Unikum 5 – 2002 (november)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
nummer 5 • årgang 2 • <strong>november</strong> <strong>2002</strong><br />
Terror rammar<br />
u-landsstudentar<br />
Damefotball • Sexhibition • Bokstavkarakterer
<strong>Unikum</strong><br />
Høgskolen i Agder<br />
Serviceboks 422<br />
4604 Kristiansand<br />
Org.nr. 984 544 677 Mva<br />
Besøk oss: Gimlemoen 24<br />
Innhold<br />
4<br />
Studentar får kåra beste forelesar på HiA<br />
Telefon: 38 14 21 95<br />
E-post: unikum@stud.hia.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Mari Helland<br />
Mob. 915 19 123<br />
Redaksjon<br />
Alette Marie Eldøy<br />
Hallfrid Simonsen<br />
Helge J. Stautland<br />
Heidi Andersen<br />
Ingunn H. Olsson<br />
Marit Bjerke<br />
Per Elling Ellingsen<br />
Rune Bernhus<br />
Signhild J. S. Samuelsen<br />
Svein Frøysnes<br />
Terje Nomeland<br />
Øystein Thorsen<br />
Grafisk ansvarlig<br />
Mari Helland<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
11<br />
12<br />
Terror førte til avlyst studietur til Indonesia<br />
Attacc startar lokallag på HiA<br />
Hvordan er treningsprisene i Kristiansand?<br />
Bokstavkarakterene kommer til høsten<br />
Tur-retur <strong>–</strong> kva kostar reisa?<br />
Musikkfabrikken Konsen<br />
Teknisk ansvarlig<br />
Svein Frøysnes<br />
Annonsesalg<br />
Markedssjef Rune Bernhus<br />
Mob.: 90 10 60 55<br />
Økonomiansvarlig<br />
Mette Gilje<br />
Trykk<br />
Bjorvand & Skarpodde<br />
Opplag 3000<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisa ved<br />
Høgskolen i Agder. Den er<br />
politisk og religiøst uavhengig,<br />
og blir drevet på frivillig basis.<br />
Alt stoff mottas med takk, og vil<br />
bli vurdert.<br />
Forsidefoto<br />
Mari Helland<br />
14<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
21<br />
22<br />
Sexhibition <strong>–</strong> bare se, men ikke røre<br />
Dag Ingvar Jacobsen<br />
<strong>–</strong> Kristiansands vinstemme<br />
Mat og vin med Per Elling<br />
KSI <strong>–</strong> mange tilbud<br />
Damefotball i KSI<br />
Da’ane godt på vei<br />
SAIHs kampsak
Leiar<br />
Ny redaktør i <strong>Unikum</strong><br />
Studentmakt er bra!<br />
Studentane skal få makt til å avgjera<br />
kven som er den beste forelesaren<br />
på HiA. Trass i einskilde si frykt for at<br />
det vil gjera forelesarprisen til ein popularitetspris,<br />
vedtok Høgskolestyret å<br />
gi studentane fleirtal og meir påverknad<br />
i Prisutvalget. Det er bra.<br />
Forelesarprisen er til no kun tildelt<br />
menn som har skrive lærebøker og<br />
fått eit godt rykte i fagmiljøet på HiA.<br />
Studentar som hadde nominert personar<br />
dei meinte var gode forelesarar,<br />
vart både skuffa og desillusjonerte då<br />
vinnaren vart presentert som ein dyktig<br />
lærebokforfattar. Særleg då dei i<br />
ettertid fekk høyra at det ikkje var vits<br />
i å nominera forelesarar som ikkje<br />
hadde skrive lærebøker. Det er forståeleg<br />
at studentane ynskjer å nominera<br />
forelesarar som engasjerer og er flinke<br />
til å lære frå seg. At vedkomande<br />
har skrive lærebøker, er ikkje alltid synonymt<br />
med at personen er ein god<br />
pedagog. Og ein god pedagog må ikkje<br />
ha skrive lærebøker, dei kan vera<br />
minst like fagleg dyktige og inspirerande<br />
likevel.<br />
Statuttendringane som no er vedtekne<br />
i Høgskolerådet opnar for at foreleserprisen<br />
på ny skal bli ein undervisningspris,<br />
heller enn ein høgtsvevande<br />
fagpris. Dette er positivt, særleg<br />
med tanke på at ein gjennom<br />
Kvalitetsreforma nettopp ynskjer å<br />
styrka studentane sin rett til eit godt<br />
læringsmiljø og god kvalitet på undervisninga.<br />
Så kan ein berre håpa at dei fire<br />
studentane som no får fleirtal i<br />
Prisutvalget klarer å halda på sitt syn<br />
på kva som er ein god forelesar, og<br />
velja ein forelesar som studentane<br />
tykkjer om, sjølv om dette gjerne vil<br />
stri mot dei fagtilsette på HiA sine<br />
meiningar.<br />
Mari Helland (22) har teke over redaktørstolen i <strong>Unikum</strong>. (Foto: Svein Frøysnes)<br />
Frå og med denne utgåva<br />
av <strong>Unikum</strong> er<br />
Mari Helland ansvarleg<br />
redaktør.<br />
Høgskolen søker nå om å få<br />
starte et eget mastergradstudium i<br />
utviklingsstyring <strong>–</strong> Development<br />
Management.<br />
Studiet er planlagt som nettstudium<br />
ved det kommende FN-universitetet<br />
i Arendal. Håpet er at et<br />
slikt studium vil bidra til å heve den<br />
generelle kompetansen som kan<br />
bidra til en positiv utviklingsprosess,<br />
ifølge Ukenytt. Man skal få<br />
henblikk på å få i stand velfungerende<br />
og effektive institusjoner og<br />
Mari er ei glad øk.adm.-studine<br />
på 22 år. som kjem frå Kvinnherad<br />
i Hordaland. Mari er utdanna avisjournalist,<br />
og har etter kvart fått ein<br />
del erfaring frå yrket.<br />
Ein gong i tida skulle ho verta<br />
statsminister, men så oppdaga ho<br />
at det faktisk er journalistane, og<br />
ikkje politikarane, som har makt,<br />
og då endra ho mål... Men sjølv<br />
om ho allereie er journalist, er det<br />
så mykje anna ho kunne tenkje<br />
seg å studera, at ho har godt potensiale<br />
til å verta evigheitsstudent.<br />
Planen er likevel å ein gong<br />
arbeida som (økonomi-) journalist<br />
på fulltid.<br />
Når Mari ikkje studerer økonomi-<br />
og administrasjon eller er stasjonert<br />
i <strong>Unikum</strong> sine lokale, er ho<br />
aktiv i Laget, Ad Fontes og<br />
Kristiansand Røde Kors<br />
Hjelpekorps. Ho er også veldig<br />
glad i å gå tur, og meiner det er<br />
den beste medisinen mot det meste.<br />
I <strong>Unikum</strong> les frøken Helland<br />
korrektur så blekket sprutar. Alle<br />
tekstane du finn i denne avisa har<br />
Mari lese, korrigert, vurdert og sidan<br />
godkjent. Mari er forresten ein<br />
streng korrekturlesar, for ofte er<br />
papiret så fullt av raude strekar at<br />
det ser ut som om ho «har blødd<br />
naseblod over heile saken», som<br />
ho seier sjølv. Men utanom det er<br />
ho faktisk ganske snill.<br />
Mari styrer <strong>Unikum</strong>-redaksjonen<br />
med jernhand, så om noko er gale,<br />
skuldar me på ho... (Neida...)<br />
Av Signhild Stave Samuelsen<br />
signhild@yahoo.com<br />
Mastergrad i utviklingsstyring<br />
organisasjoner, både innenfor det<br />
offentlige og det sivile samfunnet.<br />
Studiet er derfor rettet spesielt<br />
mot personer som arbeider med<br />
internasjonale og lokale utviklingsprogrammer<br />
i den tredje verden.<br />
Mastergradsstudiet tilbys gjennom<br />
høgskolens avdeling for økonomi<br />
og samfunnsfag, og er en av seks<br />
planlagte spesialiseringer ved FNuniversitetet.<br />
Tilbudet støttes av<br />
blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet<br />
og NORAD.<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
3
Økonomistudentane Vigdis K. Tamang (t.v.) og Lisbeth Wilson er glade for at studentane skal få makt i Prisuvalget.<br />
November <strong>2002</strong><br />
Studentane får makt i forelesarpris-utvalget,<br />
og<br />
vinnaren må være nominert<br />
av studentar. Dette<br />
skal auke fokus på god<br />
undervisning ved HiA.<br />
På sist møte i Høgskolestyret vart<br />
det vedteke å endra statuttane for<br />
«Pris for fremragende pedagogisk<br />
virksomhet», ein pris som kvart år vert<br />
utdelt til ein forelesar på HiA.<br />
Endringane skal gi meir makt til studentane,<br />
og gjera prisen til ein undervisningspris.<br />
<strong>–</strong> Det er viktig at studentane får<br />
fleirtal i Prisutvalget, slik at prisen får<br />
rett fokus. Den bør vera ein motivasjonsfaktor<br />
for å bli ein betre forelesar,<br />
sa styremedlem Tore Liltved på møtet.<br />
Til no har Prisutvalget bestått av tre<br />
representantar for undervisningspersonalet<br />
og tre studentar oppnemnte<br />
av STA. No skal fire studentar og to<br />
fagtilsette vera i juryen. I tillegg må<br />
det vera studentar med blant forslagsstillarane<br />
i alle forslag, og det å ha<br />
skrive fagbøker skal ikkje telja med i<br />
vurderinga. Tidlegare har det å ha<br />
skrive lærebøker vore vesentleg.<br />
Studentane får meir makt<br />
Popularitetspris<br />
Forelesarprisen har som mål å understreka<br />
kor viktig det er for HiA å<br />
skapa gode læringsmiljø. Vinnaren får<br />
eit reisestipend på 20.000 kroner og<br />
eit diplom.<br />
I Høgskolestyret gjekk diskusjonen<br />
lenge om kva ein ynskte med forelesarprisen.<br />
Prorektor Audhild Vaaje<br />
framheva kor viktig det er at prisen i år<br />
blir tildelt ein av dei mange kvinnelege<br />
forelesarane ved HiA, sidan han hittil<br />
berre ha vorer gitt til menn. Ho uttrykte<br />
også frykt for at prisen kan bli ein<br />
popularitetspris, heller enn pris for<br />
«fremragende pedagogisk virksomhet».<br />
<strong>–</strong> Om undervisningsprisen blir ein<br />
popularitetspris, kva så, spurte høgskolelektor<br />
Toril Terkelsen. Ho syntes<br />
studentane burde ha rett til å velja den<br />
de syns fortener prisen.<br />
På møtet vart det stilt spørsmål ved<br />
studentanes kompetanse til å velje<br />
blant nominerte kandidatar på bakgrunn<br />
av medstudentane sine forslag.<br />
Høgskoledirektør Tor A. Aagedal gjorde<br />
det klart at dersom juryen vil ha<br />
meir hjelp enn ein sekretær, vil ein<br />
støtta opp om det. Det vart dessutan<br />
vedteke å laga eit skjema til bruk for<br />
forslagsstillarane.<br />
På tide<br />
Lisbeth Wilson er studentrepresentant<br />
for økonomi og administrasjon 2.<br />
året. Ho tykkjer det var på tide at studentane<br />
får makt i Prisutvalget.<br />
<strong>–</strong> Det er veldig bra. I fjor nominerte<br />
me kandidatar i trua på at det var ein<br />
forelesarpris, som skulle gå til ein som<br />
var flink til å forelesa. I ettertid viste<br />
det seg at studentane si meining om<br />
at nokon var ein god forelesar ikkje<br />
