur.– Vi må formidle eit kunnskaps-6

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> Verdiar og prinsipp– Vi er i eit yrkesetisk vakuum. Er det akseptabelt for ein ansvarleg og offensiv profesjon, sa Inger Marie Bærug frå Nordland.Etterlyser yrkesetikkenTekst: Harald F. Wollebæk,LillehammerFoto: Tom-Egil JensenDet er på tide å fastsetje etiske retningslinerfor korleis lærarar ogførskulelærarar skal fylle yrkesrollasi. Det var eit av dei sentrale innspelasom kom fram i debatten omUtdanningsforbundet sine verdiarog prinsipp.> – Prinsippa og verdiane våre skalvere stjernene vi navigerer etter,sa sentralstyremedlem Evy AnnEriksen då ho innleia til debatt omtemaet på Utdanningsforbundetsitt landsmøte på Lillehammer2. november.I framlegget frå sentralstyretvart det mellom anna lagt vekt påat Utdanningsforbundet skal vereein tydeleg samfunnsaktør for åsikre barn og unge rett til likeverdigutdanning, både i Noreg og iutlandet. Forbundet skal òg arbeidefor å styrkje arbeidstakarorganisasjonanesin posisjon i samfunnet,basere lønnsdanning på kollektiveavtalar og kjempe mot diskriminering.I utdanningspolitikken skalforbundet kjempe for eit offentlegutdanningssystem med høg kvalitetog vere eit talerøyr for profesjonen.Dette var synspunkt som fekk breistøtte i den to timer lange debattensom følgde. Sentralstyret si innstillingog framlegga som kom fram idebatten vart sende over til redaksjonskomiteen.Ønskja seg rettesnorerFleire etterlyste kva for etiske retningslinerkvar einskild lærar ogførskulelærar skal ha som rettesnori arbeidskvardagen.– Verdiar handlar om meir ennbarn sine rettar. Det handlar òg omkva for krav vi stiller til oss sjølvesom profesjonelle yrkesutøvarar.Det er vi som har ansvar for at barnog unge vert møtte på ein respektfullmåte, sa Jon Olaf Berg frå Sør-Trøndelag.Eva Steinfeld frå Hordaland gavstøtte til dette, og tok til orde for åopprette eit eige yrkesetisk råd.– Eit slikt råd kan rettleie organisasjonenog einskildmedlemmeri yrkesetiske spørsmål, sa ho.– Vi saknar ei yrkesetisk plattform.Vi har ikkje fått særleg svingpå dette arbeidet i Utdanningsforbundet,sjølv om det er elementav det i andre dokument. Utanbasis i retningsliner privatiserervi diskusjonane til kvar einskild.Leiarane våre er ofte i spenningsfeltpå grunn av dårleg økonomi.Då ville det kanskje hjelpe litt åha nokre faste retningsliner somligg i botn. Vi lærarar er heile tidai spenningsfeltet mellom å ta varepå kvar einskild elev og å ta omsyntil fellesskapet. Vi er i eit yrkesetiskvakuum. Er det akseptabelt for einansvarleg og offensiv profesjon? saInger Marie Bærug frå Nordland, oggjorde eit konkret framlegg om atUtdanningsforbundet i kommandeperiode skal utarbeide yrkesetiskeretningsliner.– Studentane spør etterretningslinerLisbeth Holand underviser vedlærarutdanninga ved Høgskulen iNesna, og ho fortalde at ho stadigfår spørsmål frå studentane om kviforikkje Utdanningsforbundet haryrkesetiske retningsliner.– Med skam å melde frå dennetalarstolen har eg brukt Fellesorganisasjonensine yrkesetiskeretningsliner for å gje studentaneei innføring i kva yrkesetiske retningslinerer og kva for pliktar detinneber. Yrkesetikk er sentralt i einprofesjon, ikkje minst for ein somarbeider med menneske. I yrkes-8

etiske retningsliner må vi stille kravtil oss sjølve: Kva skal medlemenevåre leve opp til for å kunne veremedlemer av Utdanningsforbundet?Kor skal den grunnleggjandelojaliteten vår liggje? sa Holand.Ho meiner òg det bør vere eityrkesetisk råd som ein kan klage til.– Og i verste fall må dei yrkesetiskeretningslinene kunne nyttasttil å nekte einskildpersonar medlemskap,sa Lisbeth Holand.Kamp og samarbeidEit anna tema som vekte debatt,var spørsmålet om Utdanningsforbundetskal leggje vekt på kampeller samarbeid, også med arbeidsgjevarsida.Det var særleg hordalendinganesom etterlyste eintydeleggjering av fagforeiningsprofilen.– Kor strigla skal organisasjonenframstå? Vi må ha ein tydelegfagforeiningsprofil og ikkje overtasom administratorar, åtvara TrondHofvind.Og samfylkingane Eva Steinfeldog Bjarne Mohn Olsvold minna omden historiske motsetnaden mellomarbeidstakarar og arbeidsgjevararsom dei understreka at forbundetikkje måtte tape av syne.– Trua på arbeidsgjevarane singode vilje er naiv og held ikkje ilengda, sa Olsvold.Delegat Jon Severud fra Hordalandgjorde framlegg om å fjerneformuleringa «vinne tillit og legitimitet»frå framlegget.– Skal vi fremje krava våre, mådet kamp til, sa Severud.Karen Strandenæs frå Nordlandåtvara òg mot at Utdanningsforbundettek ansvar for altfor mykje.Nestleiar Per Aahlin la vekt på atdet er viktig å vere klar over når deter tid for kamp og når det er tid forsamarbeid.– Vi må hugse på at arbeidsgjevaranevåre i stor grad er politikarar,og vi må ha tru på at politikarar ògønskjer gode barnehagar og skular.Det er andre enn oss som òg hartru på eit godt utdanningssystem,poengterte Aahlin.Test og ytringsfridomI debatten trekte møtedeltakaraneòg fram ei rekkje andre emne somdei meiner må vere ein del av deigrunnleggjande verdiane og prinsippafor Utdanningsforbundet.Steffen Handal frå Oslo saknatema som byråkratisering, tidsbruk,offentleggjering og marknadstenking.Terje Skyvulstad frå Østfoldmeinte ein òg burde leggje vektpå auka innsats mot utstøyting fråarbeidslivet, medan Johan Søftelandfrå same fylket meinte forsvaret fortilsette sin ytringsfridom òg bør vereein sentral verdi.– Forsvinner arbeidsgleden, forsvinner også plystringen i skolekorridorene,sa Eidsvåg til stor begeistring fra Utdanningsforbundets landsmøtedelegater.Her får han blomster av leder Helga Hjetland.Traff lærerne i sjelenEn forutsetning for å være en god lærer er at han har tillit og pedagogiskfrihet. Uten det blir læreren en humørløs pedant, sa forfatteren ogpedagogen Inge Eidsvåg til landsmøtet 3. november.Tekst: Liv Skjelbred> – Jeg blir ofte spurt: «Hvis du hadde vært ung, ville du valgt et annet yrkei dag?» Svaret er «nei.». Det er i klasserommet jeg opplever mine finestestunder. Hvorfor valgte jeg å bli lærer? Fordi jeg ville oppleve gleden av åundervise. Jeg opplevde det som 19-åring, og jeg opplever det nå, mer enn36 år senere: gleden ved å formidle, forklare, dele, lytte til. Å forsøke å vekkei elevene den samme kunnskapstørsten som noen vekket i meg.– «Lærerens to laster er pedanteri og humørløshet», har Jens Bjørneboeskrevet. Derfor er det viktig at læreren går til arbeidet med glede. Hvordanøker man arbeidsglede? Jo, en trenger tillit fra foreldre, elever og politikere,tillit til at vi setter vår ære i å være gode lærere. Uten tillit blir vi læreretrumpete og nøyeregnende, og kontrollen overtar, sa Eidsvåg.– Noen sier at lærernes faglige dyktighet ikke er så viktig i dag. Lærerenskal være veileder. Jeg er ikke uenig i det, men veiledning forutsetter at lærerenvet hvor veiene går. Å hente informasjon fra nettet er ikke det sammesom å tilegne seg kunnskaper, mente han.– Den kjente pedagogen Helga Engh ved Pedagogisk seminar ved Universiteteti Oslo sa: «Først når vi er herre over et stoff, kan vi gjøre oss nytteav det».Bjarne Mohn Olsvold, Hordaland, grubler over eit forslag. Bak Anita Knapskog,også fra Hordaland.Løy for eleveneEidsvåg vendte tilbake til sine første år som lærer i 3A i Glomfjord i Nordland.– Jeg skulle undervise i naturfag, et fag jeg ikke hadde i min fagkrets. Jegkom til skolen med nyfrelst begeistring om det jeg hadde lært kvelden før.Da våren kom, inviterte jeg dem på ekskursjon i skogen for å vise dem hvajeg hadde lært. Elevene kom løpende til meg med planter jeg aldri haddehørt om og forlangte å vite hva de het. Jeg må innrømme at jeg løy for elevenei 3A, men jeg løy med begeistring, sa Eidsvåg til latter fra tilhørerne.– Pedagogisk frihet er en annen viktig forutsetning for gleden ved læreryrket.Forfatteren John Steinbeck sa at en god lærer er en stor kunstner dermediet er den frie hånd og det frie sinn. Kveles den pedagogiske frihet, kvelesden kunstneriske impuls. Læreren blir forvandlet til en kjedelig byråkratsom tvinges til å teste og rapportere. Lærerens glede skrumper inn i paktmed rundskriv. Forsvinner arbeidsgleden, gjør vi læreren til en humørløspedant, og da forsvinner også plystringen i skolekorridorene, sa Eidsvåg tilstor begeistring fra landsmøtedelegatene.9

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> strukturIngen gavertil delegateneTekst: Liv SkjelbredDelegatene på landsmøtet vil i årikke få noen landsmøtegave i formav kopper og krus, mapper, bagereller andre gjenstander som haren tendens til å havne i et skap. Iår går gaven til Flyktninghjelpen.Diskusjonen om skoleledernes plass i organisasjonen ble følelsesladet, konstaterte Ingunn Alver fra sentralstyret.Hun innledet om strukturendringene. Foto: Tom-Egil JensenFølelsesladetstrukturdebattTekst: Paal M. Svendsen,LillehammerSeksjonene i dagens forbund blirerstattet av medlemsgrupper, kategorisertetter arbeidsplasstilhørighet.> Gruppene blir barnehage, grunnskole,videregående opplæring/fagskole,universitet og høgskole ogfaglig-administrativt støttesystem.Det vedtok landsmøtet under førstedagen av møtet, 2. november.Skoleledernes plassVidere opprettes lederråd på allenivå i organisasjonen.Saken om skolelederens plass iforbundet skapte stor debatt mandagkveld. Her vedtok landsmøtetat alle ledere skal ha tilhørighet ogmøteplasser for innflytelse bådeinnenfor eget arbeidsfelt og i fellessaker.Landsmøtet i 2006 påla forbundetå se på mulighetene for enbedre strukturering for dem somfaller utenfor seksjonsgrupper.– Det har vi gjort i overgangenfra seksjoner til medlemsgrupperog en oppmykning av kvoteringsreglene,sa Ingunn Alver fra sentralstyretsom innledet om saken.Gro Kulsrud Meltzer fra Rogaland,som representerer seksjonskoleledere, mente at den nyestrukturen vil gå ut over hennesgruppe.– Vi må komme oss videre ogutvikle oss som organisasjon, menjeg ønsker at vi kunne skyndeoss langsommere, slik at vi fårmed alle, og at alle kan føle seghjemme i sin organisasjon, sa hunog fortsatte:– Den nye strukturen splitterskoleledergruppa. Utdanningsforbundetmå lytte til skolelederne ogderes ønsker og behov. Hvis ikkehar ikke forbundet lenger ledere imedlemsrekken, advarte Meltzer.Alver svarte med å stille seguforstående til hvorfor Meltzer ogandre motstandere av strukturforslagetopplever at skoleleder går utsom en tapende part.– Fagforeningsbiten og kontaktenmed hovedtillitsvalgt styrkes.I tillegg får dere være med på åbestemme over barnehage- ogskolepolitikk. Er ikke det en flottstyring, så vet ikke jeg, sa Alver.Lisbeth Strickert, leder i Sør-Trøndelag fra seksjon grunnskole,fulgte opp og spurte:– Hva er egentlig krisen? Hvisdette går i vasken, har vi en mulighettil å forsøke på nytt i 2012.Hun fikk støtte fra Torild Flaterudfra Telemark.– Dette vil nok gå bra. Vedneste korsvei kan vi gjøre om pånytt. Det er ikke verre enn det, sahun.ps@utdanningsnytt.no> Utdanningsforbundet har valgtå støtte Flyktninghjelpen i deresarbeid i Nord-Uganda for å bidratil at barn som har vært ofre forkrig og konflikt får skolegang.Beløpet utgjør 75.000 kroner.– Heller enn å bruke myepenger på gaver til deltakerne,ønsker vi å vise et samfunnsengasjementknyttet opp mot skole ogutdanning. Derfor har vi valgt åbruke penger til å vise solidaritetmed våre kollegaer og med barni Uganda hvor Flyktninghjelpenhar et utdanningsprosjekt, sieravtroppende leder i Utdanningsforbundet,Helga Hjetland.Etter 20 år med borgerkrigi Nord-Uganda tok utviklingenen ny retning i 2006 da ugandiskemyndigheter inngikk enfredsavtale med Lord ResistanceArmy (LRA) slik at de 1,8 millionerinternt fordrevne kunne fåvende hjem. Siden har mer ennhalvparten av befolkningen vendttilbake. Flyktninghjelpen sørgerfor at barna som vender hjem, fåroppfylt retten til utdanning.Skolene i Nord-Uganda manglerundervisningspersonell, undervisningsmateriellog latriner. Igjennomsnitt er det over hundreelever per lærer og halvpartenav barna er analfabeter. Dårligeundervisningsforhold fører til aten tredjedel av barna faller ut førfemte klasse, jenter i større gradenn gutter. Derfor hjelpes særligjenter tilbake til skolen. Flyktninghjelpenmener at opplæringav lærere er vesentlig for å styrkekvaliteten.ls@utdanningsnytt.no10

Kildesorter ogredd regnskogen!GRATIS klassesett påwww.grontpunkt.noPlakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederstsom skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning.Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktigantall drikkekartonger returneres og dyr reddes.

Etter landsmøtet forsetter Helga Hjetland ogPer Aahlin å lede Utdanningsforbundet fram tilårsskiftet. Så er det slutt.Foto: Tom-Egil JensenJ

Utdanning > nr 20 / 6. nov. 2009tema.I Utdanningsforbundets virketid har lærerne fått lavere lønnsutviklingenn andre kommunale grupper. Kunnskapstester og ferdighetsvurderingerbrukes stadig mer. Barnehageutbyggingen har akselerert,foreldrebetalingen er regulert og småbarna får rett til barnehageplass.Side 12–17 >obbener gjort

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009tema.vaktskifteHøvdingeneser tilbakeHelga Hjetland og Per Aahlin trekker seg etter snart åtte turbulenteår som leder og nestleder for nesten 150.000 pedagoger.Tekst: Liv Skjelbred> Helga Hjetland satte seg i lederstolen i detnyfusjonerte Utdanningsforbundet 1. januar2002 og har sittet der siden. Men etter kort tidmåtte hun finne seg i at nestlederen ble skiftetut. Anders Folkestad rakk ikke å varme opp sinstol før han ble leder i Unio. For den nye nestlederen,Per Aahlin, var det kanskje ikke bare lett åoverta etter en som på stiftelseskongressen haddesagt «Eg har lyst og eg har stor tru på at eg fårdet til».Men allerede på representantskapsmøtet, derrokeringene foregikk, kunne alle høre Aahlin forsikre«som Anders lover jeg at jeg har veldig lystog at jeg gleder meg».Det var da Hjetland utbrøt: «Jamen er eg gladeg har eit stabilt mannfolk på heimefronten nårforholda på jobben er så omskiftelege».– Da du tiltrådte som nestleder sa du også «Denviktigste utfordringen er å bygge forbundet for å få dettil å fungere som én organisasjon». Har dere lyktesi det?– Ja. At Utdanningsforbundet har vokst kontinuerligslik at vi nå er nesten 150 000 medlemmer,må være et uttrykk for at vi har lyktesi å skape én organisasjon. Men jobben er ikkedermed ferdig. Det er en balanse mellom å se deulike medlemsgruppene og samtidig sørge forhelheten i organisasjonen, sier Aahlin.Etter et drøyt år slo lynet ned fra klar himmel:Daværende minister Kristin Clemet og Bondevikregjeringenoverførte forhandlingsansvaret forlærerne fra staten til KS. Dette kunne de gjørefordi Arbeiderpartiet på sitt landsmøte haddevedtatt at staten ikke burde ha forhandlingsansvaret.Dermed var det ikke flertall for den gamleordningen på Stortinget.En ditto lynrask mobilisering fra Utdanningsforbundet,og 40.000 illsinte lærere fra Vadsø inord til Kristiansand i sør var ute på gatene.– Hvordan turte Clemet?– Jeg tror ikke det bekymret henne hvordanlærerne ville reagere. Hun trodde lærerne var noeog Utdanningsforbundet noe annet. Så opplevdehun at de var det samme og at lærerne, skolelederneog organisasjonen sto samlet.Hjetland finner likevel noe positivt i KS-overføringen:– Vi og KS har vært nødt til å snakke sammen.Men det har også ført til det vi i hadde spådd imange år: dårligere lønnsutvikling for skolensfolk enn for resten av offentlig sektor.Det skulle gå knapt to år etter KS-overføringenfør rasende lærere igjen demonstrerte. De oppfattetkravet KS reiste under forhandlingene omarbeidstid, som en provokasjon. KS ville fjernelesepliktsystemet og gjøre lærerne til kommunalefunksjonærer. Utdanningsforbundet var iharnisk.Arbeidstidsforhandlingene ble løst i sisteøyeblikk før det ble konflikt. Systemet med lønnetter kompetanse ble bevart, men vi fikk også daei lønnsutvikling som var lavere enn grupper vinormalt sammenligner oss med. Noe av problemeter at KS ikke har instruksjonsmyndighetoverfor kommunene, sier Hjetland. Det svekkerKS’ mulighet til å styre samordningen mellomsentrale og lokale ledd.– Kanskje ministeren blir nødt til å tenke overhvordan en kan få på plass en nasjonal styring forå sikre et minimum av likeverd, sier hun.Etter tariffoppgjørene i 2006 og 2008 har delokale forhandlingene vært konfliktfylte.Aahlin har likevel ikke tro på å få et lønnssystemder alt forhandles sentralt.– Vi skal fortsatt kjempe for et kollektivt lønnssystemder hoveddelen avtales sentralt. Og jegtror vi kan få til at lokale tillegg skal gis etterobjektive kriterier. Det er avgjørende.Hjetland presiserer at det er flere enn Utdanningsforbundetsom mener at prestasjonslønn erspesielt dårlig egnet i offentlig sektor.– Vi trenger dialog med KS om hvordan lokale2001: 2002:> 2. oktober vedtok stiftelseskongressen,med delegater fraNorsk Lærerlag og Lærerforbundet,å opprette Utdanningsforbundet.Foto: Erik M. Sundt> Utdanningsminister Kristin Clemet lafram forslag til ny privatskolelov, somblant annet fjernet kravet om tilknytningtil bestemte livssyn eller alternativpedagogikk. Her forteller hun om forslagettil elever ved Kristelig Gymnasium i Oslo.Foto: Morten Holm/Scanpix14

Rektor har fått tittel «resultatenhetsleder» og elevene er blitt til «ekvivalenter» mens Helga Hjetland og Per Aahlin har ledet Utdanningsforbundet.Myndighetene trodde skoleverkets egenart bare var noe vi snakket om, konstaterer de. Foto: Tom-Egil Jensentillegg kan gis. Det er ikke minst et problem forskolelederne, der mange har bare lokal lønn.– Hvordan har lærerrollen utviklet seg fra deretiltrådte?– Skolen er helt klart mer utsatt for innsyn. Vihar hatt internasjonale undersøkelser som PISA,Timss og Talis og norske undersøkelser der bådeundervisningsmetoder, tidsbruk og elevresultaterer undersøkt. Bildet vi har av lærerne er blitt merfargelagt og mangefasettert. Allmennheten harfått et innsyn som vi faktisk synes kan være bådenyttig og bra, selv om avisoppslagene til tider harvært ganske tabloide, sier Hjetland.– Utdanningsforbundet har ikke alltid bejaetdisse undersøkelsene?– Vi har ikke beneiet dem heller. Det er braat samfunnet får vite hva som skjer i skolen. Dethar fått foreldre til å skrive i avisene om hvorviktige lærerne er, at det er de som betyr noe forelevenes resultater, mener Hjetland.Aahlin peker på at stram kommuneøkonomihar satt lærerne under press.– Det faglige støtteapparatet ble bygget nedmens kravet til lærerne økte. Noen kommunerhar beholdt bevilgningene til skolen, andre harstrammet inn. Ressurssituasjonen i kommuneneer nå så forskjellig at skoletilbudet er svært ulikt.Vi har nok beveget oss i en retning som har svekketden likeverdige skolen. Utdanningsforbundethar i denne tiden løftet fram den profesjonellelæreren. Nå snakker alle politikere om at vi måfå flere lærere og mer ressurser til kompetanseutvikling.Hjetland peker på at styringssystemet i skolenhar vært preget av New Public Management, etterideer hentet fra næringslivet.– Det har ført til en fremmedgjøring som harkommet til uttrykk blant annet gjennom språkbruken.Rektor ble «resultatenhetsleder», elevene«ekvivalenter» og skolesjefen avsatt. Myndighetenetrodde at skoleverkets egenart bare var noevi snakket om.– Fortsatt er det strid om skolens oppgave erå produsere endimensjonale resultater der detbare er karakterene som teller, eller om skolensmandat også er dannelse og sosial kompetanse,tilføyer Aahlin.Siden Utdanningsforbundet ble etablert, harpresset økt, både nasjonalt og internasjonalt fori større grad å gjøre skolen til et instrument for åstyrke konkurransekraft og økonomisk vekst. >2003: 2004:> Førskolelærerne Unni Ljøstad ogTove Falck gikk ut i Utdanningsforbundetsførste streik. De streiket i nimåneder fordi arbeidsgiveren nektetå inngå tariffavtale, og ble hyllet påforbundets første landsmøte i Haugesund.Foto: Aase Andreassen> KS’ framgangsmåte i det førstetariffoppgjøret etter overtakelsen avforhandlingsansvaret for lærerneskapte sterke reaksjoner. 11. maidemonstrerte rundt 40.000 lærere,førskolelærere og skoleledere overhele landet. Foto: Erik M. Sundt15

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009tema.vaktskifte> Høvdingene ser tilbake– Har Utdanningsforbundet noen seire i dennekampen, og hvordan kan man skaffe seg flere forframtida?– Dette er ikke bare Utdanningsforbundetskamp, men hele Education Internationals kamp.Ingen lærerorganisasjoner i verden støtter denneutviklingen. Jeg synes vi ser tendenser til at detsnur, sier Hjetland.Som et eksempel peker Aahlin på at den nyeformålsparagrafen for skole og barnehage leggervekt på dannelsesperspektivet. Hjetland legger tilat i revisjonen av læreplanen vant Utdanningsforbundetkampen slik at generell del ble beholdt.– Jeg synes vi har lyktes overraskende godt iforhold til hvor sterke motkreftene var.Hun mener også at den siste dannelseskommisjonenfor høyere utdanning har satt fokus pådannelsesperspektivet på en utmerket måte.– Hva er konsekvensene for lærerne hvis utdanningbare blir et instrument for å fremme konkurransekraftog vekst?– Vi opplever at vi i Norge har et balansertsyn: Utdanning skal føre fram til et yrke og samtidigvære dannende. Selvsagt skal lærerne viseresultater. Vi har sagt ja til nasjonale prøver derlærere kan måle framgang og vite hvor de skalsette inn tiltak, men vi har satt oss imot offentliggjøring.Skolemyndighetene må ha magemål,fastslår Hjetland.– I Oslo ser vi en tendens til at vi nærmer oss«Teaching to the Test», som i England. SentraleOslo-politikere er mer opptatt av å øve opp elevertil tester enn av undervisningen ellers. Dermedbidrar de til å innsnevre skolens oppdrag til detmålbare, mener Aahlin.– Oslo-politikerne har bevisst prøvd å markedsføreOslo-skolen som Høyre-skolen og utstillingsvindufor Høyre-politikk. De burde i langtstørre grad løftet fram lærerne som gjør jobben.Byråden burde snakket mer om at Oslo har etkompetent lærerkorps, sier Hjetland.– Ser dere noe av Utdanningsforbundets arbeidsiden 2002 i Soria Moria II-erklæringen?– Ja, verdigrunnlaget bygger på en fellesskapstenkningog en dreining bort fra fokus påindividet. Regjeringen snakker også om flerelærere, kompetanse og lovhjemmel for å sikrelærertetthet. Den vil ha tiltak for å forebyggefrafallet i skolen så unge mennesker slipper ågå inn i arbeidsløshet eller kriminalitet, påpekerHjetland.– Det er en ganske spesiell situasjon nårregjeringspartnerne i høst slåss om å få kunnskapsministeren.Jeg er overbevist om at KristinHalvorsen vil innlede et konstruktivt samarbeidmed Utdanningsforbundet, sier Aahlin.– Vi har hatt et godt samarbeid om barnehageutviklingen,sier Hjetland fornøyd.– Det er viktig i en tid da mange vil gjøre barnehagentil en førskole i stedet for en læringsogdanningsinstitusjon som har verdi i seg selv,mener hun.– I et intervju med Utdanning foran Landsmøteti 2006 uttrykte dere sterk bekymring over at elevtalletøker og antall lærere minker i videregående skole. Erdere fortsatt bekymret?– Ja, vi er bekymret. Noen fylker på Østlandethar en gedigen elevtallsøkning, i andre gårdet ned. Der hvor elevtallet minker, er spørsmålethvordan de skal opprettholde tilbudet ogsamtidig være tilbydere til voksne som ikke harvideregående opplæring. Men det som bekymrermest, er frafallet. Regjeringens tiltak er ikke nok,mener Hjetland.Aahlin er ikke sen om å tilføye:– På yrkesfag blir mange elever ikke ført framtil fag- og svenneprøve. Vi vet at unge uten fullførtutdanning er overrepresentert i trygdesystemet.Vi vet også mye om hva som skal til: Alle eleverpå yrkesfag skal ha rett til å fullføre en praktiskrettet yrkesfaglig utdanning. Det er merkelig atikke flere politikere er opptatt av dette.– Hvilke råd vil dere gi det nye styret i Utdanningsforbundet?– Vi har ikke lyst til å gi råd. Det nye styretmå finne sin vei, sier Hjetland, men peker på atfrafallet i videregående opplæring er viktig.– Alle vet at vi må tenke og planlegge på langsikt i stedet for å reparere. Det er en mangel vedsamfunnet at det ser på utdanning som en utgiftog ikke som en investering, sier Aahlin.ls@utdanningsnytt.no– Testaneendra skulenPISA-undersøkinga og andre internasjonale testarer det som har sett mest preg på norsk skule idette tiåret, tykkjer universitetsstipendiat KetilZachariassen.Tekst: Harald F. Wollebæk> – Testar hadde vore gjennomførtetidlegare òg, menno vart dei sette i system påein heilt annan måte enn før,påpeiker Ketil Zachariassen,som er stipendiat i historieved forskarskulen CEPIN,som er ein del av Universiteteti Tromsø.– Kva for konsekvensar hardet fått?– I begynninga var det einkraftig reaksjon, der det vartskapt inntrykk av at alt stoddårleg til. Men sidan er det istørre grad vorte sett på som– Testar har gjortat den faglegedimensjonen ilærarrolla vert settmeir på dagsordenen,meiner KetilZachariassen.Foto: Universitetet iTromsøeit styringsverktøy som skulane nyttar for å sjå kvadei kan bli betre til, seier Zachariassen.– Korleis trur du den systematiske bruken av testarhar verka inn på lærarane sin arbeidskvardag?– Den faglege dimensjonen i lærarrolla vert settmeir på dagsordenen. Men det har nok blitt størrespenning knytt til kor mykje ein får lagt vekt på deisosialpedagogiske sidene ved jobben. Lærarane vertpressa frå mange hald, og det kan sjå ut som omkvardagen er blitt meir hektisk, seier Zachariassen,som har skulehistorie og lærarane som yrkesgruppesom eit av sine faglege interessefelt.Ketil Zachariassen er varsam med å vurdereUtdanningsforbundets innsats i desse åra, menhan meiner det var riktig å slå saman Norsk Lærarlagog Lærarforbundet til éin stor organisasjon.Han understrekar likevel at det å vere ei stor gruppekan vere ei krevjande øving i tariffoppgjera.– Når ein forhandlar for så store grupper, blirdet svært dyrt for det offentlege å gi store tillegg ilønn eller arbeidstid. Eg trur likevel ikkje ein villeha oppnådd meir dersom ulike grupper hadde forhandlakvar for seg.2005: 2006:> For første gang ble barnehagesektorenplassert isamme departement somresten av utdanningssystemet;i det nyopprettedeKunnskapsdepartementet.Foto: Erik M. Sundt> KS og Utdanningsforbundet var uenige om tolkningenav arbeidstidsavtalen for lærerne. Ved flere videregåendeskoler må lærerne «ta igjen» undervisningstimersom går bort til alternative aktiviteter. Her møtes KSdirektørOlav Ulleren og Utdanningsforbundets lederHelga Hjetland på et seminar der arbeidstidsavtalen vartema. Foto: Knut Hovland16

