Konflikter i landskapet - Arkeologisk museum

vil overskride den normale oppfatningen av begrepet forvalternår han protesterer mot byråkraten og ser seg selvsom forvalter – hvilket han faktisk gjør (K/98) (LillehammerG. & Prøsch-Danielsen 2001:37). Med andre ordkan vi se på bonden som forvalter av jord – jordforvalter– og byråkraten som forvalter av kulturminner – kulturminneforvalter.I fellesskap er de begge medforvaltere sombør samarbeide om miljøforvaltning. Det neste spørsmåletblir om liknende overskridelser som i betydningen avbegrepet bonde i realiteten også forekommer ved byråkraten.Er dette utgangspunkt for konflikt mellom dissesom medforvaltere i forvaltningslandskapet (jf. 2.2., kap.6-7)? La oss se nærmere på hvilke egenskaper bønder ogbyråkrater i kraft av forvaltere har felles i den alminneligespråkbruken i forhold til kjønn (jf. tab. 1).Tab.1. Oversikt over synonymer for bonde, forvalter og byråkrat iforhold til kjønn etter Word synonymordbok og Landrø & Wangensteen1986. M: hankjønn F/M: hunkjønn eller hankjønn.Bonde: Forvalter: Byråkrat:kakse M anfører M statsfunksjonær Mlandbruker M bestyrer M embetsmann Magrar M styrer M embetskvinne F/Mfarmer M arbeidsgiver Mbureiser M leder Msmåbruker M boss Mproprietær M formann Magronom M verksmester Msofabonde M direktør Mstorbonde M disponent Mgårdbruker M sjef Mbefalingsmann Mkommandant MFordelingen viser at forvalteren er kjønnet som mann ogstyrer med og over noe som utelukker kvinner. Det sosialekjønnet har forvalteren felles med bonden i motsetningtil byråkraten som enten er kvinne eller mann. Fellesegenskaper ved bønder, byråkrater og forvaltere er at defortrinnsvis er menn. Siden byråkraten også er kvinne, erdet ikke sikkert at relasjonene er analoge med virkeligheten.I tillegg til det sosiale kjønnet viser tabellen en rekkeandre egenskaper ved forvalteren som verken er ensbetydendemed bonden eller byråkraten. Det tyder på at folkskunnskap om og erfaring med bønder og byråkrater tilsierat egenskapene aldri opptrer sammen i praksis, og atvirksomhetene som hver i sær utøver er adskilte (jf. 2.1.).Den sosiale strukturen for de aktørene som skal samarbeideom forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøerer asymmetrisk (Lillehammer G. 1994b:154-159).Ideelt består forvaltningsrommet mellom kulturminnevernog landbruk av forvaltere med sosiale fortrinn somer normative i forhold til kvinner (jf. 6.2.1., 6.4.1.).Ovenfor har vi fått fram et bilde av aktører og brukerei et forvaltningsrom som er både tvetydig og flertydig.Fordelingen i tabell 1 viser at bønder og byråkrater spillerroller og styrer med virksomheter som er adskilte iivaretakelsen av landskapets ressurser (Lillehammer G. &Prøsch-Danielsen 2001 op. cit.). Synonymene i tabellenantyder dessuten at forvalteren har en overordnet posisjoni utøvelsen av en virksomhet. Når vi inkluderer bondenog byråkraten i synonymstrukturen, ser vi at bondener rik eller fattig og styrer over land, jord, gard og eiendom.Byråkraten har derimot en underordnet posisjonsom del av et større institusjonelt og organisatorisk verk,men hun og han har en høyere stilling i kraft av embeteti verket. Forestillingene om forvalteren og bonden er mervarierende i betydning i forhold til den snevre oppfatningenav byråkraten. I første omgang kan det virke som dennormative betydningen er mer problematisk for byråkrateni kraft av forvalter, og at byråkraten har færre roller åspille på enn bonden. Bondens reaksjon på forvalterrollenvirker derfor forvirrende og uforståelig. Av den grunn skalvi anvende varierende begreper som presiserer forvalterrollenetter hvert som undersøkelsen skrider fram: bonde,jordforvalter, byråkrat, kulturminneforvalter, miljøforvalter,medforvalter osv. På grunnlag av presiseringenskal vi ut fra erfaringer med ”Forsandsaken” (jf. 2.1.) stillespørsmål og foreta tankeeksperiment om hvordan forvalternesom aktører forholder seg til fortiden i landskapet.Hva slags holdninger har forvaltere til ordningen av rommeti forhold til dimensjoner som tid og sted?Vi skal først ta utgangspunkt i to moderne former forhistoriebevissthet (Schorske 1998), det å tenke med elleruten historien i landskapet. Når vi går videre fra ”Forsandsaken”og tar med oss de ulike interessene for rydningsrøyserhos partene, er dette et eksempel på varierende innstillingertil fortiden (jf. 2.1., 3.1.-3.2., 3.6.). Når vi betrakterfortiden med interesse, har levningene sammenhengmed noe som er uavsluttet, og som aktøren bryr segom. Historien er synlig i landskapet, og fortiden blir etåpent rom for forvalteren. Fortiden er å finne i landskapog på minnerike steder som bevis på historisk kontinuitet.Når vi betrakter fortiden uten interesse, er det tenkeligat aktøren overser overleveringer av tradisjoner om stedermed levninger etter historiske hendelser. De fysiskefortidslevningene er løsrevet fra hendelser som er avsluttetog glemt. Fortiden er et lukket rom for forvalteren, oget bevis på at det kan oppstå historisk diskontinuitet ilandskapet. Vi har dermed konstruert to forskjellige måterå ordne rommet på avhengig av tids- og stedsforståelse.Det blir mulig å se at enighet eller uenighet om fortidensplass i landskapet kan ha grunnlag i aktørenes tids- ogstedsforståelse. Vi kan forvente at aktørene i undersøkelsenhar holdninger som enten er åpne eller lukket i forholdtil fortiden.25