Unikum mars 2018

unikumnett

Spicherens opprinnelige navn i toalettkunst i UGA i bilder i neglsprett og liktær i some-fri uke i parkeringsavgift

SiA innfører dobbeltrom:

– Uaktuelt å dele rom

med en fremmed

Studentavisen for Agder GRATIS | Mars 2017


Leder

Innhold

Makten over pensumlistene 4

De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli

ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene

skal håndplukke pensum.

I forrige utgave av Unikum kunne du lese at flere studieretninger

på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er

emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen

mener Unikum er uheldig.

Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster

de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor

konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere

hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke

utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å

sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister.

At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i

undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man

stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler

og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve

pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen

faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen.

Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget

arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste

forskning.

Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et

hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet.

Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet

bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et

studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik

den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie,

fremstår for meg som en bedre løsning.

6

7

8

10

12

14

16

17

18

20

Drilles i å møtes psykisk syke

Spicheren endelig i pluss

Historien bak navnet Spicheren

Dobbeltrom i studentboliger

Studentpresten om å se det store bildet

Studentnytt

Parkering og jordkloden

Vurderer språkkurs + månedens ord

Aestethics

Liktær og neglsprett

Fantastiske forelesere: Unni Langås

22 Jon Olav har ikke hørt fra Erna

23 Kulturkalender + Unikum digger

24 Toalettkunst

26 UGA i bilder

28

30

Oppskrift: Gullerotsuppe

En uke uten sosiale medier

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert mars 2018

Utgave nummer 3

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine

Rudberg

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea

Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland,

Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik,

Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål

Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars

Jørpeland

GJESTESKRIBENTER:

Jørgen Wennesland, Kristian Bakken, Sunniva Whittaker,

Tale M. Guldal

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,

Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen, Odd Magne Vatne

DESKEN:

Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad,

Jorge Prieto

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

mars 2018 unikum nr 3 3


Kurses i å håndtere

selvmord-saker

På STA-kontoret har det blitt rutine å møte studenter i dyp livskrise. Nå har styret

fått kurs i hvordan de skal møte suicidale mennesker med behov for hjelp.

VIVAT Selvmordsforebygging og SiA Helse inviterte i februar

UiA-studenter og ansatte til åpent førstehjelpskurs i selvmordstilfeller.

Der lærte studentene å bistå medmennesker som er i en situasjon

hvor de ikke lenger ønsker å leve. Kurset har til hensikt å gi

deltakerne de verktøyene de trenger for å guide dem i retning av

videre, profesjonell hjelp.

Kursets hovedfokus var å trene deltakerne på det å bryte ned

tabuet rundt det å kunne snakke direkte og åpent om selvmord og

selvmordsforsøk. Dette ble gjort gjennom både forelesninger og

rollespill hvor deltakerne ble satt på prøve i en situasjon hvor de

konfronteres med en suicidal person.

Tar 550 liv årlig

– Det er et veldig sensitivt og sterkt tema, men jeg tenker at man

kan komme i situasjoner som privatperson hvor det plutselig står

noen på en bro. Da er det veldig nyttig å ha disse verktøyene, sier

pedagogikkstudenten June Kathrine Soltveit Upsal som var en av

kursdeltakerne.

Hun ønsker å jobbe med barn med særskilte behov og tror kurset

kommer godt med i en slik yrkeshverdag.

– Selv om jeg skal inn et i et yrke hvor jeg møter folk, er det ikke

bestandig lett å se hva som skjuler seg under overflaten. Et slikt

førstehjelpskurs tror jeg kan komme veldig godt med, både når det

gjelder fysisk og psykisk helse, sier hun.

Selvmord og spesielt selvmordstanker er i dag dessverre et omfattende

problem, i løpet av ett år begår omtrent 550 personer i Norge

selvmord, i 2016 var selvmordstallet helt oppe i 615 personer.

