Unikum 5 – 2002 (november)

nummer 5 • årgang 2 • november 2002 

Terror rammar 

u-landsstudentar 

Damefotball • Sexhibition • Bokstavkarakterer

Unikum 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Org.nr. 984 544 677 Mva 

Besøk oss: Gimlemoen 24 

Innhold 

4 

Studentar får kåra beste forelesar på HiA 

Telefon: 38 14 21 95 

E-post: unikum@stud.hia.no 

Ansvarlig redaktør 

Mari Helland 

Mob. 915 19 123 

Redaksjon 

Alette Marie Eldøy 

Hallfrid Simonsen 

Helge J. Stautland 

Heidi Andersen 

Ingunn H. Olsson 

Marit Bjerke 

Per Elling Ellingsen 

Rune Bernhus 

Signhild J. S. Samuelsen 

Svein Frøysnes 

Terje Nomeland 

Øystein Thorsen 

Grafisk ansvarlig 

Mari Helland 

5 

6 

7 

8 

11 

12 

Terror førte til avlyst studietur til Indonesia 

Attacc startar lokallag på HiA 

Hvordan er treningsprisene i Kristiansand? 

Bokstavkarakterene kommer til høsten 

Tur-retur – kva kostar reisa? 

Musikkfabrikken Konsen 

Teknisk ansvarlig 

Svein Frøysnes 

Annonsesalg 

Markedssjef Rune Bernhus 

Mob.: 90 10 60 55 

Økonomiansvarlig 

Mette Gilje 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med takk, og vil 

bli vurdert. 

Forsidefoto 

Mari Helland 

14 

16 

17 

18 

19 

21 

22 

Sexhibition – bare se, men ikke røre 

Dag Ingvar Jacobsen 

– Kristiansands vinstemme 

Mat og vin med Per Elling 

KSI – mange tilbud 

Damefotball i KSI 

Da’ane godt på vei 

SAIHs kampsak

Leiar 

Ny redaktør i Unikum 

Studentmakt er bra! 

Studentane skal få makt til å avgjera 

kven som er den beste forelesaren 

på HiA. Trass i einskilde si frykt for at 

det vil gjera forelesarprisen til ein popularitetspris, 

vedtok Høgskolestyret å 

gi studentane fleirtal og meir påverknad 

i Prisutvalget. Det er bra. 

Forelesarprisen er til no kun tildelt 

menn som har skrive lærebøker og 

fått eit godt rykte i fagmiljøet på HiA. 

Studentar som hadde nominert personar 

dei meinte var gode forelesarar, 

vart både skuffa og desillusjonerte då 

vinnaren vart presentert som ein dyktig 

lærebokforfattar. Særleg då dei i 

ettertid fekk høyra at det ikkje var vits 

i å nominera forelesarar som ikkje 

hadde skrive lærebøker. Det er forståeleg 

at studentane ynskjer å nominera 

forelesarar som engasjerer og er flinke 

til å lære frå seg. At vedkomande 

har skrive lærebøker, er ikkje alltid synonymt 

med at personen er ein god 

pedagog. Og ein god pedagog må ikkje 

ha skrive lærebøker, dei kan vera 

minst like fagleg dyktige og inspirerande 

likevel. 

Statuttendringane som no er vedtekne 

i Høgskolerådet opnar for at foreleserprisen 

på ny skal bli ein undervisningspris, 

heller enn ein høgtsvevande 

fagpris. Dette er positivt, særleg 

med tanke på at ein gjennom 

Kvalitetsreforma nettopp ynskjer å 

styrka studentane sin rett til eit godt 

læringsmiljø og god kvalitet på undervisninga. 

Så kan ein berre håpa at dei fire 

studentane som no får fleirtal i 

Prisutvalget klarer å halda på sitt syn 

på kva som er ein god forelesar, og 

velja ein forelesar som studentane 

tykkjer om, sjølv om dette gjerne vil 

stri mot dei fagtilsette på HiA sine 

meiningar. 

Mari Helland (22) har teke over redaktørstolen i Unikum. (Foto: Svein Frøysnes) 

Frå og med denne utgåva 

av Unikum er 

Mari Helland ansvarleg 

redaktør. 

Høgskolen søker nå om å få 

starte et eget mastergradstudium i 

utviklingsstyring – Development 

Management. 

Studiet er planlagt som nettstudium 

ved det kommende FN-universitetet 

i Arendal. Håpet er at et 

slikt studium vil bidra til å heve den 

generelle kompetansen som kan 

bidra til en positiv utviklingsprosess, 

ifølge Ukenytt. Man skal få 

henblikk på å få i stand velfungerende 

og effektive institusjoner og 

Mari er ei glad øk.adm.-studine 

på 22 år. som kjem frå Kvinnherad 

i Hordaland. Mari er utdanna avisjournalist, 

og har etter kvart fått ein 

del erfaring frå yrket. 

Ein gong i tida skulle ho verta 

statsminister, men så oppdaga ho 

at det faktisk er journalistane, og 

ikkje politikarane, som har makt, 

og då endra ho mål... Men sjølv 

om ho allereie er journalist, er det 

så mykje anna ho kunne tenkje 

seg å studera, at ho har godt potensiale 

til å verta evigheitsstudent. 

Planen er likevel å ein gong 

arbeida som (økonomi-) journalist 

på fulltid. 

Når Mari ikkje studerer økonomi- 

og administrasjon eller er stasjonert 

i Unikum sine lokale, er ho 

aktiv i Laget, Ad Fontes og 

Kristiansand Røde Kors 

Hjelpekorps. Ho er også veldig 

glad i å gå tur, og meiner det er 

den beste medisinen mot det meste. 

I Unikum les frøken Helland 

korrektur så blekket sprutar. Alle 

tekstane du finn i denne avisa har 

Mari lese, korrigert, vurdert og sidan 

godkjent. Mari er forresten ein 

streng korrekturlesar, for ofte er 

papiret så fullt av raude strekar at 

det ser ut som om ho «har blødd 

naseblod over heile saken», som 

ho seier sjølv. Men utanom det er 

ho faktisk ganske snill. 

Mari styrer Unikum-redaksjonen 

med jernhand, så om noko er gale, 

skuldar me på ho... (Neida...) 

Av Signhild Stave Samuelsen 

signhild@yahoo.com 

Mastergrad i utviklingsstyring 

organisasjoner, både innenfor det 

offentlige og det sivile samfunnet. 

Studiet er derfor rettet spesielt 

mot personer som arbeider med 

internasjonale og lokale utviklingsprogrammer 

i den tredje verden. 

Mastergradsstudiet tilbys gjennom 

høgskolens avdeling for økonomi 

og samfunnsfag, og er en av seks 

planlagte spesialiseringer ved FNuniversitetet. 

Tilbudet støttes av 

blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet 

og NORAD. 

November 2002 


3

Økonomistudentane Vigdis K. Tamang (t.v.) og Lisbeth Wilson er glade for at studentane skal få makt i Prisuvalget. 


Studentane får makt i forelesarpris-utvalget, 

og 

vinnaren må være nominert 

av studentar. Dette 

skal auke fokus på god 

undervisning ved HiA. 

På sist møte i Høgskolestyret vart 

det vedteke å endra statuttane for 

«Pris for fremragende pedagogisk 

virksomhet», ein pris som kvart år vert 

utdelt til ein forelesar på HiA. 

Endringane skal gi meir makt til studentane, 

og gjera prisen til ein undervisningspris. 

– Det er viktig at studentane får 

fleirtal i Prisutvalget, slik at prisen får 

rett fokus. Den bør vera ein motivasjonsfaktor 

for å bli ein betre forelesar, 

sa styremedlem Tore Liltved på møtet. 

Til no har Prisutvalget bestått av tre 

representantar for undervisningspersonalet 

og tre studentar oppnemnte 

av STA. No skal fire studentar og to 

fagtilsette vera i juryen. I tillegg må 

det vera studentar med blant forslagsstillarane 

i alle forslag, og det å ha 

skrive fagbøker skal ikkje telja med i 

vurderinga. Tidlegare har det å ha 

skrive lærebøker vore vesentleg. 

Studentane får meir makt 

Popularitetspris 

Forelesarprisen har som mål å understreka 

kor viktig det er for HiA å 

skapa gode læringsmiljø. Vinnaren får 

eit reisestipend på 20.000 kroner og 

eit diplom. 

I Høgskolestyret gjekk diskusjonen 

lenge om kva ein ynskte med forelesarprisen. 

Prorektor Audhild Vaaje 

framheva kor viktig det er at prisen i år 

blir tildelt ein av dei mange kvinnelege 

forelesarane ved HiA, sidan han hittil 

berre ha vorer gitt til menn. Ho uttrykte 

også frykt for at prisen kan bli ein 

popularitetspris, heller enn pris for 

«fremragende pedagogisk virksomhet». 

– Om undervisningsprisen blir ein 

popularitetspris, kva så, spurte høgskolelektor 

Toril Terkelsen. Ho syntes 

studentane burde ha rett til å velja den 

de syns fortener prisen. 

På møtet vart det stilt spørsmål ved 

studentanes kompetanse til å velje 

blant nominerte kandidatar på bakgrunn 

av medstudentane sine forslag. 

Høgskoledirektør Tor A. Aagedal gjorde 

det klart at dersom juryen vil ha 

meir hjelp enn ein sekretær, vil ein 

støtta opp om det. Det vart dessutan 

vedteke å laga eit skjema til bruk for 

forslagsstillarane. 

På tide 

Lisbeth Wilson er studentrepresentant 

for økonomi og administrasjon 2. 

året. Ho tykkjer det var på tide at studentane 

får makt i Prisutvalget. 

– Det er veldig bra. I fjor nominerte 

me kandidatar i trua på at det var ein 

forelesarpris, som skulle gå til ein som 

var flink til å forelesa. I ettertid viste 

det seg at studentane si meining om 

at nokon var ein god forelesar ikkje 

var nok til å vinna fram. Prisutvalget la 

meir vekt på at vinnaren skulle ha 

skrive eigne lærebøker, enn at dei 

hadde gode forelesingar, seier ho engasjert. 