– Samansveisa og sterktSnart åtte år etter skipinga framstår Utdanningsforbundet som sameint, profesjoneltog med påverknadskraft, meiner Fafo-forskar Kristine Nergaard.> – Ein ser tydeleg at forbundet er vand med både å drive politisk fotarbeidog å lage store overskrifter. Forbundet er ressurssterkt og har godt skulertetillitsvalde, er attesten frå Kristine Nergaard, som har hatt oppdrag med ålage fleire medlemsundersøkingar for forbundet.– Utdanningsforbundet er eit profesjonelt og pragmatisk forbund somgjennom samanslutninga i Unio har fått til eit godt samarbeid med bådeYS og LO i lønsforhandlingane. Då forbundet og forgjengaren til Unio,UHO, vart oppretta, lurte eg på om det ville bli større splitting mellomhovudorganisasjonane for offentleg tilsette. Men slik gjekk det ikkje, seierKristine Nergaard.Ho meiner Utdanningsforbundet òg er tydeleg i rolla som ein profesjonsorganisasjon.– Mitt inntrykk er at forbundsleiaren har god tilgang til statsråden ogat forbundet vert invitert med når utdanningspolitikken skal utformast.Men det store politiske tapet var jo overføringa av forhandlingsansvaret fråstaten til KS. Då hjelpte det ikkje å ha gode kontaktar verken til statsrådeneller LO.Kristine Nergaard meiner det har gått betre enn ein del trudde på førehandå slå saman organisasjonane Norsk Lærarlag og Lærarforbundet.– Forbundet har lagt ned mykje energi på organisasjonen, med mangeulike råd, organ og møte for å sikreat alle medlemsgruppene vert hørde.Mange organisasjonar gjer slikt forå lette fusjonsprosessar. Men detskjedde òg ting på 1990-talet sombetra grunnlaget for ei samanslåingav lærarorganisasjonane, som at AkademikernesFellesorganisasjon, derLærarforbundet var med, gjekk i oppløysing.Dermed vart det meir aktueltfor Norsk Lærarlag å gå inn for eitsamarbeid med Lærarforbundet.Ho trur KS er ein meir krevjande– Det er blitt vanskelegare å sjåforhandlingane for lærarane separatfrå andre grupper i offentlegsektor, seier Fafo-forskar KristineNergaard.motpart for Utdanningsforbundet enn det staten var.– No møter arbeidstakarsida eit sterkare press for at ein større del avlønsfastsettinga skal skje lokalt, og det er vanskelegare å sjå forhandlinganefor lærarane separat frå andre grupper i offentleg sektor. Eg trur lokaleforhandlingar er komne for å bli. Her ligg ei utfordring for Utdanningsforbundet:Trass i prinsipiell motstand mot systemet, må forbundet finne utkorleis dei skal sikre at dei får ut sin del og, om dei er heldige, litt ekstra.Konklusjonen bør nok bli: «Ok. Dette er komme. Vi likar det ikkje, men viskal likevel vere dei beste til å få ut pengane».Åtvarar mot innsnevring av barnehagenStrukturert læring har fått ein forstor plass i barnehagane det sistetiåret, meiner barnehagenestorenUnni Bleken.> I løpet av dei sju åra Utdanningsforbundethar eksistert, har det norskesamfunnet teke steget fram motnesten full barnehagedekning. Menutviklinga når det gjeld innhaldet ibarnehagen er det ikkje like storgrunn til å juble over, ifølgje UnniBleken, som på midten av 1990-talet leia arbeidet med den førsterammeplanen for barnehagen ogframleis følgjer tett det som skjer isektoren.– Den nye rammeplanen somkom i 2006, var mindre omfangsrikenn den første frå 1995, og vartderfor supplert med til saman 10temahefte frå departementet. Meneg saknar eigne temahefte om deitre innhaldsområda omsorg, leik oglæring i småbarnsalderen, som vargrunnlaget for arbeidet ifølgje rammeplanen,påpeikar Unni Bleken.Ho reagerer på at fleire kommunarvurderer enkelte barn ut frå kvadei har lært.– Utdanningsforbundet burdeha reist ein grunnleggjande prinsippdebattom førskulelæraranesin yrkesetikk i høve til dei påleggasom kjem. Vurdering og rapporteringav enkeltbarn er i strid medlæreplanen, men det verkar ikkjesom om det gjer noko. Utifrå einmålstyringsideologi set politikaranekonkrete mål for arbeidet i barnehagane.Eg meiner det er eit brott påføremålsparagrafen i barnehagen,der det står at barnehagen skal gibarn gode utviklings- og aktivitetsmoglegheiteri nær forståing medheimen. Når dette kjem som pålegg,får ikkje foreldra høve til å påverke,understrekar ho.– I 2005 vart barnehagesektorenslege saman med resten av utdanningssystemeti Kunnskapsdepartementet.Korleis tykkjer du det har gått?– Det var ei riktig avgjerd. Menuroa om i kva grad barnehagesektorenville klare å hevde seg i det nyedepartementet, viste det seg å veregrunn til. Barnehagen for dei eldstebarna må ikkje bli sett på somei avlasting for begynnarundervisningai skulen. Med ein senka skulestarttil seks år kan ein ikkje haskuleførebuande program i barnehageni tillegg. Eit slikt program forfemåringane vil omfatte barn heiltned til fire og eit halvt år når deibegynner. Og då har vi ete oss langt– Utdanningsforbundet burde hareist ein grunnleggjande prinsippdebattom førskulelærarane sinyrkesetikk, meiner Unni Bleken.Foto: Harald Wollebækned i den tidlege barndommen medstrukturar og styring utanfrå.– Er det noko Utdanningsforbundethar gjort som du vil framheve idenne perioden?– Det er ikkje noko som med eingong får meg til å hugse attende ogseie: «Ja! Der kom dei inn!». Mendei gjer traust og trufast det dei skalmed lønns- og arbeidsvilkår, og deiprøver å få det til så godt dei kanutan å leggje seg ut med alt og alle.hw@utdanningsnytt.no2007: 2008: 2009:> Bård Vegar Solhjell overtoksom kunnskapsministeretter Øystein Djupedal. ToraAasland ble ny ministerfor forskning og høyereutdanning.Foto: Ingunn B. Christiansen> Tariffoppgjøret ga bruddog en 12 dager lang streik.Resultatet ble en protokoll somskulle sikre medlemsgruppenelik lønnsutvikling som resten avoffentlig sektor.Foto: Tom-Egil Jensen> I regjeringserklæringenlover Ap, SV ogSp å innføre en normfor lærertetthet i skolen.Tallfestingen skalde komme tilbake til.Foto: Erik M. Sundt17

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009litt av hvert.Skolebarn trener på jordskjelvMenn fullførerraskestSkolebarn dekker hodene med skolebøker og hender under en nasjonal katastrofeøvelse i jordskjelv ved ParanaqueNational High School i Manila-området på Filippinene. Foto: Romeo Ranoco, Reuters/Scanpix> Over halvparten av mennenesom fullførte en femårig mastergrad,gjorde dette i løpet av seksår eller mindre etter at de førstegang ble registrert i høyere utdanning.Tilsvarende tall for kvinnerer 39 prosent, ifølge Statistisksentralbyrå.Skoleåret 2007/2008 fullførte8500 personer en femårig mastergrad,og de fleste av dem er kvinner,4600 mot 3900 menn. Selvom det totalt sett er færre mennsom tar mastergraden, gjør dedet raskest etter at de er registrertsom studenter.Mastergraden i odontologi(tannlegestudiet) skiller seg imidlertidut ved at det er en størreandel kvinner som fullfører innenfem år.Blant de seksårige profesjonsstudienehar veterinærstudentenehøyest gjennomføringsgrad. 53prosent av de som fullførte denseksårige veterinærutdanningen,gjorde dette i løpet av sju år etterat de var registrert i høyere utdanning.Tilsvarende for medisin er45 prosent.Solsvik gjenvalgt som leder for Unge Venstre> Nylig holdt Unge Venstre sitt landsmøte i Oslo, og Anne Solsvik ble gjenvalgt som leder. Solsvik begynnernå på tredje år som leder av Unge Venstre. I en pressemelding sier hun at hennes fokus den nestetiden vil være på klimatoppmøtet i København: – Dagens ungdom skal sikres en løsning som gir muligheteri fremtiden, ikke opprydding etter dagens ledere, sier Solsvik.– For Norge handler dette om å la nye oljefelt få ligge urørt, legge om transportsektoren til fornybarenergi og innføre strenge krav for energieffektivisering. Alle utslipp må ned, skal vi komme oss ut avdenne krisen, sier Solsvik.Ennå plassLærer i nærkamp med et av sine arbeidsverktøy.Ill.foto: Inger StenvollDet er ennå plass til litt menneske,når maskinene har toget inn i skoleverket, –for det hender de slår seg på tverke!Virus kan angripe,strømmen kan gå.Kopimaskinerkan lett bare stå!Slik er det at forsynet virkelig testerom du mestrer å være «Bård Skolemester»!Tore HestbråtenSelv om det totalt sett er færremenn som tar mastergraden, gjørde det raskest etter at de er registrertsom studenter. Foto: SXC18

Frode Urdal, Simen Haugerud Granlundog Simen Hellem fra Lambertseter videregåendeskole under besøk ved Universitetet formiljø- og biovitenskap.Foto: William GunnesdalSøk kontakt:Kjetil Flydal ved Lambertseter videregåendeskole konstaterer at elevene var fornøyde etterå ha fått arbeidet med faget teknologi ogforskningslære ved Universitetet for miljø ogbiovitenskap. Foto William Gunnesdal> Bruk eget nettverk når du søker kontaktmed en forskningsinstitusjon.> Det er viktig at 17–18-åringer forstår detde jobber med ved forskningsinstitusjonenut fra de kunnskaper de har i de andrerealfagene.> Nettstedet www.naturfag.no er viktig forden som er på jakt etter gode ideer.rbeidesjonpublisert. Eleven skal også kunne planlegge,gjennomføre, analysere og dokumentere systematiskemålinger om støy, luftforurensning,inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkningenepå helse og miljø.– Jeg mente at på Ås ville vi kunne få tilprosjekter med en mer praktisk vinkling enni et eventuelt samarbeid med Universitetet iOslo. Institutt for matematiske realfag og teknologimeldte sin interesse. Det ble ordnet etmøte mellom lærere fra vår skole og personerderfra. Vi diskuterte åpent om mulighetene foret samarbeid og ble enige om et opplegg, fortellerFlydal.I samtalene med UMB understreket han atogså institusjonen ville ha et utbytte av en slikkontakt med skolen ved at rekrutteringen kanskjeøkte.– Elevene fikk først en innføring i forskningsmetodikk.I løpet av vinteren hadde de oppgaverpå skolen, og da om miljøet i nærområdet, dervann- og luftkvalitet var tema. Om våren varelevene tre halve dager på UMB. Det ble lagtstor vekt på at de etter utførte eksperimenterskulle skrive en rapport i tråd med vitenskapeligmetode og tenkemåte. De skulle først lageet utkast, som de fikk tilbakemelding på, og såfortsette med skriving og respons helt til de vari mål, forteller Flydal.En av oppgavene elevene fikk på Ås, varinnen geodesi, læren om jordklodens størrelseog form. De skulle arbeide med problemstillingenom havet i Norge stiger, og undersøke detteved å analysere datasett på havnivå og landstigningsom er registrert ved målestasjoner rundti Norge gjennom mange år. En oppgave var å sepå ulike metoder for å rense avløpsvann ved etrenseanlegg. En tredje oppgave var å undersøkevannkvaliteten i et oppdrettsanlegg for fisk.Utfordringer– Føler du at prosjektene var vellykkede?– Det er alltid en utfordring å tilpasse et profesjoneltfagfelt til forskningslignende oppgaverpå videregående skoles nivå. Det krever samarbeidmellom forsker og lærer. UMB var åpne fortilbakemeldinger fra oss, de gjorde endringerunderveis. Det er viktig at 17–18-åringer forstårdet de jobber med ut fra de kunnskaper de hari de andre realfagene. Den arbeidsformen vi harbrukt i prosjektene sammen med UMB, kreverelever som er nysgjerrige og selvgående, fordide arbeider med prosesser. De får veiledning ogikke enveisundervisning. Elevene har uttrykt atde er fornøyde. Kontakten med det nevnte instituttethar også resultert i at forskere derfra deltarpå skolens årlige forskningscamp, sier Flydal.– Var det vanskelig å evaluere slike prosjektarbeider?– Våre vurderinger i faget har vært ut fra rapporter,framføringer, høringer, diskusjoner ogpraktisk arbeid, og vi har ikke brukt skriftligeprøver, sier Flydal, som føler at å sette karakterikke har voldt problemer.Gode råd– Hvilke råd vil du gi andre som vil gå i gang medprosjekter i samarbeid med en institusjon der detdrives forskning?– Uten lærebøker og med mange åpne kompetansemåli læreplanen bør man ta utgangspunkti den kompetansen som er på egen skole.Bruk eget nettverk når du søker kontakt meden forskningsinstitusjon. Argumenter for at enkontakt med skolen har betydning for rekrutteringtil institusjonen, for det sliter mange med.Jeg har en oppfordring til forlag og utdanningsmyndigheter.Det er ingen ulempe å ha tilgangtil tekster som er tilpasset de ulike læringsmålenei faget vi her snakker om, sier Flydal.wg@utdanningsnytt.no«Det er viktig at 17–18-åringer forstår detde jobber med ut fra de kunnskaper de hari de andre realfagene.»21

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009reportasje.Djupdykk i teikneserLærarar og skulebibliotekararer ofte i villreie om kva teikneseriardei skal skaffe til skulen.Hordaland fylkesbibliotekgjorde noko med det då dei iseptember skipa til teikneseriekursfor vidaregåande skule.Tekst: Ingebjørg Jensen> Pondus- og Nemi-blada på skulebibliotekablir lesne i filler. Men dei ni deltakande pedagoganefrå vidaregåande skule og dei fem bibliotektilsettefrå Hordaland og Sogn og Fjordaneville helst grave djupare i teikneseriebunka: Påkurset fekk dei ein gjennomgang av 25 teikneserieromanar.Dei fekk også ei innføring i uliketeikneseriesjangrar, teikneseriespråk og norsketeikneserieskaparar.Kursdeltakarane fekk også ein inspirerandetime med den danske teikneserieskaparen PeterMadsen, som i 20 år har jobba med serien «Valhalla»,bygd på norrøn mytologi, og «Menneskesønnen»,om Jesus, og ei rekke andre historierfrå bibelen.– Teikneserie inn i alle fag«Teikneserieekspertane» Morten Harper ogØyvind Skretteberg har frå før lang erfaring medå snakke om teikneserie for elevar, mest i grunnskulen,men Harper har også kursa elevar i denvidaregåande skulen, lærarar og bibliotekarar.22

«Teikneserieromanarer ypparlege å bruke iskulen.»Morten HarperFå rabatthos Esso!Øyvind Skretteberg (t.v.) og Morten Harper(t.h.), stod for teorien, medan den danske teikneserieskaparPeter Madsen fortalde frå arbeidetmed å gjere norrøne mytar til teikneseriar.Foto: Ingebjørg JensenianeEit knippe av aller besteteikneseriekunst for ungdom,ifølge Morten Harper ogØyvind Skretteberg.Foto: Inger StenvollHarper skriv fast om seriar for Dagens Næringslivog Le Monde Diplomatique. Han har ogsåskrive fleire fagbøker om emnet. Skretteberg erbibliotekar, teikneserieentusiast og arbeider påbokbussen i Vestfold.– Mitt inntrykk er at dei alle gjerne vil viteog lære meir om teikneseriar når dei får sjansen.Teikneserieromanar er ypparlege å bruke iskulen, ikkje berre i norsk, men også til dømesi historie, geografi, samfunnskunnskap og livssyn/religion,seier Harper, som er nøgd med atteikneseriar no ligg inne i læreplanane både forgrunnskule og vidaregåande under «samansettetekstar».– Eg synest det er bra at ein i grunnskulenogså har emnet med i kunst og handverk, slik atdet kan få ein praktisk, utøvande forankring.Men kor vidt elevane får jobbe med teikneseriar,er veldig personavhengig, har Harpererfart. Han trekkjer fram Dokka ungdomsskulesom førebilete: Kvart tredje år har dei ein eigenteikneseriedag. Dei startar dagen med å møte einserieskapar eller teikneserieekspert, for så å gåover til å lage eigne seriar med utgangspunkt idei ulike faga.Bruker av eigen tidLektor Gjertrud Haugstvedt frå U. Pihl vidaregåandeskule, og adjunkt Eli Haug Forthun fråLønborg vidaregåande skule, jobbar begge medskulebiblioteket. Dei har tatt av eiga fritid for å fåmed seg kurset. Begge synest det er spennande ålære meir, for dei veit lite om teikneseriar frå før.Dei er også ute etter å få råd om kva dei skal kjøpeinn til skulebiblioteket. Begge trur at teikneseriarkan vere ein veg inn i lesinga, spesielt for gutarsom alt les actionseriar.– Eg kan tenke meg å prøve ut teikneseriar ieit litteraturprosjekt i avgangsklassane. Føresetnadener at eg har hatt tid til å lese og vurderebøkene sjølv først, seier Haugstvedt, som medhell har brukt teikneserieboka om Ivar Aasen avErna Osland (tekst) og Arild Midtun (teikningar)i nynorskundervisning.– Eg kan tenke meg å prøve litt djupare sakerenn det elevane les til vanleg – noko som rørerved dei personleg, politisk eller eksistensielt. Mendet er kanskje for avansert for dei! Mange i denalderen tolkar framleis det dei les heilt bokstaveleg.Skal vi bruke teikneseriar, er det viktig åha god tid, og det er ikkje lett å finne.Bli kjend med teikneseriespråketI vår blei elevar i vidaregåande skule for førstegong presentert for ei oppgåve i norsk skriftlegsom tok utgangspunkt i utdrag frå ein teikne->Som medlem iUtdanningsforbundetfår du følgende rabatthos Esso ved bruk avEsso MasterCard:÷ 40 øre/liter på drivstoff÷ 20 % på bilvaskMed Esso MasterCard kan duvelge din egen PIN-kode!Se www.udf.no underMedlemstilbudBensinkortLes mer om Esso MasterCardfordeler og betalingsvilkår påwww.essomastercard.noVi kjenner livet på veien.23

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009reportasje.serie. Dei to lektorane opplevde at nokre elevarblei skremde av at det var ei teikneserieoppgåve.Fleire hadde problem med å tolke innhaldet, sjølvom dei er vane med å tolke dikt og prosa. Dåhadde det vore fint om elevane hadde hatt ei innføringi teikneseriespråket på førehand, meinerbåde Haugstvedt og Forthun.– Det viktigaste er måten du presenterer detpå. Elevane må få tid til å lese det sjølv. Eg synestsjølv det er vanskeleg å lese moderne teikneseriarog treng nok meir kursing, seier Forthun.Fyllingsdalen vidaregåande skule har dei sisteto-tre åra hatt teikneseriar inne i fagplanen. TorbjørnHauken, norsklærar og ansvarleg for skulebiblioteket,hadde tidlegare teikneseriearbeidinne i «blokkdagane», der dei jobbar med temaetein heil dag. No når blokkdagar er ute, flettar handet inn i faget over tid.– Eg ønskjer å gi dei innsikt i dei ulike sjangrane,og elevane jobbar også med å lage skisser.Eg har også fått seriar inn i skulebiblioteket. Formange, særleg gutar, har det vore med å senketerskelen for å gå inn i biblioteket, seier Hauken,som ikkje minst tenker på elevane på yrkesfag,der han tidlegare har undervist i norsk.– Er det framleis lærarar som meiner at teikneseriarer øydeleggjande og skadelege?Desse bøkene tilrårSkretteberg og Harper:Både Gjertrud Haugstvedt (t.v.) og Eli Haug Forthun frå U. Pihl vgs. og Lønborg vgs., jaktar påteikneseriebøker som kan passe i skulebiblioteket. Til høgre Bernt Lage Breivoll frå HordalandFylkesbibliotek, som skipa til kurset. Foto: Ingebjørg Jensen– Den tankegangen heng nok litt att hos eindel lærarar frå den eldre garde. Det dei fekk til påDokka ungdomsskule, der alle fag blei med på åbruke teikneseriar, er nok utopisk å få til hos oss.Men eg ser også tydelege spor i skulen av at deihar fått ein høgare status.Torbjørn Haukenfrå Fyllingsdalenvgs. i Bergen trurteikneseriane kanvere med på åsenke terskelen tilskulebiblioteket formange.Foto: IngebjørgJensen– Will Eisner: En kontrakt med Gud (Egmont 2007, ny utg.).– Chris Ware: Jimmy Corrigan (Jonathan Cape 2004).– Pushwagner: Soft City (No Comprendo Press 2008).– Steffen Kverneland og Lars Fiske: Olaf G. (No Comprendo Press 2004).– Sigbjørn Lilleeng: Nebelgrad Blues 2 samlebøker (Jippi Forlag 2008).– Tor Ærlig: Ser du meg nå? (Jippi Forlag 2006).– Håvard S. Johansen og John S. Jamtli: Anunnaki (Egmont / Øyafestivalen).– Francois Schuiten og Benoit Peeters:Hemmelighedsfulde byer: Den usynlige grænse (Faraos Cigarer 2006).– Juan Díaz Canales og Juanjo Guarnido: Blacksad (Egmont 2007).– Enki Bilal: Monster-tetralogien (Egmont 2007).– Alan Moore og Eddie Campbell: From Hell (Faraos Cigarer 2008).– Didier Lefévre og Emmanuel Guibert: Fotografen (Egmont/Serieverket 2007).– Brian K. Vaughan og Niko Henrichon: Løvene i Bagdad (Gyldendal 2008).– Joann Sfar: Rabbinerens katt 2 bøker (Egmont 2006-2007).– Osamu Tezuka: Buddha 4 bøker (Gyldendal 2007-2009).– Spain Rodriguez: Che. A Graphic Biography. (Verso 2008).– Christopher Nielsen: Hold Brillan album 1 – Bygdegutar(No Comprendo Press 2008).– Jason: Vent litt... (Schibsted Forlagene 2002).– Craig Thompson: Tepper (Egmont 2006).– Posy Simmonds: Tamara Drewe (Jonathan Cape 2007).– Alison Bechdel: Husfred (Egmont / Serieverket 2007).– David B.: Epileptisk (No Comprendo Press 2007).– Mariko Tamaki og Jillian Tamaki: Skim (Groundwood Books 2008).– Charles Burns: Sort Hull (Egmont 2006).– Thomas Thorhauge: Kom hjem (Rosinante 2009).Foto: Inger Stenvoll24

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009reportasje.Flere fornøydei private barnehagerForeldre som har barn i private barnehager, er langt mer fornøydenn de som har barn i en kommunal barnehage, viser en ny rapport.Tekst: Paal M. Svendsen> Rapporten fra bydelsadministrasjonen somLokalavisen Frogner har fått tilgang til, viserat 72 prosent av foreldrene med barn i privatbarnehage sier at de er «totalt sett fornøyd medden servicen du opplever». Blant foreldre medbarn i kommunal barnehage svarer 34 prosentdet samme. Undersøkelsen er foretatt blant foreldrei bydel St. Hanshaugen i Oslo. De er stilt enrekke spørsmål som de har vurdert på en skalafra en til seks.Også i totalvurderingen kommer de privatebedre ut enn de kommunale. I privatbarnehagenesvarer 55,1 prosent av foreldrene at de er sværtgodt fornøyde, mens kun 22 prosent av foreldrenemed barn i kommunale barnehager sierdet samme.– Kvaliteten i de private barnehagene er genereltbedre, og de drives i tillegg mer lønnsomt – påtross av at de bare får 85 prosent av den økonomiskestøtten de kommunale mottar. Dette viserat det ikke er noen grunn til å kjempe hardnakketmot private løsninger, sier Remi S. Padoin (Frp).Han mener at motstanden mot privatetjenester på den politiske venstrefløyen er basertpå ideologi, ikke på rasjonell tenkning.SVs Nora Fjelddalen sier at de tar rapportenpå alvor.– Vi har bedt bydelsdirektøren se nærmere påresultatene og vurdere hva som kan gjøres for åbedre kvaliteten i de kommunale barnehagene,sier hun.Hun sier at tanken deres er at det offentligeskal drifte primære velferdstilbud, men er ikkeenig i at dette kun er av ideologiske grunner.– Nei, vi driver ikke med politikk for å forfektekompromissløse idealer, men for å komme fremtil de beste og mest fornuftige løsningene. For SVer det viktig at alle som ønsker det, får mulighettil å gå i barnehage, og at det er det offentligesoppgave å sikre dette gjennom et bredt, offentligtilbud. Så er det samtidig politikernes ansvar åjobbe for god kvalitet i de barnehagene vi driver,blant annet ved å følge opp denne undersøkelsen,sier hun.ps@utdanningsnytt.no72 prosent av foreldre med barn i privat barnehagei bydel St. Hanshaugen i Oslo er fornøydemed barnehagen. I de kommunale svarer34 prosent det samme.Illustrasjonsfoto: Inger StenvollINSPIRASJON OG KUNNSKAPtil DIN skolehverdag!Årets faglige temaer:• elevvurdering• klasseledelse• skoleledelse• digital kompetanse / IKTFagprogram og all info finnerdu på messe.no/skoleforum.Registrer deg påmesse.no/skoleforuminfofor å få alt tilsendt.17.-18. FEBRUARNORGES VAREMESSE, LILLESTRØMHovedsponsor:Arrangører:Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse25

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009portrettet.Kven: Gunvald Bauge (70)Yrke: Pensjonert førskulelærar, tidlegarepilotBakgrunn: Vaks opp i Kvinnherad iHordaland. Flytta til Kvinesdal i Vest-Agder i 1972. Utdanna seg til pilot vedHayden flyskule på Fornebu på sluttenav 60-talet. Vart hjartesjuk og måtteslutte som pilot. Avslutta førskulelærarutdanningved Høgskulen i Kristiansandi 2000.Aktuell: Vart pensjonist 1. august i år.Nå vil kommunen ha han tilbake ijobb, dei manglar førskulelærarar.Pensjonistpå prøveGunvald Bauge hadde knapt smakt på tilverasom pensjonert førskulelærar då han fekkspørsmål om han kunne tenkje seg å begynne åjobbe att – som vikar.Tekst og foto: Kjersti Mosbakk> – Dei får ikkje tak i folk, veit du, seier 70-åringenfrå sofaen heime i det blå huset i Kvinesdali Vest-Agder. Augo hans er også blå, men lysareenn huset som ligg inst inne i bustadfeltet iJerstadmonen. Vi et rundstykke med gulost ogdruer, kokt skinke og majones, drikk kaffi oggler oss til heimebakt eplekake med is. Konaog han ynskjer å vere gjestfrie for ein journalistsom har komme for å skrive om ein mann somhar tatt eit uvanleg karrieresteg. Etter mangeår som pilot sette han seg på skulebenken ogutdanna seg til førskulelærar. Same året somhan fylte 61, er han registrert som medlem iUtdanningsforbundet i kategorien «første åretter utdanning».Reisa frå Oslo var lang: først med fly til Kristiansand,deretter ein time med tog vidare tilStorekvina stasjon i Kvinesdal. Gunvald møttemeg på stasjonen med eit fast blikk, eit godthandtrykk og ein klem.– Velkomen til Kvinesdal, har du hatt ei godreise?Han er ein stø sjåfør. Sjølv om eg sit ved sida avog pratar, ser han aldri på meg. Blikket er konsentrertom vegen og omgivnadene. Eg tenkjerpå omtala han fekk då eg prata med ein tidlegaresjef og kollega i Reiersdal maskin, der han jobbasom flygar i nokre år:– Han var ein dyktig flygar. Tok aldri risiko.Ein gong han meinte tilhøva var for dårlege, tokhan flyet ned, og så måtte vi berre vente heilenatta på betre vêr.– Her er Kvinesdal sentrum, butikkane. Derer rådhuset. Og der er den eine barnehagen eghar jobba i.Han kjører sakte så eg skal få sjå. Bak oss kjørerein annan bil, som ikkje ser ut til å vere påsightseeing. Eg ville ha kjørt til side og slept hanforbi, men det ser ikkje ut til at Gunvald har setthan. I alle fall lar han seg ikkje uroe.– Gunvald har ein spesiell ro over seg, somkjem godt med når kvardagen av og til er litt hektisk.Det smittar over, veit du, har eg fått høyre avBerit Ofte, som han jobba saman med i fire år iRafoss barnehage.Når vi kjem heim, set han seg i sofaen. Der sithan ganske roleg til eg seier at vi må gå ut for åfotografere han. Frå verandaen er det god utsiktover dalen og dei skogkledde åssidene rundt.Skjult mellom trea er det mykje storvilt, somslett ikkje kan føle seg for trygge når Gunvald eri nærleiken. Han er nett kommen heim frå hjortejakti heimbygda Kvinnherad i Hordaland. Sjølv26

Dette biletet lyg: Sjølv om han er pensjonist, set ikkje GunvaldBauge seg ned for å kvile. Han held på med byggingog snikring i garasjen, men korleis skal det gå med detdersom han begynner å jobbe igjen?om han har budd i Kvinesdal i mange år, har hanhalde fast ved dialekten, som står i skarp kontrasttil dei mjuke vokalane sambygdingane har.Barndomsheimen i Sunnhordland har hanoverteke som feriestad. Det var ved bordet påkjøkkenet der heime at han begynte å drøymeom å styre fly. Men først var fly skremmande,det var 1940-talet og tyskarane kom om natta idurande, bråkete krigsfly.– Eg var livredd. Lyden av fly skremde megi mange år.– Og likevel vart du pilot?– Ja, men lyden av dei flya var annleis enn deisom kom etter krigen.Krigen hadde vore slutt i sju år då Gunvaldbestemde seg. Etter mange år med rabiat styrtflygingmed knivar og gaflar under middagsmåltidet,var det ingen veg utanom: Han måtte blipilot! No gjaldt det berre å spare pengar, for detvar dyrt å gå på flyskule. Ungguten var målbevisst,og tok seg arbeid på Bjellands hermetikkfabrikk.Han transporterte inn sild til damenesom pakka.– Eg fekk 1 krone og 67 øre timen. Det vartungt, og lukta fælt. Der jobba eg eit halvt år. Omsommaren slo eg høy på ein gard saman med einkamerat. Der fekk vi tre kroner timen.Gunvald var god til å spare, men før han fekksett seg på flyskulebenken, dukka det opp ei hindring.Ho heiter Ingrid. Saman har dei fire barn,tolv barnebarn og to oldebarn, og i år feirar deigullbryllaup. Ingrid har heldt stand heime mensGunvald har gått på skule. Først flyskule, og så –om lag 30 år seinare – førskulelærarutdanningved Høgskulen i Kristiansand. Grunnen til at hanbytte beite, var hjartesjukdom. Han kunne ikkjejobbe som pilot lenger.>Spørsmålet som eg gjerneville ha blitt stilt:Korleis var det å vere på skuletur i Praha?– Det var flott! Vi var der i ni dagar i september1999, og hadde nydeleg vær. Vibesøkte blant anna ein barnehage i utkantenav byen. Det var mykje billeg krystallder, eg kjøpte nokre smykke til kona. Også gjekk vi på Karlsbrua. Der stod detmusikarar og spelte, og kunstnarar somselde maleri. Eg kan godt tenkje meg åreise ned dit igjen.

