Spicherens opprinnelige navn i toalettkunst i UGA i bilder i neglsprett og liktær i some-fri uke i parkeringsavgift
SiA innfører dobbeltrom:
– Uaktuelt å dele rom
med en fremmed
Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017
Leder
Innhold
Makten over pensumlistene 4
De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli
ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene
skal håndplukke pensum.
I forrige utgave av Unikum kunne du lese at flere studieretninger
på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er
emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen
mener Unikum er uheldig.
Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster
de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor
konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere
hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke
utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å
sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister.
At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i
undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man
stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler
og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve
pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen
faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen.
Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget
arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste
forskning.
Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et
hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet.
Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet
bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et
studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik
den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie,
fremstår for meg som en bedre løsning.
6
7
8
10
12
14
16
17
18
20
Drilles i å møtes psykisk syke
Spicheren endelig i pluss
Historien bak navnet Spicheren
Dobbeltrom i studentboliger
Studentpresten om å se det store bildet
Studentnytt
Parkering og jordkloden
Vurderer språkkurs + månedens ord
Aestethics
Liktær og neglsprett
Fantastiske forelesere: Unni Langås
22 Jon Olav har ikke hørt fra Erna
23 Kulturkalender + Unikum digger
24 Toalettkunst
26 UGA i bilder
28
30
Oppskrift: Gullerotsuppe
En uke uten sosiale medier
Matias Smørvik
redaktor@unikumnett.no
911 45 962
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 911 45 962
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
TWITTER: twitter.com/unikumnett
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum
Publisert mars 2018
Utgave nummer 3
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
Redaksjon:
Ansvarlig redaktør :
Matias Smørvik
Redaktører:
Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine
Rudberg
Grafisk ansvarlig:
Vera Baklanova
Forside:
Matias Smørvik
Journalister/Skribenter:
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar
Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine
Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,
Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea
Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland,
Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik,
Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål
Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars
Jørpeland
GJESTESKRIBENTER:
Jørgen Wennesland, Kristian Bakken, Sunniva Whittaker,
Tale M. Guldal
Fotografer:
Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,
Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen
Illustratører:
Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane
Gundersen, Odd Magne Vatne
DESKEN:
Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad,
Jorge Prieto
KORREKTUR:
Odd Magne Vatne
DAGLIG LEDER:
Saif Khan
Trykking:
Bjorvand & Co
Opplag:
1200
mars 2018 unikum nr 3 3
Kurses i å håndtere
selvmord-saker
På STA-kontoret har det blitt rutine å møte studenter i dyp livskrise. Nå har styret
fått kurs i hvordan de skal møte suicidale mennesker med behov for hjelp.
VIVAT Selvmordsforebygging og SiA Helse inviterte i februar
UiA-studenter og ansatte til åpent førstehjelpskurs i selvmordstilfeller.
Der lærte studentene å bistå medmennesker som er i en situasjon
hvor de ikke lenger ønsker å leve. Kurset har til hensikt å gi
deltakerne de verktøyene de trenger for å guide dem i retning av
videre, profesjonell hjelp.
Kursets hovedfokus var å trene deltakerne på det å bryte ned
tabuet rundt det å kunne snakke direkte og åpent om selvmord og
selvmordsforsøk. Dette ble gjort gjennom både forelesninger og
rollespill hvor deltakerne ble satt på prøve i en situasjon hvor de
konfronteres med en suicidal person.
Tar 550 liv årlig
– Det er et veldig sensitivt og sterkt tema, men jeg tenker at man
kan komme i situasjoner som privatperson hvor det plutselig står
noen på en bro. Da er det veldig nyttig å ha disse verktøyene, sier
pedagogikkstudenten June Kathrine Soltveit Upsal som var en av
kursdeltakerne.
Hun ønsker å jobbe med barn med særskilte behov og tror kurset
kommer godt med i en slik yrkeshverdag.
– Selv om jeg skal inn et i et yrke hvor jeg møter folk, er det ikke
bestandig lett å se hva som skjuler seg under overflaten. Et slikt
førstehjelpskurs tror jeg kan komme veldig godt med, både når det
gjelder fysisk og psykisk helse, sier hun.
Selvmord og spesielt selvmordstanker er i dag dessverre et omfattende
problem, i løpet av ett år begår omtrent 550 personer i Norge
selvmord, i 2016 var selvmordstallet helt oppe i 615 personer.
Flere studenter befinner seg i en usikker fase av livet. Både økonomisk
usikkerhet, liten mestringsfølelse i studier, stressende og
krevende hverdager og prestasjonspress kan prege livskvalitet. For
4 kurs i selvmordsforebygging
“
Vi er mange som vil
støtte deg på veien
til et liv du vil leve
igjen. Det viktigste
er at de tar kontakt.
- Kai Steffen Østensen
Har du behov for noen å
snakke med noen?
Mange mennesker står klare for å hjelpe deg som sliter.
Mental Helse har døgnåpne linjer på 116 123. Ved akutt
fare for liv og helse ring 113.
På campus UiA har SiA Helse dyktig fagpersonell som tar
imot studenter uten kostnad. Ta kontakt på sia.no/helse.
Tekst og Foto: Mats. S Høimyr
mange kan det å måtte bygge seg et nytt sosialt liv fra bunnen av,
igjen bidra til å bryte ned ens psykiske helse.
Ifølge SHoT undersøkelsen fra 2014 sliter hver femte student med
psykise problemer, dessverre er det bare en tredjedel av disse som
faktisk søker profesjonell hjelp for å overkomme lidelsene.
Ledelsen for Studentorganisasjonen i Agder var blant dem som var
med på kurset og sier at de i sine verv selv har opplevd å møte studenter
som har innrømmet at de ønsker å ta slutt på sitt eget liv og
trenger hjelp.
har et felles ansvar
– Det å være tillitsvalgt i studentorganisasjonen gir oss en variert
arbeidsdag; alt fra å jobbe med parkeringsavgift, til å møte studenter
i livskrise. I de verste tilfellene møter vi studenter som ikke
ønsker å leve lenger og derfor trenger hjelp. Så lenge jeg har vært
leder så har jeg hatt mellom tre og fem tilfeller hvor det har handlet
om liv og død, som er veldig mye for et studentlederverv, forteller
STA leder Kai Steffen Østensen.
STA forteller at de har interne retningslinjer på plass for slike ekstreme
tilfeller hvor en desperat student kontakter dem, men sier at
de nå føler seg enda tryggere på sin evne til å håndtere situasjonen
dersom den skulle oppstå.
– Den psykiske helsen her på UiA er gjennomsnittlig. Det betyr at
det er flere som har det bedre enn de som opplever psykiske plager,
som blant annet prestasjonsangst. Med andre ord har de fleste studentene
det bra, selv om vi alle har et ansvar for minoriteten som
opplever hverdagen sin som tung. Det er tross alt hver femte student
som melder tilbake at de har psykiske plager, sier nestleder i
STA, Kristian Bjelbøle Bakken og får støtte fra sin leder:
– Vi trenger ordentlige verktøy i møter med studenter i selvmordsfare.
Vi er veldig synlige ute blant en del studenter som gjør at terskelen
for å ta kontakt med oss blir lav. I de tilfellene må vi vite
hva vi skal si og gjøre. Som leder er det viktig for meg og si til de
studentene som sitter der ute og opplever hverdagen som håpløs. Ta
kontakt med noen, også oss, vi er mange som vil støtte deg på veien
til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt, sier leder
i STA, Kai Steffen Østensen.
Mars 2018 unikum nr 3 5
Løftet resultatet i 2017
Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad
I flere år har treningssenteret Spicheren som driftes av Studentsamskipnaden i Agder
(SiA) gått med underskudd, men denne trenden kan nå se ut til å ha snudd.
