Februar 2017

More documents

Recommendations

Info

Tekst: Matias Smørvik | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen Klager vår 2016: Handelshøyskolen Samfunnsvitenskap Humaniora Kunstfag Helse og Idrett Teknologi og Realfag 335 83 195 3 30 255 23% 11% 65% Karakter opp Karakter ned Uendret karakter – Karakterpresset er skyhøyt, folk klager på både B og C Studenter på Handelshøyskolen er de som klager mest på eksamenskarakterene sine. Gjerne klages det på det de fleste vil påstå er gode karakterer. Juss-student ved Handelshøyskolen Linn Tune Haaland forteller mange lar seg stresse av kravene til å ha gode karakterer. Hun er også leder av linjeforeningen Justitus. – Karakterpresset er skyhøyt, folk klager på både B og C. De som kommer inn på juss er gjerne vant til å prestere godt på videregående og å få gode karakterer. Så kommer de hit og ligger plutselig i medianen. Mange har vanskelig for å se seg selv i midten, sier hun. Vil dempe presset Ved jusstudiet er det kun de sju beste som er garantert plass ved profesjonsutdanningen i Bergen etter endt bachelor. Resten må søke med karakterer fra videregående. Dessuten er det flere arbeidsgivere som ser mye på karakterer når de ansetter. – Det er ikke til å stikke under en stol at karakteren ofte reflekterer hvor god du er til å skrive og lese, noe som juss i stor grad handler om. Samtidig ønsker vi å gjøre noe med karakterpresset. Vi har planlagt å arrangere ulike bedriftspresentasjoner hvor de ulike aktører kan vektlegge at det er mye annet enn karakterer de ser på, sier Haaland og presiserer at studiemiljøet er veldig bra. Eksamensleder ved UiA, Linda G. Bø, ser mye av den samme trenden. – Jeg har et overordnet inntrykk av det er litt annerledes på Handelshøyskolen, i forhold til de andre fakultetene. På Handelshøyskolen klages relativt mer på høye karakterer. Mens det eksempelvis på sykepleie klages mer på strykkarakterer. Der er studieprogresjon veldig viktig. For dem så vil forskjellen på en stryk og en E være kjempeviktig, om de skal kunne fortsette på studiet, sier Bø. Ingen garantier Uten å være sikker, har hun inntrykk av at antall klager på eksamenskarakter har økt de siste ti årene. Hun tror de aller fleste studenter er godt kjent med sin klagerett, men at enkelte ikke helt vet hva en klage innebærer. – Min opplevelse er at mange er kjent med rettighetene, men kanskje ikke tilstrekkelig kjent med hva som faktisk skjer, selv om de krysser av på at de har forstått når de sender inn klagen. Besvarelsen din sendes til en ny klagekommisjon, hvor karakteren din kan gå opp, ned eller bli stående. De som sensurerer vet ikke hva den opprinnelige karakteren var. Vi har eksempler på studenter som har fått indikasjon på at de lå an til en bedre karakter, så har de klaget og fått en dårligere en. Utover å be om begrunnelse før man eventuelt klager, råder hun studenter om følgende: – Vær klar over at du sender til ny ekstern og intern sensor. Det er ingen garantier her. Man må vurdere det litt kritisk, fordi det er klagesensur som blir stående, sier hun. På UiA har man rett på til klage inntil tre uker etter at man fått karakteren. Man klager ved å sende inn et elektronisk skjema. Begrunnelse har du som student også rett på frem til en uke etter at du har mottatt resultatet. 4 Klager på eksamen
