Unikum mars 2018

Spicherens opprinnelige navn i toalettkunst i UGA i bilder i neglsprett og liktær i some-fri uke i parkeringsavgift 

SiA innfører dobbeltrom: 

– Uaktuelt å dele rom 

med en fremmed 

Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017

Leder 

Innhold 

Makten over pensumlistene 4 

De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli 

ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene 

skal håndplukke pensum. 

I forrige utgave av Unikum kunne du lese at flere studieretninger 

på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er 

emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen 

mener Unikum er uheldig. 

Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster 

de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor 

konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere 

hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke 

utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å 

sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister. 

At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i 

undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man 

stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler 

og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve 

pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen 

faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen. 

Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget 

arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste 

forskning. 

Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et 

hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet. 

Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet 

bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et 

studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik 

den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie, 

fremstår for meg som en bedre løsning. 

6 

7 

8 

10 

12 

14 

16 

17 

18 

20 

Drilles i å møtes psykisk syke 

Spicheren endelig i pluss 

Historien bak navnet Spicheren 

Dobbeltrom i studentboliger 

Studentpresten om å se det store bildet 

Studentnytt 

Parkering og jordkloden 

Vurderer språkkurs + månedens ord 

Aestethics 

Liktær og neglsprett 

Fantastiske forelesere: Unni Langås 

22 Jon Olav har ikke hørt fra Erna 

23 Kulturkalender + Unikum digger 

24 Toalettkunst 

26 UGA i bilder 

28 

30 

Oppskrift: Gullerotsuppe 

En uke uten sosiale medier 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert mars 2018 

Utgave nummer 3 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

Ansvarlig redaktør : 


Redaktører: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine 

Rudberg 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 


Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar 

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine 

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, 

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea 

Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, 

Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik, 

Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål 

Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars 

Jørpeland 

GJESTESKRIBENTER: 

Jørgen Wennesland, Kristian Bakken, Sunniva Whittaker, 

Tale M. Guldal 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland, 

Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen 

Illustratører: 

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane 

Gundersen, Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad, 

Jorge Prieto 

KORREKTUR: 

Odd Magne Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

mars 2018 unikum nr 3 3

Kurses i å håndtere 

selvmord-saker 

På STA-kontoret har det blitt rutine å møte studenter i dyp livskrise. Nå har styret 

fått kurs i hvordan de skal møte suicidale mennesker med behov for hjelp. 

VIVAT Selvmordsforebygging og SiA Helse inviterte i februar 

UiA-studenter og ansatte til åpent førstehjelpskurs i selvmordstilfeller. 

Der lærte studentene å bistå medmennesker som er i en situasjon 

hvor de ikke lenger ønsker å leve. Kurset har til hensikt å gi 

deltakerne de verktøyene de trenger for å guide dem i retning av 

videre, profesjonell hjelp. 

Kursets hovedfokus var å trene deltakerne på det å bryte ned 

tabuet rundt det å kunne snakke direkte og åpent om selvmord og 

selvmordsforsøk. Dette ble gjort gjennom både forelesninger og 

rollespill hvor deltakerne ble satt på prøve i en situasjon hvor de 

konfronteres med en suicidal person. 

Tar 550 liv årlig 

– Det er et veldig sensitivt og sterkt tema, men jeg tenker at man 

kan komme i situasjoner som privatperson hvor det plutselig står 

noen på en bro. Da er det veldig nyttig å ha disse verktøyene, sier 

pedagogikkstudenten June Kathrine Soltveit Upsal som var en av 

kursdeltakerne. 

Hun ønsker å jobbe med barn med særskilte behov og tror kurset 

kommer godt med i en slik yrkeshverdag. 

– Selv om jeg skal inn et i et yrke hvor jeg møter folk, er det ikke 

bestandig lett å se hva som skjuler seg under overflaten. Et slikt 

førstehjelpskurs tror jeg kan komme veldig godt med, både når det 

gjelder fysisk og psykisk helse, sier hun. 

Selvmord og spesielt selvmordstanker er i dag dessverre et omfattende 

problem, i løpet av ett år begår omtrent 550 personer i Norge 

selvmord, i 2016 var selvmordstallet helt oppe i 615 personer. 

Flere studenter befinner seg i en usikker fase av livet. Både økonomisk 

usikkerhet, liten mestringsfølelse i studier, stressende og 

krevende hverdager og prestasjonspress kan prege livskvalitet. For 

4 kurs i selvmordsforebygging

“ 

Vi er mange som vil 

støtte deg på veien 

til et liv du vil leve 

igjen. Det viktigste 

er at de tar kontakt. 

- Kai Steffen Østensen 

Har du behov for noen å 

snakke med noen? 

Mange mennesker står klare for å hjelpe deg som sliter. 

Mental Helse har døgnåpne linjer på 116 123. Ved akutt 

fare for liv og helse ring 113. 

På campus UiA har SiA Helse dyktig fagpersonell som tar 

imot studenter uten kostnad. Ta kontakt på sia.no/helse. 

Tekst og Foto: Mats. S Høimyr 

mange kan det å måtte bygge seg et nytt sosialt liv fra bunnen av, 

igjen bidra til å bryte ned ens psykiske helse. 

Ifølge SHoT undersøkelsen fra 2014 sliter hver femte student med 

psykise problemer, dessverre er det bare en tredjedel av disse som 

faktisk søker profesjonell hjelp for å overkomme lidelsene. 

Ledelsen for Studentorganisasjonen i Agder var blant dem som var 

med på kurset og sier at de i sine verv selv har opplevd å møte studenter 

som har innrømmet at de ønsker å ta slutt på sitt eget liv og 

trenger hjelp. 

har et felles ansvar 

– Det å være tillitsvalgt i studentorganisasjonen gir oss en variert 

arbeidsdag; alt fra å jobbe med parkeringsavgift, til å møte studenter 

i livskrise. I de verste tilfellene møter vi studenter som ikke 

ønsker å leve lenger og derfor trenger hjelp. Så lenge jeg har vært 

leder så har jeg hatt mellom tre og fem tilfeller hvor det har handlet 

om liv og død, som er veldig mye for et studentlederverv, forteller 

STA leder Kai Steffen Østensen. 

STA forteller at de har interne retningslinjer på plass for slike ekstreme 

tilfeller hvor en desperat student kontakter dem, men sier at 

de nå føler seg enda tryggere på sin evne til å håndtere situasjonen 

dersom den skulle oppstå. 

– Den psykiske helsen her på UiA er gjennomsnittlig. Det betyr at 

det er flere som har det bedre enn de som opplever psykiske plager, 

som blant annet prestasjonsangst. Med andre ord har de fleste studentene 

det bra, selv om vi alle har et ansvar for minoriteten som 

opplever hverdagen sin som tung. Det er tross alt hver femte student 

som melder tilbake at de har psykiske plager, sier nestleder i 

STA, Kristian Bjelbøle Bakken og får støtte fra sin leder: 

– Vi trenger ordentlige verktøy i møter med studenter i selvmordsfare. 

Vi er veldig synlige ute blant en del studenter som gjør at terskelen 

for å ta kontakt med oss blir lav. I de tilfellene må vi vite 

hva vi skal si og gjøre. Som leder er det viktig for meg og si til de 

studentene som sitter der ute og opplever hverdagen som håpløs. Ta 

kontakt med noen, også oss, vi er mange som vil støtte deg på veien 

til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt, sier leder 

i STA, Kai Steffen Østensen. 

Mars 2018 unikum nr 3 5

Løftet resultatet i 2017 

Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad 

I flere år har treningssenteret Spicheren som driftes av Studentsamskipnaden i Agder 

(SiA) gått med underskudd, men denne trenden kan nå se ut til å ha snudd. 

Spicherens regnskap gikk så vidt i pluss for 2017, men var 

mindre enn det interne målet om tre prosent lønnsomhet ifølge 

daglig leder Jan Olav Marum. 

