Januar 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | Januar 2017

Jonas Strisland (26) var farlig nær

å ta sitt eget liv. Gode venner og

profesjonell hjelp ble redningen.

Rekordmange UiA-studenter

ber om psykisk helsehjelp

PENGER TIL STUDENTAKTIVITETER i STOR CaféGUIDE I FLYTTE ØSTSIA TIL SØRBOK? I UGA 2017 I FÅ KJØPER STUDENTBUSSKORT


Leder

Innhold

Rådmannen som ville ta fra de fattige

Kristiansand vil senke skattene på eiendom

uten at det går på bekostning av

bykassa. Løsningen: Ta fra studentene.

Det er et mildt sagt merkelig forslag som

Kristiansands rådmann Tor Sommerseth

har lagt frem for Kristiansands folkevalgte.

Han vil beskatte Studentsamskipnaden

med 1,6 millioner kroner fordi de huser

1200 studenter i byen. På denne måten

kan Kristiansand senke de resterende eiendomsskattene

med en promille. Utover

studentene, blir også private barnehager,

sosialboliger og enkelte næringseiendommer

lidende av forslaget.

Riktignok frister rådmannen med “myk

overgang” i form av pengetilskudd de

første årene. Det gjør ikke forslaget særlig

mer appetittlig. Å gjøre Studentsamskipnaden

avhengig av ekstraordinære

stønader fra kommunen er skummelt, og

slike tilskudd er de første til å forsvinne i

dårlige tider.

Til Fædrelandsvennen sier Sommerseth

at Samskipnaden er å betrakte som

næringsdrivende i sin begrunnelse. Den

konklusjonen trakk han etter å ha lest på

SiAs nettsider at samskipnaden forplikter

seg til en sunn økonomi. Som student vil

jeg ikke forlange noe mindre fra organisasjonen

som har i ansvar å drifte min

velferd. At de skal ha en driftsmargin som

sikrer videre eksistens er positivt. Men

at de driver næringsvirksomhet av den

grunn, blir søkt. All den tid at ethvert overskudd

går tilbake til studentenes velferd.

Hva vil en slik skatt bety? Vel, mest nærliggende

vil det trolig bety en høyere leiepris

på studentboligene. Majoriteten av

SiA-styret møter allerede i dag motstand

i sitt ønske om å bygge flere og bedre

boliger. Om kommunen skal gå aktivt inn

for å gjøre disse dyrere å drifte, vil vi sann-

synligvis kunne se langt etter flere byggeprosjekter.

Boligtrykket vil øke. Leiepris

og kvalitet på det private markedet vil trolig

også bli mer ugunstig for oss som leier.

Andre alternativer for SiA vil være å

kutte noe av tilbudet hos Østsia, studentbarnehagen,

bokhandelen, helsetilbud

eller kantinen. Jeg syns jeg betaler nok

som det er for både pensumbok og skinkebaguetter

i kantinen.

Kristiansand er en slags “nummer to”-

by når unge mennesker velger hvor de vil

studere etter videregående. For at byen

skal øke sin attraktivitet, og få unge ressurssterke

mennesker til å slå seg ned her,

må en snu på hver en stein. Vi må kunne

gi norsk ungdom gode argumenter for

å søke seg til denne perlen av en kystby.

Studentvelferd er vårt klart viktigste argumentet,

utover det faglige. Så når rådmannen

vil stikke hånden ned i studentenes

pengepung, som på sin side har gitt

Kristiansand by så mye, vitner det om en

direkte dårlig, usosial politikk. Kjære Kristiansand:

Forsyn dere av studentene. Ta

engasjementet, kunnskapen, ressursene,

arbeidskraften, men ikke ta det lille vi har

av penger.

Slik saken står nå, ser det likevel ut til

at politikerne har mer vett enn hva rådmann

Sommerseth har i denne saken.

Høyre, Frp og Venstre sier til Unikum at de

ikke vil beskatte studentleiligheter. Ap har

sagt det samme til lokalpressen. Da får vi

krysse fingrene for at politikerne holder

ord når bystyret skal møtes.

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

4 Penger til studentaktivitetene

6 Få kjøper studentbusskort

8 Studentnytt

10 STA about norwegian students

11 Stjernespekket fagdag

12 Stadig flere trenger psykisk helsehjelp

14 Stor kafé-guide

19 Kulturkalender + Unikum digger

20 Flytte Østsia til Sørbok?

22 UGA 2017: Stort program

23 Hvorfor retusjere bilder?

24 Konspirasjonsteorier

25 Bud for dagens bohemer

26 Har du tenkt?

27 En brite om brexit

28 Oppskrift: Noodle bowl

30 Tåkehistorien, finale

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: www.unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert januar 2017

Utgave nummer 10

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,

Kristoffer Andersen, Matias Smørvik, Roar Frivold

Skotte, Franz Rose Bengtson, Emilie Rætta, Asbjørn

Oddande Gundersen, Henrietta Hawkins, Ine

Rossebø Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine

Tveito, Miriam Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro

Høimyr, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit,

Thea Gvalia

GJESTESKRIBENTER:

Helene Vedal

Fotografer:

Monta Birkmane, Tobias Hole Aasgaarden, Le

Nguyen, Sofie Søndergaard Klit, Matias Smørvik,

Kristian Tyse Nygård, Vera Baklanova

Illustratører:

Asbjørn Oddane Gundersen, Silje Fjørtoft

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik

KORREKTUR:

Kristian Tyse Nygård, Franz Rose Bengston, Matias

Smørvik

DAGLIG LEDER:

Kjetil Nyjordet

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

Januar 2017 unikum nr 1 3


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Tobias Aasgaarden

Studentsosiale midler:

Slik ble pengene fordelt

Alt fra kor til fotball har de siste to årene måtte se langt etter penger til nye investeringer.

Nå blir det derimot løftebukk til motor-gjengen, blazere til crocket-herrene, baller, gensere

og annet utstyr som gjør studietiden litt mer interessant.

En økning i semesteravgift har nemlig sørget for mer penger til de som vil

gjøre noe aktivt ved siden av pensumlesingen. Foran hvert semester vedtar

Velferstinget i Agder (VT) hvordan de studentsosiale midlene skal fordeles.

Dette er penger som studenter selv har betalt inn i form av semesteravgift.

Aktiviteter og foreninger kan så søke om penger i potten som i år ligger på i

overkant av to millioner kroner. De siste årene har det kun vært penger nok

til å sørge for daglig drift, men da det besluttet å øke semesteravgiften med 50

kroner per student, førte altså det til en halv million mer å fordele.

Nødvendighet foran luksus

Jonas Strisland har i høstsemesteret sittet som leder av fordelingsutvalget.

De behandler alle søknadene som kommer inn, og kommer til slutt med sin

innstilling overfor VT. Bortsett fra noen små forandringer ble innstillingen

fulgt da de tillitsvalgte studentene skulle stemme over fordelingen.

november, da sakspapirene skulle vært sendt ut, fikk vi mulighet til å sette

oss ned og se på søknadene, sier han.

Et realt skippertak midt i eksamenstiden sørget for at alle søknadene ble

behandlet innen Velferdstingsmøtet. Det var likevel på hengene håret, og

mange aktiviteter fikk knapt med tid til å komme med påpekninger når

søknadene var behandlet. Alle studentaktiviteter som har søkt penger har

nemlig rett til å komme med en uttalelse om de eksempelvis mener de har

fått for lite penger. Men fristen for en slik uttalelse ble satt til mindre enn

to døgn.

– Det er selvsagt uheldig. Vi skulle gjerne kunne brukt mer tid på søknadene.

Dette er aktiviteter som har gjort en grundig jobb i å skrive søknader og å

sette opp budsjetter, sier han, men presiserer nok en gang at han er fornøyd

med hvordan innstillingen ble seende ut.

– Vi har fulgt reglementet for tildeling slavisk. I noen tilfeller har vi vært nødt

til å utvise skjønn, men har valgt legge oss på samme linje overfor alle som har

søkt. Det som har virket nødvendig, er blitt prioritert foran det som virker som

luksus, sier Strisland.

Blant annet foreslo de at kun styret, og ikke de øvrige medlemmene i aktiviteten

får innvilget midler til gensere. Det ble også fremsatt krav om at uniformer skal

forbli i aktiviteten, slik at man hvert år slipper å bestille nytt. Utover det sier

Strisland at de har forsøkt å være rettferdige, og at de er fornøyd med den

endelige innstillingen.

Reglementet presiserer dessuten at det ikke er mulig å søke midler til mat,

drikke, telefonutgifter, sosial og faglige arrangementer, lønn (bortsett fra

dirigent), og gaver. Det er også grenser for hvor mye man kan søke om, blant

annet når det gjelder kontorrekvisitter og turneringsspill.

De måtte også ta hensyn om søknadene var tilstrekkelig gjennomført. Det

stilles krav til regnskap og budsjett.

– Dessuten var det tilfeller hvor man ikke tydelig spesifiserer hva man søker

penger til. Det er også krav om at hvis en investering overstiger 3.500 kroner, så

skal det vises til to anbud, slik at vi vet at man har forsøkt å finne den rimeligste

løsningen.

– Forsøker dere å hente inn informasjon, om noe mangler i søknadene?

– Ideelt sett burde vi gjort det, men samtidig blir det urettferdig om vi skulle

gjøre det med noen og ikke alle. Å etterspørre informasjon til alle aktivitetene

med mangelfulle søknader hadde vi ikke hatt kapasitet til, svarer han.

I siste liten

Det Strisland håper forbedrer seg til neste søknadsrunde er selve behandlingsprosessen,

som bar stor preg av “i siste liten”.

– Vanligvis velges det fem representanter til å sitte i fordelingsutvalget, men det

ble ikke gjort foran denne tildelingen. Konsulenten i Velferdstinget kontaktet

meg derfor på høsten, og spurte om jeg kunne sitte. Først den onsdagen i

4 Studentsosiale midler


*i kroner

Aktivitet TIL DRIFT TIL INVESTERINGer UTSTYR INNVILGET

Alibiet 2 200 1 642 Kaffetrakter, dartskive og dartpiler.

BETA 1 500 13 000 Nettverksutstyr, utstyr til retrokveld, styreuniform, roll-up og brettspill

Bjelken 0 2 125 T-skjorter og hettejakker

Blæsen 12.490 15 000 Hettejakker med logo

Canonicus 7 830 0

Copia 0 2 000 Bannere

Conventus Croquet 100 5 000 Blazere

Emporium 890 3 400 Izettle betalingsterminal og gensere

Flying UiA 0 0 (Studium legges ned)

Fjell og fjære 12 280 18 981 Telt, gassbrenner, kaserollesett, førstehjelputstyr, sko, votter og campingsett

GSI 124 351 8 555 Beachflagg og draktsett

GSI Fotball 3 000 6 996 Fotballer, pumpe, hansker og nett

GSI Håndball 650 2 700 Drakter

GSI Jujitsu 0 3 500 Matter

GSI LACROSSE 20 964 33 502 Baller, DVD, kjegler, crease, pads, merkevogn, skjørt

GSI Squash 0 2488 Racketter og baller

GSI Volleyball 1 000 26 067 Drakter, kjegler, antenner, nett stolter, bag, baller

GSI Sykling 2 500 0

Høyre Uia 0 0

IAESTE GRimstad 1 500 3 250 Gensere.

IUG UiA og Sørlandet 500 0

Kristiansand Kristlige studentlag

500 2 000 Roll-up

KSI Administrasjon 1 500 3 000 Beachflagg

KSI Basketball 0 6 150 Skuddklokke og baller

KSI Cheerleading 0 2 000 Sko

KSI Fotball (dame og herre) 1 000 4 590 Baller og hansker

KSI FUTSAL 0 1 350 Baller

KSI GOLf 0 4 090 To golfsett

KSI ISHOCKEY 0 0

KSI Klatring 4 600 6 264 Klatreseler og taubrems.

