Unikum 5 – 2002 (november)

More documents

Recommendations

Info

Glem tallene – nå tar bokstavene over Fra høsten 2003 vil alle eksamener ved Høgskolen i Agder (HiA) bli vurdert med bokstavkarakterer. November 2002 Ideen bak omleggingen er at systemet skal forenkles og at man skal få en større helhet. Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo var prøvekaniner for det nye karaktersystemet som nå er vedtatt. Avdelingsdirektør Per Iversen, som er leder av prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA, hevder at dette fungerte bra blant jusstudentene. – Universitets- og høgskolerådet prøvde ut karaktersystemet hos de som var de største motstanderne av det, nemlig Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Siden det fungerte så bra der, ble det vedtatt å bruke systemet ved alle høyeregrads utdanningsinstitusjonene i Norge. Skiller dårlig Men ikke alle ved Juridisk Fakultet synes det nye systemet er bra. Professor ved Juridisk Fakultet, Mads H. Andenæs, har flere ganger advart mot å innføre bokstavkarakterene. 16. oktober i år uttalte han til Universitas at det var adskillig misnøye med systemet blant lærere, arbeidsgivere og studenter når Juridisk Fakultet var ”prøvekanin” for ordningen. Begrunnelsen er at bokstavkarakterene ikke skiller studentene godt nok, og at norske studenter kan tape kampen om studieplasser ved anerkjente studiesteder i utlandet på grunn av en for grov karakterskala. Det er ikke Per Iversen enig i. – Det nye systemet er mye bedre. Det gamle skillet for eksempel mellom 2.2 og 2.5 var satt helt vilkårlig. Jeg tror ikke noen kan begrunne forskjellen på disse to karakterene. Trolig vil man få problemer nok med å definere hva som ligger til grunn for de enkelte bokstavkarakterene, selv om det er ønskelig at hver avdeling beskriver hva som som kreves rent faglig av karakterene, sier Iversen. Avdelingsdir ektør Per Iversen leder prosjektet «kvalitetsreformen» på HiA. Større samsvar Instituttleder ved Institutt for Informasjonsviteskap på HiA, Carl Erik Moe, støtter Iversen i hans syn på bokstavkarakterene. – Noen personer har en overdreven tro på hvor lett det er å skille studentene med tallkarakterer. Stikkprøver viser at karakterene er forskjellige fra sensor til sensor. Bokstavkarakterene kan føre til større samsvar mellom karaktersettingen til forskjellige sensorer, tror han. Moe stiller seg utelukkende positiv til den nye gradsstrukturen. – Den harmoniserer med det karaktersystemet som man finner utenlands, sier han. Grov skissering Et problem i forbindelse med omleggingen til en karakterskala som bare inneholder fem ståkarakterer er at det blir stor forskjell på kvaliteten på eksamenene innenfor hvert karaktertrinn. En eksepsjonelt god karakter kan falle i samme kategori (A) som en svært god, men dårligere, besvarelse. Et system der man bruker plusser og minuser er avslått av departementet. – Jeg ser ingen grunn til at man skal begynne med dette. Slik finmåling av karakterene har ingen hensikt, konkluderer en bastant Iversen. Universitets- og høgskolerådet har skissert grovt hva som kreves av de enkelte karakterene, men ifølge Iversen blir det opp til de enkelte institusjonene og avdelingene å avgjøre hva som faglig sett kvalifiserer til de enkelte karakterene. Utvalget for Kvalitetsreformen mener at fordelingen av karakterer bør ligge innenfor følgende rammeverdier når en ser alle eksamenene i et større fagmiljø under ett, og for flere eksamensterminer samlet: A: 8 -12 prosent B: 20-30 prosent C: 24-36 prosent D: 20-30 prosent E: 8-12 prosent F: 20-0 prosent (stryk) Forpliktende studieplaner Når kvalitetsreformen blir innført for fullt neste høst, må studentene forplikte seg til å følge en studieplan. Høgskolen i Agder er i full gang med planleggingen av hvilke fagmoduler som skal inngå i hver enkelt bachelorgrad. – Vi må ha planene klare før neste års studiekatalog kommer ut. Det vil si at de fleste studieplanene vil stå klare i november, sier avdelingsdirektør Per Iversen som er leder av prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA Det har i lengre tid hersket en del forvirring rundt hvilke fag man kan inkludere i en bachelorgrad. De studentene som vil sette sammen sitt eget studieprogram vil få muligheten til det. – En viss individualitet er det mulig å få til. Men det er ikke anbefalt å sette opp en egen plan uten å tenke gjennom hvor relevante fagene er i forhold til hverandre, sier Iversen. Fagene som settes sammen i et studieprogram skal være relevante i forhold til hverandre, og gi en mer yrkesrettet utdannelse enn det man har hatt tidligere. 8 Unikum