Flere studenter befinner seg i en usikker fase av livet. Både økonomisk

usikkerhet, liten mestringsfølelse i studier, stressende og

krevende hverdager og prestasjonspress kan prege livskvalitet. For

4 kurs i selvmordsforebygging



Vi er mange som vil

støtte deg på veien

til et liv du vil leve

igjen. Det viktigste

er at de tar kontakt.

- Kai Steffen Østensen

Har du behov for noen å

snakke med noen?

Mange mennesker står klare for å hjelpe deg som sliter.

Mental Helse har døgnåpne linjer på 116 123. Ved akutt

fare for liv og helse ring 113.

På campus UiA har SiA Helse dyktig fagpersonell som tar

imot studenter uten kostnad. Ta kontakt på sia.no/helse.

Tekst og Foto: Mats. S Høimyr

mange kan det å måtte bygge seg et nytt sosialt liv fra bunnen av,

igjen bidra til å bryte ned ens psykiske helse.

Ifølge SHoT undersøkelsen fra 2014 sliter hver femte student med

psykise problemer, dessverre er det bare en tredjedel av disse som

faktisk søker profesjonell hjelp for å overkomme lidelsene.

Ledelsen for Studentorganisasjonen i Agder var blant dem som var

med på kurset og sier at de i sine verv selv har opplevd å møte studenter

som har innrømmet at de ønsker å ta slutt på sitt eget liv og

trenger hjelp.

har et felles ansvar

– Det å være tillitsvalgt i studentorganisasjonen gir oss en variert

arbeidsdag; alt fra å jobbe med parkeringsavgift, til å møte studenter

i livskrise. I de verste tilfellene møter vi studenter som ikke

ønsker å leve lenger og derfor trenger hjelp. Så lenge jeg har vært

leder så har jeg hatt mellom tre og fem tilfeller hvor det har handlet

om liv og død, som er veldig mye for et studentlederverv, forteller

STA leder Kai Steffen Østensen.

STA forteller at de har interne retningslinjer på plass for slike ekstreme

tilfeller hvor en desperat student kontakter dem, men sier at

de nå føler seg enda tryggere på sin evne til å håndtere situasjonen

dersom den skulle oppstå.

– Den psykiske helsen her på UiA er gjennomsnittlig. Det betyr at

det er flere som har det bedre enn de som opplever psykiske plager,

som blant annet prestasjonsangst. Med andre ord har de fleste studentene

det bra, selv om vi alle har et ansvar for minoriteten som

opplever hverdagen sin som tung. Det er tross alt hver femte student

som melder tilbake at de har psykiske plager, sier nestleder i

STA, Kristian Bjelbøle Bakken og får støtte fra sin leder:

– Vi trenger ordentlige verktøy i møter med studenter i selvmordsfare.

Vi er veldig synlige ute blant en del studenter som gjør at terskelen

for å ta kontakt med oss blir lav. I de tilfellene må vi vite

hva vi skal si og gjøre. Som leder er det viktig for meg og si til de

studentene som sitter der ute og opplever hverdagen som håpløs. Ta

kontakt med noen, også oss, vi er mange som vil støtte deg på veien

til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt, sier leder

i STA, Kai Steffen Østensen.

Mars 2018 unikum nr 3 5


Løftet resultatet i 2017

Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad

I flere år har treningssenteret Spicheren som driftes av Studentsamskipnaden i Agder

(SiA) gått med underskudd, men denne trenden kan nå se ut til å ha snudd.

Spicherens regnskap gikk så vidt i pluss for 2017, men var

mindre enn det interne målet om tre prosent lønnsomhet ifølge

daglig leder Jan Olav Marum.

Spicheren har flere ulike treningstilbud i tillegg til treningssalen,

blant annet daglige gruppetimer, klatrevegg og svømmehall.

Marum hevder det er et økt fokus på én type trening som

har bidratt til å redusere underskuddet. Spicheren har dedikert

store deler av treningsstudioet til styrketrening og frivekter,

noe daglig leder merker har blitt mer etterspurt de siste årene.

