1.3 Økonomisk analyseHovedtall fra balanseregnskapet (beløp i kr 1.000)Eiendeler2000 2001 2002 2003 2004 2005 <strong>2006</strong>Omløpsmidler+ Totale likvide midler 357 643 450 905 518 701 556 224 652 259 548 086 567 800+ Kortsiktige fordringer 34 409 46 190 63 720 56 000 57 269 78 508 92 264+ Materialbeholdninger 110 0 0 0 0 0 0= Sum omløpsmidler 92 162 497 095 582 421 612 224 709 528 626 594 660 064Anleggsmidler+ Pensjonsmidler 0 0 696 698 795 759 890 427 981 682 1 040 824+ Aksjer og andeler 105 840 105 850 105 683 105 683 48 212 140 044 76 443+ Utlån 116 811 116 351 119 121 140 243 156 314 96 290 80 340+ Utstyr, maskiner, transportm 27 058 34 508 38 432 40 684 52 146 46 199 42 347+ Faste eiendommer og anlegg 583 022 570 969 610 572 720 229 814 671 1 003 957 1 106 921= Sum anleggsmidler 832 731 827 678 1 570 505 1 802 599 1 961 770 2 268 172 2 346 875Sum eiendeler 1 224 893 1 324 773 2 152 926 2 414 822 2 671 298 2 894 766 3 006 939Gjeld og egenkapitalKortsiktig g jeld 137 349 145 932 172 281 182 228 190 771 212 258 211 098+ Pensjonsforpliktelser 0 0 847 576 1 015 683 1 137 791 1 296 973 1 361 300+ Ordinær langsiktig g jeld 408 470 447 442 505 374 626 071 687 399 721 888 815 860= Langsiktig g jeld 408 470 447 442 1 352 950 1 641 754 1 825 190 2 018 861 2 177 160Sum g jeld 545 819 593 374 1 525 231 1 823 982 2 015 961 2 231 119 2 388 258+ Fond 164 073 224 389 239 161 248 124 320 766 302 136 311 873+ Regnskapsmessig overskudd 12 424 837 0 0 0 200 0+ Fri egenkapital (kapitalkto.) 502 577 506 173 388 534 342 716 334 571 361 311 306 808= Sum bokført egenkapital 679 074 731 399 627 695 590 842 655 337 663 647 618 681Sum g jeld og egenkapital 1 224 893 1 324 773 2 152 926 2 414 822 3 650 380 2 894 766 3 006 939Memo: Ubrukte lånemidler 68 480 114 326 157 061 168 478 173 161 79 301 137 094Nivå, sammensetning og utvikling av arbeidskapitalen er sentraleforhold i et kommunalt regnskap. Arbeidskapitalen fremkommer ibalansen som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig g jeld. Ibevilgningsregnskapet fremkommer endring i arbeidskapitalen somdifferansen mellom anskaffelse og anvendelse av midler etter aten har foretatt korreksjon for endring i ubrukte midler av eksternelån samt eventuelle transaksjoner direkte mot likviditetsreserven ibalansen.Nøkkeltall fra balanseregnskapet (beløp i kr 1.000)2000 2001 2002 2003 2004 2005 <strong>2006</strong>Arbeidskapital 254 813 351 163 410 140 429 996 518 757 414 336 448 967- Ubrukte lånemidler 68 480 114 326 157 061 168 478 173 161 79 301 137 094Korr. arbeidskapital 186 333 236 837 253 079 261 518 345 596 335 035 311 873Fondsmidler 164 066 224 389 239 161 248 124 320 766 302 136 311 873Driftslikvider 125 097 112 189 122 479 139 104 158 333 166 649 118 834Soliditet, egenkap.andel i % ¹ 55,43 55,21 29,16 24,47 24,53 22,93 20,581Med egenkapitalandel menes den bokførte egenkapitalen sett oppmot sum av g jeld og egenkapital (passiva). I vurderingen av nøkkeltalletmå en huske endringen (fra og med 2002) vedrørende balanseføringav pensjonsforpliktelsene.| 14
I løpet av <strong>2006</strong> har arbeidskapitalen økt med 34,631 mill. kroner. Avdette har transaksjoner i driftsregnskapet (utgifter, inntekter, utbetalingerog innbetalinger) økt arbeidskapitalen med 71,468 mill. kroner,mens arbeidskapitalen g jennom transaksjoner i investeringsregnskapeter redusert med 94,429 mill. kroner. Endring i beholdningen avubrukte lånemidler har økt arbeidskapitalen med 57,792 mill. kroner,mens disponering av regnskapsmessig overskudd fra 2005 på kr200.000 har bidratt til en styrking.Som omtalt foran, er det viktig å være klar over at det i arbeidskapitalenligger 137,094 mill. kroner i ubrukte lån. Når disse lånemidlenesom forutsatt blir brukt til finansiering av investeringsprosjekter,medfører dette en tilsvarende reduksjon av arbeidskapitalen. Korrigertfor nevnte forhold utg jør arbeidskapitalen 311,873 mill. kroner,en reduksjon på 23,161 mill. kroner fra 2005, jf. kommentarene tilfinansieringsanalysen foran.Kommunens likvide midler ligger innenfor balansekapitlene 