Februar 2017

Tekst: Kristian Tyse Nygård
Illustrasjon: Thea Gvalia
På sjelevaskeriet
Kunden:
– Dere krympet sjelen min!
Ekspeditøren:
– Det stemmer, den var altfor stor for deg.
Kunden:
– Dette er skandale! Kunden har alltid rett!
Ekspeditøren:
– Jeg har drevet med sjelevask i 21 år og er den beste i bransjen. Mitt øye for
sjeletilpasning er uovertruffet, og nå sitter den riktig på deg.
Kunden:
– Men jeg liker at sjelen min sitter løst!
Ekspeditøren:
– Det får ikke hjelpe, du så helt fjollete ut med den store sjelen.
Kunden:
– Jeg går aldri her mer!
Ekspeditøren:
– Neivel da, gå heller til en lurendreier som ikke kan skille en sjel fra en fis!
Kunden:
– DU er en lurendreier! Jeg krever erstatning! Sjelen er altfor stram!
Ekspeditøren:
– Jeg gjorde deg en tjeneste – nå kan du ikke romme så mange synder.
Kunden:
– Din svindler! Da må jeg jo vaske den oftere!
Ekspeditøren:
– Eller leve bedre, det er ditt valg.
Kunden:
– Sjelen min er så stram at jeg ikke kan leve i det hele tatt!
Ekspeditøren:
– Å, sytete ungdommer! Du skulle prøvd sjelene på min tid! Jeg hadde drept
for sjelen du har nå – faktisk ville sjelen din ha dekket for akkurat ett drap på
den tiden, men så klart, med inflasjonen siden da …
Kunden:
– Men jeg vil drepe mer enn én!
Ekspeditøren:
– Så klart du vil, kravstor som du er. På min tid rakk sjeler som oftest bare til
et halvt drap, så man måtte passe på å ikke drepe noen med en gang, for man
måtte vaske sjelen sin først og så fullføre jobben. Man måtte være langt mer
forsiktig den gang, og det var et slit, skal jeg fortelle deg. Men med sjelen din
nå kan du drepe nøyaktig én. Og hvem trenger mer enn det?
Kunden:
– For noe vås! Alle trenger mer enn det!
Ekspeditøren:
– Det er bare du og din generasjon som er så bortskjemt! Pappa fortalte meg
om sjelene på hans tid – et drap kunne ta flere måneder! Man ble godt kjent
med offeret sitt, og noen av pappas nærmeste og kjæreste bekjentskaper var
dem som han gradvis og nøysomt drepte. Men i dag har alle et sånt hastverk!
Man vil drepe i kreti og pleti fordi man er for giddalaus til å vaske sjelen. Og
ingen lærer ofrene sine å kjenne lenger, og ingen tenker seg om hverken før,
under eller etter at de dreper. Nei, jeg gjør en stille protest mot alt dette. ETT
drap per sjel – det sier jeg!
Kunden:
– Vel, jeg sier dette! (Kunden drar frem en revolver fra sjelen sin og skyter
ekspeditøren i hodet) Au! (Kunden stryker hånden over hjertet) Akkurat som jeg
tenkte, akkurat som jeg sa – dere krympet sjelen min! Jeg kjenner jo allerede
skam!
Februar 2017 unikum nr 2 35