var nok til å vinna fram. Prisutvalget la<br />
meir vekt på at vinnaren skulle ha<br />
skrive eigne lærebøker, enn at dei<br />
hadde gode forelesingar, seier ho engasjert.<br />
Klassevenninne Vigdis K. Tamang<br />
følgjer opp.<br />
<strong>–</strong> Me fekk ikkje særleg god informasjon<br />
om kriteria for prisen. Eg trudde<br />
det pedagogiske var i fokus, så det<br />
er kjempebra at dei endrar statuttane<br />
no. Prisen bør vera for gode forelesarar<br />
som studentane set pris på, seier<br />
ho.<br />
Sjølv om Lisbeth er nøgd med at<br />
studentane skal få meir makt, er ho<br />
undrande til korleis dei fire som sit i<br />
Prisutvalget skal vite kva forelesar<br />
som er flink.<br />
<strong>–</strong> Det føreset at studentane som foreslår<br />
kandidatar er flinke til å forklara<br />
kva som er bra med vedkomande.<br />
Eventuelt kunne kanskje studentane<br />
som sit i komiteen gå på tilfeldige forelesingar<br />
med dei ulike kandidatane,<br />
og snakka med studentane etterpå.<br />
Slik kan ein få kontrollert at mange<br />
meiner det same, og ha sjanse til å<br />
velja den beste, trur studentrepresentanten.<br />
Av Mari Helland<br />
marih80@frisurf.no<br />
4<br />
<strong>Unikum</strong>
Terror rammar HiA<br />
U-landsstudentar ved<br />
HiA skulle til Indonesia i<br />
januar. Terroraksjonar har<br />
sett ein stoppar for turen.<br />
No er Sri Lanka målet.<br />
For to veker sidan fekk studentane<br />
på utviklingsstudiet melding om at studieturen<br />
til Indonesia var avlyst.<br />
Terrorhandlinga på Bali, der ein nattklubb<br />
vart sprengt i lufta, var den utløysande<br />
faktoren.<br />
U-landsstudentane Hans-Erik<br />
Weiby (23) og Tore Langhelle (21)<br />
hadde planane klare for ein månads<br />
studietur på Indonesia. Dei er likevel<br />
positive til at høgskulen gjorde om på<br />
planane.<br />
<strong>–</strong> HiA har snudd seg raskt rundt, og<br />
avgjersla om ikkje å senda studentar<br />
til Indonesia vert tydeleg framheva<br />
som riktig når UD no tilrår at ingen reiser<br />
dit. Då skulen endra turplanane,<br />
gjaldt advarselen berre for Bali, fortel<br />
Hans-Erik.<br />
Terror og krig<br />
Studentane fekk meldinga på ei førelesing<br />
måndag. Studierettleiar Stein<br />
Kristiansen, som skulle vore med på<br />
turen, informerte klassen om endringane.<br />
Sjølv om nokre hadde spekulert<br />
litt på om terrorhandlinga ville få konsekvensar<br />
for dei 28 som skulle til<br />
Indonesia, vart dei overraska over<br />
meldinga.<br />
<strong>–</strong> Me visste ikkje at terroren var så<br />
omfattande. Trudde det berre var problem<br />
på Bali, og dit skulle ikkje me.<br />
Vår tur gjekk til Java, Sumatra og<br />
Lombok. Men terrorhandlingane har<br />
ringverknader, og i følgje nokre kjenningar<br />
i Australia, vert det der åtvara<br />
mot å reisa i heile søraust-Asia, sier<br />
Hans-Erik.<br />
<strong>–</strong> Kva informasjon fekk de?<br />
<strong>–</strong> Det var i hovudsak terroraksjonen,<br />
men også tidlegare hendingar på<br />
Indonesia der studentar frå HiA har<br />
vore involverte, førte til avlysinga.<br />
Lengre studieår<br />
Studieåret skal forlenges til 10 måneder.<br />
Det betyr at undervisningen<br />
starter tidligere i semesteret, og slutter<br />
senere.<br />
HiA vurderte om skolen skulle gå<br />
over til en ordning med tre semestre,<br />
men falt ned på løsningen med to.<br />
Vårsemesteret blir på 21 uker, mens<br />
høstsemesteret blir på 19 uker. Dato<br />
for studiestart høsten 2003 fastsettes<br />
på neste møte i Høgskolestyret.<br />
U-landsstudentane Hans-Erik Weiby og Tore Langhelle skulle reist til Indonesia<br />
5. januar. På grunn av terroraksjonen på Bali skal dei til Sri Lanka i staden.<br />
Studierettleiar Kristiansen hadde diskutert<br />
saka med både rektor og<br />
Utanriksdepartementet (UD). I tillegg<br />
til dette vil ei eventuell bombing av<br />
Irak setja sinna i kok i Indonesia, som<br />
er det landet med flest muslimar, fortel<br />
Hans-Erik engasjert.<br />
Saman med avlysinga, vart det lagt<br />
fram ein alternativ tur.<br />
<strong>–</strong> Me skal til Sri Lanka, saman med<br />
ein tidlegare førelesar på utviklingsstudiet.<br />
Han har budd på øya, og skal,<br />
i følgje tidlegare studentar, vera veldig<br />
dyktig, fortel Tore.<br />
Gler seg<br />
Dei to gutane veit framleis lite om<br />
turen til Sri Lanka, men gler seg veldig.<br />
<strong>–</strong> Dette blir utruleg bra. Faktisk ser<br />
det ut til at Sri Lanka er eit meir attraktivt<br />
reisemål enn Indonesia, for fleire<br />
av dei i klassen som eigentleg skal til<br />
Tanzania vil no heller vera med oss,<br />
seier Hans-Erik.<br />
<strong>–</strong> Kva skal de skal gjera på turen?<br />
<strong>–</strong> I Indonesia var alt klart, me skulle<br />
overnatta hos lokale folk, dra på padletur<br />
i jungelen og dra på dagsturar i<br />
små grupper for å gjera feltarbeid. No<br />
Fortsatt sexologi<br />
Videreutdanningsstudiet i sexologi,<br />
som hittil har vært en prøveordning<br />
ved HiA, blir nå permanent.<br />
Forutsetningen er at Elsa Almås og<br />
Esben Ester Pirelli Benestad eller andre<br />
med tilsvarende kompetanse tilsettes<br />
permanent i til sammen minst<br />
80 % stilling.Studiet skal finansieres<br />
ved omdisponering av studieplasser<br />
innen Avdeling for helse- og idrettsfag.<br />
veit me ikkje så mykje om opplegget,<br />
men eg trur me skal reisa rundt på<br />
øya i minibuss og sjå litt på bistandsarbeid.<br />
<strong>–</strong> Kva veit de om Sri Lanka?<br />
<strong>–</strong> Eg visste ingen ting før, men har<br />
lese litt om øya etter at det vart klart at<br />
me skal reisa dit. Det var faktisk eit<br />
stort turistmål før borgarkrigen, og HiA<br />
hadde studieturar dit tidleg på 90-talet,<br />
seier Tore.<br />
<strong>–</strong> Øya vert kalla Indias tåre, og er<br />
om lag ein sjettedel så stort som<br />
Noreg, supplerer Hans-Erik, som òg<br />
har lese litt.<br />
Nye planar<br />
Mange av dei 28 studentane som<br />
skulle til Indonesia, hadde planane<br />
klare for opphald i Thailand eller andre<br />
stader før og etter studieturen.<br />
<strong>–</strong> Nokre av dei som hadde størst<br />
planar vart vel litt skuffa, men når me<br />
får omstilt oss, trur eg dette kan bli<br />
minst like bra. No kan me dra til India<br />
eller reisa rundt på øya etterpå, seier<br />
Hans-Erik optimistisk.<br />
Av Mari Helland<br />
marih80@frisurf.no<br />
Utsatt sensurfrist<br />
Sensurfristen i modulen Helse og<br />
samfunn (5 vekttal) er utsatt med to<br />
veker, frå 19. desember til 2. januar.<br />
Dette vart godkjent av Høgskolestyret<br />
på sist møte. Grunnen til utsetjinga er<br />
problem med å skaffa ekstern sensor.<br />
Den einaste som ville ta på seg oppdraget<br />
krov at sensurfristen vart utsatt<br />
til 2. januar, og Høgskolestyret valde<br />
difor å gjera unnatak frå regelen om 3<br />
vekers sensurfrist. Eksamen i Helse<br />
og samfunn er 28. <strong>november</strong>.<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
5
Attac-HiA starta opp 29.<br />
oktober. Målet er å få<br />
opp samfunnsdebatten<br />
kring globale spørsmål,<br />
også på HiA, fortel Ole<br />
Johan Moe i Kristiansand<br />
Attac.<br />
Sidan dette nummeret av <strong>Unikum</strong><br />
allereie var gått i trykken då opningsmøtet<br />
for Attac-HiA gjekk av stabelen,<br />
tok vi ein prat med Ole Johan Moe i<br />
førekant av møtet. Moe er sosionomstudent<br />
på tredje året, og engasjert i<br />
Kristiansand Attac. Han er ein av initiativtakarane<br />
til lokallaget på HiA.<br />
På det første møtet til Attac-HiA var<br />
professor i historie Knut Kjeldstadli invitert<br />
som førelesar. Han heldt eit føredrag<br />
over emnet « «Utdanning og<br />
forskning <strong>–</strong> varer i den globale markedsøkonomien?»<br />
November <strong>2002</strong><br />
Globalisering og verknadene<br />
Attac såg dagens lys i Noreg i<br />
2001, og står for «nettverk for demokratisk<br />
regulering av finansmarkedet».<br />
Fanesakene til Attac er dei uheldige<br />
konsekvensane globaliseringa fører<br />
med seg for dei fattigaste i verda.<br />
<strong>–</strong> Vi i Attac er på ingen måte mot<br />
globalisering, men vi ynskjer ei globalisering<br />
som er meir demokratisk.<br />
Globaliseringa i dag er prega av for<br />
mykje fridom i marknaden, og det får<br />
uheldige konsekvensar for dei fattigaste,<br />
fortel Ole Johan Moe.<br />
Ei anna viktig sak for Attac er innføring<br />
av det som blir kalla tobinavgift.<br />
Tobinavgift er ein skatt på 0,05-0,1<br />
prosent av alle valutatransaksjonar i<br />
verda.<br />
<strong>–</strong> Denne skatten skal gå til u-landa,<br />
forklarer Moe.<br />
I tillegg arbeider Attac for sletting<br />
av u-landsgjelda, mot utviklinga i<br />
Verdensbanken, mot at multinasjonale<br />
selskap flyttar til lavkostland for å utnytte<br />
arbeidskrafta, og for demokratisering<br />
av WTO.<br />
<strong>–</strong> I Noreg kjempar vi blant anna<br />
Dette er Attac:<br />
mot privatisering av Statens lånekasse,<br />
og mot privatisering av pensjonsfond.<br />
Dette gjer skilnadene mellom<br />
fattig og rik større, meiner Moe.<br />
Ynskjer debatt<br />
Moe understrekar sterkt at Attac er<br />
ein ikkje-valdeleg organisasjon:<br />
<strong>–</strong> Attac demonstrer utan bruk av<br />
vald. Steinkastarar er ikkje velkomne i<br />
Attac-HiA, seier Moe.<br />
* Ei internasjonal rørsle som starta i Frankrike i desember 1998. Kom til<br />
Noreg i 2001.<br />
* Har om lag 6000 medlemar. 240 i Kristiansand.<br />
* Vil kjempa mot internasjonal spekulasjonsøkonomi, skattleggje kapitalinntekter<br />
og avskaffe skatteparadis. Ynskjer eit demokratisk handelssystem<br />
og sletting av u-landsgjelda. Vil bevare dagens ordning med offentleg trygdesystem.<br />
* Ein ikkje-valdeleg og politisk uavhengig organisasjon.<br />
