Januar 2017
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studentavisen for Agder GRATIS | <strong>Januar</strong> <strong>2017</strong><br />
Jonas Strisland (26) var farlig nær<br />
å ta sitt eget liv. Gode venner og<br />
profesjonell hjelp ble redningen.<br />
Rekordmange UiA-studenter<br />
ber om psykisk helsehjelp<br />
PENGER TIL STUDENTAKTIVITETER i STOR CaféGUIDE I FLYTTE ØSTSIA TIL SØRBOK? I UGA <strong>2017</strong> I FÅ KJØPER STUDENTBUSSKORT
Leder<br />
Innhold<br />
Rådmannen som ville ta fra de fattige<br />
Kristiansand vil senke skattene på eiendom<br />
uten at det går på bekostning av<br />
bykassa. Løsningen: Ta fra studentene.<br />
Det er et mildt sagt merkelig forslag som<br />
Kristiansands rådmann Tor Sommerseth<br />
har lagt frem for Kristiansands folkevalgte.<br />
Han vil beskatte Studentsamskipnaden<br />
med 1,6 millioner kroner fordi de huser<br />
1200 studenter i byen. På denne måten<br />
kan Kristiansand senke de resterende eiendomsskattene<br />
med en promille. Utover<br />
studentene, blir også private barnehager,<br />
sosialboliger og enkelte næringseiendommer<br />
lidende av forslaget.<br />
Riktignok frister rådmannen med “myk<br />
overgang” i form av pengetilskudd de<br />
første årene. Det gjør ikke forslaget særlig<br />
mer appetittlig. Å gjøre Studentsamskipnaden<br />
avhengig av ekstraordinære<br />
stønader fra kommunen er skummelt, og<br />
slike tilskudd er de første til å forsvinne i<br />
dårlige tider.<br />
Til Fædrelandsvennen sier Sommerseth<br />
at Samskipnaden er å betrakte som<br />
næringsdrivende i sin begrunnelse. Den<br />
konklusjonen trakk han etter å ha lest på<br />
SiAs nettsider at samskipnaden forplikter<br />
seg til en sunn økonomi. Som student vil<br />
jeg ikke forlange noe mindre fra organisasjonen<br />
som har i ansvar å drifte min<br />
velferd. At de skal ha en driftsmargin som<br />
sikrer videre eksistens er positivt. Men<br />
at de driver næringsvirksomhet av den<br />
grunn, blir søkt. All den tid at ethvert overskudd<br />
går tilbake til studentenes velferd.<br />
Hva vil en slik skatt bety? Vel, mest nærliggende<br />
vil det trolig bety en høyere leiepris<br />
på studentboligene. Majoriteten av<br />
SiA-styret møter allerede i dag motstand<br />
i sitt ønske om å bygge flere og bedre<br />
boliger. Om kommunen skal gå aktivt inn<br />
for å gjøre disse dyrere å drifte, vil vi sann-<br />
synligvis kunne se langt etter flere byggeprosjekter.<br />
Boligtrykket vil øke. Leiepris<br />
og kvalitet på det private markedet vil trolig<br />
også bli mer ugunstig for oss som leier.<br />
Andre alternativer for SiA vil være å<br />
kutte noe av tilbudet hos Østsia, studentbarnehagen,<br />
bokhandelen, helsetilbud<br />
eller kantinen. Jeg syns jeg betaler nok<br />
som det er for både pensumbok og skinkebaguetter<br />
i kantinen.<br />
Kristiansand er en slags “nummer to”-<br />
by når unge mennesker velger hvor de vil<br />
studere etter videregående. For at byen<br />
skal øke sin attraktivitet, og få unge ressurssterke<br />
mennesker til å slå seg ned her,<br />
må en snu på hver en stein. Vi må kunne<br />
gi norsk ungdom gode argumenter for<br />
å søke seg til denne perlen av en kystby.<br />
Studentvelferd er vårt klart viktigste argumentet,<br />
utover det faglige. Så når rådmannen<br />
vil stikke hånden ned i studentenes<br />
pengepung, som på sin side har gitt<br />
Kristiansand by så mye, vitner det om en<br />
direkte dårlig, usosial politikk. Kjære Kristiansand:<br />
Forsyn dere av studentene. Ta<br />
engasjementet, kunnskapen, ressursene,<br />
arbeidskraften, men ikke ta det lille vi har<br />
av penger.<br />
Slik saken står nå, ser det likevel ut til<br />
at politikerne har mer vett enn hva rådmann<br />
Sommerseth har i denne saken.<br />
Høyre, Frp og Venstre sier til Unikum at de<br />
ikke vil beskatte studentleiligheter. Ap har<br />
sagt det samme til lokalpressen. Da får vi<br />
krysse fingrene for at politikerne holder<br />
ord når bystyret skal møtes.<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
4 Penger til studentaktivitetene<br />
6 Få kjøper studentbusskort<br />
8 Studentnytt<br />
10 STA about norwegian students<br />
11 Stjernespekket fagdag<br />
12 Stadig flere trenger psykisk helsehjelp<br />
14 Stor kafé-guide<br />
19 Kulturkalender + Unikum digger<br />
20 Flytte Østsia til Sørbok?<br />
22 UGA <strong>2017</strong>: Stort program<br />
23 Hvorfor retusjere bilder?<br />
24 Konspirasjonsteorier<br />
25 Bud for dagens bohemer<br />
26 Har du tenkt?<br />
27 En brite om brexit<br />
28 Oppskrift: Noodle bowl<br />
30 Tåkehistorien, finale<br />
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: www.unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Publisert januar <strong>2017</strong><br />
Utgave nummer 10<br />
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk<br />
og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
Redaksjon:<br />
Ansvarlig redaktør :<br />
Matias Smørvik<br />
Redaktører:<br />
Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger<br />
Grafisk ansvarlig:<br />
Vera Baklanova<br />
Forside:<br />
Matias Smørvik<br />
Journalister/Skribenter:<br />
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,<br />
Kristoffer Andersen, Matias Smørvik, Roar Frivold<br />
Skotte, Franz Rose Bengtson, Emilie Rætta, Asbjørn<br />
Oddande Gundersen, Henrietta Hawkins, Ine<br />
Rossebø Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine<br />
Tveito, Miriam Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro<br />
Høimyr, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit,<br />
Thea Gvalia<br />
GJESTESKRIBENTER:<br />
Helene Vedal<br />
Fotografer:<br />
Monta Birkmane, Tobias Hole Aasgaarden, Le<br />
Nguyen, Sofie Søndergaard Klit, Matias Smørvik,<br />
Kristian Tyse Nygård, Vera Baklanova<br />
Illustratører:<br />
Asbjørn Oddane Gundersen, Silje Fjørtoft<br />
DESKEN:<br />
Vera Baklanova, Matias Smørvik<br />
KORREKTUR:<br />
Kristian Tyse Nygård, Franz Rose Bengston, Matias<br />
Smørvik<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Kjetil Nyjordet<br />
Trykking:<br />
Bjorvand & Co<br />
Opplag:<br />
1200<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 3
Tekst: Matias Smørvik | Foto: Tobias Aasgaarden<br />
Studentsosiale midler:<br />
Slik ble pengene fordelt<br />
Alt fra kor til fotball har de siste to årene måtte se langt etter penger til nye investeringer.<br />
Nå blir det derimot løftebukk til motor-gjengen, blazere til crocket-herrene, baller, gensere<br />
og annet utstyr som gjør studietiden litt mer interessant.<br />
En økning i semesteravgift har nemlig sørget for mer penger til de som vil<br />
gjøre noe aktivt ved siden av pensumlesingen. Foran hvert semester vedtar<br />
Velferstinget i Agder (VT) hvordan de studentsosiale midlene skal fordeles.<br />
Dette er penger som studenter selv har betalt inn i form av semesteravgift.<br />
Aktiviteter og foreninger kan så søke om penger i potten som i år ligger på i<br />
overkant av to millioner kroner. De siste årene har det kun vært penger nok<br />
til å sørge for daglig drift, men da det besluttet å øke semesteravgiften med 50<br />
kroner per student, førte altså det til en halv million mer å fordele.<br />
Nødvendighet foran luksus<br />
Jonas Strisland har i høstsemesteret sittet som leder av fordelingsutvalget.<br />
De behandler alle søknadene som kommer inn, og kommer til slutt med sin<br />
innstilling overfor VT. Bortsett fra noen små forandringer ble innstillingen<br />
fulgt da de tillitsvalgte studentene skulle stemme over fordelingen.<br />
november, da sakspapirene skulle vært sendt ut, fikk vi mulighet til å sette<br />
oss ned og se på søknadene, sier han.<br />
Et realt skippertak midt i eksamenstiden sørget for at alle søknadene ble<br />
behandlet innen Velferdstingsmøtet. Det var likevel på hengene håret, og<br />
mange aktiviteter fikk knapt med tid til å komme med påpekninger når<br />
søknadene var behandlet. Alle studentaktiviteter som har søkt penger har<br />
nemlig rett til å komme med en uttalelse om de eksempelvis mener de har<br />
fått for lite penger. Men fristen for en slik uttalelse ble satt til mindre enn<br />
to døgn.<br />
– Det er selvsagt uheldig. Vi skulle gjerne kunne brukt mer tid på søknadene.<br />
Dette er aktiviteter som har gjort en grundig jobb i å skrive søknader og å<br />
sette opp budsjetter, sier han, men presiserer nok en gang at han er fornøyd<br />
med hvordan innstillingen ble seende ut. <br />
– Vi har fulgt reglementet for tildeling slavisk. I noen tilfeller har vi vært nødt<br />
til å utvise skjønn, men har valgt legge oss på samme linje overfor alle som har<br />
søkt. Det som har virket nødvendig, er blitt prioritert foran det som virker som<br />
luksus, sier Strisland.<br />
Blant annet foreslo de at kun styret, og ikke de øvrige medlemmene i aktiviteten<br />
får innvilget midler til gensere. Det ble også fremsatt krav om at uniformer skal<br />
forbli i aktiviteten, slik at man hvert år slipper å bestille nytt. Utover det sier<br />
Strisland at de har forsøkt å være rettferdige, og at de er fornøyd med den<br />
endelige innstillingen.<br />
Reglementet presiserer dessuten at det ikke er mulig å søke midler til mat,<br />
drikke, telefonutgifter, sosial og faglige arrangementer, lønn (bortsett fra<br />
dirigent), og gaver. Det er også grenser for hvor mye man kan søke om, blant<br />
annet når det gjelder kontorrekvisitter og turneringsspill.<br />
De måtte også ta hensyn om søknadene var tilstrekkelig gjennomført. Det<br />
stilles krav til regnskap og budsjett.<br />
– Dessuten var det tilfeller hvor man ikke tydelig spesifiserer hva man søker<br />
penger til. Det er også krav om at hvis en investering overstiger 3.500 kroner, så<br />
skal det vises til to anbud, slik at vi vet at man har forsøkt å finne den rimeligste<br />
løsningen.<br />
– Forsøker dere å hente inn informasjon, om noe mangler i søknadene?<br />
– Ideelt sett burde vi gjort det, men samtidig blir det urettferdig om vi skulle<br />
gjøre det med noen og ikke alle. Å etterspørre informasjon til alle aktivitetene<br />
med mangelfulle søknader hadde vi ikke hatt kapasitet til, svarer han.<br />
I siste liten<br />
Det Strisland håper forbedrer seg til neste søknadsrunde er selve behandlingsprosessen,<br />
som bar stor preg av “i siste liten”.<br />
– Vanligvis velges det fem representanter til å sitte i fordelingsutvalget, men det<br />
ble ikke gjort foran denne tildelingen. Konsulenten i Velferdstinget kontaktet<br />
meg derfor på høsten, og spurte om jeg kunne sitte. Først den onsdagen i<br />
4 Studentsosiale midler
*i kroner<br />
Aktivitet TIL DRIFT TIL INVESTERINGer UTSTYR INNVILGET<br />
Alibiet 2 200 1 642 Kaffetrakter, dartskive og dartpiler.<br />
BETA 1 500 13 000 Nettverksutstyr, utstyr til retrokveld, styreuniform, roll-up og brettspill<br />
Bjelken 0 2 125 T-skjorter og hettejakker<br />
Blæsen 12.490 15 000 Hettejakker med logo<br />
Canonicus 7 830 0<br />
Copia 0 2 000 Bannere<br />
Conventus Croquet 100 5 000 Blazere<br />
Emporium 890 3 400 Izettle betalingsterminal og gensere<br />
Flying UiA 0 0 (Studium legges ned)<br />
Fjell og fjære 12 280 18 981 Telt, gassbrenner, kaserollesett, førstehjelputstyr, sko, votter og campingsett<br />
GSI 124 351 8 555 Beachflagg og draktsett<br />
GSI Fotball 3 000 6 996 Fotballer, pumpe, hansker og nett<br />
GSI Håndball 650 2 700 Drakter<br />
GSI Jujitsu 0 3 500 Matter<br />
GSI LACROSSE 20 964 33 502 Baller, DVD, kjegler, crease, pads, merkevogn, skjørt<br />