I tillegg ble det åpnet et nytt uteområde for trening rundt studiestart

i fjor. Spicheren har et mål om lønnsom drift for å kunne

fortsette å investere i utsyr og vedlikehold.

Avhengig av ikke-studenter

Kundebasen til treningssenteret består i hovedsak av studenter

som nyter rabatterte priser og ikke-studenter som betaler

vanlig pris. Spicheren har siden oppstart i 2002 merket at

kundene i større grad består av studenter som følge av flere

studenter ved UiA.

– Vi er helt avhengig av eksterne kunder som betaler full pris

for medlemskap og dermed i praksis subsidierer studentrabattene,

påpeker Marum.

Til tross for dette understreker Marum at Spicheren i stor grad

er ment for studentene og ønsker å være deres førstevalg.

– Derfor har vi kampanjer særlig i forbindelse med studiestart

hvert år, sier han.

Var markedsledende

Leder i Spicheren forteller også at det har blitt vanskeligere

å drive treningssenter enn det var da de først åpnet tidlig på

2000-tallet.

– Da vi først åpnet var vi markedsleder, sier Marum.

Etter det har man sett flere direkte konkurrenter som SatsElixia,

Aquarama og aktører i lavprissegmentet etablere seg. En

annen interessant tendens har vært at medlemmene på treningssentre

har blitt mer aktive og at man i mindre grad har

såkalte ”støttemedlemmer” som sjeldent møter opp, avslører

Marum.

6 Spicheren i pluss


Slaget ved Spicheren

Tekst OG FOTO: Targeir Attestog

Visste du at namnet Spicheren til treningssenteret

ved UiA Gimlemoen stammar faktisk

frå ein landsby nordaust i Frankrike,

som har tidlegare vore tysk?

Namnet Spicheren, eller Spichern på tysk, kjem av latinske ordet

spicarium, som betyr kornlager. Det tyske ordet speichern, som betyr

å lagre, har nok same opphav. Ikkje rart at Spicheren i fylket Moselle

i den franske regionen Lorraine (tysk: Lothringen) har to kornstrå i

kommunevåpenet sitt, men i midten ser ein eit sverd, som fekk ligg

nærmare opp til den eigentlege grunnen til at eit treningssenter på

Gimle i Kristiansand har fått dette namnet.

Blodig slag ved Spicheren

6. august 1870 var det nemleg eit stort slag i den fransk-tyske krigen

på Spicheren-høgda rett nord for landsbyen med same namn. Alliansen

med dei tyske statane vann, men til ein veldig høg pris. Av

nesten 20.000 tyske soldatar døydde 850 og rundt 4000 blei såra, og

av rundt 25.000 franske soldatar døydde 320, 1660 blei såra og 2100

tatt til fange. (Til samanlikning har Spicheren i dag litt over 3200 innbyggarar.)

Tyskarane kunne no utan kamp ta over den mellomstore

byen Forbach i sørvest og vegen låg no ganske open for å innta Paris

via Metz.

Krigshandlingane gav seg med våpenkvile i januar 1871 og resultatet

blei at Frankrikes siste keisar Napoleon III gjekk av, så landet blei ein

republikk, og alle tyske statar kunne samle seg til eit keisarrike med

den prøyssiske kong Wilhelm som keisar.

I dag står det ein stor kross til minne om alle falne soldatane på

høgda. Den blei reist i 1934, mens Spicheren igjen var fransk etter

tysk nederlag i første verdskrig. Det er også mindre minnesmerke og

graver der for dei som falt på begge sider.

Spicheren som område for militær trening

Det som i dag er UiA Campus Gimlemoen var tidlegare ein militærleir

med militært øvingsområde og underoffiserskule, allereie på slutten

av 1800-talet. Der var det eit utmarksområde som fekk namnet

Spicheren då det blei brukt til militær undervisning og trening.