Spicherens regnskap gikk så vidt i pluss for 2017, men var
mindre enn det interne målet om tre prosent lønnsomhet ifølge
daglig leder Jan Olav Marum.
Spicheren har flere ulike treningstilbud i tillegg til treningssalen,
blant annet daglige gruppetimer, klatrevegg og svømmehall.
Marum hevder det er et økt fokus på én type trening som
har bidratt til å redusere underskuddet. Spicheren har dedikert
store deler av treningsstudioet til styrketrening og frivekter,
noe daglig leder merker har blitt mer etterspurt de siste årene.
I tillegg ble det åpnet et nytt uteområde for trening rundt studiestart
i fjor. Spicheren har et mål om lønnsom drift for å kunne
fortsette å investere i utsyr og vedlikehold.
Avhengig av ikke-studenter
Kundebasen til treningssenteret består i hovedsak av studenter
som nyter rabatterte priser og ikke-studenter som betaler
vanlig pris. Spicheren har siden oppstart i 2002 merket at
kundene i større grad består av studenter som følge av flere
studenter ved UiA.
– Vi er helt avhengig av eksterne kunder som betaler full pris
for medlemskap og dermed i praksis subsidierer studentrabattene,
påpeker Marum.
Til tross for dette understreker Marum at Spicheren i stor grad
er ment for studentene og ønsker å være deres førstevalg.
– Derfor har vi kampanjer særlig i forbindelse med studiestart
hvert år, sier han.
Var markedsledende
Leder i Spicheren forteller også at det har blitt vanskeligere
å drive treningssenter enn det var da de først åpnet tidlig på
2000-tallet.
– Da vi først åpnet var vi markedsleder, sier Marum.
Etter det har man sett flere direkte konkurrenter som SatsElixia,
Aquarama og aktører i lavprissegmentet etablere seg. En
annen interessant tendens har vært at medlemmene på treningssentre
har blitt mer aktive og at man i mindre grad har
såkalte ”støttemedlemmer” som sjeldent møter opp, avslører
Marum.
6 Spicheren i pluss
Slaget ved Spicheren
Tekst OG FOTO: Targeir Attestog
Visste du at namnet Spicheren til treningssenteret
ved UiA Gimlemoen stammar faktisk
frå ein landsby nordaust i Frankrike,
som har tidlegare vore tysk?
Namnet Spicheren, eller Spichern på tysk, kjem av latinske ordet
spicarium, som betyr kornlager. Det tyske ordet speichern, som betyr
å lagre, har nok same opphav. Ikkje rart at Spicheren i fylket Moselle
i den franske regionen Lorraine (tysk: Lothringen) har to kornstrå i
kommunevåpenet sitt, men i midten ser ein eit sverd, som fekk ligg
nærmare opp til den eigentlege grunnen til at eit treningssenter på
Gimle i Kristiansand har fått dette namnet.
Blodig slag ved Spicheren
6. august 1870 var det nemleg eit stort slag i den fransk-tyske krigen
på Spicheren-høgda rett nord for landsbyen med same namn. Alliansen
med dei tyske statane vann, men til ein veldig høg pris. Av
nesten 20.000 tyske soldatar døydde 850 og rundt 4000 blei såra, og
av rundt 25.000 franske soldatar døydde 320, 1660 blei såra og 2100
tatt til fange. (Til samanlikning har Spicheren i dag litt over 3200 innbyggarar.)
Tyskarane kunne no utan kamp ta over den mellomstore
byen Forbach i sørvest og vegen låg no ganske open for å innta Paris
via Metz.
Krigshandlingane gav seg med våpenkvile i januar 1871 og resultatet
blei at Frankrikes siste keisar Napoleon III gjekk av, så landet blei ein
republikk, og alle tyske statar kunne samle seg til eit keisarrike med
den prøyssiske kong Wilhelm som keisar.
I dag står det ein stor kross til minne om alle falne soldatane på
høgda. Den blei reist i 1934, mens Spicheren igjen var fransk etter
tysk nederlag i første verdskrig. Det er også mindre minnesmerke og
graver der for dei som falt på begge sider.
Spicheren som område for militær trening
Det som i dag er UiA Campus Gimlemoen var tidlegare ein militærleir
med militært øvingsområde og underoffiserskule, allereie på slutten
av 1800-talet. Der var det eit utmarksområde som fekk namnet
Spicheren då det blei brukt til militær undervisning og trening.
Slaget ved Spicheren var militært pensum på den tida, og området
blei brukt til å rekonstruere slaget ved Spicheren.
Spicheren på Gimle er faktisk mykje meir enn berre akkurat der
treningssenteret er. Utmarksområdet mellom Oddernes kyrkje og
garden Gimle er på 2–300 dekar. Kristiansand Katedralskole Gimle
og Gimlehallen ligg faktisk på Spicheren.
Spicheren under andre verdskrig
Spicheren-høgda hadde også ganske stor betydning i den tyske invasjonen
av Frankrike frå desember 1939 til midten av 1940. Adolf
Hitler skal ha kome på julebesøk til Fronter der i 1939. Spicheren
blei frigjort av amerikanske soldatar i februar 1945, og 8. mai 1997
fekk landsbyen ei stridsvogn i gåve som minnesmerke for kor grufull
krig er.
Franske Spicheren i dag
Den franske landsbyen Spicheren ligg sør for og tett innmed den
tyske byen Saarbrücken, som er hovudstad i den vesle delstaten
Saarland. Området Goldene Bremm (fransk: Brême d’Or) på grensa
er eit næringsområde, med meir vekt på detaljhandel i Frankrike og
kontorbygningar og industri i Tyskland. Grenseovergangen i Goldene
Bremm er ei berre rundkøyring med ein paviljong med skilt for
Spicheren kommune på fransk side. Viss ein leitar seg fram med
gangsti på kartet der, kjem ein lett opp til Spicheren-høgda og sjølve
landsbyen Spicheren.
Mange stadnamn i Spicheren er framleis tyske, og mange der talar
tysk, i alle fall som dialekt, og 30 % av innbyggarane har til og med
tysk statsborgarskap, så viss du treng hjelp til å spørje om vegen, så
går det nok bra med begge språka. Det er ein vakker treningstur opp
dit.
mars 2018 unikum nr 3 7
Tekst og foto: Matias Smørvik | foto: sia.no
Innfører dobbeltrom
i studentboliger
Et sted mellom 20 og 30 studentboliger vil denne høst ha to senger stående i
hver sin ende. Slik sikrer SiA at flest mulig studenter har tak over hodet.
Inspirert av utenlandske internater og andre studiebyer i Norge
kjører SiA i gang et pilotprosjekt hvor leietakerne får hver sin romkamerat
i høstsemesteret. For samskipnaden har det lenge vært en
utfordring at boliger blir stående tomme når våren kommer. Noe
som har ført til et reelt tap på 1,5 millioner kroner i året.
– Dette er særlig en utfordring med internasjonale studenter. La oss
si at det kommer 250 utvekslingsstudenter på høsten, hvor vi garanterer
alle bolig. Men i januar er det kun 150 som ønsker bolig.
Da blir vi stående med veldig mange tomme enheter. Det er dette
vi prøver å finne en løsning på, så får vi se om ordningen fungerer
når vi har prøvd dette ut, sier leder for SiA bolig, Heming Bentsen.
Etter at de får testet ordningen i høst, vil de vurdere om ordningen
skal utvides, skrotes eller fortsette som før. Studenter som skal bo
på dobbeltrom betaler nesten halv pris, cirka 2.500 kroner i måneden.