GSI Squash 0 2488 Racketter og baller<br />
GSI Volleyball 1 000 26 067 Drakter, kjegler, antenner, nett stolter, bag, baller<br />
GSI Sykling 2 500 0<br />
Høyre Uia 0 0<br />
IAESTE GRimstad 1 500 3 250 Gensere.<br />
IUG UiA og Sørlandet 500 0<br />
Kristiansand Kristlige studentlag<br />
500 2 000 Roll-up<br />
KSI Administrasjon 1 500 3 000 Beachflagg<br />
KSI Basketball 0 6 150 Skuddklokke og baller<br />
KSI Cheerleading 0 2 000 Sko<br />
KSI Fotball (dame og herre) 1 000 4 590 Baller og hansker<br />
KSI FUTSAL 0 1 350 Baller<br />
KSI GOLf 0 4 090 To golfsett<br />
KSI ISHOCKEY 0 0<br />
KSI Klatring 4 600 6 264 Klatreseler og taubrems.<br />
KSI TENNIS 37 800 0<br />
KSI Volleyball 0 12 026 Antennehylser, baller, ballkasse, ballnett<br />
Lady Klukk 12 400 3000 Hardisker<br />
LiFe 1 000 3 500 Uniformer<br />
Mekanikum 1 090 0<br />
Mercurius 1 500 5 145 Roll-up, magneter til messevegg<br />
Motor uia 46 450 17.395 Løftebukk og varmestue<br />
Pixel 1 000 1 000 Roll-up<br />
Politicus Master 800 5 200 Gensere<br />
Prosperitas 500 0<br />
Quantum 11 280 23 498 Uniformer og genere<br />
Rhterorica 6 500 0<br />
Spillopus zebra 11 079 3 000 10 kjoler<br />
STA 280 300<br />
START UIA 4 500 7 000 Gensere<br />
Stiften 5 950 0<br />
Studentjuristen 2 065 2 750 Gensere<br />
StudentKRIK Kristiansand 14 540 12 125 Ballpumpe, frisbee, oppbevaringsbur, kodelåser, fotball, basketballer,<br />
sandvolleyballer, kart, kartmappe, bålgryte, roll-up og frisbeegolf-disker<br />
STUDENTKRIK GRIMSTAD 11 500 2 500<br />
Studentradioen 6 622 4 617 Server for podcast, roll-up, gensere<br />
SYSTEMATICUS 1 050 3 000 T-skjorter, gensere, roll-up<br />
Touristicus 645 0<br />
UiA Studs Lacrosse 24 100 31 977 Armpads, hansker, baller, goaliutstyr<br />
Unikum 106 550 8 344 Kamera, minnekort, magic mouse og mikrofon<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 5
Velger bort<br />
billigere<br />
busskort<br />
Mindre enn hver tiende student endte opp<br />
med å kjøpe AKT sitt ferske studentkort.<br />
Kronglete nettbetaling og at kortet låses til et<br />
bestemt område nevnes som mulige årsaker.<br />
Tekst: Mats. S. Høimyr | Foto: Tobias Aasgaarden<br />
Forrige semester så studentene sitt helt eget busskortsystem endelig<br />
komme til Sørlandet. Dette var resultatet av en langvarig kampanje hos STA<br />
og Velferdstinget, hvor de har arbeidet for et billigere transportalternativ<br />
for studenter. Men det nye kortet ser ut til å ha hatt en noe vanskelig start.<br />
Tidligere har det beste og billigste alternativet for de fleste studenter i<br />
Agder vært å kjøpe ungvoksen-kortet til 530 kroner. Det er en hundrelapp<br />
mer enn tilbudet i sammenlignbare studentbyer. Kampen for et eget<br />
studentalternativ fikk endelig gjennomslag i februar 2015 og kortet var i<br />
salg den påfølgende sommeren. Løsningen de lanserte ved studiestart var<br />
to kort som kunne ta eieren rundt i de to universitetsbyenes hovedområder.<br />
Prisen på kortet ble satt til 430 kroner (100 kroner rabatt) per by og fungerer<br />
som AKT sine andre periodekort, ved at de lar deg ta bussen fritt i 30 dager<br />
fra første bruksdato.<br />
Ifølge AKT er det i gjennomsnitt solgt 500 studentbusskort i måneden,<br />
noe som utgjør cirka ti prosent av salgstallene som ungvoksen-kortet har<br />
i løpet av en måned. Det er for øvrig 12 000 studenter fordelt på de to<br />
universitetsbyene på Agder.<br />
Låst til eT område<br />
AKT lanserte to studentkort for de under 30, fordi disse to kortene er låst<br />
til hvert sitt område. Med andre ord, de vil ikke fungere utenfor utvalgte<br />
ruter og busser. En annet ganske påfallende avvik fra vanlige busskort er<br />
at disse kun kan kjøpes via AKT sin nettside. Når betalingen er gjennomført<br />
tar det dessuten én-to dager før kortet er aktivert. Naturligvis gjør dette at<br />
studentkortet kan være vanskelig å finne, for dem som ikke er opplyst om<br />
det fra før, eller leter grundig.<br />
– Grunnen til at studentbusskortet kun er mulig å få kjøpt på nett er fordi<br />
AKT for øyeblikket prøver å kutte ned på kontant salg i selve bussene. Vi<br />
valgte å sette studentkortet som kun mulig å få kjøpt på nett, siden dette er<br />
en brukergruppe som alt er kjent med netthandling, begrunner markedsog<br />
utviklingssjef ved Agder Kollektivtrafikk, Thomas Ruud Jensen.<br />
I en uhøytidlig nettundersøkelse gjort av Unikum, svarte 41 prosent av de<br />
68 spurte studentene at de ikke var klar over tilbudet. Av de som hadde<br />
hørt om tilbudet, svarte halvparten at de tok det i bruk. Flere påpeker i<br />
undersøkelsen at de ikke vil låse seg til et område, og velger dermed å betale<br />
en hundrelapp ekstra i måneden. Noen av disse bor også i nabokommuner,<br />
særlig gjelder dette Grimstad-studentene.<br />
– Dersom du som student vet du skal utenfor de gjeldene studentkortsonene<br />
bør du gå for ungvoksen-kortet om du kan, anbefaler Ruud Jensen.<br />
Enkelte Kristiansand-studentene kunne fortelle at de bodde i Vågsbygd<br />
og opp mot Kjevik, men brukte ikke studentbusskort fordi de mente det<br />
ikke var gyldig der de bodde, noe som det faktisk viser seg å være. Så det<br />
kan se ut som om det er en generell usikkerhet hos enkelte passasjerer<br />
på hvilke ruter som faktisk er gyldige. Informasjon om nøyaktig hvor<br />
hvert kort er gyldig finnes på AKTs nettside, skjønt vi føler det er verdt å<br />
nevne at nettsidene med informasjon om studentbusskortet i Grimstad og<br />
Kristiansand og hvert korts ruteoversikt har blitt fjernet for så å komme<br />
tilbake igjen flere ganger i løpet av desember.<br />
Andre mener at busskortet generelt er for dyrt og velger derfor andre<br />
transportløsninger.<br />
6 Studentbusskortet
Busskortene<br />
Ungdom<br />
For alle under 19 år<br />
410 kroner<br />
Fungerer i hele Agder<br />
Ung voksen<br />
For alle mellom 20 og 29 år<br />
530 kroner<br />
Fungerer i hele Agder<br />
Student Kr.Sand/Grimstad<br />
For studenter mellom 20 og 29 år<br />
430 kroner<br />
Fungerer kun i sine soner<br />
Må kjøpes på nett<br />
Voksen student<br />
For studenter over 30 år<br />
530 kroner<br />
Fungerer i hele Agder<br />
Voksen<br />
For alle mellom 30 og 66 år<br />
820 kroner<br />
Fungerer i hele Agder<br />
Dropper forelsening grunnet busspris<br />
Student Ida-Charlene Haugerud pendler mellom Arendal og Kristiansand.<br />
Hun syns busskortet er såpass dyrt at hun dropper forelesninger<br />
deler av semesteret. Siden studentkortet ikke gjelder for hele<br />
fylket, må hun kjøpe ungvoksen-kortet.<br />
De dyreste bussbyene<br />
Ved forrige studieår var Kristiansand og Grimstad de universitetsbyene<br />
hvor studentene måte betale mest for busskortet. Dette studieåret var<br />
de nest dyrets. Tromsø var på tredje plass med 420 kroner og Oslos «alle<br />
soners» kort på første med en nå nesten absurd pris på 1055 kroner. Men<br />
dersom AKT velger å ikke skru opp prisen, slik man ser i andre byer, vil<br />
Kristiansand snart bli blant de billigste byene å ta buss som student. Over<br />
det siste året har nemlig busskortpriser rundt omkring i landet steget<br />
betraktelig.<br />
AKT sier overfor Unikum at Sørlandets studenter ikke trenger å bekymre<br />
seg for de skal følge denne trenden i nærmeste fremtid. <br />
– Pendlingen byr på utfordringer, ikke minst økonomisk, men det tar også<br />
mye tid, noe som gjør at det blir vanskelig å få seg jobber, da mye av tiden<br />
tilbringes på bussen istedenfor for å kunne jobbe, forteller hun.<br />
Med nesten 25 prosent av sitt månedlige budsjett satt av til transport har<br />
det nå kommet til at hun dropper å kjøpe busskort i lengre perioder dersom<br />
det ikke er oppført noe obligatoriske oppmøte dager på undervisningsplanen<br />
hennes.<br />
- Slik klarer jeg å holde kostnadene nede og samtidig ha tid til et sosialt liv,<br />
sier hun.<br />
Veien mellom Arendal og Kristiansand blir neppe magisk kortere, men<br />
Haugerud håper at de to begrensede kortene slås sammen til ett som også<br />
dekker resten av agderfylkene. <br />
<strong>Januar</strong> 2016 unikum nr 1 7
– Late og kunnskapsløse<br />
Det har vært mye oppmerksomhet rundt NOKUTs<br />
undersøkelse, hvor forelesere regelrett slakter norske<br />
studenters arbeidsinnsats og kunnskaper.<br />
– Studentenes startforutsetning er da også en av de faktorene<br />
som de generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke<br />
spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og<br />
særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen, heter<br />
det i rapporten.<br />
I ettertid har flere meritterte forelesere og forskere gått ut og<br />
bekreftet innholdet i rapporten.<br />
– De er også utvilsomt late. Jeg skal ikke si hvordan det var på vår<br />
tid, men vi brukte jo tiden til å forfølge ambisjonene våre. Det var<br />
en fest å være student! Lærebøkene og foreleserne var så gode, å<br />
få lov til å lese dem var et privilegium, sier historieprofessor Geir<br />
Lundestad til studentavisen Universitas.<br />
NOKUT har i mange år undersøkt hva studenter mener<br />
om studiet sitt, men dette er første gangen det gjøres en så<br />
omfattende undersøkelse av hva forelesere mener. Men ikke<br />
alle er like fornøyde med rapportens konklusjon. Leder for<br />
Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, reagerer på<br />
undervisernes oppfatning av studentene.<br />
– Det er vel ikke studentene, som er gjester i akademia, som har<br />
ansvaret for kvaliteten på undervisningen. Også underviserne<br />
og institusjonene har et åpenbart ansvar. Undervisere skyver<br />
nok studentene litt foran seg når de sier det meste av årsaken til<br />
problemer ved kvaliteten i utdanningen skyldes studentene, sier<br />
hun til Universitas.<br />
Åpnet nye grupperom<br />
Meldte flytting for en iPad<br />
Sigrid Undset hus har blitt større. Et nytt tilbygg til verdi av 23,5<br />
millioner kroner ble 13. januar åpnet, til glede for universitetet.<br />
Det nye tilbygget vil inneholde moderne auditorier og nye grupperom.<br />
Åpningen av det nye bygget ble feiret med kake, brus og taler.<br />
Åmot kommune fristet med premie til de studentene som valgte å<br />
melde flytting til kommunen.<br />
Det fungerte etter alle intensjonene. 140 studenter som studerer i<br />
kommunen, valgte altså å registrere nytt bosted i håp om å vinne en<br />
iPad.<br />
– Vi diskuterte det i kommunestyret i juni, så ideen ble forankret<br />
der. Ved studiestart fikk alle studentene en konvolutt med diverse<br />
informasjon, blant annet tilbudet om å få en iPad om de melder flytting,<br />
forteller rådmann Ole Gustav Narud til Østlendingen.<br />
Han forteller at kommunen vil få 7 millioner kroner mer i årlige<br />
inntekter som følge av stuntet.<br />
8 Studentnytt
Studentnytt<br />
Tekst: Matias Smørvik<br />
Varsler omkamp<br />
om studieavgift<br />
Lover snarlig artistslipp<br />
Utenlandske studenter har i en årrekke kunne studere uten<br />
ytterligere kostnader ved Norges høyskoler og universiteter. Det<br />
ønsker sentrale skikkelser i både Høyre og Senterparti en slutt på.<br />
Foran Sp sitt landsmøte foreslår flertallet av programkomiteen at<br />
utenlandske studenter skal betale skolepenger til den norske stat for<br />
å få anledning til å studere her. Høyres programkomite har foreslått<br />
det samme, og deres stortingsrepresentant Nikolai Astrup forsvarte<br />
forslaget under en debatt på Dagsnytt 18 den 12. januar.<br />
Under sendingen argumenterte han med at norske studenter møter<br />