Slik blir reformen for deg: Bokstavkarakterer: Innføres høsten 2003. Den nye karakterskalaen har seks trinn og går fra A til F, der F er ikke bestått. Siden bokstavkarakterene ikke er oversettbare til tall, er sannsynligheten stor for at mange får både tall og bokstaver på vitnemålet. Vurderingsformer: Etter kvalitetsreformen blir vurderingsformene gruppeeksamen, mappeevaluering og hjemmeeksamen tatt i bruk. De ulike institutter vil i stor grad bestemme eksamensform selv. Bruk av ekstern sensor vil endres, og de vil bli tatt i bruk for visse deler av vurderingen. Utdanningsplan: Hver enkelt student undertegner en utdanningsplan der studieløpet er skissert. Planen er gjensidig forpliktende for student og studiested Undervisning: Mindre masseforelesninger, mer gruppeundervisning, tettere oppfølgning og veiledning, og mer studentaktive undervisningsformer skal bedre kvaliteten på undervisningen. Moduler: Hvert semester deles inn i tre moduler på 10 studiepoeng. Studieprogram: Høsten 2003 innføres studieprogrammene som fører til bachelorgrader. Studieprogrammene vil trolig bli vedtatt i november. Studiepoeng: Vekttall byttes ut med studiepoeng: Istedenfor 20 vekttall i året skal man ta 60 studiepoeng i året. En bachelorgrad består av 180 studiepoeng. Ny gradsstruktur: Cand.mag blir erstattet av graden bachelor, som er tre-årig. Ingen kan oppnå både en cand.mag grad og en bachelorgrad. Alle som høsten 2003 oppfyller kravene til bachelorgraden blir bachelor. Nåverende høyere grader blir erstattet av graden master, som er to-årig. Internasjonal utdanning: Som en følge av Bologna-prosessen vil Norge innføre felles karakterskala med resten av Europa. Dette, samt innføringen av bachelor og master, gjør det lettere å ta deler av studiene i utlandet. De norske utdanningsinstitusjonene forplikter seg også til å tilby mer undervisning på engelsk. Fem på Gimlekollen 1. klassingene ved Gimlekollen Mediehøgskole har hatt sin første eksamen med bokstavkarakterer. Meningene er mange om det nye systemet. Olav Døvik TV- og radiolinja – Det er litt vanskelig å vite hvor man egentlig ligger med bokstavkarakterer. Man burde fått en forklaring ved siden av. Marie Helene Grønneng TV- og radiolinja – Jeg synes at karakterene skulle vært mer graderte. Det virker som om det er lettere å få god karakter. Dan C. Drehn Avis- og nettavislinja – Den nye gradsstrukturen er tåpelig. Man burde innført flere graderingsalternativer. Men nå er jo bokstavkarakterer innført, så man må bare akseptere det. Av Rune Bernhus bernaldo@frisurf.no Beskrivelse av karakterene: A: En fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C: God gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D: Nokså god prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E: Tilstrekkelig prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Unni Knudsen Avis- og nettavislinja – Den nye gradsstrukturen er altfor unyansert. Omgivelsene vet ikke betydningen av hver enkelt karakter. Det vil ta flere år før man kommer inn i systemet. Frank Johannessen TV- og radiolinja – Jeg er i utgangspunktet positiv til bokstavkarakterer, men graderingen er for grov og muligens litt urettferdig. Likevel kan jeg leve med det. November 2002 Unikum 9
Page 1 and 2: nummer 5 • årgang 2 • november
Page 3 and 4: Leiar Ny redaktør i Unikum Student
Page 5 and 6: Terror rammar HiA U-landsstudentar
Page 7: Spreke kropper til stive priser Tre
Page 11 and 12: Fram og tilbake igjen Studentar er
Page 13 and 14: Jacob Willersrud (trommer og elektr
Page 15 and 16: ANNONSE 1/3 SIDE Ole Sæterbø kost
Page 17 and 18: Wrap Attack Som student er man avhe
Page 19 and 20: Fotball - også for jenter? Det er
Page 21 and 22: Studentfestivalen nærmer seg Da’
Page 23 and 24: Kalenderen 05.11.02 Mysterier, Agde

Unikum 5 – 2002 (november)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?