KSI TENNIS 37 800 0

KSI Volleyball 0 12 026 Antennehylser, baller, ballkasse, ballnett

Lady Klukk 12 400 3000 Hardisker

LiFe 1 000 3 500 Uniformer

Mekanikum 1 090 0

Mercurius 1 500 5 145 Roll-up, magneter til messevegg

Motor uia 46 450 17.395 Løftebukk og varmestue

Pixel 1 000 1 000 Roll-up

Politicus Master 800 5 200 Gensere

Prosperitas 500 0

Quantum 11 280 23 498 Uniformer og genere

Rhterorica 6 500 0

Spillopus zebra 11 079 3 000 10 kjoler

STA 280 300

START UIA 4 500 7 000 Gensere

Stiften 5 950 0

Studentjuristen 2 065 2 750 Gensere

StudentKRIK Kristiansand 14 540 12 125 Ballpumpe, frisbee, oppbevaringsbur, kodelåser, fotball, basketballer,

sandvolleyballer, kart, kartmappe, bålgryte, roll-up og frisbeegolf-disker

STUDENTKRIK GRIMSTAD 11 500 2 500

Studentradioen 6 622 4 617 Server for podcast, roll-up, gensere

SYSTEMATICUS 1 050 3 000 T-skjorter, gensere, roll-up

Touristicus 645 0

UiA Studs Lacrosse 24 100 31 977 Armpads, hansker, baller, goaliutstyr

Unikum 106 550 8 344 Kamera, minnekort, magic mouse og mikrofon

Januar 2017 unikum nr 1 5


Velger bort

billigere

busskort

Mindre enn hver tiende student endte opp

med å kjøpe AKT sitt ferske studentkort.

Kronglete nettbetaling og at kortet låses til et

bestemt område nevnes som mulige årsaker.

Tekst: Mats. S. Høimyr | Foto: Tobias Aasgaarden

Forrige semester så studentene sitt helt eget busskortsystem endelig

komme til Sørlandet. Dette var resultatet av en langvarig kampanje hos STA

og Velferdstinget, hvor de har arbeidet for et billigere transportalternativ

for studenter. Men det nye kortet ser ut til å ha hatt en noe vanskelig start.

Tidligere har det beste og billigste alternativet for de fleste studenter i

Agder vært å kjøpe ungvoksen-kortet til 530 kroner. Det er en hundrelapp

mer enn tilbudet i sammenlignbare studentbyer. Kampen for et eget

studentalternativ fikk endelig gjennomslag i februar 2015 og kortet var i

salg den påfølgende sommeren. Løsningen de lanserte ved studiestart var

to kort som kunne ta eieren rundt i de to universitetsbyenes hovedområder.

Prisen på kortet ble satt til 430 kroner (100 kroner rabatt) per by og fungerer

som AKT sine andre periodekort, ved at de lar deg ta bussen fritt i 30 dager

fra første bruksdato.

Ifølge AKT er det i gjennomsnitt solgt 500 studentbusskort i måneden,

noe som utgjør cirka ti prosent av salgstallene som ungvoksen-kortet har

i løpet av en måned. Det er for øvrig 12 000 studenter fordelt på de to

universitetsbyene på Agder.

Låst til eT område

AKT lanserte to studentkort for de under 30, fordi disse to kortene er låst

til hvert sitt område. Med andre ord, de vil ikke fungere utenfor utvalgte

ruter og busser. En annet ganske påfallende avvik fra vanlige busskort er

at disse kun kan kjøpes via AKT sin nettside. Når betalingen er gjennomført

tar det dessuten én-to dager før kortet er aktivert. Naturligvis gjør dette at

studentkortet kan være vanskelig å finne, for dem som ikke er opplyst om

det fra før, eller leter grundig.

– Grunnen til at studentbusskortet kun er mulig å få kjøpt på nett er fordi

AKT for øyeblikket prøver å kutte ned på kontant salg i selve bussene. Vi

valgte å sette studentkortet som kun mulig å få kjøpt på nett, siden dette er

en brukergruppe som alt er kjent med netthandling, begrunner markedsog

utviklingssjef ved Agder Kollektivtrafikk, Thomas Ruud Jensen.

I en uhøytidlig nettundersøkelse gjort av Unikum, svarte 41 prosent av de

68 spurte studentene at de ikke var klar over tilbudet. Av de som hadde

hørt om tilbudet, svarte halvparten at de tok det i bruk. Flere påpeker i

undersøkelsen at de ikke vil låse seg til et område, og velger dermed å betale

en hundrelapp ekstra i måneden. Noen av disse bor også i nabokommuner,

særlig gjelder dette Grimstad-studentene.

– Dersom du som student vet du skal utenfor de gjeldene studentkortsonene

bør du gå for ungvoksen-kortet om du kan, anbefaler Ruud Jensen.

Enkelte Kristiansand-studentene kunne fortelle at de bodde i Vågsbygd

og opp mot Kjevik, men brukte ikke studentbusskort fordi de mente det

ikke var gyldig der de bodde, noe som det faktisk viser seg å være. Så det

kan se ut som om det er en generell usikkerhet hos enkelte passasjerer

på hvilke ruter som faktisk er gyldige. Informasjon om nøyaktig hvor

hvert kort er gyldig finnes på AKTs nettside, skjønt vi føler det er verdt å

nevne at nettsidene med informasjon om studentbusskortet i Grimstad og

Kristiansand og hvert korts ruteoversikt har blitt fjernet for så å komme

tilbake igjen flere ganger i løpet av desember.

Andre mener at busskortet generelt er for dyrt og velger derfor andre

transportløsninger.

6 Studentbusskortet


Busskortene

Ungdom

For alle under 19 år

410 kroner

Fungerer i hele Agder

Ung voksen

For alle mellom 20 og 29 år

530 kroner

Fungerer i hele Agder

Student Kr.Sand/Grimstad

For studenter mellom 20 og 29 år

430 kroner

Fungerer kun i sine soner

Må kjøpes på nett

Voksen student

For studenter over 30 år

530 kroner

Fungerer i hele Agder

Voksen

For alle mellom 30 og 66 år

820 kroner

Fungerer i hele Agder

Dropper forelsening grunnet busspris

Student Ida-Charlene Haugerud pendler mellom Arendal og Kristiansand.

Hun syns busskortet er såpass dyrt at hun dropper forelesninger

deler av semesteret. Siden studentkortet ikke gjelder for hele

fylket, må hun kjøpe ungvoksen-kortet.

De dyreste bussbyene

Ved forrige studieår var Kristiansand og Grimstad de universitetsbyene

hvor studentene måte betale mest for busskortet. Dette studieåret var

de nest dyrets. Tromsø var på tredje plass med 420 kroner og Oslos «alle

soners» kort på første med en nå nesten absurd pris på 1055 kroner. Men

dersom AKT velger å ikke skru opp prisen, slik man ser i andre byer, vil

Kristiansand snart bli blant de billigste byene å ta buss som student. Over

det siste året har nemlig busskortpriser rundt omkring i landet steget

betraktelig.

AKT sier overfor Unikum at Sørlandets studenter ikke trenger å bekymre

seg for de skal følge denne trenden i nærmeste fremtid.

– Pendlingen byr på utfordringer, ikke minst økonomisk, men det tar også

mye tid, noe som gjør at det blir vanskelig å få seg jobber, da mye av tiden

tilbringes på bussen istedenfor for å kunne jobbe, forteller hun.

Med nesten 25 prosent av sitt månedlige budsjett satt av til transport har

det nå kommet til at hun dropper å kjøpe busskort i lengre perioder dersom

det ikke er oppført noe obligatoriske oppmøte dager på undervisningsplanen

hennes.

- Slik klarer jeg å holde kostnadene nede og samtidig ha tid til et sosialt liv,

sier hun.

Veien mellom Arendal og Kristiansand blir neppe magisk kortere, men

Haugerud håper at de to begrensede kortene slås sammen til ett som også

dekker resten av agderfylkene.

Januar 2016 unikum nr 1 7


– Late og kunnskapsløse

Det har vært mye oppmerksomhet rundt NOKUTs

undersøkelse, hvor forelesere regelrett slakter norske

studenters arbeidsinnsats og kunnskaper.

– Studentenes startforutsetning er da også en av de faktorene

som de generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke

spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og

særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen, heter

det i rapporten.

I ettertid har flere meritterte forelesere og forskere gått ut og

bekreftet innholdet i rapporten.

– De er også utvilsomt late. Jeg skal ikke si hvordan det var på vår

tid, men vi brukte jo tiden til å forfølge ambisjonene våre. Det var

en fest å være student! Lærebøkene og foreleserne var så gode, å

få lov til å lese dem var et privilegium, sier historieprofessor Geir

Lundestad til studentavisen Universitas.

NOKUT har i mange år undersøkt hva studenter mener

om studiet sitt, men dette er første gangen det gjøres en så

omfattende undersøkelse av hva forelesere mener. Men ikke

alle er like fornøyde med rapportens konklusjon. Leder for

Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, reagerer på

undervisernes oppfatning av studentene.

– Det er vel ikke studentene, som er gjester i akademia, som har

ansvaret for kvaliteten på undervisningen. Også underviserne

og institusjonene har et åpenbart ansvar. Undervisere skyver

nok studentene litt foran seg når de sier det meste av årsaken til

problemer ved kvaliteten i utdanningen skyldes studentene, sier

hun til Universitas.

Åpnet nye grupperom

Meldte flytting for en iPad

Sigrid Undset hus har blitt større. Et nytt tilbygg til verdi av 23,5

millioner kroner ble 13. januar åpnet, til glede for universitetet.

Det nye tilbygget vil inneholde moderne auditorier og nye grupperom.

Åpningen av det nye bygget ble feiret med kake, brus og taler.

Åmot kommune fristet med premie til de studentene som valgte å

melde flytting til kommunen.

Det fungerte etter alle intensjonene. 140 studenter som studerer i

kommunen, valgte altså å registrere nytt bosted i håp om å vinne en

iPad.

– Vi diskuterte det i kommunestyret i juni, så ideen ble forankret

der. Ved studiestart fikk alle studentene en konvolutt med diverse

informasjon, blant annet tilbudet om å få en iPad om de melder flytting,

forteller rådmann Ole Gustav Narud til Østlendingen.

Han forteller at kommunen vil få 7 millioner kroner mer i årlige

inntekter som følge av stuntet.

8 Studentnytt


Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik

Varsler omkamp

om studieavgift

Lover snarlig artistslipp

Utenlandske studenter har i en årrekke kunne studere uten

ytterligere kostnader ved Norges høyskoler og universiteter. Det

ønsker sentrale skikkelser i både Høyre og Senterparti en slutt på.

Foran Sp sitt landsmøte foreslår flertallet av programkomiteen at

utenlandske studenter skal betale skolepenger til den norske stat for

å få anledning til å studere her. Høyres programkomite har foreslått

det samme, og deres stortingsrepresentant Nikolai Astrup forsvarte

forslaget under en debatt på Dagsnytt 18 den 12. januar.

Under sendingen argumenterte han med at norske studenter møter

skyhøye skoleavgifter i andre land.

– Vi tenker at det er et godt prinsipp at når nordmenn ikke kan studere

gratis i land utenfor EØS, så er det også slik at folk som kommer utenfor

EØS og til Norge bør betale litt. Sist vi var inne på denne tanken, var det

på størrelsesorden 6.000 kroner. Det er på ingen måte samme sum som

norske studenter møter utenfor EØS, uttalte han.

For motdebattant var Curt Rice, rektor ved høyskolen i Akershus og

Oslo, var det derimot gratisprinsippet som var det viktigste argumentet.

– Vi må innrømme at Norge ikke er det første landet den gjennomsnittlige

verdensmorger tenker på, når de skal finne et land å studere i. Derfor

trenger vi noen konkurransefordeler, argumenterte han.

Også lokalt på UiA engasjerer studentorganisasjonen seg for at det ikke

må bli skolepenger for å ta studier Norge.

– Internasjonale studenter er en enorm ressurs her på UiA. Det å

ha studenter her, med andre bakgrunner tilfører læringsmiljøet

akademiske og kulturelle kvaliteter, som vi ikke kunne fått andre

steder. Dette forslaget strider mot den solidariteten som norsk

utdanningspolitikk er bygget på, sier STA-leder Kai Steffen Østensen.