skyhøye skoleavgifter i andre land.<br />
– Vi tenker at det er et godt prinsipp at når nordmenn ikke kan studere<br />
gratis i land utenfor EØS, så er det også slik at folk som kommer utenfor<br />
EØS og til Norge bør betale litt. Sist vi var inne på denne tanken, var det<br />
på størrelsesorden 6.000 kroner. Det er på ingen måte samme sum som<br />
norske studenter møter utenfor EØS, uttalte han.<br />
For motdebattant var Curt Rice, rektor ved høyskolen i Akershus og<br />
Oslo, var det derimot gratisprinsippet som var det viktigste argumentet.<br />
– Vi må innrømme at Norge ikke er det første landet den gjennomsnittlige<br />
verdensmorger tenker på, når de skal finne et land å studere i. Derfor<br />
trenger vi noen konkurransefordeler, argumenterte han.<br />
Også lokalt på UiA engasjerer studentorganisasjonen seg for at det ikke<br />
må bli skolepenger for å ta studier Norge.<br />
– Internasjonale studenter er en enorm ressurs her på UiA. Det å<br />
ha studenter her, med andre bakgrunner tilfører læringsmiljøet<br />
akademiske og kulturelle kvaliteter, som vi ikke kunne fått andre<br />
steder. Dette forslaget strider mot den solidariteten som norsk<br />
utdanningspolitikk er bygget på, sier STA-leder Kai Steffen Østensen.<br />
Han frykter at en i utgangspunktet moderat skoleavgift, kan bli lett å<br />
øke i dårlige tider.<br />
Et lignende forslag var oppe i Stortinget for drøye tre år siden. Den<br />
gangen ble forslaget skrotet.<br />
Til tross for at vi er i <strong>2017</strong>, har vi enda ikke fått servert en eneste<br />
artist som skal spille på Palmesus. Overfor krsby sier festivalsjef<br />
Leif Fosselie at vi ikke må vente så veldig mye lenger før de første<br />
artistene blir kjent.<br />
– Det blir ikke alt for lenge til, det kan jeg røpe. Det kommer i løpet<br />
av vinteren. Hvis man tenker at det skal komme i løpet av februar,<br />
da bommer man ikke helt, forteller festivalsjef Leif Fosselie til<br />
KRSby.<br />
Festivalen har allerede vært utsolgt i et halvt år. Ifølge Krsby<br />
kommer vil det trolig komme flere artistslipp samtidig.<br />
100 nye studenter<br />
fra 19 ulike land<br />
En rekker utenlandske studenter tar denne måneden fatt på, noe<br />
som for oss nordmenn ville vært ganske ordinært: Et studie i Norge.<br />
Studentene som er kommet fordeler seg på 78 i Kristiansand og 22<br />
i Grimstad.<br />
- For de fleste fremstår Norge som et eksotisk land med mye natur.<br />
Den ønsker de å oppleve. Også snø oppleves som svært eksotisk. En<br />
god del har ikke sett dette før, sier rådgiver Mette Høgbråt Pedersen<br />
i studieavdelingen til uia.no.<br />
Landene som er representert i Kristiansand er: Tyskland (14),<br />
Storbritannia (9), Italia (7), Nederland (7), Frankrike (6), Polen (5),<br />
Tsjekkia (5), Sør-Korea (4), Sveits (4), Danmark (3), Australia (2),<br />
Finland (2), Østerrike (2), Sri Lanka (2), Kina (2), Hellas (1), Mexico<br />
(1), Ukraina (1) og Kazakhstan (1).<br />
Grimstad: Tyskland (6), Frankrike (5), Østerrike (4), Italia (2), Spania<br />
(2), Sverige (2) og Kina (1).<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 9
International students on a hike, first week last semester<br />
The complexity and simplicity<br />
with meeting Norwegian students<br />
In Norway we got rules. We don´t talk to people we don’t know. We avoid eye contact with<br />
people we pass on the street. And we don’t sit next to others on the buss if we don’t have to.<br />
We got both social and cultural codes that can be pretty hard to<br />
break.<br />
So why does someone find it strange that international students<br />
aren’t better integrated in higher education? Nearly 30 percent of<br />
the international students have rarely or never had contact with a<br />
Norwegian student during their stay in Norway. From day one there<br />
is created a gap between international and Norwegian students,<br />
when they are separated during introduction week. Norwegian<br />
and international students got separate social activities and most<br />
information given is in Norwegian, and this is a trend that continues<br />
all semester.<br />
Cultural impulses is one aspect of the exchange experience, which<br />
your get by hanging out with other international students. But why<br />
go to Norway where living expenses is so high when you could get<br />
the same experience by contacting international students at your<br />
home University?<br />
The main student body do not have an exchange semester during<br />
their study. To get to know international student at your own<br />
University will give you contacts and friends for the future. It will<br />
give you that international experience even though you never set a<br />
foot outside the University of Agder. So this is for all the Norwegian<br />
students out there: Step out of your comfort zone! It might be scary<br />
to say the firs to words in English, which is a language you haven’t<br />
spoken since high school. But I know you can do it. And I know<br />
that you can learn so much about other cultures from other student.<br />
To interact across cultural differences is nothing but a win-win<br />
situation!<br />
As vice rector Stephen Seiler once said: Norwegians is not the<br />
easiest people to get to know, but when you do. they are the most<br />
loyal friends you ever had.<br />
So, the next time you pass a Norwegian student at the University,<br />
say hi! They do not bite, and the worst thing that could happen is<br />
that they smile at you like an insecure ten-year-old. And if they do,<br />
you have done something right. <br />
Text: Helene Vedal, Vice President of the Student organization of Agder<br />
Foto: Quyhn Le Nguyen<br />
10 About Norwegian Students
tekst: Nora Nussle Torvanger<br />
Bygger bro mellom<br />
studenter og arbeidsliv<br />
For femte året på rad inviterer linjeforeningen Rhetorica til fagdag – et<br />
mekka for deg som ønsker en sterkere tilknytning til arbeidslivet.<br />
Rhetorica er linjeforeningen for kommunikasjonsstudentene på UiA, og Unikum<br />
møter to av initiativtakerne bak fagdagen den 26. januar, masterstudentene<br />
Sigbjørn Kristiansen (26) og Katrine Tellsgård (24). De forteller at linjeforeningen<br />
er svært viktig for kommunikasjonsstudentene, både for den faglige<br />
tilnærmingen og for det sosiale samholdet i studietiden.<br />
– Det er gøy å få litt påfyll ved siden av studiene. Alle kommunikasjonsstudenter<br />
er automatisk medlemmer av linjeforeningen Rhetorica. Vi arrangerer<br />
casekvelder, fagkvelder, quiz og lignende. Sist gang var det Ordkraft, et<br />
kjent kommunikasjonsbyrå i byen, som hadde en casekveld for oss, forteller<br />
Kristiansen.<br />
Åpent for alle<br />
– Hvorfor arrangerer dere fagdagen?<br />
– Det går på det å bygge bro mellom studentene og arbeidslivet. Fagdagen<br />
er også en del av våre verdier, fordi vi har lyst til å gjøre noe mer rundt<br />
kommunikasjonsfaget. Det ser man andre linjeforeninger gjør for sine fag,<br />
dessuten er dette vårt største arrangement i løpet av året. Dette er femte året<br />
vi arrangerer det, og da inviterer vi foredragsholdere som snakker om ulike<br />
temaer som er ulikt fra år til år, sier Kristiansen.<br />
For å delta på fagdagen er det ingen form for registrering – her er det bare å<br />
møte opp.<br />
– Det er ikke bare for kommunikasjonsstudenter, det er åpent for alle studenter,<br />
understreker de. Og det blir selvsagt servert gratis mat, sier de leende.<br />
Holdninger blir endret ubevisst<br />
Temaet for årets fagdag er «kommunikasjon som endrer holdninger,» og<br />
Rhetorica kan friste med et bredt spekter av bedrifter og organisasjoner som<br />
skal holde foredrag. På gjestelista finner vi for eksempel Finn.no, Røde Kors og<br />
Vinmonopolet.<br />
– Vinmonopolet har hatt noen veldig gode kampanjer på langing. Der har<br />
målgruppa vært de som akkurat er over 18, som da kjøper drikkevarer til<br />
mindreårige. Slike holdningskampanjer ser vi ofte, og vi synes det er interessant<br />
å invitere organisasjoner som lager slike kampanjer. Det er spennende å se på<br />
prosessen bak det, slik at man kan lære hva som faktisk ligger bak slik kampanje,<br />
fordi det er kanskje ting man tar for gitt. Ofte blir holdninger endret uten at man<br />
tenker over det. Vi synes temaet er spennende, og vi mener det er viktig å være<br />
dagsaktuelle, forteller Sigbjørn.<br />
I fjor var temaet «Krisekommunikasjon,» og det er ingen tvil om at årets emne<br />
er minst like spennende og aktuelt i <strong>2017</strong>.<br />
– Temaet er ikke kun aktuelt for oss innen kommunikasjonsbransjen, dette er<br />
noe alle studenter kan ha nytte av, legger Tellsgård til.<br />
Samfunnsengasjerte bedrifter<br />
Den anerkjente tur- og sportstøyprodusenten Stormberg deltar også på fagdagen.<br />
I 2014 utkonkurrerte Stormberg 50 andre store virksomheter, og stakk av med<br />
seieren for beste omdømme i Norge for tredje år på råd. Representanten fra<br />
Stormberg er venstrepolitiker og kommunikasjonsansvarlig Petter N. Toldnæs.<br />
– Toldnæs skal prate om samfunnsengasjement, og hvordan man kan gjøre<br />
verden bedre. Derfor er det en utrolig spennende bedrift som man kan lære<br />
mye av. De har et samarbeid med kronprinsparets fond (KPPF) og er ekstremt<br />
opptatt av klima og miljø. De er også opptatt av inkluderende arbeidsliv og etisk<br />
handel, utdyper Tellsgård.<br />
Stormberg viser stor allsidighet, og skiller seg dermed ut fra mange andre<br />
lignende selskaper.<br />
– De engasjerer seg ikke bare i én sak, men favner bredt for å være en bevisst<br />
produsent. Selv om de må tjene penger, ønsker de at den økonomiske gevinsten<br />
ikke skal gå ut over noen i samfunnet, sier hun.<br />
Mye lærdom om kommunikasjonsbransjen<br />
Hva tror dere studentene får ut av denne fagdagen?<br />
– Jeg tror studentene vil få et morsomt innblikk i kommunikasjonsbransjen,<br />
PR-bransjen og markedsføring, fordi disse tre henger ganske tett sammen. Jeg<br />
tror det kan være kjempeinteressant å høre hvordan en organisasjon eller et<br />
selskap jobber «bak kulissene,» når man ser kampanjer som for eksempel dem<br />
fra vinmonopolet. Jeg tror dette kan være interessant for alle for å se prosessene<br />
som ligger bak sånne kampanjer, men også for å høre om selskaper og hvordan<br />
de jobber med etisk handel, konkluderer Kristiansen. <br />
Disse kommer:<br />
• Det prisbelønte kommunikasjonsbyrået Trigger<br />
• Finn.no, Norges største markedsplass<br />
• Den humanitære organisasjonen Røde Kors<br />
• Den miljøbevisste turtøyprodusenten Stormberg<br />
• Vinmonopolet som sikrer ansvarlig salg av alkohol<br />
• Universitetet i Agder om samfunnsengasjement og nyskaping<br />
Rhetoricas fagdag i 2016<br />
januar <strong>2017</strong> unikum nr 1 11
Aldri før har så mange bedt<br />
Tekst: Christian C. Aarstad | Foto: Matias Smørvik<br />
På et tidspunkt var en tilfeldig bilsjåfør det eneste som sto mellom Jonas (26) og en sikker død. Han<br />
er på ingen måter alene. Stadig flere UiA-studenter ber om psykisk helsehjelp.<br />
Om du akkurat nå føler at livet er tungt, skal du vite at du ikke er alene.<br />
Tall fra den siste undersøkelsen fra SHot fra 2014 viser at det er hele 19<br />
prosent av studentene som har alvorlige symptomer på at de sliter med sin<br />
psykiske helse.<br />
I løpet av den første måneden etter studiestart så fikk studentorganisasjonen<br />
i Agder (SiA) helse dobbelt så mange timebestillinger i forhold til i 2015.<br />