Slaget ved Spicheren var militært pensum på den tida, og området

blei brukt til å rekonstruere slaget ved Spicheren.

Spicheren på Gimle er faktisk mykje meir enn berre akkurat der

treningssenteret er. Utmarksområdet mellom Oddernes kyrkje og

garden Gimle er på 2–300 dekar. Kristiansand Katedralskole Gimle

og Gimlehallen ligg faktisk på Spicheren.

Spicheren under andre verdskrig

Spicheren-høgda hadde også ganske stor betydning i den tyske invasjonen

av Frankrike frå desember 1939 til midten av 1940. Adolf

Hitler skal ha kome på julebesøk til Fronter der i 1939. Spicheren

blei frigjort av amerikanske soldatar i februar 1945, og 8. mai 1997

fekk landsbyen ei stridsvogn i gåve som minnesmerke for kor grufull

krig er.

Franske Spicheren i dag

Den franske landsbyen Spicheren ligg sør for og tett innmed den

tyske byen Saarbrücken, som er hovudstad i den vesle delstaten

Saarland. Området Goldene Bremm (fransk: Brême d’Or) på grensa

er eit næringsområde, med meir vekt på detaljhandel i Frankrike og

kontorbygningar og industri i Tyskland. Grenseovergangen i Goldene

Bremm er ei berre rundkøyring med ein paviljong med skilt for

Spicheren kommune på fransk side. Viss ein leitar seg fram med

gangsti på kartet der, kjem ein lett opp til Spicheren-høgda og sjølve

landsbyen Spicheren.

Mange stadnamn i Spicheren er framleis tyske, og mange der talar

tysk, i alle fall som dialekt, og 30 % av innbyggarane har til og med

tysk statsborgarskap, så viss du treng hjelp til å spørje om vegen, så

går det nok bra med begge språka. Det er ein vakker treningstur opp

dit.

mars 2018 unikum nr 3 7


Tekst og foto: Matias Smørvik | foto: sia.no

Innfører dobbeltrom

i studentboliger

Et sted mellom 20 og 30 studentboliger vil denne høst ha to senger stående i

hver sin ende. Slik sikrer SiA at flest mulig studenter har tak over hodet.

Inspirert av utenlandske internater og andre studiebyer i Norge

kjører SiA i gang et pilotprosjekt hvor leietakerne får hver sin romkamerat

i høstsemesteret. For samskipnaden har det lenge vært en

utfordring at boliger blir stående tomme når våren kommer. Noe

som har ført til et reelt tap på 1,5 millioner kroner i året.

– Dette er særlig en utfordring med internasjonale studenter. La oss

si at det kommer 250 utvekslingsstudenter på høsten, hvor vi garanterer

alle bolig. Men i januar er det kun 150 som ønsker bolig.

Da blir vi stående med veldig mange tomme enheter. Det er dette

vi prøver å finne en løsning på, så får vi se om ordningen fungerer

når vi har prøvd dette ut, sier leder for SiA bolig, Heming Bentsen.

Etter at de får testet ordningen i høst, vil de vurdere om ordningen

skal utvides, skrotes eller fortsette som før. Studenter som skal bo

på dobbeltrom betaler nesten halv pris, cirka 2.500 kroner i måneden.

Tanken er at én på dobbeltrommet flytter inn på et tomt rom

etter jul, hvor boligtrykket er mindre.

– Det vil være opp til hver enkelt å søke, de som ønsker å bo veldig

rimelig får nå denne muligheten. Dobbeltrom er mer vanlig i utlandet

enn det har vært i Norge, du trenger ikke å reise lenger enn til

Danmark før dette er helt vanlig praksis, sier Bentsen.

I hovedsak er det enkeltkvartetter i Kaserneveien 10 og 18 som skal

ommøbleres. I tillegg vil det komme noen få dobbeltrom i bygget

som i dag kalles Kadetten og ved Kongsgård allé. Rommene blir utstyrt

med ekstra seng, skillevegg, nattbord og leselampe. De aktuelle

rommene er plukket ut fordi de har størst areal.

