14.09.2016 Views

Unikum 5 – 2002 (november)

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Glem tallene<br />

<strong>–</strong> nå tar bokstavene over<br />

Fra høsten 2003 vil alle<br />

eksamener ved<br />

Høgskolen i Agder (HiA)<br />

bli vurdert med bokstavkarakterer.<br />

November <strong>2002</strong><br />

Ideen bak omleggingen er at systemet<br />

skal forenkles og at man skal få<br />

en større helhet.<br />

Juridisk fakultet ved Universitetet i<br />

Oslo var prøvekaniner for det nye karaktersystemet<br />

som nå er vedtatt.<br />

Avdelingsdirektør Per Iversen, som er<br />

leder av prosjektet ”kvalitetsreformen”<br />

på HiA, hevder at dette fungerte bra<br />

blant jusstudentene.<br />

<strong>–</strong> Universitets- og høgskolerådet<br />

prøvde ut karaktersystemet hos de<br />

som var de største motstanderne av<br />

det, nemlig Juridisk Fakultet ved<br />

Universitetet i Oslo. Siden det fungerte<br />

så bra der, ble det vedtatt å bruke<br />

systemet ved alle høyeregrads utdanningsinstitusjonene<br />

i Norge.<br />

Skiller dårlig<br />

Men ikke alle ved Juridisk Fakultet<br />

synes det nye systemet er bra.<br />

Professor ved Juridisk Fakultet, Mads<br />

H. Andenæs, har flere ganger advart<br />

mot å innføre bokstavkarakterene. 16.<br />

oktober i år uttalte han til Universitas<br />

at det var adskillig misnøye med systemet<br />

blant lærere, arbeidsgivere og<br />

studenter når Juridisk Fakultet<br />

var ”prøvekanin” for ordningen.<br />

Begrunnelsen er at bokstavkarakterene<br />

ikke skiller studentene godt nok, og<br />

at norske studenter kan tape kampen<br />

om studieplasser ved anerkjente studiesteder<br />

i utlandet på grunn av en for<br />

grov karakterskala.<br />

Det er ikke Per Iversen enig i.<br />

<strong>–</strong> Det nye systemet er mye bedre.<br />

Det gamle skillet for eksempel mellom<br />

2.2 og 2.5 var satt helt vilkårlig. Jeg<br />

tror ikke noen kan begrunne forskjellen<br />

på disse to karakterene. Trolig vil<br />

man få problemer nok med å definere<br />

hva som ligger til grunn for de enkelte<br />

bokstavkarakterene, selv om det er<br />

ønskelig at hver avdeling beskriver<br />

hva som som kreves rent faglig av karakterene,<br />

sier Iversen.<br />

Avdelingsdir<br />

ektør Per<br />

Iversen leder<br />

prosjektet<br />

«kvalitetsreformen»<br />

på<br />

HiA.<br />

Større samsvar<br />

Instituttleder ved Institutt for<br />

Informasjonsviteskap på HiA, Carl<br />

Erik Moe, støtter Iversen i hans syn<br />

på bokstavkarakterene.<br />

<strong>–</strong> Noen personer har en overdreven<br />

tro på hvor lett det er å skille studentene<br />

med tallkarakterer.<br />

Stikkprøver viser at karakterene<br />

er<br />

forskjellige fra sensor til sensor.<br />

Bokstavkarakterene kan føre til større<br />

samsvar mellom karaktersettingen til<br />

forskjellige sensorer, tror han.<br />

Moe stiller seg utelukkende positiv<br />

til den nye gradsstrukturen.<br />

<strong>–</strong> Den harmoniserer med det karaktersystemet<br />

som man finner utenlands,<br />

sier han.<br />

Grov skissering<br />

Et problem i forbindelse med omleggingen<br />

til en karakterskala som<br />

bare inneholder fem ståkarakterer er<br />

at det blir stor forskjell på kvaliteten på<br />

eksamenene innenfor hvert karaktertrinn.<br />

En eksepsjonelt god karakter<br />

kan falle i samme kategori (A) som en<br />

svært god, men dårligere, besvarelse.<br />

Et system der man bruker plusser og<br />

minuser er avslått av departementet.<br />

<strong>–</strong> Jeg ser ingen grunn til at man<br />

skal begynne med dette. Slik finmåling<br />

av karakterene har ingen hensikt,<br />

konkluderer en bastant Iversen.<br />

Universitets- og høgskolerådet har<br />

skissert grovt hva som kreves av de<br />

enkelte karakterene, men ifølge<br />

Iversen blir det opp til de enkelte institusjonene<br />

og avdelingene å avgjøre<br />

hva som faglig sett kvalifiserer til de<br />

enkelte karakterene.<br />

Utvalget for Kvalitetsreformen mener<br />

at fordelingen av karakterer bør<br />

ligge innenfor følgende rammeverdier<br />

når en ser alle eksamenene i et større<br />

fagmiljø under ett, og for flere eksamensterminer<br />

samlet:<br />

A: 8 -12 prosent<br />

B: 20-30 prosent<br />

C: 24-36 prosent<br />

D: 20-30 prosent<br />

E: 8-12 prosent<br />

F: 20-0 prosent (stryk)<br />

Forpliktende studieplaner<br />

Når kvalitetsreformen blir<br />

innført for fullt neste høst,<br />

må studentene forplikte seg<br />

til å følge en studieplan.<br />

Høgskolen i Agder er i full gang<br />

med planleggingen av hvilke fagmoduler<br />

som skal inngå i hver enkelt bachelorgrad.<br />

<strong>–</strong> Vi må ha planene klare før neste<br />

års studiekatalog kommer ut. Det vil si<br />

at de fleste studieplanene vil stå klare<br />

i <strong>november</strong>, sier avdelingsdirektør Per<br />

Iversen som er leder av<br />

prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA<br />

Det har i lengre tid hersket en del<br />

forvirring rundt hvilke fag man kan inkludere<br />

i en bachelorgrad. De studentene<br />

som vil sette sammen sitt eget<br />

studieprogram vil få muligheten til det.<br />

<strong>–</strong> En viss individualitet er det mulig<br />

å få til. Men det er ikke anbefalt å sette<br />

opp en egen plan uten å tenke<br />

gjennom hvor relevante fagene er i<br />

forhold til hverandre, sier Iversen.<br />

Fagene som settes sammen i et<br />

studieprogram skal være relevante i<br />

forhold til hverandre, og gi en mer yrkesrettet<br />

utdannelse enn det man har<br />

hatt tidligere.<br />

8<br />

<strong>Unikum</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!