Dette har jevnet seg ut noe, men det ligger rundt 15 prosent over fjoråret.<br />
Kursene i depresjonsmestring, mindfulness, ta ordet-kurs og stressmestring<br />
har aldri vært så godt besøkt før. Faktisk har pågangen vært så stor at SiA<br />
nå ser seg nødt til å ansette en ny terapeut.<br />
- Studentene gjenspeiler de problemene som er ellers i samfunnet.<br />
Fordi de er i en overgangsfase, så er de ekstra sårbare. Hele denne<br />
overgangsproblematikken med å flytte til ny by, etablere nye venner,<br />
begynne på et nytt studium, flytte inn på egen hybel og klare økonomi er<br />
veldig krevende, i tillegg til at det er en overgangsfase i livet, forteller Eli<br />
Stålesen til Unikum.<br />
Stålesen er leder av SiA helse og har en mastergrad i psykisk helse. Hun<br />
forteller at de ser mye nedstemthet og lettere depresjoner. Det er også<br />
mange problemstillinger knyttet opp mot angst og da ofte prestasjonsangst<br />
fordi studenter skal prestere på veldig mange fronter. De ser også mye<br />
relasjonsproblematikk og en økning i problemer med mat og ensomhet.<br />
12 PSYKISK HELSE
“En gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør som stoppet og rev meg<br />
over rekkverket. Jeg skulle gjerne visst hvem den personen var.<br />
Overgangen fra videregående til universitet blir vanskelig<br />
for mange, og Stålesen mener at tilværelsen som elev er<br />
veldig annerledes enn tilværelsen som student. Som student<br />
er du mye mer overlatt til deg selv og du er avhengig av å ha<br />
en god struktur i hverdagen. Stålesen skulle ønske det var<br />
mer oppmerksomhet rettet mot dette i det første studieåret.<br />
- Jeg endte opp på en bro<br />
Selv om det ifølge SHot sin undersøkelse er dobbelt så mange<br />
kvinner som menn som sliter, vil flere si at det er særlig<br />
vanskelig for menn å være ærlig om sin psykiske helse på<br />
grunn av forventningene i samfunnet.<br />
Jonas Strisland fra Bergen håper å gjøre noe med dette.<br />
Bergenseren satt som velferdsansvarlig i STA frem til<br />
sommeren hvor han hadde særlig fokus på psykisk<br />
helse. I april ble Strisland valgt som leder av Velferds- og<br />
likestillingspolitisk komité i Norsk studentorganisasjon.<br />
Strisland var i fjorårets desemberutgave av Unikum ærlig<br />
om sin depresjon og påfølgende selvmordsforsøk. Til denne<br />
utgaven av Unikum forklarer han nærmere:<br />
- Ifølge psykologen var jeg nok deprimert mye lengre enn jeg<br />
selv personlig visste og det er nok vanlig for de fleste at man<br />
ikke innser at man er det. Første gang jeg fikk utbrudd for det<br />
var sommeren 2008 hvor jeg med alkohol i blodet endte opp<br />
på en bro. Jeg hadde flere venner som løp etter meg og ringte<br />
politiet og alt mulig, så det gikk jo bra, forteller Strisland.<br />
– Etter dette begynte jeg å gå til psykolog. Jeg følte ikke at<br />
depresjonen ble verre, men jeg tror det var litt for at jeg<br />
nektet å innse hvor ille det var. Etter sommeren 2009 kom<br />
følelsene mye mer frem og jeg hadde flere<br />
om hjelp<br />
hendelser hvor jeg var på store høyder og<br />
var ganske nær på å ta mitt eget liv. En<br />
gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør<br />
som stoppet og rev meg over rekkverket.<br />
Jeg skulle gjerne visst hvem den personen<br />
var, fortsetter bergenseren.<br />
Takker vennene<br />
Du trenger ikke å ha fagutdannelse for å forstå at nå<br />
måtte noe gjøres. Heldigvis hadde Strisland gode venner<br />
som kontaktet foreldrene hans, og da bar ferden videre til<br />
Sandviken sykehus.<br />
– De som er fra Bergen tenker at dette er et ”galehus”. Det<br />
første som skjer er at de sier at jeg må inn i dette rommet her<br />
fordi det kommer en annen pasient. Denne pasienten hadde<br />
følge av fem politimenn og var i full kjetting, det var helt sykt.<br />
Da lurte jeg veldig på hva som nå skjer, sier Strisland.<br />
måneder før han var back on track.<br />
– Hadde ikke vennene mine kontaktet mine foreldre, så<br />
hadde det fort tatt veldig mye lengre tid og i verste fall gått<br />
galt, tror Strisland.<br />
– Guttene litt mer innestengt<br />
Strisland kjenner flere studenter som sliter og som ikke<br />
tør eller ikke er villig til å ta skrittet for å få hjelp fordi det<br />
fortsatt er et stigma rundt dette. Særlig gjelder dette for<br />
gutter, forteller han.<br />
– Guttene er vanskeligere å ta tak i. Der jentene gjerne er mer<br />
åpne om dette, så er ofte guttene litt mer innestengt; det er<br />
litt den machokulturen man har i dagens samfunn.<br />
– Kan du være en slags foregangsmann for andre gutter som<br />
sliter?<br />
– Til en viss grad. Men jeg tror også at det at jeg er så åpen går<br />
litt tilbake på dem og kan gjøre at folk ikke har lyst til å stå<br />
frem i like stor grad fordi det forventes at man er så åpen. Jeg<br />
skrev en blogg om dette på en gamingside i 2010 og da var det<br />
mange som tok kontakt med meg og sa at nå turte de å søke<br />
hjelp. Hovedsakelig var dette gutter siden de er mest aktiv<br />
i gamingmiljøet, men det gjelder selvsagt også jenter. Med<br />
den stigmaen om at man skal være macho og ikke slite gjør<br />
at man ikke søker hjelp fordi de tror at dem er de eneste. Når<br />
guttene innser at flere sliter så blir det lettere, sier Strisland.<br />
– Ikke gi opp<br />
Strisland og Stålesen kjenner hverandre fra før, og sistnevnte<br />
er meget imponert over at han tør å gå ut med sin historie<br />
slik han gjør.<br />
– At Jonas som er en så sympatisk og ung mann kan stå frem<br />
å si at jeg har vært der, har kommet over det og funnet en<br />
måte å takle det på, så tenker jeg at det er noe som kan være<br />
med på å hjelpe andre unge til å våge å søke hjelp.<br />
– Det har ikke noe å gjøre med svakhet, men egentlig blir det<br />
mer at du er sterk når du våger å sette oppmerksomheten på<br />
det. Når du vil snakke om ting er du sterk, for da vil du gjøre<br />
noe med livet ditt og du ser at du klarer det ikke helt alene,<br />
forteller Stålesen.<br />
Lederen av SiA helse sier at de som føler at livet akkurat nå<br />
er veldig tungt kan bestille time på nettet, dumpe innom på<br />
drop-in på onsdager eller chatte på samme dag. Det er også<br />
mulig å benytte seg av kursene om nedstemthet. Hvis man er<br />
i en god og trygg kollokviegruppe kan man gjerne fortelle det<br />
til én eller to personer.<br />
Eli Stålesen, SiA Helse<br />
Etter dette ble Strisland sendt videre til Knappentunet som<br />
er en allmennpsykiatrisk behandlingsenhet ved Haukeland<br />
universitetssykehus. Der måtte han snakke med en psykolog<br />
hver dag og ble etter hvert bedre. Bergenseren måtte<br />
fortsette på antidepressiver veldig lenge og måtte gjennom<br />
en selvrealisering. Det tok etter dette ikke altfor mange<br />
Strisland selv har kommet seg ut av depresjonen og bør vite<br />
hva han snakker om. Her er hans tips til folk som sliter:<br />
– Ikke å gi opp på deg selv, ha troen og snakk med noen for<br />
da blir det bedre. Til slutt er du en bedre person enn du<br />
noensinne trodde du kunne bli. <br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 13
Kafé-guiden<br />
Basic coffee guide to pretend you are an expert:<br />
Svart kaffe:<br />
Espresso:<br />
Cappucino:<br />
Kaffe Latte:<br />
Mocca:<br />
Cortado:<br />
Filterkaffe er din vanlige kopp med kaffe.<br />
Finmalt og mer intens filter kaffe, laget ved å presse<br />
varmt vann under høyt trykk.<br />
En espresso med varm melk og skummet melk på<br />
toppen.<br />
En espresso med mindre skum og mer melk. Nesten<br />
som en cappucino.<br />
En espresso med sjokoladesaus og varm melk.<br />
Espresso med en liten dæsj av skummet melk.<br />
Hvordan skal du skjønne hva god kaffe smaker som? Hver av oss har<br />
forskjellige preferanser, noen liker den mer intens mens andre liker kaffen<br />
sin lettere i smaken.<br />
Uansett hva du foretrekker, om det er en latte eller god filterkaffe, kan du<br />
få med deg vårt enkle tips til å guide deg selv for en bedre kaffeopplevelse.<br />
Det er nemlig slik at kaffen din ikke skal være brennheit og helt umulig å<br />
drikke. Hvis du er en av de som drikker Starbucks, er ikke dette ett eksempel<br />
å gå ut ifra. Kaffen skal være varm nok men ikke passere 96 grader. Den<br />
ideelle kaffetemperaturen skal være mellom 90 og 96. Det skal aldri være<br />
kokende varmt. Hvis kaffen din er for varm, kan det føre til veldig sure og<br />
brente smaker – ergo ikke god kaffe. Kaffetyper som latte og cappuccino<br />
kan fort bli blandet. Hvis din cappuccino smaker veldig melkete eller<br />
fyldig, er ikke dette en ordentlig cappuccino: det er bare en mindre latte.<br />
Sånn, du er klar til å gå ut på kaffeeventyr!<br />
Tekst: Thea Gvalia og Henrietta Hawkins<br />
Foto: Thea Gvalia, Vera Baklanova, Kristian Tyse Nygård<br />
Studentrabatt:<br />
Opplevesfaktor:<br />
Ekspertise:<br />
Ideelt for:<br />
Nei<br />
Shit got real!<br />
Det vanlige tilbudet med filterkaffe til en<br />
cortado<br />
Hipstere og kaffomane. Ikke godt med plass<br />
for familier.<br />
Mean Bean ligger i samme bygning som Sørlandets Kunstmuseum. Dette<br />
lille og selvstendige, men ekstremt kule kaffestedet er definitivt et sted for<br />
kun de mest entusiastiske kaffeelskere som er på jakt etter en skikkelig<br />
kaffeorgasme! Dette her er det rene hipsterstedet for alle dine venner. Går<br />
du hit, får du med deg en unik kunstnerisk atmosfære. Her er det ikke bare<br />
våre naboer som kommer, men også «foreign hipsters» som besøker dette<br />
stedet oftere enn doen. Du vil ikke bare føle deg ekstrem kul, men også<br />
ekstrem full av kaffekunnskap!<br />
Mean Bean bruker egenproduserte bønner. Kaffen her er utrolig god. Den<br />
er ikke for varm eller for kald til å kunne nytes. Kaffen er utrolig fyldig<br />
og bitter i smaken, akkurat som en kaffe skal smake. Du har den gode<br />
langvarige smaken som etterlater en litt nøttene ettersmak i munnen ‒ så<br />
deilig at du må komme tilbake. Kaffen her blir regnet som et av de beste<br />
stedene for god kaffe!<br />
Er du mindre fan av svart kaffe og er heller på jakt etter god latte og<br />
cappuccino, gå hit (gå hit uansett). Det er her du får de perfekte kroppene<br />
som vil gjenopplive dine kaffesanser.<br />
Dessverre har ikke Mean Bean studentrabatt. De har dog kaffekort, og du<br />
får hver niende kopp gratis, uansett kaffetype. Men beregn 42 kroner for<br />
en cappuccino.<br />
<br />
Mean Bean- kaffe med karakter
For at vintertiden din skal bli riktig fin, har vi ferdet rundt i på utvalgte kaffesteder og prøvd ut den<br />
beste kaffen på noen av kaféene i Kristiansand. Slik orienterer du deg i mylderet av byens kaffesteder.<br />
Studentrabatt:<br />
Nei<br />
Opplevelsesfaktor: A vintage date
Studentrabatt:<br />
Opplevelsesfaktor:<br />
Ekspertise:<br />
Ideelt for:<br />
Nei<br />
Industrialiseringen i Kristiansand<br />
Gode bakevarer og en ok kaffe<br />
Folk som liker sandwich og kake<br />
Dampbakeriet<br />
Dampbageriet er en av tre kaféer i Kristiansand, ligger på samme gate som<br />
Egon og Joe and The Juice, og er en av de nyeste kafeene i byen. Stedet har<br />
et veldig moderne design og er veldig stort, så du kan ta med både familier<br />
eller sitte godt og lese. Godt med plass og stort tak her!<br />
Men det er noe som ikke er så hyggelig… Å sitte her føles mer ut som en<br />
åpen industriplass på grunn av det mørke og røffe designet. Kanskje det<br />
faller i smak for noen, men vi ser mer etter en «kaféfølelse» og ikke en<br />