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009portrettet.«Eg var livredd. Lyden av flyskremde meg i mange år»Etter nokre år med skiftande arbeid bestemdehan seg for å omskolere seg. Først måtte han taopp att fag frå vidaregåande.– Då gjekk eg på Krokeide yrkesskule (i Fana,Hordaland, red. merknad.). Eg vil verkeleg anbefaleden skulen, der er det mange flinke folk.Etterpå var det tre år ved Høgskulen i Kristiansand.Gunvald budde først i hytte på Hamresandencamping, men dei to siste åra påstudenthybel på Gimlemoen.– Korleis var det å bli student igjen då du var godtvaksen? Dei andre må jo ha vore mykje yngre.– Nei, det gjekk no bra det. Vi var ein finklasse med sju gutar og resten jenter. Eg haddefordjuping i utefag, så vi var på overnattingsturarute både sommar og vinter. Ein gong grov vi snøholersom vi skulle sove i. Vi måtte grave i fleiretimar for å få det nokolunde. Det var minus 27grader, men det var ikkje kaldt å sove der.Fullt så krevjande friluftsliv har ikkje Gunvaldinnført i barnehagane han har jobba i, men etterdet han sjølv seier, var ikkje alle like glade for atdei brått måtte vere meir ute. Nokre av damenesyntest det var både vått og kaldt, og ville nokhelst sleppe. Men det måtte bli som Gunvald sa,for han var jo sjef.– Du nøgde deg ikkje med å vere førskulelærar,du gjekk rett inn i styrarjobb då du var nyutdanna?– Ja, dei trengde vikar for styraren i Knertenbarnehage og begynte å mase før eg var ferdig påskulen. Det var to på rådhuset som ville ha meginn. Eg snakka med ein lærar på høgskulen sommeinte at det skulle gå bra, og det gjorde jo det– Gunvald var blyg då han var liten, seier konaIngrid som ein kommentar til dette biletet frå1940-talet. Først då han vart vaksen, torte hanå snakke i forsamlingar. Foto: Privatetter kvart. Men det var kolossalt mykje å setje seginn i, berre namna på 42 ungar og åtte-ti vaksne.Og personalansvaret, avdelingsmøte, personalmøte,samarbeid med foreldra. Eg var mykje hoshan eine på rådhuset og spurte om råd.Han kan ikkje ha fått svært dårlege råd, for styrarAnne Britt Kristiansen var godt nøgd medtilhøva i barnehagen då ho kom tilbake frå barselpermisjon.– Det gjekk veldig fint, fortel ho på telefon.– Då eg kom tilbake, blei han pedagogisk leiarpå stor avdeling. Han gjorde ein fantastisk jobb!Gunvald er jo spesielt oppteken av natur, og hanvar med å opparbeide uteplassen vår og sette oppein lavvo. Sidan han var den einaste mannen påhuset, måtte vi damene vere med på snikringog bygging. Han lærte oss at vi kan meir ennvi trudde.I Knerten hadde dei alt i mange år jobba aktivtmed språkstimulering og Ringeriksmaterialet(materiale som brukast til systematisk kartleggingav språkleg medvett hos barn, red. merknad).Gunvald utvikla ifølgje ein artikkel fråBarne- og likestillingsdepartementet si heimesideeit leseprosjekt der barna blir kjent medbokstavar, tall og matematiske figurar gjennomleik og kos. Dette rimar med opplysningar fråinternett som knyter Gunvald til Kvinesdal mållag.– Er du aktiv nynorskmann?– Å ja!Ein staut 20-åring i Kongens drakt. Gunvaldforsøkte å kome inn på jagarflyskulen. Han varblant dei 16 siste av 90 mann som var på opptaksprøve,men kom ikkje igjennom det sistenålauget. Foto: PrivatGunvald jobba ein periode som flyinstruktørfor Hayden flyskule på Fornebu. Her er hansom 30-åring i 1969 med eit skolefly, ein PiperCherokee 140. Foto: PrivatNo vert han ivrig. Orda kjem ein tanke raskare,men han held framleis eit behageleg tempofor ein journalist som noterer for hand. Fortelat han ikkje er med i styret lenger, men at hannok blir nøydd til å engasjere seg igjen dersomdet blir snakk om ei ny avrøysting om språket påAusterdalen skule.– Det var nynorsk, men på siste avrøystingtapte vi, og då blei det bokmål. Det er rart, for deisnakkar jo tilnærma nynorsk her. Sjølv kan egskrive begge delar, men nynorsk er skriftspråketmitt. Til og med då eg gjekk på realskule i Halden,hadde eg nynorsk som hovudmål.Sjølv gjer ikkje Gunvald så stort nummer ut avat han har tatt eit uvanleg karrieresteg. IfølgjeBerit Ofte, som er styrar i Rafoss barnehage, vardet ikkje mykje prat om det i barnehagen heller.Gunvald var styrar der i fire år, då var Beritpedagogisk leiar.– Men ungane var jo fascinert av at han haddevore flygar. Kvart år har vi ein dag då vi reiser tilBrasil, fordi vi har eit fadderbarn der. Då styrteGunvald flyet. Han hadde på seg uniform, og varså fin! Han kunne jo seie alle dei rette tinga, sliktsom pilotar seier, fortel Berit.I haust vart Ingrid også pensjonist, så dersomekteparet ville, kunne dei nyte ein roleg alderdomsaman. Men så er det altså spørsmål omhan kanskje kan tenkje seg å jobbe som vikar– dersom det ikkje dukkar opp andre søkarar. Iså fall vil rollane vere bytta om; då vil hans tidlegarepedagogiske leiar Berit vere sjef og styrar.Han må bestemme seg innan 1. desember.– Var det ei god kjensle å bli spurt?Gunvald ler.– Nja… det er ikkje så lett å seie nei heller.Dei blå augo kviler på noko utanfor vindaugetnokre sekund. Så møter dei blikket mitt igjen oghan ler enda ein gang.– Eg kjem nok til å begynne att. Dersom Beritvil ha meg då.km@utdanningsnytt.no28

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009reportasje.Arkitekturpristil barnehageArkitektkontoret GASAhar fått Oslo bys arkitekturpris2009 forSognsveien barnehage.Tekst: Paal M. Svendsen> Tema for årets pris var skolerog barnehager fra de siste ti årene.Årsaken til at dette temaet ble valgt,er de siste års store satsning for åoppnå full barnehagedekning ogfor å ruste opp skolebygg, skriverOslo kommune på sine nettsider.Om barnehagen sier juryen:«Det er gode overganger mellominne- og utearealer, og utearealeneer godt utnyttet. Det ersatset på forming av terrenget,noe som reduserer behovet forlekeapparater. Anlegget har godedagslysforhold. Materialbruken erkonsekvent, med gjennomgåendebruk av tre både innendørs ogut vendig. Barnehagen er blantannet tilknyttet fjernvarmeanleggog har svanemerkede lekeapparater.»Sognsveien barnehage stod ferdigi 2007 og har i dag 104 barnpå ni avdelinger. Den ligger i skråttterreng og har en klar organiseringmed varierte og fleksible arealer.Avdelingene for små barn og storebarn har hver sine utearealer oghver sin atkomst.I tillegg til heder og ære fikkarkitektkontoret en hedersplakettog 50.000 kroner av ordførerFabian Stang.Hederlig omtale til to skolerKastellet skole på Nordstrand iOslo fikk hederlig omtale, menjuryen kritiserer skolebygget for atMaterialbruken er blant det Sognsveienbarnehage får ros for.Foto: Oslo Kommuneundervisningsarealene kan virkelitt mørke på grunn av trespilenei fasaden.På den positive siden sier juryenat skolen er meget godt integrerti et etablert småhusområde og ilandskapet. Den er klart organisertmed et hovedbygg med fellesfunksjonerog tre skolestuer.Også Bjørnholt skole, en av landetsstørste skoler med sine 1500elever, fikk hederlig omtale. Juryensier at skolen som prosjekt er godtløst. «Den er utformet som en klarog stram form, noe som gir denet monumentalt preg med storedimensjoner.»Kritikken er at arealene kunnehatt større variasjon. «Skolen harbåde store innvendige oppholdsogvrimlearealer, og mindre,intime plasser velegnet for lekser,gruppe- og prosjektarbeid. Noe avvrimlearealet kunne muligens hattmer effektiv utnyttelse.»Les mer på utdanningsnytt.nops@utdanningsnytt.noSkole- og barnehage var tema for årets arkitekturpris i Oslo kommune.Sognsveien barnehage vant. Foto: Oslo kommuneVidereutdanning på netti samarbeid med Høgskolen i Telemark• Spesialpedagogikk 30 stp• Småbarnspedagogikk 30 stp• Organisasjon og ledelse i barnehagen 30 stp• GLSM for førskolelærere 30 stp• Norsk for førskolelærere 15 + 15 stp• GLSM for allmennlærere 10 stp• Biologi 30 stpKombiner jobb og utdanning– og start når du vilNKS studiesenter tlf 22596100E-post: studiesenter@nks.nowww.nks.noLes mer påwww.utdanningsnytt.no29

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009fotoreportasje.foto: Erik M. Sundt/ tekst: Kjersti MosbakkHotline for jernarbeiderne> De syntes de dro langt ut i bushen, elevene i 10. klasse fra Vilbergungdomsskole i Eidsvoll kommune i Akershus. Først med buss til tettstedetFeiring på vestsiden av Mjøsa, lengst nord i kommunen. Derettertil fots ut i skauen, guidet av Jan-Ivar Sveen og Berit Saxhaug fra Feiringjernverks venner. Målet var St. Pauls gruve, en av gruvene som fram tilrundt 1820 forsynte først Eidsvoll jernverk og deretter Feiring jernverkmed jernmalm.– Se dere godt rundt. Ser dere noe som ikke hører hjemme her? spurteSveen. På bildet er det lett å se, men ute i naturen tok det litt lengre tidfør elevene oppdaget det. Ståltråden som er kveilet opp i treet, ble bruktsom telefon mellom gruvearbeiderne og de som jobbet med masovnennede i jernverket.– Det var gamle dagers mobiltelefon, fortalte Sveen til Jørgen Larsen(grønn jakke), Sigbjørn Høgda (blå jakke) og resten av ungdommene.30

Ikke akkurat haute couture> – Omtrent slik gikk gruvearbeiderne kledd, fortalte Marit Sveen(til høyre), leder i Feiring jernverks venner og lærer ved Feiring skole.Sammen med Kjersti Røise, som er guide ved Eidsvollsbygningen, harhun lagd undervisningsopplegget «Bergtatt» til den kulturelle skolesekkeni Eidsvoll. 10.-klassene i kommunen inviteres til en dag ved og i St.Pauls gruve. Der får de lære om gruvedrift og utvinning av jernmalm,arbeidernes hverdag og generell historie om Norge og Eidsvoll i tida rundtgrunnlovsforhandlingene.For å holde seg varme, brukte arbeiderne mye ull: ullstrømper, ullbukseog ullkofte. På hodet hadde de en lue av ull, og på føttene tresko.– Ganske tunge klær, kommenterte Tonje Helene Aas (til venstre)som sporty stilte opp som modell. Med hammer til å banke løs stein,matskreppe på ryggen og lysholder hengende rundt halsen var hun klartil å gå på arbeid inne i fjellet.31

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009fotoreportasje.På den sikre siden> For elevene som skal inn i gruva, er sikkerheten på topp. Her får KristinKommisrud (i blå jakke), Lise Helene W. Larsen og de andre elevene hjelmog lommelykt av Leif Røise og Berit Saxhaug. Gruva er blitt sjekka for løsstein, og sikringstau og rekkverk er satt opp på farlige steder. Nå er dettrygt å entre den 80 meter lange stollen (vannrett gruvegang) som førerinn i gruva. Stollen er 180 centimeter høy og 150 bred, gulvet er steineteog fuktig. Det er godt å ha lommelyktene for å kunne se hvor man trår.Sikkerhet var ikke like høyt prioritert for arbeiderne under lange dagerinne i gruva. Ulykker skjedde ofte. Inne i gruva var det kaldt og vått.Lønna var også dårlig, men det var hard jobbing for det vesle de fikk ilønningsposen. I riktig gamle dager ble malmen hakket løs. Seinere bledet brukt fyrsetting; det ble fyrt med ved inntil fjellet i ett døgn til fjelletslo sprekker. Da var det lett å hakke løs steinmasser. Etter hvert ble detsprengt med svartkrutt og til slutt med dynamitt.32

I bergkongens rike> Inne i fjellet vider gruva seg ut til et stort rom, strosserommet. Detvar hovedrommet, hvor malmen ble utvunnet. Derfra ble den båret utgjennom den smale stollen. Deretter ble den kjørt med hest og slede. FørFeiring jernverk åpnet i 1806, måtte malmen transporteres ned til Mjøsafor å bli fraktet videre til Eidsvoll jernverk med båt når isen hadde gått.I gamle tider må det ha vært ganske mørkt når arbeiderne holdt påinne i gruva. Mørket og den trolske stemningen gjorde nok sitt til å nærefantasiene om de underjordiske som bodde i fjellet.– Noen ganger trodde de at vanlige folk ble tatt til fange av de underjordiskeog tatt med i fjellet. De ble bergtatt, fortalte jernverksvenn TerjeWangen. De underjordiske kunne også finne på å fange et menneskebarnog erstatte det med et barn av underjordsfolket – en bytting. – Det var nokhelst folk som falt litt utafor i samfunnet som gikk for å være byttinger,mente Wangen.33

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Barnekonvensjonen er 20 år –vi har mye å feire> Nyttårsaften ved inngangen til året 1900proklamerte den svenske pedagogen Ellen Keydet forestående som Barnets århundre. Ser vioss tilbake, må vi med stor tilfredshet slå fastat slik ble det. Hun fikk rett. Når vi tenker påløftemekanismene som har ført barndommentil dagens nivå i vår del av verden, er det spesieltto faktorer som er synlige. Det er kunnskapenom barn og lovgivningen for barn, og slik vi serdet, må disse gå hånd i hånd. Vi våger å påståat kunnskapen om barns vekst og utvikling harvært den førende høyrehånd. I vår tid har vi fåttklar melding om at vold, overgrep, mishandling,forsømmelse, et liv i frykt får omfattende,negative, kostbare virkninger framover i livet.Budskapet har vært at barndommen varer helelivet. Dette er selvsagt viktig kunnskap, men formidlingener blitt så massiv at vi har stått i farefor å transportere empatien med barn som liderframover til bekymringer for syke 50-åringer ogfrykt for formidable helsebudsjett. Forsvaret forbarndommens egenverdi og kampen for at barnskal ha det bra fordi de er barn, kom faktisk iskyggen. Til alle barns beste kom Barnekonvensjonenog løftet barndommen til nye høyder vedå love berikelse, beskyttelse og deltagelse.Barnekonvensjonen ble vedtatt i FN 20. november1989 og er allerede én av de internasjonaleavtalene som flest land har ratifisert – med unntakav Somalia og USA. Norge ratifiserte den i1991 og innlemmet konvensjonen som en delav den norske lovgivningen i 2003. Det innebærerat vi ikke bare støtter erklæringen, menvi er juridisk bundet av den. Konvensjonen giralle under 18 år grunnleggende beskyttelse avsine rettigheter og bygger på prinsippet om atbarnets beste alltid skal komme først.Hvilke konsekvenser har så dette for barn iNorge og i norsk skole? Særlig interessant erartikkel 12, som gir barn rett til fritt å uttrykkesine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet.Barna har rettigheter for å bli hørt i enhverrettslig og administrativ saksbehandling somangår barnet. Det eneste forbehold som kanbegrense rettigheten, er barnets modenhet.I norsk lovgivning spesifiseres det at barn påsju år skal kunne uttale seg i barnefordelingssaker,og deres synspunkter skal vektlegges.Konvensjonen ble en spydspiss inn i vår kultur.Gradvis er vi blitt presset til å ta barnas forstandpå alvor – vi er pålagt å snakke med barn omforhold som angår dem! Det er nytt. Og vi haren lang strekning vi må hente inn for å kommepå høyde med Barnekonvensjonen, fordi vi desiste femti årene har hatt et enøyd blikk på barnsbehov. Barnekonvensjonens formuleringer ombarns rett til informasjon er et definitivt farvel tilden ganske gammeldags, men fortsatt levende,strategi om å «vente til de spør». Det er myesom tyder på at vi har fått et nytt, eller i allefall utvidet syn på barn. De er ikke bare verdigtrengende behovsbarn som vi skal tilfredsstilleog gjøre tilfredse, de er også forskerbarn somhele tiden forsøker å systematisere det de opplevertil en forklaring de kan leve med. De skalinkluderes og delta på sine premisser.Det er et paradoks at vi i vår moderne tid ikkehar kommet lenger når det gjelder informasjontil barn og kommunikasjon om til dels uunngåeligetema før siste frist.Vår forklaring på at alt har gått så langsomtframover på dette feltet, i en tid da åtteåringerfår mobiltelefon og datamaskin, dreier seg omfokus og språkbruk. Vi tenker på at hele etterkrigstidenhar vært sentrert omkring begrepet«barns behov» når vi skulle formidle det viktigstefra barnepsykologien til allmennheten.Med behovspsykologien i hånden fikk foreldreadgang til å støtte viktige behov for trygghethos så vel små som større barn når de ble lagtinn på sykehus. Det tok nærmere ti år før vibegynte å forundre oss over at mange av depsykologiske ettervirkningene av alvorlig sykdomog kriser fortsatt var merkbare og langvarige,til tross for foreldrenes nærvær. BarnasNår vi ser oss omkring må vi erkjenne at denunge Barnekonvensjonen har et langt løp foranseg, skriver forfattere. Her ser vi barn i arbeid iNepal. Foto: Scanpix«– vi er pålagt å snakkemed barn om forholdsom angår dem!»behov for informasjon og forklaring var ikkeinkludert.Vi startet med å lovprise vernet av barndommeni vår del av verden. Barnekonvensjonen gjelderalle barn i hele verden. Når vi ser oss omkring,må vi erkjenne at den unge Barnekonvensjonenhar et langt løp foran seg. Heldigvis er den blittdet førende redskap for alle hjelpeorganisasjonenesom redder barn. På Barnekonvensjonens20-årsdag blir vi også tvunget til å se i øynene ati krig har den lidd et fullstendig nederlag. MadsGilbert og Erik Fosse har skrevet om det.«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker vedInstitutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.34

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009kort om bøker.Fra Åse Gruda SkardsperleskrinStatens lærerskole i forming70 år> Åse Gruda Skard (1905–1985)regnes som en stor autoritetinnen barneoppdragelse. 24bøker og ca. 2000 artikler harhun skrevet. I egen lærerutdanningrefererte undertegnede oftei besvarelsene i pedagogikk frahennes bok «Vanlige vanskermed vanlige barn», og skåret pådet. Nå er hennes bok «Ungenevåre» fra 1948 gitt ut på ny. Denfikk i fjor plass blant Dagbladetskåring av de 25 viktigste sakprosabøkeneetter krigen.Boka består av artikler, defleste av dem sto først i Arbeiderbladet.Problematikken hun tokopp, var ofte etter henvendelse fraforeldre. Hun var en god ambassadørfor barna og deres rettigheter,og hennes argumenter peker> aktuell bokframover. Ifølge Hanne Hovindsforord må Gruda Skards råd «imindre grad i dag leses som formaningertil foreldre, men hellersom anvisninger på å lykkes meddet de prøver å få til». Mange avde seksti artiklene dreier seg ombarnet og skolen.Av William GunnesdalUngenevåreAv: ÅseGruda Skard236 siderGyldendalAkademisk> I 1938 startet Statens sløyd- ogtegnelærerskole (SSTL) på Notodden,mot alle odds. Året før bleflere lærerskoler lagt ned. Dengangen var SSTL en nyskapning.Den første rektoren var Rolf Bull-Hansen. I jubileumsboka, som varklar i fjor, er han beskrevet som en«karismatisk pedagogisk pioner».Rektorens visjoner for skolen erbeskrevet i en artikkel av ÅsmundLønning Strømnes. Nesten 20 årtidligere var Bull-Hansens kongstankeå reformere tegnefaget. Enav hans ideer var at lærerne i tegning,sløyd og håndarbeid burdesamarbeide. Navnet på skolen ble i1966 endret til Statens lærerskolei forming, Notodden.I ei jubileumsbok som varferdig til 70-årsjubileet, finner vi> aktuell bokStatens sløydogtegnelærerskoleAv: Sigurd Telnes,Inge Bye og TorleivListaul (red.)166 siderGrafisk produksjon WERA ASPorsgrunn Ringhofbidrag fra 22 studenter som hartatt formingsutdanning i Notoddeni tidsrommet 1949–75. «Hardu gått på Notodden?» var lenge etvanlig spørsmål når formingslæreremøttes.Av William GunnesdalEt varsel om holocaustKlassetur til spennendedestinasjoner i hele Europa!> I forkant av utbruddet av andreverdenskrig står Krystallnattensom et varsel på hvordan jødenesenere skulle bli behandlet iEuropa. Natt til 10. november1938 ble 1400 synagoger ødelagteller brent ned, 30.000 jøder blearrestert og sendt til konsentrasjonsleirer,7500 jødiske forretningerramponert og plyndret,tusener av jødiske privatboligerplyndret, 400 jøder ble myrdeteller mishandlet. Dette skriveretikkforsker Øivind Foss i boka«Krystallnatten». Goebbels kunne10. november meddele at alt somble fortalt om plyndringer, varblank løgn. «Det er ikke krummetet hår på jødenes hode». Norskeaviser på høyresida omtaler hendelsenesom om man i Tyskland> aktuell boknå var i gang med en definitivløsning på jødeproblemet.Boka gir oss innsikt i hva somskjedde i tida rundt Krystallnatten,langt ut over de få linjer vifinner i historiebøkene våre, ogher finner vi også en «Forfølgelsenskronologi».Av William GunnesdalKrystallnattenAv: ØyvindFoss160 siderSpartacusforlagMed klasseturspesialisten:Noen av våre populære reisemål:Berlin: besøk ved Checkpoint Charlie, konsentrasjonsleirenSachsenhausen, Brandenburger Tor, Ku-dam...Dere velger, og vi setter sammen et program medutflukter og studiebesøk som passer deres gruppe.Paris: Eiffeltårnet, Champs-Elysées, Latinerkvartalet,båttur på Seinen... Mulighet for språkundervisning påanerkjent språkskole.York: Dra tilbake til vikingtiden på Jorvik Viking Centre,besøk verdens største jernbanemuseum og ta enspennende ”Roman Walk” med guide.Scarborough: Den sjarmerende badebyen er en sikker”slager”! Utflukt til York, Whitby og ”Aidensfield”.Vårt pedagogiske opplegg passer alle slags klasser,og det er mulig å spesialanpasse innholdet, for eksempelspråkundervisning, britisk historie, litteratur etc.Bo i vertsfamilier, på vandrerhjem, pensjonat eller hotell.Flere bokomtaler:www.utdanningsnytt.noAlle våre destinasjoner finnes på www.eurotravel-norge.noKontakt oss: tel 22561715 eller 22445366,e-post: mar-boc@online.no eller info@eurotravel.se35