Han frykter at en i utgangspunktet moderat skoleavgift, kan bli lett å

øke i dårlige tider.

Et lignende forslag var oppe i Stortinget for drøye tre år siden. Den

gangen ble forslaget skrotet.

Til tross for at vi er i 2017, har vi enda ikke fått servert en eneste

artist som skal spille på Palmesus. Overfor krsby sier festivalsjef

Leif Fosselie at vi ikke må vente så veldig mye lenger før de første

artistene blir kjent.

– Det blir ikke alt for lenge til, det kan jeg røpe. Det kommer i løpet

av vinteren. Hvis man tenker at det skal komme i løpet av februar,

da bommer man ikke helt, forteller festivalsjef Leif Fosselie til

KRSby.

Festivalen har allerede vært utsolgt i et halvt år. Ifølge Krsby

kommer vil det trolig komme flere artistslipp samtidig.

100 nye studenter

fra 19 ulike land

En rekker utenlandske studenter tar denne måneden fatt på, noe

som for oss nordmenn ville vært ganske ordinært: Et studie i Norge.

Studentene som er kommet fordeler seg på 78 i Kristiansand og 22

i Grimstad.

- For de fleste fremstår Norge som et eksotisk land med mye natur.

Den ønsker de å oppleve. Også snø oppleves som svært eksotisk. En

god del har ikke sett dette før, sier rådgiver Mette Høgbråt Pedersen

i studieavdelingen til uia.no.

Landene som er representert i Kristiansand er: Tyskland (14),

Storbritannia (9), Italia (7), Nederland (7), Frankrike (6), Polen (5),

Tsjekkia (5), Sør-Korea (4), Sveits (4), Danmark (3), Australia (2),

Finland (2), Østerrike (2), Sri Lanka (2), Kina (2), Hellas (1), Mexico

(1), Ukraina (1) og Kazakhstan (1).

Grimstad: Tyskland (6), Frankrike (5), Østerrike (4), Italia (2), Spania

(2), Sverige (2) og Kina (1).

Januar 2017 unikum nr 1 9


International students on a hike, first week last semester

The complexity and simplicity

with meeting Norwegian students

In Norway we got rules. We don´t talk to people we don’t know. We avoid eye contact with

people we pass on the street. And we don’t sit next to others on the buss if we don’t have to.

We got both social and cultural codes that can be pretty hard to

break.

So why does someone find it strange that international students

aren’t better integrated in higher education? Nearly 30 percent of

the international students have rarely or never had contact with a

Norwegian student during their stay in Norway. From day one there

is created a gap between international and Norwegian students,

when they are separated during introduction week. Norwegian

and international students got separate social activities and most

information given is in Norwegian, and this is a trend that continues

all semester.

Cultural impulses is one aspect of the exchange experience, which

your get by hanging out with other international students. But why

go to Norway where living expenses is so high when you could get

the same experience by contacting international students at your

home University?

The main student body do not have an exchange semester during

their study. To get to know international student at your own

University will give you contacts and friends for the future. It will

give you that international experience even though you never set a

foot outside the University of Agder. So this is for all the Norwegian

students out there: Step out of your comfort zone! It might be scary

to say the firs to words in English, which is a language you haven’t

spoken since high school. But I know you can do it. And I know

that you can learn so much about other cultures from other student.

To interact across cultural differences is nothing but a win-win

situation!

As vice rector Stephen Seiler once said: Norwegians is not the

easiest people to get to know, but when you do. they are the most

loyal friends you ever had.

So, the next time you pass a Norwegian student at the University,

say hi! They do not bite, and the worst thing that could happen is

that they smile at you like an insecure ten-year-old. And if they do,

you have done something right.

Text: Helene Vedal, Vice President of the Student organization of Agder

Foto: Quyhn Le Nguyen

10 About Norwegian Students


tekst: Nora Nussle Torvanger

Bygger bro mellom

studenter og arbeidsliv

For femte året på rad inviterer linjeforeningen Rhetorica til fagdag – et

mekka for deg som ønsker en sterkere tilknytning til arbeidslivet.

Rhetorica er linjeforeningen for kommunikasjonsstudentene på UiA, og Unikum

møter to av initiativtakerne bak fagdagen den 26. januar, masterstudentene

Sigbjørn Kristiansen (26) og Katrine Tellsgård (24). De forteller at linjeforeningen

er svært viktig for kommunikasjonsstudentene, både for den faglige

tilnærmingen og for det sosiale samholdet i studietiden.

– Det er gøy å få litt påfyll ved siden av studiene. Alle kommunikasjonsstudenter

er automatisk medlemmer av linjeforeningen Rhetorica. Vi arrangerer

casekvelder, fagkvelder, quiz og lignende. Sist gang var det Ordkraft, et

kjent kommunikasjonsbyrå i byen, som hadde en casekveld for oss, forteller

Kristiansen.

Åpent for alle

– Hvorfor arrangerer dere fagdagen?

– Det går på det å bygge bro mellom studentene og arbeidslivet. Fagdagen

er også en del av våre verdier, fordi vi har lyst til å gjøre noe mer rundt

kommunikasjonsfaget. Det ser man andre linjeforeninger gjør for sine fag,

dessuten er dette vårt største arrangement i løpet av året. Dette er femte året

vi arrangerer det, og da inviterer vi foredragsholdere som snakker om ulike

temaer som er ulikt fra år til år, sier Kristiansen.

For å delta på fagdagen er det ingen form for registrering – her er det bare å

møte opp.

– Det er ikke bare for kommunikasjonsstudenter, det er åpent for alle studenter,

understreker de. Og det blir selvsagt servert gratis mat, sier de leende.

Holdninger blir endret ubevisst

Temaet for årets fagdag er «kommunikasjon som endrer holdninger,» og

Rhetorica kan friste med et bredt spekter av bedrifter og organisasjoner som

skal holde foredrag. På gjestelista finner vi for eksempel Finn.no, Røde Kors og

Vinmonopolet.

– Vinmonopolet har hatt noen veldig gode kampanjer på langing. Der har

målgruppa vært de som akkurat er over 18, som da kjøper drikkevarer til

mindreårige. Slike holdningskampanjer ser vi ofte, og vi synes det er interessant

å invitere organisasjoner som lager slike kampanjer. Det er spennende å se på

prosessen bak det, slik at man kan lære hva som faktisk ligger bak slik kampanje,

fordi det er kanskje ting man tar for gitt. Ofte blir holdninger endret uten at man

tenker over det. Vi synes temaet er spennende, og vi mener det er viktig å være

dagsaktuelle, forteller Sigbjørn.

I fjor var temaet «Krisekommunikasjon,» og det er ingen tvil om at årets emne

er minst like spennende og aktuelt i 2017.

– Temaet er ikke kun aktuelt for oss innen kommunikasjonsbransjen, dette er

noe alle studenter kan ha nytte av, legger Tellsgård til.

Samfunnsengasjerte bedrifter

Den anerkjente tur- og sportstøyprodusenten Stormberg deltar også på fagdagen.

I 2014 utkonkurrerte Stormberg 50 andre store virksomheter, og stakk av med

seieren for beste omdømme i Norge for tredje år på råd. Representanten fra

Stormberg er venstrepolitiker og kommunikasjonsansvarlig Petter N. Toldnæs.

– Toldnæs skal prate om samfunnsengasjement, og hvordan man kan gjøre

verden bedre. Derfor er det en utrolig spennende bedrift som man kan lære

mye av. De har et samarbeid med kronprinsparets fond (KPPF) og er ekstremt

opptatt av klima og miljø. De er også opptatt av inkluderende arbeidsliv og etisk

handel, utdyper Tellsgård.

Stormberg viser stor allsidighet, og skiller seg dermed ut fra mange andre

lignende selskaper.

– De engasjerer seg ikke bare i én sak, men favner bredt for å være en bevisst

produsent. Selv om de må tjene penger, ønsker de at den økonomiske gevinsten

ikke skal gå ut over noen i samfunnet, sier hun.

Mye lærdom om kommunikasjonsbransjen

Hva tror dere studentene får ut av denne fagdagen?

– Jeg tror studentene vil få et morsomt innblikk i kommunikasjonsbransjen,

PR-bransjen og markedsføring, fordi disse tre henger ganske tett sammen. Jeg

tror det kan være kjempeinteressant å høre hvordan en organisasjon eller et

selskap jobber «bak kulissene,» når man ser kampanjer som for eksempel dem

fra vinmonopolet. Jeg tror dette kan være interessant for alle for å se prosessene

som ligger bak sånne kampanjer, men også for å høre om selskaper og hvordan

de jobber med etisk handel, konkluderer Kristiansen.

Disse kommer:

• Det prisbelønte kommunikasjonsbyrået Trigger

• Finn.no, Norges største markedsplass

• Den humanitære organisasjonen Røde Kors

• Den miljøbevisste turtøyprodusenten Stormberg

• Vinmonopolet som sikrer ansvarlig salg av alkohol

• Universitetet i Agder om samfunnsengasjement og nyskaping

Rhetoricas fagdag i 2016

januar 2017 unikum nr 1 11


Aldri før har så mange bedt

Tekst: Christian C. Aarstad | Foto: Matias Smørvik

På et tidspunkt var en tilfeldig bilsjåfør det eneste som sto mellom Jonas (26) og en sikker død. Han

er på ingen måter alene. Stadig flere UiA-studenter ber om psykisk helsehjelp.

Om du akkurat nå føler at livet er tungt, skal du vite at du ikke er alene.

Tall fra den siste undersøkelsen fra SHot fra 2014 viser at det er hele 19

prosent av studentene som har alvorlige symptomer på at de sliter med sin

psykiske helse.

I løpet av den første måneden etter studiestart så fikk studentorganisasjonen

i Agder (SiA) helse dobbelt så mange timebestillinger i forhold til i 2015.

Dette har jevnet seg ut noe, men det ligger rundt 15 prosent over fjoråret.

Kursene i depresjonsmestring, mindfulness, ta ordet-kurs og stressmestring

har aldri vært så godt besøkt før. Faktisk har pågangen vært så stor at SiA

nå ser seg nødt til å ansette en ny terapeut.

- Studentene gjenspeiler de problemene som er ellers i samfunnet.

Fordi de er i en overgangsfase, så er de ekstra sårbare. Hele denne

overgangsproblematikken med å flytte til ny by, etablere nye venner,

begynne på et nytt studium, flytte inn på egen hybel og klare økonomi er

veldig krevende, i tillegg til at det er en overgangsfase i livet, forteller Eli

Stålesen til Unikum.

Stålesen er leder av SiA helse og har en mastergrad i psykisk helse. Hun

forteller at de ser mye nedstemthet og lettere depresjoner. Det er også

mange problemstillinger knyttet opp mot angst og da ofte prestasjonsangst

fordi studenter skal prestere på veldig mange fronter. De ser også mye

relasjonsproblematikk og en økning i problemer med mat og ensomhet.

12 PSYKISK HELSE


“En gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør som stoppet og rev meg

over rekkverket. Jeg skulle gjerne visst hvem den personen var.

Overgangen fra videregående til universitet blir vanskelig

for mange, og Stålesen mener at tilværelsen som elev er

veldig annerledes enn tilværelsen som student. Som student

er du mye mer overlatt til deg selv og du er avhengig av å ha

en god struktur i hverdagen. Stålesen skulle ønske det var

mer oppmerksomhet rettet mot dette i det første studieåret.

- Jeg endte opp på en bro

Selv om det ifølge SHot sin undersøkelse er dobbelt så mange

kvinner som menn som sliter, vil flere si at det er særlig

vanskelig for menn å være ærlig om sin psykiske helse på

grunn av forventningene i samfunnet.

Jonas Strisland fra Bergen håper å gjøre noe med dette.

Bergenseren satt som velferdsansvarlig i STA frem til

sommeren hvor han hadde særlig fokus på psykisk

helse. I april ble Strisland valgt som leder av Velferds- og

likestillingspolitisk komité i Norsk studentorganisasjon.