Ole Johan Moe frå Kristiansand Attac har teke initiativ til eit nytt lokallag på HiA.<br />
<strong>–</strong> Hovudmålet er å få opp samfunnsdebatten, seier han.<br />
Han trur Attac har stort potensiale,<br />
og at det er mogleg å få ein slutt på<br />
mange av dei negative konsekvensane<br />
ved globalisering.<br />
<strong>–</strong> Eg trur Attac vil nå mange av<br />
måla sine, fordi me er mange lag i<br />
mange land. Men oppstarten på HiA<br />
har eit meir grunnleggande mål. Det<br />
er få opp samfunnsdebatten blant studentar<br />
og tilsette ved høgskulen, seier<br />
Moe.<br />
I følgje Moe, vil medlemar av Attac-<br />
HiA få tilbod om å vera med i studiesirklar,<br />
kome på føredrag, debattar og<br />
delta på seminar.<br />
<strong>–</strong> På høgskular og universitet finn<br />
ein mykje av både engasjement og<br />
kunnskap. På den måten trur eg desse<br />
institusjonane spelar ei viktig rolle i<br />
dei globale spørsmåla, avsluttar Ole<br />
Johan Moe.<br />
Av Helge Johan Stautland<br />
helge_stautland@hotmail.com<br />
6<br />
<strong>Unikum</strong>
Spreke kropper til stive priser<br />
Treningssenteret<br />
Spicheren tilbyr mange<br />
og gode treningsmuligheter,<br />
men prisen for studenter<br />
er blant de dyreste<br />
i landet.<br />
Spicheren, som er eid av SiA, er<br />
blant de dyreste treningssenterne for<br />
studenter i Norge. Mens det koster<br />
2300 kroner for årsmedlemskap på<br />
Spicheren, kan Studentsamskipnaden<br />
i Oslo tilby samme avtale for 1200<br />
kroner. I Bergen, Trondheim og<br />
Stavanger kan studentene trene enda<br />
billigere.<br />
Avdelingssjef i SiA, Hans Erik<br />
Ramsdal, beklager det høye prisnivået,<br />
men forklarer det med at<br />
Spicheren er et av de mest moderne<br />
treningsanleggene i Norge.<br />
<strong>–</strong> Jeg tror ikke det finnes noen andre<br />
treningssentre som er like fine<br />
som vårt, og jeg tror heller ikke at<br />
noen andre kan tilby de aktivitetene vi<br />
kan, sier en fornøyd Ramsdal.<br />
Han ser lettere forundret ut da<br />
<strong>Unikum</strong>s utsendte kan opplyse om at<br />
Domus Athletica i Oslo kan tilby flere<br />
aktiviteter enn det Spicheren kan,<br />
men henter seg raskt inn igjen og hevder<br />
at prisene er et minimum for å sikre<br />
en forsvarlig drift. Han forteller at<br />
alle SiAs aktiviteter i utgangspunktet<br />
skal være selvfinansierende og at de<br />
har en målsetning om å få et budsjettoverskudd<br />
på to prosent.<br />
<strong>–</strong> Grunnen til at Domus Athletica i<br />
Oslo er billigere enn Spicheren, er nok<br />
at Universitetet i Oslo tilførte anlegget<br />
betydelige midler, mens Høgskolen i<br />
Agder ikke har bidratt med økonomisk<br />
støtte, tror Hans Erik Ramsdal.<br />
Trening for alle muskler, og med god utsikt.<br />
For dyrt?<br />
Journaliststudent ved Gimlekollen<br />
Mediehøgskole, Birger Ringseth, synes<br />
det er dyrt å trene på Spicheren.<br />
<strong>–</strong> Jeg synes at prisen er generelt<br />
for høy. Særlig når man ikke kan fryse<br />
medlemskapet i de periodene man er<br />
borte fra byen, for eksempel i forbindelse<br />
med sommerferien.<br />
Kari Anne Knutsen, som er ansatt<br />
på Spicheren, bekrefter at studenter<br />
ikke kan fryse abonnementet sitt på<br />
grunn av sommerferie.<br />
<strong>–</strong> Man trenger en helt spesiell<br />
grunn, som for eksempel graviditet eller<br />
en lengre studiereise, for å fryse<br />
abonnementet sitt, forklarer hun.<br />
Knutsen oppfatter ikke dette som<br />
noe problem.<br />
<strong>–</strong> Prisen er allerede lav. Vi opererer<br />
med terminer på fem måneder,<br />
men inkluderer sommermånedene i<br />
vårterminen, presiserer hun.<br />
Fornøyd kunde<br />
Journaliststudent Per Øyvind<br />
Fange synes ikke at prisen for å trene<br />
på Spicheren er høy. Han er imponert<br />
over utstyret på Spicheren.<br />
<strong>–</strong> Tilbudet er meget bra. Man får alt<br />
man ønsker, og utstyret er topp. Jeg<br />
tror det er få som dropper treningen<br />
på grunn av prisen, sier han.<br />
De fleste av instruktørene på<br />
Spicheren har høyere utdannelse innen<br />
idrett. Spicheren tilbyr blant annet<br />
aerobic, mage-rumpe-lår, spinning,<br />
klatring, solstudio og en meget bra<br />
svømmehall med boblebad. Der er<br />
flerbrukshall der man blant annet kan<br />
spille basketball, badminton, volleyballbaner,<br />
håndball, fotball og innebandy.<br />
Ståle Bjørkestøl,<br />
instruktør på<br />
Spicheren<br />
Alternativer<br />
Det er flere treningssentere i<br />
Kristiansand med tilbud til studenter.<br />
Et alternativ er Nautilius Gym &<br />
Bad som ligger i tilkytning til<br />
Svømmehallen. Prisen for å trene her<br />
er 210 kroner i måneden. Senteret er<br />
bare fire år gammelt, men lokalene<br />
skal allerede pusses opp og utvides.<br />
<strong>–</strong> I januar bygger vi ut med 90 kvadratmeter.<br />
Mye av utstyret blir fornyet<br />
samtidig. Dette vil si at vi kan presentere<br />
de fleste øvelsene som folk er interesserte<br />
i, sier daglig leder i<br />
Nautilius Gym & Bad, Jonas<br />
Kumlemark.<br />
Nautilius tilbyr styrke, spinning og<br />
svømming.<br />
S.A.T.S.<br />
Den landsomfattene treningskjeden<br />
S.A.T.S. har et studenttilbud på 290<br />
kroner i måneden hvis man er medlem<br />
i et år. De har et rikt aktivitetstilbud:<br />
Aerobic, spinning, stepping,<br />
mage-rumpe-lår, squash, ”kampsport”<br />
og yoga er blant tilbudene i tillegg til et<br />
moderne treningsstudio med nye apparater.<br />
De har ikke svømmehall.<br />
<strong>–</strong> Vi er alltid blant de første i Norge<br />
til å tilby nye produkter som kommer<br />
på markedet, sier treningsinstruktør<br />
på S.A.T.S i Kristiansand, Fredrik<br />
Lauritzen.<br />
Et medlemskap på S.A.T.S. kan<br />
benyttes på alle S.A.T.S sentrene i<br />
landet. Det gir mulighet for fullt utbytte<br />
av medlemskapet hele året.<br />
Av Alette Marie Eldøy<br />
ameldoy@hotmail.com<br />
og Rune Bernhus<br />
bernaldo@frisurf.no<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
7
Glem tallene<br />
<strong>–</strong> nå tar bokstavene over<br />
Fra høsten 2003 vil alle<br />
eksamener ved<br />
Høgskolen i Agder (HiA)<br />
bli vurdert med bokstavkarakterer.<br />
November <strong>2002</strong><br />
Ideen bak omleggingen er at systemet<br />
skal forenkles og at man skal få<br />
en større helhet.<br />
Juridisk fakultet ved Universitetet i<br />
Oslo var prøvekaniner for det nye karaktersystemet<br />
som nå er vedtatt.<br />
Avdelingsdirektør Per Iversen, som er<br />
leder av prosjektet ”kvalitetsreformen”<br />
på HiA, hevder at dette fungerte bra<br />
blant jusstudentene.<br />
<strong>–</strong> Universitets- og høgskolerådet<br />
prøvde ut karaktersystemet hos de<br />
som var de største motstanderne av<br />
det, nemlig Juridisk Fakultet ved<br />
Universitetet i Oslo. Siden det fungerte<br />
så bra der, ble det vedtatt å bruke<br />
systemet ved alle høyeregrads utdanningsinstitusjonene<br />
i Norge.<br />
Skiller dårlig<br />
Men ikke alle ved Juridisk Fakultet<br />
synes det nye systemet er bra.<br />
Professor ved Juridisk Fakultet, Mads<br />
H. Andenæs, har flere ganger advart<br />
mot å innføre bokstavkarakterene. 16.<br />
oktober i år uttalte han til Universitas<br />
at det var adskillig misnøye med systemet<br />
blant lærere, arbeidsgivere og<br />
studenter når Juridisk Fakultet<br />
var ”prøvekanin” for ordningen.<br />
Begrunnelsen er at bokstavkarakterene<br />
ikke skiller studentene godt nok, og<br />
at norske studenter kan tape kampen<br />
om studieplasser ved anerkjente studiesteder<br />
i utlandet på grunn av en for<br />
grov karakterskala.<br />
Det er ikke Per Iversen enig i.<br />
<strong>–</strong> Det nye systemet er mye bedre.<br />
Det gamle skillet for eksempel mellom<br />
2.2 og 2.5 var satt helt vilkårlig. Jeg<br />
tror ikke noen kan begrunne forskjellen<br />
på disse to karakterene. Trolig vil<br />
man få problemer nok med å definere<br />
hva som ligger til grunn for de enkelte<br />
bokstavkarakterene, selv om det er<br />
ønskelig at hver avdeling beskriver<br />
hva som som kreves rent faglig av karakterene,<br />
sier Iversen.<br />
Avdelingsdir<br />
ektør Per<br />
Iversen leder<br />
prosjektet<br />
«kvalitetsreformen»<br />
på<br />
HiA.<br />
Større samsvar<br />
Instituttleder ved Institutt for<br />
Informasjonsviteskap på HiA, Carl<br />
Erik Moe, støtter Iversen i hans syn<br />
på bokstavkarakterene.<br />
<strong>–</strong> Noen personer har en overdreven<br />
tro på hvor lett det er å skille studentene<br />
med tallkarakterer.<br />
Stikkprøver viser at karakterene<br />
er<br />
forskjellige fra sensor til sensor.<br />
Bokstavkarakterene kan føre til større<br />
samsvar mellom karaktersettingen til<br />
forskjellige sensorer, tror han.<br />
Moe stiller seg utelukkende positiv<br />
til den nye gradsstrukturen.<br />
<strong>–</strong> Den harmoniserer med det karaktersystemet<br />
som man finner utenlands,<br />
sier han.<br />
Grov skissering<br />
Et problem i forbindelse med omleggingen<br />
til en karakterskala som<br />
bare inneholder fem ståkarakterer er<br />
at det blir stor forskjell på kvaliteten på<br />
eksamenene innenfor hvert karaktertrinn.<br />
En eksepsjonelt god karakter<br />
kan falle i samme kategori (A) som en<br />
svært god, men dårligere, besvarelse.<br />
Et system der man bruker plusser og<br />
minuser er avslått av departementet.<br />
<strong>–</strong> Jeg ser ingen grunn til at man<br />
skal begynne med dette. Slik finmåling<br />
av karakterene har ingen hensikt,<br />
konkluderer en bastant Iversen.<br />
Universitets- og høgskolerådet har<br />
skissert grovt hva som kreves av de<br />
enkelte karakterene, men ifølge<br />
Iversen blir det opp til de enkelte institusjonene<br />
og avdelingene å avgjøre<br />
hva som faglig sett kvalifiserer til de<br />
enkelte karakterene.<br />