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009Sterk lesningaktuelle bøker.I slutten av juni 2007 sendte NRKnoen reportasjer i Dagsrevyen somfikk mange til å våkne. Det var spesieltskrikene til åtte år gamle Anisafra Somalia som vakte oppsikt.> Den gangen sto journalistTormod Strand utenfor på gangenmed kamera og mikrofon mensAnisa ble kjønnslemlestet. Opplevelsenførte til at han skrev bokom kjønnslemlesting.Utgangspunktet for boka ernorsk-somaliske Suuad AbdiFarahs historie om sin egenkjønnslemlesting. 7000 jenteri Norge er fra land der tradisjonenstår sterkt, spesielt Somalia,Eritrea, Etiopia og Gambia. Alderfor kjønnslemlesting er fra ett tilsju-åtte år, men også opp til 14–15år forekommer. Verdens helseorganisasjonregner med at omlag to millioner jenter omskjæreshvert år på verdensbasis.Suuad er utdannet jordmor fra> aktuell bokSuuads reise.En dokumentar om kjønnslemlestelseAv Tormod Strand288 siderNRK AktivumSomalia og har selv møtt mangeofre for kjønnslemlesting. Vanligvisbrukes usteriliserte knivereller barberblad. Følgen kan væreat mange av jentene dør av infeksjoneller blodtap, spesielt dersompulsåren i klitoris kuttes. Somvoksen kvinne er det vanlig medhelseproblemer og store smerteretter å ha fått skåret bort en del avkjønnsorganet og blitt sydd igjen.Det kan bygge seg opp vev ogcyster rundt rester av blod og urininne i skjeden. For kvinner somer kjønnslemlestet, kan det ogsåvære større risiko for hivsmitte.Selv om mye er endret nå, erSuuads møte med norsk helsevesenpå slutten av 1980-tallet sterklesning. Suuad hadde fire barnefødsleri Norge, og hver gang blehun sydd igjen, til tross for at hunba om å få slippe (nå forbudt iNorge): «Hun var trolig blant deførste omskårne somaliske kvinnenesom fødte på et norsk sykehus,derfor er det kanskje ikke sårart at kunnskapene var mangelfulle... Men utover 90-tallet komdet hundrevis av somaliske kvinnersom skulle føde på norskesykehus. … Det gjorde fødsler formange somaliske kvinner i Norgetil en traumatisk opplevelse» (s.122). Mange jordmødre klippetden gang mot endetarmsåpningeni stedet for å klippe opp dengjensydde skjedeåpningen.Kjønnslemlesting har en historiskforklaring. Å «bli renset»,eller rengjort, ses som en del avVerdens helseorganisasjon regner med at om lag to millioner jenter omskjæres hvert år på verdensbasis.Tradisjonen står særlig sterkt i Somalia, Eritrea, Etiopia og Gambia. Ill.foto: Finbarr O'Reilly, Reuters/Scanpixå bli voksen. I enkelte deler avverden ses et kvinnelig kjønnsorgansom er nesten helt lukket,som vakkert. Suuad forteller iboka: «Jeg trodde alle kvinner iresten av verden var omskåret.Da jeg kom til Norge og oppdagetat dette ikke var tilfelle, fikk jegsjokk. I Europa er en omskåretkvinne det samme som en lemlestetkvinne.»Det finnes ingen religiøse kravom å kjønnslemleste, men detbegrunnes med at alle gjør det.1. januar 1996 ble «loven motomskjæring» vedtatt, men denhar ennå ikke blitt brukt i Norge.Forbudet gjelder selv om lemlestingenforegår utenfor Norgesgrenser. Loven fikk et tillegg i2004: ansatte innen helsevesen,skole, barnehager og barnevernrisikerer straff hvis de ikke prøverå stoppe en planlagt kjønnslemlestingsom de får kjennskap til.Forfatteren skriver: «Hvis duhadde kuttet av hånden til barnetditt, ville du sannsynligvis blittstraffet for det. Hvis du kutterbort en del av kjønnsorganet tilbarnet ditt, er det ikke gitt at detvil få noen følger.»Bokas fremste budskap erat jenter har rett til sin kroppslik den er skapt fra fødselen av.Boka gir et godt innblikk bådei hva kjønnslemlesting faktisker, årsakene og følgene. Til tiderer beskrivelsene av kjønnslemlestingslik at i hvert fall denneleseren måtte legge fra seg bokaflere ganger. Mange yrkesgrupper,deriblant førskolelærere oglærere, kan ha stort faglig utbytteav å lese «Suuads reise».Omtalt av Lis Karin Andersen36

Begripelig om tidevannProfessor emeritus Bjørn Gjevikved Universitetet i Oslo forteller iboka «Flo og fjære» at tidevannetsytterpunkter noen steder i verdenkan være opptil 15 meter fra hverandre.I boka har han imidlertidholdt seg langs «kysten av Norgeog Svalbard».> I læreplanen for geografi ivideregående skole leser vi ateleven blant annet skal «kunnegjøre greie for havstrømmer».Til disse hører tidevannsstrømmene.Alle som bor ved kysten,har erfart at det skifter mellomflo og fjære. Imidlertid variererhavnivået mellom de to ytterpunktenealt etter hvor en bor ilandet. I Jøssingfjord i Rogalandendres knapt havnivået gjennomdøgnet. Den andre ytterlighetenfinner vi i Øst-Finnmark – derkan forskjellen være nesten firemeter! Gjeviks bok er et resultatav mange forskningsprosjekteromkring tidevann, bølger ogstrømforhold i havet.«Alle» vet at det er månen ogsola som er opphavet til tidevann,men hvorfor får vi noen gangerspringflo, og nippflo til andretider? Boka lærer oss hvordanjordas avstand fra månen og frasola varierer gjennom året, noesom har betydning for hvor stortidevannsforskjellen blir.Hvorfor er det nesten ikkeforskjell på flo og fjære i Sørvest-Norge? Gjevik forklarer dettegjennom instruktive kart.Hovedbølgen mot nord kommerinn i Norskehavet mellomIsland og Skottland. En bølgekommer gjennom Den engelskekanal og inn i Nordsjøen. Den gårnordover langs den nederlandskeog danske kysten og runderLindesnes på vei videre nordoverog ut i Nordsjøen. Her møter denimidlertid ei grein av hovedbølgensom kommer inn i Nordsjøenfra nord. De to bølgene er nær imotsatt fase – noe som betyr atde opphever hverandre. Derforblir tidevannsforskjellene så små iSørvest-Norge.Tidevannsbølgen mister fartnår den kommer inn i det grunneBarentshavet, og vannet blir dapresset til værs. Tidevannsforskjellblir derfor stor.Langs norskekysten bevegertidevannsbølgene seg 100 meteri sekundet (m/s), mens de igrunnere områder går saktere– i Nordsjøen 20–30 m/s og iBarentshavet 40–50 m/s. Fartatil selve vannstrømmen ute påkontinentalsokkelen er oftest bare10–20 cm/s.Jordskorpa er elastisk. Sol ogmåne drar både på det flytendeinne i jordkloden og på det fasteytre skallet. Utbulingen kan væreopptil 40–50 centimeter. Dettefenomenet går under navnettidejord – i hverdagen merker videt ikke.Hva gjør issmelting med havnivået?Gjeving skriver at det ikkeer beviselige tegn på at havnivåethar steget på grunn av issmeltingog oppvarming. «Det påhvilerklimaforskere og journalisteret betydelig ansvar å formidleet nyansert og korrekt bilde avhvor store og raske stigninger ihavnivået vi kan vente oss.» Hanmener at Grønlandsisen må reduseresseks ganger raskere enn idag for å kompensere landhevingeni indre Oslofjord. Det vil tato tusen år før innlandsisen påGrønland forsvinner. For å si noesikkert om havnivået må en halange måleserier på 80–100 år.Boka har mange instruktiveillustrasjoner. Den har et eget tilleggfor dem som vil ha innblikki fysikkens lover. Ei ordliste medforklaring av sentrale begreper erogså med, til like med ei lang listemed nettsteder om bokas tema,de er henvist til i den løpendeteksten. Med andre ord ei nyttigbruksbok i skolen. Kanskje burdede litt mer krevende deler avteksten merkes, for det vil gjøreat menigmann ikke frustreres avslike passasjer, som det fins noenav.Omtalt av William Gunnesdal> aktuell bokFlo og fjæreAv Bjørn Gjevik352 siderFarleia ForlagI «Flo og fjære» gjøres det rede for fakta om det tilsynelatende mystiskefenomenet tidevann. Foto: SXC37

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009lett-side.Foto: Ole WoldstadEtt sted må grensa gå!Petit:Av: Geir Ove Ovesen> skribent og komiker> Høyresida har lenge vært opptattav å tøye grenser og måle resultater.Jeg hørte en historie en gangom en gubbe som skulle lessemelsekker på kjerra si. Foran stohesten. Dette var en araber. Hesten,altså. Gubben var fra Aurskog-Høland, uten at det er noe poeng.Hver sekk veide ca. 1 kg. Tar duden, så tar du den, begynte gubben.Og tar du den melsekken der,så tar du den også. De veier jo bare1 kg. Men da hesten til slutt skulledra lasset, kom’n ikke av flekken.Gubben sleit med å sette eigrense, men den befant seg jo eteller annet sted der inne, mellomalle melsekkene. I sportsverdenener de derimot synlige, og det gjelderå strekke dem. Og treningsmetodeneog utstyret utvikler seg.«Det blir rart å si at en ekspedisjon, støttet avsherpaer og jakokser nå er i ferd med å bestigeverdens høyeste stein.»I skøytesporten for eksempel, erdet veldig tydelig, med trikoten,isen, klappskøytene, de dobleklappskøytene, og snart kommertrampeklappskøytene. Men finnesdet ei nedre grense for hvor fortet menneske kan gå? Det må detfaktisk gjøre. Beviset på det, er atdet motsatte er umulig. For mankan jo ikke gå på null, som Hjallissvarte da han en gang fikk spørsmålet.N’ kainn jo itj gå på null!De flytende grensene er påen måte enda mer fascinerendeenn de målbare. For hvor liggerverdens laveste fjell? Eller verdensminste innsjø? Hvor liten kan eninnsjø være før den blir et vann?Og når blir et fjell til en ås til enknaus til en stein? Og hvor saktekan man løpe hundremeter? Forhvis det er en stein, så er det enstein, den er jo bare 200 g tyngre,og hvis det der er en stein … menMount Everest er uomtvisteliget fjell. Det blir rart å si at enekspedisjon, støttet av sherpaer ogjakokser, nå er i ferd med å bestigeverdens høyeste stein.Det virker som om grensenenoen ganger må avgjøres i hvertenkelt tilfelle, mens andre gangermå man bare treffe en beslutning.Det er derfor man får saker som:Elias får ikke taxi til skolen – bor 90cm for langt unna.Og hvordan gikk det egentligmed vår mann fra Aurskog-Høland? Jo, etter at det gikk oppfor han at hesten ikke klarte årikke seg, begynt’n å lesse av kjerraigjen. Han tok vekk melsekk formelsekk. Greier du ikke den, sågreier du ikke den heller, de veierjo så lite dissa her, og greier duikke den, så greier du vel ikke den.Sånn holdt han på, og til slutt varkjerra helt tom igjen, den.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Bare et verktøy… men la oss være på vaktmot at EDB blir det viktigsteelementet innen fagene. EDBkan umulig bli noe mer ennet verktøy til å nå de mål vihar satt for undervisningen, oger ikke EDB et hensiktsmessigverktøy til å løse en arbeidsoppgavepå, så bør vi hellerikke bruke det. Vi som erlærere og ikke dataeksperterbør innta en mer bevisst ogoffensiv holdning til denneteknologien og spesifisere hvavi har behov for og trengerhjelp til.Norsk Skoleblad nr. 30/1984For 50 år siden:Stor tilstrømningtil realskolenDe siste 2 à 3 årene har realskolenmange steder i vårt landikke kunnet ta imot alle som harmeldt seg. Høsten 1958 blenesten 2500 kvalifiserte eleveravvist. Kvalifisert kan bety såmangt. Det kan være fullstendigavgangsvitnesbyrdfra folkeskolen. Men det kanogså bety at elever med megetgode karakterer fra folkeskolenenkelte steder ikke har kommetmed. Og grunnene til denstore tilstrømningen er klare.Ungdomskullene er blitt større.Og prosentvis flere av de ungeønsker å skaffe seg videreutdannelse.Den høgre skolen nr. 17/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse38

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktessærlig godt med.Fikk 12 skoletrøttetil å våkneProfessor Kjell Skogen glemmer aldri den gangenhan som nyutdannet lektor fikk ansvaretfor å undervise 12 verstinger i matematikk.TEKST OG FOTO: Marianne Ruud> Skogen har det siste året fått mye medieoppmerksomhetomkring sin rolle som faglig veileder for TVNorges skoleserie«Blanke ark». I TV-serien fortelles det hvordan åtteskoletapere gjenvinner selvtilliten og lærer seg å mestre fagi løpet av seks uker. Det få vet, er at for Skogen ligger det enselvopplevd hendelse bak engasjementet for elevgruppa serien handler om.Da Skogen i 1968 fikk jobb som pedagogisk-psykologisk rådgiverpå halvtid i Borre i Vestfold, hadde han fullført lærerskolenpå Elverum og et treårig studium i pedagogikk på Universitetet iOslo. For å fylle opp stillingen tilbød skoledirektøren i Vestfold hamå undervise de 12 guttene i matematikk. Faget var Skogens yndlingsfagpå skolen. Allerede i femte klasse fullførte han eksamen for syvende klasseTVmedgodt resultat.Elevene Skogen skulle undervise, kunne velge mellom kursplan 1, 2 og3. De 12 klarte ikke engang kursplan 1 og fikk kursplan A, altså fritak forkarakterer.– Alle guttene var utpekt som verstinger og hadde atferdsproblemer ogelendige faglige resultater. De hadde bestemt seg for å bli førstereisgutterog skulle inn på sjøguttskolen, forteller Skogen.– I første time spurte jeg dem om de var uinteressert i å ta eksamen, ellerom de syntes matematikk var for vanskelig. Da svaret var det siste, mentejeg vi hadde kommet et stykke på vei. Jeg ba dem tenke seg om til dagenetter. Vil de ta eksamen og få karakterer? Så garanterte jeg at alle skulle blibedre, dersom de gikk med på å bruke timene til matematikk.– Neste dag ble gutta litt nølende enige om at de ønsket å ta eksamen.Da ga jeg dem de siste fem årenes eksamensoppgaver for kursplan 1, 2 og3 og ba dem sette i gang å regne. Jeg gikk rundt og veiledet alle som haddeHvem: Kjell Skogen (70)> professor, faglig veileder for TV-Norges skoleserie «Blanke ark».Godt å tenke på:At jeg klarte å få tolv skoletrøtte gutter i 9. klasse til å lykkes imatematikk.spørsmål. Tavla ble kun brukt dersom mange hadde samme problem. Etav mine sterkeste minner er da jeg utpå høsten så ned på tolv bøyde hoderog hørte blyantene gå.– Det viste seg at når elevene hadde et tydelig mål, ble de motiverte.Samtlige endte med M og S på kursplan 1 på eksamen. De jublet som fotballgutteretter en seier over laget i nabobygda. Og disse gutta hadde sjeldenjublet over faglige resultater.– Episoden med de 12 guttene har alltid fulgt meg, og i arbeidet medTV-serien kom minnene sterkt tilbake. Da de dårlige matematikkresultatenei PISA ble offentliggjort, ble det lagt vekt på norske læreres manglendematematikkunnskaper. I grunnskolen tror jeg det handler mer om å væreglad i, og ha glede av, å formidle faget. Den gangen hadde jeg verken spesialpedagogiskkompetanse eller hovedfag i matematikk. Jeg hadde barerealartium. Matematikkvansker visste jeg heller ikke noe om. Enhetsskolenhar lagt for mye vekt på at alle elever skal behandles likt og undervises i detsamme samtidig. Vi har tatt for lite vare på individet innenfor fellesskapet.Det var dette som slo meg da vi begynte å jobbe med «Blanke ark». Elevenehadde sittet på skolen i år etter år uten å få den hjelpen de trengte.mr@utdanningsnytt.no39

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009innspill.Utdanningsforbundet og Israels moder> Den spanske kong Alfons X skal en gang ha uttalt: «Hadde jeg vært tilstede ved skapelsen, ville jeg gitt noen nyttige hint om en bedre måte åinnrette universet på».Hvorvidt Utdanningsforbundet (UDF) med Studentsamskipnadeni Bergen i ryggen, har vært til stede i historietimen om Midtøsten, eret helt annet spørsmål. Der er boikott av Israel blitt et uttalt mål, menderes uttalelse kan fremstå som like arrogant som kongens: Hva visstevel han om å innrette et univers?Gjennom deres presentasjon av «fakta» er den ene part blitt fremstiltsom offer, mens den andre har blitt fordømt som «okkupant» og overgriper.At ikke engang ledelsen i LO har sett noe kritikkverdig i dette,selv på et nøkternt, historisk grunnlag, virker besynderlig siden Israelsmoderne historie sjelden eller aldri kommer fram.Den norske presse vil gi inntrykk av at europeiske jøder gikk inn forå overta arabisk Palestina i 1948 fra palestinere som ifølge pressen harlevd der i millennier. Tvert imot har det vært et jødisk samfunn i detsom nå kalles Israel uavbrutt i 4000 år. Historisk ble det kalt «Yishuv».Midt på 1800-tallet utgjorde jødene majoriteten i Vest-Jerusalem, og påslutten av 1800-tallet var jøder majoritetsbefolkning i andre bosettingeri Vest-Palestina. Det har aldri vært en arabisk eller muslimsk stat i detlandet som nå kalles Israel. Aldri. Dette er et historisk faktum somUDF-medlem Tor Ole Rønning helt korrekt presiserte i Utdanning nr.14-15, side 58.Etter at den andre av de to jødiske oldtidsstatene i Palestina bleødelagt av romerne i det 1. århundre, ble området overtatt av en rekkeerobrere etter tur, helt fram til det 20. århundre. Tilstedeværelsen avmuslimske arabere i Palestina oppsto i det 7. århundre. Muslimerinvaderte i år 636. Etter den tid har det bodd både jøder og araberei Palestina, men begge folkegrupper var nokså små fram til det 20.århundre. Mark Twain reiste gjennom Palestina midt på 1800-tallet,og rapporterte at det for det meste var «ufruktbar villmark» og relativtubefolket.Det tyrkisk-ottomanske rike kontrollerte regionen i 400 år, fra 1517til 1917. Deretter overtok britene kontrollen over Palestina under førsteverdenskrig, og beholdt denne i 31 år (1917–1948). Under britisk styrevar det en betydelig økning i den arabiske befolkningen som kom innfra omliggende land. Samtidig var Balfour-deklarasjonen gyldig, derStorbritannia hadde lovet (1917) opprettelsen av et jødisk hjemland i endel av Palestina.Under holocaust lukket nesten alle nasjoner, herunder USA, dørenfor jødiske flyktninger som rømte fra dødelig forfølgelse. Det ble tydeligfor verden i tragisk proporsjon at det var et akutt behov for et hjemlandfor jødiske flyktninger som flyktet fra antisemittismen.Foto: Ariel Foto asAv: Eivind Lundager> medlem i UtdanningsforbundetBritene trakk seg ut seks måneder etter at FN vedtok å dele området(1947) i en jødisk og en arabisk stat, mot stemmene til de arabiske statene.Staten Israel ble proklamert 14. mai 1948 som et jødisk hjemlandi den vestre delen av Palestina. «Loven om tilbakevending» fra 1951 hargitt jødiske flyktninger fra mange steder i verden et eget hjemland.Den arabiske verden har helt fra begynnelsen ikke godkjent statenIsrael. Alle de omliggende arabiske statene invaderte Israel morgenenetter opprettelsen (15. mai 1948). Jødisk-arabisk vold har imidlertid enlang historie i regionen, og går mye lenger tilbake enn opprettelsen avstaten Israel i moderne tid.I perioden 1947–1949 var det en massiv tosidig befolkningsutskiftning.På den ene siden flyktet 800.000 jøder, som hadde opplevd myeforfølgelse under muslimske, arabiske regimer, fra de omliggende arabiskestatene, til områder i Israel for å bo i det nye jødiske hjemlandet.Arabiske land, som i mange århundrer hadde vært hjemland for hundretusenerav jøder, ble tømt for sin jødiske befolkning i løpet av få år.På den annen side flyktet omtrent samme antall arabere i Palestina fraområdene som ble liggende i den nye israelske staten. Da grensene blefastsatt (1949) etter den innledende krigen, var de fleste av de palestinskearaberne som hadde flyktet fra Israel, i leirer, enten på Vestbredden(jordansk kontroll) eller på Gazastripen (egyptisk kontroll). Andre igjenvar i Jordan eller Libanon.Som et resultat av den store tilstrømningen til Israel av jøder fraarabiske land («mizrachi-jøder»), har majoriteten av den jødisk-israelskebefolkningen i Israel alltid vært av arabisk-jødisk opphav, ikke aveuropeisk opphav slik mange later til å tro. De fleste israelske jøder erav Midtøsten-slekt, og har opphav i urbefolkningen i regionen.De araberne som valgte å bli i Israel, ble israelske statsborgere medfulle politiske rettigheter. Det har alltid vært arabiske representanter iKnesset. De palestinske araberne som i dag er israelske statsborgere(litt over en million eller 1/5 av befolkningen), har en mye høyere gjennomsnittliglevestandard samt en høyere lese- og skriveferdighet, utdan-«En førhistorisk drøfting over Israels rettigheter som stat, understøttet avarkeologiske fakta, samt autentiske, religionshistoriske kilder, kunne velgitt «noen nyttige hint», om ikke annet i fagene religion, livssyn og etikkog samfunnsfag.»40

ne historiening og levealder enn palestinske arabere som bor i områdene omkring.I det store og hele har det vært svært lite fiendskap mellom arabiske ogjødiske israelske statsborgere. Fiendtlige aksjoner har nesten alltid værtmellom Israel og arabere som bor utenfor Israels grenser.Det som er blitt kjent som «de okkuperte områdene», var et resultatav seksdagerskrigen i 1967. Tidlig i juni dette året, etter økende spenningmellom Israel og araberstatene, samlet styrker fra Egypt, Jordan,Syria og andre arabiske land seg rundt Israels grenser, med en uttaltplan om å ødelegge den jødiske staten. Retorikken var å «kaste jødenepå sjøen».Nå ble det til at Israel seiret fullstendig i den påfølgende krigensom varte i bare seks dager. Følgelig fikk Israel kontroll over følgendelandområder:– Gazastripen og Sinaihalvøya (tidligere egyptiske områder),– Øst-Jerusalem (som hadde vært på jordanske hender i de foregående18 år),– Vestbredden (tidligere jordansk territorium) og– Golanhøydene (tidligere syrisk område).Av samme grunn kaller araberne denne krigen «nachba», «katastrofen».Vestmuren, som av kristne lenge ble kalt «Klagemuren», er deteneste som er igjen av oldtidens «andre tempel». Dette er det helligstestedet i verden for jødisk bønn, og lå for øvrig i jordansk Øst-Jerusalemfra 1949 til 1967. Jordanske myndigheter bannlyste all jødisk bønn vedmuren i disse årene. Et resultat av seksdagerskrigen var gjenforeningenav Jerusalem, men da falt også alle barrierer mellom Øst- og Vest-Jerusalem.Gjennom årenes løp har Israel tilbudt å returnere de okkuperte territorienetil arabisk kontroll i bytte for fredsavtaler. Egypt aksepterte dettei 1977. Fredsavtalen mellom Israel og Egypt ble underskrevet i 1979, oghar nå holdt i 30 år. I 1982 ble hele Sinaihalvøya gitt tilbake til Egypt.På 1980-tallet trakk Jordan tilbake alle sine tidligere krav på Vestbredden.En israelsk-palestinsk fredsavtale i 1993 gjorde at en så for seg entrinnvis opprettelse av den første uavhengige arabisk-palestinske stat,bestående av Vestbredden og Gaza. Dette ble det aldri noe av, på grunnav nye fiendtligheter, terrorangrep, selvmordsbombere og krigføring. Imellomtiden underskrev Israel og Jordan en fredsavtale i 1994.Israel bestemte seg ensidig for å forlate Gazastripen helt i 2005. Alleisraelske soldater forlot området, og alle jødiske nybyggere ble evakuert.Til og med de jødiske gravene ble fjernet. Tilbaketrekkingen var total,og alle israelere ble utestengt fra området.Allerede i år 2000 begynte Hamas’ terrorister sine rakettangrep iGaza mot israelske grensebyer. Dette fortsatte også etter at Israel haddetrukket seg ut i 2005. Hamas, som ikke anerkjenner noen tidligereisraelsk-palestinske fredsavtaler, tok full kontroll over Gazastripen i2007, og fortsatte å angripe Israel. Dette ledet også til krigen vi nå harfriskt i minnet.Når det gjelder vår rolle som pedagoger og organisasjon, kan det ikkelevnes tvil om at både politikk og ideologi virker inn på både undervisningog oppdragelse.Av samme grunn kan ikke formidling av kunnskap uten videre væreprisgitt lærerens grunnsyn alene, langt mindre det våre ledere måtteflagge i forbund og studentmiljø. På samme måte som ethvert historiskinnhold i en klasse skal være forankret i læreplanene, bør Utdanningfølge normene for god presseskikk, og holde seg for god til å favorisereén av partene. Faren for løgn er overhengende så lenge det finnes antropologerog andre samfunnsvitere i våre rekker som vil hevde at Israelshistorie begynte i 1948. Mener de da at tidslinjen tilbake til Abrahamstid er «gått ut på dato»?En førhistorisk drøfting over Israels rettigheter som stat, understøttetav arkeologiske fakta, samt autentiske, religionshistoriske kilder, kunnevel gitt «noen nyttige hint», om ikke annet i fagene religion, livssyn ogetikk og samfunnsfag.Med sitt bedre vitende underkjente kong Alfons Skaperen og Hansverk. Til tross for det fikk han tilnavnet «Den vise». En slik tittel burdestrengt tatt passe bedre på skolens folk, tatt i betraktning at veien tilantisemittisme er mye kortere enn vi liker å tro.Studie- og gruppereiserKILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer medhøyt faglig innhold. Vi skreddersyr alt av program for våre grupper ogtilbyr et variert og spennende utvalg av både kulturelt, sosialt og fagligprogram. Ta kontakt med oss i dag for et uforpliktende forslag!Amsterdam fra kr. 2 455,-London fra kr. 2 635,-Athen fra kr. 3 485,-Lisboa fra kr. 3 025,-Barcelona fra kr. 3 180,-Madrid fra kr. 3 285,-Beijing fra kr. 6 735,-Mexico fra kr. 6 500,-Berlin fra kr. 2 499,-New York fra kr. 6 025,-NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter ogavgifter. Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisenevarierer ut fra reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigstereiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemerved reservasjon.kilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.noBrussel fra kr. 3 575,-Roma fra kr. 3 520,-Budapest fra kr. 2 320,-Paris fra kr. 3 125,-Dublin fra kr. 2 510,-Praha fra kr. 2 165,-Edinburgh fra kr. 2 865,-Reykjavik fra kr. 3 035,-Istanbul fra kr. 3 395,-Krakow fra kr. 2 675,-Dette er bare et lite utvalg av våre reisemål. Har dere andre ønskerer det bare å ta kontakt.41

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009innspill.LUS og mangfold av lesemetoder> LUS (LeseUtviklingsSkjemaet til Allard, Rudqvist og Sundblad) erantagelig det mest utbredte kartleggingsverktøyet for å følge elevenesleseutvikling. Derfor er det viktig at det blir satt under lupen, slik blantandre Anne-Kari Gudmundsen gjør i Utdanning nr 11/2009 og undertegnedei Utdanning nr 21/2008. Fra LUS-hold blir det understreket atLUS er et kartleggingsverktøy, og ikke et undervisningsopplegg. Men hvagis av lesepedagogiske føringer?Som Gro Rønjum og Tonje Hellstrøm (fra Utdanningsetaten i Oslo,og aktivt medvirkende til at LUS brukes ved mer enn 120 skoler i Oslo)understreker i sitt innspill i Utdanning nr. 14-15/2009, består lesingav både avkoding og forståelse. Både i og utenfor LUS-leiren menerman at begge deler må være til stede hvis lesingen skal fungere som enkilde til opplevelse og læring. At det er leseforståelsen som er målet i såhenseende, kan det heller ikke være tvil om. For at teksten skal kunnegi mening for leseren, må imidlertid det enkelte ord kunne avkodesrimelig raskt og riktig.Det striden står om, og som noen av oss har kritisert «Den nye LUSboken»for, er hvordan man omtaler avkodingsferdighet og språklydstreningsom undervisningsanliggende. Noen barn lærer seg å avkode orduten direkte undervisning i hvordan det kan gjøres; på grunn av barnsgenerelle iboende behov for å forstå og skape mening. Noen har til ogmed avslørt skriftspråkets hemmeligheter før de begynner på skolen. Deter imidlertid like sikkert at andre strever med å bli fortrolig med reglenefor sammenhengen mellom språklyder og skriftbilde. For disse eleveneer det ikke like naturlig å lære å lese som å lære å snakke.Når en leser «Den nye LUS-boken», gis det klare føringer, slik jegpåpekte i mitt innspill i Utdanning nr. 21/2008, om at barn ikke børdrive med avkodingsøvelser og språklydstrening, da dette vil kunne ødeleggeden naturlige leseutviklingen. Ja, alt kan overdrives, og ensidighetog rigiditet i metodespørsmål er ikke bra. Men når lærere frarådeså bruke lyderingsmetoden, ser man bort fra at en del elever kanskjenettopp trenger en slik grundig innføring i skriftspråkets oppbygning.Eksplisitt undervisning, enten det gjelder avkoding eller forståelse, ser uttil å være nærmest fraværende i de undervisningsrådene som gis i LUSboken.Forfatterne av boken mener at det snarere kan være «et hinderenn en hjelp at vi forteller dem hva de skal gjøre når de skal lære seg ålese» (2009-utgaven s. 63). Det er dette jeg er kritisk til; særlig når detgjelder elever som sliter med å lære å lese til tross for at de blir «badeti bøker». Elever er forskjellige. Jeg er enig i at noe av det viktigste forå gjøre flest mulig elever til gode og engasjerte lesere er å stimulere tilPrivat fotoAv: Ulf Rune Andreassen> Førsteamanuensis Høgskolen i Østfoldegen lesing, blant annet gjennom stor variasjon i boktilbudet og hjelptil å finne den rette boka. Men like viktig er variasjonen i lesemetoder– og at læreren blir oppfordret til å bruke både analytiske og syntetiskemetoder i møte med elevmangfoldet.Så vidt jeg vet er det ikke foretatt studier av effekten av LUS-opplegget.Det som Rønjum og Hellstrøm viser til av gode Oslo-resultater på denasjonale prøvene, kan derfor ha helt andre årsaker enn LUS. Det kanfor eksempel være uttrykk for den generelle tendensen til at Oslo skårerhøyere enn landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk; noesom igjen kan skyldes høy kompetanse i lærerkorpset og at Oslo harstørst andel av grunnskoleelever i private skoler (som statistisk sett gjørdet bedre enn offentlige skoler). For øvrig er forskjellene i Oslos favørstørre i engelsk enn i leseferdighet. Statistikken fra Utdanningsdirektoratetviser videre at forspranget i lesing for Oslos vedkommende varblitt noe mindre i perioden 2008–09 enn i perioden 2007–08. Det erneppe forenlig med at det er LUS som gjør en positiv forskjell, da LUSer blitt tatt i bruk av stadig flere skoler i Oslo de siste årene.Et annet interessant funn som går fram av Utdanningsdirektoratetsstatistikk, er at det er en like stor andel på mestringsnivå 1 (de svakesteleserne) på 8. trinn i Oslo som i landet for øvrig, til tross for den generellefordelen ved å være elev i Osloskolen. Dette gjør det betimelig åstille spørsmål ved hvordan de svakeste blir ivaretatt i LUS-opplegget.Alle ressursene som blir brukt på å kurse lærerne i LUS, må vurderesmed hensyn til om dette er den kunnskapen de trenger for å gi envariert og tilpasset undervisning. Kunnskap om og bruk av et bestemtkartleggingssystem retter lærernes oppmerksomhet mot den enkeltesleseutvikling, og kan gi et felles begrepsapparat for å diskutere eleveneslesing. Det er bra. Men det sikrer ikke en variert leseundervisning dermetoden tilpasses elevene, særlig ikke når det gis føringer som innskrenkermetodefriheten.«Når lærere frarådes å bruke lyderingsmetoden, ser man bort fra at en delelever kanskje nettopp trenger en slik grundig innføring i skriftspråketsoppbygning.»42