«Hang out-plass,» noe det føles mer ut som.<br />
Dampbageriet tilbyr de vanlige kaffetypene, og det er ikke no spesielt ved<br />
dem. Du kan forvente at latten og cappuccinoen kommer til å være litt for<br />
brent i smaken og for varm til å drikkes. Men filterkaffen er faktisk ikke så<br />
ille i smaken. Den smaker litt sterkere, men ikke altfor surt. Det beste med<br />
Dampbageriet er utvalget av sandwicher og bakevarer. Du blir ikke skuffet<br />
hvis du er ute etter no søtt med kaffen. Kakaoen er også riktig god her!<br />
<br />
Studentrabatt:<br />
Opplevelsesfaktor:<br />
Ekspertise:<br />
Ideelt for:<br />
Nei<br />
Åpent og ganske rolig<br />
Latte for alle<br />
Folk som vil smake bedre kaffe enn hos<br />
Jordbærpikene<br />
Torgrim Hansen (Slottets kafe)<br />
Torgrim Hansen er en av de eldste kaféene i byen, og ligger på Slottet.<br />
Kaféen er plassert midt i shoppingsenteret og ligger rett under glasstaket<br />
ved siden av H&M. Ganske smart tenkt for å trekke kunder og få en veldig<br />
åpen atmosfære. Området er ganske rolig og har godt nok med plass for deg<br />
og dine venner. Det er ofte stedet hvor familier med barn drar til, og du ser<br />
også mange eldre pensjonister ta seg en pause her.<br />
Veldig koselig og åpent, men det kan bli litt bråkete av og til.<br />
Hos Torgrim Hansen får du meget god kaffe. Kaffen her kan karakteriseres<br />
som «ballet.» Veldig lett og fyldig. Her blir ingen skuffet. De bruker<br />
kaffebønner som er importert fra Columbia. Filterkaffen smaker utrolig<br />
forfriskende. Hvis du er ute etter en lettere og litt tynnere smak av svart<br />
kaffe burde du gå hit. Man trenger verken melk eller sukker.<br />
Både latten og cappucinoen her smaker egentlig det samme, så vær obs! De<br />
har også et godt utvalg av sandwicher og kaker så alle blir glade.<br />
<br />
16 Café-guide
Studentrabatt: Ja, 10%<br />
Opplevelsesfaktor: Sørlandets Starbucks<br />
Ekspertise:<br />
Kaffetyper med masse forskjellige smaker<br />
Ideelt for:<br />
Studenter og wannabe-hipstere<br />
Drømmeplassen<br />
Skal du på kaffe med ei venninne eller på en date? Navnet kjenner alle<br />
igjen. Drømmeplassen har gjort seg veldig kjent, og de fleste av oss vet hvor<br />
stedet ligger.<br />
Kanskje grunnen er at drømmeplassen er en av de få kafeene som har godt<br />
nok med plass og er lenge åpent selv på en søndag. Det er litt vanskelig å<br />
finne greie utesteder som holder åpent lenge, men Drømmeplassen er en<br />
av dem.<br />
De har gratis wifi, så om det er en skoleoppgave du vil gjøre så bare sitt her.<br />
Null stress.<br />
Hos Drømmeplassen får du en helt grei kaffe. Kaffebønnene som blir brukt<br />
til espresso kommer fra et kaffebrenneri i Oslo og heter Pals. Det er litt<br />
vanskelig å si en mening om smaken når latten og cappuccinoen kan ha en<br />
tendens til å være litt for brente i smaken.<br />
Det som gjør Drømmeplassen til stedet å gå til, er kanskje smaker som mint<br />
mocca eller polkagrislatte med krem.<br />
Men vær forberedt på å betale 59 kr (47 kr med studentrabatt) for en mint<br />
mocca. Hvis man er glad i sære smaker eller ekstremt søt kaffe er det bare<br />
å kjøre på. Filterkaffen er heller ikke ille, den er faktisk ganske ålreit. En<br />
nokså voksen og bitter smak.<br />
Ikke glem at Drømmeplassen har stort utvalg av gode kaker og masse<br />
bakverk!<br />
<br />
Studentrabatt:<br />
Opplevelsesfaktor:<br />
Ekspertise:<br />
Ideelt for:<br />
Nei<br />
Gjemte skatter<br />
Grei kaffe<br />
Du som vil gjemme deg vekk<br />
Kjøkkenskapet Lillemarkens<br />
Hos Lillemarkens ligger kaféen og bakeriet Kjøkkenskapet. Det ligger helt<br />
nederst i første etasje, og ganske godt gjemt. Så vil du ta en liten kaffepause<br />
er det her du går.<br />
Stedet har minimalt med plass. Og da mener vi minimalt. Det er noen<br />
plasser ute du kan ta i tilfelle du ikke vil sitte inne. Veldig sært plassert men<br />
ganske rolig. Man kommer vekk fra det litt trange senteret, og det er ganske<br />
greit egentlig. Samtidig for du en ganske så kul utsikt over folk som går ut.<br />
Med mindre du syns Ali kaffe er verdt å betale for, hold deg unna<br />
filterkaffen her. Andre kaffetyper som latte og cappuccino, er troverdige.<br />
Ingen skuffelse, men heller ikke en opplevelse. Så hvis du er ute etter en<br />
liten pause, er dette helt greit.<br />
<br />
Andre kaffesteder verdt å nevne:<br />
Dampbageriet på hjørnet av Hos Naboen: Her lager de god latte og har en koselig gammeldags atmosfære!<br />
Cuba Life, nedenfor Deli de Luca: Mean Beans tvillingsøster! Et mye mindre og mer vintage sted, men samme kaffebønner<br />
og samme smak!<br />
Stedet du burde unngå:<br />
Jordbærpikene på Sandens: Ja de har studentrabatt, men ikke noe god kaffe. Den er ikke varm nok og blir lett kald. Men<br />
de har påfyll på filter kaffe og god kakao.<br />
januar <strong>2017</strong> unikum nr 1 17
18 UNIKUM DIGGER
januar/februar<br />
K<br />
ultur<br />
kalender<br />
Kristiansand:<br />
10/01: Krimpro med Bare flaks (improteater) // Harvey´s<br />
21/01: Kindred Fever // Østsia<br />
19/01: Barokk à la Strauss & Stravinskij // Kilden<br />
25/01-18/02: Et dukkehjem // Kilden<br />
27/01: Stand-up: Av familiære årsaker med Erlend Osnes // Østsia<br />
27/01: ARY // Kick<br />
02/02: Julian Rachlin – fiolinist med verdensry // Kilden<br />
02/02: Veislakt // Onkel Aksel<br />
Grimstad:<br />
06/01: Nyttårskonsert med den Kongelige norske<br />
marines musikkorps // Grimstad kulturhus<br />
11/01: Death by Unga Bunga + Kråkesølv // Bluebox<br />
20/01: Catilina // Grimstad kulturhus<br />
24/01: Tomine Harket + Unge Ferrari // Bluebox<br />
03/02: Øystein Sunde // Grimstad kulturhus<br />
Unikum digger<br />
Oslobandet Raga<br />
Rockers har siden<br />
tidlig 80-tall regjert på<br />
den norske rockescenen.<br />
Nå kommer de til Kick, og er<br />
dermed denne månedens Unikum<br />
digger.<br />
Vokalisten Michael Krohn regnes som bandets<br />
grunnlegger, da han i 1982 startet bandet sammen<br />
med Bruno Hovden på gitar, Jan Arne Kristiansen på<br />
trommer og Hugo Alvarstein på keyboard.<br />
Det første albumet The return of the Raga Rockers ble spilt inn i 1983,<br />
og året etter kom det andre albumet Maskiner i nirvana. Etter 2000<br />
hadde bandet en lang pause, før de i 2007 kom med albumet Ubermensch<br />
som toppet VG-lista, samt singelen ”Aldri mer”. Raga Rockers gav ut hele fem<br />
skiver i løpet av seks år, man kan trygt si at bandet er et musikkmaskineri<br />
uten like innen sjangeren - få band, både nasjonalt og internasjonalt, klarer å<br />
produsere et så bredt omfang musikk på såpass kort tid.<br />
Krohn forklarer svært enkelt hvorfor de heter Raga Rockers slik: ”Hvorfor<br />
vi heter Raga Rockers? Fordi jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk”.<br />
Bandets stil er preget av tung og synthbasert rock, og førstealbumet består jevne<br />
rytmer og mørkt gitarspill, som glitrer frem i klassikerne ”Drept kjendis” og<br />
”Når knoklene blir gele”. Ønsker du å oppleve norsk rock av beste kvalitet, så<br />
har du ikke annet valg enn å ta med deg vennene dine og få med deg et ut av<br />
årets beste konserter i Kristiansand.<br />
Raga Rockers opptrer på Kick scene den 28. <strong>Januar</strong>. Det er bare å glede seg. <br />
Tekst: Nora Nussle Torvanger<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 19
Vil flytte Østsia ind i<br />
Sørboks lokaler<br />
Tekst OG FOTO: Sofie Klit<br />
Christine Alveberg studerer samfundsvidenskab og har været aktiv i studentpolitikken<br />
i tre år ud af de 4,5 år hun har studeret her på UiA. Nu skal hun tale<br />
studenternes sag som nyvalgt styremedlem i SiA. En af idéerne som hun glæder<br />
sig til at lufte for SiA-styret er et forslag om at placere Østsia der hvor Sørbok<br />
har sine lokaler nu.<br />
– Jeg fik idéen til at flytte Østsia for mange år siden, fordi Østsia aldrig har været<br />
det populære sted at gå, ikke blandt mine venner i hvert fald. Jeg er endt der af<br />
og til, torsdagsquizzen er vældig god og den har jeg været på et par gange, men<br />
det er ikke naturligt at være der på en fredag- eller lørdag aften, siger Alveberg.<br />
Hun oplever at det i hendes vennekreds ikke er en naturlig del av studentlivet at<br />
tage sig en øl på Østsia, sådan som det er i andre studentbyer i Norge.<br />
– Som det er nu, må man tage en aktiv beslutning for at tage på Østsia, fremfor at<br />
man bare gør det på impuls. Hvis Østsia lå mere synligt, ville det gøre det lettere<br />
og mere naturligt for studenterne at stikke hovedet indenfor og se om der skete<br />
noget eller om man kendte nogen derinde. Hvis man skulle tage sig en kop kaffe<br />
kunne man måske gøre det der, i stedet for at gå i kantinen. Kantinen bruges af<br />
vældig mange til at studere, så af og til kan det være dejligt med et skift i miljø.<br />
Jeg tror at mange studenter har godt af at have et fristed hvor de kan slappe<br />
lidt af, koble af fra studierne og tage sig en pause, så de ikke bare er på campus<br />
hele tiden for at læse og studere. Og tænk hvis flere ansatte og studenter kunne<br />
mødes her og tage en faglig diskussion over en øl?, spørger hun.<br />
Det som Alveberg finder vanskeligere at svare på, er hvor Sørbok skal være<br />
efter disse omrokeringer. At flytte dem ind i Østsias lokaler tror hun vil blive<br />
lidt for bortgemt og lidt for mørkt.<br />
– For Sørbok er det vigtigt at de har en central beliggenhed, hvis de skal<br />
overleve og skal kunne have de tilbud de har. En akademisk boghandel er en<br />
vigtig del af det akademiske liv på campus og Sørbok har haft en del spændende<br />
arrangementer og jeg ønsker ikke at fjerne de tilbud. Samtidig er det cool når en<br />
student har tid tilovers og tager en tur i boghandelen og bliver inspireret til at<br />
gå dybere ind i et emne eller et fag. Det er jo vigtigt nok i sig selv, men akkurat<br />
nu synes jeg måske de har fået en bedre placering på bekostning af andre tilbud<br />
som SiA har, blandt andet Østsia, siger hun.<br />
Hun præciserer at en sådan beslutning bør tages efter nøje overvejelse, og<br />
tilføjer at hun ikke har indblik i aftalerne mellem universitetet og SiA.<br />
Når det gælder koncertlokaler, kan en mulighed være at bruge Sørboks lager<br />
til netop dette. Samtidig må man udrede det store spørgsmål om flugtveje og<br />
brandsikkerhed.<br />
– Til gengæld arbejder universitetet med en plan for campusudvikling, hvor man<br />
tænker mere langsigtet på hvordan campus skal se ud om en del år. Der ville det<br />
være interessant at få spillet denne idé ind. Måske kunne man se lidt nyt på hvor<br />
SiA skal have sine virksomheder? Jeg ser ikke den store pointe, bortset fra på<br />
studiestart, i at have koncerter her på campus. Men jeg vil gerne at der skal være<br />
liv her. Der skal være mennesker og der skal ske noget, siger hun.<br />
– Østsia kunne blive en pub på campus for alle, en akademisk pub, hvor man kan<br />
drikke en øl eller en kaffe og have det hyggeligt. Der kan man have en lille scene<br />
hvor der fortsat sker små ting.<br />
Hun foreslår at Østsia også kan arrangere koncerter andre steder. Man kunne<br />
indgå samarbejder med flere store scener, som for eksempel Kick eller Teateret,<br />
det forhenværende Agder Teater som blev solgt til et symbolsk beløb, med<br />
det formål at det skulle benyttes til og for studenter. De studerende som er<br />
involveret på Teateret har mange planer. De ønsker at skabe et studenthus som<br />
20 Østsia inn i SØRBOK?