2.10 (kasse,postgiro og bankinnskudd), 2.11 (ihendehaverobligasjoner) og 2.12(lånesertifikater). Ved å trekke ut fondsmidler og ubrukte lån fradisse midlene, fordi disse midlene er reservert til bestemte driftsoginvesteringsformål, vil en sitte ig jen med de såkalte driftslikvider.Denne delen av de totale likvidene skal dekke behovet for midler tilden daglige driftsvirksomheten.Omløpsmidlene utg jør ved utgangen av <strong>2006</strong> et beløp stort 660,064mill. kroner, en økning på 33,470 mill. kroner fra 2005. Av den samledebeholdningen av omløpsmidler utg jør de totale likvide midler 567,800mill. kroner. Hvis det foretas korreksjoner i forhold til fondsmidlerpå 311,873 mill. kroner og ubrukte lånemidler på 137,094 mill. kronerfor å finne frem til driftslikviditeten, kommer en ut med at denneer 118,834 mill. kroner, en nedgang i forhold til 2005 på 47,815 mill.kroner. Om lag halvparten av dette beløpet har sammenheng medat det er benyttet driftslikviditet til finansiering av investeringer.Sammensetningen av kommunens likvide midler viser at en betydeligdel av arbeidskapitalen er reservert bestemte formål, mens kun enbegrenset andel er reell driftslikviditet.Nøkkeltall fra balanseregnskapet (beløp i kr 1.000)2000 2001 2002 2003 2004 2005 <strong>2006</strong>Arbeidskap. i % av driftsinnt. 26,01 32,64 35,82 36,57 42,36 32,37 32,07Driftslikvider i % av driftsinnt. 12,77 10,43 10,70 11,88 12,93 13,02 8,49I en sunn kommuneøkonomi bør arbeidskapitalen utg jøre minst8-10 % av driftsinntektene. Ringsaker kommune ligger ved utgangenav <strong>2006</strong> langt over dette normtallet. Så lenge en stor andel avarbeidskapitalen består av ubrukte lånemidler, er ikke den reellearbeidskapitalsituasjonen så sterk som forholdstallet gir uttrykk for.Korrigert for ubrukte lånemidler utg jør arbeidskapitalen 22,3 % avdriftsinntekt-ene. Det må i tillegg tas hensyn til at betydelige delerav fondsmidlene er knyttet til bestemte formål.Av årsregnskapet fremgår det at likviditetsreserven i egenkapitalen(balansens kapittel 2.5980) står bokført med 0 pr 31.12.<strong>2006</strong>, enreduksjon på 32,698 mill. kroner fra 2005. Dette innebærer at kommunenslikviditet er finansiert med fond og ubrukte lånemidler.Mesteparten av fondene er planlagt brukt til investeringsprosjekterog driftsformål. Det er derfor helt nødvendig at det fremoverforetas en betydelig styrking av likviditetsreserven for å sikre at enandel av egenkapitalen er avsatt til finansiering av finansiering av denfrie likviditeten.er avsluttet. I påvente av finansiering er det nødvendig å belastelikviditetsreserven midlertidig for å få fullfinansiert prosjektene. Tilsammen er 21,627 mill. kroner av investeringsprosjektene finansiertmed bruk av likviditetsreserven.Gjennom k.sakene 71/<strong>2006</strong> og 89/<strong>2006</strong>, jf. k.sak 115/<strong>2006</strong>, ble detvedtatt å øke kommunens aksjeinnehav i Eidsiva Energi AS. I påventeav salg av kommunens andel i Vangsvegen 73 AS ble det samtidigvedtatt å belaste likviditetsreserven med inntil 50,0 mill. kroner. Pr31.12.<strong>2006</strong> er likviditetsreserven midlertidig belastet med 46,566 mill.kroner. I kommentarene til budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010er det redeg jort for permanent finansiering av aksjeemisjonen. Gjennomet ekstraordinært uttak av utbytte, anslått til 148,2 mill. kroner,legges det opp til å tilbakeføre utlegget fra likviditetsreserven.Videre vil en dermed ikke ha noen bindinger på bruken av inntektenved et eventuelt salg av andelen i Vangsveien 73 AS. Den endeligefinansier-ingen vil bli fulgt opp i saken om rapport 1. tertial 2007.Ved flere investeringsprosjekter er det avvik mellom hva som ermedgått på prosjektene og tilg jengelig finansiering. Dette kan bl.a. hasammenheng med at det er avvik mellom fremdrift på prosjektene ogplanlagt finansiering eller at det mangler finansiering av prosjektersom viser overskridelser. I prosjekter som forutsetter delvis finansieringmed statstilskudd utbetales ikke tilskuddet før prosjektet15 |