Selv om både nordmenn og utenlandske studenter kan søke på dobbeltrom,

regner man med at det stort sett vil være utvekslingsstudenter

som benytter seg av muligheten. Søkere vil bli paret sammen

med noen av samme kjønn. Man vil også kunne komme med ønsker

som SiA vil ta hensyn til.

– Jeg har veldig lyst til at det skal være en norsk og utenlandsk student

på hvert rom, men det kan være et problem at norske studenter

ikke har så lyst til dette. Vi kan ikke påtvinge noen å bo et sted de

ikke vil, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.

– Blir bokvaliteten ivaretatt når man må dele rom med en

annen person?

– Det er ikke nødvendigvis lett for alle å bo to på ett rom. Vi ønsker

ikke å sette ned kvaliteten på boligene våre, vi jobber med det motsatte.

Vi pusser opp flere av studentboligene. Hva dobbeltrom har

å si for bokvaliteten er det litt tidlig å si noe om, men det viktigste

er at vi reduserer en stor kostnad. Vi kan ikke tape 1,5 millioner

kroner i året på ha boliger stående tomme. Det betyr færre penger

som vi kan bruke på studenttiltak, sier Nyjordet.

UiA har gjennomført undersøkelser fra internasjonale beboere

hvor 20 prosent av respondentene svarte at de kunne tenke seg å bo

på dobbeltrom. Om SiA likevel skulle få for få søkere til å fylle opp

boligene, kan det tenkes at enkelte internasjonale studenter som

har krav på bolig, kun får tilbud om dobbeltrom selv om de ønsker

å bo alene.

Kaserneveien 18

8 Dobbeltrom i studentboliger


Ann-Guro L. Tronvik (tv.) og Irina Kristine Gangenes Razafimandimby

Frykter mer

segregering

I Kaserneveien 18 sitter Irina Kristine Gangenes Razafimandimby

og fullfører et pizzastykke og et par kyllingbiter en sen

tirsdag kveld. Her deler hun kjøkken med tre andre studenter,

men rommet det har hun for seg selv. Å flytte inn på dobbeltrom

med en fremmed student, er ikke noe hun gjør med det

første.

– Jeg er litt introvert som person. Rommet er mitt private sted, hvor

jeg kan trekke meg litt tilbake. Det er hyggelig å ha en fellesstua hvor

man kan sitte å snakke, men rommet vil jeg helst ha for meg selv.

Kanskje jeg hadde vurdert det om jeg skulle begynne mitt første år,

og jeg var innflytter, men ikke nå nei, sier Razafimandimby og får

støtte fra nabo Ann-Guro L. Tronvik:

– Det kan fungere på en folkehøyskole, men det er noe ganske annet

når du går på et universitet. Da lever du ikke bare i en sosial boble

med bare gøy, du må tenke på utdanning, karakterer og pensum.

Ulike sovemønster, hvor en har sene kvelder og en annen skal tidlig

opp kan også bli et problem. Så blir det et spørsmål om hva du vil

bruke penger på. Jeg kunne sikkert klart å pine meg gjennom et år

med dobbeltrom, men det hadde ikke vært noe særlig, sier Tronvik.

De studerer begge oversetting og var begge på utveksling sammen

til USA. Der opplevde de å dele kjøkken med andre nordmenn og

utvekslingsstudenter, uten å bli kjent med amerikanske studenter.

– Vi dro til USA for å bli bedre til å snakke og forstå engelsk. Men vi

traff så vidt amerikanere i løpet av oppholdet vårt. Mye av poenget

med oppholdet forsvant, sier Tronvik.

Venninnene tror den samme opplevelsen vil gjenta seg for utenlandske

studenter som velger å ta et semester i Kristiansand. Mye

fordi enkeltkvartetter står i fare for å utelukkende bli fylt opp av

internasjonale studenter, siden nordmenn både har råd til dobbeltrom

og i større grad foretrekker å bo alene.