Klassevenninne Vigdis K. Tamang 

følgjer opp. 

– Me fekk ikkje særleg god informasjon 

om kriteria for prisen. Eg trudde 

det pedagogiske var i fokus, så det 

er kjempebra at dei endrar statuttane 

no. Prisen bør vera for gode forelesarar 

som studentane set pris på, seier 

ho. 

Sjølv om Lisbeth er nøgd med at 

studentane skal få meir makt, er ho 

undrande til korleis dei fire som sit i 

Prisutvalget skal vite kva forelesar 

som er flink. 

– Det føreset at studentane som foreslår 

kandidatar er flinke til å forklara 

kva som er bra med vedkomande. 

Eventuelt kunne kanskje studentane 

som sit i komiteen gå på tilfeldige forelesingar 

med dei ulike kandidatane, 

og snakka med studentane etterpå. 

Slik kan ein få kontrollert at mange 

meiner det same, og ha sjanse til å 

velja den beste, trur studentrepresentanten. 

Av Mari Helland 

marih80@frisurf.no 

4 

Unikum

Terror rammar HiA 

U-landsstudentar ved 

HiA skulle til Indonesia i 

januar. Terroraksjonar har 

sett ein stoppar for turen. 

No er Sri Lanka målet. 

For to veker sidan fekk studentane 

på utviklingsstudiet melding om at studieturen 

til Indonesia var avlyst. 

Terrorhandlinga på Bali, der ein nattklubb 

vart sprengt i lufta, var den utløysande 

faktoren. 

U-landsstudentane Hans-Erik 

Weiby (23) og Tore Langhelle (21) 

hadde planane klare for ein månads 

studietur på Indonesia. Dei er likevel 

positive til at høgskulen gjorde om på 

planane. 

– HiA har snudd seg raskt rundt, og 

avgjersla om ikkje å senda studentar 

til Indonesia vert tydeleg framheva 

som riktig når UD no tilrår at ingen reiser 

dit. Då skulen endra turplanane, 

gjaldt advarselen berre for Bali, fortel 

Hans-Erik. 

Terror og krig 

Studentane fekk meldinga på ei førelesing 

måndag. Studierettleiar Stein 

Kristiansen, som skulle vore med på 

turen, informerte klassen om endringane. 

Sjølv om nokre hadde spekulert 

litt på om terrorhandlinga ville få konsekvensar 

for dei 28 som skulle til 

Indonesia, vart dei overraska over 

meldinga. 

– Me visste ikkje at terroren var så 

omfattande. Trudde det berre var problem 

på Bali, og dit skulle ikkje me. 

Vår tur gjekk til Java, Sumatra og 

Lombok. Men terrorhandlingane har 

ringverknader, og i følgje nokre kjenningar 

i Australia, vert det der åtvara 

mot å reisa i heile søraust-Asia, sier 

Hans-Erik. 

– Kva informasjon fekk de? 

– Det var i hovudsak terroraksjonen, 

men også tidlegare hendingar på 

Indonesia der studentar frå HiA har 

vore involverte, førte til avlysinga. 

Lengre studieår 

Studieåret skal forlenges til 10 måneder. 

Det betyr at undervisningen 

starter tidligere i semesteret, og slutter 

senere. 

HiA vurderte om skolen skulle gå 

over til en ordning med tre semestre, 

men falt ned på løsningen med to. 

Vårsemesteret blir på 21 uker, mens 

høstsemesteret blir på 19 uker. Dato 

for studiestart høsten 2003 fastsettes 

på neste møte i Høgskolestyret. 

U-landsstudentane Hans-Erik Weiby og Tore Langhelle skulle reist til Indonesia 

5. januar. På grunn av terroraksjonen på Bali skal dei til Sri Lanka i staden. 

Studierettleiar Kristiansen hadde diskutert 

saka med både rektor og 

Utanriksdepartementet (UD). I tillegg 

til dette vil ei eventuell bombing av 

Irak setja sinna i kok i Indonesia, som 

er det landet med flest muslimar, fortel 

Hans-Erik engasjert. 

Saman med avlysinga, vart det lagt 

fram ein alternativ tur. 

– Me skal til Sri Lanka, saman med 

ein tidlegare førelesar på utviklingsstudiet. 

Han har budd på øya, og skal, 

i følgje tidlegare studentar, vera veldig 

dyktig, fortel Tore. 

Gler seg 

Dei to gutane veit framleis lite om 

turen til Sri Lanka, men gler seg veldig. 

– Dette blir utruleg bra. Faktisk ser 

det ut til at Sri Lanka er eit meir attraktivt 

reisemål enn Indonesia, for fleire 

av dei i klassen som eigentleg skal til 

Tanzania vil no heller vera med oss, 

seier Hans-Erik. 

– Kva skal de skal gjera på turen? 

– I Indonesia var alt klart, me skulle 

overnatta hos lokale folk, dra på padletur 

i jungelen og dra på dagsturar i 

små grupper for å gjera feltarbeid. No 

Fortsatt sexologi 

Videreutdanningsstudiet i sexologi, 

som hittil har vært en prøveordning 

ved HiA, blir nå permanent. 

Forutsetningen er at Elsa Almås og 

Esben Ester Pirelli Benestad eller andre 

med tilsvarende kompetanse tilsettes 

permanent i til sammen minst 

80 % stilling.Studiet skal finansieres 

ved omdisponering av studieplasser 

innen Avdeling for helse- og idrettsfag. 

veit me ikkje så mykje om opplegget, 

men eg trur me skal reisa rundt på 

øya i minibuss og sjå litt på bistandsarbeid. 

– Kva veit de om Sri Lanka? 

– Eg visste ingen ting før, men har 

lese litt om øya etter at det vart klart at 

me skal reisa dit. Det var faktisk eit 

stort turistmål før borgarkrigen, og HiA 

hadde studieturar dit tidleg på 90-talet, 

seier Tore. 

– Øya vert kalla Indias tåre, og er 

om lag ein sjettedel så stort som 

Noreg, supplerer Hans-Erik, som òg 

har lese litt. 

Nye planar 

Mange av dei 28 studentane som 

skulle til Indonesia, hadde planane 

klare for opphald i Thailand eller andre 

stader før og etter studieturen. 

– Nokre av dei som hadde størst 

planar vart vel litt skuffa, men når me 

får omstilt oss, trur eg dette kan bli 

minst like bra. No kan me dra til India 

eller reisa rundt på øya etterpå, seier 

Hans-Erik optimistisk. 

Av Mari Helland 

marih80@frisurf.no 

Utsatt sensurfrist 

Sensurfristen i modulen Helse og 

samfunn (5 vekttal) er utsatt med to 

veker, frå 19. desember til 2. januar. 

Dette vart godkjent av Høgskolestyret 

på sist møte. Grunnen til utsetjinga er 

problem med å skaffa ekstern sensor. 

Den einaste som ville ta på seg oppdraget 

krov at sensurfristen vart utsatt 

til 2. januar, og Høgskolestyret valde 

difor å gjera unnatak frå regelen om 3 

vekers sensurfrist. Eksamen i Helse 

og samfunn er 28. november. 



5

Attac-HiA starta opp 29. 

oktober. Målet er å få 

opp samfunnsdebatten 

kring globale spørsmål, 

også på HiA, fortel Ole 

Johan Moe i Kristiansand 

Attac. 

Sidan dette nummeret av Unikum 

allereie var gått i trykken då opningsmøtet 

for Attac-HiA gjekk av stabelen, 

tok vi ein prat med Ole Johan Moe i 

førekant av møtet. Moe er sosionomstudent 

på tredje året, og engasjert i 

Kristiansand Attac. Han er ein av initiativtakarane 

til lokallaget på HiA. 

På det første møtet til Attac-HiA var 

professor i historie Knut Kjeldstadli invitert 

som førelesar. Han heldt eit føredrag 

over emnet « «Utdanning og 

forskning – varer i den globale markedsøkonomien?» 


Globalisering og verknadene 

Attac såg dagens lys i Noreg i 

2001, og står for «nettverk for demokratisk 

regulering av finansmarkedet». 

Fanesakene til Attac er dei uheldige 

konsekvensane globaliseringa fører 

med seg for dei fattigaste i verda. 

– Vi i Attac er på ingen måte mot 

globalisering, men vi ynskjer ei globalisering 

som er meir demokratisk. 

Globaliseringa i dag er prega av for 

mykje fridom i marknaden, og det får 

uheldige konsekvensar for dei fattigaste, 

fortel Ole Johan Moe. 

Ei anna viktig sak for Attac er innføring 

av det som blir kalla tobinavgift. 

Tobinavgift er ein skatt på 0,05-0,1 

prosent av alle valutatransaksjonar i 

verda. 

– Denne skatten skal gå til u-landa, 

forklarer Moe. 

I tillegg arbeider Attac for sletting 

av u-landsgjelda, mot utviklinga i 

Verdensbanken, mot at multinasjonale 

selskap flyttar til lavkostland for å utnytte 

arbeidskrafta, og for demokratisering 

av WTO. 

– I Noreg kjempar vi blant anna 

Dette er Attac: 

mot privatisering av Statens lånekasse, 

og mot privatisering av pensjonsfond. 

Dette gjer skilnadene mellom 

fattig og rik større, meiner Moe. 

Ynskjer debatt 

Moe understrekar sterkt at Attac er 

ein ikkje-valdeleg organisasjon: 

– Attac demonstrer utan bruk av 

vald. Steinkastarar er ikkje velkomne i 

Attac-HiA, seier Moe. 

* Ei internasjonal rørsle som starta i Frankrike i desember 1998. Kom til 

Noreg i 2001. 

* Har om lag 6000 medlemar. 240 i Kristiansand. 

* Vil kjempa mot internasjonal spekulasjonsøkonomi, skattleggje kapitalinntekter 

og avskaffe skatteparadis. Ynskjer eit demokratisk handelssystem 

og sletting av u-landsgjelda. Vil bevare dagens ordning med offentleg trygdesystem. 