man har det i andre norske byer, hvor der både er studentforeninger tilstede<br />
samt arrangementer som for eksempel koncerter. Man kan aftale billigere<br />
studentpriser end det man har nu og studenterne kan selv være med i processen.<br />
– Vi må turde tage lidt større diskussioner for at se om der findes andre<br />
muligheder, for at få det til at lykkes bedre end det gør nu. Jeg har lyst til at<br />
udnytte potentialet til Østsia bedre, men hele præmissen for Østsia er at det<br />
er drevet af frivillige, så det er en vigtig forudsætning at det er en idé som de<br />
frivillige også kan lide og har lyst til at drive videre med, siger Alveberg og<br />
fortsætter:<br />
– Det vigtigste er ikke at vi flytter Østsia. Det vigtigste er at vi starter en diskussion<br />
om det man ser på som etablerede sandheder. Vi må gøre op med “fordi det altid<br />
har været sådan, skal det blive ved med at være sådan”-mentaliteten.<br />
Sørbok er på sin side ikke særlig interesseret i at forlade sine lokaler.<br />
– Vi er fornøjede med Sørbok’s pladsering på Kampus, da det er vigtigt for os at<br />
ligge der hvor studenterne færdes. For et par år siden investerede vi store midler<br />
i at opgradere butikken for at gøre den endnu mere attraktiv og funktionel<br />
for studenterne, noget vi får positive tilbagemeldinger på. Så vi tænker ikke<br />
at ændre lokation i overskuelig fremtid, siger daglig leder Åsa Grønningsæter<br />
Aglen.<br />
Østsia, som også driftes av SiA, ønsker ikke at kommentere udspil fra styrerepresentanter.<br />
Plads-chef Arne Johan Øvrevik sætter alligevel pris på diskussionen.<br />
– Det jeg på et generelt grundlag vil sige er at det er positivt for Østsia at der<br />
er engagement omkring stedet og at studenterne kommer med indspil som<br />
kan gøre stedet bedre. For at Østsia skal fungere som mødeplads har vi brug vi<br />
engagerede studenter, siger han. <br />
Månedens ord<br />
av Roar<br />
Føler du at det er ansikter som ser på deg over alt? Men med nærmere undersøkelser viser det seg å bare være noen<br />
busker? Det kan hende du ikke er sinnsyk. Pareidoli er nemlig et psykologisk fenomen mennesker iblant opplever, der de<br />
tolker tilfeldige inntrykk som viktige og meningsfulle. Som at man iblant ser noe som ligner ansikter eller dyr i tilfeldige<br />
mønstre.<br />
Slik noen en gang forestilte seg at det var en ”Storebjørn” i stjernehimmelen.<br />
Teorien er at det henger igjen som et overlevelsesinstinkt, slik at man raskt kan kjenne igjen trusler. Nå for tiden bruker<br />
jeg dette overlevelsesinstinktet mest til å se fjes i lyktene på biler. <br />
Pareidoli<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 21
Tekst og foto: Matias Smørvik<br />
Gigantisk progam for årets UGA<br />
Festivalen som de siste årene har flydd litt under radaren, slår i <strong>2017</strong> ned med et såpass<br />
slagkraftig program at det nye styret er skråsikre på å lage liv i de to studentbyene.<br />
I skrivende stund teller programmet 21 arrangementer i Kristiansand, i tillegg<br />
vil man ha et eget program i Grimstad. På programmet kan vi lese alt fra de<br />
typiske festene og konsertene, til ting som speed-dating, klesbytting, leker og<br />
andre småsprø idéer fordel på 17 dager.<br />
Det står i kontrast til hvordan studentfestivalen har latt seg utspille seg de<br />
siste årene. Da har man kunne telle et noe mindre antall arrangementer, som<br />
alle har foregått inne på campus. Denne versjonen setter med andre ord litt<br />
høyere ambisjoner, skal vi tro gjengen bak.<br />
Mange kule idéer<br />
– Sånn har det vært i mange år, at det har vært en liten UGA og at det aldri<br />
har blitt noe større. Da jeg ble spurt om å sitte i styret så svarte jeg at jeg er<br />
med, om vi gjør det større enn i fjor. Vi hadde en visjon om at UGA skulle bli<br />
like stort i Kristiansand og Grimstad, som i de andre studentbyene. Her skjer<br />
det mye ved Studiestartfestivalen og fadderuka, men lite resten av året, sier<br />
styremedlem Nora Sande.<br />
For å fylle opp programmet har de strukket ut en hånd til alle linjeforeninger<br />
og studentaktiviteter på universitetet, for å høre om de ville ha sine<br />
arrangementer i samme tidsvindu som UGA.<br />
– Det er de som representerer studentene. De har erfaring med å arrangere<br />
alt mellom fester og faglunsjer. Dette kan de. De har utrolig mye å by på og<br />
mange kule ideer som vi aldri hadde tenkt på, sier Phally Long Prum.<br />
At programmet er litt av alt mulig ser de kun på som en fordel.<br />
– Jeg tenker at det skal være godt og blandet. Alle interesser skal få plass. Om<br />
noen har kommet med en ny idé som ikke har vært lik noe annet, så har vi<br />
tenkt at da må vi i hvert fall ha det inn. Når vi skal ha en studentuke av og for<br />
studenter, da er det viktig at alle studenter føler at de passer inn. At det ikke<br />
bare er de som vil drikke seg fulle og dra på konsert som finner noe de liker,<br />
sier Sande.<br />
En ellers stille tid<br />
Hun forteller at UGA skal fungere som en paraply, for alle de som vil holde<br />
arrangementer. Selve UGA ska ikke holde noen arrangementer, men de skal<br />
lage program, vedlikeholde app og markedsføre de ulike arrangementene, og<br />
på den måten være bindeledded.<br />
I tillegg har gjengen fått med seg aktører som Kick, Frøken Larsen, Kilden og<br />
biblioteket med på laget. På den måten gir de studenter arenaer å holde sine<br />
arrangementer på, samtidig som studentene kommer litt nærmere byene.<br />
Aktørene vil også holde egne arrangementer under UGA-paraplyen.<br />
Selve UGA vil foregå mellom 9. og 26. februar.<br />
– Det er en ganske rolig periode. Vi er tilbake på campus, eksamen er fremdeles<br />
litt over horisonten. Det er en tid man føler man har tid og kapasitet til å delta.<br />
Vår ambisjon er at UGA blir noe å glede seg til, i denne ellers stille tiden. Det<br />
blir en lengre tidsperiode hvor det faktisk er mye å gjøre, som er ren og skjær<br />
underholdning, sier Sande. <br />
22 UGA <strong>2017</strong>
Uretusjert<br />
Tekst: Ine Rossebø Knudsen<br />
Illustrasjon Silje fjørtoft<br />
Det er ikke engang sommer lenger, men her kommer enda et innlegg<br />
om kroppspress, selvbilde og retusjering. For tingen er at selv om<br />
sommerkroppen 2016 for lengst er lagt på hylla, så lever kroppspresset<br />
videre i reklame og sosiale medier. Vi har vært innom temaet flere ganger<br />
med blant annet Fotballfrue og Target. Senest denne uken leste jeg en<br />
artikkel om hvordan Victoria’s Secret hadde mislyktes med retusjeringen<br />
av en av sine modellers bakdel. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fortsatt holder<br />
på med denne retusjeringen når vi alle vet at det er helt riv ruskende galt å<br />
gi kvinner – og spesielt unge jenter – et feil bilde på hvordan en kropp ser<br />
ut. Når man retusjerer en kropp, så viser man en kropp som ikke finnes i<br />
virkeligheten – en kropp som er helt umulig å oppnå!<br />
Det ’O store Victoria’s Secret Fashion Show kommer alltid til rett tid. Når<br />
du sitter med pepperkakedeig til langt over knærne og ribba klargjort på<br />
kjøkkenbenken, kommer en to meter lang makaroni spradende nedover<br />
catwalken i en bh til et par millioner kroner. Her står ikke retusjeringen<br />
like sterkt, men Victoria kjører heller på med et selektivt utvalg av en<br />
kroppstype som kun 5% av verdens kvinner er innehavere av. Hvordan<br />
kan man se opp til noe sånt?<br />
Jeg, som mange andre på den tiden, startet en blogg da jeg var i 13-14<br />
årsalderen. Denne bloggen varte ikke veldig lenge, og jeg husker veldig<br />
godt hvorfor akkurat det bloggeventyret tok slutt. Jeg hadde nemlig skrevet<br />
et innlegg hvor jeg hadde tatt bilde av meg selv i min nye nyttårskjole,<br />
som jeg syntes var veldig fin. Likevel følte jeg vel ikke at kroppen min var<br />
helt perfekt, men hvem gjør vel det når man er 14? Jeg valgte å unnskylde<br />
meg med noe sånn som denne teksten under bildet: “Jaja, hvis jeg var en<br />
typisk Hollywoodfrue så hadde jeg nok ikke kunnet leve lenge seende ut<br />
sånn som dette”. Heldigvis ble jeg konfrontert av mine foreldre angående<br />
denne teksten, og jeg ble så flau over meg selv at jeg lovet meg selv å aldri<br />
blogge igjen. Vel, nå er jeg i bloggverdenen igjen, men kanskje med et litt<br />
annet syn på ting. For det sier seg selv at ei jente i starten av tenårene ikke<br />
burde unnskylde seg over sin egen kropp på denne måten. Jeg skrev jo selv<br />
i denne bildeteksten hvorfor jeg følte det slik jeg gjorde, nemlig på grunn av<br />
påvirkningen fra stjernene i Hollywood, som var på alle magasincovre og<br />
så så sinnsykt perfekte ut med sine flere meter lange bein og plettfrie hud.<br />
Lite visste jeg da at det jeg så ikke var ekte.<br />
Nei, for med denne retusjeringen som pågår, har vi skapt et vestlig<br />
kroppsideal som rett og slett ikke er oppnåelig. Jeg er så lei av å måtte<br />
forholde meg til reklamebilder manipulert så til de grader at den personen<br />
eller modellen på bildet ikke lenger kan regnes som en ekte, menneskelig<br />
kropp. Jeg mener det er på tide å stå opp mot bildemanipulering av kropp<br />
og utseende, og ikke godta at det publiseres kropper som ikke er virkelige.<br />
Det er ikke greit at unge jenter går rundt og ubevisst sammenligner seg selv<br />
med et kroppsideal og en idealstørrelse som ikke er realiserbar.<br />
<strong>Januar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 1 23
Konspirasjonsteorier<br />
– et opprør mot<br />
kunnskapssamfunnet?<br />
TEKST: BJØRNAR DAHL<br />
Det finnes en skjult verden kun for de innvidde, og ingenting er slik folk<br />
flest tror. Hemmelige grupper jobber for å oppnå verdensherredømme ved<br />
å skape splid og uro i befolkningen. Det som fremstilles som realitetene er<br />
kun et spill for galleriet og et skalkeskjul for en fremmed og hemmelig makt.<br />
Folk flest skjønner ingenting av hva som skjer, men dessverre for de som står<br />
bak konspirasjonene har de klart å legge igjen noen spor som man trenger et<br />
vanvittig intellekt i kombinasjon med tilgang til internett for å avsløre. Mange<br />
av oss kjenner (dessverre) også noen som vet «sannheten» om for eksempel<br />
11.september og aldri klarer å holde kjeft om dette, men hva er egentlig konspirasjonsteorier<br />
og hvorfor er det så mange som tror på dem?<br />
Konspirasjonsteorier dreier seg ofte om hemmelige grupper som jobber for å<br />
oppnå verdensherredømme ved å skape splid og uro i befolkningen. Fienden er<br />
allmektig, med full kontroll over media og statsmakten og har som mål å oppnå<br />
fullstendig omforming av samfunnet. Demokratiet er kun et spill for galleriet<br />
og de folkevalgte blir i virkeligheten styrt av skjulte krefter. Hvem disse skjulte<br />
kreftene er, endrer seg fra teori til teori, men kjente konspirasjonsteorier<br />
dreier seg om blant annet jøder, muslimer, frimurere og Illuminati. Teoriene<br />
er gjerne innviklede, omfattende og selvmotsigende på en gang, og siden<br />
hovedpremisset er at de ansvarlige ønsker å holde det skjult, vil det ergo bli<br />
mer umulig å motbevise eller argumentere effektiv mot de som tror på dem. En<br />
vanlig konspirasjonsteori går ut på at en bestemt gruppe får skylden for alt som<br />
går galt i verden. Jødene har for eksempel fått skylden for alt fra Svartedauden,<br />
finanskrisen, 2. verdenskrig, terrorangrepene 11.september, terroren i Oslo og<br />
på Utøya 22. juli, til at bussen er forsinket eller at det norske landslaget taper<br />
i fotball. I sin mer utvidede form er vaksiner, holocaust og global oppvarming<br />
kun en del av disse konspirasjonene.<br />
Lesning gjør deg ikke nødvendigvis velinformert<br />
Paranoia og konspirasjonsteorier har dessverre blitt mainstream de siste årene.<br />
Sosiale medier og internett har bidratt til spredningen av disse på grunn av<br />
manglende kvalitetskontroll over det som spres. Nettet og sosiale medier har<br />
gjort det enklere enn noensinne å spre tøys og tull uten noen form for faktasjekk<br />
og kritisk sans. Å lese mye gjør ikke nødvendigvis folk velinformerte, kvaliteten<br />
på det de leser har minst like mye å si. Selv om det finnes en video om et tema<br />