Spicheren har flere ulike treningstilbud i tillegg til treningssalen, 

blant annet daglige gruppetimer, klatrevegg og svømmehall. 

Marum hevder det er et økt fokus på én type trening som 

har bidratt til å redusere underskuddet. Spicheren har dedikert 

store deler av treningsstudioet til styrketrening og frivekter, 

noe daglig leder merker har blitt mer etterspurt de siste årene. 

I tillegg ble det åpnet et nytt uteområde for trening rundt studiestart 

i fjor. Spicheren har et mål om lønnsom drift for å kunne 

fortsette å investere i utsyr og vedlikehold. 

Avhengig av ikke-studenter 

Kundebasen til treningssenteret består i hovedsak av studenter 

som nyter rabatterte priser og ikke-studenter som betaler 

vanlig pris. Spicheren har siden oppstart i 2002 merket at 

kundene i større grad består av studenter som følge av flere 

studenter ved UiA. 

– Vi er helt avhengig av eksterne kunder som betaler full pris 

for medlemskap og dermed i praksis subsidierer studentrabattene, 

påpeker Marum. 

Til tross for dette understreker Marum at Spicheren i stor grad 

er ment for studentene og ønsker å være deres førstevalg. 

– Derfor har vi kampanjer særlig i forbindelse med studiestart 

hvert år, sier han. 

Var markedsledende 

Leder i Spicheren forteller også at det har blitt vanskeligere 

å drive treningssenter enn det var da de først åpnet tidlig på 

2000-tallet. 

– Da vi først åpnet var vi markedsleder, sier Marum. 

Etter det har man sett flere direkte konkurrenter som SatsElixia, 

Aquarama og aktører i lavprissegmentet etablere seg. En 

annen interessant tendens har vært at medlemmene på treningssentre 

har blitt mer aktive og at man i mindre grad har 

såkalte ”støttemedlemmer” som sjeldent møter opp, avslører 

Marum. 

6 Spicheren i pluss

Slaget ved Spicheren 

Tekst OG FOTO: Targeir Attestog 

Visste du at namnet Spicheren til treningssenteret 

ved UiA Gimlemoen stammar faktisk 

frå ein landsby nordaust i Frankrike, 

som har tidlegare vore tysk? 

Namnet Spicheren, eller Spichern på tysk, kjem av latinske ordet 

spicarium, som betyr kornlager. Det tyske ordet speichern, som betyr 

å lagre, har nok same opphav. Ikkje rart at Spicheren i fylket Moselle 

i den franske regionen Lorraine (tysk: Lothringen) har to kornstrå i 

kommunevåpenet sitt, men i midten ser ein eit sverd, som fekk ligg 

nærmare opp til den eigentlege grunnen til at eit treningssenter på 

Gimle i Kristiansand har fått dette namnet. 

Blodig slag ved Spicheren 

6. august 1870 var det nemleg eit stort slag i den fransk-tyske krigen 

på Spicheren-høgda rett nord for landsbyen med same namn. Alliansen 

med dei tyske statane vann, men til ein veldig høg pris. Av 

nesten 20.000 tyske soldatar døydde 850 og rundt 4000 blei såra, og 

av rundt 25.000 franske soldatar døydde 320, 1660 blei såra og 2100 

tatt til fange. (Til samanlikning har Spicheren i dag litt over 3200 innbyggarar.) 

Tyskarane kunne no utan kamp ta over den mellomstore 

byen Forbach i sørvest og vegen låg no ganske open for å innta Paris 

via Metz. 

Krigshandlingane gav seg med våpenkvile i januar 1871 og resultatet 

blei at Frankrikes siste keisar Napoleon III gjekk av, så landet blei ein 

republikk, og alle tyske statar kunne samle seg til eit keisarrike med 

den prøyssiske kong Wilhelm som keisar. 

I dag står det ein stor kross til minne om alle falne soldatane på 

høgda. Den blei reist i 1934, mens Spicheren igjen var fransk etter 

tysk nederlag i første verdskrig. Det er også mindre minnesmerke og 

graver der for dei som falt på begge sider. 

Spicheren som område for militær trening 

Det som i dag er UiA Campus Gimlemoen var tidlegare ein militærleir 

med militært øvingsområde og underoffiserskule, allereie på slutten 

av 1800-talet. Der var det eit utmarksområde som fekk namnet 

Spicheren då det blei brukt til militær undervisning og trening. 

Slaget ved Spicheren var militært pensum på den tida, og området 

blei brukt til å rekonstruere slaget ved Spicheren. 

Spicheren på Gimle er faktisk mykje meir enn berre akkurat der 

treningssenteret er. Utmarksområdet mellom Oddernes kyrkje og 

garden Gimle er på 2–300 dekar. Kristiansand Katedralskole Gimle 

og Gimlehallen ligg faktisk på Spicheren. 

Spicheren under andre verdskrig 

Spicheren-høgda hadde også ganske stor betydning i den tyske invasjonen 

av Frankrike frå desember 1939 til midten av 1940. Adolf 

Hitler skal ha kome på julebesøk til Fronter der i 1939. Spicheren 

blei frigjort av amerikanske soldatar i februar 1945, og 8. mai 1997 

fekk landsbyen ei stridsvogn i gåve som minnesmerke for kor grufull 

krig er. 

Franske Spicheren i dag 

Den franske landsbyen Spicheren ligg sør for og tett innmed den 

tyske byen Saarbrücken, som er hovudstad i den vesle delstaten 

Saarland. Området Goldene Bremm (fransk: Brême d’Or) på grensa 

er eit næringsområde, med meir vekt på detaljhandel i Frankrike og 

kontorbygningar og industri i Tyskland. Grenseovergangen i Goldene 

Bremm er ei berre rundkøyring med ein paviljong med skilt for 

Spicheren kommune på fransk side. Viss ein leitar seg fram med 

gangsti på kartet der, kjem ein lett opp til Spicheren-høgda og sjølve 

landsbyen Spicheren. 

Mange stadnamn i Spicheren er framleis tyske, og mange der talar 

tysk, i alle fall som dialekt, og 30 % av innbyggarane har til og med 

tysk statsborgarskap, så viss du treng hjelp til å spørje om vegen, så 

går det nok bra med begge språka. Det er ein vakker treningstur opp 

dit. 


Tekst og foto: Matias Smørvik | foto: sia.no 

Innfører dobbeltrom 

i studentboliger 

Et sted mellom 20 og 30 studentboliger vil denne høst ha to senger stående i 

hver sin ende. Slik sikrer SiA at flest mulig studenter har tak over hodet. 

Inspirert av utenlandske internater og andre studiebyer i Norge 

kjører SiA i gang et pilotprosjekt hvor leietakerne får hver sin romkamerat 

i høstsemesteret. For samskipnaden har det lenge vært en 

utfordring at boliger blir stående tomme når våren kommer. Noe 

som har ført til et reelt tap på 1,5 millioner kroner i året. 

– Dette er særlig en utfordring med internasjonale studenter. La oss 

si at det kommer 250 utvekslingsstudenter på høsten, hvor vi garanterer 

alle bolig. Men i januar er det kun 150 som ønsker bolig. 

Da blir vi stående med veldig mange tomme enheter. Det er dette 

vi prøver å finne en løsning på, så får vi se om ordningen fungerer 

når vi har prøvd dette ut, sier leder for SiA bolig, Heming Bentsen. 

Etter at de får testet ordningen i høst, vil de vurdere om ordningen 

skal utvides, skrotes eller fortsette som før. Studenter som skal bo 

på dobbeltrom betaler nesten halv pris, cirka 2.500 kroner i måneden. 

Tanken er at én på dobbeltrommet flytter inn på et tomt rom 

etter jul, hvor boligtrykket er mindre. 

– Det vil være opp til hver enkelt å søke, de som ønsker å bo veldig 

rimelig får nå denne muligheten. Dobbeltrom er mer vanlig i utlandet 

enn det har vært i Norge, du trenger ikke å reise lenger enn til 

Danmark før dette er helt vanlig praksis, sier Bentsen. 