* Ein ikkje-valdeleg og politisk uavhengig organisasjon. 

Ole Johan Moe frå Kristiansand Attac har teke initiativ til eit nytt lokallag på HiA. 

– Hovudmålet er å få opp samfunnsdebatten, seier han. 

Han trur Attac har stort potensiale, 

og at det er mogleg å få ein slutt på 

mange av dei negative konsekvensane 

ved globalisering. 

– Eg trur Attac vil nå mange av 

måla sine, fordi me er mange lag i 

mange land. Men oppstarten på HiA 

har eit meir grunnleggande mål. Det 

er få opp samfunnsdebatten blant studentar 

og tilsette ved høgskulen, seier 

Moe. 

I følgje Moe, vil medlemar av Attac- 

HiA få tilbod om å vera med i studiesirklar, 

kome på føredrag, debattar og 

delta på seminar. 

– På høgskular og universitet finn 

ein mykje av både engasjement og 

kunnskap. På den måten trur eg desse 

institusjonane spelar ei viktig rolle i 

dei globale spørsmåla, avsluttar Ole 

Johan Moe. 

Av Helge Johan Stautland 

helge_stautland@hotmail.com 

6 


Spreke kropper til stive priser 

Treningssenteret 

Spicheren tilbyr mange 

og gode treningsmuligheter, 

men prisen for studenter 

er blant de dyreste 

i landet. 

Spicheren, som er eid av SiA, er 

blant de dyreste treningssenterne for 

studenter i Norge. Mens det koster 

2300 kroner for årsmedlemskap på 

Spicheren, kan Studentsamskipnaden 

i Oslo tilby samme avtale for 1200 

kroner. I Bergen, Trondheim og 

Stavanger kan studentene trene enda 

billigere. 

Avdelingssjef i SiA, Hans Erik 

Ramsdal, beklager det høye prisnivået, 

men forklarer det med at 

Spicheren er et av de mest moderne 

treningsanleggene i Norge. 

– Jeg tror ikke det finnes noen andre 

treningssentre som er like fine 

som vårt, og jeg tror heller ikke at 

noen andre kan tilby de aktivitetene vi 

kan, sier en fornøyd Ramsdal. 

Han ser lettere forundret ut da 

Unikums utsendte kan opplyse om at 

Domus Athletica i Oslo kan tilby flere 

aktiviteter enn det Spicheren kan, 

men henter seg raskt inn igjen og hevder 

at prisene er et minimum for å sikre 

en forsvarlig drift. Han forteller at 

alle SiAs aktiviteter i utgangspunktet 

skal være selvfinansierende og at de 

har en målsetning om å få et budsjettoverskudd 

på to prosent. 

– Grunnen til at Domus Athletica i 

Oslo er billigere enn Spicheren, er nok 

at Universitetet i Oslo tilførte anlegget 

betydelige midler, mens Høgskolen i 

Agder ikke har bidratt med økonomisk 

støtte, tror Hans Erik Ramsdal. 

Trening for alle muskler, og med god utsikt. 

For dyrt? 

Journaliststudent ved Gimlekollen 

Mediehøgskole, Birger Ringseth, synes 

det er dyrt å trene på Spicheren. 

– Jeg synes at prisen er generelt 

for høy. Særlig når man ikke kan fryse 

medlemskapet i de periodene man er 

borte fra byen, for eksempel i forbindelse 

med sommerferien. 

Kari Anne Knutsen, som er ansatt 

på Spicheren, bekrefter at studenter 

ikke kan fryse abonnementet sitt på 

grunn av sommerferie. 

– Man trenger en helt spesiell 

grunn, som for eksempel graviditet eller 

en lengre studiereise, for å fryse 

abonnementet sitt, forklarer hun. 

Knutsen oppfatter ikke dette som 

noe problem. 

– Prisen er allerede lav. Vi opererer 

med terminer på fem måneder, 

men inkluderer sommermånedene i 

vårterminen, presiserer hun. 

Fornøyd kunde 

Journaliststudent Per Øyvind 

Fange synes ikke at prisen for å trene 

på Spicheren er høy. Han er imponert 

over utstyret på Spicheren. 

– Tilbudet er meget bra. Man får alt 

man ønsker, og utstyret er topp. Jeg 

tror det er få som dropper treningen 

på grunn av prisen, sier han. 

De fleste av instruktørene på 

Spicheren har høyere utdannelse innen 

idrett. Spicheren tilbyr blant annet 

aerobic, mage-rumpe-lår, spinning, 

klatring, solstudio og en meget bra 

svømmehall med boblebad. Der er 

flerbrukshall der man blant annet kan 

spille basketball, badminton, volleyballbaner, 

håndball, fotball og innebandy. 

Ståle Bjørkestøl, 

instruktør på 

Spicheren 

Alternativer 

Det er flere treningssentere i 

Kristiansand med tilbud til studenter. 

Et alternativ er Nautilius Gym & 

Bad som ligger i tilkytning til 

Svømmehallen. Prisen for å trene her 

er 210 kroner i måneden. Senteret er 

bare fire år gammelt, men lokalene 

skal allerede pusses opp og utvides. 

– I januar bygger vi ut med 90 kvadratmeter. 

Mye av utstyret blir fornyet 

samtidig. Dette vil si at vi kan presentere 

de fleste øvelsene som folk er interesserte 

i, sier daglig leder i 

Nautilius Gym & Bad, Jonas 

Kumlemark. 

Nautilius tilbyr styrke, spinning og 

svømming. 

S.A.T.S. 

Den landsomfattene treningskjeden 

S.A.T.S. har et studenttilbud på 290 

kroner i måneden hvis man er medlem 

i et år. De har et rikt aktivitetstilbud: 

Aerobic, spinning, stepping, 

mage-rumpe-lår, squash, ”kampsport” 

og yoga er blant tilbudene i tillegg til et 

moderne treningsstudio med nye apparater. 

De har ikke svømmehall. 

– Vi er alltid blant de første i Norge 

til å tilby nye produkter som kommer 

på markedet, sier treningsinstruktør 

på S.A.T.S i Kristiansand, Fredrik 

Lauritzen. 

Et medlemskap på S.A.T.S. kan 

benyttes på alle S.A.T.S sentrene i 

landet. Det gir mulighet for fullt utbytte 

av medlemskapet hele året. 

Av Alette Marie Eldøy 

ameldoy@hotmail.com 

og Rune Bernhus 

bernaldo@frisurf.no 



7

Glem tallene 

– nå tar bokstavene over 

Fra høsten 2003 vil alle 

eksamener ved 

Høgskolen i Agder (HiA) 

bli vurdert med bokstavkarakterer. 


Ideen bak omleggingen er at systemet 

skal forenkles og at man skal få 

en større helhet. 

Juridisk fakultet ved Universitetet i 

Oslo var prøvekaniner for det nye karaktersystemet 

som nå er vedtatt. 

Avdelingsdirektør Per Iversen, som er 

leder av prosjektet ”kvalitetsreformen” 

på HiA, hevder at dette fungerte bra 

blant jusstudentene. 

– Universitets- og høgskolerådet 

prøvde ut karaktersystemet hos de 

som var de største motstanderne av 

det, nemlig Juridisk Fakultet ved 

Universitetet i Oslo. Siden det fungerte 

så bra der, ble det vedtatt å bruke 

systemet ved alle høyeregrads utdanningsinstitusjonene 

i Norge. 

Skiller dårlig 

Men ikke alle ved Juridisk Fakultet 

synes det nye systemet er bra. 

Professor ved Juridisk Fakultet, Mads 

H. Andenæs, har flere ganger advart 

mot å innføre bokstavkarakterene. 16. 

oktober i år uttalte han til Universitas 

at det var adskillig misnøye med systemet 

blant lærere, arbeidsgivere og 

studenter når Juridisk Fakultet 

var ”prøvekanin” for ordningen. 

Begrunnelsen er at bokstavkarakterene 

ikke skiller studentene godt nok, og 

at norske studenter kan tape kampen 

om studieplasser ved anerkjente studiesteder 

i utlandet på grunn av en for 

grov karakterskala. 

Det er ikke Per Iversen enig i. 

– Det nye systemet er mye bedre. 

Det gamle skillet for eksempel mellom 

2.2 og 2.5 var satt helt vilkårlig. Jeg 

tror ikke noen kan begrunne forskjellen 

på disse to karakterene. Trolig vil 

man få problemer nok med å definere 

hva som ligger til grunn for de enkelte 

bokstavkarakterene, selv om det er 

ønskelig at hver avdeling beskriver 

hva som som kreves rent faglig av karakterene, 

sier Iversen. 

Avdelingsdir 

ektør Per 

Iversen leder 

prosjektet 

«kvalitetsreformen» 

på 

HiA. 

Større samsvar 

Instituttleder ved Institutt for 

Informasjonsviteskap på HiA, Carl 

Erik Moe, støtter Iversen i hans syn 

på bokstavkarakterene. 

– Noen personer har en overdreven 

tro på hvor lett det er å skille studentene 

med tallkarakterer. 

Stikkprøver viser at karakterene 

er 

forskjellige fra sensor til sensor. 

Bokstavkarakterene kan føre til større 

samsvar mellom karaktersettingen til 

forskjellige sensorer, tror han. 

Moe stiller seg utelukkende positiv 

til den nye gradsstrukturen. 

– Den harmoniserer med det karaktersystemet 

som man finner utenlands, 

sier han. 

Grov skissering 

Et problem i forbindelse med omleggingen 

til en karakterskala som 

bare inneholder fem ståkarakterer er 

at det blir stor forskjell på kvaliteten på 

eksamenene innenfor hvert karaktertrinn. 

En eksepsjonelt god karakter 

kan falle i samme kategori (A) som en 

svært god, men dårligere, besvarelse. 

Et system der man bruker plusser og 

minuser er avslått av departementet. 

– Jeg ser ingen grunn til at man 

skal begynne med dette. Slik finmåling 

av karakterene har ingen hensikt, 

konkluderer en bastant Iversen. 