på YouTube betyr ikke det at noe er sant. Mye av dette blir selvfølgelig science<br />
fiction krysser “virkeligheten”, men det er samtidig skremmende at det finnes så<br />
mange folk som tydeligvis aldri har vurdert muligheten for at de at de kan ta feil.<br />
Mens andre tviler og må derfor finne støtte i fakta for sine oppfatninger, er det<br />
tydeligvis helt fraværende i disse miljøene.<br />
Men hvem er det som tror på konspirasjonsteoriene og hvordan oppstår de? John<br />
Færseth skriver i sin bok KonspiraNorge om en utbredt mistillit til myndighetene<br />
og frykt for ytre og indre fiender hos grupper som ofte har opplevd nederlag<br />
og som forsøker å forklare og forstå disse. Man kan samtidig spekulere i om<br />
dette henger sammen med kunnskapsløshet og om det også er en motreaksjon<br />
mot vårt kunnskapssamfunn? Felles for alle som tror på konspirasjonsteorier er<br />
at det aldri finnes noen skikkelige bevis, men at det man tror er sant stemmer<br />
med ens egen magefølelse. Mangelen på konkrete bevis er selvfølgelig i seg selv<br />
et argument for at «noen» prøver å holde noe skjult for virkeligheten. For de<br />
som tror på en konspirasjon, kan de aldri motbevises, for fakta og eventuelle<br />
motstandere er alltid en del av konspirasjonen.<br />
Harmløs underholdning?<br />
Mange kan se på konspirasjonsteorier som noe harmløst, men under Adolf<br />
Hitlers styre i Tyskland ble mange millioner jøder drept som et resultat av konspirasjonsteoriene<br />
om jødenes påståtte, samfunnsødeleggende sammensvergelser.<br />
Hekseforfølgelsene som preget Norge på 1600-tallet som endte med at<br />
mange kvinner ble brent på bålet var også et resultat av konspirasjonsteorier.<br />
22.juli terroristen Anders Behring Breivik fant også støtte for sine massedrap<br />
i konspirasjonsteorier om muslimer. Konspirasjonsteorier om vaksiner har<br />
samtidig også forårsaket at sykdommer som tidligere var utryddet i vår del av<br />
verden, har kommet på full vei tilbake.<br />
For mer lesning om temaet, anbefales John Færseths bok «KonspiraNorge»<br />
(2013). <br />
24 Tips om podcast
Harde bud for dagens Bohêmer<br />
Bohêm er en samlebetegnelse fra 1800-tallet på kunstnere, forfattere, og andre intellektuelle som<br />
tilsynelatende hadde en livstil forbundet med radikalisme, opposisjon og fritenking. Opposisjon mot det<br />
bestående og kritikk av samfunnsordenen er langt på vei et tidløst fenomen. Ser vi ikke bohêmer til og<br />
med i dag?<br />
Alle litterære retninger, stilepoker og politiske bevegelser har vel en gang vært nytenkende og oppfattet<br />
som en opposisjon mot det tradisjonelle. Idéhistorien, kunsthistorien, og litteraturhistorien blir fort bare<br />
en lang kjedereaksjon av epoker som kritiserer det bestående og svarer med nye veivalg og avsporinger i<br />
den evige utvikling mot det perfekte. Modernismen kritiserte realismens kollektivisme, realismen svarte<br />
på romantikkens idyllisering, romantikken var en reaksjon på 1700-tallets ensidige fornuftdyrkelse og så<br />
videre. Men ettersom tiden går og mennesker går tom for ideer, kanskje fordi så utrolig mye er sagt og<br />
gjort opp i gjennom, har disse kulturelle strømdragene en tendens til å dukke opp igjen i nye variasjoner i<br />
åndslivet med visse mellomrom. Vi snakker om nyromantikk, nyrealisme, og postmodernisme. I 2016 er<br />
det umulig å beskrive vårt kulturpreg med en enkel betegnelse. Vi lever i et post-industrielt, mangfoldig,<br />
globalisert og digitalt velferdssamfunn som lukter av forbruk, oljesøl, internettsyke, folkedepresjon og<br />
eksistensiell angst. Vårt uoversiktlige, multi-modale, informasjonsoverflødige rot av et samfunnssystem<br />
gjør det vanskelig for en stilretning å slå gjennom i kunsten, litteraturen, musikken eller arkitekturen.<br />
Vi får likegodt en masse populistisk surr uten røtter i noe som helst. Hva er Kygo? Hva er Fifty shades<br />
of grey? Hva er dagens post-post-modernistiske malingssøl annet en fattig etterlikning av 1890-tallets<br />
dyptgripende skildring av samme fremmedfølelse som mennesker opplever i dag?<br />
Bohêmbevegelsen på 1880-tallet var en politisk og kulturell retning som var knyttet til realismens krav<br />
om virkelighet, og naturalismens deterministiske livsoppfatning. Bohêmene var opptatt av ytringsfrihet,<br />
samfunnsproblemer, elendighet, absint, seksualitet og individets rettigheter. Individualismen gjorde<br />
bohêmene nytenkende, absinten og bekjennelsen gjorde dem radikale. De var på mange måter forut for<br />
sin tid og bohêmbevegelsen blir ofte regnet som startskuddet for modernisme og nyromantikk. Foreløpig<br />
har det ikke vært snakk om noe senere bevegelser som direkte har gått i fotsporene til de gamle Bohêmene.<br />
Det har hverken vært snakk om ny-bohemer eller neo-bohemer. Likevel er det ikke sjeldent at visse<br />
bohêmske trekk viser seg hos dagens stilforvirrede mennesker. Det kan være i liten eller større grad, men<br />
noe er det. Problemet er bare at det ikke er så lett å være bohem i 2016. Ikke bare er ytringsfriheten meget<br />
vid, men folk driter rett og slett i om du tviler på månelandinga, eller synes at pornografi er vakkert. Folk<br />
har hørt det før. Du er ikke nytenkende om du hevder at Illuminati styrer verden, og du er ikke radikal<br />
om du røyker marijuana. Dagens bohêmer blir liksom ikke så grundig ekstreme som de ønsker. De gamle<br />
heltene, Hans Jæger og co, fikk beslaglagt bøkene sine i rett som det var. Seksualitet, blasfemi, likestilling<br />
og vantro til autoriteter var så radikalt at det ikke kunne aksepteres som objekt for litteraturen. I 2016<br />
er slike tema dagsorden i aviser, politiske programmer, skoleprosjekter, facebook-statuser, og overalt<br />
ellers samfunnet. Ingen rynker på nesa av noe som helst. Moderne mennesker har hørt det før, og de<br />
er vanskelig å sjokkere. Dagens Bohêmer blir ikke annet enn en presiøs light-versjon. Gjennomsiktige<br />
stråmenn som i desperasjon gjør hva de kan for å være originale og edgy.<br />
De 9 bohêmbud som ble trykket i Impressjonisten i 1889 har ofte blitt kreditert Hans Jæger. Likevel hevder<br />
litteraturvitere at det var utgiverne av avisen som skrev budene som en parodi på Jæger og Christianiabohêmene.<br />
Jeg mener derfor at det blir min jobb å følge tradisjonen, og proklamerer derfor 8 passende<br />
leveregler for dem som ønsker å være bohêmsk i det 21. århundret:<br />
Du skal publisere ditt liv på internett<br />
Du skal uten grunnlag hate dine foreldre<br />
Du skal tro på alle konspirasjonsteorier<br />
Du skal støtte nisjepartier, saasom: Piratpartiet og Liberalistene<br />
Du skal ha opplevd verden [ex. Phil på Bali]<br />
Du skal stille uvesentlige spørsmål i forelesningssaler<br />
Du skal røyke hasj<br />
Du skal si at du en gang prøvde å ta livet av deg<br />
Tekst: Franz Rose<br />
Desember 2016 unikum nr 10 25
Har du tenkt?<br />
tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg<br />
Det frie internett og alle komplikasjoner. i fremtiden vil internett være et eget studie I verdens<br />
universitet, både teknisk, historisk og filosofisk. Store skjeggete professorer vil snakke om<br />
historiske høydepunkt og hendelser, utvikling og fremtid, økonomi og kriminalitet, lovverk og<br />
politiske bevegelser, samt mennesket og sin internett-profil. Vi har alle en internett-profil, en<br />
del av oss selv som er eksponert mot internettet. Om en svart katt krysser veien, vil du kanskje<br />
legge merke til, og muligens vil du huske det. Internett er noe annet. Små fotavtrykk sitter i store<br />
databaser for så å bli hentet opp om hundre år frem i tid. Vi har hele vår person dypt forbundet<br />
med internett. Det er store penger I det, og nå begynner det å bli seriøst. Dette vil bli historie.<br />
Legenden om det frie internett.<br />
Det begynte uskyldig med nyhetsider og små chatte-tjenester, så dreide det seg om å finne musikk<br />
og film, lese små blogger, men også mulighet til å prate fritt anonymt eller ikke. Ha radikale<br />
synspunkt og finne meningsfeller i alle verdenshjørner. Møte mennesker fra andre land og<br />
kontinent. Dele informasjon og lagre dokumenter. Søke og finne tjenester og steder. Internett<br />
ble en markedsplass for varer og tjenester, reiser og reklame, markedsføring og eksponering.<br />
Det ble en ny arena for forretning og en viktig brikke i globalisering. Det har revolusjonert<br />
underholdning og tidsfordriv. Det har blitt en så viktig del av vår hverdag at det er litt vanskelig<br />
å forestille seg våre liv uten internett. Men samtidig med at det har kommet mye godt med<br />
internett, har det også kommet endel dårlig. Og nå står internett ovenfor en fare som vil kreve<br />
et oppgjør. Det er kampen for det frie internett.<br />
Det er tenkt at internett er et fritt sted, et ekte anarki der ingen riktig holder kontroll. Som<br />
Kardemomme By, man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man<br />
gjøre som man vil. Men hittil har ingen stått frem og definert hva “grei og snill” er. Vi vet at det er<br />
mange på internett som ikke er greie og snille, som de som lager data-virusepidemier og sender<br />
e-mail som lover deg dattera og halve kongeriket hvis du bare bruker linken HER. Vi vet også at<br />
overdøvende mange snakker høyt om ting de aner ingenting om og at mange som påstår å vite<br />
masse ikke nødvendigvis snakker sant.<br />
Ingenting er annerledes i den utenominternett verdenen heller, det er bare så mye lettere å se<br />
det på nettet fordi du kan reise fra den ene delen av verden til den andre med et tastetrykk.<br />
Apostelen Paulus gikk til fots, sies det. Hvis du skulle være i besettelse av en ny religion, kan du<br />
spre ditt glade budskap til verden sittende på baken hjemme.<br />
Vi har alle lært om de skumle nazistene og kommunistene som var farlige regimer som ikke<br />
fortalte sannheten til folk. Slikt kunne tenkes å være mye vanskeligere i dag, når alle prater<br />
sammen, riktig?<br />
Ikke nødvendigvis. Internett er et mangehodet uhyre, og de som har vært oppmerksomme og<br />
interesert har sett at alle mulige stemmer blir hørt på nettet, fra alt fra kosthold og helse til kriger<br />
i midtøsten og konspirasjoner. Selvfølgelig har en slik fri kritikk en enorm verdi for et demokrati<br />
basert på våkne og informerte velgere, men alle krefter har en mot-kraft, og på internett finnes<br />
en enorm mengde feilinformasjon og propaganda.<br />
Nylig har Facebook, Google og EU, og Gud vet hvem andre, diskutert et filter for såkalte “Fake<br />
News”, som om det var noe nytt som har kommet og nå plutselig har blitt et problem. Mye<br />
av skylden blir lagt på land som Russland som igjen skyver skylden tilbake til vesten. Syria<br />
er et slags Vietnam-krig versjon 5, og all informasjon som kastes frem og tilbake kan gjøre et<br />
allerede forvirret menneske helt tullete. Hyggelig da at et filter skal løse det hele og istedenfor<br />
å få mye motstridende informasjon, kan vi se frem til en hyggeligere løsning der kun godkjente<br />
synspunkter er relevante.<br />
Dette bygger opp til en mediakrig av aldri før sett dimensjoner, og alle store politiske instutisjoner<br />
ruller opp ermene og kaster seg inn i kampen. Det handler om å markedsføre sine egne agendaer<br />
og eget omdømme, og for å kunne vite hvordan du reagerer på det, loggføres store deler av all<br />
internetttrafikk slik at din stemme finner seg en plass i en gigantisk statestikk som røper hvilken<br />
propaganda som fungerer og hvilken som ikke fungerer. Det er slutt på at statistisk sentralbyrå<br />
ringer 1000 borgere for å høre hvilket syltetøy de har mest lyst på. Denne informasjonen finnes<br />
på nettet.<br />
Det er derfor Google of Facebook er enorme selskaper. De har denne informasjonen on millioner<br />
av brukere. Hvis du lurer på hva du fikk til hjul for 5 år siden, sjekk facebook. Hvis du lurer på<br />
hvilken dato du ble sammen med kjæresten, sjekk skype. Alt er er, og informasjonen brukes. Det<br />
har vært snakk om hvor umoderne og banale kineserene er siden de har et spesielt Google filter<br />
styrt av kommunistpartiet, men nå kommer det altså filter her også. Og som alle nett snøres<br />
sammen, vil dette filteret bli større og større helt til en stakkars internettanarkist må gjemme<br />
