Hinduismen - Gyldendal

Hinduismen
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne
• fortelle om en av hinduismens
guder og gudinner
• samtale om hinduismen og hvordan
religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, puja,
matregler og høytider
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av
estetiske uttrykk knyttet til hinduismen
i Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens
mål til mer konkrete mål. disse
målene er beskrevet i veiledningen
på de oppslagene de hører til.
Noen viktige
historiske hendelser
1750 fvt.–500 fvt.
På denne tiden kommer det et folk kalt
arierne og bosetter seg i india. de har
med seg sine hellige skrifter, vedaene, og
deres tro blander seg med andre religioner
i indusdalen. Arierne innfører også
klassesystemet, med prestene øverst.
3000 fvt.–1750 fvt.
induskulturen er den eldste vi kjenner
fra sør­Asia. under utgravninger er
det funnet både badeanlegg, templer
og gudefigurer som viser at dette var
en høyt utviklet kultur. Fordi man ikke
har klart å tyde skriftspråket deres,
vet vi likevel lite om denne kulturen.
500 fvt.–400 fvt.
Buddhismen
utvikles til å bli
en egen religiøs
retning i india.
Jente som holder
lys under feiring
av divali
500 fvt.–200 fvt.
det oppstår flere asketbevegelser i
india. mange tar avstand fra prestenes
dyreoffer. Asketene velger å
leve utenfor samfunnet, alene eller
i grupper, og de er opptatt av å
ikke drepe noen levende vesener.
de påvirker hinduismens tanker
omkring gjenfødsel og karma.
268 fvt.–239 fvt.
Keiser Ashoka er en av indias
største herskere. Han omvender
seg til buddhismen og
innfører den som statsreligion.
det fører til at buddhismen i
en periode får stor utbredelse.
Ashoka tar mye av makten fra
hinduprestene, og han legger
større vekt på ikke­vold.
200 fvt.–400
På denne tiden
blir de store
fortellingene
mahabharata
og Ramayana
skrevet ned.
Krishna og Rada
320–500
etter lange tider med uroligheter blir
india samlet under Gupta­styret.
Gupta­perioden er en gullalder i
hinduismen, både for lovgivning,
filosofi, diktning og kunst. det blir
vanligere å tilbe en bestemt guddom.
500-tallet
de første
hindutemplene
bygges.
Guden Vishnu Hindutempel
(ikke avbildet
senere i kapitlet)
Lotusblomst
Familie (familien
er spesielt viktig
for hinduer)
700–750
Filosofen shankara
skriver om
innholdet i de
religiøse skriftene,
og han legger stor
vekt på den ene
guden Brahman.
Kvinner som
utfører pudsja
1000–1757
i denne perioden erobrer muslimene stadig
større områder i india, og etter hvert er nesten
hele india samlet under de muslimske
mogulene. en mogul er en fyrste. de bygger
mange praktfulle byggverk, blant annet Taj
mahal, som er et gravmonument i Agra.
1757
Britene tar kontroll over
india, og india blir lagt
under britisk styre. det
fører til at det etter hvert
vokser frem hindubevegelser
som kjemper for en
uavhengig indisk stat.
1895
Vivekananda, disippelen til
den store religiøse lederen
Ramakrishna, stifter Ramakrishna­misjonen.
den har
siden bidratt til at hinduismen
har spredt seg rundt i hele
verden.
1869
mahatma Gandhi blir født. Han blir
en viktig forkjemper for indias
frihet, og han ønsker et samlet
india, der alle religioner skal være
likeverdige. Gandhis tanker om
ikke­vold er kjent over hele verden,
og han er et ideal for mange som
arbeider for fred og rettferdighet.
1948
mahatma Gandhi blir myrdet
på vei til et bønnemøte. Han
blir drept av en hindu som er
uenig i Gandhis tanker og
politikk. Gandhis siste ord
var «He Ram», som betyr
«Å Gud».
Presentasjon av kapitlet
Kollasjen viser elementer som kommer igjen
senere i kapitlet. spør elevene på forhånd
om de har noen tanker om det de ser på
kollasjen. noter ned alt elevene nevner.
dette kan du ta vare på og hente frem igjen
når kapitlet skal oppsummeres.
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva
ser dere på kollasjen? er det noe dere kjenner
igjen på kollasjen? Fortsett så med mer
detaljerte spørsmål. eksempler kan være:
Hvem tror dere det er bilde av på «kortene»?
Hva er det som står på «øya» ute i
vannet? Hva gjør personen som står i vannet?
Hva gjør apene på kollasjen? Hva slags
blomst ser vi øverst til høyre?
Oversikten over historiske hendelser i
religionen er bakgrunnsstoff for læreren,
men ikke alt er viktig for undervisningen på
3.–4. trinn.
1947
indias frigjøring fra den britiske kolonimakten.
muslimske ledere ønsker å skille ut
deler av india som en egen muslimsk stat,
og det ender med at landet blir delt i to,
india og Pakistan. Øst­Pakistan blir i 1971
til den selvstendige staten Bangladesh.
Fra 1950-årene
mange indere flytter til andre land,
og hinduismen sprer seg til hele
verden. den kommer også til norge.
interessen for tankene i hinduismen
om karma og gjenfødsel blir stadig
større i Vesten.
160 Hinduismen Hinduismen 161
den
tihodede
demonen
Ravana
Ku pyntet
til høytiden
pongal
Aper (skal minne
om apeguden Hanuman).
