Last ned - Røde Kors

TEMAfRivillighetFoto: TINEEt innblikki en ny verdenGjennom sin jobb i TINE har KariRaunedokken (56) vært visitor iOslo fengsel i tre år. Til sammenhar hun møtt syv forskjelligeinnsatte. – Det handler bare om åvære et medmenneske.Tekst: Mariken Vedeler LianKIOSK PÅ HJUL: Beboerne på Skjåkheimen setter pris på Oddveig og hennes trillende kiosk.– Det viktigste er å prateEn gang i uken i over 36 århar Oddveig Plassen (79)vært fast besøksvenn påSkjåkheimen. At hun selvtrenger rullator når hunskal ut, bor to mil unna ogofte må ty til skolebussen,stopper ikke Oddveig. Menoppmerksomhet rundt egenperson vil hun nødig ha.Tekst: Mariken Vedeler LianFoto: Nevruz Ebru AksuBESØKSTJENESTE: I den vakre kommunen Skjåk iGubrandsdalen møter vi Oddveig Plassen på sykehjemmetSkjåkheimen. Med en tralle fylt opp av altfra deodoranter og tannkrem til sjokoladeog kamferdrops går hun ukentligrundt til de 43 beboerne for å by påkioskvarer. – Men praten er viktigst,sier Oddveig.Som tidligere formann i Skjåk Besøkstjeneste,og i dag eneste gjenværendebesøksvenn, har hun i alle årskrevet årsmeldinger for arbeidet hunog de andre besøksvennene har gjortpå Skjåkheimen. Hun leser opp fra desirlige håndskrevne notatene:1973: I Norge har besøksvenn-tjenesten eksistert i24 år, men for første gang på Skjåk mottar ti frivilligenålen og avlegger taushetsløftet for å bli besøksvenner.«Vi har i alle år visst at det er ønskelig med besøksvennerpå Skjåkheimen.» (Årsmeldingen 1973)1993: «Nå har vi drevet på i 20 år, en etter en harde andre besøksvennene sluttet. Vi er tre aktive besøksvennerigjen.» (Årsmeldingen 1993)2000: «Alle to møtte. Først tar vi kaffen.» (Referatfra årsmøte 2000)2009: Igjen står én besøksvenn på Skjåkheimen.I 36 år har Oddveig Plassen (79)tatt den to mil lange turen fra Bråtå– Etter krigenvar det enselvfølge åvære med iRøde Korsned til Skjåk. Hver uke, sommersom vinter, har hun troppet opppå sykehjemmet for å hilse på beboerne.Med seg har hun den liketrofaste trallen. Men trallen er kunen liten del av jobben.TrofastFør Oddveig begynte som besøksvennvar hun langt fra fremmed iSkjåk Røde Kors. Etter hun som 20 åring hadde jobbetsom budeie oppe på setra noen år, ble hun aktivi lokalforeningen sammen med mannen sin Einar.– Man måtte jo være med. Etter krigen var det enselvfølge å være med i Røde Kors. Vi var med på detsom foregikk. Enten det var julebakst, lotteri, tv-innsamling,julebord eller innsamling til Zaire. Det varså hyggelig å hjelpe til, smiler Oddveig.DrivkraftenDa Oddveig etter hvert begynte som besøksvenn på70-tallet var det samtalen med de eldre hun gledetseg mest til. Nå er hun kanskje ikke så mye yngreenn sine kunder lenger, men samtalen er fortsattdet viktigste.– Drivkraften for å starte som besøksvenn formeg var min interesse for Røde Kors sine tanker ogdet å hjelpe. Men mest av alt var det kontakt og samværmed de eldre. Nå er jeg selv like gammel sommange her, men det er fortsatt like hyggelig. Også erdet godt å komme seg ut litt. Det blir litt ekstra triveligden dagen jeg drar til Skjåkheimen, sier Oddveig.Det sosiale bestårDet er ikke bare for Oddveig det er trivelig. Jobbenhun gjør blir satt stor pris på av både beboerne ogde ansatte.– Vi setter utrolig pris på den jobben OddveigVETERAN: I følgeårsmeldingen 2009 erOddveig Plassen deneneste frivillige besøksvennpå Skjåkheimen.gjør hos oss. Selv omkanskje handelen hartapt seg de siste årenefordi beboerne har blittsykere, har det sosialebestått. Og det er veldighyggelig for oss alle,forklarer Live BruheimMork, sekretariatslederpå Skjåkheimen.Selv om det er frivillig,anser Oddveig sinukentlige tur til Skjåkheimensom en hvilkensom helst jobb.– Det er viktig atman forplikter seg tilfrivillig arbeid og ikkegir seg med en gangman blir lei, avslutter Plassen før hun begir seghjem på den halvannen times lange bussturen tilbaketil Bråtå. n– Hvorfor ville du bli visitor?– Siden jeg jobber som kommunikasjonssjef iTINE var det viktig for meg å være en god ambassadørfor prosjektet. TINE har vært hovedsamarbeidspartnermed Røde Kors i syv år medprosjektet «Overskudd til å hjelpe». Jeg befinnermeg også i en livssituasjon hvor jeg faktisk hartid til å være visitor. Det er viktig å følge opp.– Hva har det å være visitor betydd for deg?– Det er veldig fint å få innblikk i en verdensom er i så dyp kontrast til det livet jeg lever. Detgjør noe med meg. Oppgaven er egentlig bareå være medmenneske. Å høre på hva de har åsi. Det er mange som ikke har et nettverk påutsiden og får lite besøk fra venner og familie.– Hva har du lært av å være visitor?– Det er utrolig lærerikt å se hvordan de lever,noe mange hadde hatt godt av å se. Norskefengsler har høy standard i forhold til internasjonalefengsler, men samtidig er det et lite stimulerendemiljø for de innsatte. Men en av deviktigste tingene jeg har fått bekreftet er at manskal være forsiktig med å dømme andre. Det ermange ulike skjebner som havner i fengsel.– Hvilke egenskaper er viktig å ha for å værevisitor?– Det er viktig at man byr på seg selv når maner der. Man må være glad i å kommunisere. Jegtror dette er en opplevelse mange unge kan dranytte av. Vi pleier å prate om alt mulig av hverdagsligeting. Det er som regel utrolig oppegåendemennesker som trenger noen å snakke med.Min oppgave er å være medmenneske. Sidendet er frivillig for begge er det som regel veldigimøtekommende mennesker jeg møter. n16 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 17