I hovedsak er det enkeltkvartetter i Kaserneveien 10 og 18 som skal 

ommøbleres. I tillegg vil det komme noen få dobbeltrom i bygget 

som i dag kalles Kadetten og ved Kongsgård allé. Rommene blir utstyrt 

med ekstra seng, skillevegg, nattbord og leselampe. De aktuelle 

rommene er plukket ut fordi de har størst areal. 

Selv om både nordmenn og utenlandske studenter kan søke på dobbeltrom, 

regner man med at det stort sett vil være utvekslingsstudenter 

som benytter seg av muligheten. Søkere vil bli paret sammen 

med noen av samme kjønn. Man vil også kunne komme med ønsker 

som SiA vil ta hensyn til. 

– Jeg har veldig lyst til at det skal være en norsk og utenlandsk student 

på hvert rom, men det kan være et problem at norske studenter 

ikke har så lyst til dette. Vi kan ikke påtvinge noen å bo et sted de 

ikke vil, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet. 

– Blir bokvaliteten ivaretatt når man må dele rom med en 

annen person? 

– Det er ikke nødvendigvis lett for alle å bo to på ett rom. Vi ønsker 

ikke å sette ned kvaliteten på boligene våre, vi jobber med det motsatte. 

Vi pusser opp flere av studentboligene. Hva dobbeltrom har 

å si for bokvaliteten er det litt tidlig å si noe om, men det viktigste 

er at vi reduserer en stor kostnad. Vi kan ikke tape 1,5 millioner 

kroner i året på ha boliger stående tomme. Det betyr færre penger 

som vi kan bruke på studenttiltak, sier Nyjordet. 

UiA har gjennomført undersøkelser fra internasjonale beboere 

hvor 20 prosent av respondentene svarte at de kunne tenke seg å bo 

på dobbeltrom. Om SiA likevel skulle få for få søkere til å fylle opp 

boligene, kan det tenkes at enkelte internasjonale studenter som 

har krav på bolig, kun får tilbud om dobbeltrom selv om de ønsker 

å bo alene. 

Kaserneveien 18 

8 Dobbeltrom i studentboliger

Ann-Guro L. Tronvik (tv.) og Irina Kristine Gangenes Razafimandimby 

Frykter mer 

segregering 

I Kaserneveien 18 sitter Irina Kristine Gangenes Razafimandimby 

og fullfører et pizzastykke og et par kyllingbiter en sen 

tirsdag kveld. Her deler hun kjøkken med tre andre studenter, 

men rommet det har hun for seg selv. Å flytte inn på dobbeltrom 

med en fremmed student, er ikke noe hun gjør med det 

første. 

– Jeg er litt introvert som person. Rommet er mitt private sted, hvor 

jeg kan trekke meg litt tilbake. Det er hyggelig å ha en fellesstua hvor 

man kan sitte å snakke, men rommet vil jeg helst ha for meg selv. 

Kanskje jeg hadde vurdert det om jeg skulle begynne mitt første år, 

og jeg var innflytter, men ikke nå nei, sier Razafimandimby og får 

støtte fra nabo Ann-Guro L. Tronvik: 

– Det kan fungere på en folkehøyskole, men det er noe ganske annet 

når du går på et universitet. Da lever du ikke bare i en sosial boble 

med bare gøy, du må tenke på utdanning, karakterer og pensum. 

Ulike sovemønster, hvor en har sene kvelder og en annen skal tidlig 

opp kan også bli et problem. Så blir det et spørsmål om hva du vil 

bruke penger på. Jeg kunne sikkert klart å pine meg gjennom et år 

med dobbeltrom, men det hadde ikke vært noe særlig, sier Tronvik. 

De studerer begge oversetting og var begge på utveksling sammen 

til USA. Der opplevde de å dele kjøkken med andre nordmenn og 

utvekslingsstudenter, uten å bli kjent med amerikanske studenter. 

– Vi dro til USA for å bli bedre til å snakke og forstå engelsk. Men vi 

traff så vidt amerikanere i løpet av oppholdet vårt. Mye av poenget 

med oppholdet forsvant, sier Tronvik. 

Venninnene tror den samme opplevelsen vil gjenta seg for utenlandske 

studenter som velger å ta et semester i Kristiansand. Mye 

fordi enkeltkvartetter står i fare for å utelukkende bli fylt opp av 

internasjonale studenter, siden nordmenn både har råd til dobbeltrom 

og i større grad foretrekker å bo alene. 

– Jeg forstår at logistikken til SiA må gå opp. Det er selvsagt ikke bra 

at studentboliger står tomme. Samtidig tenker jeg at opplevelsen for 

de studentene som kommer hit, ikke blir noe bedre med denne ordningen. 

Man reiser til et nytt land for å oppleve folkene og kulturen. 

Vi nordmenn kan være litt kalde og fraværende. Det gjør det enda 

vanskeligere å komme i kontakt med oss, hvis ikke man legger opp 

til at internasjonale skal få møte nordmenn, sier Tronvik. 


Foto: Eialin Kvamsø 

Jeg hører ikke med blant dem som sliter ned dørsvillene 

i kunstgallerier og museer. Men det hender at jeg 

tar en tur innom, og da kan jeg bli stående lenge foran 

enkelte bilder og se på helheten og de mange detaljene 

som fyller den. Noen ganger er det som om detaljene 

lever sitt eget liv. Hver for seg er de en egen del av 

virkeligheten, og hver av dem har sin egen fortelling. 

Livet har også mange små bilder som til sammen utgjør 

det store, der vi settes inn i den fullstendige sammenhengen. 

Et av bildene er tiden på universitetet i Agder. 

Et annet er friluftsliv og interesser. Et tredje er vår familie, 

et fjerde våre venner. Et femte bilde er kjæresten 

vår eller den vi skulle ønske var det. Så er det barndomsbildet, 

ungdomsbildet, selvbildet og et som kanskje 

fremtrer litt uklart, er våre drømmer og lengsler. 

Det hender at noen av de små bildene er skadet eller 

ødelagt. Og andre blir det på grunn av den medfarten 

vi får mens vi legger nye år til livet. Det skaper sorg, 

fortvilelse og utrygghet og gjør at vi kanskje lurer på 

om vi i det hele tatt orker å fortsette. 

I slike øyeblikk tror jeg det er viktig å se på det store 

bildet, det som er så mye større enn detaljene. Mange 

malerier, fotografier eller bildetepper har en horisont 

og en himmel over alt det andre. For noen er det tro på 

Gud eller en større kraft. For andre er det det store fellesskapet 

av mennesker som løfter hverandre gjennom 

hverdagen mot fremtiden. I alle fall tenger vi å se at vi 

er del av noe som er større enn oss selv. Hver eneste 

en av oss er mer enn det vi kan lese eller se ut fra familiealbum 

og slektshistorie. Vi er mer enn våre eksamener 

og karakterer. Vi er mer enn vår vennekrets på 

Facebook, mer enn sosiale evner, navn og rykte. 

I dag har vi laget rødlister over truede arter. Hvorfor 

det? Hva er vitsen med å slåss for å endre den økologiske 

utviklingen for å bevare noen sommerfugler, 

fisker, planter eller dyr som nesten ingen legger merke 

til? Det er fordi vi trenger mangfoldet. Hver enkelt art 

griper inn i livet til de andre. Ingen kan erstatte dem, 

og blir de borte, etterlater de seg et tomrom. 

Slik er det faktisk også med oss. Det er ikke så lett å se 

det når vi fokuserer på de små bildene som ble mislykkede. 

Derfor må vi øve oss i å løfte blikket og se på 

det store bildet. Det er det som teller når alt kommer 

til alt. 