Strisland var i fjorårets desemberutgave av Unikum ærlig

om sin depresjon og påfølgende selvmordsforsøk. Til denne

utgaven av Unikum forklarer han nærmere:

- Ifølge psykologen var jeg nok deprimert mye lengre enn jeg

selv personlig visste og det er nok vanlig for de fleste at man

ikke innser at man er det. Første gang jeg fikk utbrudd for det

var sommeren 2008 hvor jeg med alkohol i blodet endte opp

på en bro. Jeg hadde flere venner som løp etter meg og ringte

politiet og alt mulig, så det gikk jo bra, forteller Strisland.

– Etter dette begynte jeg å gå til psykolog. Jeg følte ikke at

depresjonen ble verre, men jeg tror det var litt for at jeg

nektet å innse hvor ille det var. Etter sommeren 2009 kom

følelsene mye mer frem og jeg hadde flere

om hjelp

hendelser hvor jeg var på store høyder og

var ganske nær på å ta mitt eget liv. En

gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør

som stoppet og rev meg over rekkverket.

Jeg skulle gjerne visst hvem den personen

var, fortsetter bergenseren.

Takker vennene

Du trenger ikke å ha fagutdannelse for å forstå at nå

måtte noe gjøres. Heldigvis hadde Strisland gode venner

som kontaktet foreldrene hans, og da bar ferden videre til

Sandviken sykehus.

– De som er fra Bergen tenker at dette er et ”galehus”. Det

første som skjer er at de sier at jeg må inn i dette rommet her

fordi det kommer en annen pasient. Denne pasienten hadde

følge av fem politimenn og var i full kjetting, det var helt sykt.

Da lurte jeg veldig på hva som nå skjer, sier Strisland.

måneder før han var back on track.

– Hadde ikke vennene mine kontaktet mine foreldre, så

hadde det fort tatt veldig mye lengre tid og i verste fall gått

galt, tror Strisland.

– Guttene litt mer innestengt

Strisland kjenner flere studenter som sliter og som ikke

tør eller ikke er villig til å ta skrittet for å få hjelp fordi det

fortsatt er et stigma rundt dette. Særlig gjelder dette for

gutter, forteller han.

– Guttene er vanskeligere å ta tak i. Der jentene gjerne er mer

åpne om dette, så er ofte guttene litt mer innestengt; det er

litt den machokulturen man har i dagens samfunn.

– Kan du være en slags foregangsmann for andre gutter som

sliter?

– Til en viss grad. Men jeg tror også at det at jeg er så åpen går

litt tilbake på dem og kan gjøre at folk ikke har lyst til å stå

frem i like stor grad fordi det forventes at man er så åpen. Jeg

skrev en blogg om dette på en gamingside i 2010 og da var det

mange som tok kontakt med meg og sa at nå turte de å søke

hjelp. Hovedsakelig var dette gutter siden de er mest aktiv

i gamingmiljøet, men det gjelder selvsagt også jenter. Med

den stigmaen om at man skal være macho og ikke slite gjør

at man ikke søker hjelp fordi de tror at dem er de eneste. Når

guttene innser at flere sliter så blir det lettere, sier Strisland.

– Ikke gi opp

Strisland og Stålesen kjenner hverandre fra før, og sistnevnte

er meget imponert over at han tør å gå ut med sin historie

slik han gjør.

– At Jonas som er en så sympatisk og ung mann kan stå frem

å si at jeg har vært der, har kommet over det og funnet en

måte å takle det på, så tenker jeg at det er noe som kan være

med på å hjelpe andre unge til å våge å søke hjelp.

– Det har ikke noe å gjøre med svakhet, men egentlig blir det

mer at du er sterk når du våger å sette oppmerksomheten på

det. Når du vil snakke om ting er du sterk, for da vil du gjøre

noe med livet ditt og du ser at du klarer det ikke helt alene,

forteller Stålesen.

Lederen av SiA helse sier at de som føler at livet akkurat nå

er veldig tungt kan bestille time på nettet, dumpe innom på

drop-in på onsdager eller chatte på samme dag. Det er også

mulig å benytte seg av kursene om nedstemthet. Hvis man er

i en god og trygg kollokviegruppe kan man gjerne fortelle det

til én eller to personer.

Eli Stålesen, SiA Helse

Etter dette ble Strisland sendt videre til Knappentunet som

er en allmennpsykiatrisk behandlingsenhet ved Haukeland

universitetssykehus. Der måtte han snakke med en psykolog

hver dag og ble etter hvert bedre. Bergenseren måtte

fortsette på antidepressiver veldig lenge og måtte gjennom

en selvrealisering. Det tok etter dette ikke altfor mange

Strisland selv har kommet seg ut av depresjonen og bør vite

hva han snakker om. Her er hans tips til folk som sliter:

– Ikke å gi opp på deg selv, ha troen og snakk med noen for

da blir det bedre. Til slutt er du en bedre person enn du

noensinne trodde du kunne bli.

Januar 2017 unikum nr 1 13


Kafé-guiden

Basic coffee guide to pretend you are an expert:

Svart kaffe:

Espresso:

Cappucino:

Kaffe Latte:

Mocca:

Cortado:

Filterkaffe er din vanlige kopp med kaffe.

Finmalt og mer intens filter kaffe, laget ved å presse

varmt vann under høyt trykk.

En espresso med varm melk og skummet melk på

toppen.

En espresso med mindre skum og mer melk. Nesten

som en cappucino.

En espresso med sjokoladesaus og varm melk.

Espresso med en liten dæsj av skummet melk.

Hvordan skal du skjønne hva god kaffe smaker som? Hver av oss har

forskjellige preferanser, noen liker den mer intens mens andre liker kaffen

sin lettere i smaken.

Uansett hva du foretrekker, om det er en latte eller god filterkaffe, kan du

få med deg vårt enkle tips til å guide deg selv for en bedre kaffeopplevelse.

Det er nemlig slik at kaffen din ikke skal være brennheit og helt umulig å

drikke. Hvis du er en av de som drikker Starbucks, er ikke dette ett eksempel

å gå ut ifra. Kaffen skal være varm nok men ikke passere 96 grader. Den

ideelle kaffetemperaturen skal være mellom 90 og 96. Det skal aldri være

kokende varmt. Hvis kaffen din er for varm, kan det føre til veldig sure og

brente smaker – ergo ikke god kaffe. Kaffetyper som latte og cappuccino

kan fort bli blandet. Hvis din cappuccino smaker veldig melkete eller

fyldig, er ikke dette en ordentlig cappuccino: det er bare en mindre latte.

Sånn, du er klar til å gå ut på kaffeeventyr!

Tekst: Thea Gvalia og Henrietta Hawkins

Foto: Thea Gvalia, Vera Baklanova, Kristian Tyse Nygård

Studentrabatt:

Opplevesfaktor:

Ekspertise:

Ideelt for:

Nei

Shit got real!

Det vanlige tilbudet med filterkaffe til en

cortado

Hipstere og kaffomane. Ikke godt med plass

for familier.

Mean Bean ligger i samme bygning som Sørlandets Kunstmuseum. Dette

lille og selvstendige, men ekstremt kule kaffestedet er definitivt et sted for

kun de mest entusiastiske kaffeelskere som er på jakt etter en skikkelig

kaffeorgasme! Dette her er det rene hipsterstedet for alle dine venner. Går

du hit, får du med deg en unik kunstnerisk atmosfære. Her er det ikke bare

våre naboer som kommer, men også «foreign hipsters» som besøker dette

stedet oftere enn doen. Du vil ikke bare føle deg ekstrem kul, men også

ekstrem full av kaffekunnskap!

Mean Bean bruker egenproduserte bønner. Kaffen her er utrolig god. Den

er ikke for varm eller for kald til å kunne nytes. Kaffen er utrolig fyldig

og bitter i smaken, akkurat som en kaffe skal smake. Du har den gode

langvarige smaken som etterlater en litt nøttene ettersmak i munnen ‒ så

deilig at du må komme tilbake. Kaffen her blir regnet som et av de beste

stedene for god kaffe!

Er du mindre fan av svart kaffe og er heller på jakt etter god latte og

cappuccino, gå hit (gå hit uansett). Det er her du får de perfekte kroppene

som vil gjenopplive dine kaffesanser.

Dessverre har ikke Mean Bean studentrabatt. De har dog kaffekort, og du

får hver niende kopp gratis, uansett kaffetype. Men beregn 42 kroner for

en cappuccino.


Mean Bean- kaffe med karakter


For at vintertiden din skal bli riktig fin, har vi ferdet rundt i på utvalgte kaffesteder og prøvd ut den

beste kaffen på noen av kaféene i Kristiansand. Slik orienterer du deg i mylderet av byens kaffesteder.

Studentrabatt:

Nei

Opplevelsesfaktor: A vintage date


Studentrabatt:

Opplevelsesfaktor:

Ekspertise:

Ideelt for:

Nei

Industrialiseringen i Kristiansand

Gode bakevarer og en ok kaffe

Folk som liker sandwich og kake

Dampbakeriet

Dampbageriet er en av tre kaféer i Kristiansand, ligger på samme gate som

Egon og Joe and The Juice, og er en av de nyeste kafeene i byen. Stedet har

et veldig moderne design og er veldig stort, så du kan ta med både familier

eller sitte godt og lese. Godt med plass og stort tak her!

Men det er noe som ikke er så hyggelig… Å sitte her føles mer ut som en

åpen industriplass på grunn av det mørke og røffe designet. Kanskje det

faller i smak for noen, men vi ser mer etter en «kaféfølelse» og ikke en

«Hang out-plass,» noe det føles mer ut som.

Dampbageriet tilbyr de vanlige kaffetypene, og det er ikke no spesielt ved

dem. Du kan forvente at latten og cappuccinoen kommer til å være litt for

brent i smaken og for varm til å drikkes. Men filterkaffen er faktisk ikke så

ille i smaken. Den smaker litt sterkere, men ikke altfor surt. Det beste med

Dampbageriet er utvalget av sandwicher og bakevarer. Du blir ikke skuffet

hvis du er ute etter no søtt med kaffen. Kakaoen er også riktig god her!


Studentrabatt:

Opplevelsesfaktor:

Ekspertise:

Ideelt for:

Nei

Åpent og ganske rolig

Latte for alle

Folk som vil smake bedre kaffe enn hos

Jordbærpikene

Torgrim Hansen (Slottets kafe)

Torgrim Hansen er en av de eldste kaféene i byen, og ligger på Slottet.

Kaféen er plassert midt i shoppingsenteret og ligger rett under glasstaket

ved siden av H&M. Ganske smart tenkt for å trekke kunder og få en veldig

åpen atmosfære. Området er ganske rolig og har godt nok med plass for deg

og dine venner. Det er ofte stedet hvor familier med barn drar til, og du ser

også mange eldre pensjonister ta seg en pause her.

Veldig koselig og åpent, men det kan bli litt bråkete av og til.

Hos Torgrim Hansen får du meget god kaffe. Kaffen her kan karakteriseres

som «ballet.» Veldig lett og fyldig. Her blir ingen skuffet. De bruker

kaffebønner som er importert fra Columbia. Filterkaffen smaker utrolig

forfriskende. Hvis du er ute etter en lettere og litt tynnere smak av svart

kaffe burde du gå hit. Man trenger verken melk eller sukker.

Både latten og cappucinoen her smaker egentlig det samme, så vær obs! De

har også et godt utvalg av sandwicher og kaker så alle blir glade.


16 Café-guide


Studentrabatt: Ja, 10%

Opplevelsesfaktor: Sørlandets Starbucks

Ekspertise:

Kaffetyper med masse forskjellige smaker

Ideelt for:

Studenter og wannabe-hipstere

Drømmeplassen

Skal du på kaffe med ei venninne eller på en date? Navnet kjenner alle

igjen. Drømmeplassen har gjort seg veldig kjent, og de fleste av oss vet hvor

stedet ligger.

Kanskje grunnen er at drømmeplassen er en av de få kafeene som har godt

nok med plass og er lenge åpent selv på en søndag. Det er litt vanskelig å

finne greie utesteder som holder åpent lenge, men Drømmeplassen er en

av dem.

De har gratis wifi, så om det er en skoleoppgave du vil gjøre så bare sitt her.

Null stress.

