Konflikter i landskapet - Arkeologisk museum

strid kan det dessuten oppstå uklarhet og samrøre av rolleri konflikten. Det er tenkelig at konflikten kan utvikleseg til en konkurrerende prosess der partene stadig møtesog er i kontakt med hverandre, og der det hele tiden vilvære utsikt for at den ene eller andre parten vinner ellertaper kampen.I tilfelle av en slik kamp om interesser kan konfliktinneholde følelser av både håp og frykt (OF 1987:713).Partene kan ha ulike ønsker og meninger om at oppnåddemål skal være vellykkete. Prosessen kan ta form av en polemiskfeide som drives fram av argumenter, og blir etståsted med fronter på hver side som skaper stillstand fordidet gjelder å vinne. Det blir ikke skapt noe nytt som førertil utvikling og endring. Det synes klart at konflikt er etkomplisert utgangspunkt for å analysere menneskers relasjonertil omgivelsene fordi det er mye som står på spill. Vistår overfor situasjoner der noen (subjekter) har satt seghøye mål (objekter) som de ønsker å oppnå eller har oppnådd,og der andre er uenige i målet og har andre målsetninger.Dette går greit så lenge den ene eller den andre kanrealisere sitt mål uten at det går på bekostning av hverandresmål. Det vil være mulig så lenge det er plass i landskapettil at begges mål kan bli realisert. Det blir problematisknår stedet for målet er felles, og den situasjonen oppstårat det er lite eller ingen plass å snu seg.Vi kan tenke oss at når stedet er brukt opp som mulighet,tar vi tiden til hjelp. Vi forhandler fram nye løsninger.Den ene eller andre parten godtar å utsette realiseringenav sitt mål, og venter til det lar seg gjøre en gangi framtiden. Når både tid og sted er oppbrukt som mulighetfor å kunne realisere målene, kan konflikten tilspisseseg. Da er vi kommet i en konfliktsituasjon somkan føre til at begge parter konkurrerer (jf. ovenfor). Denene parten godtar den andre som vinner, den ene parteneller begge parter avviser den andre og bryter kontakten,eller begge parter må leve med konflikten som kjensgjerningog realitet osv. Slike situasjoner kan oppstå når denene parten øver motstand og effektivt hindrer den andrei å realisere sitt mål. Dette skjer når utenforliggende sosiale,økonomiske, politiske, religiøse eller juridiske strukturerlegger bindinger på handlingspotensialet og låserfast muligheter for løsninger. Partene kan også finne framtil nye måter å forholde seg til hverandre på.I kap. 2. har vi avgrenset situasjonen mellom kulturminnevernog landbruk som en konflikt innenfor en statligorden. Konflikt oppstår når statlige forordninger leggerbindinger på realisering av offentlige og private mål hostiltakshavere. Det er den ene partens rolle å utøve forordninger,og den andres består i å følge forordninger. Det ertenkelig at det som følge av konflikter i den skisserte strukturenovenfor (jf. 3.1.) kan komme protester mot enveisprosesser der den ene må bøye av for den andres mål.Reaksjonene kan også representere protester mot styringovenfra og ned, og ikke nedenfra og opp, i forhold tilbondens muligheter for forvaltning av landskapet på garden.Det er hevdet at historisk og kulturelt har en tradisjonellgruppe som bønder gjort motstand mot hegemoniskeideologier gjennom forhandlinger og konflikteri hverdagen (Taylor 1989:321, min utheving). Vi kan stillespørsmål om bønder representerer en kulturtradisjon dermotstand er en del av et handlingsmønster (LillehammerG. & Prøsch-Danielsen 2001:56-57) (jf. 5.7., 6.3.).Vi er nå kommet fram til et dreiningspunkt for hvaromlige konflikter mellom kulturminnevern og landbrukhandler om. Romlige konflikter kan være løselige elleruløselige i forhold til motstand mot institusjonelle rammerog muligheter til enhver tid. Når en konflikt lar segløse, er rommet ryddet på en eller annen måte som partenekan godta. Når en konflikt ikke lar seg løse, stivnerden og rommet kan virke uryddig i forhold til hvordandet helst burde se ut for hver av partene. Å se over ellerbort fra konflikten eller glemme den, kan i det siste tilfelletvirke vanskelig. Isteden kan konflikten havne på lagerog motsetningene blusse opp igjen ved neste korsvei. Ikulturminnevernet er det reelle muligheter for at konfliktsakersom ikke blir løst, blir synlige igjen når anledningenbyr seg. Dette skjer hver gang uløste konflikter kommertilbake som uavsluttede og ”gamle saker” i kulturminneforvaltningen.3.2.1. Forskerens tilnærmingKonflikt som prosess framtrer nå som et mellomsted derdet foregår en særlig måte å tenke og handle på som følgeav motsetninger. Det er en posisjon som er genuin ogdermed en ikke reduserbar størrelse som åpner opp fornye måter å forestå konflikter på. Spørsmålet er om posisjonener en grunnleggende måte å tenke og handle på,og om den representerer et av logikkens prinsipper somforeskriver hvordan mennesket bør tenke dersom vi ønskerå tenke logisk (Stewart & Mickunas 1974:19). En avmenneskets logiske måter å tenke på, er gjennom motsigelser.Menneskesinnet og samfunnet inneholder motsigelsersom forklarer hvorfor de hele tiden må forandreseg (Føllesdahl, Walløe & Elster 1996:182).I følge Føllesdahl, Walløe & Elster har konflikt ogmotsetning en løsere betydning enn motsigelse. Når byråkratenhar fastslått at en haug i marka er en gravhaugfra forhistorisk tid, og bonden hevder det motsatte, at deter en rydningsrøys fra bestefars tid (jf. 2.1.), kan vi gå utfra at dreier det seg om grunnleggende uenighet om gittefakta. Dette innebærer en motsetning mellom to ulikeoppfatninger av haugen i landskapet, og der den ene ersann og den andre usann. Det kan dessuten tenkes athaugen er både en gravhaug og en rydningsrøys, og atbegge parter har rett om deler av hendelsesforløpet. Detforeligger ingen motsigelse når gravhaugen kan ha blittbrukt til rydningsrøys etter at den opphørte å ha betydningsom gravsted. Oppfatningen av det gitte innholdet33