1.3 Økonomisk analyse1.3.1 GenereltGjennom den økonomiske analysen redeg jøres det for utviklingeni kommunens økonomi med grunnlag i de transaksjoner som erregistrert i <strong>2006</strong>-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelserog sentrale nøkkeltall fra regnskapet. For bedre å kunneillustrere kommunens økonomiske utvikling og status ved utgangenav <strong>2006</strong> vises sammenlignbare tallstørrelser for perioden 2000-<strong>2006</strong>.Kommunens regnskap består av balanseregnskapet, driftsregnskapet,investeringsregnskapet, økonomiske oversikter og noter.Balanseregnskapet er en oppstilling over kommunens økonomiskestatus pr 31.12. for regnskapsåret. Balansen viser på den ene sidenkommunens bokførte eiendeler og på den andre siden bokført g jeldog egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres allanskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Driftsregnskapetviser kommunens driftsutgifter/-inntekter i løpet av året, mensinvesteringsregnskapet viser årets investeringsutgifter inkl. utlån ogaksjekjøp med tilhørende finansiering. Drifts- og investeringsregnskapeter i oppbygging og innhold samsvarende med budsjettet.Årsregnskapsheftet inneholder obligatoriske regnskapsskjemaerog økonomiske oversikter for henholdsvis driftsregnskap, investeringsregnskapog balanseregnskap. Videre følger i regnskapshefteten rekke noter over bl.a. endring arbeidskapital, pensjonskostnader,garantiansvar, kapitalkonto mv. Dessuten er det inntatt et detaljertdrifts-, investerings- og balanseregnskap.1.3.2 Sentrale forhold i <strong>2006</strong>Kommunens økonomi har utviklet seg positivt i løpet av <strong>2006</strong>. Dettetydeligg jøres i driftsregnskapet ved et positivt netto driftsresultatpå 94,536 mill. kroner, i investeringsregnskapet ved en egenfinansieringsandel57,9 % og i balanseregnskapet ved en positiv endring avarbeidskapitalen på 34,631 mill. kroner.Det er allikevel forhold ved økonomien som bidrar til å dempe detpositive inntrykket. Innenfor pleie- og omsorgstjenesten er det storeutfordringer med å tilpasse aktiviteten til den vedtatte budsjettrammen.En økning av antallet brukere generelt og en sterk vekst iantallet ressurskrevende brukere spesielt kombinert med et høytsykefravær har g jort det vanskelig å planlegge og å styre ressursbrukenpå en effektiv måte.Kommunesektoren fikk en forholdsvis stor vekst i de frie inntektenei <strong>2006</strong>. Reg jeringen oppjusterte skatteanslaget hele tre ganger iløpet av fjoråret, senest i midten av november. Ringsaker kommunesanslag for frie inntekter ble oppjustert med 37,162 mill kroner,mens den reelle økningen ble i underkant av 1 mill. kroner lavere. Deter imidlertid grunn til å være bekymret over utviklingen av kommunensandel av de frie inntektene i og med at denne er sterkt knyttettil befolkningsveksten i kommunen. Ringsaker har de senere årenehatt en klart lavere befolkningsvekst enn landsg jennomsnittet. Nyeinnbyggertall pr 31.12.<strong>2006</strong> viser det samme.. Kommunens skatteinntekterpr innbygger utg jør dessuten bare 74,5 % av g jennomsnittligeskatteinntekter pr innbygger i landet og kompenseres med 55 % avavviket i forhold til landsg jennomsnittet samt et tillegg på 35 % forskatteinntekter under 90 % av landsg jennomsnittet. I sum innebærerdisse forholdene at kommunens frie inntekter får en lavere vekst ennlandsg jennomsnittet.Kommunens driftslikvider har blitt redusert fra 166,649 mill. kronertil 118,834 mill. kroner g jennom året. Den delen av egenkapitalensom finansierer den frie likviditeten, likviditetsreserven, står bokførtmed 0 pr 31.12.<strong>2006</strong>. Likviditetsreserven er midlertidig belastet med21,627 mill. kroner i påvente av finansiering av investeringsprosjekterog med 46,566 mill. kroner i påvente av en endelig avklaring av finansieringenav deltakelsen i aksjeemisjonen i Eidsiva Energi AS.Til tross for en forholdsvis høy egenfinansieringsandel ved de samledeinvesteringsutgiftene har kommunens langsiktige g jeld økt med93,973 mill. kroner i løpet av <strong>2006</strong> og utg jør ved utgangen av året815,860 mill. kroner. Renter og avdrag utg jorde 3,567 mill. kroner meri <strong>2006</strong> enn året før.|