Hos Drømmeplassen får du en helt grei kaffe. Kaffebønnene som blir brukt

til espresso kommer fra et kaffebrenneri i Oslo og heter Pals. Det er litt

vanskelig å si en mening om smaken når latten og cappuccinoen kan ha en

tendens til å være litt for brente i smaken.

Det som gjør Drømmeplassen til stedet å gå til, er kanskje smaker som mint

mocca eller polkagrislatte med krem.

Men vær forberedt på å betale 59 kr (47 kr med studentrabatt) for en mint

mocca. Hvis man er glad i sære smaker eller ekstremt søt kaffe er det bare

å kjøre på. Filterkaffen er heller ikke ille, den er faktisk ganske ålreit. En

nokså voksen og bitter smak.

Ikke glem at Drømmeplassen har stort utvalg av gode kaker og masse

bakverk!


Studentrabatt:

Opplevelsesfaktor:

Ekspertise:

Ideelt for:

Nei

Gjemte skatter

Grei kaffe

Du som vil gjemme deg vekk

Kjøkkenskapet Lillemarkens

Hos Lillemarkens ligger kaféen og bakeriet Kjøkkenskapet. Det ligger helt

nederst i første etasje, og ganske godt gjemt. Så vil du ta en liten kaffepause

er det her du går.

Stedet har minimalt med plass. Og da mener vi minimalt. Det er noen

plasser ute du kan ta i tilfelle du ikke vil sitte inne. Veldig sært plassert men

ganske rolig. Man kommer vekk fra det litt trange senteret, og det er ganske

greit egentlig. Samtidig for du en ganske så kul utsikt over folk som går ut.

Med mindre du syns Ali kaffe er verdt å betale for, hold deg unna

filterkaffen her. Andre kaffetyper som latte og cappuccino, er troverdige.

Ingen skuffelse, men heller ikke en opplevelse. Så hvis du er ute etter en

liten pause, er dette helt greit.


Andre kaffesteder verdt å nevne:

Dampbageriet på hjørnet av Hos Naboen: Her lager de god latte og har en koselig gammeldags atmosfære!

Cuba Life, nedenfor Deli de Luca: Mean Beans tvillingsøster! Et mye mindre og mer vintage sted, men samme kaffebønner

og samme smak!

Stedet du burde unngå:

Jordbærpikene på Sandens: Ja de har studentrabatt, men ikke noe god kaffe. Den er ikke varm nok og blir lett kald. Men

de har påfyll på filter kaffe og god kakao.

januar 2017 unikum nr 1 17


18 UNIKUM DIGGER


januar/februar

K

ultur

kalender

Kristiansand:

10/01: Krimpro med Bare flaks (improteater) // Harvey´s

21/01: Kindred Fever // Østsia

19/01: Barokk à la Strauss & Stravinskij // Kilden

25/01-18/02: Et dukkehjem // Kilden

27/01: Stand-up: Av familiære årsaker med Erlend Osnes // Østsia

27/01: ARY // Kick

02/02: Julian Rachlin – fiolinist med verdensry // Kilden

02/02: Veislakt // Onkel Aksel

Grimstad:

06/01: Nyttårskonsert med den Kongelige norske

marines musikkorps // Grimstad kulturhus

11/01: Death by Unga Bunga + Kråkesølv // Bluebox

20/01: Catilina // Grimstad kulturhus

24/01: Tomine Harket + Unge Ferrari // Bluebox

03/02: Øystein Sunde // Grimstad kulturhus

Unikum digger

Oslobandet Raga

Rockers har siden

tidlig 80-tall regjert på

den norske rockescenen.

Nå kommer de til Kick, og er

dermed denne månedens Unikum

digger.

Vokalisten Michael Krohn regnes som bandets

grunnlegger, da han i 1982 startet bandet sammen

med Bruno Hovden på gitar, Jan Arne Kristiansen på

trommer og Hugo Alvarstein på keyboard.

Det første albumet The return of the Raga Rockers ble spilt inn i 1983,

og året etter kom det andre albumet Maskiner i nirvana. Etter 2000

hadde bandet en lang pause, før de i 2007 kom med albumet Ubermensch

som toppet VG-lista, samt singelen ”Aldri mer”. Raga Rockers gav ut hele fem

skiver i løpet av seks år, man kan trygt si at bandet er et musikkmaskineri

uten like innen sjangeren - få band, både nasjonalt og internasjonalt, klarer å

produsere et så bredt omfang musikk på såpass kort tid.

Krohn forklarer svært enkelt hvorfor de heter Raga Rockers slik: ”Hvorfor

vi heter Raga Rockers? Fordi jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk”.

Bandets stil er preget av tung og synthbasert rock, og førstealbumet består jevne

rytmer og mørkt gitarspill, som glitrer frem i klassikerne ”Drept kjendis” og

”Når knoklene blir gele”. Ønsker du å oppleve norsk rock av beste kvalitet, så

har du ikke annet valg enn å ta med deg vennene dine og få med deg et ut av

årets beste konserter i Kristiansand.

Raga Rockers opptrer på Kick scene den 28. Januar. Det er bare å glede seg.

Tekst: Nora Nussle Torvanger

Januar 2017 unikum nr 1 19


Vil flytte Østsia ind i

Sørboks lokaler

Tekst OG FOTO: Sofie Klit

Christine Alveberg studerer samfundsvidenskab og har været aktiv i studentpolitikken

i tre år ud af de 4,5 år hun har studeret her på UiA. Nu skal hun tale

studenternes sag som nyvalgt styremedlem i SiA. En af idéerne som hun glæder

sig til at lufte for SiA-styret er et forslag om at placere Østsia der hvor Sørbok

har sine lokaler nu.

– Jeg fik idéen til at flytte Østsia for mange år siden, fordi Østsia aldrig har været

det populære sted at gå, ikke blandt mine venner i hvert fald. Jeg er endt der af

og til, torsdagsquizzen er vældig god og den har jeg været på et par gange, men

det er ikke naturligt at være der på en fredag- eller lørdag aften, siger Alveberg.

Hun oplever at det i hendes vennekreds ikke er en naturlig del av studentlivet at

tage sig en øl på Østsia, sådan som det er i andre studentbyer i Norge.

– Som det er nu, må man tage en aktiv beslutning for at tage på Østsia, fremfor at

man bare gør det på impuls. Hvis Østsia lå mere synligt, ville det gøre det lettere

og mere naturligt for studenterne at stikke hovedet indenfor og se om der skete

noget eller om man kendte nogen derinde. Hvis man skulle tage sig en kop kaffe

kunne man måske gøre det der, i stedet for at gå i kantinen. Kantinen bruges af

vældig mange til at studere, så af og til kan det være dejligt med et skift i miljø.

Jeg tror at mange studenter har godt af at have et fristed hvor de kan slappe

lidt af, koble af fra studierne og tage sig en pause, så de ikke bare er på campus

hele tiden for at læse og studere. Og tænk hvis flere ansatte og studenter kunne

mødes her og tage en faglig diskussion over en øl?, spørger hun.

Det som Alveberg finder vanskeligere at svare på, er hvor Sørbok skal være

efter disse omrokeringer. At flytte dem ind i Østsias lokaler tror hun vil blive

lidt for bortgemt og lidt for mørkt.

– For Sørbok er det vigtigt at de har en central beliggenhed, hvis de skal

overleve og skal kunne have de tilbud de har. En akademisk boghandel er en

vigtig del af det akademiske liv på campus og Sørbok har haft en del spændende

arrangementer og jeg ønsker ikke at fjerne de tilbud. Samtidig er det cool når en

student har tid tilovers og tager en tur i boghandelen og bliver inspireret til at

gå dybere ind i et emne eller et fag. Det er jo vigtigt nok i sig selv, men akkurat

nu synes jeg måske de har fået en bedre placering på bekostning af andre tilbud

som SiA har, blandt andet Østsia, siger hun.

Hun præciserer at en sådan beslutning bør tages efter nøje overvejelse, og

tilføjer at hun ikke har indblik i aftalerne mellem universitetet og SiA.

Når det gælder koncertlokaler, kan en mulighed være at bruge Sørboks lager

til netop dette. Samtidig må man udrede det store spørgsmål om flugtveje og

brandsikkerhed.

– Til gengæld arbejder universitetet med en plan for campusudvikling, hvor man

tænker mere langsigtet på hvordan campus skal se ud om en del år. Der ville det

være interessant at få spillet denne idé ind. Måske kunne man se lidt nyt på hvor

SiA skal have sine virksomheder? Jeg ser ikke den store pointe, bortset fra på

studiestart, i at have koncerter her på campus. Men jeg vil gerne at der skal være

liv her. Der skal være mennesker og der skal ske noget, siger hun.

– Østsia kunne blive en pub på campus for alle, en akademisk pub, hvor man kan

drikke en øl eller en kaffe og have det hyggeligt. Der kan man have en lille scene

hvor der fortsat sker små ting.

Hun foreslår at Østsia også kan arrangere koncerter andre steder. Man kunne

indgå samarbejder med flere store scener, som for eksempel Kick eller Teateret,

det forhenværende Agder Teater som blev solgt til et symbolsk beløb, med

det formål at det skulle benyttes til og for studenter. De studerende som er

involveret på Teateret har mange planer. De ønsker at skabe et studenthus som

20 Østsia inn i SØRBOK?


man har det i andre norske byer, hvor der både er studentforeninger tilstede

samt arrangementer som for eksempel koncerter. Man kan aftale billigere

studentpriser end det man har nu og studenterne kan selv være med i processen.

– Vi må turde tage lidt større diskussioner for at se om der findes andre

muligheder, for at få det til at lykkes bedre end det gør nu. Jeg har lyst til at

udnytte potentialet til Østsia bedre, men hele præmissen for Østsia er at det

er drevet af frivillige, så det er en vigtig forudsætning at det er en idé som de

frivillige også kan lide og har lyst til at drive videre med, siger Alveberg og

fortsætter:

– Det vigtigste er ikke at vi flytter Østsia. Det vigtigste er at vi starter en diskussion

om det man ser på som etablerede sandheder. Vi må gøre op med “fordi det altid

har været sådan, skal det blive ved med at være sådan”-mentaliteten.

Sørbok er på sin side ikke særlig interesseret i at forlade sine lokaler.

– Vi er fornøjede med Sørbok’s pladsering på Kampus, da det er vigtigt for os at

ligge der hvor studenterne færdes. For et par år siden investerede vi store midler

i at opgradere butikken for at gøre den endnu mere attraktiv og funktionel

for studenterne, noget vi får positive tilbagemeldinger på. Så vi tænker ikke

at ændre lokation i overskuelig fremtid, siger daglig leder Åsa Grønningsæter

Aglen.

Østsia, som også driftes av SiA, ønsker ikke at kommentere udspil fra styrerepresentanter.

Plads-chef Arne Johan Øvrevik sætter alligevel pris på diskussionen.

– Det jeg på et generelt grundlag vil sige er at det er positivt for Østsia at der

er engagement omkring stedet og at studenterne kommer med indspil som

kan gøre stedet bedre. For at Østsia skal fungere som mødeplads har vi brug vi

engagerede studenter, siger han.

Månedens ord

av Roar

Føler du at det er ansikter som ser på deg over alt? Men med nærmere undersøkelser viser det seg å bare være noen

busker? Det kan hende du ikke er sinnsyk. Pareidoli er nemlig et psykologisk fenomen mennesker iblant opplever, der de

tolker tilfeldige inntrykk som viktige og meningsfulle. Som at man iblant ser noe som ligner ansikter eller dyr i tilfeldige

mønstre.

Slik noen en gang forestilte seg at det var en ”Storebjørn” i stjernehimmelen.

Teorien er at det henger igjen som et overlevelsesinstinkt, slik at man raskt kan kjenne igjen trusler. Nå for tiden bruker

jeg dette overlevelsesinstinktet mest til å se fjes i lyktene på biler.

Pareidoli

Januar 2017 unikum nr 1 21


Tekst og foto: Matias Smørvik

Gigantisk progam for årets UGA

Festivalen som de siste årene har flydd litt under radaren, slår i 2017 ned med et såpass

slagkraftig program at det nye styret er skråsikre på å lage liv i de to studentbyene.

