Konflikter i landskapet - Arkeologisk museum

utenfor det utvalgte rommet (jærlandskapet ) som er underundersøkelse (jf. kap. 1). Det er et spørsmål om mennesketer begrenset til å være et punkt og en enkel dimensjoni et slikt rom, eller om mennesket er mer enn etpunkt. Når mennesket er et punkt i bevegelse som vi festerblikket på, er mennesket mer enn en dimensjon i rommet.Det beveger seg fra sted til sted i løpet av et tidsrom.Bonden bor på og beveger seg omkring på garden. Byråkratenbor også et sted (hjemme) og reiser mellom hjemmet,arbeidsplassen og garden når det oppstår konfliktmellom kulturminnevern og landbruk. Mens de bevegerseg slik, kan forvalterne formidle historier om det somskjer i konfliktsaker som andre kan lytte til og fortellevidere (jf. 2.1.). Samtidig som det er knyttet dimensjonertil forvalterne som det er mulig å forklare til andre, kande dessuten studere seg selv, og gjøre iakttagelser av segselv. For å kunne gjøre studier av egne ansiktsuttrykk iselvportretter (The National Gallery 1999), anvendteRembrandt et speil som hjelpemiddel, men da så hanbildet av seg selv omvendt.Når vi overfører eksemplet med Rembrandts hjelpemiddeltil temaet om romlige konflikter, anskueliggjørdet at konflikt som kontakt også kan inneholde mulighetenfor fordreining av virkeligheten. Vi kan ikke tenkekonflikt uten kontakt mellom parter, men det er ikkepartene i seg selv som er målet for undersøkelsen. For åspore opp holdninger til kulturminner i landskapet, ermenneskene hjelpemidler til å se kulturminnevernet bådeinnenfra (byråkraten) og utenfra (bonden), og forskerener et medium til å få dette til. Når konflikten blir settgjennom forskerens øyne, omsatt og uttrykt gjennomforskerens penn, framstår hun eller han som et omsettendemellomledd. Dette er en situasjon som kan føre til at detsaklige innholdet også reduseres, vris eller vrenges underveisi forskningsarbeidet. Et vesentlig spørsmål blir hvordanforskeren uhildet kan overskride eventuelle tersklermellom partene, og mellom partene og seg selv, og retteoppmerksomheten mot det saklige innholdet som konfliktendreier seg om; interessekonflikter om fortidens plass ilandskapet.Spørsmålet ovenfor om ambivalens til konflikt åpneropp for å undersøke konflikt som uenighet. Det kan eksempelvisvære ulike meninger om vern av kulturminnerog/eller om hvor det forekommer kulturminner i landskapet.Forskeren konstaterer at konflikt er uenighet omting på grunnlag av ulike oppfatninger av ting. Men utenå slippe taket i konflikten, tar ikke forskeren stilling tilden ut fra en grunnleggende uvisshet om ulikhetene imeninger om vern av kulturminner. I praksis kan forskerenlegge konflikten bak seg, sette den til siden eller skyveden foran seg gjennom analysen. Ved å understreke attemaet er romlige konflikter som kontakt, viser dette ogsåtil at kontakt kommer før konflikten i rommet (før det erbrakt på det rene om et problem er blitt en konflikt). Detdreier seg om et strukturelt forhold der kontakt er detbrede grunnfjellet som kilden til konflikt springe ut av,og der konflikt framtrer som fosser og stryk i landskapet.Det får oss til å rette blikket på den verden eller horisontensom er den kulturelle sammenhengen for konflikten(Levinas 1996:33). Ved å se nærmere på og utdype uenighetsom ulikhet har vi fått fram at motsetning og avstandmellom mennesker er et kulturelt sted av betydning.Hvordan skal vi forholde oss til en slik skissertkonfliktstruktur? Er det mulig å lyse opp horisonten ogfinne fram til konfliktens mening og betydning ved åanalysere ulikhet som grunnleggende kulturelt problem,eller skal vi se vekk fra det som skiller og fokusere på detsom virker samlende i konflikter?OppsummeringDet er presisert at konflikt er en strid mellom minst toparter i et drama med utstrekning i tid og rom. Det er etmotsetningsfylt mellomsted der mennesker møtes og gårfra hverandre, og der dramaet har både et fysisk og etmentalt uttrykk. Det er et dynamisk omdreiningspunktfor menneskelig forståelse som er strukturelt sammensatt.Det hører til emner som omhandler grunnleggendespørsmål ved alt det menneskelige, og dreier seg menneskersmotsetningsfylte forhold til ting i omgivelsene. Deter behov for å finne ledetråder som kan åpne for nye måterå undersøke romlige konflikter.Bearbeidingen av inneholdet i temaet viser at konflikter et meningsberettiget uttrykk for menneskers relasjontil omgivelsene, og at det er en analytisk kategori i segselv. I kap. 2 er det stilt spørsmål om det er mulig å kommei balanse igjen i forhold til den postmoderne erfaring avubehag som samfunnets drivkrefter har ført med seg. Vier kommet fram til at metoden for undersøkelsen børmedvirke til å overskride motsetningene som ligger innebygdi selve temaet om romlige konflikter. Vi kan forventeat ulike mål vil gå i forskjellige retninger og i verstefall forhindre dialog. Ved å tematisere konflikt som kontakt,har vi snudd på mynten. Vi har vendt fram densiden som ligger under interessekonfliktene - kontakt. Vedbruk av dette grepet er det åpnet for muligheter til bevegelseog berøring mellom partene, og til undersøkelse avdet konfliktfylte rommet innenfor en institusjonell kontekst.Den nærmere utdypingen av konfliktbegrepet haravdekket at motsetningsforhold mellom mennesker omting er et sosialt anliggende i kulturen. Vi er kommet inni en kulturell kontekst og fram til et mellomsted som utfordrerdet påståtte analytiske skillet mellom menneskerog kulturminner. Konflikten i dette tilfellet dreier seg omkulturminner som fenomener i landskapsrommet (jf.2.4.), men det viser tilbake til aktørene og det som ermellom aktørene. Vi kan nå presisere konflikt som motsetningermellom forvalterne om kulturminner. Aktørene35