januar - Fellesforbundet

Tgm anbefaler:Odd Myklebust:Et yrke. En avis. En by.Drammens Tidendes Grafiske Klubb 1909–2009Flott bok om den grafiskeklubben i Drammens Tidende.Jeg slutter aldri å forundre meg over hvade grafiske klubbene rundt om i landetfår til når det gjelder historieskriving.Den grafiske klubben ved Drammens Tidendehadde 72 medlemmer i 1997. Ti årsenere var medlemstallet redusert til sju!Likevel har klubben prestert å gi ut enflott 256-siders historiebok om sin egenvirksomhet gjennom hundre år. Boka erskrevet av Odd Myklebust, som er samfunnsredaktøri Drammens Tidende.Og en av klubbens egne – Øivind Winge– har stått for den grafiske utformingen.Som historiker uten spesielle kvalifikasjonernår det gjelder bokdesign,er ikke jeg den rette til å mene så myeom utformingen. I bokas forord omtalesden som dristig, og det er nok en riktigbetegnelse. Den er tiltalende og oversiktlig,men etter min smak er det kanskjelitt for mange designelementer påhver side. La meg ellers nevne at omslageter enkelt og iøynefallende på sammetid, og at det de siste dagene nærmest harvirket som en magnet på dem som harpassert kontorpulten min.Ser også bakover i historienMyklebust har valgt å dele framstillingensin inn i femten kapitler, og han rykkeri hovedsak kronologisk fram, medunntak av et par kapitler som tar for segspesielle temaer over lengre tidsperioder.Boka innledes med et kort kapittelom stiftelsen av klubben i 1909. Deretterfølger fem kapitler som trekker tråderbakover i historien; Myklebust skriverom tidlig lokal arbeiderkamp, om Drammenstidligste avishistorie, om typografenesførste organisering i hovedstadenog i Drammen, og om de to avisene sometter hvert ble en: Drammens Tidendeog Buskeruds Blad.Kapitlene sju til ti omhandler klubbensegen historie fram mot 1940, kapittelelleve er et oversiktskapittel over dentekniske utviklingen innen avisproduksjonengenerelt og i Drammens Tidendespesielt, og kapittel 12 tar for seg krigen.Deretter følger to kapitler om de førstetiårene etter krigen, før boka avsluttesmed et intervjubasert kapittel om tidenfra 1970-årene og fram til i dag.Bokas første tredjedel har en generelllokalhistorisk tilnærming med hovedvektpå arbeider- og pressehistorie, ogkanskje vekker denne delen mest interesseblant lesere med en eller annen tilknytningtil Drammensregionen. Framstillingenav klubbens historie i mellomkrigstidenhar imidlertid en heltannen karakter. Her klarer forfatteren påen interessant og forbilledlig måte å fåfram særtrekkene ved den klubben somfra stiftelsen het Drammens TidendesTrykkeriklub. Myklebust betegner klubbensom konservativ, og han framheverat den var mer opptatt av yrkesfagligespørsmål enn av fagforeningsvirksomhet.Ettersom den var Drammens størstetrykkeriklubb, hadde den en dominerendeposisjon i den typografiske foreningeni Drammen, og dette førte til etvedvarende spenningsforhold innad iforeningen, der klubbene i DrammensTidende og i arbeideravisen Fremtidensto mot hverandre. Han trekker ogsåfram flere eksempler på at klubben iDrammens Tidende i sentrale saker sto iopposisjon både til sitt eget forbund og tilLO. Myklebust forklarer klubbens holdningermed de spesielt tette samarbeidsforholdeneinnad i Drammens Tidende,men han setter dem også i sammenhengmed radikalisering og splittelser iarbeiderbevegelsen i mellomkrigstida.Dramatiske hendelser under krigenKrigen vies mye plass i boka om dengrafiske klubben ved Drammens Tidende,og Myklebust har skrevet et spennendekapittel om dramatiske hendelserknyttet til produksjon av illegale aviseri stort omfang, om Fremtiden somhardnakket trosset okkupasjonsmaktenssensur og derfor ble stengt av tyskerne,og om Drammens Tidende som fortsatteå komme ut gjennom alle krigsårene,og som både under og etter krigen blebeskyldt for å ha løpt nazistenes ærendved å trykke okkupasjonsmaktens ogNS’ propaganda i fem år. Vi får høreat formannen i Drammens Tidendenstrykkeriklubb, Thorstein Bakke, ledetden tekniske produksjonen avkommunistavisenFriheten –enavdefåillegaleavisene som ikke ble stensilert, men sombletrykt på en ordinær boktrykkspresse.Det som savnes i dette kapittelet er enbeskrivelse av situasjonen for klubbenog dens medlemmer. Hvordan fungertetrykkeriklubben under krigen? Og hvordanvar det å arbeide som typograf ellertrykker i en avis som ble betraktet somen medløper for okkupasjonsmakten ogsom mange mente skodde seg på krigen?Flere aviser var i samme situasjon somDrammens Tidende, men foreløpig vetvi dessverre for lite om hva klubbeneog de fagorganiserte mente om situasjonende var havnet i, og hvordan de valgteå håndtere den. Antakelig har ikkekildematerialet gitt forfatteren mye hjelppå dette feltet.Teknologiske endringerBlant interessante temaer som behandlesi bokas siste kapitler kan nevnes omfattendeteknologiske endringer – med betydeligkonsekvenser for klubbens medlemmer– og avisens utvikling etter atden i 1993 ble solgt til Orkla Media.Odd Myklebust og Drammens TidendesGrafiske Klubb har laget en god oglesverdig bok. Her er mye nytt og spennendestoff for lesere som er opptatt avForts. side 1816TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2009