Universitets- og høgskolerådet har 

skissert grovt hva som kreves av de 

enkelte karakterene, men ifølge 

Iversen blir det opp til de enkelte institusjonene 

og avdelingene å avgjøre 

hva som faglig sett kvalifiserer til de 

enkelte karakterene. 

Utvalget for Kvalitetsreformen mener 

at fordelingen av karakterer bør 

ligge innenfor følgende rammeverdier 

når en ser alle eksamenene i et større 

fagmiljø under ett, og for flere eksamensterminer 

samlet: 

A: 8 -12 prosent 

B: 20-30 prosent 

C: 24-36 prosent 

D: 20-30 prosent 

E: 8-12 prosent 

F: 20-0 prosent (stryk) 

Forpliktende studieplaner 

Når kvalitetsreformen blir 

innført for fullt neste høst, 

må studentene forplikte seg 

til å følge en studieplan. 

Høgskolen i Agder er i full gang 

med planleggingen av hvilke fagmoduler 

som skal inngå i hver enkelt bachelorgrad. 

– Vi må ha planene klare før neste 

års studiekatalog kommer ut. Det vil si 

at de fleste studieplanene vil stå klare 

i november, sier avdelingsdirektør Per 

Iversen som er leder av 

prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA 

Det har i lengre tid hersket en del 

forvirring rundt hvilke fag man kan inkludere 

i en bachelorgrad. De studentene 

som vil sette sammen sitt eget 

studieprogram vil få muligheten til det. 

– En viss individualitet er det mulig 

å få til. Men det er ikke anbefalt å sette 

opp en egen plan uten å tenke 

gjennom hvor relevante fagene er i 

forhold til hverandre, sier Iversen. 

Fagene som settes sammen i et 

studieprogram skal være relevante i 

forhold til hverandre, og gi en mer yrkesrettet 

utdannelse enn det man har 

hatt tidligere. 

8 


Slik blir reformen for deg: 

Bokstavkarakterer: Innføres høsten 2003. Den nye karakterskalaen 

har seks trinn og går fra A til F, der F er ikke bestått. 

Siden bokstavkarakterene ikke er oversettbare til tall, er sannsynligheten 

stor for at mange får både tall og bokstaver på vitnemålet. 

Vurderingsformer: Etter kvalitetsreformen blir vurderingsformene 

gruppeeksamen, mappeevaluering og hjemmeeksamen 

tatt i bruk. De ulike institutter vil i stor grad bestemme eksamensform 

selv. Bruk av ekstern sensor vil endres, og de vil bli 

tatt i bruk for visse deler av vurderingen. 

Utdanningsplan: Hver enkelt student undertegner en utdanningsplan 

der studieløpet er skissert. Planen er gjensidig forpliktende 

for student og studiested 

Undervisning: Mindre masseforelesninger, mer gruppeundervisning, 

tettere oppfølgning og veiledning, og mer studentaktive 

undervisningsformer skal bedre kvaliteten på undervisningen. 

Moduler: Hvert semester deles inn i tre moduler på 10 studiepoeng. 

Studieprogram: Høsten 2003 innføres studieprogrammene 

som fører til bachelorgrader. Studieprogrammene vil trolig bli 

vedtatt i november. 

Studiepoeng: Vekttall byttes ut med studiepoeng: Istedenfor 

20 vekttall i året skal man ta 60 studiepoeng i året. En bachelorgrad 

består av 180 studiepoeng. 

Ny gradsstruktur: Cand.mag blir erstattet av graden bachelor, 

som er tre-årig. Ingen kan oppnå både en cand.mag grad og en 

bachelorgrad. Alle som høsten 2003 oppfyller kravene til bachelorgraden 

blir bachelor. Nåverende høyere grader blir erstattet 

av graden master, som er to-årig. 

Internasjonal utdanning: Som en følge av Bologna-prosessen 

vil Norge innføre felles karakterskala med resten av Europa. 

Dette, samt innføringen av bachelor og master, gjør det lettere å 

ta deler av studiene i utlandet. De norske utdanningsinstitusjonene 

forplikter seg også til å tilby mer undervisning på engelsk. 

Fem på Gimlekollen 

1. klassingene ved Gimlekollen 

Mediehøgskole har hatt sin første eksamen 

med bokstavkarakterer. Meningene 

er mange om det nye systemet. 

Olav Døvik 

TV- og radiolinja 

– Det er litt vanskelig å 

vite hvor man egentlig ligger 

med bokstavkarakterer. 

Man burde fått en forklaring 

ved siden av. 

Marie Helene Grønneng 


– Jeg synes at karakterene 

skulle vært mer graderte. 

Det virker som om det 

er lettere å få god karakter. 

Dan C. Drehn 

Avis- og nettavislinja 

– Den nye gradsstrukturen 

er tåpelig. Man burde innført 

flere graderingsalternativer. 

Men nå er jo bokstavkarakterer 

innført, så 

man må bare akseptere 

det. 

Av Rune Bernhus 

bernaldo@frisurf.no 

Beskrivelse av karakterene: 

A: En fremragende prestasjon som klart utmerker seg. 

Viser stor grad av selvstendighet. 

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. 

Viser evne til selvstendighet. 

C: God gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende 

på de fleste områder. 

D: Nokså god prestasjon under gjennomsnittet, med 

en del vesentlige mangler. 

E: Tilstrekkelig prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, 

men heller ikke mer. 

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 

Unni Knudsen 

Avis- og nettavislinja 

– Den nye gradsstrukturen 

er altfor unyansert. 

Omgivelsene vet ikke betydningen 

av hver enkelt 

karakter. Det vil ta flere år 

før man kommer inn i systemet. 

Frank Johannessen 


– Jeg er i utgangspunktet 

positiv til bokstavkarakterer, 

men graderingen er for 

grov og muligens litt urettferdig. 

Likevel kan jeg leve 

med det. 



9

ANNONSE 

HEILSIDE 

NETCOM

Fram og tilbake igjen 

Studentar er blant dei 

flittigaste brukarane av 

kollektivtransport. Kva er 

det enklaste, og billigaste? 

Me har sett på høva 

for kollektivtransport frå 

Kristiansand til Oslo og 

Stavanger. 

Sørlandsidyllen, med sol, sumar, 

varme, holmar og vindstille sjø, brast 

då hausten kom og viste det 

Sørlandet ein ikkje ser i turistkatalogane: 

haglbygar, iskald vind, effektive 

kuldegrader, vatn og slaps – alt fordi 

det er for varmt til å vera vinter og for 

kaldt til framleis å vera sumar. 

Dra på grønt 

Når ein skal ta toget, må ein sjekka 

nøye om avgangen er grøn eller kvit. 

Det har mykje å seia, for ein må 

punge ut med mindre når ein tar eit 

«grønt» tog enn når ein tar eit «kvitt». 

Det er relativt langt mellom dei grøne 

avgangane, men dersom du tinger 

billett ei god stund på førehand, får du 

den til halv pris. Det er berre nokre billettar 

på kvart tog som vert lagt ut til 

halv pris for studentar. Skulle du vera 

for sein, må du ta til takke med 10 % 

rabatt. 

Prisane frå NSB er med 50% rabatt. 

Likevel, du kan jo vera uheldig, 

og difor har me rekna ut kva prisen vil 

verta med 10% rabatt og sett den i parentes. 

Me vil gjera merksam på at 

prisane her gjeld EIN veg. 

Til Stavanger betaler du 188 

(338,5) kroner for ein grøn billett, medan 

ein kvit billett skal koma på 327 

kroner – om du tar Signatur. Tar du 

derimot Inter-City toget (Agenda) som 

kjører den same strekninga, kjem den 

grøne prisen på 168 (329,5). 

Til Oslo koster ein grønn billett 251 

kroner. Reiser du med ei kvit avgang, 

må du ut med 452 kroner. 

Skal du ta nattoget, kan du ta utgangspunkt 

i Signatur-beregningane. 

Då er det sitjeplass for alle pengane 

og du må plusse på ein del meire om 

du vil sova i seng. 

På asfaltreise 

Sørlandsbussen køyrer fleire gonger 

til dagen mellom Kristiansand og 

Oslo, og hevdar sjølv å vera leiande 

på marknaden på strekninga. Dei tar 

190 kroner ein veg (50% rabatt), og 

345 kroner tur/retur (det vert 172,5 

kroner kvar veg) for studentar med 

gyldig studentbevis. Den nystarta konkurrenten.no 

køyrer om lag same 

strekninga, og tek 180 kroner ein veg, 

med 50% studentrabatt. Hjå konkurrenten.no 

kan ein ikkje få rabatt på rabatten, 

så prisen tur/retur vert den 

same om ein vel å betala alt i eitt eller 

litt om gangen. 

Med Sør-Vest Ekspressen til 

Stavanger koster det 170 kroner ein 

veg, også her får ein 50% rabatt som 

student. Heller ikkje her kan ein få rabatt 

på rabatt. 

Opp i lufta 

Nokon vil sikkert reagere på at det 

her berre er teke med tog og buss. 

Kvar er til dømes flyet? Sanninga er at 

så lenge Braathens har lett forvirrande 

prisinformasjon på heimesidene sine, 

og køen på telefonen aldri tok slutt, 

kan dei berre gløyma å få prisane sine 

vurdert her. (Etter 5 minutt med «De 

har nå hoppet et steg frem i køen» var 

det takk og farvel for Unikums utskremte). 

– Men viss du likevel har vil 

fly til Oslo eller Stavanger, kan du jo 

sjekka prisen sjølv, og sende oss ein 

mail med prisinformasjon? 

Hastverk 

Det er ikkje alltid at prisen er det 

viktigaste. Å koma fram så fort som 

mogleg kan tidvis få høgare prioritet 

enn kva det kostar. Konkurrenten.no 

køyrer frå Kristiansand til Oslo på fire 

timar og femtifem minutt, medan 

NorWay treng fem timar og trettisju 

minutt på turen. Dei kalkulerer forresten 

med fire timar og ti minutt til 

Stavanger. NSB skal i følgje ruta køyra 

til Oslo på ca fire timar og førtifem 

minutt, og til Stavanger på kring tre timar 

og fem minutt. 