Utvalget for Kvalitetsreformen mener<br />
at fordelingen av karakterer bør<br />
ligge innenfor følgende rammeverdier<br />
når en ser alle eksamenene i et større<br />
fagmiljø under ett, og for flere eksamensterminer<br />
samlet:<br />
A: 8 -12 prosent<br />
B: 20-30 prosent<br />
C: 24-36 prosent<br />
D: 20-30 prosent<br />
E: 8-12 prosent<br />
F: 20-0 prosent (stryk)<br />
Forpliktende studieplaner<br />
Når kvalitetsreformen blir<br />
innført for fullt neste høst,<br />
må studentene forplikte seg<br />
til å følge en studieplan.<br />
Høgskolen i Agder er i full gang<br />
med planleggingen av hvilke fagmoduler<br />
som skal inngå i hver enkelt bachelorgrad.<br />
<strong>–</strong> Vi må ha planene klare før neste<br />
års studiekatalog kommer ut. Det vil si<br />
at de fleste studieplanene vil stå klare<br />
i <strong>november</strong>, sier avdelingsdirektør Per<br />
Iversen som er leder av<br />
prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA<br />
Det har i lengre tid hersket en del<br />
forvirring rundt hvilke fag man kan inkludere<br />
i en bachelorgrad. De studentene<br />
som vil sette sammen sitt eget<br />
studieprogram vil få muligheten til det.<br />
<strong>–</strong> En viss individualitet er det mulig<br />
å få til. Men det er ikke anbefalt å sette<br />
opp en egen plan uten å tenke<br />
gjennom hvor relevante fagene er i<br />
forhold til hverandre, sier Iversen.<br />
Fagene som settes sammen i et<br />
studieprogram skal være relevante i<br />
forhold til hverandre, og gi en mer yrkesrettet<br />
utdannelse enn det man har<br />
hatt tidligere.<br />
8<br />
<strong>Unikum</strong>
Slik blir reformen for deg:<br />
Bokstavkarakterer: Innføres høsten 2003. Den nye karakterskalaen<br />
har seks trinn og går fra A til F, der F er ikke bestått.<br />
Siden bokstavkarakterene ikke er oversettbare til tall, er sannsynligheten<br />
stor for at mange får både tall og bokstaver på vitnemålet.<br />
Vurderingsformer: Etter kvalitetsreformen blir vurderingsformene<br />
gruppeeksamen, mappeevaluering og hjemmeeksamen<br />
tatt i bruk. De ulike institutter vil i stor grad bestemme eksamensform<br />
selv. Bruk av ekstern sensor vil endres, og de vil bli<br />
tatt i bruk for visse deler av vurderingen.<br />
Utdanningsplan: Hver enkelt student undertegner en utdanningsplan<br />
der studieløpet er skissert. Planen er gjensidig forpliktende<br />
for student og studiested<br />
Undervisning: Mindre masseforelesninger, mer gruppeundervisning,<br />
tettere oppfølgning og veiledning, og mer studentaktive<br />
undervisningsformer skal bedre kvaliteten på undervisningen.<br />
Moduler: Hvert semester deles inn i tre moduler på 10 studiepoeng.<br />
Studieprogram: Høsten 2003 innføres studieprogrammene<br />
som fører til bachelorgrader. Studieprogrammene vil trolig bli<br />
vedtatt i <strong>november</strong>.<br />
Studiepoeng: Vekttall byttes ut med studiepoeng: Istedenfor<br />
20 vekttall i året skal man ta 60 studiepoeng i året. En bachelorgrad<br />
består av 180 studiepoeng.<br />
Ny gradsstruktur: Cand.mag blir erstattet av graden bachelor,<br />
som er tre-årig. Ingen kan oppnå både en cand.mag grad og en<br />
bachelorgrad. Alle som høsten 2003 oppfyller kravene til bachelorgraden<br />
blir bachelor. Nåverende høyere grader blir erstattet<br />
av graden master, som er to-årig.<br />
Internasjonal utdanning: Som en følge av Bologna-prosessen<br />
vil Norge innføre felles karakterskala med resten av Europa.<br />
Dette, samt innføringen av bachelor og master, gjør det lettere å<br />
ta deler av studiene i utlandet. De norske utdanningsinstitusjonene<br />
forplikter seg også til å tilby mer undervisning på engelsk.<br />
Fem på Gimlekollen<br />
1. klassingene ved Gimlekollen<br />
Mediehøgskole har hatt sin første eksamen<br />
med bokstavkarakterer. Meningene<br />
er mange om det nye systemet.<br />
Olav Døvik<br />
TV- og radiolinja<br />
<strong>–</strong> Det er litt vanskelig å<br />
vite hvor man egentlig ligger<br />
med bokstavkarakterer.<br />
Man burde fått en forklaring<br />
ved siden av.<br />
Marie Helene Grønneng<br />
TV- og radiolinja<br />
<strong>–</strong> Jeg synes at karakterene<br />
skulle vært mer graderte.<br />
Det virker som om det<br />
er lettere å få god karakter.<br />
Dan C. Drehn<br />
Avis- og nettavislinja<br />
<strong>–</strong> Den nye gradsstrukturen<br />
er tåpelig. Man burde innført<br />
flere graderingsalternativer.<br />
Men nå er jo bokstavkarakterer<br />
innført, så<br />
man må bare akseptere<br />
det.<br />
Av Rune Bernhus<br />
bernaldo@frisurf.no<br />
Beskrivelse av karakterene:<br />
A: En fremragende prestasjon som klart utmerker seg.<br />
Viser stor grad av selvstendighet.<br />
B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet.<br />
Viser evne til selvstendighet.<br />
C: God gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende<br />
på de fleste områder.<br />
D: Nokså god prestasjon under gjennomsnittet, med<br />
en del vesentlige mangler.<br />
E: Tilstrekkelig prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene,<br />
men heller ikke mer.<br />
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.<br />
Unni Knudsen<br />
Avis- og nettavislinja<br />
<strong>–</strong> Den nye gradsstrukturen<br />
er altfor unyansert.<br />
Omgivelsene vet ikke betydningen<br />
av hver enkelt<br />
karakter. Det vil ta flere år<br />
før man kommer inn i systemet.<br />
Frank Johannessen<br />
TV- og radiolinja<br />
<strong>–</strong> Jeg er i utgangspunktet<br />
positiv til bokstavkarakterer,<br />
men graderingen er for<br />
grov og muligens litt urettferdig.<br />
Likevel kan jeg leve<br />
med det.<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
9
ANNONSE<br />
HEILSIDE<br />
NETCOM
Fram og tilbake igjen<br />
Studentar er blant dei<br />
flittigaste brukarane av<br />
kollektivtransport. Kva er<br />
det enklaste, og billigaste?<br />
Me har sett på høva<br />
for kollektivtransport frå<br />
Kristiansand til Oslo og<br />
Stavanger.<br />
Sørlandsidyllen, med sol, sumar,<br />
varme, holmar og vindstille sjø, brast<br />
då hausten kom og viste det<br />
Sørlandet ein ikkje ser i turistkatalogane:<br />
haglbygar, iskald vind, effektive<br />
kuldegrader, vatn og slaps <strong>–</strong> alt fordi<br />
det er for varmt til å vera vinter og for<br />
kaldt til framleis å vera sumar.<br />
Dra på grønt<br />
Når ein skal ta toget, må ein sjekka<br />
nøye om avgangen er grøn eller kvit.<br />
Det har mykje å seia, for ein må<br />
punge ut med mindre når ein tar eit<br />
«grønt» tog enn når ein tar eit «kvitt».<br />
Det er relativt langt mellom dei grøne<br />
avgangane, men dersom du tinger<br />
billett ei god stund på førehand, får du<br />
den til halv pris. Det er berre nokre billettar<br />
på kvart tog som vert lagt ut til<br />
halv pris for studentar. Skulle du vera<br />
for sein, må du ta til takke med 10 %<br />
rabatt.<br />
Prisane frå NSB er med 50% rabatt.<br />
Likevel, du kan jo vera uheldig,<br />
og difor har me rekna ut kva prisen vil<br />
verta med 10% rabatt og sett den i parentes.<br />
Me vil gjera merksam på at<br />
prisane her gjeld EIN veg.<br />
Til Stavanger betaler du 188<br />
(338,5) kroner for ein grøn billett, medan<br />
ein kvit billett skal koma på 327<br />
kroner <strong>–</strong> om du tar Signatur. Tar du<br />
derimot Inter-City toget (Agenda) som<br />
kjører den same strekninga, kjem den<br />
grøne prisen på 168 (329,5).<br />
Til Oslo koster ein grønn billett 251<br />
kroner. Reiser du med ei kvit avgang,<br />
må du ut med 452 kroner.<br />
Skal du ta nattoget, kan du ta utgangspunkt<br />
i Signatur-beregningane.<br />
Då er det sitjeplass for alle pengane<br />
og du må plusse på ein del meire om<br />
du vil sova i seng.<br />
På asfaltreise<br />
Sørlandsbussen køyrer fleire gonger<br />
til dagen mellom Kristiansand og<br />
Oslo, og hevdar sjølv å vera leiande<br />
på marknaden på strekninga. Dei tar<br />
190 kroner ein veg (50% rabatt), og<br />
345 kroner tur/retur (det vert 172,5<br />
kroner kvar veg) for studentar med<br />
gyldig studentbevis. Den nystarta konkurrenten.no<br />
køyrer om lag same<br />
strekninga, og tek 180 kroner ein veg,<br />
med 50% studentrabatt. Hjå konkurrenten.no<br />
kan ein ikkje få rabatt på rabatten,<br />
så prisen tur/retur vert den<br />
same om ein vel å betala alt i eitt eller<br />
litt om gangen.<br />
Med Sør-Vest Ekspressen til<br />
Stavanger koster det 170 kroner ein<br />
veg, også her får ein 50% rabatt som<br />
student. Heller ikkje her kan ein få rabatt<br />
på rabatt.<br />
Opp i lufta<br />
Nokon vil sikkert reagere på at det<br />
her berre er teke med tog og buss.<br />
Kvar er til dømes flyet? Sanninga er at<br />
så lenge Braathens har lett forvirrande<br />
prisinformasjon på heimesidene sine,<br />
og køen på telefonen aldri tok slutt,<br />
kan dei berre gløyma å få prisane sine<br />
vurdert her. (Etter 5 minutt med «De<br />
har nå hoppet et steg frem i køen» var<br />
det takk og farvel for <strong>Unikum</strong>s utskremte).<br />
<strong>–</strong> Men viss du likevel har vil<br />
fly til Oslo eller Stavanger, kan du jo<br />
sjekka prisen sjølv, og sende oss ein<br />
mail med prisinformasjon?<br />
Hastverk<br />
Det er ikkje alltid at prisen er det<br />
viktigaste. Å koma fram så fort som<br />
mogleg kan tidvis få høgare prioritet<br />
enn kva det kostar. Konkurrenten.no<br />
køyrer frå Kristiansand til Oslo på fire<br />
timar og femtifem minutt, medan<br />
NorWay treng fem timar og trettisju<br />
minutt på turen. Dei kalkulerer forresten<br />
med fire timar og ti minutt til<br />
Stavanger. NSB skal i følgje ruta køyra<br />
til Oslo på ca fire timar og førtifem<br />
minutt, og til Stavanger på kring tre timar<br />
og fem minutt.<br />
Her finn du, kanskje, vonleg, om du<br />
er heldig, den informasjonen du treng<br />
om rutetider og slikt:<br />
www.nsb.no<br />
www.konkurrenten.no<br />
www.nor-way.no<br />