1.3.3 DriftsregnskapetKommunen fikk et netto driftsresultat på 94,536 mill. kroner i <strong>2006</strong>.I forhold til totale driftsinntekter på 1.400,009 mill. kroner utg jørdette 6,75 %. Normtallet for en sunn kommuneøkonomi er 4 %.Korrigert for inntektsført utbytte fra Eidsiva Energi AS på32,387 mill. kroner er resultatgraden 4,4 %.Sammenholdt med et budsjettert (revidert) netto driftsresultat på-33,494 mill. kroner er det et positivt budsjettavvik i driftsresultatetpå 128,030 mill. kroner. Det er flere forhold som har bidratt til detteavviket, herunder i betydelig grad rent regnskapstekniske forhold.Virksomhetsområdene 10-89 fikk samlet et positivt budsjettavvikpå netto 32,283 mill. kroner. Av dette utg jorde merinntekter framomskompensasjon investeringer 4,299 mill. kroner. Skatt og rammetilskuddble 0,989 mill. kroner lavere enn revidert budsjett, renteinntekterog utbytte viser et positivt budsjettavvik på 3,686 mill.kroner, mens renteutgiftene ble 2,899 mill. kroner lavere enn revidertbudsjett. Netto premieavvik bidro positivt med 16,239 mill. kroner.Det oppstår et ”regnskapsteknisk” avvik på netto driftsresultatnår interne finanstransaksjoner blir utgifts-/inntektsført menstilsvarende poster i budsjettet ligger som ordinære driftsutgifter/-inntekter. Reserverte tilleggsbevilgninger står rent regnskapstekniskfor et positivt avvik på 71,449 mill. kroner. Dette har sammenhengmed at disse midlene etter økonomireglementets § 3.6 skal avsettestil egne disposisjonsfond. Vedtak om tilleggsbevilgninger regnskapsføressom bruk av disse disposisjonsfondene.I de to nedenforstående diagrammene er vist fordelingen av driftsregnskapetved hjelp av arter; først inntektsartene og deretterutgiftsartene.I forhold til 2005 utg jør rammetilskuddet en høyere andel av detotale driftsinntektene, mens skatteinntektenes andel har sunket.Dette har sammenheng med at veksten i frie inntekter for Ringsakerkommunens del i det vesentlige har kommet på rammetilskuddet.Kommunen er en minsteinntektskommune, noe som innebærer atkommunen har lavere skatteinntekter pr innbygger enn g jennomsnittetfor landet. Dette kompenseres i noen grad g jennom den løpendeinntektsutjevningen i inntektssystemet, som i sin tur bidrar til enøkning i rammetilskuddet.Det er verdt å legge merke til at lønn og sosiale utgifter krever 67,9% av det fordelte beløpet, eller 874,219 mill. kroner. Kjøp av varer ogtjenester som erstatter tjenesteproduksjonen omfatter i hovedsakkjøp av tjenester fra staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunaleselskap og kommunale foretak. I tillegg inngår kjøp av tjenesterfra private, herunder driftstilskudd til leger og fysioterapeuter.Figuren viser fordelingen av regnskapsførte driftsinntektermed 1.400,009 mill. kroner.Figuren viser fordelingen av driftsregnskapets sum driftsutgiftermed kr 1.325.841.379. KOSTRA-avskrivningene medkr 37.719.730 er holdt utenom.Skatt35,8 %Andre inntekter0, 1 %Eiendomsskatt1,3 %Brukerbetalinger4,5 %Salgs- ogleieinntekter8,9 %K jøp varer ogtjenester til tj.prod.13,8 %K jøp varer ogtjenester erstattertj.prod.7,3 %Overføringer11,0 %Refusjoner13,2 %Andre overføringer0,4 %Andre statligetilskudd8,2 %Rammetilskudd27,6 %Lønn og sos.utg.67,9 % |