seg på undernettet (så lenge det varer)<br />
Er det frie internettet en myte? Hvis ikke, hvor lenge har vi igjen? <br />
26 Har du tenkt?
Tekst: Henrietta Hawkins<br />
2 01 6<br />
Året jeg ble brite<br />
på ordentlig<br />
Jeg hadde aldri følt meg særlig britisk før jeg flyttet til Kristiansand. Mens<br />
jeg var student i England tilbrakte jeg sommere i Frankrike og Spania, enten<br />
hos familier eller med sommerjobb. På Universitetet i Durham studerte jeg<br />
kinesisk, fransk og spansk, og samboeren min var norsk. Hvis du hadde spurt<br />
meg, ville jeg svart at jeg var mer europeisk enn britisk, kanskje litt kinesisk,<br />
og nå også litt norsk.<br />
Siden jeg flyttet til Kristiansand i mars 2016, har språket vært den største<br />
utfordringen. Å ha aksent påvirker både egen identitet og andres inntrykk. Av<br />
og til er jeg nødt til å snakke på en litt direkte måte, rett og slett på grunn av<br />
manglede ordforråd. Men det vanskeligste av alt er å måtte stå for mine egne<br />
meninger på et annet språk - jeg kommer til å være så stolt når jeg endelig<br />
klarer det!<br />
Brexit var selvsagt slutten på min europeiske boble. Jeg er litt usikker på<br />
hvordan det skal påvirke mitt liv i Norge, statusen min her er tross alt som<br />
EØS-borger. På noen måter er det trist at vi skal ut av det europeiske samarbeidet<br />
som fremhever mangfold, kultur, kunnskap og miljø. Men likevel mener jeg at<br />
flertallets valg viser at det var noe som måtte forandres. Når jeg nå besøker<br />
England merker jeg sosial ulikhet i befolkningen mye mer enn jeg gjorde før.<br />
På toget mellom Durham og Newcastle ser man ut over rad etter rad av gamle<br />
gruvearbeideres rekkehus, som ofte er slitne, kalde og mugne. Det eksisterer<br />
lommer av fattigdom. Ifølge Barnardos, en engelsk veldedighetsorganisasjon,<br />
bor en tredjedel av barn i nordøst-England i<br />
fattigdom.<br />
Som en konsekvens av Brexit har det vært mye<br />
diskusjon i britisk media om hvordan de fattigste<br />
i England og Wales ikke har dratt fordel fra<br />
globalisering. De opplever dårlige levevilkår og<br />
manglende sosial sammenhengskraft. Blant de<br />
som stemte ‘out’ var det en større andel eldre<br />
mennesker og folk med lavere utdanning.<br />
Før folkeavstemmingen hadde jeg aldri forestilt<br />
meg at vi skulle stemme ‘out’. Det slo meg hvor<br />
lite jeg kjenner til mitt eget land. Selv om mange<br />
er lei seg på grunn av resultatet, lurer jeg på om<br />
Brexit vil føre til mer fokus på sosial ulikhet i<br />
Storbritannia. Merkelig nok har det å flytte fra<br />
England gjort meg enda mer tilknyttet til landet<br />
mitt. Brexit har ført til en forandring i min<br />
identitet, fra å anse meg som europeisk til først<br />
og fremst å føle meg som brite. <br />
Desember 2016 unikum nr 10 27
Noodle Bowl<br />
tekst og foto: ine rossebø knudsen<br />
Hvem har sagt at nudler trenger å være kjedelig? Jeg har kastet meg på bollekjøret med både acai bowls, poké<br />
bowls og nå kommer den enkleste av den alle: nudelbollen. Prinsippet er enkelt, du simpelten bare putter alle<br />
ingredienser du liker i en bolle (, tar bilde av det) og nyter det. Det trengs vel strengt tatt ingen oppskrift for noe sånt,<br />
men litt inspirasjon kan alltids være greit for en matlei student. Piff opp nudlene og gi også dem en ny start i <strong>2017</strong>!<br />
Ingredienser (1 bolle):<br />
Ca 100 g fullkornsnudler<br />
1 hvitløksfedd<br />
Litt chili<br />
Valgfri wokblanding eller<br />
grønnsaker<br />
En håndfull peanøtter<br />
Valgfri woksaus<br />
Fremgangsmåte<br />
1. Kok nudlene etter anvisning på pakken.<br />
2. Hell vannet av nudlene og vend inn woksausen.<br />
3. Finkutt chili og hvitløk før du wokker det sammen med<br />
grønnsakene og peanøtter. Velger du å ha agurk og avokado<br />
i bollen skal disse ikke wokkes. Det går også fint an å tilsette<br />
kjøtt.<br />
4. Dander bollen din slik du vil ha den og nyt!<br />
28 MADS VESLELIA
november 2016 unikum nr 9 29
Tåkehistorien - del 5<br />
tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />
Den engstelige åpnet øynene og følte som om han lå i en forvirret og forvrengt<br />
malstrøm. Konturene av et rom kom sakte til syne, enormt og krummet, og det snurret<br />
– den engstelige bekymret seg for om sofaen og bordet ville falle over ham. Rommet<br />
krympet igjen, men for den engstelige føltes det som om han selv vokste – det var<br />
umulig å skille de to mulighetene fra hverandre. Men endelig var det rolig og stabilt,<br />
dette mørke rommet med trepanel som minnet om våt bark. Han lå på gulvet, bakhodet<br />
gjorde vondt, men det var ingenting mot smerten i øyet. Den engstelige beveget hodet<br />
og hørte noe klakke mot gulvet mens noe skarpt lirket og raspet inni øyet. Smerten fikk<br />
det til å prikke og grøsse over hodet til den engstelige, som om det krydde av små biller<br />
mellom huden og kraniet. Men han slo seg til ro etter den umiddelbare handlingslammelsen<br />
og uroen.<br />
«Jeg må vel bare dra ut kleppen,» sa den engstelige ut i luften til ingen,<br />
«akkurat som å dra en fiskekrok ut av en finger. Jeg har alltids ett øye til.» Den engstelige<br />
la fingrene ved øyet og dro forsiktig ut kroken, lot den gli varsomt ut gjennom hullet<br />
den hadde sprukket opp i øyet. Han følte øyet sige sammen inni hodet. Han tok det<br />
første tøystykket han kunne finne ‒ en duk ‒ la den over øyet og reiste seg strevende<br />
opp.<br />
Foruten det ferske gugget fra øyet var det mye gammelt, størknet blod på<br />
kleppen. Blodet kom naturligvis fra fisk. Så klart. Alt sammen. Kleppen har bare blitt<br />
brukt til å slakte fisk. Noe annet kunne aldeles ikke falle den engstelige inn, og det har<br />
aldri falt ham inn heller. Absolutt ingen usikkerhet der. Den engstelige løftet blikket<br />
fra kleppen.<br />
«Du igjen,» sa den engstelige, men hvem han sa det til er det faktisk ikke godt å si. «Jeg<br />
merker deg aldri med en gang, det tar alltid tid,» sa han, fortsatt til det tomme rommet,<br />
«akkurat som i en drøm.»<br />
Den engstelige vurderte å ringe etter ambulanse, men selv dette var forbi<br />
hans beskjedne egenskaper, for han likte ikke å snakke med folk, følte alltid at han var<br />
til plage. Selv å ringe etter akutt medisinsk hjelp var helt utenkelig for ham. Han var<br />
fullstendig hjelpeløs.<br />
«Ikke nå lenger,» sa han og gikk mot kjøkkenbordet hvor mobilen lå. Men<br />
han ville så klart ikke komme seg lenger enn der han sto midt i stuen. Nei, det ville han<br />
ikke, hvert øyeblikk ville han stoppe opp og ombestemme seg. «Nei,» sa den engstelige<br />
og tok det første skrittet. Vel, han kunne bare glemme å ringe etter ambulanse, jeg<br />
mener, de vil jo aldri komme helt ut hit – det ville vært galskap. Og det ville vært<br />
galskap å be noen utføre galskap. Så han<br />
kunne bare glemme det. Glemme helt å gå inn<br />
til kjøkkenet og plukke opp mobilen sin. «Jeg<br />
foretrekker å glemme deg,» sa den engstelige,<br />
igjen til ingen. Ikke spør meg hvem han sa<br />
alt dette til. Han var helt kokko. Det kan du<br />
ta mitt ord for. Han gikk inn på kjøkkenet<br />
og plukket opp den vanntette og nærmest<br />
pansrede mobilen, en livslinje til resten av<br />
verden som han nå holdt på å låse opp. Men<br />
hvordan skulle han få hjelp dersom han ikke<br />
kunne høre noen på andre enden? Hvordan<br />
skulle han høre når noen BRØLER INNI<br />
HODET HANS OM Å SLIPP MEG INN SLIPP<br />
MEG INN SLIPP MEG INN!!!<br />
Mobilen glapp ut av hånden hans.<br />
Det nyttet ikke å ringe. «Ikke ennå,» sa den<br />
engstelige. Igjen, tilsynelatende til ingen. «Å,<br />
slutt med det der! Du vet utmerket godt hvem<br />
jeg snakker til!» Når skulle han lære? Det<br />
var jo bare ham som bodde på denne vesle<br />
øyen. «Jeg har prøvd å snakke med deg, men<br />
du fortsetter å overse og ignorere meg.» For<br />
et patetisk syn. En voksen mann som prater<br />
med seg selv. Kunne det bli tristere? Det var<br />
nettopp sånt som gjorde at ingen likte ham,<br />
nettopp sånt som gjorde at han trakk seg vekk<br />
fra verden. «Du vrir alltid alt til å sette meg<br />
i et dårlig lys.» Jeg vrir ingenting. Jeg bare<br />
forteller. Jeg er objektiv og allvitende. Jeg vet<br />
at den engstelige alltid er alene, merkelig,<br />
mistilpass, sosialt forkrøplet og evneveik. At<br />
han alltid er trist og synes synd på seg selv og<br />
har bestemt seg for at det beste er å holde seg<br />
helt alene hele tiden.<br />
34 har du tenkt?
«Jeg er aldri alene,» sa den engstelige, «du beskriver<br />
meg ikke riktig.» Dette visste han utmerket godt ikke stemte.<br />
«Du vet heller ikke alt.» Han kunne umulig vite betydningen av<br />
ordene «objektiv» og «allvitende». Han var ikke særlig smart.<br />
«Du vet ikke hva jeg nettopp drømte!» Dette et eller<br />
annet som den engstelige innbilte seg at han snakket til, visste<br />
så klart at dette var et lurespørsmål – den engstelige hadde bare<br />
ligget et sekund eller to på gulvet etter at han klinte kleppen inn<br />
i øyet sitt, og aldri i verden om det var nok tid til å drømme. «Der<br />
tar du feil! Jeg drømte en storm! Jeg drømte så mye at skillet<br />
mellom drøm og virkelighet synes vilkårlig!» Den engstelige<br />
likte å si sånt filosofisk nonsens. «DU virker vilkårlig!» Ikke hør<br />
på den engstelige.<br />
«Jævla angst!» brølte han ut. For en svekling. Han skyldte alt på<br />
angsten sin. Patetisk nok hadde han mange ganger forestilt seg<br />
at dersom angsten var en fysisk skikkelse, ville han kaldblodig<br />
og nådeløst drepe den. Slike uoppnåelige hevnfantasier er<br />
typisk for sånne sjelesvake tapere som den engstelige her,<br />
for det er nettopp bare i fantasien de har styrke og makt.<br />
Den engstelige forestilte seg sikkert nettopp dette akkurat nå.<br />
Utenom i fantasien er han fullstendig under kontroll av sin<br />
skjebne. Fullstendig under kontroll av meg.<br />
Den engstelige gikk inn på badet og så det stygge<br />
ansiktet sitt i speilet. Skjegget var som stålull, håret likeså,<br />
gamle kutt og arr lå over hele pannen. Han fjernet duken fra<br />
øyet: det lignet på innmaten i et blåskjell, og hvitaktig gugge<br />
lakk ut av øyekroken. Han kunne ikke vise seg ute slik. Helt<br />
horribelt. Han kunne ikke lenger selge fisken sin til markedet<br />
i byen og kjøpe bensin til generatoren og få sin beskjedne<br />
mengde strøm. Han fikk bare holde seg enda lenger på øya,<br />
uten penger, uten annen mat enn den han fisket selv.<br />
«Nei,» sa den engstelige til seg selv i speilet, «dette er<br />
sånn jeg ser ut ‒ verken mer eller mindre. Det er sånn jeg vil<br />
se ut. Det er der inne jeg bor. Uten den er jeg ikke meg ‒ jeg er<br />
ingenting.» I det minste snakket han direkte til noen nå, selv<br />
om det bare var sitt eget speilbilde. «Og du bor ikke der. Det er<br />
det jeg som gjør. Du hører ikke til her.» Merkelig samtale å ha<br />
med seg selv, synes du ikke? Hm? Hva sier du, Søren?<br />
«Jeg ser deg,» sa den engstelige, «du er utydelig, men<br />
du er utenfor meg, det vet jeg sikkert nå.» Den engstelige har<br />
tydeligvis blitt helt gal – igjen. Det er ikke første gangen, og<br />
det kommer ikke til å bli den siste. Han ser spesielt gal ut der<br />
han stirrer på kleppen, som om han får en strålende idé. Men<br />
han har aldri strålende idéer. «Å joda, det har jeg.» Ok, kanskje<br />
bortsett fra de gangene han bestemte seg for å drepe seg selv,<br />
men han kunne ikke engang få til det. Er det mulig å være så<br />
inkompetent?<br />
Han ser tilbake i speilet, og smiler et fårete, dumt smil. «Jeg har<br />
en god idé nå.» Tja, han er kanskje inne på noe der. Kanskje jeg<br />
inspirerte ham til den idéen? Det ville ikke vært første gangen,<br />
og det kommer ikke til å bli den siste. Med mindre han sørger<br />
for at det blir den siste. Han ser fortsatt i speilet, slik han har for<br />
Om du vil lese hele Tåkehistorien sammenhengende, besøk oss på unikumnett.no.<br />
vane å gjøre. «Jeg ser deg,» sier den engstelige.<br />
Se på ham nå, han svinger kleppen sin bak seg, slår den i ingenting i luften. Haha, hvor<br />
lenge skal han fortsette? Kom igjen, sving hardere, vis hvem som er mann! Vis angsten<br />
din at du har kontroll over din skjebne! Du har kontroll over nøyaktig én ting, og det er<br />
din egen død! Kom igjen, drep deg selv! Kom igjen.<br />
Kleppen slår fast i noe mykt, og det ser ut som den henger i løse luften helt til<br />
svart blod begynner å piple ut og renne over en skapning. Konturene av et stort hode og<br />
ansikt trer fram som en tynn hinne. Det renner ikke nok blod til få frem hele skikkelsen,<br />
bare halve armer, en tynn stripe langs beina. Ansiktet vrir seg i lidelse. Det beveger<br />
munnen som for å si noe, men jeg hører ingenting. Jeg hører bare mine egne tanker.<br />
Blodet begynner å flimre og dirre som en ustødig flamme på et stearinlys. Denne halve<br />
skikkelsen begynner å brøle så det klirrer i vindu og glass, før det fordufter fullstendig.<br />
Jeg blåser i noe støv som henger igjen i luften.<br />
Jeg plukker opp mobilen og slår inn nødnummeret. «Søren Sunderland …<br />
fiskeren ... fikk en klepp i øyet … lang historie … Stilleåsen 2 … ja, du vet hvor det er? ...<br />
øya … flott.» Jeg legger på, trykker duken over det maltrakterte øyet, og ser ut vinduet.<br />
Tåken ligger som et slør over den gamle kirkegården i det fjerne; over robåten min ved<br />
havnen; over en ensom, høy ås som jeg ofte har gått opp til for å ... ja … stirre utover<br />
havet og tenke noen tanker her og der, av og til i selskap med noen – som oftest alene.<br />
Tåken nærmer seg huset mitt som et spøkelse. Jeg lukker øynene og nyter det indre<br />
mørket. <br />
august 2016 unikum nr 6 35