I skrivende stund teller programmet 21 arrangementer i Kristiansand, i tillegg

vil man ha et eget program i Grimstad. På programmet kan vi lese alt fra de

typiske festene og konsertene, til ting som speed-dating, klesbytting, leker og

andre småsprø idéer fordel på 17 dager.

Det står i kontrast til hvordan studentfestivalen har latt seg utspille seg de

siste årene. Da har man kunne telle et noe mindre antall arrangementer, som

alle har foregått inne på campus. Denne versjonen setter med andre ord litt

høyere ambisjoner, skal vi tro gjengen bak.

Mange kule idéer

– Sånn har det vært i mange år, at det har vært en liten UGA og at det aldri

har blitt noe større. Da jeg ble spurt om å sitte i styret så svarte jeg at jeg er

med, om vi gjør det større enn i fjor. Vi hadde en visjon om at UGA skulle bli

like stort i Kristiansand og Grimstad, som i de andre studentbyene. Her skjer

det mye ved Studiestartfestivalen og fadderuka, men lite resten av året, sier

styremedlem Nora Sande.

For å fylle opp programmet har de strukket ut en hånd til alle linjeforeninger

og studentaktiviteter på universitetet, for å høre om de ville ha sine

arrangementer i samme tidsvindu som UGA.

– Det er de som representerer studentene. De har erfaring med å arrangere

alt mellom fester og faglunsjer. Dette kan de. De har utrolig mye å by på og

mange kule ideer som vi aldri hadde tenkt på, sier Phally Long Prum.

At programmet er litt av alt mulig ser de kun på som en fordel.

– Jeg tenker at det skal være godt og blandet. Alle interesser skal få plass. Om

noen har kommet med en ny idé som ikke har vært lik noe annet, så har vi

tenkt at da må vi i hvert fall ha det inn. Når vi skal ha en studentuke av og for

studenter, da er det viktig at alle studenter føler at de passer inn. At det ikke

bare er de som vil drikke seg fulle og dra på konsert som finner noe de liker,

sier Sande.

En ellers stille tid

Hun forteller at UGA skal fungere som en paraply, for alle de som vil holde

arrangementer. Selve UGA ska ikke holde noen arrangementer, men de skal

lage program, vedlikeholde app og markedsføre de ulike arrangementene, og

på den måten være bindeledded.

I tillegg har gjengen fått med seg aktører som Kick, Frøken Larsen, Kilden og

biblioteket med på laget. På den måten gir de studenter arenaer å holde sine

arrangementer på, samtidig som studentene kommer litt nærmere byene.

Aktørene vil også holde egne arrangementer under UGA-paraplyen.

Selve UGA vil foregå mellom 9. og 26. februar.

– Det er en ganske rolig periode. Vi er tilbake på campus, eksamen er fremdeles

litt over horisonten. Det er en tid man føler man har tid og kapasitet til å delta.

Vår ambisjon er at UGA blir noe å glede seg til, i denne ellers stille tiden. Det

blir en lengre tidsperiode hvor det faktisk er mye å gjøre, som er ren og skjær

underholdning, sier Sande.

22 UGA 2017


Uretusjert

Tekst: Ine Rossebø Knudsen

Illustrasjon Silje fjørtoft

Det er ikke engang sommer lenger, men her kommer enda et innlegg

om kroppspress, selvbilde og retusjering. For tingen er at selv om

sommerkroppen 2016 for lengst er lagt på hylla, så lever kroppspresset

videre i reklame og sosiale medier. Vi har vært innom temaet flere ganger

med blant annet Fotballfrue og Target. Senest denne uken leste jeg en

artikkel om hvordan Victoria’s Secret hadde mislyktes med retusjeringen

av en av sine modellers bakdel. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fortsatt holder

på med denne retusjeringen når vi alle vet at det er helt riv ruskende galt å

gi kvinner – og spesielt unge jenter – et feil bilde på hvordan en kropp ser

ut. Når man retusjerer en kropp, så viser man en kropp som ikke finnes i

virkeligheten – en kropp som er helt umulig å oppnå!

Det ’O store Victoria’s Secret Fashion Show kommer alltid til rett tid. Når

du sitter med pepperkakedeig til langt over knærne og ribba klargjort på

kjøkkenbenken, kommer en to meter lang makaroni spradende nedover

catwalken i en bh til et par millioner kroner. Her står ikke retusjeringen

like sterkt, men Victoria kjører heller på med et selektivt utvalg av en

kroppstype som kun 5% av verdens kvinner er innehavere av. Hvordan

kan man se opp til noe sånt?

Jeg, som mange andre på den tiden, startet en blogg da jeg var i 13-14

årsalderen. Denne bloggen varte ikke veldig lenge, og jeg husker veldig

godt hvorfor akkurat det bloggeventyret tok slutt. Jeg hadde nemlig skrevet

et innlegg hvor jeg hadde tatt bilde av meg selv i min nye nyttårskjole,

som jeg syntes var veldig fin. Likevel følte jeg vel ikke at kroppen min var

helt perfekt, men hvem gjør vel det når man er 14? Jeg valgte å unnskylde

meg med noe sånn som denne teksten under bildet: “Jaja, hvis jeg var en

typisk Hollywoodfrue så hadde jeg nok ikke kunnet leve lenge seende ut

sånn som dette”. Heldigvis ble jeg konfrontert av mine foreldre angående

denne teksten, og jeg ble så flau over meg selv at jeg lovet meg selv å aldri

blogge igjen. Vel, nå er jeg i bloggverdenen igjen, men kanskje med et litt

annet syn på ting. For det sier seg selv at ei jente i starten av tenårene ikke

burde unnskylde seg over sin egen kropp på denne måten. Jeg skrev jo selv

i denne bildeteksten hvorfor jeg følte det slik jeg gjorde, nemlig på grunn av

påvirkningen fra stjernene i Hollywood, som var på alle magasincovre og

så så sinnsykt perfekte ut med sine flere meter lange bein og plettfrie hud.

Lite visste jeg da at det jeg så ikke var ekte.

Nei, for med denne retusjeringen som pågår, har vi skapt et vestlig

kroppsideal som rett og slett ikke er oppnåelig. Jeg er så lei av å måtte

forholde meg til reklamebilder manipulert så til de grader at den personen

eller modellen på bildet ikke lenger kan regnes som en ekte, menneskelig

kropp. Jeg mener det er på tide å stå opp mot bildemanipulering av kropp

og utseende, og ikke godta at det publiseres kropper som ikke er virkelige.

Det er ikke greit at unge jenter går rundt og ubevisst sammenligner seg selv

med et kroppsideal og en idealstørrelse som ikke er realiserbar.

Januar 2017 unikum nr 1 23


Konspirasjonsteorier

– et opprør mot

kunnskapssamfunnet?

TEKST: BJØRNAR DAHL

Det finnes en skjult verden kun for de innvidde, og ingenting er slik folk

flest tror. Hemmelige grupper jobber for å oppnå verdensherredømme ved

å skape splid og uro i befolkningen. Det som fremstilles som realitetene er

kun et spill for galleriet og et skalkeskjul for en fremmed og hemmelig makt.

Folk flest skjønner ingenting av hva som skjer, men dessverre for de som står

bak konspirasjonene har de klart å legge igjen noen spor som man trenger et

vanvittig intellekt i kombinasjon med tilgang til internett for å avsløre. Mange

av oss kjenner (dessverre) også noen som vet «sannheten» om for eksempel

11.september og aldri klarer å holde kjeft om dette, men hva er egentlig konspirasjonsteorier

og hvorfor er det så mange som tror på dem?

Konspirasjonsteorier dreier seg ofte om hemmelige grupper som jobber for å

oppnå verdensherredømme ved å skape splid og uro i befolkningen. Fienden er

allmektig, med full kontroll over media og statsmakten og har som mål å oppnå

fullstendig omforming av samfunnet. Demokratiet er kun et spill for galleriet

og de folkevalgte blir i virkeligheten styrt av skjulte krefter. Hvem disse skjulte

kreftene er, endrer seg fra teori til teori, men kjente konspirasjonsteorier

dreier seg om blant annet jøder, muslimer, frimurere og Illuminati. Teoriene

er gjerne innviklede, omfattende og selvmotsigende på en gang, og siden

hovedpremisset er at de ansvarlige ønsker å holde det skjult, vil det ergo bli

mer umulig å motbevise eller argumentere effektiv mot de som tror på dem. En

vanlig konspirasjonsteori går ut på at en bestemt gruppe får skylden for alt som

går galt i verden. Jødene har for eksempel fått skylden for alt fra Svartedauden,

finanskrisen, 2. verdenskrig, terrorangrepene 11.september, terroren i Oslo og

på Utøya 22. juli, til at bussen er forsinket eller at det norske landslaget taper

i fotball. I sin mer utvidede form er vaksiner, holocaust og global oppvarming

kun en del av disse konspirasjonene.

Lesning gjør deg ikke nødvendigvis velinformert

Paranoia og konspirasjonsteorier har dessverre blitt mainstream de siste årene.

Sosiale medier og internett har bidratt til spredningen av disse på grunn av

manglende kvalitetskontroll over det som spres. Nettet og sosiale medier har

gjort det enklere enn noensinne å spre tøys og tull uten noen form for faktasjekk

og kritisk sans. Å lese mye gjør ikke nødvendigvis folk velinformerte, kvaliteten

på det de leser har minst like mye å si. Selv om det finnes en video om et tema

på YouTube betyr ikke det at noe er sant. Mye av dette blir selvfølgelig science

fiction krysser “virkeligheten”, men det er samtidig skremmende at det finnes så

mange folk som tydeligvis aldri har vurdert muligheten for at de at de kan ta feil.

Mens andre tviler og må derfor finne støtte i fakta for sine oppfatninger, er det

tydeligvis helt fraværende i disse miljøene.

Men hvem er det som tror på konspirasjonsteoriene og hvordan oppstår de? John

Færseth skriver i sin bok KonspiraNorge om en utbredt mistillit til myndighetene

og frykt for ytre og indre fiender hos grupper som ofte har opplevd nederlag

og som forsøker å forklare og forstå disse. Man kan samtidig spekulere i om

dette henger sammen med kunnskapsløshet og om det også er en motreaksjon

mot vårt kunnskapssamfunn? Felles for alle som tror på konspirasjonsteorier er

at det aldri finnes noen skikkelige bevis, men at det man tror er sant stemmer

med ens egen magefølelse. Mangelen på konkrete bevis er selvfølgelig i seg selv

et argument for at «noen» prøver å holde noe skjult for virkeligheten. For de

som tror på en konspirasjon, kan de aldri motbevises, for fakta og eventuelle

motstandere er alltid en del av konspirasjonen.

Harmløs underholdning?

Mange kan se på konspirasjonsteorier som noe harmløst, men under Adolf

Hitlers styre i Tyskland ble mange millioner jøder drept som et resultat av konspirasjonsteoriene

om jødenes påståtte, samfunnsødeleggende sammensvergelser.

Hekseforfølgelsene som preget Norge på 1600-tallet som endte med at

mange kvinner ble brent på bålet var også et resultat av konspirasjonsteorier.

22.juli terroristen Anders Behring Breivik fant også støtte for sine massedrap

i konspirasjonsteorier om muslimer. Konspirasjonsteorier om vaksiner har

samtidig også forårsaket at sykdommer som tidligere var utryddet i vår del av

verden, har kommet på full vei tilbake.

For mer lesning om temaet, anbefales John Færseths bok «KonspiraNorge»

(2013).

24 Tips om podcast


Harde bud for dagens Bohêmer

Bohêm er en samlebetegnelse fra 1800-tallet på kunstnere, forfattere, og andre intellektuelle som

tilsynelatende hadde en livstil forbundet med radikalisme, opposisjon og fritenking. Opposisjon mot det

bestående og kritikk av samfunnsordenen er langt på vei et tidløst fenomen. Ser vi ikke bohêmer til og

med i dag?