Det store bildet - 

og de mange små 

Hans Jørgen Wennesland 

Studentpresten 

10 studentpresten


Så mange får toppkarakter 

18 prosent av innleverte bachelor- og masteroppgaver på UiA, får 

toppkarakteren A. I motsatt ende er det tre prosent som ender 

med å stryke, viser data som Khrono har samlet. 

Det betyr at UiA er i det nedre sjiktet hva gjelder toppkarakterer, og 

blant de som har flest studenter som stryker. Hvorvidt det skyldes 

kvalitet i oppgavene, eller strengere sensur er derimot vanskelig å si 

noe om. 

I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn 

Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter. 

– I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper 

som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis 

disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel 

av studentene som utmerker seg så mye, sa Haugstad til Khrono. 

Foto: KSI 

Bet fra seg i studentlekene 

KSI Innebandy har gjort det til vane å konkurrere i de største 

idrettsmesterskapene for studenter. 

Under Studentlekene i Tromsø fikk mix-laget fra Kristiansand en 

flying start i gruppespillet. Studentene leverte gode kamper, som 

gjorde at de tok seg videre til sluttspillet. I kvartfinalen ventet gamle 

rivaler fra studentlaget i Grimstad (GSI), som KSI slo ut av turneringen. 

I semifinalen ble det derimot tøft, da hjemmehåpet TSI sto på 

motsatt banehalvdel. 

– I sluttspillet var det bare sterke lag. TSI stilte med tre rekker, mens 

vi bare hadde én innbytter på hele laget. Det at vi slo GSI lover derimot 

godt for Campus Challenge, sier innebandy-keeper og leder for 

KSI, Petter Hæbnes. 

– Hva ble resultatet? 

– Det vil jeg ikke si. Det ble stygt, svarer Hæbnes. 

Laget fikk derimot spille bronsefinale mot NTNUI, men også her ble 

motstanden i sterkeste laget - og KSI måtte ta til takke med en fjerdeplass. 

Får innføre kjønnspoeng 

Regjeringen åpner for at UiA kan gi to kjønnspoeng til mannlige 

søkere på sykepleiestudiet. 

– Studentmassen innen de ulike studiene bør speile samfunnet. Kjønn 

er en side ved mangfoldet, og derfor bør det være jevnere kjønnsbalanse 

blant studenter og arbeidsøkere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, 

Iselin Nybø. 

Tidligere har forskriften om opptak til høyere utdanning stått i veien 

for å kvotere menn inn i kvinnedominerte studieretninger. Det er 

denne forskriften som nå tydeliggjøres, slik at institusjonene kan tilby 

kjønnspoeng hvis et kjønn er underrepresentert med mindre enn 20 

prosent. 

På UiA har man i likhet med Lovenberg diakonale høgskole søkt om å 

få kvotere inn mannlige sykepleierstudenter. I tillegg vil NMBU nå få 

muligheten til å gi tilleggspoeng på sin dyrepleierutdanning og veterinærutdanning. 

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fikk avslag om kjønnspoeng 

på sine institusjoner fordi begge har mer enn 20 prosent mannlige 

søkere. 

– Det har egentlig gått over all forventning. Vi følte vi vant en fjerdeplass. 

Ellers har det vært en innholdsrik opplevelse. Vi har sovet 

på skole, hatt god stemning gjennom hele turneringen og fått prøvd 

ut den nye hallen i Tromsø. Det skadet heller ikke at været har vært 

varmere i nord enn i sør, sier Hæbnes. 

Også KSI ishockey stilte til turneringen, men kastet etter hvert inn 

håndkleet da belastningen på spillerne ble vel stor. 

– Det gikk helt greit. Vi vant én kamp og tapte to, sier aktivitetsleder 

Edvardt Vinjar Saugen. 

Det var nok til å nå sluttspillet, men kampen ble likevel ikke spilt. 

– Vi var litt få spillere, så vi orket ikke spille dobbelt opp med kamp 

på lørdagen. 

12 Studentnytt 

Foto: UiA

Studentnytt 

Tekst: Matias Smørvik 

Nå heter det Universitetsveien 

Den korte strekningen som går fra Bjørndalssletta til universitets 

Vestre Port har fått nytt navn. 

Fra og med 1. mars er gatenavnet blitt Universitetsveien. Gatenavnet 

Gimlemoen er dermed strøket fra de offisielle kartene. 

Det har lenge vært diskutert om også Østerveien skal få samme 

navn. 

— Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen 

og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står 

et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, uttalte fungerende 

teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til 

Fædrelandsvennen i fjor. 

Foto: Sofie Klit 

Forslaget har møtt mye motstand, vært innom mange instanser i 

kommunen og var allerede i 2016 ute på høring. En endelig avgjørelse 

er enda ikke tatt. 

Gjennom 2017 var det i Norge fem studenter som ikke ble funnet 

skikket til å fortsette studiet sitt. 

Det skriver avisen Khrono på sine nettsider. De melder at det har vært 

en markant økning i antall tvilsmeldinger. Det kom inn hele 207 gjennom 

fjoråret, som er en økning på 45 prosent. Likevel var det kun fem 

av disse som ble erklært uskikket. Det er institusjonenes egne skikkethetsnemnder 

som avgjør sakene, og i flere tilfeller blir studenten 

geleidet over på mer passende studieretninger. 

– Det er ikke alle som er lagd for krevende jobber hvor man skal jobbe 

med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende, samtidig 

som man skal ivareta høy faglighet, sier skikkethetsansvarlig Kari 

Kildahl ved Oslomet til Khrono. 

I Norge er det 27 utdanninger hvor man kan bli erkært uskikket som 

student. Disse innebærer lærerutdanninger, sykepleie, sosionom og 

en rekke andre helse- og omsorgsyrker. 

I høyskoleloven heter det at: En student som utgjør en mulig fare for 

barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, 

fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for 

yrket. 

Foto: Didrik Eliassen 

Fornøyd med årets UGA 

Den ti dager lange studentfestivalen ble avsluttet med premieren 

på studentteaterets Peter Pan. I en Facebook-post 

retter arrangørene en stor takk til alle bidragsyterne. 

– Nye samarbeid har etablert seg, og gamle har blitt enda 

sterkere. Vi håper alle mann koste seg like mye som det vi 

gjorde. Og ikke minst tusen takk til alle frivillige og ambassadører 

for all den supre jobben dere har gjort både før, 

under og etter UGA, det ville ikke vært mulig å skape dette 

uten dere, står det i takkemeldingen. 

Det er allerede satt i gang en arbeid for å gjennomføre 

2019-utgaven av UGA. 


Bruk hodet – 

vi har bare en 

klode! 

Illustrasjon: Camilla Rennesund 

14 parkering og jordkloden

Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi 

innprenta Blekkulfs budskap; 

”Vi miljødetektiver må passe på, 

for fremtiden begynner nå. 

Vær på plass der det skjer 

med kart og kompass 

og forstørrelsesglass.” 

Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye 

bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs 

bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på 

at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de 

17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å 

være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så 

andre land får realisert dem. 

Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende, 

rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang 

læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning, 

og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene 

og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning. 

Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier 

at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en 

overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er 

tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning 

gratis. 

for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå 

bærekraftsmålene. 

Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale 

innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle 

fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling 

innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør 

være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner 

og strategiplaner. 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering. 

Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de 

er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak. 

SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene, 

og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve 

kloden våre ledere i dag forvalter. 

For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det 

mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper 

aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap 

og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for 

samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats 

at bærekraftsmålene nås. 

Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina. 

Bruk hodet – vi har bare en klode. 

For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene 

er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning, 

i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene 

om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for 

tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter 

som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 - Stoppe 

klimaewndringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene 

på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i 

den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene 

må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære. 

Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor 

å. 

Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide 

for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på 

plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største 

universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap 

Kristian Bjelbøle Bakken 

Nestleder 

Studentorganisasjonen i Agder (STA) 


KOMMENTAR 

Språk representerer 

viktig kompetanse 

TEKST: Sunniva Whittaker og Tale M. Guldal| FOTO: UiA 

Det var inspirerende å lese Jacob Haugmoen 

Handegards innlegg i forrige 

nummer av Unikum, der han skriver 

om verdien av å kunne språk, og 

om hvordan «språk åpner dører» til 

verden. 

Det er riktig at UiA er en av ikke altfor 

mange norske utdanningsinstitusjoner 

som tilbyr utdanning i til sammen fire 

europeiske språk – engelsk, fransk, 

spansk og tysk. I tillegg til årsstudier, 

bachelor- og masterutdanning og 

språkfag i lærerutdanning, tilbyr vi 

også Business English, som har vært et 

populært emne i mange år. 

Nytten av å kunne fremmedspråk kan 

ikke undervurderes. Det å kunne språk 

gir ikke bare en rikere tilgang på informasjon, 

men det åpner også døren 

til kulturopplevelser som man ellers 

ikke hadde hatt tilgang til. I tillegg er 

Norge en liten, åpen økonomi som er 

helt avhengig av internasjonal handel. 

I et slikt perspektiv vil det å sikre studenter 

muligheten til å lære seg språk 

og være et demokratisk, kulturelt og 

økonomisk fortrinn for Norge. Å gi 

flere UiA studenter muligheten til å tilegne 

seg språkkunnskaper er derfor 

ikke fremmed for oss. 

I forbindelsen med opprettelsen av 

det nye Senteret for læring og undervisning 

utredes det hvilke ferdigheter 

studenter bør ha på tvers av studieprogram. 

Det kan være naturlig å se 

på et fremmedspråktilbud innenfor 

denne rammen. Her kan vi kan la oss 

inspirere av for eksempel NTNU. De 

har utviklet begynneremner i språk for 

studenter fra andre studieprogram som 

gir grunnleggende språkferdigheter og 

innblikk i kultur og samfunnsliv. 

UiA-studenter som kommer tilbake fra 

utvekslingsopphold i utlandet og kan 

beskrive verdien av språk så tydelig 

som Handegard gjør, representerer 

viktige og verdifulle stemmer for UiA. 

Og utfordringen han gir oss vil vi gjerne 

ta. Den passer godt nå som vi fra vårt 

fakultet og institutt allerede er i gang 

med å tydeliggjøre verdien og relevansen 

av humaniora generelt, og språkfag 

i særdeleshet, ved UiA som en oppfølging 

av Humaniorameldingen. 

Sunniva Whittaker, dekan Humaniora og 

pedagogikk 

Tale M. Guldal, instituttleder Fremmedspråk 

og oversetting 

Spiggent 

Månedens 

ord av Roar 

Det er når vinden suser og snøføyka pisker at man må finne frem lokale ord for 

virkelig å sette fingeren på hvor jævlig det er. Spiggent er Agder-dialektens ord 

på når vinden virkelig biter i øreflippene, slik vintervinden fra Sibir har gjort 

den siste uken av februar. Men lokale uttrykk for jævlig vær er ikke et særtrekk 

på sørlandet, noe firmaet Litt Norge har utnyttet seg av med sitt produkt dialekttempen. 

Det er dog ikke alle som har like gode dialektord, så jeg låner gjerne av 

sør-trønderne med sin blæsint, eller fra Røros med huggubuver. 

Min favoritt, som passer bra i vær-utsatte tider, er Gudbrandsdalens austyrju. 

Nemlig sur vind fra øst. 

16 Åpner for språkkurs

Aesthetics 

Text: Pål Øymoen 

Illustration: Silje Førtoft 

Is beauty important? To begin, I believe it is of high 

importance to define beauty. Beauty is not lotions, lipstick, 

or other beauty products. Beauty is not skinny 

cheeks and a slim waist, nor a muscular torso and 

clever smile. That is a more self-centred and narcissistic 

form beauty and “the beautiful” have taken in 

modern western culture. Here, we will be speaking of 

beauty which makes your mind start to wonder. Beauty 

which is itself a source of inspiration. Aesthetics such 

as nebulas, architecture, waterfalls, dance. Both alive 

and dead, but never dull. 

Of course, beauty can be a person. However, that is 

not what beauty aims to be, as we have made it seem. 

We have a bias, usually rather strong, when it comes 

to what “the beautiful”, or even “the most beautiful” 

ought to be. Here, no such ranking or bias will be applied. 

This is not a ranking of aesthetic things; it is an 

examination of beauty itself, its qualities, and its meaning. 

Beauty is difficulty made simple. It is relaxation under 

tension. Beauty has an impact on the mind. It can both 

relax and invigorate the mind with anything from the 

numinous and the elementary. These are all just examples: 

What can we say about aesthetics? Is beauty 

important? 

Some may consider the beautiful to be only extra unnecessary 

work. A sort of mask, a layer, meant to make 

something seem more pleasing to the eye than it really 

is. One could save time and effort if one just convinced 

people that beauty is not important. This way of thinking 

is about as shallow as it claims beauty to be. Beauty 

is not a mask. It is not a body kit on a car, but the way 

the car is seamlessly built like it evolved by itself, being 

rigid and durable, and yet comfortable and quiet. 

When a formal, well constructed logical argument is 

presented which takes premises that could be considered 

common and indisputable knowledge and concludes 

something utterly fascinating, such that denying 

it would be mindless, the argument is not just beautiful; 

it is stunning. This is how far beauty stretches. It is 

a sense of discovery of the truth. It seamlessly harmonizes 

with reality. Or at the very least, appears to do so. 

Aesthetics and beauty are important because of this. It 

gives us a sense of what more easily corresponds with 

nature, with reality. And that which fits without struggle, 

is either easy or beautiful. 

KOMMENTAR 


Tekst: Franz Rose Bengtson | Foto: Matias Smørvik 

Menneskeheten vil kollapse 

En helomvending av mitt syn på 

mennesket kom til meg i ettermiddag. 

Jeg står og venter på bussen i Kristiansand sentrum. Det er 

siste dag i februar måned. Gradestokken viste fjorten kuldegrader 

i dag morges, det blåser frisk bris fra nordøst og stiv 

kuling fra sørvest, mens det snør sidelengs og litt oppover. 

Og i dette - for en sørlending - ugudelige været, dør telefonen 

min idet jeg prøver å sjekke bussens sanntidige posisjon. Jeg 

har stått her i ti minutter, pakket inn i alt jeg eier av ull og 

vindtette tekstiler, men været finner sine veier og gnager mot 

kroppen. På føttene har jeg tjukke raggsokker og mine udødelige 

Dr. Martens boots, som for øvrig aldri går av moten. Så jeg 

lider ingen nød. Uten at jeg er klar over det, står det tjue vogntog 

ved på E18 ved Hamresanden og blokkerer all trafikk. 

Bussen som jeg og seks andre mennesker venter på, er forsinket. 

Det er naturlig, og det er til å regne med. 

I mangel på fornuftige ting å drepe ventetiden med, tar jeg til 

å kikke på menneskene rundt meg. En jevnaldrende student, 

ei eldre dame som sikkert har overlevd åttitre vintre som er 

kaldere enn denne, en mann i sin kjedeligste alder iført en 

jakke som likner en sovepose med ermer, og en gjeng med 

elever, antagelig i attenårsalderen. Og det er hos dem blikket 

mitt stanser. Ikke fordi de er unge og attraktive, men fordi 

klærne deres ikke stemmer med omgivelsene. Korte dongerijakker, 

bare halser, og ingen lue. Jeg er i gang med å instinktivt 

måle dem fra topp til tå idet blikket mitt stivner på føttene 

deres. Tøysko av typen Vans Authentic, oppklippede jeans, 

og verst av alt, ankelsokker. Jeg blir fylt av forakt, oppgitthet, 

sinne og fascinasjon. Det står tre individer av menneskearten 

foran meg. Det er tjue effektive kuldegrader. Og i dag morges, 

da disse menneskene skulle gjøre seg i stand for en ny dag, 

valgte de ankelsokker! Denne patetiske lille halvsokken som 

glir nedover helen og slik ikke fyller kriteriene for å være en 

god sokk til en eneste årstid. Denne har de valgt i dag. Og det 

er ikke slik at det er én enslig sjel som var uheldig og hadde 

alle ullsokkene sine til vask akkurat i dag. De er tre ungdommer, 

det er en trend. 

