Bror min - leseprøve

More documents

Recommendations

Info

husene langs Hillevågsveien. En grublende guttunge skjønte relativt fort at noe kan du si og spørre om, men det er mye mer som du får nøye deg med å tenke på for deg selv. Om du spør, er det mer enn vinden som blåser bort svaret. Derfor fikk jeg aldri vite hvorfor Iver Pahrs åpenbart elskede husholderske, hadde gitt deres felles barn Olav også fornavnet Ahasverus. For meg var det en gåte hvorfor farfar ble oppkalt etter den evige skomaker? Var det fordi han – i motsetning til sin fornemme bondefader – utelukkende skulle holde seg til sin lest? Eller fantes det en annen og mer finurlig forklaring på at noen kaller sitt kjærlighetsbarn Olav Ahasverus – og deretter lar kjærlighetsbarnet få en fullverdig plass i den familiære varme og sfære ved å forfremme husholdersken til husfrue? Dersom bror min visste noe om fortidens forunderlige grener på familietreet, delte han ikke denne vitenen med meg. Sannsynligvis mente han at smågutt-karten måtte modnes en smule før familiehemmelighetene ramlet ut av de mange skapene som skjulte hva skjultes skulle, som farmor gjerne sa. Jeg fikk heller aldri spurt noen om hvem denne forunderlige figuren Oluf var, som farmor hadde latt ta bopel i sitt sideværelse etter at farfar Olaf hadde hinket inn i evigheten. Det lå aldri i familieluften at det var et tema som kunne hentes ned og bli snakket om. Olufs rom var smekkfullt med bøker, underlige bøker fra fjern og nær, som han med stort alvor og voldsomme håndbevegelser jevnlig diskuterte med en forunderlig figur som bare gikk under betegnelsen «broder Nygård» i familiekretsen. Bror min fortalte meg at denne «broder Nygård» hadde satt noe som måtte være en slags verdensrekord. En gang han hadde kjørt bil i Pedersgaten, hadde det vært parkert en eneste bil langs fortauskanten. Helt uten at det var annen trafikk i gaten enn den han selv sto for, hadde «broder Nygård» klart å treffe den parkerte bilen i fronten. Det var siste gang «broder Nygård» kjørte bil. Min bror var aldri i tvil om at det var «en styrelse» som mor pleide å karakterisere gledelige begivenheter. Selv var bror min en stadig gjest i Olufs bokhyller, og forsynte seg med betydelig appetitt av de mange og ulike litterære godbitene. Han bestemte også at jeg ville ha godt av å lese de to bøkene som professor Edgar Schieldrop hadde skrevet på 1930-tallet om «Teknikkens vidundere». Bror min sin medisinering var korrekt for pasienten. Bøkene bød på artig og nyttig sikringskost. Mormor presenterte seg også alltid som enke. Statusen skyldtes ikke at morfar var blitt borte på sjøen, men utelukkende at han hadde gjort seg bort, og derfor var blitt deportert til USA av mormor for flere tiår siden. Han var ikke-eksisterende i mormors liv. Han hadde nemlig begått en utilgivelig synd i min mormors øyne. Som såkalt 26
Bror min fotografert fra den siden han ville bli fotografert fra. 27
Page 2 and 3: © Commentum Forlag 2017 COMMENTUM
Page 4 and 5: 4
Page 6 and 7: 6
Page 8 and 9: Kapittel 1: Nyttårskvelden sOm end
Page 10 and 11: ha hatt sin plass. Det så jeg når
Page 12 and 13: Bror min og jeg foran kjellerveggen
Page 14 and 15: jeg imidlertid slett ikke lyst til
Page 16 and 17: lite hefte som en pinsepredikant so
Page 18 and 19: en selv hadde forbeholdt seg retten
Page 20 and 21: for Bispeladegård. Den strakte seg
Page 22 and 23: satt ikke å ha hodet under vannet,
Page 24 and 25: Bror min og mormor hadde et veldig
Page 28 and 29: sjefkusk på brannvakta, hadde han
Page 30 and 31: «knegydning» - som for øvrig ogs

Bror min - leseprøve

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?