Unikum August 2017
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hvordan er det å studere i<br />
Kristiansand?<br />
Et godt spørsmål, med mange sprikende svar. Men også et viktig spørsmål,<br />
som mange søker svar på. Du sitter kanskje nå med ferskt eksemplar av<br />
studentavisen i hendene og tenker. Tenker på livet fremover, ditt eget liv<br />
som har tatt en ny retning. En retning mot en utdannelse på Universitetet<br />
i Agder. Men du vet så lite om denne sørlige prikken på norgeskartet.<br />
For hvordan er egentlig denne trikkløse nesten-storbyen, og hvordan er<br />
studentmiljøet her?<br />
Siden du allerede leser dette innlegget, så antar jeg at du er student, eller i<br />
det minste har planer om å studere senere. Kanskje er du på UiA for sjette<br />
år på rad, kanskje for første gang. Ja, kanskje er du helt fersk som student i<br />
høyere utdanning . Det kan for øvrig også være at du er 35 år, og ved rene<br />
tilfeldigheter snublet over denne artikkelen på Internett. Etter seks timer<br />
Facebook-scrolling, gjennom et utall hjernedøde peopleareawesome-videoer,<br />
nitten reklameavbrudd og tre rørende Australia got talent-audititons,<br />
så endte du opp med å lese en artikkel som hverken angår eller interesserer<br />
deg. Det er lov det også, helt greit. Dette er hverken propaganda, hjernevask<br />
eller reklame. Jeg prøver aldeles ikke å selge Kristiansand som studentby.<br />
Dette er bare et ærlig svar på spørsmålet: Hvordan er det å studere i<br />
Kristiansand?<br />
Når venner spør meg hvordan studentmiljøet i Kristiansand er, svarer jeg<br />
alltid at det er bra. Utover dette vage «bra», kan svarene variere. Svaret<br />
må naturligvis være tilpasset den personen som spør. For det første kan<br />
spørsmålet i seg selv være nokså åpent. Dette hersens miljø-begrepet som<br />
er så diffust at det kan brukes til hva som helst. Jo altså naturomgivelsene<br />
i Kristiansand er like vel like nedbrutt som i resten av verden, masse asfalt<br />
og eksos. Og narkomiljøet er visst heller ikke noe bedre for studenter enn<br />
for noen andre. Nei man må tilpasse seg omgivelsene, miljøet, omverden.<br />
Hva er det egentlig de ønsker å få greie på, de som lurer på hvordan det er å<br />
studere Kristiansand? Er det studentenes alkoholvaner? Er det hybelpriser?<br />
Lurer de på om de kommer til å finne seg venner på universitetet? Er det<br />
et spørsmål om kvalitet på undervisningen? Hva er fadderuka? Ja, svarene<br />
vil sprike. Hvis farmor spør, så er det jaggu et vakkert slit dette studielivet,<br />
lange forelesninger, og mange vellykkede unge mennesker med lyse framtidsutsikter.<br />
Hvis en øvet ranglebror spør om nattklubbene i Kristiansand,<br />
så er alle fem etasjene på Harveys fullstappet fra onsdag til lørdag. For<br />
det gjelder jo å promotere denne lille, jille studentbyen lokalisert i det<br />
idylliske Sørlandet. For Kristiansand har mye å by på som studentby, man<br />
må servere det mest mulig delikat.<br />
Hvis en erfaren UiO-student spør hvordan det er å studere i Kristiansand,<br />
må man være ydmyk. Man må se Kristiansands begrensninger som<br />
moderne storby. Man må spille på de tingene som er bedre i Kristiansand<br />
enn i Oslo; joda, Kristiansand er jo veldig ålreit! Svært høy andel av byens<br />
befolkning er jo studenter, så man ser jo sjeldent folk som har rundet<br />
tredve. Bare studenter, overalt. Også er jo campus samlet, alle fakultetene<br />
er jo på en plass. Og for ikke å snakke om leieprisene! Leiligheter på 80<br />
kvadrat, midt i byen, med sjøutsikt. 3500,- maksimum! Ja studentlivet i<br />
Kristiansand er vakkert! Hvordan er det i Oslo?<br />
Om en bekjent fra utenforliggende lite nesten-tettsted, skal begi seg ut på<br />
studier spør om byens kvaliteter. Må en derimot vektlegge andre kvaliteter:<br />
Kristiansand er jo en storby! Markensgate er omtrent som Tokio hver<br />
eneste formiddag. Gryende menneskeliv, markeder på tovet, skyskrapere<br />
og tiggere. Man spiser sushi og sykler på sykkelfelt. Fantastisk for alle unge<br />
sjeler som vil oppleve verden.<br />
Men byen i seg selv, er jo mindre viktig, om man egentlig lurer på hvordan<br />
det er å gå på universitetet? For en 19-åring som har pint og strevet seg<br />
gjennom tretten år på skole, er universitetet en befrielse. For universitetet<br />
er ingen skole, slettes ikke. Og en student er ikke en elev, langt ifra. Om<br />
du er vant til fraværsgrense, anmerkninger, gym og faenskap, så er universitetslivet<br />
noe annet. Vi snakker nada obligatorisk oppmøte, om det er<br />
kjedelig så kan du gå hjem! Du skal ikke lenger bli tvunget til samarbeid,<br />
framføringer og innleveringer. Når du har nådd universitetet er du fri. Du<br />
har ett fag, ett! Og du kan i praksis ta deg fri to tredjedeler av semester uten<br />
at det svekker i eksamensprestasjonene. For alt står jo i bøkene, som aldri<br />
er særlig tykke. Endelig, etter tretten år, skal du få ansvar for egen læring.<br />
Det er ikke vanskelig å tenke seg at hvis man samler ti tusen unge mennesker<br />
med en sånn livssituasjon, på et sted, på campus Kristiansand. Så kan det<br />
ikke bli annet enn godt miljø. Enten du liker å drikke billig øl og spille sjakk<br />
på studentbaren, eller om du foretrekker fjorten dagers studentfestival,<br />
med verdenskjente headlinere som Madcon og Sondre Justad. Eller om du<br />
tvert om liker å sette deg inn i filosofi eller rettslære. Du vil bli lykkelig på<br />
universitetet, du vil bli lykkelig i Kristiansand. Du vil få deg en utdanning,<br />
en framtid. Du vil få deg venner, du vil finne kjærligheten. Du vil mest<br />
sannsynlig bli rik og sikkert veldig kjent. For på universitet i Agder hører<br />
ikke ensomhet og eksistensiell angst hjemme. Bare se på Mette Marit, hvor<br />
tror du hun studerte? UiA, så klart. Studerer du på UiA, så går du til topps.<br />
Flytter du til Kristiansand, så kommer du til himmelen.<br />
tekst: franz rose bengtson<br />
Velkommen til oss på UiA<br />
august <strong>2017</strong> unikum nr 6 33