Barnehagelærer, mest dekkende?> Jeg viser til artikkelen «Barnehagelærer, mest dekkende» av IngeborgEvensen, trykket i Utdanning 18/2009, side 67. Artikkelen tar opp et viktigtema der yrkestittel kan påvirke både yrkesstoltheten og måten man utførerarbeidet sitt på.Tittelen, som i dag er førskolelærer, foreslås i St. melding 41 (2008-2009) å endres til barnehagelærer. Det man gjør med tittelen, er å bytteden første delen av ordet, altså førskole med barnehage. Evensen skriver iartikkelen at tittelen barnehagelærer vil gi barnehagen en mer selvstendigplass i utdanningssystemet, mens førskolelærer kun henviser til noe somskjer før skolestart. Jeg er enig i at navnet bør byttes, men det er flere foreslåttetitler som også ville kunne være med å gi barnehagen den status denfortjener. Småbarns-/barnehagepedagog er også eksempler på titler somåpner for selvstendighet.Evensen setter i artikkelen ordene pedagog og lærer opp mot hverandre.Hun resonnerer seg til slutt frem til at «læring er lik pedagogikk». Hundiskuterer også synet på læring, og mener at det er nettopp synet på læringsom avgjør om man synes tittelen «lærer» er passende. Som hun selv sier,er pedagogikk læren om oppdragelse og undervisning. Og er det er ikkenettopp det arbeidet i barnehagen baserer seg på? Pedagogen i barnehagenskal legge til rette for et godt læringsmiljø, basert på den kunnskapenman har om læring. Diverse ordbøker definerer ordet lærer som «en somunderviser». Personlig assosierer jeg da tittelen lærer som en kunnskapsformidler.Med all fokus på barns medvirkning og det å se barn som subjekt;er det ikke da viktigere at personalet har en holdning og arbeidsmåtebasert på kunnskap om barn og læring og ikke gitte kunnskaper som skal«undervises» til barna? Et annet aspekt er at stadig flere barn i alderen nulltil tre år begynner i barnehagen. Ivaretar rollen som kunnskapsformidlerettåringens behov på samme måte som femåringens?Videre skriver Evensen «... vi faktisk lærer barn om ulike sider ved livetog den verden vi lever i». Vi lærer barn? Eller barn lærer? Eller barn læreri sosial interaksjon med andre barn og voksne? Det er helt sikkert mangeulike syn på læring i den norske barnehagen, men vil vi gå mot (ellertilbake til) et syn der de voksne innehar kunnskaper som skal overføres tilbarna?Evensen mener også at personen i barnehage med treårig høyskoleutdanningmå ha en faglig bredde og dybde, slik at man kan ta ting påsparket, og ikke be barna om å vente slik at vi kan slå det opp i en bok. Pådenne måten kan vi til enhver tid være parat til å fortelle barnet hva treetheter hvis barnet finner et blad (som blir brukt som eksempel). Ville barnetda lære at treet het for eksempel lønn? Og hva ville barnet få ut av denkunnskapen?Hva hvis barnet finner et blad på bakken, og pedagogen ikke vet hva alleløvtrærne i norsk fauna heter? Basert på den kunnskapen pedagogen harom undervisning og oppdragelse, kunne han/hun sammen med barnafor eksempel dra på biblioteket og titte i bøker som omhandler temaet. Dekan koble seg på internett og finne relevante sider, lete etter blader fra uliketrær for å bli seg mangfoldet bevisst. Man kan titte på bladet i et digitaltmikroskop, male på det og bruke det som trykk med mer. På denne måtenville man sammen skape kunnskap.Privat fotoAv: Ann-Charlott Christensen> førskolelærerstudent17. oktober 2009 har 1501 medlemmer på Barnehageforum stemtover hva de synes tittelen burde være. Kun 122 medlemmer har stemtpå barnehagelærer, altså 8 prosent. Barnehagepedagog har 28 prosentav stemmene, mens småbarnspedagog har 30 prosent av stemmene. Deresterende 34 prosent ønsker å beholde tittelen førskolelærer. Vil flertalletkunne identifisere seg med tittelen barnehagelærer? Hvis avstemningen errepresentativ, på hvilken måte vil regjeringen ivareta demokratiet?Barnehagelærer er mest dekkende, om fokus er på kunnskapsformidling.Småbarns-/barnehagepedagog er mest dekkende, om man ser på sinoppgave som å skape et godt læringsmiljø med barna som utforskere ogmedskapere av kunnskap.«Småbarns-/barnehage pedagoger mest dekkende, om man serpå sin oppgave som å skape etgodt læringsmiljø med barnasom utforskere og medskapere avkunnskap.»43

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009debatt.Meningerpå nettetRedaksjonen i Utdanning mottarmange flere meningsytringer enndet er plass til i bladet. Men detaller meste publiseres i nettutgavenvår, www.utdanningsnytt.noHer følger presentasjon av noenmeningsytringer:Oversett, men ikkeoverflødigHvem er egentlig viktigst for åformidle «det norske» i utlandet?spør Cathrine Rysst, norsklektorved Universitetet i Köln. [06.07.]Samisk innhold i de nyelærerutdanningene – pilot INår de høgere utdanningsinstitusjoneneer i gang med endringeri lærerutdanningene må detsamiske innholdet i utdanningenestyrkes, skriver Silje KarineMuotka. [24.06.]Noen subjektive betraktningerom den norskeskolehverdagI større og større grad bruker jegtiden til oppgaver som overhodetikke er pedagogisk eller læringsrelatert,skriver Rune Johnsen.[22.06.]Læraren som gullgravarFantasi som motor for nye tankarog tiltak har hatt magre kår, skriverOla Jonsmoen. [22.06.]Filosofi i skolen –i Kragerø!Beate Børresen og Bo Malmhesterhar hatt to dager med filosofifor barn fra grunnskolen ogvideregående skole. Metodenede bruker er flotte for å få i gangfantasi, refleksjon og selvstendigtenkning hos elevene, skriver BritWeisser. [22.06.]> Åpent brev til ledelsen i UtdanningsforbundetEr sentralleddet med ossi kampen om arbeidsvilkår?> I forbindelse med arbeidetmed lokal arbeidstidsavtale (jf.SFS 2213) ville vår rektor utvidekontaktlærerfunksjonen vedskolen. Dette er isolert sett etpositivt tiltak. Problemet oppstårnår skolen tilføres penger kun tilminimumsvarianten av årsrammereduksjon(38 timer), mensrektor vil finansiere utvidelsen avkontaktlærerfunksjonen gjennom«bruk av ostehøvel» på undervisningsfagenesårstimer. Slik blireksempelvis lærerbelastningenfor undervisning i videregåendetrinn 1 engelsk på studieforberedenderedusert med nærmere toprosent. Når dette gjøres systematiskpå en rekke fag, har rektoren stor pott lærertid tilgjengeligtil å binde opp mot kontaktlærerfunksjonen.Det blir altså som envariant av «vestfoldsaken».Utdanningsforbundets klubbved skolen har hele tiden værtuenig i rektors planer, med tofundamentale begrunnelser:1. Årstimereduksjon kan umuligvære i tråd med opplæringslovensforskrift om elevers rett til etminimum antall timer i alle fag.2. Det er urimelig å kreve at enlærer skal gjennomføre undervisningifølge læreplanens mål utenå gi full uttelling for å undervisefaget.Det ble skrevet uenighetsprotokollmellom partene påfylkesnivå, og saken ble oversendt> Ny regjeringtil sentralleddet. Det var da vårbekymring slo rot:KS og Utdanningsforbundetsendte en ubehandlet arbeidstidsavtalei retur til fylkesnivået, medbeskjed til partene å underskrive.Utdanningsforbundet bad dehovedtillitsvalgte vurdere åta saken til fylkesmannen forlovlighetskontroll av elevenes retttil minstetimetall i fag. Utdanningsforbundetsmedlemmer vedPolarsirkelen videregående skoleble svært overrasket og skuffet, ogfrustrasjonen vendte seg nå ikkebare mot lokal arbeidsgiver, menogså mot Utdanningsforbundetsentralt.Vi ser absolutt poenget medfylkesmannen i forbindelse medMaksgrense og praktiske fag> Det er to ting jeg virkelig ønskervelkommen i den nye regjeringsplattformenSoria Moria 2:«Sikre en maksimumsgrensefor tallet på elever per lærer på hverskole.»Det blir vesentlig at definisjonenav utregningsmåten blir klarog tydelig, fordi det i dag benyttesmange varianter av utreningsmåter.«Innføre praktisk valgfag i ungdomsskolen.»Det er viktig at ungdomsskolenblir mer tilrettelagt for elevenesbehov og at statusen på praktiskyrkesorientering kan styrkes. Vårvår uenighets første begrunnelse,men vi hadde virkelig ventet aten fagforening ville se alvoret idet andre punktet. Skolen har etsvært viktig samfunnsoppdrag,men som arbeidstakere er vibekymret over å se at Utdanningsforbundetfokuserer stadigmer på samfunnsoppdraget ogstadig mindre på vilkårene for osssom lærere. Vi betrakter det somen fallitterklæring når fagforeningenmå bruke elevrettighetersom «rambukk» i en kamp forarbeidstakernes arbeidsvilkår.Er dette en fagforening verdig?Klubben ved Polarsirkelenvideregående skoleUtdanningsforbundet fokuserer stadig mer på samfunnsoppdraget ogstadig mindre på vilkårene for oss som lærere, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto:Ingunn Blauenfeldt Christiansenskole vil være veldig klar for å deltai forsøksprosjekt med dette.Jeg er absolutt for prinsippet omtidlig innsats, men det er vesentligat vi ikke glemmer ungdomstrinnetframover.Grethe Skaug> rektor44

OrganisasjonenLederstrukturen i Utdanningsforbundet> Skoleledermedlemmenerepresenterer 7 prosent av medlemsmasseni Utdanningsforbundet.Vi er en minoritetsgruppe.Utdanningsforbundet er like fulltden organisasjonen med flestledermedlemmer fra utdanningssektoren.Sentralstyret foreslår forlandsmøtet å endre dagensstruktur blant annet for å bedreledermedlemmenes posisjon oginnflytelse. I sentralstyrets forslagknyttes skoleledermedlemmenetil den sektoren de jobber i – altsåtil grunnskole eller videregåendeopplæring. Tilsvarende for styrernesom knyttes til barnehagesektoren.Videre foreslår sentralstyret atdet på alle nivå i organisasjonenopprettes ulike råd og utvalg, blantannet utvalg for ledelse. Dettekan bli bra for ledermedlemmenedersom utvalg for ledelse tør drøfte,utvikle og initiere ledelsespolitikkfor lederne i barnehage og skole.Jeg savner det i dagens struktur,og er redd for at det også kanfortsette slik i utvalgsstrukturendersom strukturendringer ikke sesi nær sammenheng med utviklingav et profesjonsforbund. Lederneskompetanse innen utvikling avprofesjonen kan knapt undervurderes,og i min rektorhverdaghandler alt om hvordan barn skallykkes best mulig i sin skolegang.Det må også være utgangspunktetfor profesjonsutviklingen.Noen ganger er det strategiskavgjørende viktig at skoleledernessyn i skolepolitiske saker synliggjøresfor politikere og foreldre.Min påstand er at for å lykkes iutvalgsstrukturen og i utvikling avprofesjonsforbundet, må barnehage-og skoleledertillitsvalgte påalle nivåer i organisasjonen gismyndighet til å fremme Utdanningsforbundetssyn i styrer- ogskoleledersaker som går i mediersentralt og lokalt.Eksempler på slike saker er:– offentliggjøring og rangeringav skolenes resultater i nasjonaleprøver og andre undersøkelser– Talisundersøkelsens påstandom at årsak til ulik praksis avlærernes arbeidstidsavtale skyldessvak skoleledelse– Talisundersøkelsens påstandom at skoleledere og lærere godtarmiddelmådig og dårlig arbeid– innspill fra ulikt hold omhvordan få til mer og bedretilbakemeldinger på arbeidet fraledelse til ansatte– skolens behov for etter- ogvidereutdanning av lærere– systematisk oppfølgingsarbeidrettet mot lærerne og elevene– hvordan lykkes med bedrevurderingspraksis– betydningen av foreldrenesengasjement og oppfølging i forholdtil elevenes læringsutbytte– fordeler og ulemper med foreldrenesrett til fritt skolevalg samtandre saker som har med kvalitet iskolen å gjøreVi har kompetanse i dissesakene, og er klare til å bli brukt iutviklingen av profesjonsforbundetgjennom utvalgsstrukturen.Øyvind Sørreime> rektor i StavangerNoen ganger er det strategiskavgjørende viktig at skoleledernessyn i skolepolitiske saker synliggjøresfor politikere og foreldre.Foto: Erik M. Sundt> MEDIAFå med de unge leserne> Nedgangen i avislesing erdramatisk. Vi vet blant annet atmedie brukere i alderen 16 til24 år mer enn halverte sin tidpå avislesing i perioden 1999 til2008 (SSB /Norsk mediebarometer2008).I mediebransjens har vi undersøkelsersom bygger opp underpåstanden om at papiravisenefortsatt vil fenge. Å få dagensog fremtidens barn og unge til åbli bevisste mediebrukere er enviktig oppgave for medieutgiverne.Arbeidet gjøres både i den enkeltemediebedrift, og med bransjensfelles prosjekt gjennom de siste39 år, Avis i Skolen (AiS), i regi avMediebedriftenes Landsforening(MBL), samt det nyere prosjektet«Unge Lesere». Som et eksempelpå hvordan AiS jobber, kan nevnesvalgheftene, som er produsert avAiS og sendt ut til mer enn 1000skoler. Over 80.000 elever har iår lært om stortingsvalget ved åbenytte valgheftene som materialei undervisningen.Undersøkelser viser at de ungevil ha et mangfold av mediekanalerog at de ønsker å bruke dissekanalene på forskjellig måte. Enundersøkelse utført av A-pressenviser at de unge skiller skarptmellom det stoffet de foretrekkerå lese på nett, og hvilket stoffde foretrekker på papir. Nettet erfavoritten for de globale nyhetene,papiravisen førstevalget for delokale. De fortrekker underholdningpå nett, mens livsløpsstoffog humor foretrekkes på papir.Aftenpostens leserdrevne ungdomsside,«Si ;D», er blitt en storlesersuksess og et eksempel pågodt avisstoff for unge lesere.I innspill til neste års statsbudsjetthar MBL foreslått at statenkan gi norsk ungdom et tidsavgrensetabonnement på en avis.Det er et mål for demokratiet atde unge blir bevisste, informerteog reflekterte borgere, et målmedieutgiverne og staten enkeltkan enes om.For ti år siden kom innstillingen«Pressepolitikk ved ettusenårsskifte». Her uttrykte detdaværende dagspresseutvalgetstor bekymring for nedgangen iavislesing hos dem under 30 år ogforeslo årlige statlige tiltak på 10millioner kroner for å møte nedgangen.Det ble med forslaget.I dag ser vi at det haster medå komme i gang med ytterligeretiltak. Arbeidet med å tiltrekkeseg og holde på de unge leserne,vil uansett fortsatt bli en av deviktigste oppgavene for utgiverne.Vårt mål om bevisste og opplysteborgere, som også i fremtidenønsker å skaffe seg tilgang påinformasjon fra alle mediekanaler,inkludert papiravisen, står fastereenn noen gang.Arvid Sand> adm. direktør i MediebedriftenesLandsforening45

Utdanning > nr 20/ / 6. november 2009debatt.> OrganisasjonenLandsmøtetmå ta ansvar> OrganisasjonenTillitsvalgte ivoksenopplæringenemå samles> Noen av Utdanningsforbundetsfylkeslag har de siste par årenesamlet plasstillitsvalgte for voksenopplæring.Hensikten har vært åkartlegge bedre de faktiske forholdenerundt avtaleverk og lovverkfor voksenopplæring. Dessutenhar det vært, og er stadig, behovfor å møtes av og til for å diskuteresituasjonen i egen kommune ellereget fylke. Mange kommuner idette landet er små og voksenopplæringsstedeneenda mindre.Dette gjør skolen sårbar.Rektorene i voksenopplæringenehar lang tradisjon for å haegne møter fylkesvis. Dette børogså plasstillitsvalgte ha. Utdanningsforbundettar imot oppfordringerom slike samlinger. Det erderfor viktig at du som leser dette,tar kontakt med ditt fylkeskontori dag og spør om de kan arrangereet møte for plasstillitsvalgte ivoksenopplæringene i fylket. Deter dessuten slik at hovedtillitsvalgti hver kommune også plikter åsette seg inn i voksenopplæringassituasjon i egen kommune, og atde tar inn over seg at de også ertillitsvalgt for dem som jobber ivoksenopplæringa.Skal vi ha ryddige og godeavtaler i de respektive voksenopplæringer,må vi samles. Denneoppfordringen går til plasstillitsvalgte,hovedtillitsvalgte ogfylket. Lag samlinger, og diskuteravtaleverk og lovverk. Utdanningsforbundeter der for oss!Solveig Hals,> Utvalg for voksenopplæringTelemarkLærarane sin misnøye med KS har vore stor, her frå ei markering i 2004.Landsmøtet må ta ansvar for å halde fram motstanden, skriv innsendaren.Foto: Erik Sundt46> Eit fleirtal av fylkesårsmøta harvedteke resolusjonar som krevforhandlingsansvaret for læraraneattende til staten. Her i Førde harvi jobba hardt for dette vedtaket,som etter lokallagsårsmøte vartoversendt fylkesårsmøtet i Sogn ogFjordane, der det også vart vedteke.– Respektlaus arroganse, saUtdanningsforbundets leiarHelga Hjetland under storstreikenmot overføring til KS ifebruar 2003. – Regjeringa skalfå merke at ho har over 100.000lærarar mot seg! – Ho skal fåmerke vår samla styrke når vi nomed all vår kraft går inn i kampenfor lærarane sine faglege rettar.Kloke ord som fleire bør tenkjepå før landsmøtet. Vi treng ein nyleiar som kan fylgje opp kampenfrå 2003.Ikkje fordi KS «er lik apartheidog okkupasjon» som Toril Kalsåsprøver å framstille vår argumentasjon.Vi sa at mange saker er tapt,dersom ein skal ta utgangspunkt ikva det til ei kvar tid er fleirtal foreller ei.Knut Hovland i herverandeblad skreiv i 2003: «Håpløst vedtakav Arbeiderpartiet. Til trossfor stor mangel på førskolelærere,har ikke KS eller kommunenevært i stand til å tilby dem godenok vilkår…. Å kaste lærerne ogskolelederne ut i den sammeelendigheten, er i realiteten engambling med norsk skolesframtid.»Men seksjonsleiar i barnehageMimi Bjerkestrand sittstandpunkt er eit heilt anna:«Slik staten og kommunane harutvikla seg dei seinare åra, er detnaturleg at KS har forhandlingsansvaret.»Ove Farsund> Førde> Voksenopplæring– Gi livslang læringet løft> Studieforbundet Folkeuniversiteteter fornøyd med at regjeringenframhever livslang læring isin nye plattform. Vi ber regjeringensørge for at voksenopplæringgjennom studieforbundene ogfrivillig sektor får et løft i detkommende budsjettet.I ei tid med finanskrise ograske endringer i arbeidsliveter en kraftig satsing på livslanglæring et avgjørende bidrag forframtida. På våre arenaer er detmange som får en ny sjanse.Ny voksenopplæringslov trer ikraft fra 2010.Folkeuniversitetet og voksenopplæringslovenhar somfelles mål å fremme livslanglæring og likestilling i adgang tilkunnskap, innsikt og ferdigheter.Voksenopplæring gjennomstudieforbund er en effektivmåte å oppfylle slike mål på. Vihar virksomhet over hele landet,et mangfoldig tilbud og nærhettil folk. Cirka 180.000 personerdeltok i opplæringsvirksomhet iStudieforbundet Folkeuniversitetetsog medlemsorganisasjonenesregi det siste året. Det er engod investering for samfunnet åbruke en ikke-kommersiell aktørsom tredje sektor for å løse disseoppgavene.Vi står klare til å sørge for atflest mulig får tilgang til å fornyesin kompetanse og lære i fellesskapmed andre gjennom våreopplæringstilbud i studieforbundetsog medlemsorganisasjonenesregi.Uttalelse fra landsmøtet i StudieforbundetFolkeuniversitetet

ArbeidslivForskerforbundet sier nei til tidsregistrering> Forskerforbundet går imotinnføring av tidsregistreringfor vitenskapelig personale iuniversitets- og høyskolesektoren.Forskerforbundet viser til atdet allerede finnes omfattenderegistrering av undervisninggjennom undervisningsregnskap/arbeidsplanerog forskningvia rapporteringssystemer forforskningspublisering (Frida ogForskdok). Dette er god nok dokumentasjonpå utført arbeid.Forskerforbundet vil arbeidefor en individuell rett og plikttil lik fordeling av arbeidstidentil forskning og undervisning(50-50) for alle professorer ogførsteamanuenser i universitetsoghøyskolesektoren.Eksisterende registreringssystemersom undervisningsregnskap/arbeidsplanerskal være godnok dokumentasjon til å utløseovertidsbetaling.Forskerforbundet vil arbeidefor at det omfattende merarbeidetsom gjøres av vitenskapeligansatte, må føre til flere fastestillinger og en betydelig bedregrunnlønn, slik at det blir mulig årekruttere dyktige medarbeideretil sektoren.Bjarne Hodne> leder, Forskerforbundet> LærartettleikLike mykje trussel som løfte> Dei som styrer, har liten detaljkunnskapom små (fådelte) skularog aukande krav til spesialundervisning,slik at desse skulane lettblir taparar i eit enkelt matematisksystem.Det må jobbast ut godekriterier for ressurstildeling,der elevtal per lærar ikkje er deneinaste parameteren. Årsstegper klasse er like viktig å få med.På same vis er innslag av elevarmed spesialpedagogiske behovsom i størstedelen av skulevekaskal jobba i klassen saman medassistent, ein stor arbeidsbelastningbåde for ansvarleg lærararog elevgruppe.Vonar Utdanningsforbundetendeleg ser sin sjanse til å ivaretafådelt-skulane. Det er ikkje fortidleg.Det er berre politikarar somtrur at ein kan laga eit rettferdigsystem med å ta elevtal delt pålærartal på kvar skule, og passa påat kvotienten ligg innafor bestemtegrenseverdiar. Her må fagforeningendriva opplysningsarbeid ogikkje sova i denne viktige timen.Plutseleg er ting bestemt.Løftet om maks elevtal perlærar er like mykje ein trussel someit løfte.Thor Erling Larsen> PedagogikkFrafall i skolen> I det siste er mange blitt opptattav frafallet i skolen: det tragiskei at så mange elever slutter førde har fått fullført utdannelsensamtidig med at det finnes fåarbeidsmuligheter for unge menneskeruten en eller annen formfor utdanning.Men det skjer også et annetfrafall i skolen, og det er påfallendeat vi hører lite om dette: detgjelder frafallet av lærere i beggeender!Gjennomsnittsalderen forlærere er ganske høy. Mangenærmer seg eller er over 60 år. Vivet også at lærerne er den gruppensom har flest som går av medavtalefestet pensjon (AFP) relativttidlig. Dette betyr at en innenganske kort tid kan vente et stortfrafall «på toppen».Samtidig opplever en at ungelærere også søker andre arbeidsplasser(selv om finanskrisensetterdønninger kan forandre pådette). Flere med lærerutdanningkommer ikke engang inn iyrket fordi kommuner og fylkernesten systematisk har skåretned på lærerstillinger. Til trossfor at noen har oppdaget dette ogsatt i gang Gnist-prosjektet, kanen likevel forvente at det også vilvære et frafall «på bunnen».I disse dager forhandles detom ny arbeidstidsavtale. Atmange lærere er utslitte og forlateryrkeslivet, viser at arbeidsmiljøetikke blir ivaretatt på en godmåte. At mange unge blir skremtog forlater yrket eller ikke begynneri det en gang, forteller også atdet er noe galt et sted.Derfor er det viktig at bedringav arbeidsmiljøet blir et viktigaspekt ved arbeidstidsavtalen, slikat en unngår at for mange «stemmermed beina».Tor Aurebekk> fylkeshovedverneombud iVest-AgderAt mange lærere er utslitte ogforlater yrkeslivet, viser at arbeidsmiljøetikke blir ivaretatt på engod måte, skriver innsenderen.Illustrasjonsfoto: Marianne Ruud47