Alle litterære retninger, stilepoker og politiske bevegelser har vel en gang vært nytenkende og oppfattet

som en opposisjon mot det tradisjonelle. Idéhistorien, kunsthistorien, og litteraturhistorien blir fort bare

en lang kjedereaksjon av epoker som kritiserer det bestående og svarer med nye veivalg og avsporinger i

den evige utvikling mot det perfekte. Modernismen kritiserte realismens kollektivisme, realismen svarte

på romantikkens idyllisering, romantikken var en reaksjon på 1700-tallets ensidige fornuftdyrkelse og så

videre. Men ettersom tiden går og mennesker går tom for ideer, kanskje fordi så utrolig mye er sagt og

gjort opp i gjennom, har disse kulturelle strømdragene en tendens til å dukke opp igjen i nye variasjoner i

åndslivet med visse mellomrom. Vi snakker om nyromantikk, nyrealisme, og postmodernisme. I 2016 er

det umulig å beskrive vårt kulturpreg med en enkel betegnelse. Vi lever i et post-industrielt, mangfoldig,

globalisert og digitalt velferdssamfunn som lukter av forbruk, oljesøl, internettsyke, folkedepresjon og

eksistensiell angst. Vårt uoversiktlige, multi-modale, informasjonsoverflødige rot av et samfunnssystem

gjør det vanskelig for en stilretning å slå gjennom i kunsten, litteraturen, musikken eller arkitekturen.

Vi får likegodt en masse populistisk surr uten røtter i noe som helst. Hva er Kygo? Hva er Fifty shades

of grey? Hva er dagens post-post-modernistiske malingssøl annet en fattig etterlikning av 1890-tallets

dyptgripende skildring av samme fremmedfølelse som mennesker opplever i dag?

Bohêmbevegelsen på 1880-tallet var en politisk og kulturell retning som var knyttet til realismens krav

om virkelighet, og naturalismens deterministiske livsoppfatning. Bohêmene var opptatt av ytringsfrihet,

samfunnsproblemer, elendighet, absint, seksualitet og individets rettigheter. Individualismen gjorde

bohêmene nytenkende, absinten og bekjennelsen gjorde dem radikale. De var på mange måter forut for

sin tid og bohêmbevegelsen blir ofte regnet som startskuddet for modernisme og nyromantikk. Foreløpig

har det ikke vært snakk om noe senere bevegelser som direkte har gått i fotsporene til de gamle Bohêmene.

Det har hverken vært snakk om ny-bohemer eller neo-bohemer. Likevel er det ikke sjeldent at visse

bohêmske trekk viser seg hos dagens stilforvirrede mennesker. Det kan være i liten eller større grad, men

noe er det. Problemet er bare at det ikke er så lett å være bohem i 2016. Ikke bare er ytringsfriheten meget

vid, men folk driter rett og slett i om du tviler på månelandinga, eller synes at pornografi er vakkert. Folk

har hørt det før. Du er ikke nytenkende om du hevder at Illuminati styrer verden, og du er ikke radikal

om du røyker marijuana. Dagens bohêmer blir liksom ikke så grundig ekstreme som de ønsker. De gamle

heltene, Hans Jæger og co, fikk beslaglagt bøkene sine i rett som det var. Seksualitet, blasfemi, likestilling

og vantro til autoriteter var så radikalt at det ikke kunne aksepteres som objekt for litteraturen. I 2016

er slike tema dagsorden i aviser, politiske programmer, skoleprosjekter, facebook-statuser, og overalt

ellers samfunnet. Ingen rynker på nesa av noe som helst. Moderne mennesker har hørt det før, og de

er vanskelig å sjokkere. Dagens Bohêmer blir ikke annet enn en presiøs light-versjon. Gjennomsiktige

stråmenn som i desperasjon gjør hva de kan for å være originale og edgy.

De 9 bohêmbud som ble trykket i Impressjonisten i 1889 har ofte blitt kreditert Hans Jæger. Likevel hevder

litteraturvitere at det var utgiverne av avisen som skrev budene som en parodi på Jæger og Christianiabohêmene.

Jeg mener derfor at det blir min jobb å følge tradisjonen, og proklamerer derfor 8 passende

leveregler for dem som ønsker å være bohêmsk i det 21. århundret:

Du skal publisere ditt liv på internett

Du skal uten grunnlag hate dine foreldre

Du skal tro på alle konspirasjonsteorier

Du skal støtte nisjepartier, saasom: Piratpartiet og Liberalistene

Du skal ha opplevd verden [ex. Phil på Bali]

Du skal stille uvesentlige spørsmål i forelesningssaler

Du skal røyke hasj

Du skal si at du en gang prøvde å ta livet av deg

Tekst: Franz Rose

Desember 2016 unikum nr 10 25


Har du tenkt?

tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg

Det frie internett og alle komplikasjoner. i fremtiden vil internett være et eget studie I verdens

universitet, både teknisk, historisk og filosofisk. Store skjeggete professorer vil snakke om

historiske høydepunkt og hendelser, utvikling og fremtid, økonomi og kriminalitet, lovverk og

politiske bevegelser, samt mennesket og sin internett-profil. Vi har alle en internett-profil, en

del av oss selv som er eksponert mot internettet. Om en svart katt krysser veien, vil du kanskje

legge merke til, og muligens vil du huske det. Internett er noe annet. Små fotavtrykk sitter i store

databaser for så å bli hentet opp om hundre år frem i tid. Vi har hele vår person dypt forbundet

med internett. Det er store penger I det, og nå begynner det å bli seriøst. Dette vil bli historie.

Legenden om det frie internett.

Det begynte uskyldig med nyhetsider og små chatte-tjenester, så dreide det seg om å finne musikk

og film, lese små blogger, men også mulighet til å prate fritt anonymt eller ikke. Ha radikale

synspunkt og finne meningsfeller i alle verdenshjørner. Møte mennesker fra andre land og

kontinent. Dele informasjon og lagre dokumenter. Søke og finne tjenester og steder. Internett

ble en markedsplass for varer og tjenester, reiser og reklame, markedsføring og eksponering.

Det ble en ny arena for forretning og en viktig brikke i globalisering. Det har revolusjonert

underholdning og tidsfordriv. Det har blitt en så viktig del av vår hverdag at det er litt vanskelig

å forestille seg våre liv uten internett. Men samtidig med at det har kommet mye godt med

internett, har det også kommet endel dårlig. Og nå står internett ovenfor en fare som vil kreve

et oppgjør. Det er kampen for det frie internett.

Det er tenkt at internett er et fritt sted, et ekte anarki der ingen riktig holder kontroll. Som

Kardemomme By, man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man

gjøre som man vil. Men hittil har ingen stått frem og definert hva “grei og snill” er. Vi vet at det er

mange på internett som ikke er greie og snille, som de som lager data-virusepidemier og sender

e-mail som lover deg dattera og halve kongeriket hvis du bare bruker linken HER. Vi vet også at

overdøvende mange snakker høyt om ting de aner ingenting om og at mange som påstår å vite

masse ikke nødvendigvis snakker sant.

Ingenting er annerledes i den utenominternett verdenen heller, det er bare så mye lettere å se

det på nettet fordi du kan reise fra den ene delen av verden til den andre med et tastetrykk.

Apostelen Paulus gikk til fots, sies det. Hvis du skulle være i besettelse av en ny religion, kan du

spre ditt glade budskap til verden sittende på baken hjemme.

Vi har alle lært om de skumle nazistene og kommunistene som var farlige regimer som ikke

fortalte sannheten til folk. Slikt kunne tenkes å være mye vanskeligere i dag, når alle prater

sammen, riktig?

Ikke nødvendigvis. Internett er et mangehodet uhyre, og de som har vært oppmerksomme og

interesert har sett at alle mulige stemmer blir hørt på nettet, fra alt fra kosthold og helse til kriger

i midtøsten og konspirasjoner. Selvfølgelig har en slik fri kritikk en enorm verdi for et demokrati

basert på våkne og informerte velgere, men alle krefter har en mot-kraft, og på internett finnes

en enorm mengde feilinformasjon og propaganda.

Nylig har Facebook, Google og EU, og Gud vet hvem andre, diskutert et filter for såkalte “Fake

News”, som om det var noe nytt som har kommet og nå plutselig har blitt et problem. Mye

av skylden blir lagt på land som Russland som igjen skyver skylden tilbake til vesten. Syria

er et slags Vietnam-krig versjon 5, og all informasjon som kastes frem og tilbake kan gjøre et

allerede forvirret menneske helt tullete. Hyggelig da at et filter skal løse det hele og istedenfor

å få mye motstridende informasjon, kan vi se frem til en hyggeligere løsning der kun godkjente

synspunkter er relevante.

Dette bygger opp til en mediakrig av aldri før sett dimensjoner, og alle store politiske instutisjoner

ruller opp ermene og kaster seg inn i kampen. Det handler om å markedsføre sine egne agendaer

og eget omdømme, og for å kunne vite hvordan du reagerer på det, loggføres store deler av all

internetttrafikk slik at din stemme finner seg en plass i en gigantisk statestikk som røper hvilken

propaganda som fungerer og hvilken som ikke fungerer. Det er slutt på at statistisk sentralbyrå

ringer 1000 borgere for å høre hvilket syltetøy de har mest lyst på. Denne informasjonen finnes

på nettet.

Det er derfor Google of Facebook er enorme selskaper. De har denne informasjonen on millioner

av brukere. Hvis du lurer på hva du fikk til hjul for 5 år siden, sjekk facebook. Hvis du lurer på

hvilken dato du ble sammen med kjæresten, sjekk skype. Alt er er, og informasjonen brukes. Det

har vært snakk om hvor umoderne og banale kineserene er siden de har et spesielt Google filter

styrt av kommunistpartiet, men nå kommer det altså filter her også. Og som alle nett snøres

sammen, vil dette filteret bli større og større helt til en stakkars internettanarkist må gjemme

seg på undernettet (så lenge det varer)

Er det frie internettet en myte? Hvis ikke, hvor lenge har vi igjen?

26 Har du tenkt?


Tekst: Henrietta Hawkins

2 01 6

Året jeg ble brite

på ordentlig

Jeg hadde aldri følt meg særlig britisk før jeg flyttet til Kristiansand. Mens

jeg var student i England tilbrakte jeg sommere i Frankrike og Spania, enten

hos familier eller med sommerjobb. På Universitetet i Durham studerte jeg

kinesisk, fransk og spansk, og samboeren min var norsk. Hvis du hadde spurt

meg, ville jeg svart at jeg var mer europeisk enn britisk, kanskje litt kinesisk,

og nå også litt norsk.

Siden jeg flyttet til Kristiansand i mars 2016, har språket vært den største

utfordringen. Å ha aksent påvirker både egen identitet og andres inntrykk. Av

og til er jeg nødt til å snakke på en litt direkte måte, rett og slett på grunn av

manglede ordforråd. Men det vanskeligste av alt er å måtte stå for mine egne

meninger på et annet språk - jeg kommer til å være så stolt når jeg endelig

klarer det!

Brexit var selvsagt slutten på min europeiske boble. Jeg er litt usikker på

hvordan det skal påvirke mitt liv i Norge, statusen min her er tross alt som

EØS-borger. På noen måter er det trist at vi skal ut av det europeiske samarbeidet

som fremhever mangfold, kultur, kunnskap og miljø. Men likevel mener jeg at

flertallets valg viser at det var noe som måtte forandres. Når jeg nå besøker

England merker jeg sosial ulikhet i befolkningen mye mer enn jeg gjorde før.

På toget mellom Durham og Newcastle ser man ut over rad etter rad av gamle

gruvearbeideres rekkehus, som ofte er slitne, kalde og mugne. Det eksisterer

lommer av fattigdom. Ifølge Barnardos, en engelsk veldedighetsorganisasjon,

bor en tredjedel av barn i nordøst-England i

fattigdom.

Som en konsekvens av Brexit har det vært mye

diskusjon i britisk media om hvordan de fattigste

i England og Wales ikke har dratt fordel fra

globalisering. De opplever dårlige levevilkår og

manglende sosial sammenhengskraft. Blant de

som stemte ‘out’ var det en større andel eldre

mennesker og folk med lavere utdanning.