Latinsk navn: Hanuman langur

Guden Vishnu
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om en av hinduismens
guder og gudinner.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• fortelle om guden Vishnu
• lære at hinduismen har mange
guder
Utstyr
• A3­ark til tegning/maling av lotusblomst
• Vannfarger og pensler
• silkepapir i forskjellige farger
• Lim
• eventuelt arbeidsbok
Bakgrunnsstoff
Vishnu (den som antar mange skikkelser)
er en av hinduismens viktigste
guder. Hinduismen forteller at når det
oppstår et alvorlig problem i verden,
stiger Vishnu ned på jorda i form av
forskjellige skikkelser, avatarer. det kan
være som en helt i dyre­ eller menneskeskikkelse.
Avatarene kommer for å
gjøre noe godt i verden. det fortelles
oftest om ti nedstigninger, der de to
viktigste er Rama og Krishna.
Vishnu har ansvaret for å opprettholde
verden. Ved verdens undergang
kommer Vishnu ned som sin siste avatar.
det er den tiende nedstigning. da
er han tilbake i sin opprinnelige form,
ridende på en hvit hest, og ødelegger
verden for deretter å gjenskape den,
bygge den opp på nytt.
Vishnu fremstilles ofte med fire
armer og med en gjenstand i hver hånd.
det er en diskos som symboliserer bevisstheten
og sola, en gullkølle som er
et symbol på kunnskap og hvilke evner
bevisstheten har, en lotusblomst som
symboliserer renhet og fruktbarhet, og
en konkylie som står for «om», urlyden
som skapelsen oppsto av. når det blåses
i en konkylie i et tempel, betyr det at
Vishnu er til stede.
Vishnu bor i himmelen Vaikuntha.
Ridedyret hans er ørnen Garuda, som er
et symbol for himmelen og sola. Vishnu
har også en slange han er nært knyttet
til: shesha. shesha har tusen hoder og
er et symbol for det uendelige. i periodene
mellom nedstigningene ligger
Vishnu og hviler på sengen som er
slangen shesha, og som flyter på
urvannene.
Presentasjon av tema
• Fortell historien om Vishnu for
elevene.
• dramatiser samtalen mellom Vishnu
og Brahma.
• Fortell mer for elevene om guden
Vishnu. se «Bakgrunnsstoff».
Bearbeiding av tema
samtale
• La elevene beskrive hvordan de tror
lotusblomsten som vokste ut av
Vishnus navle, så ut.
• Hvordan vil du beskrive «en
himmelsk duft»?
• snakk sammen om det Vishnu sa:
«inni meg kan du se hele verden.»
Hvis det var til deg han sa det, hva
tenker du at du ville se, da?
• Hva tenker dere at menneskene
kunne trenge hjelp av Vishnu til?
• se på bildet av Vishnu. Hvor mange
figurer finner du malt på kroppen
hans, som du ser hva er?
aKtiViteter/Videre arbeid
• Les teksten og svar på spørsmål.
• Tegn/mal lotusblomsten, eller riv
bladene i silkepapir. La bladene
dekke hele arket, og velg farger du
synes er de vakreste. Ha en lysende
gul bakgrunn.
• studer bildet av Vishnu. skriv ned
det du ser. ser dere forskjellige ting?
Forklar for hverandre det dere ser.
• Lag spørsmål til stykket. still
spørsmålene til de andre elevene
i klassen.
• skriv faktaopplysninger om stykket.
• På kroppen til Vishnu ser vi figurer/
tegninger som symboliserer universets
krefter. Tegn noen av dem.
Kan du forklare hva tegningene
forestiller?
illustrasjoner
• maleriet side 162: Vishnu som universet.
malt på 1800­tallet. det venstre
øyet er mørkt og symboliserer
natten, mens det høyre øyet er lyst
og symboliserer dagen. solen kommer
ut av munnen hans, og kjortelen
er av flammer. en regnbue kommer til
syne over hoftene hans, og håret
består av skyer. i de fire hendene
holder han en diskos, en konkylie,
en lotusblomst og en gullkølle. se
under «Bakgrunnsstoff» for betydningen
av disse.
Foto side 163: Lotusblomsten er et
viktig symbol for gudinnen Lakshmi,
som Vishnu er gift med.
162 Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen 163
•
FilosoFisK samtale
• samtale om monoteisme/polyteisme:
Hva er forskjellene/likhetene
mellom guden Vishnu og den Gud
som tilbes i kristendom og islam? del
tavla i to. På den ene siden skriver
dere opp «fordeler» ved å tro på bare
én gud, på den andre skriver dere
«fordeler» ved å tro på flere guder.
sammenlign. er det noen fordeler
forbundet med ikke å tro på noen
gud i det hele tatt?
• Refleksjon: Vishnu sier: «inni meg
kan du … se deg selv.» Hvordan er
det mulig å se inni Vishnu? er du inni
Vishnu, er Vishnu inni deg, eller
ingen av delene? Hva ser du hvis du
ser inni deg selv?
• «Filosofen»: Be elevene skrive et svar
på spørsmålet i skrivebøkene sine.
svaret bør være i én setning. Ta en
runde hvor alle leser opp sitt svar. Gi
hver av dem i oppgave å plukke ut
det svaret de synes er best. Ta en
runde hvor de forteller hvilket de
likte best. Ha en samtale om hva
som gjør noen svar bedre enn andre.

Smørtyven
Krishna
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om en av hinduismens
guder og gudinner.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• vite at Krishna er en av avatarene til
Vishnu
• fortelle en historie om Krishna
Utstyr
Litteratur: en av historiene fra Astrid
Lindgrens Emil i Lønneberget.