18 Liktær og neglsprett

med min generasjon 

Jeg er i Kristiansand by i året 2018 og det er mote å gå med 

tøysko, ankelsokker, og oppklippede bukseben. Menneskehetens 

utvikling har ikke bare stagnert, den har snudd. Alle 

teorier som innebefatter at mennesket styres av fornuft, kan 

herved forkastes. Maslows behovspyramide kan snus på 

hodet, og menneskehjernen kan ikke lenger anses for å bestå 

av annet enn grøt. Etter disse sjokkerende observasjonene 

av menneskelig aktivitet, har jeg blitt fullstendig overbevist 

om at intelligens hos homo sapiens, bare er sludder og løse 

antagelser. Jeg er flau over at jeg en gang trodde at det er 

evnen til refleksjon som er særegent for vår art. Det finnes 

visst ikke dårlig vær, men det finnes dårlige klær og det finnes 

enda dårligere mennesker som tar totalt elendige valg i livene 

sine. Og det er slike mennesker som en gang skal arve det 

samfunnsmaskineriet som vi har utviklet i tusener av år. Jeg 

er redd for at jeg i dag så begynnelsen på det som blir slutten. 

Slutten på verden slik vi kjenner den. En ny tidsalder vil 

oppstå, der menneskene verken styres av rasjonalitet, drifter 

eller følelser. Og det vil oppstå nye samfunn. Kalde samfunn. 

Fuckings frosne samfunn av liktær og neglsprett.

– Lesing gir oss 

undring og innsikt 

For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre 

rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene 

hun i skrivende stund jobber seg gjennom. 

Tekst og foto: Levi Jansen 

20 Fantastiske forelesere

UNNI LANGåS 

FANTASTISKE 

Stilling: 

Finnes: 

Underviser i: 

Professor 

Institutt for nordisk og mediefag 

Humaniora 

Litteraturvitenskapelige fag 

Nordisk litteratur 

OG HVOR DE ER Å FINNE 

Noen faste 

– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet? 

– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og 

Herta Müller. 

– Beskriv studentene dine med 3 ord? 

– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter 

til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige, 

inspirerende og engasjerte. 

I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås. 

Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første 

studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om 

å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til 

i dag. 

Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer 

ikke alltid av seg selv. 

– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg 

har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke 

funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som 

vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg 

bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg 

er engasjert i det jeg gjør. 

– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som 

sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og 

andre visuelle virkemidler også. 

– Hvorfor brenner du for faget? 

– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man 

kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg 

selv, om andre kulturer, om andre mennesker. 

En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten, 

før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti 

minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og 

undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste 

av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å 

skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver 

som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe 

hjemme også. 

– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret, 

hvis jeg har lov til å si det. 

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best? 

– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler 

her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole. 

Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra 

2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter 

og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg 

å jobbe her. 

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? 

Hun krysser armene. 

– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke 

fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da? 

Ler godt. 

– Hvilken bok leser du nå? 

– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber 

med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm, 

som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå: 

«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal 

«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen 

“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman 

“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth 

“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas 

– Hva er din styrke som foreleser? 

– Jeg snakker klart og tydelig tror jeg. 

Ler godt igjen. 

– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene, 

og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen. 

– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden? 

– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver 

også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano. 

– Hvor går drømmereisen? 

– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte. 

«Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i 

Europa eller USA da. 

MArs 2018 unikum nr 3 21

Hei Erna, på tide å svare? 

Tekst: Bastian Wiik 

Tidligere UiA-student Jon Olav 

Sandal (22) vant Årets Urørt. 

– Hei! Alltid gøy når tidligere studenter herifra vinner. 

Gratulerer! Vi intervjuet deg i august i fjor, hva har 

forandret seg mest siden den gang i livet ditt? 

– Har skjedd ein del ting no. Har flytta til Oslo, gitt ut 

litt musikk, stalka statsministeren og så har eg vunne 

Urørt! 

– Beste rommet på UIA for sex/musikk? 

– Øveromma på K-bygget er forsåvidt ypperlig for både 

og. 

– En fantastisk foreleser du vil takke her på huset? 

– Vil eigentleg takke alle forelesarane mine. Men Hilde 

Norbakken har eg fått mykje gode råd frå gjennom 

mine tre år, så vil gi ho litt ekstra oppmerksomheit. 

– Har Erna respondert? 

– Nei. 

– Hunde- eller kattemenneske? 

– Den er litt vanskelig. Det endrar seg litt frå tid til 

anna. 

– Er du gjerrig siden du er fra Møre? 

– Hehe, ja litt. Men samtidig er eg ikkje det. 

– Beste utestedet i Kristiansand? 

– Telfords. Hehe. Neida, hang mykje på Charlies då eg 

budde i Krs. Men det er gøy å slå seg laus på dansegulvet 

på Harvey’s også. Så er jo Vaktbua den triveligaste. 

– Kuleste dyret i Dyreparken? 

– Løvene. Sjukt kule dyr. 

– Julius eller Jesus? 

– Julius. Han er jo helt sjef! 

22 årets urørt

ultur K kalender 

Kristiansand 

23.2 – 14.4 Sidepringerne Kilden 

10.3 Ingebjørg Bratland Q42 

10.3 Moviestars Vaktbua 

10.3 Amund Maarud og Magnus berg Håndverkeren 

12.3 Trollmannen fra Oz Kilden 

15.3 TrashPop: Shan Teateret 

16.3 Kvelertak (ekstrakonsert) Teateret 

16.3 Ingenting på kick Kick scene 

16.3 Ondt blod + Korrupt Østsia 

17.3 Kvelertak Teateret (utsolgt) 

17.3 Paris Latino Østsia 

21.3 Lindsjøen Charlies 

21.3 KonspirasjonsPoden Live Østsia 

22.3 TrashPop: Astrosaur og Dreamarcher Teateret 

31.3 A tribute to Black Sabbath Håndverkeren 

6.4 Spring fling – A burlesque Show Teateret 

6.4 Latter på østsia Østsia 

13.4 The flying crap + Natt & tåke Kick Scene 

19.4 We stood like kings + Thisquietarmey 

+ sjøgress Teateret 

Grimstad 

9.3 Dr Bergland – Bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus 

11.3 Trollmannen fra Oz Grimstad kulturhus 

20.3 KonspirasjonsPoden Live Bluebox 

7.3 Latter på Bluebox Bluebox 

14.4 Julie Bergan Bluebox 

UNIKUM DIGGER 

Tekst: Mia Wright 

Kvelertak 

Bandet tar en pause fra turneen med Metallica for å spille noen få konserter i Norge. 

Billettene til deres første konsert ble utsolgt på en time, men Kristiansand-publikummet 

er så heldige at vi får en ekstrakonsert. I skrivende stund er det få billetter igjen til 

denne konserten også. 

Kverlertak er et av Norges største band. Bandet selv kaller musikken sin for “Necro 

‘n’roll”, men musikken deres har blitt plassert i flere forskjellige sjangere som punk og 

black metal. Uansett hva du kaller det er det ingen tvil om at dette er et utrolig band. 

Stavangerbandet, som hadde sin start i 2007, har gitt ut tre album. De ble raskt husholdingsnavn 

i rock og metal-verdenen da de i februar 2009 ble ukas Urørt og kom på en 

solid andreplass i årets Urørt 2010, mer enn nok for å få verden til å lytte. Det er nesten 

umulig å ikke ha hørt dem på radio eller på en av de flere festivalene de har spilt på. 

