Konflikter i landskapet - Arkeologisk museum

forvaltning (Lov 2001 op. cit.). De førstnevnte begrepeneer utelatt fra registeret og er ikke definert nærmere iveiledningen til lov, forvaltning og håndhevelse av kulturminnevern(Holme 2001a). Selv om begge begreper forekommeri kulturminneloven, bør vi oppfatte forholdenemellom kulturarv og identitet og kulturminne og kulturmiljøsom uklare i forvaltningen.Begrepene kulturarv og kulturminne er språklig sammensattmed kultur, men utover dette fellesskapet er detvanskelig å finne punkter som er forenlige i forholdetmellom arv og minne. Vi forbinder gjerne minne mednoe vi husker og på det viset bevarer for ettertiden, i detminste om vi formår eller ønsker det, men hva med arv?Det nærmeste vi kommer, er troen på at arv kan bli tilminner dersom bevaring er ønskelig i samfunnet. Konsekvensenav slik tro kan være å ta nødvendige hensyn tilfolks følelser for å minnes eller glemme fortiden. I arealforvaltningenleder følgene av bevaring eller sletting avkulturminner og miljøer til forskjønnelse av landskap, ogvalgene bygger enten på kulturminnefaglige hensyn ellerandre samfunnshensyn (Lillehammer G. & Hygen1992:41-53). Relasjonen mellom kulturarv og kulturminneframstår i den materielle kulturen som et motsetningsforholdmellom arv og minne, der forsiden erminnets dekor, mens baksiden er glemselen av innholdet(Lowenthal 1998 op. cit.).Det motsetningsfylte forholdet mellom kulturarv ogkulturminne blir ikke mindre forsterket når vi går inn iidentitetsundersøkelsen til Amin Maalouf (2000). I norskdagligtale betyr identitet at noe praktisk talt er likt noeannet. Mer grunngivende betydninger er fullstendig likhet,men også å ha en personlighet og være den man er.Det går på ens selvbilde og selvoppfatning (A&GKL1997:395) (jf. 4.2.). Maalouf foretar en utgraving i hukommelsenfor å finne så mange egenskaper som muligved sin egen identitet. Det høyst personlige funnet er enidentitet som består av en rekke egenskaper og er kultureltsammensatt. Han er araber, libaneser, fransk statsborger,kristen, gresk-katolsk, snakker arabisk, skriver fransk,bosatt i Frankrike osv., og et eksempel på at folks bakgrunnkan være både flerkulturell og tverrkulturell. Budskapettil Maalouf er at alle mennesker har mangetilhørigheter. Den enkeltes identitet er kompleks, unikog uerstattelig, og står i et motsetningsforhold til ideenom at identitet er endimensjonalt knyttet til ett enkeltfenomen, eksempelvis rase, religion, nasjon, slekt, familie,kjønn osv. Det endimensjonale som ideal er en identitetsom dreper og en ubehagelig problemstilling i forholdtil de konfliktfylte dramaer som utspiller seg i dagensglobaliserte verden. Med andre ord er identitet etbegrep som er ladet med følelser av ubehag og konfliktmellom kultur og menneske (jf. 3.3.-3.4., 3.6.).I kulturminneloven er identitet og kulturarv plassertførst og derfor overordnet definisjonen av kulturminnerog kulturmiljøer som er automatisk fredet, fredet vedenkeltvedtak osv. (jf. Lov 2001). Vi kan tolke over- ogunderordningen som en følge av at troen på og følelsenefor sammenhengen med fortiden i landskapet er sterkereenn viten om den. Grunnlaget for definisjoner av faste ogløse kulturminner er imidlertid oppdagelse av og kunnskapom kulturminner og miljøer som vitenskapelige kilder.Bondens jord gjemmer muligheter for nye oppdagelserav kulturminner og miljøer som kan gi historiskkunnskap om og opplevelse av hvorfor nåtiden er mangfoldig.Kulturarv- og identitetsbegrepenes posisjon i lovenvirker løsrevet fra vitenskapelig oppdagelse og kunnskap,men dette er en diskutabel påstand. Kulturarv haren bruk som følger folks forståelse, tolking og omformingav nåtiden (Lowenthal 1998 op. cit.). Vi kan knyttedet konkret til økonomiske, genetiske og biologiske forholdsom pengearv eller bestemors gallesten, eller metaforisktil samfunnsmessige og sosiale forhold som generasjonersfattigdom og arbeidsløshet eller det å være fødtinn i kongehuset (Witt 1998:18). Kulturarv omfatter bådedet som er personlig arv og det som er offentlig eller nasjonaltanliggende (Hudson 1998). I dette grenselandetmellom det offentlige og det private blir kulturarvenmusealisert og gjenstand for kommersialisering og kampom markedskrefter i kulturarvindustrien (Hudson 1998,Vestheim 1994:140). Dette er likevel ingen ny historie,men bruken er mer utstrakt og gjennomført i vår tid(Lowenthal 1998:7-102).Kulturarv synes å ha sammenheng med både et folkeligfellesskap og individets forståelse, tolking og omformingav fortiden i en nåtid, og å være grunnlag formytologisering av fortiden. Det kan stilles spørsmål omfolkelige forutsetninger for produksjon av kulturarv omfatteren tvetydig betydning av kulturminne som begrep;en folkelig kategorisering for omforming av røtter ogminner, og en vitenskapelig kategorisering for kildevern.Innledningsvis bør vi se muligheten for sammenblandingav begrepene kulturminne og kulturarv, og at dette innebæreret analytisk skille mellom fagfolks og folkets kulturminner.Det kan være at en slik distinksjon tåkeleggerhele problemkomplekset. Det kan også være at hybridiseringer et vesentlig grunnlag for konflikt mellom samfunnsinteresser;mellom folks kulturarv og fagfolks kulturminner.Forholdet mellom faglig og folkelig forståelseav kulturminner og miljøer framtrer som et spørsmål omulikheter mellom livsverdener, fordi samfunnsaktører leggervekt på forskjellig nytte ved vern (NOU 2002). I denhistoriografiske analysen av ”bevarandearkeologi” og synetpå kildemateriale er det påpekt følgende:” It may be true to say that both society and the scientistpreserve sources. With this in mind, it is only natural that inthe history of preservation there will be periods of conflictbetween the two parties concerned, alternating with periodsof comparative harmony, as the ideas of what is worth preser-19