Tanken er at én på dobbeltrommet flytter inn på et tomt rom
etter jul, hvor boligtrykket er mindre.
– Det vil være opp til hver enkelt å søke, de som ønsker å bo veldig
rimelig får nå denne muligheten. Dobbeltrom er mer vanlig i utlandet
enn det har vært i Norge, du trenger ikke å reise lenger enn til
Danmark før dette er helt vanlig praksis, sier Bentsen.
I hovedsak er det enkeltkvartetter i Kaserneveien 10 og 18 som skal
ommøbleres. I tillegg vil det komme noen få dobbeltrom i bygget
som i dag kalles Kadetten og ved Kongsgård allé. Rommene blir utstyrt
med ekstra seng, skillevegg, nattbord og leselampe. De aktuelle
rommene er plukket ut fordi de har størst areal.
Selv om både nordmenn og utenlandske studenter kan søke på dobbeltrom,
regner man med at det stort sett vil være utvekslingsstudenter
som benytter seg av muligheten. Søkere vil bli paret sammen
med noen av samme kjønn. Man vil også kunne komme med ønsker
som SiA vil ta hensyn til.
– Jeg har veldig lyst til at det skal være en norsk og utenlandsk student
på hvert rom, men det kan være et problem at norske studenter
ikke har så lyst til dette. Vi kan ikke påtvinge noen å bo et sted de
ikke vil, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.
– Blir bokvaliteten ivaretatt når man må dele rom med en
annen person?
– Det er ikke nødvendigvis lett for alle å bo to på ett rom. Vi ønsker
ikke å sette ned kvaliteten på boligene våre, vi jobber med det motsatte.
Vi pusser opp flere av studentboligene. Hva dobbeltrom har
å si for bokvaliteten er det litt tidlig å si noe om, men det viktigste
er at vi reduserer en stor kostnad. Vi kan ikke tape 1,5 millioner
kroner i året på ha boliger stående tomme. Det betyr færre penger
som vi kan bruke på studenttiltak, sier Nyjordet.
UiA har gjennomført undersøkelser fra internasjonale beboere
hvor 20 prosent av respondentene svarte at de kunne tenke seg å bo
på dobbeltrom. Om SiA likevel skulle få for få søkere til å fylle opp
boligene, kan det tenkes at enkelte internasjonale studenter som
har krav på bolig, kun får tilbud om dobbeltrom selv om de ønsker
å bo alene.
Kaserneveien 18
8 Dobbeltrom i studentboliger
Ann-Guro L. Tronvik (tv.) og Irina Kristine Gangenes Razafimandimby
Frykter mer
segregering
I Kaserneveien 18 sitter Irina Kristine Gangenes Razafimandimby
og fullfører et pizzastykke og et par kyllingbiter en sen
tirsdag kveld. Her deler hun kjøkken med tre andre studenter,
men rommet det har hun for seg selv. Å flytte inn på dobbeltrom
med en fremmed student, er ikke noe hun gjør med det
første.
– Jeg er litt introvert som person. Rommet er mitt private sted, hvor
jeg kan trekke meg litt tilbake. Det er hyggelig å ha en fellesstua hvor
man kan sitte å snakke, men rommet vil jeg helst ha for meg selv.
Kanskje jeg hadde vurdert det om jeg skulle begynne mitt første år,
og jeg var innflytter, men ikke nå nei, sier Razafimandimby og får
støtte fra nabo Ann-Guro L. Tronvik:
– Det kan fungere på en folkehøyskole, men det er noe ganske annet
når du går på et universitet. Da lever du ikke bare i en sosial boble
med bare gøy, du må tenke på utdanning, karakterer og pensum.
Ulike sovemønster, hvor en har sene kvelder og en annen skal tidlig
opp kan også bli et problem. Så blir det et spørsmål om hva du vil
bruke penger på. Jeg kunne sikkert klart å pine meg gjennom et år
med dobbeltrom, men det hadde ikke vært noe særlig, sier Tronvik.
De studerer begge oversetting og var begge på utveksling sammen
til USA. Der opplevde de å dele kjøkken med andre nordmenn og
utvekslingsstudenter, uten å bli kjent med amerikanske studenter.
– Vi dro til USA for å bli bedre til å snakke og forstå engelsk. Men vi
traff så vidt amerikanere i løpet av oppholdet vårt. Mye av poenget
med oppholdet forsvant, sier Tronvik.
Venninnene tror den samme opplevelsen vil gjenta seg for utenlandske
studenter som velger å ta et semester i Kristiansand. Mye
fordi enkeltkvartetter står i fare for å utelukkende bli fylt opp av
internasjonale studenter, siden nordmenn både har råd til dobbeltrom
og i større grad foretrekker å bo alene.
– Jeg forstår at logistikken til SiA må gå opp. Det er selvsagt ikke bra
at studentboliger står tomme. Samtidig tenker jeg at opplevelsen for
de studentene som kommer hit, ikke blir noe bedre med denne ordningen.
Man reiser til et nytt land for å oppleve folkene og kulturen.
Vi nordmenn kan være litt kalde og fraværende. Det gjør det enda
vanskeligere å komme i kontakt med oss, hvis ikke man legger opp
til at internasjonale skal få møte nordmenn, sier Tronvik.
mars 2018 unikum nr 3 9
Foto: Eialin Kvamsø
Jeg hører ikke med blant dem som sliter ned dørsvillene
i kunstgallerier og museer. Men det hender at jeg
tar en tur innom, og da kan jeg bli stående lenge foran
enkelte bilder og se på helheten og de mange detaljene
som fyller den. Noen ganger er det som om detaljene
lever sitt eget liv. Hver for seg er de en egen del av
virkeligheten, og hver av dem har sin egen fortelling.
Livet har også mange små bilder som til sammen utgjør
det store, der vi settes inn i den fullstendige sammenhengen.
Et av bildene er tiden på universitetet i Agder.
Et annet er friluftsliv og interesser. Et tredje er vår familie,
et fjerde våre venner. Et femte bilde er kjæresten
vår eller den vi skulle ønske var det. Så er det barndomsbildet,
ungdomsbildet, selvbildet og et som kanskje
fremtrer litt uklart, er våre drømmer og lengsler.
Det hender at noen av de små bildene er skadet eller
ødelagt. Og andre blir det på grunn av den medfarten
vi får mens vi legger nye år til livet. Det skaper sorg,
fortvilelse og utrygghet og gjør at vi kanskje lurer på
om vi i det hele tatt orker å fortsette.
I slike øyeblikk tror jeg det er viktig å se på det store
bildet, det som er så mye større enn detaljene. Mange
malerier, fotografier eller bildetepper har en horisont
og en himmel over alt det andre. For noen er det tro på
Gud eller en større kraft. For andre er det det store fellesskapet
av mennesker som løfter hverandre gjennom
hverdagen mot fremtiden. I alle fall tenger vi å se at vi
er del av noe som er større enn oss selv. Hver eneste
en av oss er mer enn det vi kan lese eller se ut fra familiealbum
og slektshistorie. Vi er mer enn våre eksamener
og karakterer. Vi er mer enn vår vennekrets på
Facebook, mer enn sosiale evner, navn og rykte.
I dag har vi laget rødlister over truede arter. Hvorfor
det? Hva er vitsen med å slåss for å endre den økologiske
utviklingen for å bevare noen sommerfugler,
fisker, planter eller dyr som nesten ingen legger merke
til? Det er fordi vi trenger mangfoldet. Hver enkelt art
griper inn i livet til de andre. Ingen kan erstatte dem,
og blir de borte, etterlater de seg et tomrom.