Bakgrunnsstoff
Krishna er en mytisk figur, men kan
inneholde elementer av en historisk
skikkelse. i nord­india er Krishna den
mest populære guden i dag, og er en
nedstigning (avatar) av guden Vishnu.
det betyr at han er en skikkelse som
åpenbarer den høyeste guden. i diktverket
mahabharata er Krishna en ung
prins og kriger, og et bilde på mot.
i andre verk er det Krishna som barn
som er det sentrale. For alle hinduer
er Krishna et bilde på guddommelig
mot og skjønnhet. som gjeter var han
nært tilknyttet kyrne, og det er en av
årsakene til at kua er et hellig dyr
for hinduene.
Fortellingen om Krishna som smørtyv
finnes i verket Bhagavata­Purana. da
Krishna ble født, ble det spådd at han
en dag kom til å bekjempe den onde
kongen i landet. Kongen hørte spådommen.
Han forfulgte gutten som da måtte
gjemmes bort. Han fikk bo hos en gje­
terfamilie i skogen. Gutten var skøyeraktig
og leken, og elsket smøret som
fostermoren laget av kumelk.
denne og andre fortellinger om
Krishna som barn og ungdom tolkes av
mange hinduer som et bilde på kjærligheten
mellom gud og menneskene.
Krishna leker spontant og fritt, et kjennetegn
ved det guddommelige. Friheten
hører til i gudenes verden, der moralske
regler ikke gjelder på samme måte som
i menneskenes verden. det at Krishna til
slutt lar seg binde av fostermoren, er et
tegn på at Gud underordner seg dem
som tilber ham.
da Krishna ble større, ble gjeterkvinnene
betatt av ham. de ble lokket av
tonene fra fløyten hans, og de ville danse
med ham i de månelyse nettene.
dansen er også et uttrykk for guddommelig
lek, spontan og voldsom. det var
Radha Krishna var spesielt glad i, og de
to ble kjærester. Også forholdet mellom
Krishna og Radha og de andre gjeter­
kvinnene (gopiene) tolkes som et tegn
på hengivenheten i forholdet mellom
Gud og mennesker.
Presentasjon av tema
• Krishna er en av de mest populære
gudene i nord­india i dag.
• Fortell om da fostermoren så universet
i Krishnas munn. dramatiser
historien ved å være den redde Krishna
som forsvarer seg, og moren som
skjenner på ham. Fortellingen står i
punktet under.
• Barnet Krishna var ofte ulydig og full
av påfunn, til foreldrenes store fortvilelse.
en gang Krishna hadde spist
jord, blånektet han for å ha gjort det,
selv om de andre barna hadde sett
ham gjøre det. Fostermoren ba ham
derfor åpne munnen så hun kunne
se hvem som snakket sant. men
barnet Krishna protesterte: «mor, jeg
har ikke spist søle. Hvis du tror de
forteller sannheten, så vær så snill
å sjekke etter i munnen min.» da
Krishna åpnet munnen, så hun at
hele universet fantes inni ham. Hun
så himmelen, jorda med dens fjell og
hav, månen og stjernene og alle
de andre verdenene. Fostermoren
tenkte: «er dette en drøm, eller har
min sønn utrolige evner?»
Fortell om Krishna for elevene.
se «Bakgrunnsstoff».
Fortell historien om smørtyven
Krishna.
164 Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen 165
•
•
Bearbeiding av tema
samtale
• Hva husker elevene? La dem fortelle.
Husker de forskjellige ting?
• Har dere lest noen historier eller
bøker om barn som finner på mye
rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget
av Astrid Lindgren som eksempel.
Hvordan reagerte de forskjellige
voksne på emils påfunn?
• Har du selv funnet på noe som har
gjort voksne forskrekket og sinte? Vil
du fortelle om det?
• Hva er det ved historien som gjør
•
•
Krishna så spesiell?
Hvordan reagerte moren på det
Krishna gjorde?
Hvordan ble Krishna venn med
moren sin igjen?
aKtiViteter/Videre arbeid
• Les teksten og svar på spørsmål.
• dramatiser historien. eksempel: 2–3
grupper med fem elever i hver (Krishna,
moren, 3 gjeterjenter (+ apekatter?)),
som planlegger hvordan de vil
legge frem historien.
• skriv en fortelling om et barn som
finner på noe det vet det ikke får lov
til.
• Tegn barnet Krishna der han sitter og
kaster smørklumper på apekattene.
• Finn fem nøkkelord og skriv dem ned
på hver sin lapp. når en annen elev
trekker en lapp og leser ordet, skal
den eleven fortelle hva hun tenker på
når hun leser det. eller: La en elev stå
foran klassen og si et nøkkelord. La
denne eleven velge hvem som skal
svare.
illustrasjoner
• Tegningene illustrerer historien.
Bildet av Krishna på side 165 er en
gudeplakat. Gudeplakater brukes av
mange hinduer som representanter
for gudene, og det er vanlig å ha
gudeplakater på private husaltere.
FilosoFisK samtale
• samtale om å vise seg i forskjellige
skikkelser: Vishnu kan vise seg for
menneskene på forskjellige måter og
i forskjellige skikkelser. Kan du vise
deg for andre på forskjellige måter?
Hvis du kan vise deg på forskjellige
måter: Har det bare med måten du
ser ut på eller også med hvordan du
oppfører deg? Oppfører du deg annerledes
sammen med venner enn
sammen med familien? Hvorfor gjør
du i tilfelle det? Hvordan gjør du det?
• Refleksjon: Var det skøyeraktig av
Krishna å knuse smørkrukken, eller
var det slemt? Hva er forskjellen på
skøyerstreker og gale handlinger?
• Refleksjon: moren elsket Krishna.
Likevel ble Krishna redd etter å ha
knust smørkrukken. Hvorfor? Går det
an å være redd for en som elsker
deg?

Rama og
kampen mot
det onde
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om en av hinduismens
guder og gudinner.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• vite at Rama er en av Vishnus
avatarer
• fortelle historien om prins Rama
• vite hvilke egenskaper det er som
gjør Rama så populær
Utstyr
• Rull med gråpapir, hvitt papir
• Tegne­ og malesaker
• Papirark til å tegne/klippe ut apemasker
Bakgrunnsstoff
ifølge hinduistisk tro er Rama en av
Vishnus viktigste avatarer. Han kom til
verden for at han skulle overvinne
Ravana. Fortellingene om Rama, sita
og Hanuman er kjent og populært stoff
for hinduene.
Rama var arving av kongedømmet
Ayodha. Han er en god sønn og trofast
mot sin far, kong dasharatha. men faren
hans blir lurt av en av konene sine til å
tro at han har lovet hennes sønn tronen.
Rama vet at dette ikke er rett, men han
gjør som faren sier når han blir forvist til
skogen. Hans trofaste kone sita følger
ham. det gjør også broren Lakshmana.
Faren sørget slik over tapet av sin
sønn at han døde. Rama blir et symbol
på kampen mot de urettferdige kreftene
i verden. Rama og apekongen Hanumans
kamp mot demonene er et bilde
på kampen mot det onde.
Presentasjon av tema
• Fortell elevene om Rama og sita. Fyll
ut med flere detaljer:
• Rama og sita bodde i en hytte i skogen.
Rundt hytta vokste de vakreste
blomster og planter. en dag skulle
Rama ut på jakt. Han ba sita være
forsiktig når hun ble alene, og ikke
gå langt vekk fra hytta. Rundt hytta
samlet skogens dyr seg, som for å
beskytte henne. Rama slo en magisk
sirkel rundt hytta. innenfor den sirkelen
var sita trygg. men inne mellom
trestammene sto demonen Ravana
og så på henne. Han hadde ti hoder
og tjue armer. Ravana var betatt av
den vakre sita og tenkte: «Henne vil
jeg ha til kone.» Han forvandlet seg
til en vakker, gylden hjort. sita, som
elsket alle dyr, ropte på den. men
den spratt bare omkring uten å komme
innenfor sirkelen. Til slutt glemte
hun seg bort og løp ut av sirkelen
etter den gylne hjorten. men ikke før
var hun kommet utenfor, sto Ravana
der i all sin gru. Han grep sita og
førte henne bort. ekornet forsøkte
tappert å stoppe ham, men måtte se
på at Ravana bar henne bort til sin
magiske vogn og fløy av sted med
henne til Lanka.
• Fortell videre for elevene hvordan det
går.
• Lesestoff: Beate Børresen: Høytider
og høytidsfeiring. Sagn fra India og
Sri Lanka, Tano Aschehoug 1997.
Bearbeiding av tema
samtale
• still spørsmål til elevene: Hvem
handler teksten om? Hvor bor de?
Hva har skjedd med dem?
• snakk sammen om hva som kjennetegner
Rama. Hva er det å være modig?
Hva er det å være trofast?
• Hvordan tror dere sita hadde det da
hun ble kidnappet av demonen Ravana?
Har du vært redd noen gang?
Har noen hjulpet deg da du var redd?
• se på bildene og snakk om dem.
aKtiViteter/Videre arbeid
• dramatiser fortellingen. dere kan f.
eks. lage apemasker.
• en eller flere elever velger hvilken
skikkelse de vil forestille, og kommer
opp og spiller den personen for klassen.
de andre gjetter hvilken skikkelse
det er. eksempler: sita som
elsker dyr, Rama som drar på jakt,
demonen Ravana, apeguden Hanu­
man som kaster stein i havet, etc.
Les teksten og svar på spørsmålene
og oppgavene.
Veggbilde: elevene kan tegne og
male apehæren, steinbrua, øya,
apene, hestene, elefantene med
mer. Klippe ut og lime på veggbildet.
elevene lager spørsmål fra stykket og
stiller dem til de andre elevene i
klassen.
elevene kan skrive en fortelling om
en gang de har vært redd.
Arbeidsbok side 48–49 oppsummerer
sidene om fortellinger fra hinduismen.
Kopiperm: Oppgave der elevene skal
plassere tegninger og tekst riktig.
Oppgave der elevene skal fargelegge
«skjult» tegning av Hanuman.
166 Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen 167
•
•
•
•
•
•
illustrasjoner
• På side 166 er det foto av en Ravanafigur.
Akkurat denne figuren brukes
som et fugleskremsel.
• Rama og Hanuman er sammen om å
beseire Ravana. Hva viser tegningen
på side 167 deg om hvordan de
samarbeidet? Hvordan har tegneren
fått frem at det er langt ut til øya
Lanka? (størrelsesperspektiv,
steinene, apene …)
FilosoFisK samtale
• sorteringsøvelse: Lag to sirkler på
tavla. i den ene sirkelen skriver dere
opp eksempler på noe som er ondt, i
den andre skriver dere eksempler på
noe som er godt. elevene kan hjelpe
hverandre med å plassere eksemplene
og forklare hvorfor de er eksempler
på det ene eller det andre.
Kanskje finner dere også eksempler
på noe som kan være både ondt og
godt?
• samtale om det gode og det onde:
Hvordan vet vi at Rama er den gode?
Og hvordan vet vi at Ravana er den
onde? er verden delt inn i gode og
onde mennesker? er du god eller
ond, eller er du god og ond? Forklar!
• Refleksjon: Rama fikk hjelp av en
apegud. Har en apegud noe med
aper å gjøre? Har dere eksempler på
at mennesker kan få hjelp av dyr
(aper eller andre)?
• Refleksjon: Var det noe Rama måtte
vise (eller bevise) for folket før han
kunne bli konge?

Divali og
pongal
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
samtale om hinduismen og hvordan
religiøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, puja, matregler
og høytider.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• forklare hvorfor hinduene feirer
divali og pongal
• forklare hvordan hinduene feirer
divali og pongal
Utstyr
• Farget papp eller annet materiale
til å skrive kort
• stearinlys
• eventuelt utstyr til lysstøping
(kopiark)
Bakgrunnsstoff
diVali
divali feires ved nymåne i oktober/
november. det er en lysfest som strekker
seg over fem dager, og hinduene
feirer at det gode seirer over det onde.
dette uttrykkes i bønnen: «Led meg fra
mørke til lys.» På divali minnes Ramas
hjemkomst til Ayodha etter fjorten år i
eksil.
Rama er en av Vishnus avatarer.
Vishnus hustru er gudinnen Lakshmi.
i fortellingen om Rama opptrer hun som
sita. divali feires også til ære for gudinnen
Lakshmi, hun vil velsigne hjemmet
og bringe lykke og velstand i året som
kommer. Lakshmi er gudinnen for gavmildhet,
barmhjertighet, rikdom og
fremgang.
Fortellingen om Rama fremføres i
fjernsynsserier, skuespill, opptog og
skoleforestillinger i forbindelse med
divali. mange sender divalikort til familie
og venner, og de kler seg i nye klær
til høytiden. Før festivalen er det storrengjøring
i hjem og på arbeidsplasser.
i enkelte deler av india er divali også
en nyttårsfest, og mange hinduer betrakter
høytiden som en god anledning
til å begynne på nytt.
Pongal
denne festivalen feires 14./15. januar.
Pongalfestivalen, eller Thai Pongal som
den også er kjent som, er tamilske hinduers
viktigste høytid. Tamiler er et folk
fra sør­india og sri Lanka. i norge bor
det ca. 8000 tamiler. Pongal feires i
forbindelse med at sola snur. den markerer
også slutten på innhøstingen av
sukkerrør. dette var i lang tid en viktig
plante i india. sukker var ansett å kunne
ha en helbredende virkning på en del
sykdommer, f.eks. feber og spedalskhet.
Feiringen skjer over fire dager. Første
dagen begynner med storrengjøring og
pynting av husene, spesielt med blader
fra mangotrær og kokospalmer. den
andre dagen lages maten pongal. den
kokes ute over et ildsted i en ny kjele.
denne rettens navn betyr på norsk å
koke. det skal koke over som et tegn på
en vellykket innhøsting. Området ute er
pyntet med sukkerrør. Venner og familie
samles for å spise den nykokte maten.
den tredje dagen hedrer hinduene
sine dyr. spesielt kua blir pyntet, for å
vise takknemlighet for gavene den gir.
den fjerde og siste dagen av feiringen
benyttes til å reise på utflukter eller
reise på besøk.
Presentasjon av tema
diVali
• Tenne mange stearinlys (eventuelt
lys elevene har støpt selv).
• Fortelle fra grunnboka om divali.
se «Bakgrunnsstoff».
Pongal
• Fortelle fra grunnboka om pongal.
se «Bakgrunnsstoff».
Bearbeiding av tema
samtale
• Hvorfor feirer hinduene divali?
• samtale om hvorfor vi har fester, og
hva vi kan feire.
• Hvordan bruker vi lys for å gjøre det
hyggelig?
• Hvem ville du sende kort til? Hvorfor?
• Hvordan er det å få et kort?
• Hvorfor feirer hinduene pongal?
• Hva er det hinduene ønsker å vise
sin glede for under feiringen?
• Hvordan tenker du det er å dyrke sin
egen mat, i stedet for å kjøpe den i
butikker?
aKtiViteter/Videre arbeid
• Les teksten om divali og svar på
spørsmålene.
• skriv kort med hilsener til en venn
eller familie. motivene på kortene
kan være historiene som knyttes til
divali. Kortene kan henges opp og
snakkes om.
• Les teksten om pongal og svar på
spørsmålene.
• Lag i stand til en fest i klassen, der
retten er risgrøt. Pynt klasserommet
med tegninger av store blader fra
mangotrær og kokospalmer.
• Arbeidsbok side 50 handler om
divali og pongal.
• Kopiperm: Oppgave om å lage Hanuman­maske
(divali). To kopiark med
oppskrifter på å støpe lys og å lage
bivokslys.
illustrasjoner
• Beskriv hvordan jenta på fotoet side
168 har pyntet seg. Hva tror du hun
tenker?
• Hvordan har de pyntet kua på side
169? Kuene går fritt omkring i byene
og er avhengig av å få mat av hinduene.
Ofte legger de kranser rundt
nakken deres og gir dem safran som
tegn på tilbedelsen.
FilosoFisK samtale
• Les teksten i grunnboka sammen, og
be elevene foreslå spørsmål til samtale.
Ha en avstemning hvor dere
velger hvilket spørsmål dere skal
snakke om. Gjennomfør en samtale
med utgangspunkt i spørsmålet. den
eleven som fikk sitt spørsmål valgt,
begynner samtalen med å forklare
hvorfor han/hun ville snakke om
akkurat dette spørsmålet.
• samtale om fest: Hva er forskjellen
på en fest og en gledesfest? er det
spesielt for hinduer å feire at man er
glad, eller er det noe som kan skje
med andre også? Blir man glad av å
gå på fest, eller blir det fest fordi man
er glad?
168 Hinduismen deL B: HØyTideR OG LeVeReGLeR 169

Leveregler i
hinduismen
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at leven skal
kunne samtale om hinduismen og
hvordan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, puja,
matregler og høytider.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• fortelle hva pudsja er
• vite hva hinduene synes er viktig
å lære barna sine
Utstyr
utstyr til pudsja­bord: duk,
gudestatue/­bilde, skål med mat
(kokt ris, sukker, melk), vann i liten
skål, stearinlys, blomster, bjelle,
røkelse.
Bakgrunnsstoff
Hinduene ser gud i alt, og de har derfor
ærefrykt for alle ting: elver og trær, kuer
og maur. denne omtanken viser seg i at
man skal prøve å løse uenigheter på en
fredelig måte. man skal ikke bruke vold,
verken overfor dyr eller mennesker. Kua
er det dyret som aktes mest. Krishna
hadde et nært forhold til kuer, han var
gjeter. det kan være en av grunnene til
at hinduer setter kua særlig høyt. Kua
brukes som trekkraft, og den produserer
melk og gjødsel. den har altså nytteverdi
ut over det å være en kjøttprodusent.
Pudsja
mange hinduer ber daglig til gudene.
Hvis det er et tempel i nærheten, går de
gjerne innom tempelet i løpet av dagen.
mange har også et alter hjemme, eller
ved bestemte steder knyttet til en guddom,
som f.eks. et tre eller en stein. det
er særlig kvinnene som har ansvar for
pudsja i hjemmet. Alle i familien er
med.
noen familier har et eget pudsjarom,
men de fleste har husalteret i et rom
som også brukes til andre aktiviteter,
enten på kjøkkenet, i stuen eller på
soverommet. Husalteret er ekstra viktig
for dem som har lang vei til tempelet. På
alteret står en statue av familiens viktigste
guddom. i pudsja blir guden gitt det
beste man har. Om morgenen blir guden
vekket og vasket, salvet og dekorert
med et fargepulver. Guden får et måltid
mat. maten består ofte av søtsaker,
laget av ris og kokt melk. de fyller vann i
små skåler, tenner lys, pynter med
blomster og brenner røkelse. en bjelle
hører med, fordi gudene påkalles når
det ringes med den.
i templene blir guden også underholdt
med musikk og dans. Tempelets
viktigste rom er der gudebildet eller
­statuen blir oppbevart.
Barn som vokser opp i hinduistiske
familier, lærer helt fra de er små om
forskjellige sider ved religionen. de
lærer det gjennom alt familien gjør og
sier. Alle hjelper hverandre, og besteforeldrene
spiller en viktig rolle i barnas
religiøse oppdragelse.
Presentasjon av tema
• Forklar for elevene hinduenes syn på
at alt liv er hellig.
• sett et bord/en pult foran i klasserommet,
og gjør det i stand til pudsja.
Forklar for elevene etter hvert
som en og en ting settes frem. (se
utstyr over)
• Fortell om pudsja for elevene.
• nB! Hvis disse forslagene skal gjennomføres,
krever det at lærer må
forberede arbeidet godt på forhånd.
Aktiviteten må ikke virke forkynnende
eller oppleves som eksotisk
eller for involverende. Klassen skal
ikke feire divali, men markere, eller
vise, hvordan deler av feiringen kan
gjennomføres.
Bearbeiding av tema
samtale
• Hvorfor viser hinduene alt som lever,
så stor respekt?
• snakk med elevene om vold/ikkevold.
• Hvordan pynter hinduene til pudsja?
Hvor utfører de pudsja?
• Har dere et sted/en ting ute i naturen
som dere er spesielt glad i?
• Hvorfor synes du det er viktig å ta
vare på naturen?
• Hva vil det si å tilbe noe eller noen?
• Fortell om noe du synes det er viktig
å lære av de voksne.
aKtiViteter/Videre arbeid
• La elevene sette frem gjenstandene
som brukes til pudsja: Én og én elev
finner en ting og forteller hvorfor akkurat
den skal være med. se kommentar
under «Presentasjon av tema».
Pass på at alle gjenstander som benyttes,
behandles med respekt.
• Les teksten på side 170–171 og svar
på spørsmål.
• Lag en liste på ti ting i naturen du er
glad i. det kan være dyr, planter,
trær, steiner, osv. skriv i skriveboka.
Lærer skriver elevenes valg på tavla.
Hva får flest «stemmer»?
• skriv tre faktaopplysninger fra teksten.
Les opp for hverandre.
• noen elever går sammen i grupper og
lager små dramatiseringer av det å si
sannheten, å være fredelig og å være
god mot alt som er levende.
• de andre finner ut hvilket av punktene
det er de dramatiserer.
• Kopiperm: Oppgave om leveregler og
pudsja.
illustrasjoner
• Foto side 170: Hvordan pynter kvinnene
treet? Hvorfor pynter de det?
Hvordan ser det ut som om kvinnene
har det sammen? Beskriv draktene
de har på seg. Hvilke farger er brukt i
bildet?
• Foto siden 171: Hinduer renser seg i
elva Ganges.
FilosoFisK samtale
• samtale om vegetarianisme: Hva kan
det bety at alt liv er hellig? Hvordan
kan vi vise at noe er hellig? Kan vi
vise omtanke mot dyr som vi skal
drepe for å spise? Hvordan? Kan det
være andre grunner til ikke å ta livet
av dyr enn at man tror at alt liv er
hellig?
• Logisk øvelse: Hvis alt som er levende,
er hellig, er alt som er hellig,
levende?
• Refleksjon: Kan noen av de tingene
barna lærer at er viktig, komme i
konflikt med hverandre? For eksempel
at det er viktig å si sannheten, og
å være fredelig? er man fredelig dersom
det man sier (som er sant), gjør
folk sinte? er man alltid god mot
andre hvis man sier sannheten? Hva
kan vi gjøre hvis to viktige regler
kommer i konflikt med hverandre?
170 Hinduismen deL B: HØyTideR OG LeVeReGLeR 171

Mennesket
blir født
mange ganger
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om hinduismen og
hvordan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, pudsja,
matregler og høytider.
Konkrete mål i Vivo 3–4
elevene skal kunne
• kjenne til Karmas lov
• fortelle hvorfor det er så viktig for
hinduene å være god mot alt som
lever
Utstyr
• Arbeidsbok
• Tegne­ og skrivesaker
Bakgrunnsstoff
Hinduene tror de blir født på ny når de
dør. Karma betyr handling. Handlinger
menneskene har gjort, kan ha gode eller
dårlige følger, som viser seg kort eller
lang tid etter at man har utført dem.
Følgene av handlingene kan vise seg i
dette livet, men handlingene kan også
ha følger for det neste livet. God karma
fører til at man blir født på ny til et bedre
liv, dårlig karma betyr at man blir født på
ny til et dårligere liv. en kan til og med bli
gjenfødt som et dyr eller et insekt.
målet for de fleste hinduer er å slippe
å bli født på nytt. de ønsker å bryte
rekken av gjenfødsler og finne fred og
frelse. det kalles moksha, som betyr
befrielse. det finnes ulike veier til frelse.
Presentasjon av tema
• Les teksten i grunnboka, og snakk
sammen om hva karma er. se «Bakgrunnsstoff».
Bearbeiding av tema
samtale
• utgangspunkt for samtale kan være
følgende sitater fra upanishadene,
som er hinduistiske filosofiske tekster:
«slik en mann handler, slik han
oppfører seg, slik blir han.» «den
som gjør godt, blir god; den som gjør
ondt, blir ond.»
• snakk sammen om man kan bestemme
seg for å gjøre gode handlinger.
er det alltid lett å tenke gode tanker?
når kan det være vanskelig?
• Hva tenker du på når du hører at man
skal være god mot alt som lever? Hva
og hvem skal man være god mot?
• Hvorfor er det så viktig for hinduer å
gjøre gode handlinger?
• Hva er hinduenes høyeste mål?
aKtiViteter/Videre arbeid
• Arbeid med spørsmålene og oppgavene
til denne siden.
• Hva tenker du er en god handling?
skriv ned eksempler i arbeidsboka.
Les dem for hverandre. skriv ned
minst fem av de eksemplene som blir
lest.
• Tegn i skriveboka: «en gang jeg
gjorde andre glad»
• skriv det du tenker er Karmas lov. Les
høyt for hverandre. Har dere forstått
Karmas lov likt?
• Hvorfor tror du hinduene har som
mål å slippe å bli født igjen og igjen?
illustrasjoner
• Hva viser fotoet på siden?
• Hvorfor er familien viktig for hinduer?
FilosoFisK samtale
• Øvelse i argumentasjon. Hvis du skal
overbevise en som ikke tror på menneskets
gjenfødelse, hva ville du si?
Og hva kunne den andre ha svart til
dine argumenter?
• Refleksjon: Karmas lov sier at mennesket
fødes på nytt når det dør.
målet for en hindu er likevel å slippe
å bli født på nytt, altså å bryte loven.
Hva kan være vitsen med en lov som
det er et mål å bryte?
Fasit til faktaspørsmål
1 Vishnu.
2 Kjærlighet, skjønnhet og mot.
3 sita.
4 Ravana.
5 de kastet stein på stein i havet slik
at det ble en vei å gå på.
6 en rekke med lamper.
7 sola, regnet, husdyrene og maten
de gir.
8 Fordi de mener at alt liv er hellig.
9 Karmas lov.
172 Hinduismen Hinduismen 173

Sammendrag
og kunst
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen.
Utstyr
i tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil
det være utvalgte kunstbilder i en
egen bildebase i «Lærerrommet» på
www.gyldendal.no.
Sammendrag/
oppsummering
Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen
av kapitlet. Kan elevene
fortelle mer om punktene enn det som
står i selve sammendraget?
Følgende sider i arbeidsboka kan
benyttes som en del av oppsummeringen
av kapitlet: 51–53.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: navn
fra hinduismen (elevene skal stokke om
bokstaver for å finne viktige navn fra
kapitlet), kryssord om hinduismen, quiz
om hinduismen, oppgave om å finne
viktige ord fra kapitlet i rutenett samt
kapittelprøver til del a og b.
se gjennom alle sidene om hinduismen.
Les overskriftene og se på bildene.
elevene summer litt på egen hånd. Les
så sammendraget høyt sammen.
Gå sammen tre og tre. den ene lager
spørsmål til punktene i sammendraget.
de andre to svarer så godt de kan. Hjelp
hverandre med å huske viktige ting. Bytt
på hvem som lager spørsmål.
Fleip eller fakta. Læreren leser opp
mange påstander om hinduismen. noen
er rette, og noen er gale. Alle elevene
må krysse av på et skjema hva de tror
er rett.
