Bror min - leseprøve

More documents

Recommendations

Info

ha hatt sin plass. Det så jeg når han tok av plasteret før han la seg om kvelden, men jeg visste ikke hvorfor han bare hadde ett øye. Det hadde ingen i familien fortalt meg. Selv om vi var en sterkt-snakkende slekt, ble det ikke sagt noe om hva som egentlig hadde hendt med «doddaren», i hvert fall ikke som mine alltid lyttende ører hadde oppfattet. Tragedien som skjedde like over riksveien foran huset vårt i Hillevåg på nyttårsaften 1945, var – som så mye annet – blitt skjult under et taushetens teppe hjemme. Da den skjedde, var jeg 21 måneder gammel og etter at jeg var blitt stor nok til eventuelt å fatte hendelsen og dimensjonene av den, var årsaksforholdet for lengst blitt familiært utdebattert. Det var ikke noe som det ble snakket om. Det var bare sånn det var med den saken ... Det var først da jeg skulle begynne i 4. klasse på folkeskolen – og jeg skulle gjemme et gjennomlest og -studert eksemplar av «Verdensrevyen» oppe på loftet slik at mine foreldre ikke skulle få lyster de formodentlig hadde glemt at de hadde – at jeg oppdaget et lite avisutklipp fra Aftenbladet, behendig stukket inn i en av min mors mange broderiskuffer fra den danske fabrikanten som produserte GMC-garn av typen Mouline. Hun drev broderibukk på Nytorget ved siden av Petrikirken, og laget selv de fleste av mønstrene til duker og puter. Det ble vel ikke arrangerte en eneste basar i Ryfylke uten at det på gevinstlisten fantes duker og puter fra mors butikk, K. Luras Eftf. Butikken var opprinnelig startet av min mormor Karoline Lura, men hun var ingen maratonløper i forretningslivet, snaut nok en sprinter. Hun kunne sette ting i gang, men ikke drive dem. Som min far pleide å si; det ble mest tilløp uten hopp med henne. På avisutklippet, som opprinnelig var plassert på side 2 i avisen, kunne jeg lese: Trist ulykke i Hillevåg nyttårsnatten Lettsindig behandling av en signalpistol En trist ulykke hendte nyttårsaften i Hillevåg, idet en gutt fikk ene øyet helt ødelagt og kinnet sterkt opprevet ved et uhell med en signalpistol. En beruset norsk soldat, som var sammen med en dame, ble stoppet opp av noen unger og bedt om å skyte ut noen lyskuler for dem. Soldaten, som hadde fått utlevert en signalpistol i anledning av en nyttårsfest i Kvalabergleiren, sa seg villig til dette. De første skuddene gikk det godt med, men siste skuddet gikk ikke av. Soldaten ga seg da til å fingre med revolveren med den følge at skuddet plutselig gikk av, og traff en av guttene som stod rundt ham, i ansiktet. I sterkt lidende tilstand ble gutten kjørt til sjukehuset. Politiet fortsetter etterforskningen. 10
Da jeg lette gjennom flere av skuffene, fant jeg også er utklipp fra morgenavisen 1.ste Mai. Der var hendelsen plassert på første side, og fortalte en langt mer dramatisk historie. Den gang kjente man tydeligvis til begrepet «den differensierte dagspresse». Hendelsen ble formidlet til leserne på ganske forskjellig vis i de to lokalavisene. Stygg ulykkeshending i Hillevåg Beruset person avfyrer signalpistol rett i ansiktet på en gutt Det skjedde en stygg ulykke nyttårsnatten i Hillevåg. En gutt, Kjell Oddvar Pahr, var gått ut med sine foreldre for å se på fyrverkeriet. En beruset person fyrte en signalpistol av rett i ansiktet på gutten fra kort hold så det ene øyet ble skutt ut og en del av kinnet ble revet av. Gutten ble straks kjørt til Stavanger sykehus. Mannen ble satt i arresten om natten, men slapp ut i går morges. Gjennom hele min tidlige oppvekst ble skyteulykken i den familiære krets, utelukkende referert til som det «forferdelige som hendte» bror min, en drøy uke etter at han hadde fylt åtte år. Når jeg i voksen alder har truffet barndomsvenner og -bekjente av bror min, er det ikke måte på hva de kan fortelle om det som hendte, og at de var på plass da skuddet gikk i bakken og opp i ansiktet på bror min. Når Aftenbladet skriver at det var «noen unger» rundt skytteren, må det være en underdrivelse. I følge alle de som i nyere tid har utgitt seg for å være tidsvitner til skytingen, må det minst ha vært omkring 30–40 stykker som hadde samlet seg rundt soldaten ... Hvor mange som var på plassen, får være som det være vil. Det som heller ikke ble nevnt, var at det var far min som grep den skadde gutten, fikk stoppet en bil og kjørte ham til sykehuset, hvoretter den skadde kom i doktor Søilands varetekt. At far min først oppdaget hvem den skamferte gutten var da han kom fram til sykehuset, var også et forhold som familiehistorien alltid tidde talende om. Også den gang hadde mange barn et ferieparadis som de beskrev med begeistrede ord. Jeg visste helt sikkert – selv om ingen noen gang hadde sagt det – at bror min i stedet hadde sitt feriehelvete. Det var Bergen og Betanien hospital, hvor «doddaren» hver eneste sommer ble lagt på operasjonsbordet for å bli utsatt for det ene operative inngrepet etter alle de andre. At operasjonene måtte gjentas så mange ganger, skyldtes at gutten vokste uten at hu- 11
Page 2 and 3: © Commentum Forlag 2017 COMMENTUM
Page 4 and 5: 4
Page 6 and 7: 6
Page 8 and 9: Kapittel 1: Nyttårskvelden sOm end
Page 12 and 13: Bror min og jeg foran kjellerveggen
Page 14 and 15: jeg imidlertid slett ikke lyst til
Page 16 and 17: lite hefte som en pinsepredikant so
Page 18 and 19: en selv hadde forbeholdt seg retten
Page 20 and 21: for Bispeladegård. Den strakte seg
Page 22 and 23: satt ikke å ha hodet under vannet,
Page 24 and 25: Bror min og mormor hadde et veldig
Page 26 and 27: husene langs Hillevågsveien. En gr
Page 28 and 29: sjefkusk på brannvakta, hadde han
Page 30 and 31: «knegydning» - som for øvrig ogs

Bror min - leseprøve

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?