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009debatt.> PedagogikkSkolemann som taler makta midt imot> 3. oktober hadde forfatterenKjell Horn, tidligere lærer ogrektor, et glimrende innlegg iKlassekampen. Innlegget handlerom 70-årsdagen til filosofen JonHellesnes. Horn ønsker imidlertidå gratulere Hellesnes somskolemenneske, ikke som filosof.I boka «Sosialisering ogteknokrati» fra 1975 skiller Hellesnesmellom to former forsosialisering; tilpassing og dannelse.Førstnevnte reduserer deinvolverte personene til objekterfor politiske prosesser, som deikke selv ser på som politiske.I skolesammenheng fremstårelevene på denne måten ikke somtenkende og handlende subjekter,men som objekter som blir styrtog kontrollert utenfra. Dannelsehandler om at elevene innserhvilke forutsetninger som liggertil grunn for det som skjer i deresnærmiljø. Dermed fremstår elevenesom frie, politiske subjektersom i større grad har evne til åta kontroll over de situasjoner dehavner i.Om skoleutviklingen de sisteårene skriver Horn: «Nå gikkdet slik at det som var storhetenved norsk skole – elevenes evnetil selvstendig tenkning, til å taansvar, til å vise engasjement –ble dømt nord og ned etter hvertsom vi ble trukket inn i Pisatesteneog andre undersøkelsersom hadde det til felles at demålte leksikalske kunnskaper ogferdigheter og det alene.»Videre skriver han: «Og viskal ha «mer disiplin» (jevnførHellesnes’ «tilpassings-sosialisering»),selv om det vi trengeri framtida er mennesker som er«dannet» – ikke «veltilpasset» itradisjonell borgerlig forstand,men som fungerer som tenkendeog handlende subjekter, som harevne til å analysere og settes seginn i forutsetningene for det somskjer i samfunnet rundt dem,og som derfor kan ta aktivt del isamfunnsutviklingen.»Reformpedagogikken, der eleveneer deltakere i sin egen læring,samt valgfag, er på vei ut. På veiinn er mer teori, individualisertopplæring, testing og konkurranseskoler imellom. Lærerorganisasjonenehar ytret seg lite omden pedagogiske retningen skolenhar tatt de siste 15 årene. Ellersom Horn sier det: «Og lærerne,med sine organisasjoner, hvor erde? De glimrer med sitt fraværnår de da ikke er på barrikadenefor mer lønn, færre elever perlærer, mer til spesialundervisning– kort sagt, mer av det som kangjøre arbeidsdagen lettere. Menikke ett ord om pedagogikk!»Elever i norsk skole skal væreglad for at det finnes menneskersom Horn som tør å tale maktamidt imot.Lars Mæhlen> Allmennlærer> FacebookInnfør snarest et praktisk valgfag> Den nye regjeringsplattformensier: Ta sikte på å innføre et praktiskvalgfag i ungdomsskolen,dersom forsøkene med et sliktfag er vellykket. Kom igjen, fådet raskt! Vi har da hatt «praktiskprosjektarbeid» som valgfag førdet dessverre ble fjernet.Norsk skole har blitt for teoretiskfor en god del av elevene. Deter ikke rart så mange dropper ut.Når skal elever som er praktiskanlagt, få tilrettelagt undervisning?Det er ikke greit for desom sliter med teorifag når allede praktiske fagene/muligheteneforsvinner.Disse elevene trenger dette nå.Og så overraskes man av frafalli videregående. Elever som ikkehar fått mestringsopplevelser!Jeg har opprettet en Facebookgruppe.Denheter: Innfør etpraktisk valgfag i ungdomsskolensnarest! Meld deg inn og spredette.Torger StørsethHar du mye på hjertet?Vi trenger ikke forsøk med praktiske valgfag, vi har da hatt «praktiskprosjektarbeid» som valgfag før det dessverre ble fjernet, skriver innsenderen.Illustrasjonsfoto: Bo Mathisen> Det er du ikke alene om. Utdanning mottar store mengder korte oglengre debattinnlegg, innspill og kronikker. Men plassen er begrenset.Derfor går det ofte lang tid før tekstene kommer på trykk, noen gangerså lang tid at de blir uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i korthet!Holder du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= antall tegn inklusivemellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene.48

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009rett på sak.Kven er den nye lærarutdanningafor, og kven skal vera medi endringsprosessen?> Kva var gale med lærarutdanninga? Først og fremst dårleg utdanningfor rettleiarar og dessutan mangel på fordjuping og spesialisering av fagpå ulike klassetrinn. Vidare tok ein lite omsyn til at fleire og fleire kandidatarhamnar som lærar i vidaregåande skule etter lærarhøgskulen. Herrepresenterer Stortingsmelding nr 11 ei forbetring.Eg fått fleire reaksjonar frå kollegaer i skulen som stiller seg kritisketil og som vert provoserte over den politiske prosessen i samband medny rammeplan for lærarutdanninga etter Stortingsmelding nr 11/2008–9.Spørsmåla kjem truleg til meg fordi fleire veit at eg har vore lærarutdannari 15 år og nå er på femte året tilbake på golvet i vidaregåande skule etter ialt 15 års skuleerfaring.Her er nokre av spørsmåla som vert stilte:1. Kvifor har ein bestemt at 13 av i alt 17 medlemmer i rammeplanutvaletfor ny lærarutdanning er frå høgskule/universitet? Berre to er frå detvanlege skuleverket og heldigvis ein frå fagrørsla.2. Kven er lærarutdanninga for når fleire av kandidatane som vertuteksaminerte på pedagogiske høgskular for grunnskular, også hamnari vidaregåande skule?3. Kvifor har ein bestemt at dei 14 ulike faggruppene totalt er dominerteav høgskular/universitet?4. Kvifor er fristen for arbeidet sett til november når vi veit at arbeideti gruppene så vidt er komme i gang etter ferien?5. Kvifor har Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) og Høgskolen i Oslo(HiO) lagt ut «aktuelle lenker» til viktige lærarutdanningstema som ikkjeer oppdaterte? Dei digitale lenkene som de finn nedanfor er interessantlesnad. HISF-lenka er sist oppdatert i 2006, og lenka til debatten om nylærarutdanning er oppdatert i juni sjølv om debatten starta i slutten avaugust:- http://home.hisf.no/bjornso/Engnett/ Nettverk for kompetanseutviklingi engelsk / Oppretta i 2001 – initiert og finansiert av Læringssenteret/ Nettverkskoordinator: Høgskulen i Sogn og Fjordane ved førsteamanuensisBjørn Sørheim / Ansvarleg: Bjørn Sørheim / Sist oppdatert12.12.2006- http://www.hio.no/Enheter/Rammeplanutvalg-for-ny-laererutdanning-2010/Debattforum-Innspill-til-ny-laererutdanning/ Debattforum:Innspill til ny lærerutdanning / Hva er dine ideer og innspill til rammeplanfor ny lærerutdanning 2010? Bidra med nytt innlegg.Vi vil ha svarDesse spørsmåla er viktige å få raskt svar på når ein har erfaring medkorleis utdanningsreformer i dette landet har vore handsama meir politiskenn pedagogisk frå 1990-talet og heilt fram til i dag. Det er òg viktig forskulefolk å koma inn i dei politiske prosessane tidleg for å verta høyrde.Vi veit at skulereformene i Noreg frå 1990-talet fram til i dag har vorestyrde av det ein kan kalla «bautasteinspolitikarar». For dei er det viktigasteå få ei byste over seg sjølv med namneplate under. Gode døme er ReiulfSteen, Gudmund Hernes og Kristin Clemet.I Rogaland ynskjer nokre av oss å starta ein lærarprosess frå grunn- ogvidaregåande med følgjande utgangspunkt:1. Utvid rammeplanutvalet med vettuge skulefolk. Gå kritisk gjennomnamna som er i utvalet nå og spør: Er dei der for dei store vyane sine ellerFoto: Tor Egil Hoftun KvæstadAv: Ernst Åge Johnsen> cand.philol«Utvid rammeplanutvalet medvettuge skulefolk.»for at dei har «namn» eller representerer institusjonar som «har sparkadei oppover» for å få eit «bein» i politiske prosessar i Oslo?2. Få vettuge skulefagfolk inn i dei 14 ulike faggruppene slik at deikan seia noko om kva som er relevant i grunn- og vidaregåande skule.Gå kritisk gjennom namna i desse gruppene og finn ut kva for interesserdei representerer. Er dei lærebokforfattarar med sin eigen agenda eller erdei der for institusjonane sine i kampen om kva for høgskule som skal fålov til å tilby kva for lærarutdanningsprogram? Det er eit rotterace i dessedagar om kva for skular som skal få lov å tilby kva.3. Få departementet til å forstå at fristane må utvidast. Vi har sett nok avrammeplanar og reformer i Noreg der strategien var å skunda fram fristarfor å hindra kritiske merknader. Motivet var å manipulera skulefolket.4. Sørg for at høgskulane som er sentrale (HSF og HiO) i debatt- ognettverksbygging i til dømes faget engelsk klarer å oppdatera informasjonanesine. Dei må òg sørgja for at debatten på HiO si heimeside vert hevautover ei lita intern gruppe. Eg har starta ein utvida debatt på Facebook forå få opp temperaturen – men ikkje særleg interesse enno. Eg er takksamfor at Utdanning tek opp hansken.Mange vel dessverre å rista på hovudet over profesjonsbyråkratane –men nokre av oss er dristige nok til å protestera, reisa bust og krevjavettuge prosessar.Derfor skal vi på barrikadane:– Ta tilbake styringa av skulen og få skulefolk i rammeplangruppa ogi faggruppene for ny lærarutdanning.– Fram med dei kritiske spørsmåla til utdanningspolitikarane våre.Møt dei – ikkje gje dei opp.– Lag statuar over dei som forstår at reformer må etterfølgjast av forsøk.Ein gjer ikkje endringar over natta utan å prøva dei ut. Rektor Mosse Jørgensendreiv forsøk som sidan vart basis for endring. Ho var den einastereformpedagogen eg ville ha laga bauta over. Ho fortener det fordi ho varglad i skulen.Det er vi og – og derfor engasjerer vi oss.49

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009kronikk.Nyutdannede lærere:Ja takk, begge deler!Å være nyutdannet er utfordrende i alle jobber, men det er grunn til å mene at det i læreryrket ervanskeligere å være «på opplæring» enn i en del andre yrker.> Det er ikke mulig delvis å ta ansvar for barn og unge eller delvis å væreklasseleder. Fra første dag hviler et stort ansvar på de nyutdannede. Destår alene med elevene. Likevel har til nå svært få lærere fått veiledning,sammenliknet med andre yrkesgrupper (Brusling 2006). De nyutdannedetrenger støtte, ellers er faren stor for at de slutter i yrket etter kort tid. Bådenorsk og internasjonal erfaring viser at nyutdannede trenger og ønskerveiledning: både veiledning på egen skole og veiledning i grupper sammenmed andre nyutdannede. Fra skoleåret 2010/11 skal alle nyutdannedelærere tilbys veiledning (Stortingsmelding nr. 11 - 09). Denne artikkelenbygger på erfaringer fra veiledning av nyutdannede lærere gjennom ni årved Høgskolen i Oslo.Fra utdanning til yrke – den kritiske fasenIngen utdanning, uansett omfang av praksisopplæring og trening, kanforberede fullt ut til de formaliserte eller uformelle rutiner som fins på enarbeidsplass. Overgangen fra opplæring og utdanning til arbeid i et yrkebyr på overraskelser og krav til erfaringsbasert kunnskap. De nyutdannedelærerne kommer til høyst ulike skolekulturer. Det er arbeidsgivers ansvarå sørge for at det legges til rette for en effektiv overgang. I den grad det harvært spesielle tiltak på skolene, som fadderordninger eller veiledning, hardet hittil blitt gjennomført ulikt på hver enkelt arbeidsplass. Internasjonalforskning viser at det som skjer i det første året, har stor betydning forhvordan man utvikler seg som lærer (Flores 2002, Stålsett 2006).I 1997 vedtok Stortinget forsøk med oppfølging av nyutdannedelærere, og det nasjonale prosjektet «Veiledning av nyutdannede lærere»var i sin spede begynnelse. Fra 2000 til 2002 ble det drevet som etpilotprosjekt og fra 2003 som et tiltak i regi av Utdanningsdirektoratetog finansiert av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet har blitt vurdert avSintef og evalueringen har vist at veiledningen har hatt stor betydning.De nyutdannede melder blant annet om bedre evne til refleksjon overegen praksis, større tro på egne evner, bedre håndtering og mestringav møtet med elevene og bedre mestring av hele arbeidssituasjonen(Dahl 2006).Departementet mener at erfaringene fra prosjektet Veiledning av nyutdannedelærere er så gode, og tiltaket så nødvendig, at alle nyutdannetelærere skal tilbys veiledning fra 2010. Tilsvarende mener KS i sin utdanningspolitiskeplattform at alle kommuner skal tilby mentorordning fornyutdannede lærere (Stortingsmelding 11-09).Prosjektet har til nå vært organisert rundt de ulike lærerutdanningsinstitusjonenemed tett samarbeid mellom institusjoner, skoler og skoleeiere.Modellene for samarbeid og oppfølging av de nyutdannede har værtulike – individuell veiledning, gruppeveiledning, nettbasert veiledning ogAv: Høgskolelektorene Jon Amundsen, Kari Fjell,Anne Svee, Vibeke Holst og Therese M. Sand.Førstelektorene Marit Storhaug og Wenche Walle-Hansen og førsteamanuensis Hilde Harnæs> Avdeling for lærerutdanning oginternasjonale studierHøgskolen i Oslokurs i forskjellige praktiske temaer. Det fins altså i dag mye erfaring somkan danne grunnlag for gode løsninger framover.På Høgskolen i Oslo er åtte faglærere (som også underviser i grunnutdanningen)engasjert i veiledning av nyutdannede lærere. Ca 100 nyutdannededeltok i veiledning siste skoleår. Nyutdannede fra forskjelligeskoler organiseres i grupper på 8 – 10 med to veiledere. Gruppene møtestre timer åtte ganger i året. I gruppeveiledningen kan de nye lærerneutveksle kunnskaper og erfaringer og få råd. De deler både problemer ogløsningsforslag, gleder og sorger, og mange får akkurat den støtten og oppmuntringensom er nødvendig for å gå videre. Denne måten å organiserestøtte til nyutdannede arbeidstakere på er antagelig enestående i norskyrkesliv. Det å utnytte felles erfaringer på tvers av ulike arbeidsplasser, harvist seg å ha stor betydning. I sine logger understreker de nyutdannedeflere forhold de setter pris på:> Konkret veiledning i forhold til skolehverdagen, med løsningsforslagfra kolleger og veiledere> Frirom for å ta opp skoleinterne spørsmål under taushetsplikt> Metode- og kunnskapsdeling> Faglig nettverksbygging med mulighet for varig samarbeid> Oppleve at andre sliter med liknende problemer, noe som gir styrketselvtillit> Veiledning i det første året som lærerForskning viser at nyutdannede lærere det første yrkesaktive året gårigjennom en utviklingskurve som har en frustrasjonstopp allerede rundtjuletider, hvor mange vurderer å slutte som lærer. Det første halve året eraltså en spesielt kritisk fase. Kurven flater ut utover vårsemesteret hvortendensen er at nyutdannede opplever bedre mestring av lærerrollen ogopplever ny motivasjon for yrket (Smith 2008). Logger nyutdannede harskrevet etter hver veiledning ved HiO, viser den samme utviklingskurven.50

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no51

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009kronikk.Nyutdannede lærere: Ja takk, begge deler!Tegningen ble laget halvveis i høstsemesteret av en av deltakerne påveiledningstilbudet. Utfordringen var «Min opplevelse av jobben akkuratnå er…… ». «1 %» nede til høyre ble vi forklart refererte til at den nyutdannedeopplevde at bare 1 prosent av egen tid gikk til planlegging av egenundervisning.En av de nyutdannede uttrykker seg slik halvveis ut i høstsemesteret:Min opplevelse av jobben akkurat nå er…… At vi opplever stort arbeidspressog at vi har liten tid til planlegging av undervisning. Jeg opplever atjeg arbeider 10 prosent som lærer og 90 prosent som sosialarbeider. Deter godt å få råd og gi råd. Jeg har stor glede av veiledningen og dialogenmed veilederne og de nyutdannede.En annen skriver:Godt å få lufte tanker, frustrasjoner og erfaringer med personer isamme situasjon. Interessant å høre om andre skoler og hvordan de tarimot nyutdannede. Det er inspirerende å høre at det er flere som har hattde samme refleksjonene og tankene som meg. Jeg synes det er kjempeflottå få snakket ut om ting i et «nøytralt forum» med andre som er isamme situasjon, og det er en utrolig god følelse å snakke om ting som jegikke har satt ord på før. Gleder meg til å fortsette disse veiledningene.Senere i høstsemesteret viser loggene at veiledningen gir resultater:Fint å høre at noe av den veiledningen vi fikk gitt sist har fungert ogvært til nytte for enkelte. Veiledningstimene er et åpent forum der alletør å snakke om egen situasjon. De hjelper meg å tenke mer over egenpraksis og væremåte. Fint å sette ord på hva jeg selv synes jeg er flink tilsom lærer. Det gir en god følelse at vi alle sliter med det samme, at manikke er alene og at vi kan skjønne hverandre. Jeg blir alltid så motivertetter disse veiledningsøktene.Jeg gleder meg til å komme tilbake til jobb og prøve ut ting, eller sehendelser og ting i et annet lys. Jeg opplever at alle har kommet segvidere siden sist og at noen utfordringer er løst samtidig som det dukkeropp nye. Det beste med disse samlingene er å få en bekreftelse på atmange av utfordringen jeg møter i min hverdag også gjelder for andrenyutdannede.Etter jul opplever den nyutdannede større grad av mestring:Mye har utviklet seg siden i høst. Vi reflekterer over andre problemer.I høst var vi mest opptatt av arbeidsmengden og at det var mye å sette seginn i. Nå har vi utfordringer på et annet plan i forhold til for eksempelsamarbeid og reint faglige greier. At alle nå har kommet et skritt videreog skiftet fokus. For eksempel virker det som at alle har mer eller mindrekommet seg over «kneika» med det praktiske arbeidet. Jeg synes ogsådet virker som alle har «har funnet seg selv» mer som lærere i forholdtil tidligere.Et skoleår nærmer seg slutten og den nyutdannede reflekterer overutbyttet av veiledningen:Veiledningen har gitt meg mye i forhold til refleksjon over ting jeg hargjort og har også gitt meg mange gode tips, ideer, forslag til opplegg osv.Det har hjulpet meg til å bli en bedre lærer ved å «tvinge» meg til å tenkeover ulike temaer og bidratt til at jeg er tryggere i min jobbsituasjon fordijeg har fått tips, veiledning og fått delt på positive og negative opplevelserog erfaringer. Bidratt til at jeg fortsatt er motivert for yrket fordi vi har fåttmye positive gode råd og ny kunnskap fra veilederne. Fordi vi har vært såfå i gruppa opplever jeg også at vi har åpnet oss for hverandre og fått myetid til hver enkelt problemstilling.Disse veiledningstimene har vært uvurderlige «pusterom» i en travel ogny tilværelse, gitt meg tid til å se tilbake på egen praksis, gitt meg bekreftelsepå at jeg har noe å komme med og at læreryrket er riktig for meg.Veiledningen har gitt meg et «tenkested» for egen praksis og vist meg atalle lærere trenger et «tenkested». Det er forferdelig synd at vi ikke skalfortsette med dette. Veiledning for nyutdannede lærere er et flott tilbudsom burde være obligatorisk for alle nyutdannede lærere i Norge.Hva er det så lærerne ønsker hjelp med?En opptelling av emner fra siste skoleårs veiledningsrunder i to avgruppene bekrefter vårt generelle inntrykk gjennom seks år: Rundt 75prosent av temaene for lærerne på barnetrinnet og vel 50 prosent fordem på ungdomstrinnet var nokså likt fordelt på henholdsvis klasseledelse,utfordringer med enkeltelever (adferdsvansker, motivasjonssvikt)og samarbeid med hjemmet. En liten del dreide seg om utfordringerknyttet til kolleger eller ledelse. De resterende emnene fordelte seg ganskejevnt mellom faglig-didaktiske spørsmål (differensiering, elevvurdering,tilrettelegging for minoritetsspråklige elever) og utfordringer knyttet tilegen arbeidssituasjon (oppgaveprioritering når tiden aldri strekker til,hvor mye overtidsarbeid en må regne med i første året, planlegging avyrkeskarriere). Dette samsvarer med internasjonale erfaringer gjennommange år (bl. a. Cooke & Pang 1991, Flores 2002).Mange av de nyutdannede lærerne ga uttrykk for at de hadde ønsketseg mer pedagogikk og spesialpedagogikk i lærerutdanningen. De savnetmer fagdidaktikk i enkelte fag, særlig om differensiering. Samtidig serlærerne også at teori i utdanningen, og praksis – med en øvingslærer vedsiden av seg som har hovedansvaret – aldri kan gjøre dem til en «fulltferdig» lærer.En god start – er oppfølging på egen skole nok?I erfaringsdelingen på avslutningskonferansen for veiledningen på Høgskoleni Oslo i 08/09 bekreftet de nyutdannede og rektorene det samme:For at den nyutdannede ikke skal miste motet og gi opp, er det viktig atde nyutdannede får både intern og ekstern veiledning.De nyutdannede vi har fulgt, ønsker en fadderordning på egen skole.52

Nyutdannede trenger praktisk informasjon om rutiner og regler på skolen,og de trenger konkret veiledning på praktiske og administrative utfordringergjennom skoleåret. Fadderen bør ha nedsatt lesetid, og det bør settesav faste tider for samtaler. Det er ikke alltid like lett å be om hjelp eller takontakt «hvis det er noe». I starten er det greit, da oppleves det at det er«lov til» å lure på ting. Men utover i skoleåret synes de nyutdannede detblir vanskeligere. Ofte er arbeidssituasjonen for neste skoleår uavklart,og som vikar eller midlertidig tilsatt vil en ikke fremstå som masete elleruselvstendig.Nye lærere må balansere mellom det daglige ansvaret for eleveneslæring og ønsket om å prøve ut yrket i samsvar med sine idealer. Det ersærlig i denne fasen læreren utvikler sin profesjonelle identitet, og deter også her lærere er mest påvirkelige – særlig for et negativt miljø. I enbegynnerfase fører ofte ønsket om å sikre kontrollen over undervisningentil rigiditet og regelbundethet i undervisningsarbeidet. Det er derfor viktigat nyutdannede lærere ikke mister av syne den læreren de ønsker å være.(St. melding 11 - 09, 7.2.8)Skolen må sette den nytilsatte og nyutdannede inn i skolens og kommunensregler og rutiner, visjoner og policy. Skolens ledelse må vurderegrundig teamsammensetning, ikke overlate den nyutdannede til «vanskeligeklasser». En bør tilstrebe at de nyutdannede bare underviser i fagde har utdanning i fra lærerutdanningen sin. Det er lettere å markereautoritet og utøve klasseledelse da. Nyere undersøkelser viser at læreregenerelt opplever at de har liten tid til forberedelse av egen undervisning.For nyutdannede lærere, uten erfaring å flyte på, oppleves dette tidspressetekstra sterkt.10 bud for at nyutdannede blir i jobbenPå konferansen Når starten er god…. (høsten 2008 i regi av Norsk nettverk:Veiledning av nyutdannede lærere) ble deltakerne på en av sesjoneneutfordret til å formulere 10 bud som de mente kunne bidra til at nyutdannedelærere forblir i den jobben de har utdannet seg for. Deltakere påsesjonen var ca 80 lærere, skoleledere, skolebyråkrater og lærerutdannerefra hele landet. «Budene» som ble formulert, kan oppsummeres slik:1) Veiledning av nyutdannede må settes i system innenfor arbeidstiden,både med intern fadder og/eller mentor og med ekstern høgskoleforankretveileder. Den må være obligatorisk og systematisk med kompetenteveiledere.2) Det må dannes nettverk av nyutdannede der de kan utveksle erfaringer,råd og tips.3) Nyutdannede må få god oppfølging i et samspill mellom skoleeier,skoler og den nyutdannede selv.4) Det er ønskelig med tidlig oppfølging, gjerne før skolestart, slik atden nyutdannede i noen grad er integrert før skolestart.5) Skolemiljøet må være godt for den nye som kommer, helst en «heiakultur»der den nyutdannede får vist og brukt kompetansen sin med engang.6) Det er viktig at skoleleder har tro på den nyutdannedes ressurser.7) Skolen må foreta ansettelser med fagkombinasjoner som stemmermed skolens behov. Den nyutdannede skal ikke bli satt til fag han/hunikke har kompetanse i.8) En nyutdannet lærer må ikke få de vanskeligste klassene det førsteåret.9) Nyutdannede bør få nedslag i undervisningstid med full lønn.10) Profesjonsutdanningene må være praksisnære og profesjonsorienterte.Vår anbefaling: De nyutdannede trenger både intern og ekstern veiledning.Departementet mener at erfaringene med et veiledningsopplegg fornyutdannede lærere er så gode, og tiltaket så nødvendig, at alle nyutdannedelærere skal tilbys veiledning. Tilsvarende mener KS i sin Utdanningspolitiskeplattform at alle kommuner skal tilby mentorordning fornytilsatte lærere. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at nyutdannedelærere får den nødvendige opplæring og veiledning til å utføre læreroppdraget.(St. melding 11 2008-09, 2.4.2)Vi vet at behovet for lærere er stort og at det vil bli større. Kampen omhodene – og kompetansen – vil bli hardere. Forskning i inn- og utland hardokumentert at oppfølging av de nyutdannede i sitt første år som lærere,øker muligheten for at de fortsatt er lærere i skolen etter fem eller ti år(Guarino mfl. 2006). Det er derfor god økonomi å investere i god oppfølgingav de nyutdannede og nytilsatte lærerne. En av suksessfaktoreneer at lærerne får mulighet for ekstern veiledning i tillegg til nødvendigoppfølging på egen skole.Investeringen i å la de nyutdannede delta i et eksternt veiledningsoppleggknyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, medfører også indirektegevinster for deres arbeidssted og for lærerutdanningen. Det er bred enighetblant de nyutdannede om at det å få innsikt i andre skolers praksis ogå knytte kontakter til kolleger på andre skoler, er berikende. De nyutdannedefår dermed utvidet sin horisont og vil kunne tilføre nye erfaringerog ideer til sitt eget arbeidssted.Alle vi veiledere underviser i lærerutdanningen. Slik blir veiledningsprosjektetogså et nyttig bindeledd mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt.Dette gir oss oppdatert kunnskap om utfordringer dagens skolestår overfor. Med bakgrunn i disse erfaringene kan vi komme med viktigeinnspill til våre kolleger og vår ledelse om utdanningens relevans.Ja takk, begge deler!Når det i Stortingsmelding 11-09 står at veiledningen skal bygge på degode erfaringene fra pilotprosjektene, vil vi på det sterkeste anbefale enmodell med både intern og ekstern veiledning. Nyutdannede lærere trengerpraktisk hjelp og oppfølging på egen skole. I tillegg viser forskningat de har stort utbytte av ekstern veiledning – ofte kalt et frirom. Ogsåinternasjonal forskning bekrefter vår erfaring.«Together as peers without worrying…» uttaler nyutdannede som harvært med i et tilsvarende prosjekt i Illinois. De nye lærerne trenger denfølelsesmessige støtten som ligger i å møte andre som er i samme situasjon.Det oppleves også viktig at veiledningen er på «nøytral grunn», utenforegen skole. Da blir den opplevd som «outside ventilation» som girgrunnlag for å utforske egen lærerrolle, sin egen «teaching style» (Chubbuck,Clift, Allard, Quinland 2001).Det er stor enighet om at det er læreren som er nøkkelpersonen for åutvikle en best mulig skole. En kombinasjon av intern og ekstern veiledninggir i følge forskning og våre egne erfaringer gjennom flere år lærereden beste start.53

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 annonser: ØST-NORGE16 65G U DHAL DENM E DOssHalden kommuneHalden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunenligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivtkultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 28.000innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning,økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag.Administrativ stilling – grunnskolen i HaldenStilling ledig som rektor/enhetslederved Folkvang skoleTiltredelsesdato: 1. januar 2010.Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju.Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse tilrektor Anna Månsson, tlf. 69 17 48 76/951 98 110, e-postanna.mansson@halden.kommune.no, eller til kommunalsjefMarie E. Authen, tlf. 69 17 45 84/951 98 109,e-post marie.authen@halden.kommune.noFullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside:www.halden.kommune.noSøknad med CV sendes elektronisk på skjema som ligger påkommunens hjemmeside. Kopier av attester og vitnemål vil bli krevdav søkere som blir innkalt til intervju, og skal sendesHalden kommune, Postboks 150, 1751 Halden.Søknadsfrist til stillingen: 27. november 2009.Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.BARNEHAGESEKSJONENPedagogiske ledere og førskolelærereSki kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral beliggenhetog gode kommunikasjoner.Ski kommune har:- Egen barnehageseksjon.- 20 kommunale barnehager.- Én styrer i hver barnehage.- To førskolelærere på alle nyere avdelinger.- Prosjekt om kontaktskapende kommunikasjon – ”SKIRAFFSPRÅK”.De kommunale barnehagene vil få ledig et antall faste stillinger ogvikariater fra nå og i tiden framover. Mottatt søknad vil gjelde stillingersom blir ledige i alle barnehager. Søkere som ønsker å arbeide deltider også velkomne. Det kreves utdanning som førskolelærer. De somansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest og politiattest avny dato.Pedagogiske ledere Årslønn kr 336.800 – 367.700.Førskolelærere. Årslønn kr 322.800 – 353.700.Nærmere opplysninger ved barnehagekonsulent Ketil Aldrintlf. 64 87 86 33 eller konsulent Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61.Elektronisk søknadsskjema og fullstendig oversikt over stillingerfinnes på www.ski.kommune.no /Ledige stillinger. Ved bruk avskriftlig søknad sendes søknad med CV, kopier av vitnemål ogattester til Ski kommune, Barnehageseksjonen, postboks 3010,1402 Ski.Søknadsfrist 16. november 2009. Søknad merkes ”1943”.Spennende stilling innenfor barnehageUllensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplass og har over28.000 innbyggere. Kommunen har høy befolkningsvekst, noe som gir storemuligheter, mange faglige utfordringer og svært spennende arbeidsoppgaver.Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim – 30 minutter fra Oslo og 10 minutterfra Gardermoen. Kommunen har 10 kommunale, over 40 private barnehager ogfull barnehagedekning. Vi satser sterkt på faglig utvikling.Enhetsleder kommunale barnehagerEnheten kommunale barnehager drifter de 10 kommunalebarnehagene. Vi søker etter en dreven og målrettet leder som utviklerdet kommunale barnehagetilbudet sammen med dyktige og erfarnestyrere. Saksnr 09/4712Vi er gode og vil bli bedre. Er du interessert i å være med?Opplysninger om stillingene ved kommunaldirektør Hanne Espesetheller ass. kommunaldirektør Olav Neander, telefon 66 10 80 00.Søknad med kopier av vitnemål og attester sendesUllensaker kommune innen 13. november 2009.Elektronisk søknad anbefales.ULLENSAKER KOMMUNEFullstendige utlysningstekster og søknadsskjema påwww.ullensaker.kommune.noØstre Toten kommuneØstre Toten kommune med ca. 14.500 innbyggere er dentredje største i Oppland. Kommunens visjon er «livskvalitetved Mjøsa». Vi leverer gode tjenester til innbyggerne våretakket være arbeidstakerne med engasjement og høykompetanse. Vi kan tilby utfordrende og meningsfyltearbeidsoppgaver innenfor et stort spekter av fagområder. Vihar en god pensjonsordning og et inkluderende arbeidsmiljø.SkolesjefVi søker etter ny skolesjef til å lede resultatenhet Grunnskole. Enhetenbestår av 7 barneskoler og to ungdomsskoler i tillegg til de sentralefunksjoner for enheten. Kommunen har nylig endret skolestrukturen ogdisponerer mange opprustede skoleanlegg.Det siste, Lena ungdomsskole, står for tur. Utfordringene videreer å utvikle kvalitet og innhold i grunnskolen ut fra de endredeforutsetningene.Vi søker en ny skolesjef med visjoner og engasjement og som i tilleggtil de rent skolemessige oppgavene, kan bidra til å sette grunnskoleninn i en større lokal og samfunnsmessig sammenheng.Vi søker en person med høyere utdanning, med god kjenneskaptil skoleverkets faktiske og formelle grunnlag. Søkeren må ha solidledererfaring.Kontaktperson:Kommunalsjef Roy Thomassen, tlf. 481 82 350/61 14 15 69Søknadsfrist 16. november 2009.Fullstendig utlysingstekst finner du under «Ledige stillinger» på vårhjemmeside: www.ostre-toten.kommune.noAlle søknader skal registereres i vårt elektroniske søknadssystem.Vitnemål og attester skal ikke legges ved søknaden, men tas med vedevt. intervju. Trenger du hjelp til registreringen eller til å opprettebrukernavn og passord, kontakt personalavdelingen,tlf. 61 14 15 13/61 14 15 20.54