Slik er det faktisk også med oss. Det er ikke så lett å se
det når vi fokuserer på de små bildene som ble mislykkede.
Derfor må vi øve oss i å løfte blikket og se på
det store bildet. Det er det som teller når alt kommer
til alt.
Det store bildet -
og de mange små
Hans Jørgen Wennesland
Studentpresten
10 studentpresten
Mars 2018 unikum nr 3 11
Så mange får toppkarakter
18 prosent av innleverte bachelor- og masteroppgaver på UiA, får
toppkarakteren A. I motsatt ende er det tre prosent som ender
med å stryke, viser data som Khrono har samlet.
Det betyr at UiA er i det nedre sjiktet hva gjelder toppkarakterer, og
blant de som har flest studenter som stryker. Hvorvidt det skyldes
kvalitet i oppgavene, eller strengere sensur er derimot vanskelig å si
noe om.
I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn
Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter.
– I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper
som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis
disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel
av studentene som utmerker seg så mye, sa Haugstad til Khrono.
Foto: KSI
Bet fra seg i studentlekene
KSI Innebandy har gjort det til vane å konkurrere i de største
idrettsmesterskapene for studenter.
Under Studentlekene i Tromsø fikk mix-laget fra Kristiansand en
flying start i gruppespillet. Studentene leverte gode kamper, som
gjorde at de tok seg videre til sluttspillet. I kvartfinalen ventet gamle
rivaler fra studentlaget i Grimstad (GSI), som KSI slo ut av turneringen.
I semifinalen ble det derimot tøft, da hjemmehåpet TSI sto på
motsatt banehalvdel.
– I sluttspillet var det bare sterke lag. TSI stilte med tre rekker, mens
vi bare hadde én innbytter på hele laget. Det at vi slo GSI lover derimot
godt for Campus Challenge, sier innebandy-keeper og leder for
KSI, Petter Hæbnes.
– Hva ble resultatet?
– Det vil jeg ikke si. Det ble stygt, svarer Hæbnes.
Laget fikk derimot spille bronsefinale mot NTNUI, men også her ble
motstanden i sterkeste laget - og KSI måtte ta til takke med en fjerdeplass.
Får innføre kjønnspoeng
Regjeringen åpner for at UiA kan gi to kjønnspoeng til mannlige
søkere på sykepleiestudiet.
– Studentmassen innen de ulike studiene bør speile samfunnet. Kjønn
er en side ved mangfoldet, og derfor bør det være jevnere kjønnsbalanse
blant studenter og arbeidsøkere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister,
Iselin Nybø.
Tidligere har forskriften om opptak til høyere utdanning stått i veien
for å kvotere menn inn i kvinnedominerte studieretninger. Det er
denne forskriften som nå tydeliggjøres, slik at institusjonene kan tilby
kjønnspoeng hvis et kjønn er underrepresentert med mindre enn 20
prosent.
På UiA har man i likhet med Lovenberg diakonale høgskole søkt om å
få kvotere inn mannlige sykepleierstudenter. I tillegg vil NMBU nå få
muligheten til å gi tilleggspoeng på sin dyrepleierutdanning og veterinærutdanning.
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fikk avslag om kjønnspoeng
på sine institusjoner fordi begge har mer enn 20 prosent mannlige
søkere.
– Det har egentlig gått over all forventning. Vi følte vi vant en fjerdeplass.
Ellers har det vært en innholdsrik opplevelse. Vi har sovet
på skole, hatt god stemning gjennom hele turneringen og fått prøvd
ut den nye hallen i Tromsø. Det skadet heller ikke at været har vært
varmere i nord enn i sør, sier Hæbnes.
Også KSI ishockey stilte til turneringen, men kastet etter hvert inn
håndkleet da belastningen på spillerne ble vel stor.
– Det gikk helt greit. Vi vant én kamp og tapte to, sier aktivitetsleder
Edvardt Vinjar Saugen.
Det var nok til å nå sluttspillet, men kampen ble likevel ikke spilt.
– Vi var litt få spillere, så vi orket ikke spille dobbelt opp med kamp
på lørdagen.
12 Studentnytt
Foto: UiA
Studentnytt
Tekst: Matias Smørvik
Nå heter det Universitetsveien
Den korte strekningen som går fra Bjørndalssletta til universitets
Vestre Port har fått nytt navn.
Fra og med 1. mars er gatenavnet blitt Universitetsveien. Gatenavnet
Gimlemoen er dermed strøket fra de offisielle kartene.
Det har lenge vært diskutert om også Østerveien skal få samme
navn.
— Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen
og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står
et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, uttalte fungerende
teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til
Fædrelandsvennen i fjor.
Foto: Sofie Klit
Forslaget har møtt mye motstand, vært innom mange instanser i
kommunen og var allerede i 2016 ute på høring. En endelig avgjørelse
er enda ikke tatt.
Gjennom 2017 var det i Norge fem studenter som ikke ble funnet
skikket til å fortsette studiet sitt.
Det skriver avisen Khrono på sine nettsider. De melder at det har vært
en markant økning i antall tvilsmeldinger. Det kom inn hele 207 gjennom
fjoråret, som er en økning på 45 prosent. Likevel var det kun fem
av disse som ble erklært uskikket. Det er institusjonenes egne skikkethetsnemnder
som avgjør sakene, og i flere tilfeller blir studenten
geleidet over på mer passende studieretninger.
– Det er ikke alle som er lagd for krevende jobber hvor man skal jobbe
med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende, samtidig
som man skal ivareta høy faglighet, sier skikkethetsansvarlig Kari
Kildahl ved Oslomet til Khrono.
I Norge er det 27 utdanninger hvor man kan bli erkært uskikket som
student. Disse innebærer lærerutdanninger, sykepleie, sosionom og
en rekke andre helse- og omsorgsyrker.
I høyskoleloven heter det at: En student som utgjør en mulig fare for
barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv,
fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for
yrket.
Foto: Didrik Eliassen
Fornøyd med årets UGA
Den ti dager lange studentfestivalen ble avsluttet med premieren
på studentteaterets Peter Pan. I en Facebook-post
retter arrangørene en stor takk til alle bidragsyterne.
– Nye samarbeid har etablert seg, og gamle har blitt enda
sterkere. Vi håper alle mann koste seg like mye som det vi
gjorde. Og ikke minst tusen takk til alle frivillige og ambassadører
for all den supre jobben dere har gjort både før,
under og etter UGA, det ville ikke vært mulig å skape dette
uten dere, står det i takkemeldingen.
Det er allerede satt i gang en arbeid for å gjennomføre
2019-utgaven av UGA.
Mars 2018 unikum nr 3 13
Bruk hodet –
vi har bare en
klode!
Illustrasjon: Camilla Rennesund
14 parkering og jordkloden
Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi
innprenta Blekkulfs budskap;
”Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.”
Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye
bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs
bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på
at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de
17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å
være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så
andre land får realisert dem.
Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende,
rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang
læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning,
og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene
og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning.
Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier
at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en
overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er
tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning
gratis.
for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå
bærekraftsmålene.
Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale
innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle
fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling
innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør
være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner
og strategiplaner.
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering.
Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de
er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak.
SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene,
og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve
kloden våre ledere i dag forvalter.
For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det
mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper
aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap
og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for
samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats
at bærekraftsmålene nås.
Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina.
Bruk hodet – vi har bare en klode.
For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene
er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning,
i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene
om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for
tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter
som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 - Stoppe
klimaewndringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene
på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i
den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene
må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære.
Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor
å.
Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide
for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på
plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største
universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap
Kristian Bjelbøle Bakken
Nestleder
Studentorganisasjonen i Agder (STA)
mars 2018 unikum nr 3 15
KOMMENTAR
Språk representerer
viktig kompetanse
TEKST: Sunniva Whittaker og Tale M. Guldal| FOTO: UiA
Det var inspirerende å lese Jacob Haugmoen
Handegards innlegg i forrige
nummer av Unikum, der han skriver
om verdien av å kunne språk, og
om hvordan «språk åpner dører» til
verden.
Det er riktig at UiA er en av ikke altfor
mange norske utdanningsinstitusjoner
som tilbyr utdanning i til sammen fire
europeiske språk – engelsk, fransk,
spansk og tysk. I tillegg til årsstudier,
bachelor- og masterutdanning og
språkfag i lærerutdanning, tilbyr vi
også Business English, som har vært et
populært emne i mange år.
Nytten av å kunne fremmedspråk kan
ikke undervurderes. Det å kunne språk
gir ikke bare en rikere tilgang på informasjon,
men det åpner også døren
til kulturopplevelser som man ellers
ikke hadde hatt tilgang til. I tillegg er
Norge en liten, åpen økonomi som er
helt avhengig av internasjonal handel.
I et slikt perspektiv vil det å sikre studenter
muligheten til å lære seg språk
og være et demokratisk, kulturelt og
økonomisk fortrinn for Norge. Å gi
flere UiA studenter muligheten til å tilegne
seg språkkunnskaper er derfor
ikke fremmed for oss.
I forbindelsen med opprettelsen av
det nye Senteret for læring og undervisning
utredes det hvilke ferdigheter
studenter bør ha på tvers av studieprogram.
Det kan være naturlig å se
på et fremmedspråktilbud innenfor
denne rammen. Her kan vi kan la oss
inspirere av for eksempel NTNU. De
har utviklet begynneremner i språk for
studenter fra andre studieprogram som
gir grunnleggende språkferdigheter og
innblikk i kultur og samfunnsliv.
UiA-studenter som kommer tilbake fra
utvekslingsopphold i utlandet og kan
beskrive verdien av språk så tydelig
som Handegard gjør, representerer
viktige og verdifulle stemmer for UiA.
Og utfordringen han gir oss vil vi gjerne
ta. Den passer godt nå som vi fra vårt
fakultet og institutt allerede er i gang
med å tydeliggjøre verdien og relevansen
av humaniora generelt, og språkfag
i særdeleshet, ved UiA som en oppfølging
av Humaniorameldingen.
Sunniva Whittaker, dekan Humaniora og
pedagogikk
Tale M. Guldal, instituttleder Fremmedspråk
og oversetting
Spiggent
Månedens
ord av Roar
Det er når vinden suser og snøføyka pisker at man må finne frem lokale ord for
virkelig å sette fingeren på hvor jævlig det er. Spiggent er Agder-dialektens ord
på når vinden virkelig biter i øreflippene, slik vintervinden fra Sibir har gjort
den siste uken av februar. Men lokale uttrykk for jævlig vær er ikke et særtrekk
på sørlandet, noe firmaet Litt Norge har utnyttet seg av med sitt produkt dialekttempen.
Det er dog ikke alle som har like gode dialektord, så jeg låner gjerne av
sør-trønderne med sin blæsint, eller fra Røros med huggubuver.
Min favoritt, som passer bra i vær-utsatte tider, er Gudbrandsdalens austyrju.
Nemlig sur vind fra øst.
16 Åpner for språkkurs
Aesthetics
Text: Pål Øymoen
Illustration: Silje Førtoft
Is beauty important? To begin, I believe it is of high
importance to define beauty. Beauty is not lotions, lipstick,
or other beauty products. Beauty is not skinny
cheeks and a slim waist, nor a muscular torso and
clever smile. That is a more self-centred and narcissistic
form beauty and “the beautiful” have taken in
modern western culture. Here, we will be speaking of
beauty which makes your mind start to wonder. Beauty
which is itself a source of inspiration. Aesthetics such
as nebulas, architecture, waterfalls, dance. Both alive
and dead, but never dull.
Of course, beauty can be a person. However, that is
not what beauty aims to be, as we have made it seem.
We have a bias, usually rather strong, when it comes
to what “the beautiful”, or even “the most beautiful”
ought to be. Here, no such ranking or bias will be applied.
This is not a ranking of aesthetic things; it is an
examination of beauty itself, its qualities, and its meaning.
Beauty is difficulty made simple. It is relaxation under
tension. Beauty has an impact on the mind. It can both
relax and invigorate the mind with anything from the
numinous and the elementary. These are all just examples:
What can we say about aesthetics? Is beauty
important?
Some may consider the beautiful to be only extra unnecessary
work. A sort of mask, a layer, meant to make
something seem more pleasing to the eye than it really
is. One could save time and effort if one just convinced
people that beauty is not important. This way of thinking
is about as shallow as it claims beauty to be. Beauty
is not a mask. It is not a body kit on a car, but the way
the car is seamlessly built like it evolved by itself, being
rigid and durable, and yet comfortable and quiet.
When a formal, well constructed logical argument is
presented which takes premises that could be considered
common and indisputable knowledge and concludes
something utterly fascinating, such that denying
it would be mindless, the argument is not just beautiful;
it is stunning. This is how far beauty stretches. It is
a sense of discovery of the truth. It seamlessly harmonizes
with reality. Or at the very least, appears to do so.
Aesthetics and beauty are important because of this. It
gives us a sense of what more easily corresponds with
nature, with reality. And that which fits without struggle,
is either easy or beautiful.
KOMMENTAR
mars 2018 unikum nr 3 17
Tekst: Franz Rose Bengtson | Foto: Matias Smørvik
Menneskeheten vil kollapse
En helomvending av mitt syn på
mennesket kom til meg i ettermiddag.
Jeg står og venter på bussen i Kristiansand sentrum. Det er
siste dag i februar måned. Gradestokken viste fjorten kuldegrader
i dag morges, det blåser frisk bris fra nordøst og stiv
kuling fra sørvest, mens det snør sidelengs og litt oppover.
Og i dette - for en sørlending - ugudelige været, dør telefonen
min idet jeg prøver å sjekke bussens sanntidige posisjon. Jeg
har stått her i ti minutter, pakket inn i alt jeg eier av ull og
vindtette tekstiler, men været finner sine veier og gnager mot
kroppen. På føttene har jeg tjukke raggsokker og mine udødelige
Dr. Martens boots, som for øvrig aldri går av moten. Så jeg
lider ingen nød. Uten at jeg er klar over det, står det tjue vogntog
ved på E18 ved Hamresanden og blokkerer all trafikk.
Bussen som jeg og seks andre mennesker venter på, er forsinket.
Det er naturlig, og det er til å regne med.
I mangel på fornuftige ting å drepe ventetiden med, tar jeg til
å kikke på menneskene rundt meg. En jevnaldrende student,
ei eldre dame som sikkert har overlevd åttitre vintre som er
kaldere enn denne, en mann i sin kjedeligste alder iført en
jakke som likner en sovepose med ermer, og en gjeng med
elever, antagelig i attenårsalderen. Og det er hos dem blikket
mitt stanser. Ikke fordi de er unge og attraktive, men fordi
klærne deres ikke stemmer med omgivelsene. Korte dongerijakker,
bare halser, og ingen lue. Jeg er i gang med å instinktivt
måle dem fra topp til tå idet blikket mitt stivner på føttene
deres. Tøysko av typen Vans Authentic, oppklippede jeans,
og verst av alt, ankelsokker. Jeg blir fylt av forakt, oppgitthet,
sinne og fascinasjon. Det står tre individer av menneskearten
foran meg. Det er tjue effektive kuldegrader. Og i dag morges,
da disse menneskene skulle gjøre seg i stand for en ny dag,
valgte de ankelsokker! Denne patetiske lille halvsokken som
glir nedover helen og slik ikke fyller kriteriene for å være en
god sokk til en eneste årstid. Denne har de valgt i dag. Og det
er ikke slik at det er én enslig sjel som var uheldig og hadde
alle ullsokkene sine til vask akkurat i dag. De er tre ungdommer,
det er en trend.