www.braathens.no<br />
God tur!<br />
Av Signhild Stave Samuelsen<br />
signhild@yahoo.com<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
11
Musikkfabrikken<br />
Konsen<br />
November <strong>2002</strong><br />
HiA har en egen avdeling<br />
i Kristiansand sentrum<br />
bestående av 110 høyt<br />
kvalifiserte musikere.<br />
Mange av disse blir garantert<br />
viktige støttespillere<br />
for kjente artister i<br />
fremtiden.<br />
Musikkonservatoriet, eller Konsen,<br />
som de gjerne kaller seg, skal med tiden<br />
bygges inn på Gimlemoen når endelig<br />
planløsning blir vedtatt. I dag har<br />
skolen adresse i Kongens gate i<br />
Kristiansands bykjerne, med kort avstand<br />
til spillejobber og byens fasiliteter.<br />
110 studenter har kommet gjennom<br />
nåløyet til musikkutdannelsen, og de<br />
fordeler seg på studieretningene klassisk<br />
og rytmisk musikk. I dag tilbys 3-<br />
årig faglærerutdanning, 2-årig utøvende<br />
grunnstudium, samt 3-årig utøvende<br />
Bachelor. I tillegg til faste ansatte,<br />
har skolen også en del timelærere<br />
som er i, eller kommer fra utøvende<br />
profesjonelle miljøer og er de beste på<br />
sitt felt. En slik kompetanse gir resultater.<br />
Briskeby<br />
<strong>–</strong> Mange av Musikkonservatoriets<br />
uteksaminerte studenter har markert<br />
seg sterkt i det profesjonelle norske<br />
musikkmiljøet, opplyser Erik<br />
Gunvaldsen, studieretningsleder på<br />
rytmisk linje. Artister som blant annet<br />
Briskeby, Sissel Kyrkjebø og Lene<br />
Marlin, benytter tidligere konsenstudenter<br />
som produsenter og musikere.<br />
Når vi spør Jacob Willersrud, en av<br />
dagens studenter ved skolen om hvorfor<br />
han tror så mange Konsen-uteksaminerte<br />
har hevdet seg i musikkbransjen,<br />
forklarer han det slik:<br />
<strong>–</strong> I tillegg til dyktige lærere som motiverer,<br />
er også studentenes praktiske<br />
ferdigheter i utgangspunktet gode når<br />
de kommer hit. Praktiske opptaksprøver<br />
skiller ut de beste, og skolen har<br />
et godt utvalg å velge mellom, da antall<br />
søkere er mange i forhold til de ledige<br />
studie- plassene.<br />
Konserter<br />
Musikalsk fremgang avhenger også<br />
til dels av et godt sosialt miljø. Både<br />
skolen og studentene selv arrangerer<br />
konserter, blant annet på Vaskeriet,<br />
Charlies og Inkognito. Vokalist i bandet<br />
Smag, Mari Klingen, ser gjerne at<br />
også andre enn studentene på<br />
Konsen stikker innom de ulike arrangementene.<br />
<strong>–</strong> Jeg tror vi blir sett på som noen<br />
litt sære musikkstudenter som ikke<br />
gidder menge oss med andre HiAfolk.<br />
Møt opp på konsertene våre eller<br />
meng deg med oss på søndags-jam’-<br />
en, er hennes oppfordring.<br />
Til Gimlemoen<br />
Nylig ble det avgjort at musikkstudentene<br />
skal flytte opp på<br />
Gimlemoen. Studieleder Gunvaldsen<br />
innrømmer at de i dagens lokaler sliter<br />
med dårlig plass, og han ser av<br />
den grunn frem til flyttingen.<br />
<strong>–</strong> Vi blir også en del av et større<br />
miljø, noe som er en fordel for både<br />
lærere og studenter, sier han.<br />
Vokalist Mari<br />
Klingen.<br />
Musikkonservatoriet.<br />
3 på Konsen<br />
1. Hva synes du om skolen din?<br />
2. Hva synes du om at skolen flyttes til<br />
Gimlemoen?<br />
3. Hva slags fremtidsplaner har du?<br />
Jørn Erik Ahlsen<br />
Rytmisk utøvende 3. år<br />
1. Fint å gå der, selv<br />
om noe av undervisningen<br />
kan være noe<br />
ustrukturert.<br />
2. Vi burde holdt oss i<br />
sentrum, jeg trives<br />
her. Frakt av utstyr kan bli et problem.<br />
3. Spille og ha det morsomt.<br />
Ove Nesheim<br />
Rytmisk utøvende 3. år<br />
1. Kjempekjekt. Bra<br />
miljø og flotte folk å<br />
jobbe med.<br />
2. Beliggenheten til dagens<br />
”Konsen” er bra,<br />
men selve lokalene<br />
kunne vært bedre. Bedres dette på<br />
Gimlemoen, er en flytting dit flott.<br />
3. Spille, spille, spille!<br />
Rune Lerdahl<br />
Rytmisk utøvende,<br />
påbygning<br />
1. Bra miljø!!<br />
2. Positivt. Det tvinger<br />
”Konsen”-studentene<br />
til å bli en del av<br />
resten av HiA, noe jeg<br />
mener vi ikke er nå. Flere får mulighet<br />
til å se hva vi driver med når vi flytter<br />
dit opp.<br />
3. Vet ikke.<br />
12<br />
<strong>Unikum</strong>
Jacob Willersrud (trommer og elektronikk) Svein Erik Hvidsten (gitar) og Glenn Ph. Nilsen (bass)<br />
Kvalitet i hver tone<br />
På kveldstid er de ofte å<br />
treffe på utestedet<br />
Charlies.<br />
På dagtid derimot, er de<br />
hardt øvende konsenmusikere<br />
som drømmer om<br />
en dag å kunne ha hobbyen<br />
som levebrød.<br />
Bandet Smag er en av de mange<br />
dyktige gruppene som har sitt utspring<br />
fra Musikkonservatoriet. Musikkstilen<br />
deres er hovedsakelig elektronicajazz,<br />
og låtene er skrevet av bandet<br />
selv. Som så mange andre er også<br />
denne gjengen i gang med innspilling<br />
av en demo. Målet er enda flere spillejobber,<br />
både i Kristiansand og i<br />
resten av landet.<br />
Personlig oppfølging<br />
Frontfigur og vokalist, Mari Klingen<br />
trives utmerket i det inkluderende musikermilljøet<br />
på Konsen. Hun er i gang<br />
med en 3-årig faglærerutdanning innen<br />
musikk, og har også planer om videre<br />
utdanning etter dette. Målet er å<br />
kunne holde på med musikk som utøver,<br />
og samtidig utnytte sin pedagogiske<br />
kompetanse innen undervisning.<br />
<strong>–</strong> Hadde jeg fått til denne blandingen,<br />
hadde det vært det ulitmate, forteller<br />
hun.<br />
Dagene til musikerne ved skolen<br />
består blant annen av personlig oppfølging<br />
gjennom enkelttimer med musikklærere<br />
i tillegg til vanlig klasseromundervisning.<br />
Nivået på disse lærerne<br />
er i følge Klingen høyt.<br />
<strong>–</strong> Det eneste som skolen mangler<br />
er litt flere samspillrom, men ellers er<br />
jeg veldig fornøyd, konstaterer hun.<br />
<strong>–</strong> Og en kantine som er åpen litt oftere<br />
enn èn time hver dag, legger<br />
trommis Jacob Willersrud til.<br />
Vil være i sentrum<br />
Når musikkonservatoriet innlemmes<br />
med resten av HiA på<br />
Gimlemoen, blir trolig lokalene flere<br />
og større.<br />
<strong>–</strong> Hvordan blir hverdagen når<br />
Gimlemoen blir deres nye adresse?<br />
<strong>–</strong> Selv om jeg gjerne skulle vært en<br />
del av studentmiljøet der oppe, hadde<br />
jeg helst sett at lokalene våre forble i<br />
sentrum. Spillejobbene har vi i byen,<br />
og frakt av utstyr frem og tilbake kan<br />
nok bli litt slitsomt i lengden. Når de<br />
fleste av oss også bor i sentrum, er<br />
det jo behagelig med kort avstand til<br />
både skole og uteliv, avslutter hun.<br />
Av Marit Elisabeth Bjerke<br />
melisabeth30@hotmail.com<br />
HUSK!<br />
Musikalske godbiter<br />
hver uke:<br />
<strong>–</strong> Søndagsjam’en på<br />
Inkognito (Caledonien)<br />
<strong>–</strong> Lørdagsjazz på Charlies<br />
<strong>–</strong> Diverse arrangementer i<br />
regi av Jazzklubben på<br />
Vaskeriet.<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
13
Uten en tråd på<br />
Vaskeriet<br />
Gutta nærmest<br />
siklet etter<br />
Marta fra<br />
Steinkjer. Men<br />
de måtte nøye<br />
seg med å se og<br />
ikke røre.<br />
<strong>–</strong> Mine damer og herrer!<br />
Velkommen til Sex o’ drome,<br />
nærmest skriker konferansier<br />
Nils Ally. Vaskeriet er langt<br />
fra fullt denne torsdagskvelden<br />
midt i oktober. Omtrent<br />
40 er på plass foran scenen,<br />
de er menn.<br />
<strong>–</strong> Dere skal skrike noe<br />
jævlig mens showet pågår,<br />
ikke sant, formaner Ally.<br />
Og fra bordet nærmest<br />
scenen kommer det et rungende<br />
«Ja».<br />
Ikke lenge etter er strippeshowet<br />
i gang. Først ut er<br />
Cassandra fra Kristiansand.<br />
Hun lar plaggene falle mens<br />
hun danser til tonene av lett<br />
popmusikk. Guttas øyne er<br />
godt festet til den blonde<br />
strippersken. Og det er ikke<br />
lenge før de får se det de er<br />
kommet for. Cassandra netto.<br />
Marta gjorde sin første offisielle opptreden og den mannlige delen av publikum likte det de fikk se.<br />
November <strong>2002</strong><br />
Mannlig og kvinnlig stripp<br />
Fra torsdag 17. til lørdag<br />
19. oktober huset Vaskeriet det omreisende<br />
erotiske showet sex o’ drome.<br />
Det er en del av sexhibition, som har<br />
hatt stor suksess i Oslo.<br />
Marta fra Steinkjer ble spesielt godt<br />
mottatt. Det var hennes første offisielle<br />
opptreden, og mange gjorde store<br />
øyne da hun tok en runde blant publikum,<br />
kun iført sko.<br />
Også mannlige strippere viste seg<br />
fram på Vaskeriet. Kanskje ble damene<br />
litt skuffet <strong>–</strong> de edlere deler forble i<br />
buksa. Svenske Jerry var så frimodig<br />
at han tok med seg ei jente opp fra salen.<br />
Det var ikke mange jenter å velge<br />
mellom, kun fem hadde våget seg inn<br />
blant de mange mannlige publikumerne.<br />
Damene dominerte allikevel når<br />
mennene kom på scenen, da forsvant<br />
nemlig de fleste guttene fort, for så å<br />
komme tilbake når damene igjen inntok<br />
scenen.<br />
Fornøyd mann<br />
Det var ikke lett å finne en publikummer<br />
som ville la seg avbilde i<br />
<strong>Unikum</strong>. Men Ole Sæterbø stillte opp.<br />
Han var usedvanlig fornøyd med<br />
showet.<br />
<strong>–</strong> Dette var veldig interessant og<br />
spennende. Annerledes enn det vi er<br />
vant til, sier han.<br />
<strong>–</strong> Hvorfor tror du det er såpass få<br />
tilskuere?<br />
<strong>–</strong> Det skyldes nok frykt, tror<br />
Sæterbø.<br />
Dildoer og gratis erotikk<br />
Blant fristelsene på Sex o’ drome<br />
var blant annet gratis sengelektyre,<br />
som Cats og Aktuell Rapport. Og gutta<br />
lot seg ikke be to ganger. Flere tok<br />
med seg ei bunke under armen. Man<br />
kunne også få kjøpt det man måtte ha<br />