KJEMI/REALFAGVed Avdeling for teknologi, økonomi og ledelsehar vi ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektorinnen realfag.For utfyllende opplysninger henvises det til vårehjemmesider: www.hig.no under ledige stillinger.Søknadsfrist: 15. november 2009Ringerike kommuneRektor ved Hov ungdomsskole,Ringerike kommuneHov ungdomsskole er en skole med om lag 250 elever og 36 ansatte.Skolen er en del av Hønefoss og Hov oppvekstområde, og liggernord i Hønefoss ved Hovsmarka. Skolens ledelse består av rektor ogundervisningsinspektør.Søknadsfrist: 21.11.09. Tiltredelse: 01.01.10For fullstendig utlysning se: www.ringerike.kommune.noBarne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)www. allrek.noTØNSBERG - der fremtiden skapesBesøksadr: Tollbodgt. 22, postadresse: Postboks 2410, 3104 TønsbergTlf. 33 34 80 00, fax. 33 34 80 10e-post: postmottak@tonsberg.kommune.noNettside: www.tonsberg.kommune.noÅpningstider: kl. 08.00-16.00STILLING LEDIGTønsberg ble grunnlagt i 871 og er Norges eldste by.Som fylkeshovedstad er Tønsberg kommune også regionsentrum, medca 120 000 innbyggere.Tønsberg kommune er den bykommune i Norge som vokser raskest,og er Tønsbergs største arbeidsgiver med et bruttobudsjett påca 2.0 milliarder kr.Kommunen har de siste årene gjennomgått store forandringergjennom sin vekst, og har klare strategier for videre utvikling avkommunen.Tønsberg kommune er administrativt organisert i en2-nivåmodell med 37 tjenesteproduserende virksomheter og7 stabsmessige fagenheter – ca 3000 ansatte. Kommunen har etstyringssystem som er bygd opp om Balanced Scorecard ogLederavtaler.Administrasjonen ledes av Rådmannen, som i daglig ledelse har3 direktører tilknyttet sin ledergruppe.Alle virksomheter og fagenheter rapporterer til Rådmannen.Vi søker nåVirksomhetsleder/RektorRingshaug skole.Ringshaug skole ligger ca 6 km øst for Tønsberg sentrum med kortavstand til sjøen og til fine skogsområder. Det er ca 440 elever ogca 70 ansatte på skolen. Skolens lederteam består av to inspektører,SFO-leder og rektor.annonser: ØST-NORGEUtdanning > nr 20 / 6. november 2009Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)i Vestfold består av til sammen 4 poliklinikker lokaliserti Tønsberg, Holmestrand og Larvik, dagenhet i Tønsbergmed to team for hhv. 0-6 år og 6-12 år, et nevroteam,familiesenter og to døgn/arenafleksible enheter for ungdom.Avdelingen med til sammen 160 årsverk dekker en barnepopulasjonpå ca 51000 barn og unge.Som ledd i opptrapping ved BUPAs poliklinikk søndreVestfold har vi nå ledig fast 100 % stilling somKlinisk pedagogDet søkes etter klinisk pedagog med videreutdanning ibarne-og ungdomspsykiatri og godkjenning fra KliniskePedagogers Forening, samt arbeidserfaring fra BUP.Pedagoger uten spesialistkompetanse er også velkomne tilå søke. Ved tilsetting av pedagog uten spesialistkompetanseforutsettes deltakelse i et treårig utdanningsprogram isamarbeid med R-BUP for Helse Sør-Øst, og det legges dettil rette for dette.Kontaktinfo: Enhetsleder Målfrid Vogt, tlf. 33 15 62 00Tiltredelse etter avtale.Referansenr: 537757193 Søknadsfrist: 04.12.2009Vi benytter elektronisk søknadssystem – se fullstendigutlysningstekst på www.piv.nowww.piv.noJobbnorge.noVisjonen til Ringshaug skole er ”Læring og glede – alltid tilstede”.Grunnholdningen på skolen er å etterspørre og forsterke elevenes ogpersonalets sterke sider og ressurser. Dette gjøres både systematiskog ved å bevisst møte barn, foresatte og kollegaer med anerkjennelse.Ringshaug skole har et dyktig og engasjert personale som ønsker envirksomhetsleder som:• er opptatt av å løfte sine medarbeidere• kan videreføre igangsatte prosjekter• er tydelig og målrettet• legger stor vekt på et godt foreldresamarbeid• kan dokumentere god ledelse og evner å inspirere en organisasjoni mot felles mål• er utviklingsorientert og ser positivt på endringer• er fortrolig med balansert målstyring og to-nivåmodell somorganisatorisk styringsprinsipp og –system eller som ønsker åarbeide etter disse prinsippene.Vil du vite mer om stillingen kan du kontaktekommunaldirektør Pål Thalmann (mobil 91850425). Kommunenanvender eksternt rekrutteringsnivå i deler av ansettelsen.Søknadsfrist: 16.11.2009.Arkivsaknr.:09/7004.Vi ber om at søknader sendes elektronisk. Fullstendig kunngjøringstekst og søknadsskjema: se vår internettside:www.tonsberg.kommune.no – ledige stillinger. Dersom du ikke har tilgang til datamaskin, kan du ta kontakt medServicesenteret i Tønsberg Rådhus eller Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek for lån av maskin og hjelp. Husk å merkesøknad med arkivsaksnummer. Kopi av attester og vitnemål tas med til et eventuelt intervju.55

BolkadeUtdanning > nr 20 / 6. november 2009 annonser: SØR-NORGE/Vest-NORGEBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet,med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtaleer inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Helga HjetlandlederFor Utdanningsforbundetweb-annonse?kontakthkj@utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetLedige rektorstillinger i StavangerskolenFra 1. januar 2010 har Stavangerskolen behov for to modige, robuste og målrettederektorer som vil være med å videreutvikle læringsarbeidet i skolen og som harstore ambisjoner på vegne av elevene.Lassa skole –barnetrinnmed365elever.Madlavoll skole –barnetrinnmed376eleverinkludertbydekkendetilbud for elever som trenger særskilt tilrettelagt undervisningsamt tilbud innen autismefeltet.Mer informasjon om stillingene finner du påwww.stavanger.kommune.no under «Ledige stillinger».Søknadsfrist 18. november 2009Ole Petter BlindheimforhandlingssjefUtgivelser 2010Nr. Materiellfrist Utkommer01 22. des 15. jan02 14. jan 29. jan03 28. jan 12. feb04 11. feb 26. feb05 25. feb 12. mar06 11. mar 26. mar07 25. mar 09. apr08 08. apr 23. aprFagmagasin for Utdanningsforbundetfoto: Odd Atle Edvardsen, Siv Egeli. www.pereide.no og Destinasjon Stavanger56

Sør-Varanger- en grensesprengende kommune9.500 innbyggere med Kirkenes som kommunesenterhttp://www.svk.no/BJØRNEVATN SKOLE - 3. gangs utlysningSkoleleder/undervisningsinspektørSaksnr. : 09/586Fast 1/1 stilling som undervisningsinspektør.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henv.til rektor/virksomhetsleder Are Olaussen, tlf. 78 97 01 30.E-post: arol@svk.no.KIRKENES SKOLEAllmennlærer og finsklærerSaksnr. : 09/2258• 100 % fast undervisningsstilling i ungdomsskolen,med tiltredelse 01.01.10.• 85 % fast undervisningsstilling med faget finsk,med snarlig tiltredelse.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås vedhenvendelse til rektor/virksomhetsleder Tove Korsnes,tko@svk.no, tlf. 78 99 16 18 eller 98 22 60 90.VikarerDet er stort behov for vikarer i undervisningsstillingerved grunnskolene i Sør-Varanger kommune, og annonsengjøres også gjeldende for hele, delte, vikariater, midlertidige,eller faste stillinger som blir ledig – også ved andre skolersom ikke er nevnt her. Dette gjelder også kombinertestillinger som elevassistent og assistent i SFO som følgerskoleruta.Når utdanning møter yrke 2010- nasjonal konferanse om lærerutdanningen for videregående opplæring25. januar, Utdanningsforbundets konferansesenter – Lærernes husPris: Konferansen er gratisBindende påmeldingsfrist: 5. januar 2010Forelesere: Geir Knudsen, Lars Løvlie, Ela Sjølie, Kjersti Wæge, Ove Haugaløkken,Trond Buland, Pål RiisMålgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, ansatte ved høgskoler oguniversiteter, politikereVideregående opplæring skal på den ene siden være en arena for dannelse ogsosialisering, og på den andre siden gi grunnlag for yrkesvalg og forberedeelevene til videre studier og deltakelse i yrkeslivet.Hva må lærere i videregående opplæring kunne for å være gode lærere?Hvordan kan lærerutdanningen bidra til å utdanne lærere som greier å fremmeelevenes framtidstro, kreativitet og omstillingsevne? Hvordan kan lærerutdanningenbidra til bedre gjennomstrømning i videregående opplæring?Slike spørsmål vil bli drøftet på Lærerutdanningskonferansen 25. januar– sett av dagen, vi garanterer en interessant konferanse!Påmelding: www. utdanningsforbundet.no/kurskonferanse@utdanningsforbundet.noTlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 46Arrangør: Konferansen er et samarbeid mellom ILS, Universitetet i Oslo, Programfor lærerutdanning, NTNU og Utdanningsforbundet.annonser: nord-norge/KUNNGJØRINGerHESSENG FLERBRUKSSENTER, avdeling barnehageStyrerstillingSaksnr. : 09/2489Ved Hesseng Flerbrukssenter, avdeling barnehage,er det ledig 1/1 fast stilling som styrer.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henv. tilvirksomhetsleder Knut Wisløff - kwi@svk.no. Tlf. 78 97 39 02.Førskolelærere, ogbarne-og ungdomsarbeidere– søk jobb i barnehager i Sør-Varanger kommuneSaksnr. : 09/ 2490Ved følgende barnehager vil det bli ledige stillinger:• Hesseng barnehage • Rallaren barnehage• Knausen barnehage • Sandnes barnehage• Kirkenes barnehage • Trollebo barnehageFor mer informasjon om barnehagene,se kommunens barnehageportal:http://barnehage.svk.noFor ytterligere opplysninger tas kontakt medstyrer / virksomhetsleder i hver barnehage ellerspesialrådgiver for barnehager Eva Johanne Johnsen- ejj@svk.no, tlf. 78 97 74 41.For alle stillingene gjelder:Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no.Søknadsfrist: 17. november 2009.Jobbnorge.noNORSK SKRIFTLIG – EKSAMEN OG VURDERING VG3– kurs for norsklærere i videregående skole2. desember, Bergen, Scandic City3. desember, Tromsø, Grand Nordic Hotel (To enkeltstående kurs)Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Bindende påmeldingsfrist: 9. novemberKursholder: Dag Fjæstad, lektor, Høgskolen i OsloMålgruppe: Norsklærere i videregående skoleVåren 2009 ble den første eksamen i norsk skriftlig gjennomført etter atKunnskapsløftet ble innført. På denne kursdagen vil vi få en presentasjon avtankene bak eksamensoppgavene våren 2009 på Vg3 i Kunnskapsløftet,sett i lys av ny læreplan for faget, og erfaringer fra årets sensur.Videre blir det en praktisk økt hvor deltakerne får anledning til selv åvurdere autentiske eksamensbesvarelser og diskutere utfordringer den nyeeksamensformen gir.Påmelding: www. utdanningsforbundet.no/kurspost@utdanningsakademiet.noTlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 49Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Utdanning > nr 20 / 6. november 200957

annonser: kunngjøringerUtdanning > nr 20 / 6. november 2009Studiereise til New Yorkwww.fn.noOpplev FN på nært holdArrangør: FN-sambandetReisemål: FN i New YorkVarighet: 17.-23. april 2010Hvem kan søke?FN-skoler (ungdomsskoler og videregående skoler)Søknadsfrist: 18. desemberFullstendig utlysning og program påwww.fn.no/skole/studiereiseDEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDI 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten allenorske skoler har vært på besøk med oss gjennom årene. Som reisemål har vi valgt ut landetsto flotteste feriebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og detbeste av engelsk tradisjon, kultur og språk. Velkommen på den ekte klasseturen til England!Club England ScarboroughTusenvis av elever har besøkt oss i dennespennende feriebyen med nasjonalparken,«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fraandre verdenskrig, diskoteker, shopping,bading, fotballkamper og Englands råestefornøyelsespark. Eller hva med en utflukt tilVikingbyen York, London eller Skottland?Uforglemmelig tur til uslåelig pris• Arrangement i England:fra kr. 1695,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingwww.clubengland.netinfo@clubengland.netClub England BrightonEnglands største og mest berømte badeby,ofte kalt «London By The Sea». Her møterdu ungdommer fra hele verden. Brightonligger bare 40 min. fra flyplassen, har sol,sjø, shopping og det beste av kultur ogunderholdning. Bare en time unna erLondon som vi kan besøke i to hele dager.Reise og opphold• Fly, båt eller skreddersy egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hoteller22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.KunngjøringxParallellannonseringpå www.utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderFagmagasin for UtdanningsforbundetETTERUTDANNINGSKURSfor lærere i videregående skole og ungdomsskole4. - 5. januar 20104. januar: Miljø og etikkEtter klimamøtet i København – hva nå?v. forskningsleder Knut H Alfsen, Cicero ogleder Ingeborg Gjærum, Natur og ungdomMåtehold som etisk dyd v. forsker Henrik Syse, PRIOMiljøetikk – bidrag fra religioner og livssynv. prof. Gunnar Heiene, MF5. januar: Religion og kjønnJødedommen - kjønn og kjønnsrollerv. rel.viter/rabbiner Lynn FeinbergMannsroller i islam v. dosent Jan Opsal, MHSNår Gud er kvinne. Hinduismens store Gudinne og detindiske samfunn v. prof. Knut A Jacobsen, UiBReligionsfrihet og likestilling – hvor går grensen?v. førsteam. Berit Thorbjørnsrud, UiOKursavgift: kr 1000,- (inkluderer lunsj mm)Påmelding innen 10 desember 2009. Elektronisk påmeldingpå www.mf.no – under Etter- og videreutdanningDet teologiske Menighetsfakultet, Gydas vei 4, MajorstuenTlf.: 22 59 05 00 (Midttun) E-post: kurs@mf.no58

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009lov og rett.Innleie av arbeidskraftTemaet for denne artikkelen er ågi en oversikt over reglene for åleie inn arbeidskraft fra vikarbyråog belyse enkelte sider av dennemåten å organisere arbeidskraftpå.Foto: Erik M. Sundt> En vanlig problemstilling forulike virksomheter er at behovet forarbeidskraft i en bestemt situasjonikke kan dekkes av de eksisterendefast ansatte. Virksomheten må davurdere hvordan den skal tilføresny arbeidskraft.Arbeidsmiljøloven (aml.) paragraf14–9 oppstiller den klarehovedregelen om at arbeidstakereskal ansettes fast, det vil si tidsubegrensetog med vanlig oppsigelsesvern.I tillegg til å sikre en forsvarligprosess i forbindelse med oppsigelser,bidrar hovedregelen til å sikreforutsigbare betingelser både forarbeidsgiver og arbeidstaker.Selv om arbeidsmiljøloven basererseg på faste ansettelser somutgangspunkt, anerkjennes behovetfor unntak. I lys av dette åpnes detfor å knytte til seg arbeidstakere påmidlertidig basis. Arbeidsgiver kanda enten inngå midlertidige arbeidsavtaler,eller inngå kontrakter medeksempelvis et vikarbyrå.For en arbeidsgiver er dette toprinsipielt forskjellige måter å fådekket behovet for arbeidskraft på.Ved midlertidige ansettelser eksistererdet et ansettelsesforhold mellomarbeidsgiver og arbeidstaker. Vedinnleie av arbeidskraft kjøper virksomhetenen tjeneste fra eksempelviset vikarbyrå. Vikarbyrået senderda en av sine arbeidstakere for åutføre arbeidet. Et innleieforholdbestår altså av tre parter: Utleier(arbeidsgiver), arbeidstaker og innleier.Det foreligger ingen avtalemellom arbeidstaker og innleier.Av: Vidar Raugland> advokatAdgangen til å leie inn arbeidskraftfra vikarbyrå er regulert iaml. paragraf 14–12, og det følgerav denne at innleie kan foregå isamme utstrekning som det kanavtales midlertidige ansettelser.Midlertidige ansettelser kan inngåsnår arbeidets karakter tilsierdet og arbeidet atskiller seg fra detsom ordinært utføres i virksomheten,for arbeid i stedet for en anneneller andre (vikariat), og for praksisarbeid.Det er videre gitt en utvidetadgang til innleie i tariffbundnevirksomheter, når arbeidsgiver harinngått en avtale med tillitsvalgteom dette.Det er innleier som har risikoenfor at innleien holdes innenfor rammene.Dersom innleier har leid innarbeidskraft utover det som er tillatt,kan den innleide arbeidstakerensom utgangspunkt kreve dom påfast ansettelse hos innleier jf. aml.«(arbeidsmiljøloven) pålegger …arbeidsgivere ansvar for at innleidearbeidstakere er sikret et fulltforsvarlig arbeidsmiljø.»paragraf 14–14.Kontrakten mellom vikarbyrå oginnleier reguleres av vanlige avtalerettsligeregler. Innleier har ingenavtalemessig tilknytning til deninnleide, og utgangspunktet er atinnleier ikke påtar seg annet ansvarfor vedkommende enn det som følgerav kontrakten med vikarbyrået.Ansvaret for eksempelvis lønn,yrkesskadeforsikring og sykepengeretter folketrygdloven påhviler altsåvikarbyrået som arbeidsgiver.Det finnes imidlertid avvik fradette utgangspunktet. Etableringenav et trepartsforhold kan i vissetilfeller medføre et delt ansvar. Eteksempel er ansvaret for et forsvarligarbeidsmiljø.Ansvaret for å realisere kravenetil et fullt forsvarlig arbeidsmiljø iarbeidsmiljølovens kapittel 4 liggersom utgangspunkt hos arbeidsgiveren.Dersom man legger et formeltarbeidsgiverbegrep til grunn,innebærer det at et vikarbyrå alenepålegges et fullstendig ansvar forIll.: SXCsine arbeidstakere, også for forholdhos innleier. Innleiers ansvarbegrenser seg dermed til å gjeldeegne arbeidstakere.En slik ordning ville være litehensiktsmessig i innleieforhold.Ettersom en innleid arbeidstakerer underlagt innleiers ledelse, jf.arbeidsmarkedsloven paragraf 25,vil et vikarbyrå normalt sett ikkeha mulighet til å føre tilstrekkeligtilsyn med at deres arbeidstakeresikres et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljøhos innleier. Som en følge avdette pålegger arbeidsmiljølovenarbeidsgivere ansvar for at innleidearbeidstakere er sikret et fullt forsvarligarbeidsmiljø.59

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> økonomiLandsmøtet tokgrep om penganeHva er denviktigste sakenpå landsmøtet?Tekst: Harald F. Wollebæk, LillehammerFoto: Tom-Egil JensenSentralstyret i Utdanningsforbundet ville skiljeut utgiftene dei har til tiltak som kjem heile organisasjonentil gode. Det ville ikkje landsmøtet.> Sentralstyret hadde opphavleg skilt ut «særskildefelleskostnader» som ein eigen post for åsynleggjere utgifter til somme av dei sentrale tiltakasom heile organisasjonen nyttar seg av, somtil dømes dataløysingar for heile organisasjonen,tidsskrift og personalkostnader for lokale tilsetteog tillitsvalde.Men etter motstand mot dette punktet, særlegfrå Sogn og Fjordane, la sentralstyret frameit nytt framlegg der desse utgiftene ikkje lengervert skilt ut.– Dette er viktig for at landsmøtet kan ha betrekontroll over fordelinga mellom nivåa, sa SteinarStrømsli frå Sogn og Fjordane.Fylkes- og lokalplan fekk i kronebeløp omtrentdet same som i fjor, medan sentralstyret fekk einauke i beløpet for å få dekt auka utgifter som tildømes tilbodet om tidsskrifter til alle medlemene,tilsvarande 7,7 millionar kroner. Det er venta eiviss auke i kontingentinntektene.Fordelinga mellom organisasjonsledda i perioden2010–12 vert denne: fylkesnivå (med Oslosin lokallagsressurs): 24,3 prosent, lokalplan medklubbnivå (utan Oslos lokallagsressurs): 28,9 prosent,sentralplan: 43,5 prosent og Utdanningsforbundetsfond: 3,3 prosent.Ei rekkje andre fylke gav støtte til Sogn ogFjordane sitt engasjement for å verne om lokalogfylkeslaga sin del av inntektene og for ikkje åetablere ein eigen post for særlege fellestiltak.Etterpå var Steinar Strømsli godt nøgd.– Prinsippet om framleis tredeling av fordelingaer viktig. I det opphavlege forslaget risikererein at det eine føremålet etter det andre vertrekna som fellesutgifter. Med denne ordningakan ein lett sjå kor mykje dei ulike ledda har, ogdersom eit av dei får behov for meir pengar, mådei ha ein grundig argumentasjon for det, seierStrømsli til Utdanning.RekneskapsføringRogaland og Akershus foreslo å stryke eit framleggom at fylkeslaga kunne ta over delar avrekneskapsføringa til lokallaga. Dette slutta båderedaksjonskomiteen og landsmøtet seg til.Men i debatten var det òg ein del som såg føremonermed ei slik ordning. Ein av dei var PålHeide Kielland frå Sør-Trøndelag.– Det frigjer ressursar til politisk arbeid og liknandeaktivitetar på lokalplan, poengterte han.Heva pensjonistkontingentLandsmøtet vedtok å auke kontingenten for pensjonistmedlemenefrå 15 kroner i månaden til 35kroner. Sentralstyret hadde opphavleg innstilt påei auke på 40 kroner i månaden.Pensjonistane var lite nøgde med framleggetom å auke medlemskontingenten for dennegruppa.Leiar for styret for pensjonistane i Utdanningsforbundet,Astrid Sukkestad Kjelsrud, peikapå at pensjonistane er ei samansett gruppe.– Blant medlemene våre er minstepensjonistarog kvinner med redusert pensjon. Vi haròg medlemer med god økonomi, men dei måikkje vere trendsetjande for storleiken på kontingenten.Vi har rett til alle fellesgoda medmedlemskap, men det skulle berre mangle ettermange år med medlemskap og full kontingentbetaling,sa Kjelsrud.Pensjonistane gjorde framlegg om ei auke på25 kroner i månaden.hw@utdanningsnytt.noSteinarStrømsli fekkgjennomslagfor sitt kravom å vernelokal- ogfylkeslagasin del avinntekteneog for ikkje åetablere eineigen postfor særlegefellestiltak.Tordis Alice Blørstad,Vest-Agder:– Det som har vært viktigstfor meg er saken om Morgendagensbarnehage og skole.Nå har vi fått et dokumentsom synliggjør politikkenvår på en god måte og som det er muligå styre etter. Men jeg er ikke fornøydmed prosessen i denne saken. Ellers vardet kjempeflott at både statsministerenog kunnskapsministeren var her, og deter også flott at klima og miljø kom pådagsordenen.Nina Beate Jensen,Hordaland:– Det var en stor dag påtirsdag da Mimi Bjerkestrandble valgt til ny leder. Jegkjenner henne veldig godtog anbefalte landsmøtet åstemme på henne. Mimi vil bli en flottleder! Ellers har jeg vært mest opptatt avsakene om arbeidsvilkår i barnehagen ogom arbeidstid i barnehagen. At struktureni organisasjonen ble endret er jeg ogsåfornøyd med.Pål Heide Kielland,Sør-TrøndelagBåde struktursaken ogmorgendagens skole ogbarnehage er viktige. Formeg var kanskje struktursakenden aller viktigste.Den modellen Sør-Trøndelag vedtok, erganske lik den som ble vedtatt, nemligbort med seksjonsstyrene. I stedet gikk viinn for å opprette utvalg på tvers. Det varveldig hyggelig å få gjenklang for våresynspunkter.Eskil Hoholm Hovland,FinnmarkDet er første gang jeg er pålandsmøte. Morgendagensskole og barnehage varviktigst. Der kommer jeg til åtilbringe mye tid. Det er viktigå få en politikk som gir lyst til å være der,det kan jo også være viktig for å rekruttereog beholde flere lærere. Så syntes jegdet var spennende med nytt ledervalg.De har store utfordringer.Tekst: Knut Hovland, Liv Skjelbredfoto: Tom Egil Jensen,Paal M. Svendsen60