Her finn du, kanskje, vonleg, om du 

er heldig, den informasjonen du treng 

om rutetider og slikt: 

www.nsb.no 

www.konkurrenten.no 

www.nor-way.no 

www.braathens.no 

God tur! 





11

Musikkfabrikken 

Konsen 


HiA har en egen avdeling 

i Kristiansand sentrum 

bestående av 110 høyt 

kvalifiserte musikere. 

Mange av disse blir garantert 

viktige støttespillere 

for kjente artister i 

fremtiden. 

Musikkonservatoriet, eller Konsen, 

som de gjerne kaller seg, skal med tiden 

bygges inn på Gimlemoen når endelig 

planløsning blir vedtatt. I dag har 

skolen adresse i Kongens gate i 

Kristiansands bykjerne, med kort avstand 

til spillejobber og byens fasiliteter. 

110 studenter har kommet gjennom 

nåløyet til musikkutdannelsen, og de 

fordeler seg på studieretningene klassisk 

og rytmisk musikk. I dag tilbys 3- 

årig faglærerutdanning, 2-årig utøvende 

grunnstudium, samt 3-årig utøvende 

Bachelor. I tillegg til faste ansatte, 

har skolen også en del timelærere 

som er i, eller kommer fra utøvende 

profesjonelle miljøer og er de beste på 

sitt felt. En slik kompetanse gir resultater. 

Briskeby 

– Mange av Musikkonservatoriets 

uteksaminerte studenter har markert 

seg sterkt i det profesjonelle norske 

musikkmiljøet, opplyser Erik 

Gunvaldsen, studieretningsleder på 

rytmisk linje. Artister som blant annet 

Briskeby, Sissel Kyrkjebø og Lene 

Marlin, benytter tidligere konsenstudenter 

som produsenter og musikere. 

Når vi spør Jacob Willersrud, en av 

dagens studenter ved skolen om hvorfor 

han tror så mange Konsen-uteksaminerte 

har hevdet seg i musikkbransjen, 

forklarer han det slik: 

– I tillegg til dyktige lærere som motiverer, 

er også studentenes praktiske 

ferdigheter i utgangspunktet gode når 

de kommer hit. Praktiske opptaksprøver 

skiller ut de beste, og skolen har 

et godt utvalg å velge mellom, da antall 

søkere er mange i forhold til de ledige 

studie- plassene. 

Konserter 

Musikalsk fremgang avhenger også 

til dels av et godt sosialt miljø. Både 

skolen og studentene selv arrangerer 

konserter, blant annet på Vaskeriet, 

Charlies og Inkognito. Vokalist i bandet 

Smag, Mari Klingen, ser gjerne at 

også andre enn studentene på 

Konsen stikker innom de ulike arrangementene. 

– Jeg tror vi blir sett på som noen 

litt sære musikkstudenter som ikke 

gidder menge oss med andre HiAfolk. 

Møt opp på konsertene våre eller 

meng deg med oss på søndags-jam’- 

en, er hennes oppfordring. 

Til Gimlemoen 

Nylig ble det avgjort at musikkstudentene 

skal flytte opp på 

Gimlemoen. Studieleder Gunvaldsen 

innrømmer at de i dagens lokaler sliter 

med dårlig plass, og han ser av 

den grunn frem til flyttingen. 

– Vi blir også en del av et større 

miljø, noe som er en fordel for både 

lærere og studenter, sier han. 

Vokalist Mari 

Klingen. 

Musikkonservatoriet. 

3 på Konsen 

1. Hva synes du om skolen din? 

2. Hva synes du om at skolen flyttes til 

Gimlemoen? 

3. Hva slags fremtidsplaner har du? 

Jørn Erik Ahlsen 

Rytmisk utøvende 3. år 

1. Fint å gå der, selv 

om noe av undervisningen 

kan være noe 

ustrukturert. 

2. Vi burde holdt oss i 

sentrum, jeg trives 

her. Frakt av utstyr kan bli et problem. 

3. Spille og ha det morsomt. 

Ove Nesheim 

Rytmisk utøvende 3. år 

1. Kjempekjekt. Bra 

miljø og flotte folk å 

jobbe med. 

2. Beliggenheten til dagens 

”Konsen” er bra, 

men selve lokalene 

kunne vært bedre. Bedres dette på 

Gimlemoen, er en flytting dit flott. 

3. Spille, spille, spille! 

Rune Lerdahl 

Rytmisk utøvende, 

påbygning 

1. Bra miljø!! 

2. Positivt. Det tvinger 

”Konsen”-studentene 

til å bli en del av 

resten av HiA, noe jeg 

mener vi ikke er nå. Flere får mulighet 

til å se hva vi driver med når vi flytter 

dit opp. 

3. Vet ikke. 

12 


Jacob Willersrud (trommer og elektronikk) Svein Erik Hvidsten (gitar) og Glenn Ph. Nilsen (bass) 

Kvalitet i hver tone 

På kveldstid er de ofte å 

treffe på utestedet 

Charlies. 

På dagtid derimot, er de 

hardt øvende konsenmusikere 

som drømmer om 

en dag å kunne ha hobbyen 

som levebrød. 

Bandet Smag er en av de mange 

dyktige gruppene som har sitt utspring 

fra Musikkonservatoriet. Musikkstilen 

deres er hovedsakelig elektronicajazz, 

og låtene er skrevet av bandet 

selv. Som så mange andre er også 

denne gjengen i gang med innspilling 

av en demo. Målet er enda flere spillejobber, 

både i Kristiansand og i 

resten av landet. 

Personlig oppfølging 

Frontfigur og vokalist, Mari Klingen 

trives utmerket i det inkluderende musikermilljøet 

på Konsen. Hun er i gang 

med en 3-årig faglærerutdanning innen 

musikk, og har også planer om videre 

utdanning etter dette. Målet er å 

kunne holde på med musikk som utøver, 

og samtidig utnytte sin pedagogiske 

kompetanse innen undervisning. 

– Hadde jeg fått til denne blandingen, 

hadde det vært det ulitmate, forteller 

hun. 

Dagene til musikerne ved skolen 

består blant annen av personlig oppfølging 

gjennom enkelttimer med musikklærere 

i tillegg til vanlig klasseromundervisning. 

Nivået på disse lærerne 

er i følge Klingen høyt. 

– Det eneste som skolen mangler 

er litt flere samspillrom, men ellers er 

jeg veldig fornøyd, konstaterer hun. 

– Og en kantine som er åpen litt oftere 

enn èn time hver dag, legger 

trommis Jacob Willersrud til. 

Vil være i sentrum 

Når musikkonservatoriet innlemmes 

med resten av HiA på 

Gimlemoen, blir trolig lokalene flere 

og større. 

– Hvordan blir hverdagen når 

Gimlemoen blir deres nye adresse? 

– Selv om jeg gjerne skulle vært en 

del av studentmiljøet der oppe, hadde 

jeg helst sett at lokalene våre forble i 

sentrum. Spillejobbene har vi i byen, 

og frakt av utstyr frem og tilbake kan 

nok bli litt slitsomt i lengden. Når de 

fleste av oss også bor i sentrum, er 

det jo behagelig med kort avstand til 

både skole og uteliv, avslutter hun. 

Av Marit Elisabeth Bjerke 

melisabeth30@hotmail.com 

HUSK! 

Musikalske godbiter 

hver uke: 

– Søndagsjam’en på 

Inkognito (Caledonien) 

– Lørdagsjazz på Charlies 

– Diverse arrangementer i 

regi av Jazzklubben på 

Vaskeriet. 



13

Uten en tråd på 

Vaskeriet 

Gutta nærmest 

siklet etter 

Marta fra 

Steinkjer. Men 

de måtte nøye 

seg med å se og 

ikke røre. 

– Mine damer og herrer! 

Velkommen til Sex o’ drome, 

nærmest skriker konferansier 

Nils Ally. Vaskeriet er langt 

fra fullt denne torsdagskvelden 

midt i oktober. Omtrent 

40 er på plass foran scenen, 

de er menn. 

– Dere skal skrike noe 

jævlig mens showet pågår, 

ikke sant, formaner Ally. 

Og fra bordet nærmest 

scenen kommer det et rungende 

«Ja». 

Ikke lenge etter er strippeshowet 

i gang. Først ut er 

Cassandra fra Kristiansand. 

Hun lar plaggene falle mens 

hun danser til tonene av lett 

popmusikk. Guttas øyne er 

godt festet til den blonde 

strippersken. Og det er ikke 

lenge før de får se det de er 

kommet for. Cassandra netto. 

Marta gjorde sin første offisielle opptreden og den mannlige delen av publikum likte det de fikk se. 


Mannlig og kvinnlig stripp 

Fra torsdag 17. til lørdag 

19. oktober huset Vaskeriet det omreisende 

erotiske showet sex o’ drome. 

Det er en del av sexhibition, som har 

hatt stor suksess i Oslo. 

Marta fra Steinkjer ble spesielt godt 

mottatt. Det var hennes første offisielle 

opptreden, og mange gjorde store 

øyne da hun tok en runde blant publikum, 

kun iført sko. 

Også mannlige strippere viste seg 

fram på Vaskeriet. Kanskje ble damene 

litt skuffet – de edlere deler forble i 

buksa. Svenske Jerry var så frimodig 

at han tok med seg ei jente opp fra salen. 

Det var ikke mange jenter å velge 

mellom, kun fem hadde våget seg inn 

blant de mange mannlige publikumerne. 

Damene dominerte allikevel når 

mennene kom på scenen, da forsvant 

nemlig de fleste guttene fort, for så å 

komme tilbake når damene igjen inntok 

scenen. 

Fornøyd mann 

Det var ikke lett å finne en publikummer 

som ville la seg avbilde i 

Unikum. Men Ole Sæterbø stillte opp. 

Han var usedvanlig fornøyd med 

showet. 

– Dette var veldig interessant og 

spennende. Annerledes enn det vi er 

vant til, sier han. 

– Hvorfor tror du det er såpass få 

tilskuere? 

– Det skyldes nok frykt, tror 

Sæterbø. 