behov for til sexlivet, som dildoer i all<br />
verdens farger og fasonger, sexy undertøy,<br />
kondomer og andre hjelpemidler.<br />
Men salget så ut til å gå heller<br />
tregt.<br />
Manager Nils Ally var passe fornøyd<br />
med oppmøte den første<br />
14<br />
<strong>Unikum</strong>
ANNONSE<br />
1/3 SIDE<br />
Ole Sæterbø koste seg på<br />
Vaskeriet.<br />
AGDER<br />
TEATER<br />
Jan Børge Skage (t.v) og Geir Tønne insisterte<br />
på å bli fotografert sammen med strippersken<br />
Maria.<br />
kvelden.<br />
<strong>–</strong> Siden det er første gang vi er her så<br />
er jeg fornøyd. Det vil nok ta tid før sexhibitionblir<br />
skikkelig populært her, sier Ally.<br />
<strong>–</strong> Kan det bli like stor suksess her som i<br />
Oslo?<br />
<strong>–</strong> Det er nok umulig, spår Nils Ally.<br />
ETTERLYSNING<br />
NAKNE SVENSKE JENTER<br />
Bill. mrk.: FLYING V<br />
Etter at de profesjonelle stripperne hadde<br />
gjort sitt, var det publikums tur til vise<br />
fram legger, lår, mage og det som verre er.<br />
Om noen lot seg lokke, vet vi ikke, da forlot<br />
nemlig <strong>Unikum</strong>s utskremte Vaskeriet.<br />
Av Terje Nomeland<br />
terjenomeland@hotmail.com<br />
STUDENTRADIOEN<br />
101,2<br />
Hverdager<br />
fra kl.<br />
21.00<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
15
Kristiansands Vinstemme<br />
Dag Ingvar Jacobsen er<br />
1. amanuensis ved institutt<br />
for samfunnsvitenskap<br />
på HiA, men har<br />
også en brennende interesse<br />
for vin. Han er<br />
Fædrelandsvennens vinskribent,<br />
og godt kjent i<br />
vinens verden.<br />
På et kontor på HiA finner jeg sørlandets<br />
maktmenneske nummer 1 når<br />
det gjelder vin. Plakatene på veggen<br />
viser at her jobber et menneske med<br />
vininteresse over gjennomsnittet.<br />
<strong>–</strong> Hvordan begynte du å interessere<br />
deg for vin?<br />
<strong>–</strong> Gjennom et opphold i Frankrike,<br />
hvor vin er en stor del av kulturen,<br />
kunne jeg ikke unngå å interessere<br />
meg.<br />
<strong>–</strong> Husker du din første «vinopplevelse»?<br />
<strong>–</strong> Det var en Chateuneuf-du-Pape<br />
som jeg drakk i 1981, husker ikke produsenten,<br />
men den viste meg at vin<br />
var mer enn Reiler.<br />
<strong>–</strong> Så du har vært på «Reiler-stadiet»?<br />
<strong>–</strong> Ja, mine første viner, som så<br />
mange andres, var billige og halvtørre<br />
tyske viner, selv om jeg drakk mest øl<br />
i studietiden.<br />
November <strong>2002</strong><br />
Litt om alt<br />
Dag Ingvar har jobbet ved HiA siden<br />
1989, primært med statsvitenskap,<br />
og har hatt fast vinspalte i<br />
Fædrelandsvennen de siste fire årene.<br />
Vin som fagfelt er meget omfattende,<br />
i følge Jacobsen bør man kunne<br />
litt om alt fra planting til tapping, og<br />
mellom ytterkantene er fagfelt som<br />
geologi, kjemi og ønologi (læren om<br />
vin) viktige for forståelsen av hvordan<br />
innholdet i flasken er blitt til.<br />
<strong>–</strong> Hvordan holder du deg oppdatert<br />
i vinens verden?<br />
<strong>–</strong> Jeg leser mye. Med teorikunnskap<br />
kommer man mye lenger når<br />
man smaker eller drikker vin <strong>–</strong> det blir<br />
straks mer interessant. Det er også<br />
viktig å smake mye, jeg smaker omtrent<br />
1500 viner i året, og legger stort<br />
sett alle mine ferier til vinproduserende<br />
land. Når man har vært der og sett<br />
hvordan produksjonen og alt rundt<br />
fungerer, skjønner man straks mye<br />
mer.<br />
<strong>–</strong> Har du en bokanbefaling for de<br />
som ønsker å pleie vininteressen?<br />
<strong>–</strong> For førstegangslesere anbefaler<br />
Dag Ingvar Jacobsen har fast vinspalte i Fædrelandsvennen.<br />
jeg «Verdt å vite om vin»<br />
(Ronold/Mønster), som er skrevet av<br />
skandinavias eneste Master of Wine<br />
(MW), Arne Ronold. Den kombinerer<br />
enkel formidling med høyt kunnskapsnivå<br />
på en fin måte.<br />
<strong>–</strong> Er det noen vinområder du interesserer<br />
deg spesielt for?<br />
<strong>–</strong> Jeg interesserer meg for all vin,<br />
men hjertet banker sterkt for Burgund<br />
(Frankrike) <strong>–</strong> kanskje spesielt hvit<br />
burgunder. Det kommer også mye<br />
spennende fra Piemonte og Toscana i<br />
Italia.<br />
Ikke synd<br />
Da Fædrelandsvennen begynte<br />
med vinspalte, lot ikke reaksjonene<br />
vente på seg; «Nå har synden kommet<br />
til Sørlandet». Men Jacobsen presiserer<br />
at vindrikking er blitt mer akseptert<br />
i kristne miljøer de siste årene.<br />
<strong>–</strong> Hvordan velger du ut hvilke viner<br />
du skal skrive om?<br />
<strong>–</strong> Jeg prøver å følge sesongene i<br />
tillegg til de omfattende nyhetsslippene<br />
til Vinmonopolet. Nå om høsten blir<br />
det en del om mat og vin som hører<br />
årstiden til; vilt, lam og julemat når<br />
den tid kommer. I Vinmonopolets nyhetsslipp<br />
i september var det 83 nye<br />
produkter i den vanlige prislisten, og<br />
372 nyheter i bestillingslisten, så det<br />
er litt å henge fingrene i.<br />
<strong>–</strong> Hvordan tester du vinene?<br />
<strong>–</strong> Nyheter tester jeg alltid blindt.<br />
Jeg reiser inn til Oslo i forbindelse<br />
med nyhetsslippene og smaker vinene<br />
på Vinmonopolets hovedkontor.<br />
Mat og vin tester vi som regel ikke<br />
blindt, men da er vi alltid flere som<br />
smaker sammen. Det viktigste er at<br />
man prøver flere viner samtidig, slik at<br />
man har flere holdepunkter. Jeg anbefaler<br />
alle å åpne flere viner samtidig,<br />
slik at man har noe å sammenligne<br />
med. Gleden ligger i variasjonen.<br />
<strong>–</strong> Har du noen mat og vinkombinasjoner<br />
som passer ekstra bra i høstmørket?<br />
<strong>–</strong> Personlig liker jeg kombinasjonen<br />
av Portvin og Roquefort (fransk mug-<br />
16<br />
<strong>Unikum</strong>
Wrap<br />
Attack<br />
Som student er man avhengig av<br />
fleksible og rimelige løsninger i det<br />
meste man foretar seg. Mat er intet<br />
unntak. «Wrap» er et trendy ord som<br />
dukker oftere opp i media og dagligtale.<br />
Her er en kort innføring i wrapens<br />
verden.<br />
Wrap er en fellesbetegnelse på all<br />
mat som er pakket inn. Det kan være i<br />
pannekaker, lomper eller papir - men<br />
det mest vanlige er tortillalefser.<br />
Wraps stammer fra det latinamerikanske<br />
kjøkken, og har eksistert i uminnelige<br />
tider, men det er først de siste<br />
fem årene vi har fått et skikkelig<br />
«Wrap Attack» i Norge.<br />
I dag kan det meste kalles en wrap,<br />
og man finner dem på alt fra gatekjøkken<br />
til gourmetrestauranter. Det geniale<br />
med wraps er at de kan fylles med<br />
hva som helst, og man bestemmer<br />
selv hvor mye tid og penger man vil<br />
bruke på en wrap. Som student er<br />
dette et viktig poeng; så lenge man<br />
har tortillalefser hjemme, så finner<br />
man alltids noe i kjøleskapet som kan<br />
pakkes inn i en wrap, gis en overdose<br />
dressing, for så å gli ned på høykant.<br />
Noen tips kan uansett være godt å<br />
ha med seg for en vellykket wrap-opplevelse.<br />
Det du trenger i hus for alltid<br />
gost) nå om høsten. Du trår heller<br />
ikke feil hvis du kombinerer en god<br />
Chateauneuf-du-Pape med lammestek,<br />
eller fårikål med en Pinot Gris<br />
(druesort) fra Alsace.<br />
å ha en wrap parat er som følger; tortillalefser,<br />
salatblader (en tett boks<br />
med litt vann på et kjølig sted holder<br />
salaten frisk) og gjerne yoghurt naturell.<br />
Blander du yoghurten med salt,<br />
pepper og litt sitronsaft får du en knallbra<br />
dressing som ikke tetter igjen<br />
blodårene dine over natta. Med dette i<br />
hus kan du bare plukke med deg litt<br />
grønnsaker, kjøtt, fisk eller hva som<br />
helst på veien hjem, og du har et komplett<br />
måltid.<br />
Basic Wrap (1 porsjon)<br />
1 tortillalefse el. lignende<br />
Salatblad<br />
1⁄2 liten løk<br />
1 tomat<br />
1 kyllingfilet el. strimlet lyst kjøtt<br />
Månedens Vin<br />
Ramada 2001 - D.F.J Vinhos<br />
Estremadura - Portugal<br />
#32125 - kr. 69,90<br />
Yoghurtdressing<br />
Yoghurt naturell<br />
Salt, pepper og sitronsaft<br />
Smakes til etter ønske.<br />
Varm tortillalefsen opp etter anvisning<br />
på pakken. Hakk løk og tomat og<br />
stek kjøttet i litt smør/olje, skjær evt. fileten<br />
i strimler før du steker. Legg salatblad,<br />
grønnsaker og kjøtt i tortillaen,<br />
ha på yohurtdressing etter behov, og<br />
brett tortillaen sammen (side-bunnside).<br />
Dette er bare en basisoppskrift<br />
som man kan variere i det uendelige.<br />
Jeg prøver å følge sesongene, og bruker<br />
mye friske grønnsaker og urter<br />
som ser bra ut på butikken eller på<br />
torget. Makrellwrap blir mitt neste prosjekt.<br />
Det levnes liten tvil til at Dag Ingvar<br />
Jacobsen er spesielt interessert i vin<br />
<strong>–</strong> alle sider av vinens verden har han<br />
engasjerte meninger om. Så neste<br />
gang du ser en liten mann med grått<br />
hår i hestehale på HiA, så spør han<br />
om et vintips. Du får garantert et engasjert<br />
svar.<br />
På tampen lurer jeg på om han har<br />
et vintips til <strong>Unikum</strong>s lesere, og han<br />
følger opp min månedens anbefaling<br />
med nok en portugiser; Quinta de<br />
Bons-Ventos 2000 fra Comp. Das<br />
Vinhas De S. Domingos i<br />
Estremadura (#14136, kr.79,80).<br />
Per Elling Ellingsen<br />
perelling@netcom.no<br />
Når du heller denne i glasset skjønner du at dette<br />
er fersk frukt - nesten lilla på farge og med ekspressiv<br />
duft av unge friske skogsbær og pepper.<br />
I munnen er den som duften <strong>–</strong> masse søte mørke<br />
bær, bra fylde og konsentrasjon, og bra syre som<br />
balanserer vinen slik at den ikke blir for fruktsøt.<br />
Det er noe tanniner her, men de er runde og bløte<br />
- omtrent som meg<br />
En god og rimelig høstvin.<br />