Før folkeavstemmingen hadde jeg aldri forestilt

meg at vi skulle stemme ‘out’. Det slo meg hvor

lite jeg kjenner til mitt eget land. Selv om mange

er lei seg på grunn av resultatet, lurer jeg på om

Brexit vil føre til mer fokus på sosial ulikhet i

Storbritannia. Merkelig nok har det å flytte fra

England gjort meg enda mer tilknyttet til landet

mitt. Brexit har ført til en forandring i min

identitet, fra å anse meg som europeisk til først

og fremst å føle meg som brite.

Desember 2016 unikum nr 10 27


Noodle Bowl

tekst og foto: ine rossebø knudsen

Hvem har sagt at nudler trenger å være kjedelig? Jeg har kastet meg på bollekjøret med både acai bowls, poké

bowls og nå kommer den enkleste av den alle: nudelbollen. Prinsippet er enkelt, du simpelten bare putter alle

ingredienser du liker i en bolle (, tar bilde av det) og nyter det. Det trengs vel strengt tatt ingen oppskrift for noe sånt,

men litt inspirasjon kan alltids være greit for en matlei student. Piff opp nudlene og gi også dem en ny start i 2017!

Ingredienser (1 bolle):

Ca 100 g fullkornsnudler

1 hvitløksfedd

Litt chili

Valgfri wokblanding eller

grønnsaker

En håndfull peanøtter

Valgfri woksaus

Fremgangsmåte

1. Kok nudlene etter anvisning på pakken.

2. Hell vannet av nudlene og vend inn woksausen.

3. Finkutt chili og hvitløk før du wokker det sammen med

grønnsakene og peanøtter. Velger du å ha agurk og avokado

i bollen skal disse ikke wokkes. Det går også fint an å tilsette

kjøtt.

4. Dander bollen din slik du vil ha den og nyt!

28 MADS VESLELIA


november 2016 unikum nr 9 29


Tåkehistorien - del 5

tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Den engstelige åpnet øynene og følte som om han lå i en forvirret og forvrengt

malstrøm. Konturene av et rom kom sakte til syne, enormt og krummet, og det snurret

– den engstelige bekymret seg for om sofaen og bordet ville falle over ham. Rommet

krympet igjen, men for den engstelige føltes det som om han selv vokste – det var

umulig å skille de to mulighetene fra hverandre. Men endelig var det rolig og stabilt,

dette mørke rommet med trepanel som minnet om våt bark. Han lå på gulvet, bakhodet

gjorde vondt, men det var ingenting mot smerten i øyet. Den engstelige beveget hodet

og hørte noe klakke mot gulvet mens noe skarpt lirket og raspet inni øyet. Smerten fikk

det til å prikke og grøsse over hodet til den engstelige, som om det krydde av små biller

mellom huden og kraniet. Men han slo seg til ro etter den umiddelbare handlingslammelsen

og uroen.

«Jeg må vel bare dra ut kleppen,» sa den engstelige ut i luften til ingen,

«akkurat som å dra en fiskekrok ut av en finger. Jeg har alltids ett øye til.» Den engstelige

la fingrene ved øyet og dro forsiktig ut kroken, lot den gli varsomt ut gjennom hullet

den hadde sprukket opp i øyet. Han følte øyet sige sammen inni hodet. Han tok det

første tøystykket han kunne finne ‒ en duk ‒ la den over øyet og reiste seg strevende

opp.

Foruten det ferske gugget fra øyet var det mye gammelt, størknet blod på

kleppen. Blodet kom naturligvis fra fisk. Så klart. Alt sammen. Kleppen har bare blitt

brukt til å slakte fisk. Noe annet kunne aldeles ikke falle den engstelige inn, og det har

aldri falt ham inn heller. Absolutt ingen usikkerhet der. Den engstelige løftet blikket

fra kleppen.

«Du igjen,» sa den engstelige, men hvem han sa det til er det faktisk ikke godt å si. «Jeg

merker deg aldri med en gang, det tar alltid tid,» sa han, fortsatt til det tomme rommet,

«akkurat som i en drøm.»

Den engstelige vurderte å ringe etter ambulanse, men selv dette var forbi

hans beskjedne egenskaper, for han likte ikke å snakke med folk, følte alltid at han var

til plage. Selv å ringe etter akutt medisinsk hjelp var helt utenkelig for ham. Han var

fullstendig hjelpeløs.

«Ikke nå lenger,» sa han og gikk mot kjøkkenbordet hvor mobilen lå. Men

han ville så klart ikke komme seg lenger enn der han sto midt i stuen. Nei, det ville han

ikke, hvert øyeblikk ville han stoppe opp og ombestemme seg. «Nei,» sa den engstelige

og tok det første skrittet. Vel, han kunne bare glemme å ringe etter ambulanse, jeg

mener, de vil jo aldri komme helt ut hit – det ville vært galskap. Og det ville vært

galskap å be noen utføre galskap. Så han

kunne bare glemme det. Glemme helt å gå inn

til kjøkkenet og plukke opp mobilen sin. «Jeg

foretrekker å glemme deg,» sa den engstelige,

igjen til ingen. Ikke spør meg hvem han sa

alt dette til. Han var helt kokko. Det kan du

ta mitt ord for. Han gikk inn på kjøkkenet

og plukket opp den vanntette og nærmest

pansrede mobilen, en livslinje til resten av

verden som han nå holdt på å låse opp. Men

hvordan skulle han få hjelp dersom han ikke

kunne høre noen på andre enden? Hvordan

skulle han høre når noen BRØLER INNI

HODET HANS OM Å SLIPP MEG INN SLIPP

MEG INN SLIPP MEG INN!!!

Mobilen glapp ut av hånden hans.

Det nyttet ikke å ringe. «Ikke ennå,» sa den

engstelige. Igjen, tilsynelatende til ingen. «Å,

slutt med det der! Du vet utmerket godt hvem

jeg snakker til!» Når skulle han lære? Det

var jo bare ham som bodde på denne vesle

øyen. «Jeg har prøvd å snakke med deg, men

du fortsetter å overse og ignorere meg.» For

et patetisk syn. En voksen mann som prater

med seg selv. Kunne det bli tristere? Det var

nettopp sånt som gjorde at ingen likte ham,

nettopp sånt som gjorde at han trakk seg vekk

fra verden. «Du vrir alltid alt til å sette meg

i et dårlig lys.» Jeg vrir ingenting. Jeg bare

forteller. Jeg er objektiv og allvitende. Jeg vet

at den engstelige alltid er alene, merkelig,

mistilpass, sosialt forkrøplet og evneveik. At

han alltid er trist og synes synd på seg selv og

har bestemt seg for at det beste er å holde seg

helt alene hele tiden.

34 har du tenkt?


«Jeg er aldri alene,» sa den engstelige, «du beskriver

meg ikke riktig.» Dette visste han utmerket godt ikke stemte.

«Du vet heller ikke alt.» Han kunne umulig vite betydningen av

ordene «objektiv» og «allvitende». Han var ikke særlig smart.

«Du vet ikke hva jeg nettopp drømte!» Dette et eller

annet som den engstelige innbilte seg at han snakket til, visste

så klart at dette var et lurespørsmål – den engstelige hadde bare

ligget et sekund eller to på gulvet etter at han klinte kleppen inn

i øyet sitt, og aldri i verden om det var nok tid til å drømme. «Der

tar du feil! Jeg drømte en storm! Jeg drømte så mye at skillet

mellom drøm og virkelighet synes vilkårlig!» Den engstelige

likte å si sånt filosofisk nonsens. «DU virker vilkårlig!» Ikke hør

på den engstelige.

«Jævla angst!» brølte han ut. For en svekling. Han skyldte alt på

angsten sin. Patetisk nok hadde han mange ganger forestilt seg

at dersom angsten var en fysisk skikkelse, ville han kaldblodig

og nådeløst drepe den. Slike uoppnåelige hevnfantasier er

typisk for sånne sjelesvake tapere som den engstelige her,

for det er nettopp bare i fantasien de har styrke og makt.

Den engstelige forestilte seg sikkert nettopp dette akkurat nå.

Utenom i fantasien er han fullstendig under kontroll av sin

skjebne. Fullstendig under kontroll av meg.

Den engstelige gikk inn på badet og så det stygge

ansiktet sitt i speilet. Skjegget var som stålull, håret likeså,

gamle kutt og arr lå over hele pannen. Han fjernet duken fra

øyet: det lignet på innmaten i et blåskjell, og hvitaktig gugge

lakk ut av øyekroken. Han kunne ikke vise seg ute slik. Helt

horribelt. Han kunne ikke lenger selge fisken sin til markedet

i byen og kjøpe bensin til generatoren og få sin beskjedne

mengde strøm. Han fikk bare holde seg enda lenger på øya,

uten penger, uten annen mat enn den han fisket selv.

«Nei,» sa den engstelige til seg selv i speilet, «dette er

sånn jeg ser ut ‒ verken mer eller mindre. Det er sånn jeg vil

se ut. Det er der inne jeg bor. Uten den er jeg ikke meg ‒ jeg er

ingenting.» I det minste snakket han direkte til noen nå, selv

om det bare var sitt eget speilbilde. «Og du bor ikke der. Det er

det jeg som gjør. Du hører ikke til her.» Merkelig samtale å ha

med seg selv, synes du ikke? Hm? Hva sier du, Søren?

«Jeg ser deg,» sa den engstelige, «du er utydelig, men

du er utenfor meg, det vet jeg sikkert nå.» Den engstelige har

tydeligvis blitt helt gal – igjen. Det er ikke første gangen, og

det kommer ikke til å bli den siste. Han ser spesielt gal ut der

han stirrer på kleppen, som om han får en strålende idé. Men

han har aldri strålende idéer. «Å joda, det har jeg.» Ok, kanskje

bortsett fra de gangene han bestemte seg for å drepe seg selv,

men han kunne ikke engang få til det. Er det mulig å være så

inkompetent?

Han ser tilbake i speilet, og smiler et fårete, dumt smil. «Jeg har

en god idé nå.» Tja, han er kanskje inne på noe der. Kanskje jeg

inspirerte ham til den idéen? Det ville ikke vært første gangen,

og det kommer ikke til å bli den siste. Med mindre han sørger

for at det blir den siste. Han ser fortsatt i speilet, slik han har for

Om du vil lese hele Tåkehistorien sammenhengende, besøk oss på unikumnett.no.

vane å gjøre. «Jeg ser deg,» sier den engstelige.

Se på ham nå, han svinger kleppen sin bak seg, slår den i ingenting i luften. Haha, hvor

lenge skal han fortsette? Kom igjen, sving hardere, vis hvem som er mann! Vis angsten

din at du har kontroll over din skjebne! Du har kontroll over nøyaktig én ting, og det er

din egen død! Kom igjen, drep deg selv! Kom igjen.

Kleppen slår fast i noe mykt, og det ser ut som den henger i løse luften helt til

svart blod begynner å piple ut og renne over en skapning. Konturene av et stort hode og

ansikt trer fram som en tynn hinne. Det renner ikke nok blod til få frem hele skikkelsen,

bare halve armer, en tynn stripe langs beina. Ansiktet vrir seg i lidelse. Det beveger

munnen som for å si noe, men jeg hører ingenting. Jeg hører bare mine egne tanker.

Blodet begynner å flimre og dirre som en ustødig flamme på et stearinlys. Denne halve

skikkelsen begynner å brøle så det klirrer i vindu og glass, før det fordufter fullstendig.

Jeg blåser i noe støv som henger igjen i luften.

Jeg plukker opp mobilen og slår inn nødnummeret. «Søren Sunderland …

fiskeren ... fikk en klepp i øyet … lang historie … Stilleåsen 2 … ja, du vet hvor det er? ...

øya … flott.» Jeg legger på, trykker duken over det maltrakterte øyet, og ser ut vinduet.

Tåken ligger som et slør over den gamle kirkegården i det fjerne; over robåten min ved

havnen; over en ensom, høy ås som jeg ofte har gått opp til for å ... ja … stirre utover

havet og tenke noen tanker her og der, av og til i selskap med noen – som oftest alene.

Tåken nærmer seg huset mitt som et spøkelse. Jeg lukker øynene og nyter det indre

mørket.

august 2016 unikum nr 6 35

More magazines by this user
Similar magazines