Om du ikke har fått med deg dette fantastiske bandet live tidligere har du en sjanse nå, 

men kjøp billetten raskt. Dette blir en kveld du sent vil glemme. 


Tekst: NORA NUSSLE TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD, Matias Smørvik 

Når kunsten erobrer toalettet 

– Det er tongue-in-cheek å lage en kulturell opplevelse av det krydrende slaget på 

toalettet, sier musikeren bak de nye kunst-toalettene i vrimlehallen. 

Som UiA-student i Kristiansand har du kanskje lagt merke til de nye 

toalettene i vrimle, lokalisert like ved Global Lounge, som byr på neonlys 

og sporadiske psykedeliske musikkbiter fra høyttaleranlegget. 

Ønsket noe ekstraordinært 

Kunsten på toalettene er et resultat av oppussingen av vrimlehallen, 

der Thor Vidar Lian, driftssjef i Statsbygg, hadde en idé om at man 

kunne gjøre noe ekstraordinært med toalettene. Han kontaktet rytmisk 

institutt, og brått ble UiAs toaletter det nye kunstprosjekt til Jan Bang og 

Henrik Johannes Brodtkorb – navnet på kunstverket er Small Deposits. 

Brodtkorb forteller ivrig om idéen bak prosjektet. 

– Ideen er at folk skal ha en interessant lydmessig opplevelse når de er 

der inne. Alle hendelsene er lagd slik at de kan kombineres fritt, slik at 

brukerne “spiller” rommet. Men det er strukturert slik at alt skal kunne 

gå sammen på en harmonisk måte. Det vil være forskjellig hver gang, 

sier han. 

Brodtkorb forteller videre at det i praksis er mye som foregår med 

omgivelsene når man besøker toalettene. 

– Musikken på toalettet er alltid på, men det er stille når det ikke er noe 

aktivitet på toalettet. Verket er laget med en pool med lyder, der noen 

lyder er for dørene, og noen er for vaskene. Det er noen faste blipp-lyder 

som forteller om toalettet er opptatt eller ikke. Hver bod blipper med 

et fast tids-intervall, hvis flere boder er i bruk oppstår det et rytmisk 

samspill i bodenes blipping. De andre lyd-hendelsene slår ut når man 

forlater en bod og når man har vasket hendene, forteller han. 

Appellerer til det artistiske 

Hvilke tanker tror du studentene har om musikken på toalettene? 

– Jeg tror studentene forstår at det er en kombinasjon av seriøsitet og 

humor, og at det kanskje appellerer. Et toalett er jo i utgangspunktet på 

en måte et ”ikke-sted”, det vil si et sted som man ikke reserverer plass 

24 toaletter

til i hodet sitt. Når vi tilfører det en slik kunstnerisk kvalitet, så får toalettet 

en plass. Og brukerne får med seg litt artistisk stimulans på sin vei 

gjennom dagen, forteller Brodtkorb. 

Samtlige UiA-studenter har latt seg fascinere av toalettene med alternativ 

lyd og lys-effekter, og en av dem er den 21-år gamle lærerstudenten 

Kristin Schøld Sæterdal. 

– Jeg synes det er veldig praktisk med lysene som forteller om det er 

opptatt eller ledig. Når de lyser rødt er toalettene opptatt, grønn betyr 

ledig, og lilla betyr at toalettet er i ustand. Ellers synes jeg musikken 

kler rommet, og er litt spaca, litt utenfor normalen og alternativt, forteller 

hun. 

Har tatt hensyn til toalettbesøkende 

For enkelte kan toalettene virke litt i overkant alternative, men tanken 

og idéen bak prosjektet er svært gjennomarbeidet og kreativ. Small Deposits 

beskrives som ”(...) en lydinstallasjon hvor de forskjellige lagene 

i komposisjonen utløses av ditt nærvær”. Brodtkorb ønsker gjerne at 

besøkende skal føle seg hjemme i toalettets sfære. 

– Vi har tatt hensyn til at folk har et trygghetsbehov, og vi kunne vært 

dristigere enn vi har vært, men vi synes vi ligger riktig plassert når 

det gjelder intimsfæren på toalettet, og at noe skal skje samtidig, sier 

Brodtkorb. 

Har dere flere lignende prosjekter på gang? 

– Vi har ikke noe spesifikt på gang, men vi stiller oss positivt om sjansen 

byr seg. Vi kunne kanskje ha spritet opp flere potensielle ”ikke-steder”, 

sier han med en munter tone. 

Henrik Johannes Brodtkorb 


Krisemøte 

FOTO: Didrik Rud, Yeonjae Kim og Mats S. Høimyr 

Februar 

er kjent 

som den 

måneden som har 

minst å by på. Men i 

løpet av ti februardager tok 

flere av Kristiansands studenter 

en “helt på sin plass” tur ut av 

selvpåført vinterdvale. Enten for å lage et 

høydepunkt for alle andre studenter, eller for 

å få med seg noen av de småsprø arrangementene 

som fant sted. Kantinefest, punkekonserter, 

speeddating, klesbytting og en god del andre saker sto 

på menyen. Her har vi samlet noen av blinkskuddene 

Unikums fotografer gjorde i løpet av UGA. 

2018 

Uga 

Honningbarna 

Latter Live 

26 Uga 2018

Klesbyttedag 

Blackout 

Sonny Alven 


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

aktiviteter 

Dans 

Kultur 

tannlege 

taxi 

pizza 

mobil 

reise 

Data 

museum 

Annonse

Tekst og foto: 

Mia Wright 

Kremet gulrotsuppe 

Ingredienser (til to): 

450 gram gulrøtter 1 liten søtpotet 

3 sjalottløk ½ chili 

2 hvitløksfedd ½ Lime 

2 terninger grønnsaksbuljong frisk koriander 

1,5 dl matfløte smør til steking 

1 ts grillkrydder 1 ts sukker 

salt og pepper etter smak 

Finhakk løk, hvitløk og chili. Fres det blankt i en kjele med smør, salt, pepper, grillkrydder 

og sukker. 

Skrell og kutt opp poteten og gulrøttene i terninger. 

Putt gulrøttene og potetene i kjelen og hell over vann til de akkurat er dekket. Tilsett 

buljongen og kok alt mørt. 

Putt alt i en blender, sammen med litt koriander og smak til med salt og pepper. 

Bland alt til ønsket suppekonsistens. 

Hell blandingen i kjelen og rør inn saften fra limen og fløten. 

Gi ett oppkok og server med litt fersk koriander på toppen. 

Server gjerne med toast eller hvitløksbrød. 


Da jeg måtte leve en uke 

uten sosiale medier 

Tekst: Mia Wright | Illustrasjon: Odd Magne Vatne 

30 Social media detox 

I dag foregår mesteparten av mine sosiale møter 

over internett. Om det virkelig kan kalles “sosiale 

møter” får være en annen diskusjon, men 

når jeg skal ta kontakt med noen sender jeg en 

Facebook-melding eller bare en snap. Sosiale 

medier har stort sett tatt over for meldinger og 

telefonsamtaler. 

Ganske spontant sa jeg ja til en uke uten sosiale medier. Det vil si en uke 

uten Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Jeg sa ja på torsdag og 

da klokken slo 00:00 natt til fredag ble appene slettet. Alt jeg rakk å gjøre 

av forberedelser var et Facebook-innlegg med mitt mobilnummer, en kort 

forklaring og et bilde sendt til snapstory med samme beskjeden. I de sekundene 

det tok å slette de appene, hadde jeg vondt i hele kroppen. Dette 

er pinlig å innrømme. 

Forlatt i mareritt 

Uken begynte brått da jeg våknet tidlig av en drøm. Jeg drømte at jeg gikk 

bortover en gang med fire venner. Vi alle gikk med telefonen i hånden, men 

snakket fortsatt sammen. Plutselig kom vi til en heis og bare vennene mine 

gikk inn. Jeg fikk ikke bli med inn i heisen og ble stående alene utenfor. Det 

er flaut at dette går så dypt at det forstyrrer nattesøvnen min før det startet. 