Foto: Matias Smørvik Vil begrense treg sensur Tekst: Matias Smørvik I tillegg til klagerett, har studenter også krav på å få vite sin karakter tre uker etter å ha avgitt eksamen. Men det er ikke bestandig at studenter får sin sensur innen tidsfristen. Eksamensleder Linda G. Bø er kjent med at forsinkelser kan forekomme på universitetet. – Vi akkurat fått en oversikt med bedre utarbeidet statistikk rundt forsinket sensur. Vi skal nå lage en rapport og finne konkrete tiltak for at disse tilfellene skal bli så få som mulig, sier hun. I de tilfellene hvor sensurfristen ikke overholdes viser tallene fra 2014/2015 at en dags forsinkelse er mest typisk, deretter 2-4 dager, også er det noen få tilfeller av lengre tids forsinkelse. Forsinkelse kan skyldes IT-problemer ved digital eksamen, sykdom eller at sensor ikke har rukket å rette alle besvarelsene i tide. – Studenter har rett til å få sensuren sin innen fristen, da skulle det bare mangle at man leverer på dette. Sen sensur skaper mye ekstra frustrasjon blant studenten, men også blant ansatte på universitetet. Utsatt sensur kan dessuten gi følger med tanke på klage og utsatt eksamen, sier hun. Still krav til sensorene Tekst: Jacob Haugmoen Handegard, medlem i studentparlamentet Det får store konsekvenser hvis du som student ikke møter kravene til deg i eksamenstider. Hvis du ikke leverer på tiden stryker du. Hva er konsekvensene for sensorene når de ikke leverer på tiden? Så godt som ingenting. Dette må endres. Nylig ble det framlagt en rapport fra NOKUT hvor forelesere ytret at de ikke var fornøyd med studentene sin innsats. Svaret fra studentbevegelsen var at forelesere også må være tydelige på hva de forventer av studentene. En av de tydeligste kravene fra mine forelesere har alltid vært å levere arbeid på tiden. Det er et viktig og riktig krav, men når 75 prosent av sensurene på eksamener jeg tok forrige semester ikke ble levert på tiden blir jeg irritert. Når jeg gjør mitt og leverer på tiden, forventer jeg at også sensor leverer på tiden. Vi må ta en debatt om dagens sensurordning. Et riktig steg ble tatt fra Universitetsstyret sin side når det kom krav om sensurveiledning. Det vil gi studentene større trygghet om at karakterene som blir gitt er rettferdige. Kvaliteten på sensuren er selvfølgelig det aller viktigste, men at den blir levert på tiden er også viktig. Hva er egentlig poenget med en frist hvis den ikke overholdes. Å bryte sensurfristen er et lovbrudd andre utdanningsinstitusjoner bøtelegger dem som ikke overholder sensurfristen. Et brudd på en frist bør få konsekvenser, men før slike tiltak iverksettes må i det minste universitetet sørge for å ha oversikt over hvor ofte sensurfristen brytes. Hvis det viser seg at det er mange brudd på sensurfristen bør det utskrives bøter til instituttene på UiA som ikke leverer på tiden. Det har funket andre steder. Da NTNU innførte bøter i 2005 ble sensurfristen brutt på 18 prosent av eksamenssensurene. I 2007 hadde dette nivået gått drastisk ned til 1,5 prosent. Dette er et klart tegn på at bøter funker. I tillegg til å få til det resultatet alle ønsker, overholdte sensurfrister, vil også en innføring av bøter sende et klart signal. Når studentene leverer på tiden, må også sensorene gjøre det. KOMMENTAR <strong>Februar</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 2 5
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | Ja
Page 6 and 7: Sigrid Unders hus har fått nytt ti
Page 8 and 9: Sykepleie, bachelor (Kristiansand)
Page 10 and 11: Tekst og foto: Nussle Torvanger og
Page 12 and 13: Skjermdump / fansaved.com Tekst og
Page 14 and 15: Tekst: Franz Rose Bengtson og Vigdi
Page 16 and 17: februar og mars K ultur kalender UG
Page 18 and 19: Lager studentteater ut av en forhat
Page 20 and 21: Tomine Harket Unge Ferrari Kjemien
Page 22 and 23: Penisen står alene (♥) Tekst: Ro
Page 24 and 25: Kampsportens og Moralens Blodpris I
Page 26 and 27: Arthur Monroe, ”Calligraphy” -
Page 28 and 29: tekst: Hans Jørgen Wennesland (Stu
Page 30 and 31: Jungelpasta - Carbonara med det du

Februar 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?