Unikum mars 2018

UNNI LANGåS
FANTASTISKE
Stilling:
Finnes:
Underviser i:
Professor
Institutt for nordisk og mediefag
Humaniora
Litteraturvitenskapelige fag
Nordisk litteratur
OG HVOR DE ER Å FINNE
Noen faste
– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?
– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og
Herta Müller.
– Beskriv studentene dine med 3 ord?
– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter
til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige,
inspirerende og engasjerte.
I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås.
Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første
studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om
å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til
i dag.
Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer
ikke alltid av seg selv.
– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg
har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke
funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som
vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg
bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg
er engasjert i det jeg gjør.
– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som
sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og
andre visuelle virkemidler også.
– Hvorfor brenner du for faget?
– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man
kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg
selv, om andre kulturer, om andre mennesker.
En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten,
før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti
minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og
undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste
av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å
skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver
som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe
hjemme også.
– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret,
hvis jeg har lov til å si det.
– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?
– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler
her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole.
Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra
2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter
og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg
å jobbe her.
– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?
Hun krysser armene.
– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke
fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da?
Ler godt.
– Hvilken bok leser du nå?
– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber
med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm,
som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå:
«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal
«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen
“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman
“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth
“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas
– Hva er din styrke som foreleser?
– Jeg snakker klart og tydelig tror jeg.
Ler godt igjen.
– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene,
og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen.
– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?
– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver
også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano.
– Hvor går drømmereisen?
– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte.
«Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i
Europa eller USA da.
MArs 2018 unikum nr 3 21