SentralstyrevalgDet nyvalgte sentralstyret. 1. rekke fra v.: Kolbjørg Ødegaard, medlem, Møre og Romsdal; Elin Bellika, barnehage, Nordland; 1. nestleder Haldis Holst;leder Mimi Bjerkestrand; 2. nestleder Ragnhild Lied; Solveig Eldegard, medlem, Sør-Trøndelag; Hege Valås, medlem, Sør-Trøndelag; 2. rekke: Evy AnnEriksen, videregående, Telemark; Gunnar Opstad, FAS, Rogaland; Steffen Handal, medlem, Oslo; Magne Rydland, høgskoler og universitet, Hedmark;Elisabet Dahle, grunnskole, Oslo; Tove Marie Børresen, medlem, Hedmark.Smilende og nyvalgteTekst: Paal M. SvendsenFoto: Tom-Egil JensenUtdanningsforbundets nye sentralstyre ble valgtetter at to benkeforslag ble nedstemt. Yrkesfagslærereer imidlertid ikke å finne i forbundetsøverste organer.> Valgkomiteens innstilling til sentralstyre ble tilslutt valgt, men ikke uten kamp.– Vi vurderte kjønn, geografi og alder, også også på spisskompetanse og breddekompetansefor innstillingen, sa valgkomiteens lederMerete Holtet Litsheim. Hun mener det blir engod blanding av kontinuitet og nytt blod.I debatten før avstemningen ble det lagt framto benkeforslag. Hege Vallås fra Oslo ble foreslåttsom kontaktperson fra barnehage, mens TerjeSkyvulstad fra Østfold foreslo Arve Nergaardsom kontaktperson for HUK. Men fra salen komdet bred støtte til de to som disse ble foreslåttå erstatte, Elin Bellika fra Nordland og MagneRydland fra Hedmark.Trond Hofvind fra Hordaland savnet en gangbartittel. Han mente at «kontaktperson» blir litttamt i møte med for eksempel pressen. Til det komavtroppende leder Helga Hjetland med følgendereplikk: – Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundeter en tittel som kan tale til alle.Bjørnar Mjøen fra Finnmark etterlyste yrkesfagslærernei forbundets øverste organer.– De er en stor prosent av lærerne i videregåendeopplæring, og det er dårlig at vi ikke harfått fram noen slike til høyere vedtaksorgan. Viservi bredden i organisasjonen uten å ha med enyrkesfaglærer? Nei!ps@utdanningsnytt.noTek avstand frå marknadsorienteringTekst: Harald F. WollebækMotstand mot tankegods frå marknaden i leiingav skule og barnehagar er eit viktig elementi prinsippa landsmøtet i Utdanningsforbundetvedtok 5. november.> «Vi tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologier.Vi vil arbeide for at det blir nyttademokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientertmålstyring», står det i vedtaket omUtdanningsforbundet sine verdiar og prinsipp.I vedtaket heiter det òg at forbundet sine tillitsvaldevil vere aktive pådrivarar for å sikre eitprofesjonelt handlingsrom og yte motstand derstyringsverktøyet til arbeidsgjevar verkar i stridmed samfunnsmandatet. Forbundet vil dessutanrette eit kritisk søkelys på internasjonale føringarsom einsidig legg vekt på målbare resultatav opplæringa.I lønspolitikken vil forbundet leggje vekt påsentrale og kollektive avtalar og arbeide mot individuelleog lokale forhandlingar.Utdanningspolitisk skal forbundet arbeide forhøg kvalitet og lik rett til utdanning og tilpassaopplæring. Forbundet vil òg styrkje forskingsinnsatseninnan utdanningssektoren.Etter debatten 2. november, første dagen avLes mer om landsmøtet på www.utdanningsnytt.nolandsmøtet, etterlyste fleire delegatar vektleggingav pedagogane sin yrkesetikk. I det endelege vedtaketvert det slått fast at forbundet vil utvikle ogstyrke den yrkesetiske kompetansen til profesjonen.Landsmøtet vedtok òg ei målsetjing om atforbundet skal vere ein profilert samfunnsaktør.Målet er at forbundet skal vere ein premissleverandørmed omsyn til kunnskapsformidling,haldningar og åtferd. Utdanningsforbundet vilarbeide for å oppnå mål innafor klima og miljøspørsmålved å påverke nasjonale styresmakter,arbeidsgjevarar, samarbeidspartnarar og internti eigen organisasjon.hw@utdanningsnytt.no61

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> RegnskapLandsmøtet fikk høre atforbundet gikk i minus i fjor.Foto: Paal M. SvendsenI minus i fjorTekst: Harald F. Wollebæk, LillehammerKonsernrekneskapen for Utdanningsforbundetsynte raude tal i 2008.> Det gjekk stille og fredeleg for seg då årsrekneskapafor perioden sidan førre landsmøte vart lagtfram for forsamlinga på Lillehammer 5. november,sjølv om konsernrekneskapen for fjoråretgjekk i minus med 14,9 millionar kroner.Konsernrekneskapen for forbundet omfattarfagorganisasjonen med midlar for organisasjonsutvikling,forbundet sitt fond og dei heileigdeaksjeselskapa Bedre Skole AS, HausmannsgateGjest frå «down under»Ingen har hatt lengre veg til Utdanningsforbundetsitt landsmøte på Lillehammer enn AngeloGavrielatos.Utvikling AS, Hurdalsjøen hotell og konferansesenterAS og Lektorenes Hus Wergelandsveien15 AS. Ifølgje innstillinga frå sentralstyret varhovudårsakene til dette at fondet hadde storeutbetalingar i samband med streiken våren 2008og fallet i aksjemarknaden.Fjorårets årsresultat for sjølve fagforeiningaUtdanningsforbundet gjekk i pluss med 29 millionarkroner, nærare 12 millionar meir enn i2007. Driftsinntektene var 17,4 millionar kronerhøgare enn driftsutgiftene. Til samanlikning varoverskotet på driftsrekneskapen i 2007 6,8 millionar.Konsernrekneskapen synte at dei samla> Presidenten i den australske lærarorganisasjonenAustralian Education Union reiste einsærend til Lillehammer for å vere til stades pålandsmøtet.– Eg er glad for å vorte invitert. Det er ei ære.Vi har eit godt samarbeid i ei rekkje område,mellom anna med eit prosjekt for organisasjonsbyggingi Indonesia. Vi deler oppfattingaav kor viktig det er med solidaritet og at sliktarbeid skal vere basert på gjensidig respekt,seier Angelo Gavrielatos, som leier ein organisasjonmed 175.000 medlemer.Han fekk eit godt inntrykk av landsmøtet, ogtykkjer han har mykje igjen for å vere til stadespå kongressar til andre lærarorganisasjonar.– Det gjev oss viktig lærdom om organisasjonanevi vitjar, og det gjev oss moglegheit til åreflektere over oss sjølve. Då får ein eit breiareperspektiv. I kvardagen kan vi verte for innoverretta.På denne måten kan vi lære av kvarandreog vekse.– Kva er sams og kva skil norske og australskelærarorganisasjonar?– Eg møter ofte representantar frå lærarorganisasjonarfrå heile verda. Tema er mykje detsame: ønsket om å gjere utdanningstilbodetbetre og kampen for sosial rettferd. I kor storgrad dei ulike punkta vert vektlagt, kan variere.Men hovudmomenta er dei same.– Ved dette landsmøtet er kamp mot klimaendringarplukka ut som ein spesielt aktuell sak. Er deteit tema som det er naturleg for ein lærarorganisasjonå engasjere seg i?– Absolutt. Som utdannarar har vi ei sentralrolle i å lære elevane og befolkninga til å møteklimaendringane. Regjeringane har altfor lengeeigendelane var på 997,8 millionar kroner.Kontrollkomiteen har ikkje funne grunn til åkritisere dei disposisjonane som sentralstyret ogfondsstyret har gjort, og på landsmøtet var detingen som bad om ordet før rekneskapen forsiste landsmøteperiode vart banka igjennom.Kontingentinntektene til Utdanningsforbundetauka med 71 millionar kroner i fjor, og detvart bokført 146.000 medlemer. SentralstyremedlemLars Bleie kunne fortelje landsmøtetat det sist oppdaterte medlemstalet er 149.300,noko som gjer Utdanningsforbundet til dentredje største fagorganisasjonen i Noreg etterFagforbundet og Fellesforbundet.– Det er ei æreå bli invitert tilUtdanningsforbundetsitt landsmøte,seier den mestlangsveisfarandegjesten, AngeloGavrielatosfrå Australia.Foto: Harald F.Wollebækvore skeptiske og motsett seg tiltak. Våre organisasjonarmå legge press på dei, slik at nokovert gjort.– Er ikkje fagforeiningane sjølve med på å vrirundt forbruksspiralen med den sterke vektleggingaav høgare løn?– Vi unnskyldar oss ikkje for å ville ha utdanningssystemav høgste kvalitet. Det krev goderessursar og respekterte lærarar. Og det klarasteprovet på korleis ei regjering verdset lærarane,er kva slags løns- og arbeidsvilkår dei har, seierAngelo Gavrielatos.hw@utdanningsnytt.no62

Melding for 2006–2009Kritisk debatt om streikenTekst: Liv Skjelbred, LillehammerFoto: Tom-Egil JensenDa meldingen for årene 2006–2009 ble debattert,var det forbundets takling av streiken i 2008flere stilte seg kritisk til.> – Det som sitter best i minnet er hovedoppgjøreti 2008. Ambisjonen var god lønnsutviklingfor høyskolegruppene og slutt på mindrelønnsutviklingeni skoleverket. Det ble brudd og enmegling som ikke ga de resultatene vi måtte ha,men 12 dager med arbeid i streikekomiteer, pågater og torg, på morgen-TV og i Dagsnytt 18, saleder Helga Hjetland da hun presenterte forbundetsmelding for perioden.– Da streiken ble avsluttet med en protokoll somvi sentralt mente ga oss mer enn i en lønnsnemnd,var mange medlemmer sinte. Dette ga oss viktiglærdomsgrunnlag for neste eventuelle streik.– Tariffoppgjøret med pensjonsoppgjøreti 2009 har også gitt organisasjonen vår nyttiglærdom om hvor avgjørende robuste allianser erfor et godt resultat, sa Hjetland.Hun vektla også at forbundet har respondertpå store utdanningspolitiske saker i perioden,med to aktive «skoledepartement» å forholde segtil. Flere stortingsmeldinger, blant annet om nylærerutdanning har forbundet gitt innspill til.Et vesentlig tema har også kvalitet i skole ogbarnehage vært. En offensiv strategi fra forbundetsside har ført til en historisk avtale om videreutdanningog en god debatt om lærerutdanningog pedagogtetthet, ifølge Hjetland.Ledelsen i Utdanningsforbundet har prioritertå besøke lokallag, klubber og arbeidsplasser.– Dette har gitt oss verdifulle innspill direktefra medlemmer, sa Hjetland.– Strategi og alliansearbeid fraværendeTor Egeberg, Østfold var ikke minst fornøyd medarbeidet med tjenestepensjonen. Han mente likevelat sentralstyret ikke hadde videreført kampen motlokale og for sentrale lønnsforhandlinger, selv omdet omtales i årsmeldingen som et sentralt mål.– Strategi og alliansearbeid synes fraværende,sa han. Han håpet et nytt sentralstyre kunne føresaken videre.Da Utdanningsforbundets melding 2006–2009ble debattert, stilte flere seg kritiske tilforbundets takling av streiken i 2008.Hanne Lise Hansson, Aust-Agder, mentesentralstyret måtte prioritere lærerlønn i nesteperiode.– Det er resultatet i oppgjøret etter protokollensom er avgjørende for om streiken var nyttig ognødvendig, eller bare nødvendig, sa hun.Inger Grødem Haraldsen fra Rogaland etterlystegrasrotas reaksjoner på streiken i meldingen.Terje Vilno, Oslo, repliserte at reaksjonenefra medlemmene der hadde vært veldig sterke dastreiken ble avblåst. Men da forhandlingene var iland, var streiken en suksess.ls@utdanningsnytt.noIkkje kjønnskvotering for mennTekst: Harald F. Wollebæk, LillehammerEit framlegg om å sikre minst 40 prosent menni tillitsverv vart nedrøysta på landsmøtet i Utdanningsforbundet.I staden skal det nye sentralstyrettenkje på saka.> Utdanningsforbundet Østfold føreslo ei vedtektsendringom at likestillingslova skal gjeldei forbundet sine organ. Det vil mellom annainnebere at det skal vere minst 40 prosentDagrunn Lundsvollbad for mennene,men fekk ikkjegjennomslag.representasjon av kvart kjønn. I dei noverandevedtektene heiter det at det skal vere minst 50prosent kvinner i alle valde organisasjonsledd.Dagrunn Lundsvoll frå Østfold peika på atkvinner er sterkt representerte blant dei tillitsvaldei forbundet då ho argumenterte for forslaget:– Det er òg paradoksalt at vi skal oppdrabarn i samsvar med likestillingslova, men ikkjepraktisere henne sjølv, sa ho.Hans Fredrik Hansen frå Rogaland var ein avdei som gav støtte til framlegget på talarstolen.Også fylkesleiar Torild Flåterud i Telemarkgjorde det klart at ho meiner likestillingslovaskal gjelde i forbundet.Utdanningsforbundet Aust-Agder lanserteeit forslag som innebar eit mellomstandpunkt:Det skal vere eit krav om 40 prosent kvinnerepresentasjon,men at ein skal streve etter å få 40prosent menn i tillegg.Nestleiar Per Aahlin åtvara òg mot at landsmøtetskulle endre kvoteringsreglane.– Vedtektsendringar vert gyldige straks deier vedtekne. Då får valkomiteen ein vanskelegjobb, sa Aahlin. På det tidspunktet stod det attfleire val (red. anm).I voteringa fekk framlegget frå Østfold om åfølgje likestillingslova 96 av 188 røyster, men detvar ikkje nok til dei 2/3 av røystene som krevstfor å endre vedtektene. Aust-Agder sitt framleggfekk 119 røyster, men heller ikkje det var nok. Istaden vedtok eit samrøystes landsmøte at sentralstyreti kommande landsmøteperiode skalarbeide med å greie ut kvoteringsreglane.Fylkesleiar i Østfold, Terje Skyvulstad, er likevelnøgd med at forbundet skal arbeide vidaremed spørsmålet: – Eg er glad for at det er vedtekeå greie ut saka fram mot neste landsmøte.For oss er det viktig at likestillinga går beggevegar, seier han til Utdanning.hw@utdanningsnytt.no63

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> miljø– Ingen kompromissermed naturenTekst og foto: Paal M. SvendsenI et forrykende foredrag av Jonathan Neale fraCampaign against Climate Change fikk norskelærere gode tips til hvordan de skal takle klimaspøkelsetnår de møter klassen.> Han advarte lærere mot å gi barna skyldfølelsei læringen av klimaproblemene.– Det å gi barn oppgaven å gå hjem og fortelleforeldrene sine hvordan de skal opptre kan rettog slett føre til at barn blir tynget av skyldfølelse.Vi må vise barna hvordan dette kan løses gjennomegne handlinger. Det er slik de lærer best,sa Neal.Innlegget kom i forbindelse med behandlingenav aktuell sak. Mange delegater gjorde detklart i sine debattinnlegg at de var glade for atmiljøsaken ble tema på landsmøtet.– En orkan gjør akkurat som den vil, så det eropp til oss å innrette oss etter det. Vi menneskerkan gjøre små ting i hverdagen, som for eksempelbestemme oss for å velge tog framfor fly, mendet er opp til verdens regjeringer å legge til retteslik at det blir enklere å ta grønne valg, sa Neal påsiste dag av landsmøtet, 5. novemberKlimaeksperten fortalte at fagforeninger verdenover begynner å interessere seg for klimasaken,og at disse vil bli enda mer betydningsfullei framtida.– Dere som sitter her, og de som dere representererher i Norge, er mennesker som er vanttil å samle folk, og dere er vant til å mobiliserefor å få til felles løsninger. Dere representereren bredde i folket med et enormt nettverk, ognettopp derfor er dere lærere så viktige i dennekampen, sa Neal.MassebevegelseHan understreket viktigheten av jobben miljøbevegelsenhar gjort, men sier at de ikke harsamme mulighet for gjennomslagskraft som enfaggruppe.– Miljøbevegelsen kan samle en gruppe, menvil aldri bli like bred og stor som den gruppendere kan samle, sa han og snakket både om kolleger,men også barn og unge.Regjeringer må ta ansvaret, og Neal mener detmå etableres en massebevegelse som kan tvingedem til å gjøre det.– Politikerne sier at det koster for mye, mentenk dere; hva er alternativet, sa han.Det er mange skremmende framtidsvisjonerom hva klimaendringene kan føre til, og Neal– Vi må vise barna hvordan dette kan løses gjennom egne handlinger. Det er slik de lærer best, saJonathan Neal fra Campaign against Climate Change til Utdanningsforbundets landsmøte.snakket om flere. Han konkluderte med at ingenvet hvor lang tid vi har på oss.– Men en kvalifisert gjetning er 10 til 20 år.Det kan ta 50 år. Kanskje mer. Det kan også tato år. Vi vet rett og slett ikke. Men vi kan stoppedet, og vi kan det nå. Vi har instrumentene tildet, sa han.– Det er tusenvis av ting vi kan gjøre, menteNeal og dro fram tre ting vi har teknologien til ogsom kan gjennomføres i løpet av ti år.– Vi kan dekke verden med solkraft, vindturbinerog bølgekraft. Vi kan isolere husene vårebedre, og vi kan satse på offentlig transport somdrives av alternativ energi, sa Neal.Feie for egen dør førstI debatten etter innlegget fra Neal uttryktemange at de var fornøyd med å ha fått klimasakenpå dagsorden.– Vi må ta det inn over oss at vi lever medutfordringer som vi ikke ser rekkevidden av.Derfor har vi som pedagoger et ansvar, sa TordisAlice Blørstad fra Vest-Agder.Connie Hamre fra Sogn og Fjordane sa atklimakrisen kan gi barn dårlig nattesøvn.– Å legge børen på deres skuldre er ikke bra.Spill heller på nysgjerrigheten. Det er en kjempebraidé.Da Mimi Bjerkestrand innledet om sakenunderstreket hun hvor viktig det er å feie foregen dør, før man ber andre om å endre seg.Dette ble tatt videre i et innlegg fra både ConnieHamre og Rolv Sæter fra Møre og Romsdal.– Når vi skal ha kurs, må det da være bedre atfylkeslaget får besøk av den som skal holde kurs,i stedet for at vi alle reiser til Oslo.Østfold leverte inn et forslag som handlet omnettopp egen organisasjon, men også med etinnhold som går ut over egne rekker. Forslagetsom nå sendes over til sentralstyret er et tilleggtil innstillingen til saken og sier at alle barnehager,skoler og høyere utdanningsinstitusjoner iNorge blir miljøsertifiserte inne 2012.I tillegg foreslår Østfold at organisasjonenskontorer blir miljøsertifiserte i løpet av utgangenav neste år. De krever også at klima- og miljøspørsmålblir en del av Utdanningsforbundetstillitsvalgsopplæring fra 2010.ps@utdanningsnytt.no64

ilderSlik ser det ut når Utdanningsforbundet nettopp har valgt ny leder. Alle foto: Tom-Egil JensenSterke blikk på landsmøtetPer Aahlin klapper litt ekstra på sin arvtaker, nyvalgt nestleder RagnhildLied fra videregående skole.Se alt fra landsmøtet på www.udf.no/lm09!Se talene til Helga Hjetland, Kristin Halvorsen og Jens Stoltenbergpå www.udf.no/lm09!Nyvalgt leder Mimi Bjerkestrand og statsminister Jens Stoltenberg vil sikkertfå mange anledninger til å konkurrere om hvem som kan stirre lengst.Se alle vedtakene på www.udf.no/lm09!65

Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte 2009.> Arbeidstid– Vi er stolte,men vi skal videreTekst: Paal M. Svendsen,LillehammerFoto: Tom-Egil Jensen– Innen barnehagesektoren har vinådd en milepæl. Vi er stolte og fornøyde,men vi skal videre, sa JensStoltenberg til Utdanningsforbundetslandsmøte 4. november.> Leder Helga Hjetland introdusertestatsministeren for de drøyt200 delegatene på landsmøtet påLillehammer.– De representerer regjeringenskjernevelgere. Du skal passe på ossdersom du skal bli valgt en gang til,sa Hjetland til applaus og latter frasalen.Dette er første gang Stoltenbergog Halvorsen taler på samme stedutenfor LO-kongressen.– Jeg sier nesten aldri ja når enannen statsråd skal være til stede.Dette er en av de få beslutningenejeg har tatt på egen hånd, men detmå dere ikke si til noen, sa en flørtendestatsminister til landsmøtet.– Det er første gang du besøkerUtdanningsforbundets landsmøte.Hva kan vi legge i det?– Det er for å vise Utdannings-Norge en anerkjennelse for hva deter og viktigheten av den jobben degjør. Det er en viktig sektor, ikkebare i antall, men fordi den handlerom mennesker, om elever, ansatteog foreldre, sa statsministeren tilUtdanning.Rapport fra de klokesteFra han var 14 til han var om lag20 år var skolepolitikk Stoltenbergssterkeste kort, og ble hans felt iAUF: – En sak jeg brant for varelevenes demokratiske rettigheter,og i det lå det jo selvfølgelig åkunne være borte så mye vi ville –uten melding.Statsministeren sier at han alltid,på en eller annen måte, har drevetmed kunnskapspolitikk.Da han reiste rundt i landet somhandelsminister fortalte han ulikesektorer at «når olja er slutt, er detderes sektor vi skal leve av».– Jeg kom til at alle talene omhva vi skal leve av, var løgnaktige,sa han.I dette mener han at det er vanskeligå spå hva man skal leve avom 40 år, og ba salen om å se 40år tilbake.– Hva visste vi da? En rapportfra 1958 utarbeidet av de klokestepå området, slo klart og tydelig fastat «det kan utelukkes at det finnesolje og gass på norsk sokkel».Dessuten mente man lenge at detvar utenkelig å tjene på fisk i bur.I dag har oppdrett gått forbi vanligfiske i eksportverdi.Med dette ville statsministeren siat kunnskap er nøkkelen for å leggegrunnlaget for framtida.– For å kunne skape arbeidsplasserinnen prosessindustrien, IKTeller næringsmiddelindustrien måvi ha kunnskap. Det er det viktigstebidraget til verdiskapning for landetvårt og for framtiden, og det skaldere ha takk for, sa statsministerJens Stoltenberg.– Vi liker rosHan minner også om viktighetenav den offentlige fellesskolen.– For ikke mange år siden vardet ikke alle forunt å gå på gymnas,og svært få gikk på universitet. I1985 demonstrerte vi fordi tusenerav ungdommer ikke fikk plasspå videregående. I dag er tankenabsurd om at mine barn kan fåbeskjed om at det ikke er plass tildem i videregående, sa han.Stoltenberg sa også at han varstolt av regjeringen og seg selv forjobben de har gjort, og med det deskal gjennomføre i Soria Moria 2.– Jeg er stolt over å ha tilført ressursertil kommunene, av å innføreflere uketimer og mer fysisk aktivitet,av rentekompensasjonsordningentil 15 milliarder kroner og gratislæremidler i videregående.Han dro også fram det regjeringenhar gjort innen barnehagesektoren.– Kristin og jeg er glad i å ta imotros, sa han spøkende.Jens Stoltenberg fridde til landsmøtedelegatene med lovord om Kunnskaps-Norge.Kompromiss som verktøyStatsministeren sa at han er forprøver og kartlegging.– Men alle redskaper må brukesmed kløkt, så la oss passe på redskapetslik at det brukes på den riktigemåten, og det skal vi gjøre i dialogmed dere, sa han.Frafall i den videregående skolener en avgjørende oppgave, og statsministerenmener at når skolen blirbedre, blir frafallet mindre.– Se på Finland. Der setter deinn ressursene tidlig, mens her ventervi, og da er problemene uopprettelige.Tidlig innsats er nøkkelen, ogdet gjelder helt ned i barnehagen,sier han.– Vi tror på dialog med dere, pådialog som idé og på kompromisssom politisk verktøy, sa Stoltenbergavslutningsvis.ps@utdanningsnytt.no66

kunnskapsministerens hilsen– Dere krever «flere og bedre førskolelærere oglærere, nå». Ja, da må det jo bli sånn, da, sakunnskapsminister Kristin Halvorsen og fikk storapplaus fra landsmøtet i Utdanningsforbundet.– Motivasjonenskal strømme!Tekst: Paal M. SvendsenFoto: Tom-Egil Jensen– Reformene skal nå ut til den siste uvitendeelev. De skal kjenne at motivasjonen og kunnskapenstrømmer til dem, sa Kristin Halvorsentil landsmøtet.> – Du vet at det er tid for å levere, sa lederHelga Hjetland da hun ønsket den nye kunnskapsministerenvelkommen til landsmøtet.Etter responsen å dømme leverte Halvorsenmed overmål det som landsstyredelegateneville ha.Halvorsen innrømmer at hun er ny i faget.– Jeg har akkurat lært meg forkortelsene i detinternasjonale økonomiske markedet, og derehar ikke færre forkortelser. Gi meg noen uker.– Det er stort felt jeg nå skal lære meg. Detsnakkes om kunnskap som en sektor, som omdet er en liten del av samfunnet. Det er ikke ensektor, men et overordnet perspektiv i samfunnetvårt, sa hun.– En reform er ikke en reform før den harnådd hver skole og hver elev. Vi har fire år foranoss, hvor stikkordet er å gjennomføre slik atreformene det er enighet om skal nå ut til densiste uvitende elev. De skal kjenne at motivasjonenog kunnskapen strømmer til dem. Da er vifornøyd, sa hun.Det er brukt mye penger på å motvirkefinanskrisen, og hun innrømmer at det blir kampom kronene, men:– Ungene og Kunnskaps-Norge må ikke gå idragsuget fra de andre prioriteringene, slo kunnskapsministerenfast.ProfesjonHun har merket seg at landsmøtet har lærerprofesjonenpå dagsorden.– Jeg merker meg at dere legger vekt på åmøte alle på deres vei med respekt, og dere vildelta i et utviklingsarbeid med kritisk holdningtil eget arbeid. Det betyr at dere har ydmykhet nårdet gjelder jobben, men også den tålmodighetendere må ha. Det er bra og stimulerende i denjobben vi skal samarbeide om, sa hun.Til humring fra salen sa hun at det er ingensom tør å si at lærere ikke er viktig for samfunnet.– Vi er i startgropen for å få det til. Vi trengerbedre skoleledere og bedre system for etter- ogvidereutdanning. Jeg vil sette meg ned med partnernei kommunikasjonsutvalget for å se hvorlangt vi er kommet, og for å justere underveis.Vi kan ikke ha det slik at de som ønsker etter- ogvidereutdanning skal ha dårlig samvittighet for åville bli bedre. Da må det finnes en vikar som skalsettes inn der det drives faglig påfyll. Når dere vilutvikle dere selv, må vi og KS legge til rette for åfå det til, sa hun til applaus fra salen.Kristendom bestHalvorsens beste fag på skolen var kristendomog heimkunnskap.– Ikke fordi jeg var frelst, men jeg hadde engod lærer som kunne fortelle levende fra bibelhistorienog formidle hva faget handlet om, sahun og kom med et spark til opposisjonen:– Det hadde vært gøy å forsøke følgende: ErnaSolberg og jeg i hver vår klasse. Jeg tar den med20 elever og hun med 28 elever, så får vi se omdet er av betydning hvor mange det er i klassen.Hun hadde tydeligvis fått med seg åpningstalentil forbundslederen:– Helga, du ga meg en utfordring i går. Derekrever «flere og bedre førskolelærere og lærere,nå». Ja, da må det jo bli sånn, da, sa hun til storapplaus.– Jeg gleder meg enormt til å jobbe med menneskersom dere. Dere er en enorm ressurs og enekstremt stor inspirasjon sa den nye kunnskapsministerentil landsmøtet.ps@utdanningsnytt.no67

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo27.990,-(Tillegg for enkeltrom kr. 2.890.-).Begrenset antall plasserPeru - Machu Picchu, Andes og Inkariket16 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 21/2- 2010En eventyrlig reise til Perus kjente høydepunkter; Andeshøylandet, Nazcalinjene, Arequipa, Titicacasjøen, Machu Picchu ogden gamle inkahovedstaden Cusco. Vi starter i hovedstaden Lima og fortsetter til de golde kyststrekningene ved Nazca, der viflyr over de mystiske Nazcalinjene. Vi besøker de små Ballestasøyene, som også går under navnet Perus mini-Galapagos. Etterørken- og dyreliv kommer vi til den sjarmerende kolonibyen Arequipa, som ligger ved den store gamle vulkanen Misti.I Andeshøylandet bor vi i inkaenes gamle hovedstad, Cuzco. Vi besøker små landsbyer, ser soltempler og inkafestningerog nyter utsikten til de majestetiske Andesfjellene. Å oppleve inkabyen Machu Picchu vil for mange være oppfyllelsen av enlivsdrøm. Reisen slutter ved Titicacasjøen, der vi har en overnatting på Taquileøya.Prisen på kr. 27.990,- inkluderer:• Skandinavisktalende reiseleder,engelskspråklig lokalguide• Oslo - Lima t/r med KLM,innenriksfly i Peru• Alle flyskatter og avgifter• Innkvartering i dobbeltrom• Frokost alle dager, middagiht program• Transport, utflukter, entreeri henhold til reiseprogramDagsprogram 21. februar - 8. mars:Dag 1: Avreise fra Norge Dag 9: Aguas Calientes, MachuDag 2: Lima, Islas Ballestas,Picchu, Den hellige dalNazcaDag 10: Den hellige dal, CuzcoDag 3: NazcaDag 11: Cuzco, TiticacaDag 4: Nazca, ArequipaDag 12: Titicaca, TaquileøyaDag 5: Fjellbyen Arequipa Dag 13: Taquileøya, PunoDag 6: Arequipa, CuzcoDag 14: Puno, Juliaca, LimaDag 7: CuzcoDag 15: LimaDag 8: Cuzco og omegnDag 16: Ankomst NorgeNB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT04 ved påmeldingBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106UTDANNINGMandag til fredag kl. 09.30 – 17.00