Per Elling Ellingsen<br />
Er utdannet vinkelner fra Gastronomisk Institutt<br />
i Stavanger. Han har fagbrev som servitør, og<br />
har også jobbet for Vinmonopolet og flere private<br />
vinimportører. Han studerer for tiden<br />
språk, kommunikasjon og teknologi ved HiA.<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
17
Dette er KSI<br />
KSI har ca. 1800 medlemmer hvorav<br />
250 aktive.<br />
Fungerende leder er Hallstein Wågsås<br />
(hawagsa@stud.hia.no)<br />
Det er for tiden 8 undergrupper som organiserer<br />
hver sin idrett:<br />
Fotball<br />
Herrelaget spiller i 5. divisjon, men legger<br />
mest vekt på å ha det moro på kamp<br />
og trening.<br />
Damelaget har akkurat startet<br />
opp, men skal begynne å<br />
spille bedriftsserie i<br />
Sørlandandshallen på nyåret.<br />
Treningene er på kunstgresset<br />
på stadion kl. 19.00 til<br />
20.30 på tirsdager og på<br />
Spicheren kl. 19.00 til 20.30 på<br />
onsdager.<br />
Håndball<br />
Herrelaget spiller i 3. divisjon<br />
og damelaget spiller i 4.<br />
divisjon. Det legges vekt på<br />
trivsel, men det er ikke fritt for engasjement<br />
og konkurranseinstinkt blant spillerne.<br />
Damelaget trener mandager fra 19.00 til<br />
20.00. Da tar herrelaget over frem til 21.00.<br />
Ellers er det fellestreninger på onsdager<br />
fra 19.00 til 20.00 og torsdager fra 21.00 til<br />
22.00.<br />
ANNONSE<br />
NETTBUSS SØR<br />
Innebandy<br />
Interessen for innebandy i Norge stigende,<br />
men hittil er den størst på det sentrale<br />
Østlandet. Herrelaget til KSI er<br />
imidlertid så heldige at noen importerte<br />
østlendinger har tatt<br />
med seg gode ferdigheter til<br />
byen. Målet denne sesongen er<br />
derfor å forsvare tittelen som<br />
seriemester i 1. divisjon. For de<br />
som ikke satser like hardt har<br />
KSI et mix<strong>–</strong>lag i bedriftsserien.<br />
Treningene er på tirsdager fra<br />
19.00 til 20.30 for mix-laget og<br />
fra 20.30 til 22.00 for herrelaget,<br />
onsdager fra 20.30<br />
til 22.00 (mix) og torsdager<br />
19.00 til 21.00 (herre).<br />
Klatring<br />
På varme og solfylte dager tar<br />
klatregruppen gjerne en tur til lokale<br />
fjellvegger, men ellers holder de<br />
seg inne i klatreveggen på<br />
Spicheren på onsdager fra 17.00 til<br />
20.00.<br />
Volleyball<br />
Det er i år to mix<strong>–</strong>lag (ett mer enn i fjor) i<br />
bedriftsseriens divisjon 2 og 3. Førstelaget<br />
har startet sesongen med tre strake 3-0<br />
seire, og vil etter all sannsynlighet klare<br />
målet: å rykke opp en divisjon. Andrelaget<br />
har også ett visst håp om å rykke opp, men<br />
har hatt en litt rusten start på sesongen.<br />
FARGEBILDER<br />
24 bilder<br />
3 dager<br />
1 time<br />
24 bilder<br />
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-<br />
Topp kvalitet fra vanlige<br />
og digitale kameraer<br />
79,-<br />
99,-<br />
Det er stor oppslutning på treningene, men<br />
det har vært en overvekt av menn, som er<br />
lite heldig når det stilles mix-lag. Jenter blir<br />
derfor spesielt oppfordret til å komme<br />
på trening.<br />
Svømming<br />
Svømmegruppa er et tilbud til<br />
alle studenter som ønsker å svømme,<br />
aktive svømmere så vel<br />
som ”hobbysvømmere”. Trening på<br />
Spicheren mandager fra 07.30 til<br />
09.00, tirsdager fra 15.30 til 17.00<br />
og torsdager fra 17.15 til 19.00.<br />
Basketball<br />
Basketinteresserte kan møte opp på<br />
Spicheren på tirsdager fra 19.00 til 20.30.<br />
Ski<br />
Det er ganske langt til nærmeste snø,<br />
så denne gruppens aktivitet består i å arrangere<br />
den populære turen til Hovden i februar<br />
hvert år. Neste års tur går av stabelen<br />
21. til 23. februar. Mer info får du i neste<br />
<strong>Unikum</strong> eller ved å kontakte Randi<br />
(rsvart02@stud.hia.no) eller Kristin (tingvatn98@yahoo.com).<br />
Andre<br />
Det har vært sporadisk interesse for å<br />
starte en friluftsgruppe, men det er dessverre<br />
ingen som har tatt noe ansvar. Ta<br />
derfor gjerne kontakt med KSI hvis du vil<br />
starte en friluftsgruppe eller andre ting.<br />
Vi fremkaller også APS-film på timen.<br />
Lysbildefilm fremkalles på dagen.<br />
Åpningstider: 9<strong>–</strong>17 • 9<strong>–</strong>19 • 9<strong>–</strong>15<br />
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.<br />
Telefon:38 02 64 90
Fotball <strong>–</strong> også for jenter?<br />
Det er selvfølgelig lenge<br />
siden jenter begynte å<br />
spille fotball, men her på<br />
HiA har det vært dårlig<br />
med tilbud den seneste tiden.<br />
Kristiansand Student Idrettslag er skolens<br />
desidert største studentaktivitet<br />
med sine ca. 1 800 medlemmer, men<br />
KSI sin fungerende leder, Hallstein<br />
Wågsås, mener det alltid er rom for<br />
forbedringer i tilbudet. I år er tilbudet<br />
til idrettsinteresserte studenter utvidet<br />
med både svømming og basket, i tillegg<br />
til en utvidelse av tilbudene på<br />
volleyball og fotball-banene.<br />
Det var kanskje ikke så overraskende<br />
at det var tilbudet til skolens fotballspillende<br />
jenter som ble mest vellykket.<br />
Mye moro <strong>–</strong> Litt konkurranse<br />
På bildet ser det kanskje ut som om<br />
jentene er ganske mange? Likevel var<br />
treningen <strong>Unikum</strong> besøkte faktisk den<br />
treningen hvor det var dårligst oppmøte<br />
til nå. Et oppmøte på 25 er nemlig<br />
ikke uvanlig, forteller fotballjentene.<br />
<strong>–</strong>Jeg er overrasket over at det har<br />
kommet så mange, for det har ikke<br />
vært oppslag om dette noe sted, sier<br />
Jentene som var på fotballtrening da <strong>Unikum</strong> besøkte KSI på Spicheren.<br />
fotballspiller Linda Nernes.<br />
Et godt oppmøte er essensielt for å få<br />
til aktivitet i ethvert lagspill, men det<br />
trengs også trivsel. Det er vel derfor<br />
man driver med idrett?<br />
Ser fremover<br />
Hos KSIs damelag mangler det heller<br />
ikke på entusiasme og glede. Men etter<br />
hvert må konkurranseinstinktet testes;<br />
laget skal nemlig i ilden på nyåret<br />
når bedriftsserien starter opp igjen.<br />
De har riktignok deltatt i en turnering<br />
allerede, men rukket å fortrenge det<br />
også. For med null poeng og sisteplass<br />
var det ikke annet å gjøre enn å<br />
se fremover.<br />
De fotballinteresserte jentene møter<br />
på trening tirsdager og onsdager, og<br />
håper at enda flere vil bli med i gjengen.<br />
Av Øystein Thorsen<br />
othors99@stud.hia.no<br />
Konsentrasjon: Elisabeth og Linda er<br />
dypt konsentrert om spillet og planlegger<br />
taktikken for neste kamp.<br />
Det er full fart<br />
på banen når<br />
KSIs damelag<br />
trener.<br />
sponser <strong>Unikum</strong> med internserver.<br />
www.nettkroken.no<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
19
ANNONSE<br />
1/2 side<br />
COLOR LINE<br />
ANNONSE<br />
1/2 side<br />
SØRBOK
Studentfestivalen<br />
nærmer seg<br />
Da’ane 2003 er under<br />
planlegging. Leder for<br />
studentfestivalen, Vibeke<br />
Holm, forteller at arrangementet<br />
blir større enn noensinne.<br />
Da’ane er et arrangement som blir<br />
holdt hvert andre år. Dette studieåret<br />
arrangeres det fra 28. februar til 9.<br />
mars. Arrangementet skal i hovedsak<br />
holde til på det kommende studentersamfunnet,<br />
og vi har mye i vente de ti<br />
dagene det varer.<br />
Stort budsjett<br />
<strong>–</strong> Vi har et større budsjett enn de har<br />
hatt tidligere, og det vil dermed bli et<br />
større arrangement enn det har vært<br />
før. Du vil garantert finne noe som faller<br />
i smak, lover leder for Da’ane, Vibeke<br />
Holm.<br />
Hun er svært hemmelighetsfull når<br />
det gjelder arrangementet, men forteller<br />
at de i hovedsak vil satse nasjonalt når<br />
det gjelder konserter. Det skal visstnok<br />
være noe stort som vil trekke mange<br />
studenter til festivalen. Det er også to<br />
band fra HiA som skal spille.<br />
I tillegg til konserter skal det arrangeres<br />
temafester, turneringer, revy, studentcruise,<br />
gudstjeneste, isbading (!)<br />
og mye mer. De fleste studentaktivitetene<br />
har også engasjert seg og vil prege<br />
arrangementet på forskjellige måter.<br />
Bedre studentmiljø<br />
<strong>–</strong> Mange høgskoler og universitet arrangerer<br />
lignende aktivitetsuker. Dette<br />
er en satsing som kan gjøre HiA mer<br />
attraktiv for kommende studenter. Både<br />
Med i EU-program<br />
HiA har, i lag med Universitetet i<br />
Tromsø, vorte med i EU sitt Jean<br />
Monnet Project, eit prosjekt som fokuserer<br />
på forsking og undervisning innan<br />
fagfeltet europeisk integrasjon. I år har<br />
prosjektet for første gong vorte opna for<br />
søkarar også utanfor unionen. HiA har i<br />
meir enn ti år vore den einaste utdanningsinstitusjonen<br />
i landet med tilbod om<br />
eit tivekttals studium i europeisk integrasjon.<br />
I dag kan ein også ta bachelor i<br />
same studiet ved HIA. Den økonomiske<br />
stønaden frå Europakommisjonen skal<br />
høgskulen bruke til å utvikla den nye<br />
mastergraden i studiet.<br />
Leder for Da’ane, Vibeke Holm, lokker<br />
med et kjempearrangement til våren.<br />
SiA og HiA stiller seg svært positive til<br />
Da’ane, forteller Vibeke.<br />
Hun mener at studentene ikke bør<br />
klage på studentmiljøet hvis de ikke<br />
deltar på festivalen.<br />
<strong>–</strong> Mange klager på studentmiljøet.<br />
Nå tilbyr vi ti dager fullpakket med aktiviteter,<br />
så er det opp til dem om de vil<br />
benytte seg av det eller ikke. Og det<br />
tror jeg de fleste vil, for dette er virkelig<br />
noe å glede seg til, sier Vibeke og smiler<br />
lurt.<br />
Da’ane har drevet en aktiv kampanje<br />
for å få med flere folk. Mange kreative<br />
sjeler har engasjert seg, men fortsatt<br />
trenger de flere til å hjelpe til på selve<br />
Da’ane. Samtidig ønsker styret studenter<br />
med gode ideer velkommen umiddelbart.<br />