18 Liktær og neglsprett
med min generasjon
Jeg er i Kristiansand by i året 2018 og det er mote å gå med
tøysko, ankelsokker, og oppklippede bukseben. Menneskehetens
utvikling har ikke bare stagnert, den har snudd. Alle
teorier som innebefatter at mennesket styres av fornuft, kan
herved forkastes. Maslows behovspyramide kan snus på
hodet, og menneskehjernen kan ikke lenger anses for å bestå
av annet enn grøt. Etter disse sjokkerende observasjonene
av menneskelig aktivitet, har jeg blitt fullstendig overbevist
om at intelligens hos homo sapiens, bare er sludder og løse
antagelser. Jeg er flau over at jeg en gang trodde at det er
evnen til refleksjon som er særegent for vår art. Det finnes
visst ikke dårlig vær, men det finnes dårlige klær og det finnes
enda dårligere mennesker som tar totalt elendige valg i livene
sine. Og det er slike mennesker som en gang skal arve det
samfunnsmaskineriet som vi har utviklet i tusener av år. Jeg
er redd for at jeg i dag så begynnelsen på det som blir slutten.
Slutten på verden slik vi kjenner den. En ny tidsalder vil
oppstå, der menneskene verken styres av rasjonalitet, drifter
eller følelser. Og det vil oppstå nye samfunn. Kalde samfunn.
Fuckings frosne samfunn av liktær og neglsprett.
– Lesing gir oss
undring og innsikt
For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre
rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene
hun i skrivende stund jobber seg gjennom.
Tekst og foto: Levi Jansen
20 Fantastiske forelesere
UNNI LANGåS
FANTASTISKE
Stilling:
Finnes:
Underviser i:
Professor
Institutt for nordisk og mediefag
Humaniora
Litteraturvitenskapelige fag
Nordisk litteratur
OG HVOR DE ER Å FINNE
Noen faste
– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?
– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og
Herta Müller.
– Beskriv studentene dine med 3 ord?
– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter
til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige,
inspirerende og engasjerte.
I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås.
Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første
studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om
å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til
i dag.
Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer
ikke alltid av seg selv.
– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg
har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke
funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som
vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg
bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg
er engasjert i det jeg gjør.
– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som
sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og
andre visuelle virkemidler også.
– Hvorfor brenner du for faget?
– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man
kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg
selv, om andre kulturer, om andre mennesker.
En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten,
før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti
minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og
undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste
av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å
skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver
som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe
hjemme også.
– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret,
hvis jeg har lov til å si det.
– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?
– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler
her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole.
Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra
2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter
og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg
å jobbe her.
– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?
Hun krysser armene.
– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke
fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da?
Ler godt.
– Hvilken bok leser du nå?
– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber
med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm,
som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå:
«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal
«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen
“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman
“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth
“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas
– Hva er din styrke som foreleser?
– Jeg snakker klart og tydelig tror jeg.
Ler godt igjen.
– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene,
og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen.
– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?
– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver
også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano.
– Hvor går drømmereisen?
– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte.
«Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i
Europa eller USA da.
MArs 2018 unikum nr 3 21
Hei Erna, på tide å svare?
Tekst: Bastian Wiik
Tidligere UiA-student Jon Olav
Sandal (22) vant Årets Urørt.
– Hei! Alltid gøy når tidligere studenter herifra vinner.
Gratulerer! Vi intervjuet deg i august i fjor, hva har
forandret seg mest siden den gang i livet ditt?
– Har skjedd ein del ting no. Har flytta til Oslo, gitt ut
litt musikk, stalka statsministeren og så har eg vunne
Urørt!
– Beste rommet på UIA for sex/musikk?
– Øveromma på K-bygget er forsåvidt ypperlig for både
og.
– En fantastisk foreleser du vil takke her på huset?
– Vil eigentleg takke alle forelesarane mine. Men Hilde
Norbakken har eg fått mykje gode råd frå gjennom
mine tre år, så vil gi ho litt ekstra oppmerksomheit.
– Har Erna respondert?
– Nei.
– Hunde- eller kattemenneske?
– Den er litt vanskelig. Det endrar seg litt frå tid til
anna.
– Er du gjerrig siden du er fra Møre?
– Hehe, ja litt. Men samtidig er eg ikkje det.
– Beste utestedet i Kristiansand?
– Telfords. Hehe. Neida, hang mykje på Charlies då eg
budde i Krs. Men det er gøy å slå seg laus på dansegulvet
på Harvey’s også. Så er jo Vaktbua den triveligaste.
– Kuleste dyret i Dyreparken?
– Løvene. Sjukt kule dyr.
– Julius eller Jesus?
– Julius. Han er jo helt sjef!
22 årets urørt
ultur K kalender
Kristiansand
23.2 – 14.4 Sidepringerne Kilden
10.3 Ingebjørg Bratland Q42
10.3 Moviestars Vaktbua
10.3 Amund Maarud og Magnus berg Håndverkeren
12.3 Trollmannen fra Oz Kilden
15.3 TrashPop: Shan Teateret
16.3 Kvelertak (ekstrakonsert) Teateret
16.3 Ingenting på kick Kick scene
16.3 Ondt blod + Korrupt Østsia
17.3 Kvelertak Teateret (utsolgt)
17.3 Paris Latino Østsia
21.3 Lindsjøen Charlies
21.3 KonspirasjonsPoden Live Østsia
22.3 TrashPop: Astrosaur og Dreamarcher Teateret
31.3 A tribute to Black Sabbath Håndverkeren
6.4 Spring fling – A burlesque Show Teateret
6.4 Latter på østsia Østsia
13.4 The flying crap + Natt & tåke Kick Scene
19.4 We stood like kings + Thisquietarmey
+ sjøgress Teateret
Grimstad
9.3 Dr Bergland – Bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus
11.3 Trollmannen fra Oz Grimstad kulturhus
20.3 KonspirasjonsPoden Live Bluebox
7.3 Latter på Bluebox Bluebox
14.4 Julie Bergan Bluebox
UNIKUM DIGGER
Tekst: Mia Wright
Kvelertak
Bandet tar en pause fra turneen med Metallica for å spille noen få konserter i Norge.
Billettene til deres første konsert ble utsolgt på en time, men Kristiansand-publikummet
er så heldige at vi får en ekstrakonsert. I skrivende stund er det få billetter igjen til
denne konserten også.
Kverlertak er et av Norges største band. Bandet selv kaller musikken sin for “Necro
‘n’roll”, men musikken deres har blitt plassert i flere forskjellige sjangere som punk og
black metal. Uansett hva du kaller det er det ingen tvil om at dette er et utrolig band.
Stavangerbandet, som hadde sin start i 2007, har gitt ut tre album. De ble raskt husholdingsnavn
i rock og metal-verdenen da de i februar 2009 ble ukas Urørt og kom på en
solid andreplass i årets Urørt 2010, mer enn nok for å få verden til å lytte. Det er nesten
umulig å ikke ha hørt dem på radio eller på en av de flere festivalene de har spilt på.
Om du ikke har fått med deg dette fantastiske bandet live tidligere har du en sjanse nå,
men kjøp billetten raskt. Dette blir en kveld du sent vil glemme.
mars 2018 unikum nr 3 23
Tekst: NORA NUSSLE TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD, Matias Smørvik
Når kunsten erobrer toalettet
– Det er tongue-in-cheek å lage en kulturell opplevelse av det krydrende slaget på
toalettet, sier musikeren bak de nye kunst-toalettene i vrimlehallen.
Som UiA-student i Kristiansand har du kanskje lagt merke til de nye
toalettene i vrimle, lokalisert like ved Global Lounge, som byr på neonlys
og sporadiske psykedeliske musikkbiter fra høyttaleranlegget.
Ønsket noe ekstraordinært
Kunsten på toalettene er et resultat av oppussingen av vrimlehallen,
der Thor Vidar Lian, driftssjef i Statsbygg, hadde en idé om at man
kunne gjøre noe ekstraordinært med toalettene. Han kontaktet rytmisk
institutt, og brått ble UiAs toaletter det nye kunstprosjekt til Jan Bang og
Henrik Johannes Brodtkorb – navnet på kunstverket er Small Deposits.
Brodtkorb forteller ivrig om idéen bak prosjektet.
– Ideen er at folk skal ha en interessant lydmessig opplevelse når de er
der inne. Alle hendelsene er lagd slik at de kan kombineres fritt, slik at
brukerne “spiller” rommet. Men det er strukturert slik at alt skal kunne
gå sammen på en harmonisk måte. Det vil være forskjellig hver gang,
sier han.
Brodtkorb forteller videre at det i praksis er mye som foregår med
omgivelsene når man besøker toalettene.
– Musikken på toalettet er alltid på, men det er stille når det ikke er noe
aktivitet på toalettet. Verket er laget med en pool med lyder, der noen
lyder er for dørene, og noen er for vaskene. Det er noen faste blipp-lyder
som forteller om toalettet er opptatt eller ikke. Hver bod blipper med
et fast tids-intervall, hvis flere boder er i bruk oppstår det et rytmisk
samspill i bodenes blipping. De andre lyd-hendelsene slår ut når man
forlater en bod og når man har vasket hendene, forteller han.
Appellerer til det artistiske
Hvilke tanker tror du studentene har om musikken på toalettene?
– Jeg tror studentene forstår at det er en kombinasjon av seriøsitet og
humor, og at det kanskje appellerer. Et toalett er jo i utgangspunktet på
en måte et ”ikke-sted”, det vil si et sted som man ikke reserverer plass
24 toaletter
til i hodet sitt. Når vi tilfører det en slik kunstnerisk kvalitet, så får toalettet
en plass. Og brukerne får med seg litt artistisk stimulans på sin vei
gjennom dagen, forteller Brodtkorb.
Samtlige UiA-studenter har latt seg fascinere av toalettene med alternativ
lyd og lys-effekter, og en av dem er den 21-år gamle lærerstudenten
Kristin Schøld Sæterdal.
– Jeg synes det er veldig praktisk med lysene som forteller om det er
opptatt eller ledig. Når de lyser rødt er toalettene opptatt, grønn betyr
ledig, og lilla betyr at toalettet er i ustand. Ellers synes jeg musikken
kler rommet, og er litt spaca, litt utenfor normalen og alternativt, forteller
hun.
Har tatt hensyn til toalettbesøkende
For enkelte kan toalettene virke litt i overkant alternative, men tanken
og idéen bak prosjektet er svært gjennomarbeidet og kreativ. Small Deposits
beskrives som ”(...) en lydinstallasjon hvor de forskjellige lagene
i komposisjonen utløses av ditt nærvær”. Brodtkorb ønsker gjerne at
besøkende skal føle seg hjemme i toalettets sfære.
– Vi har tatt hensyn til at folk har et trygghetsbehov, og vi kunne vært
dristigere enn vi har vært, men vi synes vi ligger riktig plassert når
det gjelder intimsfæren på toalettet, og at noe skal skje samtidig, sier
Brodtkorb.
Har dere flere lignende prosjekter på gang?
– Vi har ikke noe spesifikt på gang, men vi stiller oss positivt om sjansen
byr seg. Vi kunne kanskje ha spritet opp flere potensielle ”ikke-steder”,
sier han med en munter tone.
Henrik Johannes Brodtkorb
mars 2018 unikum nr 3 25
Krisemøte
FOTO: Didrik Rud, Yeonjae Kim og Mats S. Høimyr
Februar
er kjent
som den
måneden som har
minst å by på. Men i
løpet av ti februardager tok
flere av Kristiansands studenter
en “helt på sin plass” tur ut av
selvpåført vinterdvale. Enten for å lage et
høydepunkt for alle andre studenter, eller for
å få med seg noen av de småsprø arrangementene
som fant sted. Kantinefest, punkekonserter,
speeddating, klesbytting og en god del andre saker sto
på menyen. Her har vi samlet noen av blinkskuddene
Unikums fotografer gjorde i løpet av UGA.
2018
Uga
Honningbarna
Latter Live
26 Uga 2018
Klesbyttedag
Blackout
Sonny Alven
mars 2018 unikum nr 3 27
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv
aktiviteter
Dans
Kultur
tannlege
taxi
pizza
mobil
reise
Data
museum
Annonse
Tekst og foto:
Mia Wright
Kremet gulrotsuppe
Ingredienser (til to):
450 gram gulrøtter 1 liten søtpotet
3 sjalottløk ½ chili
2 hvitløksfedd ½ Lime
2 terninger grønnsaksbuljong frisk koriander
1,5 dl matfløte smør til steking
1 ts grillkrydder 1 ts sukker
salt og pepper etter smak
Finhakk løk, hvitløk og chili. Fres det blankt i en kjele med smør, salt, pepper, grillkrydder
og sukker.
Skrell og kutt opp poteten og gulrøttene i terninger.
Putt gulrøttene og potetene i kjelen og hell over vann til de akkurat er dekket. Tilsett
buljongen og kok alt mørt.
Putt alt i en blender, sammen med litt koriander og smak til med salt og pepper.
Bland alt til ønsket suppekonsistens.
Hell blandingen i kjelen og rør inn saften fra limen og fløten.
Gi ett oppkok og server med litt fersk koriander på toppen.
Server gjerne med toast eller hvitløksbrød.
mars 2018 unikum nr 3 29
Da jeg måtte leve en uke
uten sosiale medier
Tekst: Mia Wright | Illustrasjon: Odd Magne Vatne
30 Social media detox
I dag foregår mesteparten av mine sosiale møter
over internett. Om det virkelig kan kalles “sosiale
møter” får være en annen diskusjon, men
når jeg skal ta kontakt med noen sender jeg en
Facebook-melding eller bare en snap. Sosiale
medier har stort sett tatt over for meldinger og
telefonsamtaler.
Ganske spontant sa jeg ja til en uke uten sosiale medier. Det vil si en uke
uten Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Jeg sa ja på torsdag og
da klokken slo 00:00 natt til fredag ble appene slettet. Alt jeg rakk å gjøre
av forberedelser var et Facebook-innlegg med mitt mobilnummer, en kort
forklaring og et bilde sendt til snapstory med samme beskjeden. I de sekundene
det tok å slette de appene, hadde jeg vondt i hele kroppen. Dette
er pinlig å innrømme.
Forlatt i mareritt
Uken begynte brått da jeg våknet tidlig av en drøm. Jeg drømte at jeg gikk
bortover en gang med fire venner. Vi alle gikk med telefonen i hånden, men
snakket fortsatt sammen. Plutselig kom vi til en heis og bare vennene mine
gikk inn. Jeg fikk ikke bli med inn i heisen og ble stående alene utenfor. Det
er flaut at dette går så dypt at det forstyrrer nattesøvnen min før det startet.
Så å si med en gang jeg våknet første dagen drev tommelen min å lette etter
Facebook-appen, uten at det gikk opp for meg at den var slettet. Den fant
aldri noe. Kroppen min reagerte med å bli sulten, så jeg spiste frokost. Det
hjalp ikke så jeg spiste en pakke Tom og Jerry-kjeks, men det hjalp heller
ikke så jeg spiste alt jeg kom over i kjøleskapet og godteriskuffen.
Erstattet Facebook med lydbok
Dagen gikk og jeg savnet Snapchat mer enn Facebook. Snapchat er mitt verktøy
for å holde kontakt med folk, min måte å finne ut hva som skjer og hva
jeg skal bruke fritiden min på. Jeg merker at det er flere jeg pleide å chatte
med hver dag, men som jeg ikke kjenner godt nok til å sende en melding.
Man skal være veldig nære venner for å i det hele tatt ha telefonnummeret
til noen i 2018. Alt føltes veldig unaturlig og jeg savnet noe hele tiden. Et
stort pluss den dagen var at jeg ikke ble bilsyk. Jeg har alltid slitt med det,
men når jeg skulle til en legetime ut på ettermiddagen ble jeg ikke kvalm.
Jeg skjønte senere enn jeg liker å innrømme at det var fordi jeg ikke satt
med øynene festet på mobilskjermen. Istedet så jeg ut av vinduet med en
lydbok på øret. Dette er vel en av de tingene jeg kommer til å ta med meg
fra uken.
De neste dagene gikk helt ok, jeg fikk tak i noen telefonnummer og etter at
jeg skjønte at jeg bruker Snapchat som speil i tillegg til alt annet og brukte
pinlig lang tid på å finne kamera-appen ble det en bedre flyt. Jeg savnet å
sjekke Facebook, Twitter og Instagram og jeg følte meg ganske alene. Og da
vi dro en liten gjeng på Latter Live på Kilden savnet jeg litt å legge det ut på
story, samtidig som det egentlig kjentes godt ikke å gjøre det. Jeg tror jeg og
kanskje flere av oss har et litt for stort behov for å dele hverdagslige ting
som ingen andre egentlig bryr seg om.
Avsluttet helga med dressingmassaker
Etter showet skulle jeg møte noen venner av meg. Jeg hadde ikke peiling på
hvordan jeg skulle få kontakt med folk i løpet av kvelden. Og enda verre ble
det da jeg glemte telefonen min hos ei venninne. Heldigvis skjønte jeg det
raskt nok til at alt ordnet seg, men hvordan i all verden skulle jeg fått den
tilbake? Det er et spørsmål jeg nå nesten en uke etter fortsatt ikke har svar
på. Kanskje det flaueste og beste som skjedde denne uken var før leggetid,
hvor ingen andre enn meg fikk det med seg. Jeg kom hjem med masse nattmat,
pakket alt ut på bordet foran sengen, snudde meg for å skifte slik at jeg
kunne sette meg godt til rette og avslutte lørdagen slik den skal avsluttes,
med pysjen på, mat foran meg og serie på skjermen. Men så snudde jeg meg
litt brått, datt over maten min og hadde dressing over hele meg. Og ingen
fikk snap om dette. Ingen fikk vite det, jeg var helt alene med dressing over
hele meg og gulvet mitt.
Mindre eksponert kosedyr
Dag tre og fire gikk bedre. Vinterferien var i gang og mange av vennene
mine hadde reist så jeg følte meg enda mer ensom. Jeg har liksom ingen
venner jeg driver og sender masse meldinger til.
Jeg la mer og mer merke til småting jeg aldri har tenkt på før. Jeg tar altfor
mye bilder av hunden min. Hver gang han gjør noe kjempesøtt så vil jeg
filme det og sende det til noen. Kanskje akkurat dette er noe jeg skal roe
ned i fremtiden.
Jeg sluttet ikke å overspise. Dette er tydeligvis noe jeg gjør når jeg må avvendes
noe. Derfor er jeg sjeleglad for at forsøket bare varer en uke. Det er
ikke så mye vekt jeg kan legge på meg på en uke. Og siden jeg ikke sitter på
telefonen hele tiden får jeg med meg mye mer av de filmene og seriene jeg
allerede bruker altfor mye tid på.
Vil aldri slette appene igjen
På dag fem begynner ting å bli greit. Jeg sliter litt med å gjøre jobben min
som Unikums kulturredaktør siden jeg bruker Facebook til å finne informasjon
og for å ta kontakt med folk. Jeg begynner også å skjønne at Tastemade
gir meg mye av inspirasjonen til hva jeg lager til middag. Jeg begynte
å gå litt matlei, men det kan også være fordi alt jeg hadde gjort i fem dager
var å spise.
Dag seks gikk veldig greit. Selv om savnet var der, gikk nesten hele denne
dagen til en oppgave til skolen så jeg satt i stua med en kompis og jobbet.
Det var moro og tiden fløy. Et par ganger hadde noen noen digresjoner og
jeg følte meg litt hemmet. For eksempel så gikk det ikke an å sjekke artistene
som var sluppet til Palmesus uten Facebook og det plaget meg mer enn
det burde. Hvis du ikke er en del av Facebook, føltes det som at du heller
ikke får være en del av kulturlivet i Kristiansand. Og jeg elsker kulturlivet.
Dag syv gikk svært sakte. Jeg visste at jeg fikk laste ned appene igjen etter
Unikummøte klokken 18:30. Jeg satt nærmest og trippet. Jeg hadde definitivt
savnet Snapchat mest, men Facebook skullle også bli veldig godt å få
tilbake.
I det jeg lastet ned disse appene var det som om kroppen min dirret. Jeg er
patetisk. Men det er helt greit. Jeg elsker sosiale medier og kommer ikke til
å slette dem igjen.
Some – vårt ekstra lem
Min opplevelse av en uke uten sosiale medier var en lang en, og for mange
er det nok helt utenkelig å i det hele tatt prøve, men jeg må si jeg er glad jeg
gjorde det. Det åpnet øynene mine.
88 prosent av oss har smarttelefoner. Ifølge forsking.no sjekker vi mobilen
i snitt 150 ganger i døgnet, det vil si hvert sjette minutt. Vi får faktisk separasjonsangst
av å være borte fra mobiltelfonene våre. Vi blir mer og mer
redd for å ikke få med oss ting eller bli invitert. En angst som ofte blir kalt
FoMo, eller Fear of missing out. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kjente
veldig på det i min avholdsuke. Blodtrykket vårt øker og hjertet vårt slår
raskere. Vi blir så fysisk påvirket av denne lille tingen at vi nesten ikke kan
fungere uten. Fem år og fire måneder går til å sitte på sosiale medier i løpet
av livet vårt fordi vi er redde for å ikke få med oss ting. Da er det heller ikke
så rart at vi i tillegg får mer og mer vondt i nakken og håndledd. Allerede
i 2014 kom det tidskifter som advarte mot ¨mobilnakke¨ og i februar i år
ble advarselen om at til og med barn helt ned i tre års alderen sliter med
problemet.
Vi har alt på telefonen. Videoer av barna våre, bilder av morsomme kvelder
med venner, all kontaktinformasjon og tidsfordriverne våre som Candy
Crush og andre spill. Det har blitt et ekstra lem for mange av oss, men er det
kanskje på tide å se opp litt mer, spørre hvordan det går med en venn over
lunsj istedenfor over messenger, eller til og med kanskje på tide å logge helt
av innimellom?
mars 2018 unikum nr 3 31
Change language