Dildoer og gratis erotikk 

Blant fristelsene på Sex o’ drome 

var blant annet gratis sengelektyre, 

som Cats og Aktuell Rapport. Og gutta 

lot seg ikke be to ganger. Flere tok 

med seg ei bunke under armen. Man 

kunne også få kjøpt det man måtte ha 

behov for til sexlivet, som dildoer i all 

verdens farger og fasonger, sexy undertøy, 

kondomer og andre hjelpemidler. 

Men salget så ut til å gå heller 

tregt. 

Manager Nils Ally var passe fornøyd 

med oppmøte den første 

14 


ANNONSE 

1/3 SIDE 

Ole Sæterbø koste seg på 

Vaskeriet. 

AGDER 

TEATER 

Jan Børge Skage (t.v) og Geir Tønne insisterte 

på å bli fotografert sammen med strippersken 

Maria. 

kvelden. 

– Siden det er første gang vi er her så 

er jeg fornøyd. Det vil nok ta tid før sexhibitionblir 

skikkelig populært her, sier Ally. 

– Kan det bli like stor suksess her som i 

Oslo? 

– Det er nok umulig, spår Nils Ally. 

ETTERLYSNING 

NAKNE SVENSKE JENTER 

Bill. mrk.: FLYING V 

Etter at de profesjonelle stripperne hadde 

gjort sitt, var det publikums tur til vise 

fram legger, lår, mage og det som verre er. 

Om noen lot seg lokke, vet vi ikke, da forlot 

nemlig Unikums utskremte Vaskeriet. 

Av Terje Nomeland 

terjenomeland@hotmail.com 

STUDENTRADIOEN 

101,2 

Hverdager 

fra kl. 

21.00 



15

Kristiansands Vinstemme 

Dag Ingvar Jacobsen er 

1. amanuensis ved institutt 

for samfunnsvitenskap 

på HiA, men har 

også en brennende interesse 

for vin. Han er 

Fædrelandsvennens vinskribent, 

og godt kjent i 

vinens verden. 

På et kontor på HiA finner jeg sørlandets 

maktmenneske nummer 1 når 

det gjelder vin. Plakatene på veggen 

viser at her jobber et menneske med 

vininteresse over gjennomsnittet. 

– Hvordan begynte du å interessere 

deg for vin? 

– Gjennom et opphold i Frankrike, 

hvor vin er en stor del av kulturen, 

kunne jeg ikke unngå å interessere 

meg. 

– Husker du din første «vinopplevelse»? 

– Det var en Chateuneuf-du-Pape 

som jeg drakk i 1981, husker ikke produsenten, 

men den viste meg at vin 

var mer enn Reiler. 

– Så du har vært på «Reiler-stadiet»? 

– Ja, mine første viner, som så 

mange andres, var billige og halvtørre 

tyske viner, selv om jeg drakk mest øl 

i studietiden. 


Litt om alt 

Dag Ingvar har jobbet ved HiA siden 

1989, primært med statsvitenskap, 

og har hatt fast vinspalte i 

Fædrelandsvennen de siste fire årene. 

Vin som fagfelt er meget omfattende, 

i følge Jacobsen bør man kunne 

litt om alt fra planting til tapping, og 

mellom ytterkantene er fagfelt som 

geologi, kjemi og ønologi (læren om 

vin) viktige for forståelsen av hvordan 

innholdet i flasken er blitt til. 

– Hvordan holder du deg oppdatert 

i vinens verden? 

– Jeg leser mye. Med teorikunnskap 

kommer man mye lenger når 

man smaker eller drikker vin – det blir 

straks mer interessant. Det er også 

viktig å smake mye, jeg smaker omtrent 

1500 viner i året, og legger stort 

sett alle mine ferier til vinproduserende 

land. Når man har vært der og sett 

hvordan produksjonen og alt rundt 

fungerer, skjønner man straks mye 

mer. 

– Har du en bokanbefaling for de 

som ønsker å pleie vininteressen? 

– For førstegangslesere anbefaler 

Dag Ingvar Jacobsen har fast vinspalte i Fædrelandsvennen. 

jeg «Verdt å vite om vin» 

(Ronold/Mønster), som er skrevet av 

skandinavias eneste Master of Wine 

(MW), Arne Ronold. Den kombinerer 

enkel formidling med høyt kunnskapsnivå 

på en fin måte. 

– Er det noen vinområder du interesserer 

deg spesielt for? 

– Jeg interesserer meg for all vin, 

men hjertet banker sterkt for Burgund 

(Frankrike) – kanskje spesielt hvit 

burgunder. Det kommer også mye 

spennende fra Piemonte og Toscana i 

Italia. 

Ikke synd 

Da Fædrelandsvennen begynte 

med vinspalte, lot ikke reaksjonene 

vente på seg; «Nå har synden kommet 

til Sørlandet». Men Jacobsen presiserer 

at vindrikking er blitt mer akseptert 

i kristne miljøer de siste årene. 

– Hvordan velger du ut hvilke viner 

du skal skrive om? 

– Jeg prøver å følge sesongene i 

tillegg til de omfattende nyhetsslippene 

til Vinmonopolet. Nå om høsten blir 

det en del om mat og vin som hører 

årstiden til; vilt, lam og julemat når 

den tid kommer. I Vinmonopolets nyhetsslipp 

i september var det 83 nye 

produkter i den vanlige prislisten, og 

372 nyheter i bestillingslisten, så det 

er litt å henge fingrene i. 

– Hvordan tester du vinene? 

– Nyheter tester jeg alltid blindt. 

Jeg reiser inn til Oslo i forbindelse 

med nyhetsslippene og smaker vinene 

på Vinmonopolets hovedkontor. 

Mat og vin tester vi som regel ikke 

blindt, men da er vi alltid flere som 

smaker sammen. Det viktigste er at 

man prøver flere viner samtidig, slik at 

man har flere holdepunkter. Jeg anbefaler 

alle å åpne flere viner samtidig, 

slik at man har noe å sammenligne 

med. Gleden ligger i variasjonen. 

– Har du noen mat og vinkombinasjoner 

som passer ekstra bra i høstmørket? 

– Personlig liker jeg kombinasjonen 

av Portvin og Roquefort (fransk mug- 

16 


Wrap 

Attack 

Som student er man avhengig av 

fleksible og rimelige løsninger i det 

meste man foretar seg. Mat er intet 

unntak. «Wrap» er et trendy ord som 

dukker oftere opp i media og dagligtale. 

Her er en kort innføring i wrapens 

verden. 

Wrap er en fellesbetegnelse på all 

mat som er pakket inn. Det kan være i 

pannekaker, lomper eller papir - men 

det mest vanlige er tortillalefser. 

Wraps stammer fra det latinamerikanske 

kjøkken, og har eksistert i uminnelige 

tider, men det er først de siste 

fem årene vi har fått et skikkelig 

«Wrap Attack» i Norge. 

I dag kan det meste kalles en wrap, 

og man finner dem på alt fra gatekjøkken 

til gourmetrestauranter. Det geniale 

med wraps er at de kan fylles med 

hva som helst, og man bestemmer 

selv hvor mye tid og penger man vil 

bruke på en wrap. Som student er 

dette et viktig poeng; så lenge man 

har tortillalefser hjemme, så finner 

man alltids noe i kjøleskapet som kan 

pakkes inn i en wrap, gis en overdose 

dressing, for så å gli ned på høykant. 

Noen tips kan uansett være godt å 

ha med seg for en vellykket wrap-opplevelse. 

Det du trenger i hus for alltid 

gost) nå om høsten. Du trår heller 

ikke feil hvis du kombinerer en god 

Chateauneuf-du-Pape med lammestek, 

eller fårikål med en Pinot Gris 

(druesort) fra Alsace. 

å ha en wrap parat er som følger; tortillalefser, 

salatblader (en tett boks 

med litt vann på et kjølig sted holder 

salaten frisk) og gjerne yoghurt naturell. 

Blander du yoghurten med salt, 

pepper og litt sitronsaft får du en knallbra 

dressing som ikke tetter igjen 

blodårene dine over natta. Med dette i 

hus kan du bare plukke med deg litt 

grønnsaker, kjøtt, fisk eller hva som 

helst på veien hjem, og du har et komplett 

måltid. 

Basic Wrap (1 porsjon) 

1 tortillalefse el. lignende 

Salatblad 

1⁄2 liten løk 

1 tomat 

1 kyllingfilet el. strimlet lyst kjøtt 

Månedens Vin 

Ramada 2001 - D.F.J Vinhos 

Estremadura - Portugal 

#32125 - kr. 69,90 

Yoghurtdressing 

Yoghurt naturell 

Salt, pepper og sitronsaft 

Smakes til etter ønske. 

Varm tortillalefsen opp etter anvisning 

på pakken. Hakk løk og tomat og 

stek kjøttet i litt smør/olje, skjær evt. fileten 

i strimler før du steker. Legg salatblad, 

grønnsaker og kjøtt i tortillaen, 

ha på yohurtdressing etter behov, og 

brett tortillaen sammen (side-bunnside). 

Dette er bare en basisoppskrift 

som man kan variere i det uendelige. 

Jeg prøver å følge sesongene, og bruker 

mye friske grønnsaker og urter 

som ser bra ut på butikken eller på 

torget. Makrellwrap blir mitt neste prosjekt. 

Det levnes liten tvil til at Dag Ingvar 

Jacobsen er spesielt interessert i vin 

– alle sider av vinens verden har han 

engasjerte meninger om. Så neste 

gang du ser en liten mann med grått 

hår i hestehale på HiA, så spør han 

om et vintips. Du får garantert et engasjert 

svar. 

På tampen lurer jeg på om han har 

et vintips til Unikums lesere, og han 

følger opp min månedens anbefaling 

med nok en portugiser; Quinta de 

Bons-Ventos 2000 fra Comp. Das 

Vinhas De S. Domingos i 

Estremadura (#14136, kr.79,80). 


perelling@netcom.no 

Når du heller denne i glasset skjønner du at dette 

er fersk frukt - nesten lilla på farge og med ekspressiv 

duft av unge friske skogsbær og pepper. 

