Utdanning nummer 20 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 20 / 6. november 2009lett-side.Foto: Ole WoldstadEtt sted må grensa gå!Petit:Av: Geir Ove Ovesen> skribent og komiker> Høyresida har lenge vært opptattav å tøye grenser og måle resultater.Jeg hørte en historie en gangom en gubbe som skulle lessemelsekker på kjerra si. Foran stohesten. Dette var en araber. Hesten,altså. Gubben var fra Aurskog-Høland, uten at det er noe poeng.Hver sekk veide ca. 1 kg. Tar duden, så tar du den, begynte gubben.Og tar du den melsekken der,så tar du den også. De veier jo bare1 kg. Men da hesten til slutt skulledra lasset, kom’n ikke av flekken.Gubben sleit med å sette eigrense, men den befant seg jo eteller annet sted der inne, mellomalle melsekkene. I sportsverdenener de derimot synlige, og det gjelderå strekke dem. Og treningsmetodeneog utstyret utvikler seg.«Det blir rart å si at en ekspedisjon, støttet avsherpaer og jakokser nå er i ferd med å bestigeverdens høyeste stein.»I skøytesporten for eksempel, erdet veldig tydelig, med trikoten,isen, klappskøytene, de dobleklappskøytene, og snart kommertrampeklappskøytene. Men finnesdet ei nedre grense for hvor fortet menneske kan gå? Det må detfaktisk gjøre. Beviset på det, er atdet motsatte er umulig. For mankan jo ikke gå på null, som Hjallissvarte da han en gang fikk spørsmålet.N’ kainn jo itj gå på null!De flytende grensene er påen måte enda mer fascinerendeenn de målbare. For hvor liggerverdens laveste fjell? Eller verdensminste innsjø? Hvor liten kan eninnsjø være før den blir et vann?Og når blir et fjell til en ås til enknaus til en stein? Og hvor saktekan man løpe hundremeter? Forhvis det er en stein, så er det enstein, den er jo bare 200 g tyngre,og hvis det der er en stein … menMount Everest er uomtvisteliget fjell. Det blir rart å si at enekspedisjon, støttet av sherpaer ogjakokser, nå er i ferd med å bestigeverdens høyeste stein.Det virker som om grensenenoen ganger må avgjøres i hvertenkelt tilfelle, mens andre gangermå man bare treffe en beslutning.Det er derfor man får saker som:Elias får ikke taxi til skolen – bor 90cm for langt unna.Og hvordan gikk det egentligmed vår mann fra Aurskog-Høland? Jo, etter at det gikk oppfor han at hesten ikke klarte årikke seg, begynt’n å lesse av kjerraigjen. Han tok vekk melsekk formelsekk. Greier du ikke den, sågreier du ikke den heller, de veierjo så lite dissa her, og greier duikke den, så greier du vel ikke den.Sånn holdt han på, og til slutt varkjerra helt tom igjen, den.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Bare et verktøy… men la oss være på vaktmot at EDB blir det viktigsteelementet innen fagene. EDBkan umulig bli noe mer ennet verktøy til å nå de mål vihar satt for undervisningen, oger ikke EDB et hensiktsmessigverktøy til å løse en arbeidsoppgavepå, så bør vi hellerikke bruke det. Vi som erlærere og ikke dataeksperterbør innta en mer bevisst ogoffensiv holdning til denneteknologien og spesifisere hvavi har behov for og trengerhjelp til.Norsk Skoleblad nr. 30/1984For 50 år siden:Stor tilstrømningtil realskolenDe siste 2 à 3 årene har realskolenmange steder i vårt landikke kunnet ta imot alle som harmeldt seg. Høsten 1958 blenesten 2500 kvalifiserte eleveravvist. Kvalifisert kan bety såmangt. Det kan være fullstendigavgangsvitnesbyrdfra folkeskolen. Men det kanogså bety at elever med megetgode karakterer fra folkeskolenenkelte steder ikke har kommetmed. Og grunnene til denstore tilstrømningen er klare.Ungdomskullene er blitt større.Og prosentvis flere av de ungeønsker å skaffe seg videreutdannelse.Den høgre skolen nr. 17/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse38