Se PDF versjon her - LHL

hvis du får anfall og blir tett uansetthva du gjør. For mange er det væreteller andre ytre ting som bestemmerhvordan formen er, og derfor vetde heller aldri hvordan de har detden neste dagen. Det blir vanskeligå planlegge. At du er avhengig avmedisiner, kan også gi en følelseav at du selv er uten styring oversykdommen.Mange liker ikke å ta medisiner hverdag; nå blir de nødt til å gjøre det.Hvis du av og til har svært kraftigeanfall, må du kanskje la legen din tastyringen over sykdommen. Når dublir friskere, skal du igjen overta styringen.Dette kan oppleves vanskelig,og det er lett å gi opp og bli en passivpasient. Det viktigste er at du heletiden har klart for deg at det som oftester du selv som skal styre medisinerog det som har med sykdommen ågjøre. Skaff deg nødvendig kunnskap,og sett grenser hvis familien eller andreprøver å blande seg for mye inn.Lad batterieneEn kronisk sykdom tapper deg forenergi på mange måter. Derfor er detviktig at du sørger for påfyll. Hvil nårdu har behov for det, og gjør ting duhar glede av – det lader batteriene. Åsnakke ut om ting gir også energi.Familie og samlivDu er sannsynligvis lei deg for detingene du ikke lenger kan gjøre.Dine pårørende er også lei seg, ellerkanskje sinte, fordi dere ikke lengerkan drive med de samme aktivitetenesom før. Familien trenger ogsåtid til å bearbeide sine følelser. Ikkebare du, men også partneren din harbehov for å gjøre noe som hun ellerhan liker og som gir overskudd. Detkan være fint å gå ut på egen håndav og til, dra på tur med venner ellerdrive med forskjellige hobbyer. Deter viktig at hun eller han føler segfri til å gjøre dette uten at du heltåpenlyst synes synd på deg selv. Detideelle er at partneren fungerer somen støttespiller. Partneren lar deg selvta ansvaret for sykdommen, regnermed at du løser dine egne problemerog behandler deg som en fullverdigperson. Du deler dine tanker og følelsermed partneren, som igjen delersine følelser og problemer med deg.Mange må bruke tid på å komme sålangt. I noen tilfeller går de pårørendei ”omsorgsfella”. De blir altfor omsorgsfulleog behandler deg nestensom et barn. I andre tilfeller tenkerden pårørende at det sikkert ikke erså ille, at andre har det verre. Dettehjelper som regel ikke pasienten. Densom har lungesykdom trenger littoppmuntring og forståelse på vanskeligedager.Noen astmapasienter har små barn.For dem kan det være vanskelig å seat mor eller far blir veldig syke underanfall. Barn trenger hjelp til å snakkeom og bearbeide sine følelser.SexHos både kvinner og menn kanlungesykdommen fjerne overskuddetslik at de får mindre energi til å hasex. Er du deprimert på grunn avsykdommen, kan lysten bli mindre,10