I munnen er den som duften – masse søte mørke 

bær, bra fylde og konsentrasjon, og bra syre som 

balanserer vinen slik at den ikke blir for fruktsøt. 

Det er noe tanniner her, men de er runde og bløte 

- omtrent som meg 

En god og rimelig høstvin. 


Er utdannet vinkelner fra Gastronomisk Institutt 

i Stavanger. Han har fagbrev som servitør, og 

har også jobbet for Vinmonopolet og flere private 

vinimportører. Han studerer for tiden 

språk, kommunikasjon og teknologi ved HiA. 



17

Dette er KSI 

KSI har ca. 1800 medlemmer hvorav 

250 aktive. 

Fungerende leder er Hallstein Wågsås 

(hawagsa@stud.hia.no) 

Det er for tiden 8 undergrupper som organiserer 

hver sin idrett: 

Fotball 

Herrelaget spiller i 5. divisjon, men legger 

mest vekt på å ha det moro på kamp 

og trening. 

Damelaget har akkurat startet 

opp, men skal begynne å 

spille bedriftsserie i 

Sørlandandshallen på nyåret. 

Treningene er på kunstgresset 

på stadion kl. 19.00 til 

20.30 på tirsdager og på 

Spicheren kl. 19.00 til 20.30 på 

onsdager. 

Håndball 

Herrelaget spiller i 3. divisjon 

og damelaget spiller i 4. 

divisjon. Det legges vekt på 

trivsel, men det er ikke fritt for engasjement 

og konkurranseinstinkt blant spillerne. 

Damelaget trener mandager fra 19.00 til 

20.00. Da tar herrelaget over frem til 21.00. 

Ellers er det fellestreninger på onsdager 

fra 19.00 til 20.00 og torsdager fra 21.00 til 

22.00. 

ANNONSE 

NETTBUSS SØR 

Innebandy 

Interessen for innebandy i Norge stigende, 

men hittil er den størst på det sentrale 

Østlandet. Herrelaget til KSI er 

imidlertid så heldige at noen importerte 

østlendinger har tatt 

med seg gode ferdigheter til 

byen. Målet denne sesongen er 

derfor å forsvare tittelen som 

seriemester i 1. divisjon. For de 

som ikke satser like hardt har 

KSI et mix–lag i bedriftsserien. 

Treningene er på tirsdager fra 

19.00 til 20.30 for mix-laget og 

fra 20.30 til 22.00 for herrelaget, 

onsdager fra 20.30 

til 22.00 (mix) og torsdager 

19.00 til 21.00 (herre). 

Klatring 

På varme og solfylte dager tar 

klatregruppen gjerne en tur til lokale 

fjellvegger, men ellers holder de 

seg inne i klatreveggen på 

Spicheren på onsdager fra 17.00 til 

20.00. 

Volleyball 

Det er i år to mix–lag (ett mer enn i fjor) i 

bedriftsseriens divisjon 2 og 3. Førstelaget 

har startet sesongen med tre strake 3-0 

seire, og vil etter all sannsynlighet klare 

målet: å rykke opp en divisjon. Andrelaget 

har også ett visst håp om å rykke opp, men 

har hatt en litt rusten start på sesongen. 

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

Det er stor oppslutning på treningene, men 

det har vært en overvekt av menn, som er 

lite heldig når det stilles mix-lag. Jenter blir 

derfor spesielt oppfordret til å komme 

på trening. 

Svømming 

Svømmegruppa er et tilbud til 

alle studenter som ønsker å svømme, 

aktive svømmere så vel 

som ”hobbysvømmere”. Trening på 

Spicheren mandager fra 07.30 til 

09.00, tirsdager fra 15.30 til 17.00 

og torsdager fra 17.15 til 19.00. 

Basketball 

Basketinteresserte kan møte opp på 

Spicheren på tirsdager fra 19.00 til 20.30. 

Ski 

Det er ganske langt til nærmeste snø, 

så denne gruppens aktivitet består i å arrangere 

den populære turen til Hovden i februar 

hvert år. Neste års tur går av stabelen 

21. til 23. februar. Mer info får du i neste 

Unikum eller ved å kontakte Randi 

(rsvart02@stud.hia.no) eller Kristin (tingvatn98@yahoo.com). 

Andre 

Det har vært sporadisk interesse for å 

starte en friluftsgruppe, men det er dessverre 

ingen som har tatt noe ansvar. Ta 

derfor gjerne kontakt med KSI hvis du vil 

starte en friluftsgruppe eller andre ting. 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Fotball – også for jenter? 

Det er selvfølgelig lenge 

siden jenter begynte å 

spille fotball, men her på 

HiA har det vært dårlig 

med tilbud den seneste tiden. 

Kristiansand Student Idrettslag er skolens 

desidert største studentaktivitet 

med sine ca. 1 800 medlemmer, men 

KSI sin fungerende leder, Hallstein 

Wågsås, mener det alltid er rom for 

forbedringer i tilbudet. I år er tilbudet 

til idrettsinteresserte studenter utvidet 

med både svømming og basket, i tillegg 

til en utvidelse av tilbudene på 

volleyball og fotball-banene. 

Det var kanskje ikke så overraskende 

at det var tilbudet til skolens fotballspillende 

jenter som ble mest vellykket. 

Mye moro – Litt konkurranse 

På bildet ser det kanskje ut som om 

jentene er ganske mange? Likevel var 

treningen Unikum besøkte faktisk den 

treningen hvor det var dårligst oppmøte 

til nå. Et oppmøte på 25 er nemlig 

ikke uvanlig, forteller fotballjentene. 

–Jeg er overrasket over at det har 

kommet så mange, for det har ikke 

vært oppslag om dette noe sted, sier 

Jentene som var på fotballtrening da Unikum besøkte KSI på Spicheren. 

fotballspiller Linda Nernes. 

Et godt oppmøte er essensielt for å få 

til aktivitet i ethvert lagspill, men det 

trengs også trivsel. Det er vel derfor 

man driver med idrett? 

Ser fremover 

Hos KSIs damelag mangler det heller 

ikke på entusiasme og glede. Men etter 

hvert må konkurranseinstinktet testes; 

laget skal nemlig i ilden på nyåret 

når bedriftsserien starter opp igjen. 

De har riktignok deltatt i en turnering 

allerede, men rukket å fortrenge det 

også. For med null poeng og sisteplass 

var det ikke annet å gjøre enn å 

se fremover. 

De fotballinteresserte jentene møter 

på trening tirsdager og onsdager, og 

håper at enda flere vil bli med i gjengen. 

Av Øystein Thorsen 

othors99@stud.hia.no 

Konsentrasjon: Elisabeth og Linda er 

dypt konsentrert om spillet og planlegger 

taktikken for neste kamp. 

Det er full fart 

på banen når 

KSIs damelag 

trener. 

sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no 



19

ANNONSE 

1/2 side 

COLOR LINE 

ANNONSE 

1/2 side 

SØRBOK

Studentfestivalen 

nærmer seg 

Da’ane 2003 er under 

planlegging. Leder for 

studentfestivalen, Vibeke 

Holm, forteller at arrangementet 

blir større enn noensinne. 

Da’ane er et arrangement som blir 

holdt hvert andre år. Dette studieåret 

arrangeres det fra 28. februar til 9. 

mars. Arrangementet skal i hovedsak 

holde til på det kommende studentersamfunnet, 

og vi har mye i vente de ti 

dagene det varer. 

Stort budsjett 

– Vi har et større budsjett enn de har 

hatt tidligere, og det vil dermed bli et 

større arrangement enn det har vært 

før. Du vil garantert finne noe som faller 

i smak, lover leder for Da’ane, Vibeke 

Holm. 

Hun er svært hemmelighetsfull når 

det gjelder arrangementet, men forteller 

at de i hovedsak vil satse nasjonalt når 

det gjelder konserter. Det skal visstnok 

være noe stort som vil trekke mange 

studenter til festivalen. Det er også to 

band fra HiA som skal spille. 

I tillegg til konserter skal det arrangeres 

temafester, turneringer, revy, studentcruise, 

gudstjeneste, isbading (!) 

og mye mer. De fleste studentaktivitetene 

har også engasjert seg og vil prege 

arrangementet på forskjellige måter. 

Bedre studentmiljø 

– Mange høgskoler og universitet arrangerer 

lignende aktivitetsuker. Dette 

er en satsing som kan gjøre HiA mer 

attraktiv for kommende studenter. Både 

Med i EU-program 

HiA har, i lag med Universitetet i 

Tromsø, vorte med i EU sitt Jean 

Monnet Project, eit prosjekt som fokuserer 

på forsking og undervisning innan 

fagfeltet europeisk integrasjon. I år har 

prosjektet for første gong vorte opna for 

søkarar også utanfor unionen. HiA har i 

meir enn ti år vore den einaste utdanningsinstitusjonen 

i landet med tilbod om 

eit tivekttals studium i europeisk integrasjon. 

I dag kan ein også ta bachelor i 

same studiet ved HIA. Den økonomiske 

stønaden frå Europakommisjonen skal 

høgskulen bruke til å utvikla den nye 

mastergraden i studiet. 

Leder for Da’ane, Vibeke Holm, lokker 

med et kjempearrangement til våren. 

SiA og HiA stiller seg svært positive til 

Da’ane, forteller Vibeke. 

Hun mener at studentene ikke bør 

klage på studentmiljøet hvis de ikke 

deltar på festivalen. 

– Mange klager på studentmiljøet. 

Nå tilbyr vi ti dager fullpakket med aktiviteter, 

så er det opp til dem om de vil 

benytte seg av det eller ikke. Og det 

tror jeg de fleste vil, for dette er virkelig 

noe å glede seg til, sier Vibeke og smiler 

lurt. 

Da’ane har drevet en aktiv kampanje 

for å få med flere folk. Mange kreative 

sjeler har engasjert seg, men fortsatt 

trenger de flere til å hjelpe til på selve 

Da’ane. Samtidig ønsker styret studenter 

med gode ideer velkommen umiddelbart. 

