Last ned - Røde Kors

PORTRETTETKari og Olavender hjemHvorfor har Ola Skuterud aller mest lyst til å reise tilbake til Somaliader han ble holdt som gissel? Og hvorfor snakker Kari Skuterud såvarmt om Kandahar i Afghanistan?TEKST: JON MARTIN LARSENFOTO: OLAV A. SALTBONESVESTBREDDEN: – Vink!, kommandererden eldre mannen i førersetet.Den hvithårede damen ved siden avrepeterer ordet en halv stavelse etter.Begge løfter høyrehendene sineog vinker i lange bevegelser. RødeKors-jeepen passerer noen fruktselgeresom står langs veien ett stedmellom Ramallah og Jeriko. De vinkertilbake.– Kjenner dere dem?, spør vi.– Nei, svarer Kari Skuterud.Det var Kari som var først. Etter27 år i sykepleien tok hun sats ogdro ut for Den internasjonale RødeKors-komiteen. I årevis lappet hunsammen sårede i kriger og konflikter.Ola var hjemme med ungene. Iden trygge jobben i banken der i Stavanger.Men så kom 1990.– Gnisten kom til meg under denførste Gulfkrigen. Kari sto midt oppei den krigen for å hjelpe, mens jegsatt i bank og indirekte tjente pengerpå grunn av krigen. Så da «klikket»det litt for meg. Det stemte ikke atjeg skulle drive med dette. Det varrett før jeg ble 50 år. Jeg hadde noki mange år tenkt at det hadde værtmorsomt å gjøre noe annet enn åsitte i bank, slik som jeg hadde gjorti 26 år. Jeg tok kontakt med RødeKors uten egentlig å ha tro på at detrengte noe annet enn leger og sykepleiere.Men jo da, Røde Kors sa atdet var absolutt behov også for «kjedeligebankfolk», forteller Ola.Hans første oppdragSå kom 1991. Ola tok et basic trainingcourse for delegater som kunne drautenlands. Kari var i den periodenborte i Pakistan og Thailand. Plutseligkom telefonen til Ola. Røde Korsville sende ham til Somalia. Først i tremåneder. I 1993 dro han tilbake. Hanble der i sju år.– Det var mange som reiste litt påøyenbrynene og syntes dette var littmerkelig at vi varså mye borte frahverandre, sierKari.Men det varhun som oppmuntretOla.– Jeg synes deter en sånn fantastiskjobb, smilerhun.Dog ikke alltid.Kari var i– Der opplevdejeg noe somvar så spesieltfor meg, og viltilbake til de somjeg opplevdedette medAfghanistan daOla ble kidnappetog tatt somgissel i Somalia i 1998.– Å få den telefonen om at Ola varkidnappet, det var veldig vanskelig.Jeg fikk telefonen fra Oslo, og jegtrodde vel egentlig ikke på det. Detgår ikke an, det var en slags fornektelse.Men dessverre var det tilfelle.Du går på skinner, du går på autopilot.Du orker ikketenke på noe annetOla Skuterudenn hvordan dendu har mest kjærthar det. Samtidig såhar du voksne barnhjemme, som ogsåvar engstelig for hvafaren var ute for. Såjeg prøvde å kommemeg hjem til Norgeså fort som mulig.Jeg fikk ikke kommemeg hjem før etteren fire-fem dager, fordet var ikke mulig åfå fly hjem tidligere. Det var veldiggodt og komme hjem til familien ogbarnebarna. Å være sammen alle,sier hun.30 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 31