magasinet - Røde Kors

Livet går videre.
Men hvordan?
– For at barna skal komme styrket ut av katastrofen
må vi gi plass til det hverdagslige, sier Marianne Børke,
leder for Røde Kors’ samtaletilbud for barn og unge.
Tekst: ståle Wig
Foto: olav a. saltbones
«Mer åpenhet og mer demokrati». Samhold. Medmenneskelighet.
De betydningsfulle, sterke ordene
ble gjentatt igjen og igjen i ukene etter at bomben
gikk av i regjeringskvartalet og skuddene falt på
Utøya. Men hva betyr de egentlig? Hvordan skal vi
«gå videre», «slå ring rundt hverandre» og «gjenvinne
hverdagen»? For mange nordmenn, og spesielt
de yngste av oss, er ikke svarene gitt.
– Vi er en nasjon i sorg. Nå er spørsmålet hvordan
vi kan finne tilbake til hverdagen på en god måte.
Dette skal vi være med på å finne ut av sammen med
de som kontakter oss, sier Marianne Børke, leder for
Kors på halsen, Røde Kors’ samtaletilbud for barn
og unge.
Dette er Kors på halsen
• Kors på halsen er Røde Kors’ samtaletilbud for
barn og unge, og er et sted alle under 18 år
kan ringe, maile eller chatte.
• En upartisk og nøytral samtaletjeneste hvor
barn og unge kan snakke om alt de har på
hjertet.
• Målgruppen velger selv om de vil snakke
på telefon 800 333 21, skrive til nettstedet
korspahalsen.no eller delta i gruppesamtaler
i den virtuelle Røde Kors-bussen på nettstedet
habbo.no
Les mer på www.korspahalsen.no
Selv om hendelsene 22. juli berører oss sterkere
enn vi klarer å fatte, må ikke dagligdagse problemer
komme i skyggen av tragedien, understreker hun.
reagerer ulikt
Røde Kors Magasinet besøker dialogtilbudet nesten
en uke etter de grufulle hendelsene. Det er den
første dagen etter 22. juli med sol i hovedstaden, og
i avisene på pauserommet hos Kors på halsen har
overskriftene gått fra sjokk og vantro til stille oppslag
om en nasjon i sorg og samhold. En liten jente
med en rose i hånden pryder en av forsidene.
I pausen ler og spøker de frivillige om helt andre
ting. Og det er viktig, mener Marianne Børke, både
for voksne og for barn.
– Mange som ikke står så nær katastrofen, som
«bare» så hendelsene på TV eller ikke kjente noen
på øya, melder om dårlig samvittighet for at de fortsatt
sliter med egne problemer. Ved å prate med oss
gir vi dem tillatelsen til å tenke på problemer som
kan synes dagligdagse etter 22. juli, uten å få dårlig
samvittighet. Vi er her for å hjelpe barna og ungdommen
i sorgen, men også for det hverdagslige,
for alle de som opplever at deres problemer nå forsterker
seg, sier Børke.
Når noe så alvorlig skjer, er det ikke rart at barn
får sterke reaksjoner, mener hun.
– Mange blir triste, redde eller sinte. Det er også
mange som kanskje ikke føler så veldig mye, dette er
også helt greit. At vi reagerer forkjellig er fullstendig
normalt, sier Børke.
mange ringte inn
Morgenen etter 22. juli, åpnet samtaletilbudet sine
telefonlinjer og nettfora for de som trengte en prat.
Og det var mange, både voksne og barn, som ringte
eller skrev. Rundt 200 samtaler kom inn på få dager,
og tilbudet registrerte økt pågang på e-post og
nettprat. Rundt middagsbordene over hele landet
stilte barna vanskelige spørsmål, og mange foreldre
ønsket råd om hvordan å formidle det forferdelige
som har skjedd til barna sine.
I en kort periode steg også antall samtaler som
betegnes som «krisepregede» hos samtaletilbudet til
15 prosent.
– Noen barn uttrykker redsel og uro ovenfor det
som har skjedd. Andre har søvnproblemer, og noen
kjenner en som er borte. Også samtaleemner som
kun er indirekte relatert, opplever en økning, sier
Børke.
I senere tid har statistikken vendt tilbake til et
normalt nivå, men Børke er forberedt på at flere vil
kontakte samtaletilbudet i tiden fremover, når skolehverdagen
vender tilbake.
Hvis vi ikke kan
snakke om de lette
tingene, som kan virke bagatellmessige,
blir det vanskelig
å snakke om de tyngste.
Marianne Børke, Røde Kors’
samtaletilbud for barn og unge
Likner tsunamien
Den erfarne lederen for samtaletilbudet kjenner
igjen mønsteret fra tsunamien i 2004. Da tok flere
enn vanlig kontakt med telefonen, men ikke nødvendigvis
med temaer som var direkte knyttet til de
tragiske hendelsene.
– Det er tydelig at det generelle behovet for å
snakke med en voksenperson øker i slike tider, forteller
Børke.
Røde Kors-lederen får støtte av Atle Dyregrov
barnepsykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen.
– Med det enorme trykket som det har vært og
fortsatt vil være i offentligheten framover, er det
klart at alle barn og unge i landet er berørt. Aldri før
har det skjedd en hendelse med så sterke offentlige
symbolhandlinger i barnas levetid. Noen er rammet
i stor grad, og kan oppleve at tunge tanker vender
tilbake. Men hendelsene utløser i hovedsak tanker
og refleksjoner hos barn, sier Dyregrov.
Psykologen understreker at han ikke er bekymret
for hvordan det vil gå med 22. juli-generasjonen.
– Det er viktig å huske at barn og unge har en
sterk normaliserende kraft i seg. Vi må ikke skape
et samfunn hvor enhver bekymring utløser behov
for profesjonell terapi. Samtidig skal vi være vaktsomme.
Barn som har tunge tanker må tas på alvor,
og vi må gi dem muligheten til å snakke med voksenpersoner,
sier Dyregrov.
Lavere terskel på nett
En av de 130 frivillige som besvarer henvendelser
ved samtaletilbudet, er Heidi. Da Røde Kors Magasinet
møter henne har hun nettopp fullført en nettsamtale
med et barn som lurte på hvordan et menneske
kan få seg til å drepe så mange, og om hvorfor
døden må komme så raskt for enkelte.
– Vi har gjort mange nettsamtaler med barn og
unge den siste tiden, og temaene i forum og i nettprat
bærer særlig preg av hendelsene i Oslo og på
Utøya. I større grad enn tidligere er temaene tunge
og vanskelige, sier Heidi. Hun forteller at mange
barn synes det er lettere å være mer direkte med sine
problemer i e-post og nettprat.
Få dager etter 22. juli, skriver en av nettdebattantene
på Kors på halsen:
«Jeg får tårer i øynene av å lese det som har skjedd.
Tenk at et menneske klarer å finne på noe sånt? At
han har drept så mange mennesker. Jeg er så glad for
at ingen jeg kjenner ble drept, jeg håper i alle fall at
det ikke har skjedd».
– Hva kan dere gjøre for de som kontakter dialogtilbudet?
– Vi prøver å være fornuftige medmennesker, og
vi stiller spørsmål som får barna til å reflektere selv,
svarer Heidi.
Marianne Børke nikker, og tilfører at samtaletilbudet
også informerer om andre helsetilbud som
finnes, der det er behov.
– Mange barn ringer oss med rene beskrivelser
28 RØDE KORS-MAGASINET 03.11
RØDE KORS-MAGASINET 03.11 29