Av Alette Marie Eldøy 

ameldoy@hotmail.com 

Studerer minst 

Årets nordiske statistiske årbok 

viste at finnene troner suverent på utdanningstoppen. 

28,9 prosent av kvinnene og 24 

prosent av mennene i aldersgruppen 

20-29 år i Norge studerer. Dette vil si 

at Norge er det nordiske landet som 

ligger nærmest EU-gjennomsnittet. I 

EU studerer 23,3 prosent av kvinnene 

og 20,9 prosent av mennene i den 

samme aldersgruppen. 

Finnene trekker derimot både EUog 

det nordiske gjennomsnittet kraftig 

opp. 41,1 prosent av kvinnene og 

34,1 prosent av mennene mellom 20 

og 29 år studerer. 

Inkognito 65,- 

Ølbarometer 

Som observante 

lesere har 

påpekt, er studentpub 

nummer 

en – 

”Javel” , blitt 

forglemt i de seneste utgavene av ølbarometeret. 

Dette er selvsagt beklagelig, da de per 

dags dato inntar en delt andreplass på rankingen! 

Vi tar herved av oss ølbrillene, sier sårt 

unnskyld – og skåler for dere. 

Etter nitidig sightseeing i denne byen, har vi 

oppdaget at også lunsj–baren ”Wok” i 

Dronningens gate har ølservering – og studentpriser. 

Caledoniens ”Inkognito” har ikke 

studentpriser lørdag kveld, men kompenserer 

det med gode priser og live-musikk i 

Søndagsjam’en hver uke. 

Hvis det fortsatt (høyst sannsynlig) er øltilbydere 

vi har oversett, tar redaksjonen hjertelig 

i mot tips. Jo flere steder her i byen en kan 

drikke øl, jo bedre. 

For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene 

i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg 

gjelder de lørdag kveld etter klokken 20. 

Studentprisene er merket med stjerne. 

Wok 41,50,-* 

Javel 42,-* 

Megleren 42,- 

Charlies 45,-* 

SixPence 46,- 

Midnight 47,50,- 

59,- (kl.23) 

Markens 49,-* 

Paddy`s 52,- 

Kick 52,50,-* 

Vaskeriet 60,- 

Frk. Larsen 61,50,- 

Herlig Land 65,- 

Harveys 65,- 

Av Marit Elisabeth Bjerke 

melisabeth30@hotmail.com 



21

Fritt Vest-Sahara – NÅ!! 

De kunne sprengt en selvmordsbombe, 

så hadde du 

visst hvem de var, saharawiene. 

De gjør ikke det. Nå har 

landet deres, Vest- Sahara, 

vært okkupert i 27 år . I år 

mottok Sidi Mohammed 

Daddach fra Vest-Sahara 

Rafto-prisen. 

Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Da 

den spanske kolonimakten trakk seg ut i 

1975 gikk Marokko inn og okkuperte landet. 

Den saharawiiske frigjøringsbevegelsen, 

Front POLISARIO, tok opp kampen 

med den nye kolonimakten. For å stoppe 

angrep fra Front POLISARIO, og sikre seg 

tilgang til områdets naturressurser og infrastruktur, 

bygde Marokko da en 200 000 km 

lang «mur» tvers gjennom landet. Denne 

muren består av et bredt minefelt etterfulgt 

av piggtråd, sandvoller, diker og cirka 165 

000 tungt bevæpnede soldater. Muren ble 

delfinansiert av USA og Frankrike. 

I 1991 klarte FN å forhandle frem en våpenhvile 

mellom partene. En viktig betingelse 

for våpenhvilen var at det skulle avholdes 

en folkeavstemning, hvor befolkningen 

i Vest-Sahara selv skulle få ta standpunkt 

til hvorvidt de ønsket å være en marokkansk 

delstat eller et eget land. 

Folkeavstemningen ble satt til februar 

1992. Gang på gang har datoen blitt utsatt 

fordi Marokko har kommet med nye lister 

over marokkanske innbyggere i området. 

FN har slått fast at saharawiene har 

krav på en folkeavstemning, men hvorfor 

har Sikkerhetsrådet da latt seg diktere av 

marokkanske myndigheter i så mange år? 

FN ønsker ikke å ofre prestisje for knappe 

200.000 mennesker, i alle fall ikke så lenge 

stormaktene i sikkerhetsrådet kan skaffe 

seg økonomiske gevinster gjennom et 

samarbeid med Marokko. Både det franske 

oljeselskapet TotalFinaElf og amerikanske 

Kerr-McGee har avtaler med 

Marokko om letelisenser utenfor 

kysten av Vest-Sahara . De 

seismiske undersøkelsene 

skal foretas av norske TGS- 

Nopec. 

Norske myndigheter har valgt å forholde 

seg «nøytrale» til konflikten tiltross for at 

situasjonen i Vest-Sahara har vært tatt opp 

ved flere anledninger mens Norge har sittet 

i Sikkerhetsrådet. For hvilken rolle spiller 

det vel at Vest-Sahara tømmes for sine 

rike fosfat-, petroleums- og fiskeressurser, 

og det eneste som tilfaller den lille andelen 

saharawier som fortsatt bor i landet er vold 

og trussler? Eller at 160 000 saharawitter 

lever for 27. år på rad i flyktningeleire i den 

algeriske ørkenen uten tilgang på annen 

mat og vann enn det de får fra hjelpeorganisasjoner? 

Vest-Sahara er tema for SAIH skoleåret 

2002-2003. 

Av Una Hakvåg 

SAIH 

ANNONSERE? 

Neste nummer av Unikum kommer 

2.desember. 

Annonsefrist 

18. november 

Si din mening om det som skjer 

ved HiA og ellers i verden. 

Skriv til Unikum på: 

unikum@stud.hia.no 

Dette skjer på Leopold i november 

1.-2. Dark Season-festivalen 

6. The Rolling stoned (direkte fra ENGLAND), 

rent ROLLING STONES BAND 

8.-9. Invention 

20. Blues Devels and Hurricane Hansen 

22.-23. Dolly party band 

29.-30. Uten en trå 

Hver mandag: 

Karaoke med trekning på 

reisegavekort 

Tirsdag, onsdag, torsdag: 

Disco & karaoke 

Tirsdag & torsdag: 

www.leopold.no

Kalenderen 

05.11.02 Mysterier, Agder Teater 

Læringsmiljøkonferansen 2002, Gimlemoen 

06.11.02 Mysterier, Agder Teater 

Carte Blanche, Agder Teater 

07.11.02 Fartøy Valen, Vaskeriet 

Mysterier, Agder Teater 

The Rollin Stoned, Luftslottet 





SOS-Rasisme konsert, Luftslottet 

11.11.02 Loop Loop Loop, Agder Teater 

12.-13.11.02 Mysterier, Agder Teater 

Loop Loop Loop, Agder Teater 

14.11.02 VAMP, Vaskeriet 

Operetteaften, Agder Teater 




Operetteaften, Agder Teater 





Ugress, Luftslottet 


17.11.02 Loop Loop Loop, Agder Teater 

20.11.02 De Lillos, Vaskeriet 

21.11.02 Øyvind Loven, Vaskeriet 

Krigersk Kick-off seminar om Sørlandets muligheter, 

Gimlemoen 

22.11.02 La Luna, Vaskeriet 

Son Of Light og Whimsical, Bingen (Samsen) 

23.11.02 Tommy & The Runnaway boys, Vaskeriet 

Dj på frøken Larsen 

Høstball v/PMS, Luftslottet 

24.11.02 Premiere - Ronja Røverdatter, Agder Teater 

Førjulsstemning på Agder Naturmuseum 

26.-28.11.02 Ronja Røverdatter, Agder Teater, 


29.11.02 Odd Børretzen, Vaskeriet 

Mysterier, Agder Teater, 

Ronja Røverdatter, Agder Teater 

Visste du at.. 

– dei som har betalt semesteravgifta 

har ulykkesforsikring via SiA? Skaden 

må skje på veg til eller frå skulen, på 

skulen i studietida, eller i samband 

med arrangement der skulen er ansvarleg. 

– Høgskulen får statsstøtte per elev 

per vekttal? 

– Unikum også går til HiA-studentar 

med base i utlandet? 

– HiA totalt sett har 7155 studentar? 

Dette er kring 500 fleire enn i fjor. 

Fleire av desse er deltidsstudentar, 

og i alt tilsvarar studentane 6822 heiltidsstudentar. 

Det er den humanistiske 

avdelinga som har auka mest. 

– vineksperten i Unikum irriterer seg 

grøn når folk seier «garvesyre»? Det 

er nemleg ikkje snakk om ei syra, 

men eit stoff. Ordet er «garvestoff», 

godtfolk! 

– du som studentmedlem på 

Spicheren automatisk er medlem i 

KSI (Kristiansand StudentIdrettslag)? 

– du ikkje får sjå korleis hyblane til 

SiA ser ut før du bestemmer deg for 

om du vil bu der? 

– det ved Gimlemoen 50 er plassert 

ein kum midt i grasbakken? I regnvêr 

kjem vatnet ut av kummen som ei lita 

«elv» 

– Kristiansand kommune har «Causa 

Triumphat Tandem Bona» som valspråk? 

Det tyder «den gode sak sigrer 

til slutt», og det er jo greitt å tenkja 

på no som det snart er eksamen.. 

– du kan gå på møter i 

Høgskulestyret, om du vil? Men står 

personalsaker og andre ting som ikkje 

er offentlege på plakaten må du fint 

gå. Du har forresten ikkje lov til å uttala 

deg heller, men det kan jo vera interessant 

berre å høyra på? 

– den store boksen som står mellom 

steikeriet og ryddestasjonen i Kafè 

Kampus sel billettar til Vaskeriet og 

Fønix kino? 

30.11.02 Gåte, Vaskeriet 

Ronja Røverdatter, Agder Teater 

Mysterier, Agder Teater, 





23

SKRIV TIL: 


Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

unikum@stud.hia.no 

Foto: Svein Frøysnes

Unikum 5 – 2002 (november)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?