Så å si med en gang jeg våknet første dagen drev tommelen min å lette etter 

Facebook-appen, uten at det gikk opp for meg at den var slettet. Den fant 

aldri noe. Kroppen min reagerte med å bli sulten, så jeg spiste frokost. Det 

hjalp ikke så jeg spiste en pakke Tom og Jerry-kjeks, men det hjalp heller 

ikke så jeg spiste alt jeg kom over i kjøleskapet og godteriskuffen. 

Erstattet Facebook med lydbok 

Dagen gikk og jeg savnet Snapchat mer enn Facebook. Snapchat er mitt verktøy 

for å holde kontakt med folk, min måte å finne ut hva som skjer og hva 

jeg skal bruke fritiden min på. Jeg merker at det er flere jeg pleide å chatte 

med hver dag, men som jeg ikke kjenner godt nok til å sende en melding. 

Man skal være veldig nære venner for å i det hele tatt ha telefonnummeret 

til noen i 2018. Alt føltes veldig unaturlig og jeg savnet noe hele tiden. Et 

stort pluss den dagen var at jeg ikke ble bilsyk. Jeg har alltid slitt med det, 

men når jeg skulle til en legetime ut på ettermiddagen ble jeg ikke kvalm. 

Jeg skjønte senere enn jeg liker å innrømme at det var fordi jeg ikke satt 

med øynene festet på mobilskjermen. Istedet så jeg ut av vinduet med en 

lydbok på øret. Dette er vel en av de tingene jeg kommer til å ta med meg 

fra uken. 

De neste dagene gikk helt ok, jeg fikk tak i noen telefonnummer og etter at 

jeg skjønte at jeg bruker Snapchat som speil i tillegg til alt annet og brukte 

pinlig lang tid på å finne kamera-appen ble det en bedre flyt. Jeg savnet å 

sjekke Facebook, Twitter og Instagram og jeg følte meg ganske alene. Og da 

vi dro en liten gjeng på Latter Live på Kilden savnet jeg litt å legge det ut på 

story, samtidig som det egentlig kjentes godt ikke å gjøre det. Jeg tror jeg og 

kanskje flere av oss har et litt for stort behov for å dele hverdagslige ting 

som ingen andre egentlig bryr seg om.

Avsluttet helga med dressingmassaker 

Etter showet skulle jeg møte noen venner av meg. Jeg hadde ikke peiling på 

hvordan jeg skulle få kontakt med folk i løpet av kvelden. Og enda verre ble 

det da jeg glemte telefonen min hos ei venninne. Heldigvis skjønte jeg det 

raskt nok til at alt ordnet seg, men hvordan i all verden skulle jeg fått den 

tilbake? Det er et spørsmål jeg nå nesten en uke etter fortsatt ikke har svar 

på. Kanskje det flaueste og beste som skjedde denne uken var før leggetid, 

hvor ingen andre enn meg fikk det med seg. Jeg kom hjem med masse nattmat, 

pakket alt ut på bordet foran sengen, snudde meg for å skifte slik at jeg 

kunne sette meg godt til rette og avslutte lørdagen slik den skal avsluttes, 

med pysjen på, mat foran meg og serie på skjermen. Men så snudde jeg meg 

litt brått, datt over maten min og hadde dressing over hele meg. Og ingen 

fikk snap om dette. Ingen fikk vite det, jeg var helt alene med dressing over 

hele meg og gulvet mitt. 

Mindre eksponert kosedyr 

Dag tre og fire gikk bedre. Vinterferien var i gang og mange av vennene 

mine hadde reist så jeg følte meg enda mer ensom. Jeg har liksom ingen 

venner jeg driver og sender masse meldinger til. 

Jeg la mer og mer merke til småting jeg aldri har tenkt på før. Jeg tar altfor 

mye bilder av hunden min. Hver gang han gjør noe kjempesøtt så vil jeg 

filme det og sende det til noen. Kanskje akkurat dette er noe jeg skal roe 

ned i fremtiden. 

Jeg sluttet ikke å overspise. Dette er tydeligvis noe jeg gjør når jeg må avvendes 

noe. Derfor er jeg sjeleglad for at forsøket bare varer en uke. Det er 

ikke så mye vekt jeg kan legge på meg på en uke. Og siden jeg ikke sitter på 

telefonen hele tiden får jeg med meg mye mer av de filmene og seriene jeg 

allerede bruker altfor mye tid på. 

Vil aldri slette appene igjen 

På dag fem begynner ting å bli greit. Jeg sliter litt med å gjøre jobben min 

som Unikums kulturredaktør siden jeg bruker Facebook til å finne informasjon 

og for å ta kontakt med folk. Jeg begynner også å skjønne at Tastemade 

gir meg mye av inspirasjonen til hva jeg lager til middag. Jeg begynte 

å gå litt matlei, men det kan også være fordi alt jeg hadde gjort i fem dager 

var å spise. 

Dag seks gikk veldig greit. Selv om savnet var der, gikk nesten hele denne 

dagen til en oppgave til skolen så jeg satt i stua med en kompis og jobbet. 

Det var moro og tiden fløy. Et par ganger hadde noen noen digresjoner og 

jeg følte meg litt hemmet. For eksempel så gikk det ikke an å sjekke artistene 

som var sluppet til Palmesus uten Facebook og det plaget meg mer enn 

det burde. Hvis du ikke er en del av Facebook, føltes det som at du heller 

ikke får være en del av kulturlivet i Kristiansand. Og jeg elsker kulturlivet. 

Dag syv gikk svært sakte. Jeg visste at jeg fikk laste ned appene igjen etter 

Unikummøte klokken 18:30. Jeg satt nærmest og trippet. Jeg hadde definitivt 

savnet Snapchat mest, men Facebook skullle også bli veldig godt å få 

tilbake. 

I det jeg lastet ned disse appene var det som om kroppen min dirret. Jeg er 

patetisk. Men det er helt greit. Jeg elsker sosiale medier og kommer ikke til 

å slette dem igjen. 

Some – vårt ekstra lem 

Min opplevelse av en uke uten sosiale medier var en lang en, og for mange 

er det nok helt utenkelig å i det hele tatt prøve, men jeg må si jeg er glad jeg 

gjorde det. Det åpnet øynene mine. 

88 prosent av oss har smarttelefoner. Ifølge forsking.no sjekker vi mobilen 

i snitt 150 ganger i døgnet, det vil si hvert sjette minutt. Vi får faktisk separasjonsangst 

av å være borte fra mobiltelfonene våre. Vi blir mer og mer 

redd for å ikke få med oss ting eller bli invitert. En angst som ofte blir kalt 

FoMo, eller Fear of missing out. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kjente 

veldig på det i min avholdsuke. Blodtrykket vårt øker og hjertet vårt slår 

raskere. Vi blir så fysisk påvirket av denne lille tingen at vi nesten ikke kan 

fungere uten. Fem år og fire måneder går til å sitte på sosiale medier i løpet 

av livet vårt fordi vi er redde for å ikke få med oss ting. Da er det heller ikke 

så rart at vi i tillegg får mer og mer vondt i nakken og håndledd. Allerede 

i 2014 kom det tidskifter som advarte mot ¨mobilnakke¨ og i februar i år 

ble advarselen om at til og med barn helt ned i tre års alderen sliter med 

problemet. 

Vi har alt på telefonen. Videoer av barna våre, bilder av morsomme kvelder 

med venner, all kontaktinformasjon og tidsfordriverne våre som Candy 

Crush og andre spill. Det har blitt et ekstra lem for mange av oss, men er det 

kanskje på tide å se opp litt mer, spørre hvordan det går med en venn over 

lunsj istedenfor over messenger, eller til og med kanskje på tide å logge helt 

av innimellom?

Unikum mars 2018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?