Av Alette Marie Eldøy<br />
ameldoy@hotmail.com<br />
Studerer minst<br />
Årets nordiske statistiske årbok<br />
viste at finnene troner suverent på utdanningstoppen.<br />
28,9 prosent av kvinnene og 24<br />
prosent av mennene i aldersgruppen<br />
20-29 år i Norge studerer. Dette vil si<br />
at Norge er det nordiske landet som<br />
ligger nærmest EU-gjennomsnittet. I<br />
EU studerer 23,3 prosent av kvinnene<br />
og 20,9 prosent av mennene i den<br />
samme aldersgruppen.<br />
Finnene trekker derimot både EUog<br />
det nordiske gjennomsnittet kraftig<br />
opp. 41,1 prosent av kvinnene og<br />
34,1 prosent av mennene mellom 20<br />
og 29 år studerer.<br />
Inkognito 65,-<br />
Ølbarometer<br />
Som observante<br />
lesere har<br />
påpekt, er studentpub<br />
nummer<br />
en <strong>–</strong><br />
”Javel” , blitt<br />
forglemt i de seneste utgavene av ølbarometeret.<br />
Dette er selvsagt beklagelig, da de per<br />
dags dato inntar en delt andreplass på rankingen!<br />
Vi tar herved av oss ølbrillene, sier sårt<br />
unnskyld <strong>–</strong> og skåler for dere.<br />
Etter nitidig sightseeing i denne byen, har vi<br />
oppdaget at også lunsj<strong>–</strong>baren ”Wok” i<br />
Dronningens gate har ølservering <strong>–</strong> og studentpriser.<br />
Caledoniens ”Inkognito” har ikke<br />
studentpriser lørdag kveld, men kompenserer<br />
det med gode priser og live-musikk i<br />
Søndagsjam’en hver uke.<br />
Hvis det fortsatt (høyst sannsynlig) er øltilbydere<br />
vi har oversett, tar redaksjonen hjertelig<br />
i mot tips. Jo flere steder her i byen en kan<br />
drikke øl, jo bedre.<br />
For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene<br />
i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg<br />
gjelder de lørdag kveld etter klokken 20.<br />
Studentprisene er merket med stjerne.<br />
Wok 41,50,-*<br />
Javel 42,-*<br />
Megleren 42,-<br />
Charlies 45,-*<br />
SixPence 46,-<br />
Midnight 47,50,-<br />
59,- (kl.23)<br />
Markens 49,-*<br />
Paddy`s 52,-<br />
Kick 52,50,-*<br />
Vaskeriet 60,-<br />
Frk. Larsen 61,50,-<br />
Herlig Land 65,-<br />
Harveys 65,-<br />
Av Marit Elisabeth Bjerke<br />
melisabeth30@hotmail.com<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
21
Fritt Vest-Sahara <strong>–</strong> NÅ!!<br />
De kunne sprengt en selvmordsbombe,<br />
så hadde du<br />
visst hvem de var, saharawiene.<br />
De gjør ikke det. Nå har<br />
landet deres, Vest- Sahara,<br />
vært okkupert i 27 år . I år<br />
mottok Sidi Mohammed<br />
Daddach fra Vest-Sahara<br />
Rafto-prisen.<br />
Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Da<br />
den spanske kolonimakten trakk seg ut i<br />
1975 gikk Marokko inn og okkuperte landet.<br />
Den saharawiiske frigjøringsbevegelsen,<br />
Front POLISARIO, tok opp kampen<br />
med den nye kolonimakten. For å stoppe<br />
angrep fra Front POLISARIO, og sikre seg<br />
tilgang til områdets naturressurser og infrastruktur,<br />
bygde Marokko da en 200 000 km<br />
lang «mur» tvers gjennom landet. Denne<br />
muren består av et bredt minefelt etterfulgt<br />
av piggtråd, sandvoller, diker og cirka 165<br />
000 tungt bevæpnede soldater. Muren ble<br />
delfinansiert av USA og Frankrike.<br />
I 1991 klarte FN å forhandle frem en våpenhvile<br />
mellom partene. En viktig betingelse<br />
for våpenhvilen var at det skulle avholdes<br />
en folkeavstemning, hvor befolkningen<br />
i Vest-Sahara selv skulle få ta standpunkt<br />
til hvorvidt de ønsket å være en marokkansk<br />
delstat eller et eget land.<br />
Folkeavstemningen ble satt til februar<br />
1992. Gang på gang har datoen blitt utsatt<br />
fordi Marokko har kommet med nye lister<br />
over marokkanske innbyggere i området.<br />
FN har slått fast at saharawiene har<br />
krav på en folkeavstemning, men hvorfor<br />
har Sikkerhetsrådet da latt seg diktere av<br />
marokkanske myndigheter i så mange år?<br />
FN ønsker ikke å ofre prestisje for knappe<br />
200.000 mennesker, i alle fall ikke så lenge<br />
stormaktene i sikkerhetsrådet kan skaffe<br />
seg økonomiske gevinster gjennom et<br />
samarbeid med Marokko. Både det franske<br />
oljeselskapet TotalFinaElf og amerikanske<br />
Kerr-McGee har avtaler med<br />
Marokko om letelisenser utenfor<br />
kysten av Vest-Sahara . De<br />
seismiske undersøkelsene<br />
skal foretas av norske TGS-<br />
Nopec.<br />
Norske myndigheter har valgt å forholde<br />
seg «nøytrale» til konflikten tiltross for at<br />
situasjonen i Vest-Sahara har vært tatt opp<br />
ved flere anledninger mens Norge har sittet<br />
i Sikkerhetsrådet. For hvilken rolle spiller<br />
det vel at Vest-Sahara tømmes for sine<br />
rike fosfat-, petroleums- og fiskeressurser,<br />
og det eneste som tilfaller den lille andelen<br />
saharawier som fortsatt bor i landet er vold<br />
og trussler? Eller at 160 000 saharawitter<br />
lever for 27. år på rad i flyktningeleire i den<br />
algeriske ørkenen uten tilgang på annen<br />
mat og vann enn det de får fra hjelpeorganisasjoner?<br />
Vest-Sahara er tema for SAIH skoleåret<br />
<strong>2002</strong>-2003.<br />
Av Una Hakvåg<br />
SAIH<br />
ANNONSERE?<br />
Neste nummer av <strong>Unikum</strong> kommer<br />
2.desember.<br />
Annonsefrist<br />
18. <strong>november</strong><br />
Si din mening om det som skjer<br />
ved HiA og ellers i verden.<br />
Skriv til <strong>Unikum</strong> på:<br />
unikum@stud.hia.no<br />
Dette skjer på Leopold i <strong>november</strong><br />
1.-2. Dark Season-festivalen<br />
6. The Rolling stoned (direkte fra ENGLAND),<br />
rent ROLLING STONES BAND<br />
8.-9. Invention<br />
20. Blues Devels and Hurricane Hansen<br />
22.-23. Dolly party band<br />
29.-30. Uten en trå<br />
Hver mandag:<br />
Karaoke med trekning på<br />
reisegavekort<br />
Tirsdag, onsdag, torsdag:<br />
Disco & karaoke<br />
Tirsdag & torsdag:<br />
www.leopold.no
Kalenderen<br />
05.11.02 Mysterier, Agder Teater<br />
Læringsmiljøkonferansen <strong>2002</strong>, Gimlemoen<br />
06.11.02 Mysterier, Agder Teater<br />
Carte Blanche, Agder Teater<br />
07.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
The Rollin Stoned, Luftslottet<br />
08.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
09.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
SOS-Rasisme konsert, Luftslottet<br />
11.11.02 Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
12.-13.11.02 Mysterier, Agder Teater<br />
Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
14.11.02 VAMP, Vaskeriet<br />
Operetteaften, Agder Teater<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
15.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet<br />
Operetteaften, Agder Teater<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
16.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet<br />
Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
Ugress, Luftslottet<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
17.11.02 Loop Loop Loop, Agder Teater<br />
20.11.02 De Lillos, Vaskeriet<br />
21.11.02 Øyvind Loven, Vaskeriet<br />
Krigersk Kick-off seminar om Sørlandets muligheter,<br />
Gimlemoen<br />
22.11.02 La Luna, Vaskeriet<br />
Son Of Light og Whimsical, Bingen (Samsen)<br />
23.11.02 Tommy & The Runnaway boys, Vaskeriet<br />
Dj på frøken Larsen<br />
Høstball v/PMS, Luftslottet<br />
24.11.02 Premiere - Ronja Røverdatter, Agder Teater<br />
Førjulsstemning på Agder Naturmuseum<br />
26.-28.11.02 Ronja Røverdatter, Agder Teater,<br />
Mysterier, Agder Teater<br />
29.11.02 Odd Børretzen, Vaskeriet<br />
Mysterier, Agder Teater,<br />
Ronja Røverdatter, Agder Teater<br />
Visste du at..<br />
<strong>–</strong> dei som har betalt semesteravgifta<br />
har ulykkesforsikring via SiA? Skaden<br />
må skje på veg til eller frå skulen, på<br />
skulen i studietida, eller i samband<br />
med arrangement der skulen er ansvarleg.<br />
<strong>–</strong> Høgskulen får statsstøtte per elev<br />
per vekttal?<br />
<strong>–</strong> <strong>Unikum</strong> også går til HiA-studentar<br />
med base i utlandet?<br />
<strong>–</strong> HiA totalt sett har 7155 studentar?<br />
Dette er kring 500 fleire enn i fjor.<br />
Fleire av desse er deltidsstudentar,<br />
og i alt tilsvarar studentane 6822 heiltidsstudentar.<br />
Det er den humanistiske<br />
avdelinga som har auka mest.<br />
<strong>–</strong> vineksperten i <strong>Unikum</strong> irriterer seg<br />
grøn når folk seier «garvesyre»? Det<br />
er nemleg ikkje snakk om ei syra,<br />
men eit stoff. Ordet er «garvestoff»,<br />
godtfolk!<br />
<strong>–</strong> du som studentmedlem på<br />
Spicheren automatisk er medlem i<br />
KSI (Kristiansand StudentIdrettslag)?<br />
<strong>–</strong> du ikkje får sjå korleis hyblane til<br />
SiA ser ut før du bestemmer deg for<br />
om du vil bu der?<br />
<strong>–</strong> det ved Gimlemoen 50 er plassert<br />
ein kum midt i grasbakken? I regnvêr<br />
kjem vatnet ut av kummen som ei lita<br />
«elv»<br />
<strong>–</strong> Kristiansand kommune har «Causa<br />
Triumphat Tandem Bona» som valspråk?<br />
Det tyder «den gode sak sigrer<br />
til slutt», og det er jo greitt å tenkja<br />
på no som det snart er eksamen..<br />
<strong>–</strong> du kan gå på møter i<br />
Høgskulestyret, om du vil? Men står<br />
personalsaker og andre ting som ikkje<br />
er offentlege på plakaten må du fint<br />
gå. Du har forresten ikkje lov til å uttala<br />
deg heller, men det kan jo vera interessant<br />
berre å høyra på?<br />
<strong>–</strong> den store boksen som står mellom<br />
steikeriet og ryddestasjonen i Kafè<br />
Kampus sel billettar til Vaskeriet og<br />
Fønix kino?<br />
30.11.02 Gåte, Vaskeriet<br />
Ronja Røverdatter, Agder Teater<br />
Mysterier, Agder Teater,<br />
Av Signhild Stave Samuelsen<br />
signhild@yahoo.com<br />
November <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
23
SKRIV TIL:<br />
<strong>Unikum</strong><br />
Serviceboks 422<br />
4604 Kristiansand<br />
unikum@stud.hia.no<br />
Foto: Svein Frøysnes