Kunst i hinduismen
av Geir Winje
i det følgende gis en oversikt over
figurativ kunst, samt musikk, knyttet
til templer og tilbedelse i hinduismen.
denne avgrensningen er gjort i lys av
hva elever på 1.–4. årstrinn skal arbeide
med i RLe.
Kunstens hensiKt
når en arbeider med religiøs kunst i
RLe, bør en ikke glemme det estetiske
perspektivet – kunstens hensikt. eksemplene
i denne oversikten kan alle
forstås i lys av bhakti­yoga eller hengi­
velsens vei. denne frelsesveien dominerer
i dagens hinduisme, og innebærer at
mennesket elsker og tilber en personlig
gud, som kvitterer med å befri mennesket
fra gjenfødsel, selv om det ikke
«fortjener» det. Gudestatuer, bilder,
templer og tilbedelsessanger gjør det
mulig for mennesket å møte Gud i en
konkret person, en som kan besøkes,
berøres, ses på og bli sett av, gis gaver
til, synges for og så videre.
sKulPtur og bilde
i templene bor altså gudene, som har
steget ned og tatt bolig i statuene. Hver
eneste innvidde statue er derfor en
slags avatar (nedstigning). Templene
kan forstås som slott, og gudene står i
kongelige positurer og med kongelige
klær. Tempelets hovedgud er gjerne
plassert midt i tempelhallen. i det nordindiske
tempelet på slemmestad er
Rama hovedgud, og i det tamilske
tempelet på Ammerud er det murugan.
Andre guder omgir hovedguden, men
tross dette mangfoldet tror de fleste
hinduer at det bakom alle gudene
finnes kun én Gud.
i tillegg til statuer bruker mange
hinduer plakater som representanter for
gudene. når en guddom på en plakat
ser rett på bildebetrakteren, kan plakaten
innvies og tas i bruk som murti (guderepresentasjon),
i prinsippet slik som
statuene i tempelet. mange har plakater
og små figurer på private husaltere.
Både statuer og plakater er gjerne preget
av symmetri, så elevene kan arbeide
med geometri i forbindelse med hindukunsten.
Andre plakater viser scener fra fortellinger
og fungerer mer som illustrasjoner
enn som representasjoner. de
eldste eksemplene på slike bilder er
miniatyrer i nordindiske manuskripter
fra tiden etter den islamske invasjonen
på 1000­tallet. i arbeidet med fortellinger
kan både gamle miniatyrer og nye
plakater tas i bruk. en bør imidlertid
være oppmerksom på de store historiske
og geografiske variasjonene i
kunstuttrykket.
Gudene har visse kjennetegn, blant
annet bærer de på symbolske gjenstander
og er knyttet til visse dyr. en oversikt
over slike kjennetegn er publisert på
www.lu.hive.no/ansatte/gw/hinduguder­symboler.htm.
se også Winje:
Guddommelig skjønnhet (universitetsforlaget
2001).
musiKK
det er særlig tre former for musikk som
egner seg i RLe i forbindelse med gudefigurer
og templer. For det første resiterer
brahminene (prestene) i mange sammenhenger
tekster fra veda (de eldste
hellige skriftene). de «syngesnakker»
på sanskrit, et gammelt språk som de
færreste forstår, men hvor lydene forstås
som hellige og kraftfulle.
For det andre synges mantraer.
det korteste er «om», men mange
mantraer er mye lengre. de inneholder
konsentrert lyd og visdom, og etablerer
ifølge hinduteologi enhet eller kontakt
mellom menneske og Gud. Lyden av
konkylien, bjellen som ofte klinger i
templene, vers fra veda og andre lyder
kan også forstås som mantraer.
For det tredje synges tilbedelsessanger,
ofte som vekselsang. i denne sammenhengen
kan også nevnes synging av
dikt om gudene, f.eks. Ramayana. sang
kan ledsages av instrumenter, så som
ulike strengeinstrumenter der en spiller
med både bue og plekter (gjerne med
løse ekstrastrenger som på en hardingfele),
forskjellige trommer, blåseinstrumenter
som fløyte og «obo», samt mer
moderne innslag som harmonium (et
slags hånddrevet pumpeorgel).
en grundigere oversikt med eksempler
til nedlasting er tilgjengelig på nettstedet
Religionenes musikk på Internett
(www.rlnett.no eller www.lu.hive.no/
ansatte/gw/artikler.htm).
temPel
når elevene arbeider med hindutempelet,
er det viktig at de får tak i den funksjonelle
forskjellen mellom tempelet
som gudebolig og f.eks. kirken som
forsamlingshus for mennesker. en hindu
som besøker et tempel, gir gaver til
gudene, går rundt dem (med sola) og
deltar kanskje i et ritual eller sang.
Hindutempelet kan også forstås
som et hellig fjell. Taket på nordindiske
templer er tradisjonelt formet som fjelltopper,
mens gudens residens inne i
tempelhallen ofte er utformet som en
grotte, kalt skjødrommet. Tradisjonelle
syd indiske tempelanlegg minner mer
om store hager, der en passerer flere
porter og murer på veien inn mot den
innerste bygningen. Templene kan altså
ses som store, tredimensjonale, symmetriske
mønstre.
Tempelbygging er for øvrig en delvis
rituell aktivitet og forutsetter astrologiske
beregninger, rituell grunnsteinsnedlegging
og til sist en lang seremoni
der gudene tar bolig i statuene. i eller
ved tempelet må det bo brahminere
med ansvar for gudenes ve og vel. se for
øvrig Winje: Hindutempelet, Aschehoug
2003.
174 Hinduismen sAmmendRAG OG KunsT 175