– Jeg forstår at logistikken til SiA må gå opp. Det er selvsagt ikke bra

at studentboliger står tomme. Samtidig tenker jeg at opplevelsen for

de studentene som kommer hit, ikke blir noe bedre med denne ordningen.

Man reiser til et nytt land for å oppleve folkene og kulturen.

Vi nordmenn kan være litt kalde og fraværende. Det gjør det enda

vanskeligere å komme i kontakt med oss, hvis ikke man legger opp

til at internasjonale skal få møte nordmenn, sier Tronvik.

mars 2018 unikum nr 3 9


Foto: Eialin Kvamsø

Jeg hører ikke med blant dem som sliter ned dørsvillene

i kunstgallerier og museer. Men det hender at jeg

tar en tur innom, og da kan jeg bli stående lenge foran

enkelte bilder og se på helheten og de mange detaljene

som fyller den. Noen ganger er det som om detaljene

lever sitt eget liv. Hver for seg er de en egen del av

virkeligheten, og hver av dem har sin egen fortelling.

Livet har også mange små bilder som til sammen utgjør

det store, der vi settes inn i den fullstendige sammenhengen.

Et av bildene er tiden på universitetet i Agder.

Et annet er friluftsliv og interesser. Et tredje er vår familie,

et fjerde våre venner. Et femte bilde er kjæresten

vår eller den vi skulle ønske var det. Så er det barndomsbildet,

ungdomsbildet, selvbildet og et som kanskje

fremtrer litt uklart, er våre drømmer og lengsler.

Det hender at noen av de små bildene er skadet eller

ødelagt. Og andre blir det på grunn av den medfarten

vi får mens vi legger nye år til livet. Det skaper sorg,

fortvilelse og utrygghet og gjør at vi kanskje lurer på

om vi i det hele tatt orker å fortsette.

I slike øyeblikk tror jeg det er viktig å se på det store

bildet, det som er så mye større enn detaljene. Mange

malerier, fotografier eller bildetepper har en horisont

og en himmel over alt det andre. For noen er det tro på

Gud eller en større kraft. For andre er det det store fellesskapet

av mennesker som løfter hverandre gjennom

hverdagen mot fremtiden. I alle fall tenger vi å se at vi

er del av noe som er større enn oss selv. Hver eneste

en av oss er mer enn det vi kan lese eller se ut fra familiealbum

og slektshistorie. Vi er mer enn våre eksamener

og karakterer. Vi er mer enn vår vennekrets på

Facebook, mer enn sosiale evner, navn og rykte.

I dag har vi laget rødlister over truede arter. Hvorfor

det? Hva er vitsen med å slåss for å endre den økologiske

utviklingen for å bevare noen sommerfugler,

fisker, planter eller dyr som nesten ingen legger merke

til? Det er fordi vi trenger mangfoldet. Hver enkelt art

griper inn i livet til de andre. Ingen kan erstatte dem,

og blir de borte, etterlater de seg et tomrom.

Slik er det faktisk også med oss. Det er ikke så lett å se

det når vi fokuserer på de små bildene som ble mislykkede.

Derfor må vi øve oss i å løfte blikket og se på

det store bildet. Det er det som teller når alt kommer

til alt.

Det store bildet -

og de mange små

Hans Jørgen Wennesland

Studentpresten

10 studentpresten


Mars 2018 unikum nr 3 11


Så mange får toppkarakter

18 prosent av innleverte bachelor- og masteroppgaver på UiA, får

toppkarakteren A. I motsatt ende er det tre prosent som ender

med å stryke, viser data som Khrono har samlet.

Det betyr at UiA er i det nedre sjiktet hva gjelder toppkarakterer, og

blant de som har flest studenter som stryker. Hvorvidt det skyldes

kvalitet i oppgavene, eller strengere sensur er derimot vanskelig å si

noe om.

I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn

Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter.

– I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper

som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis

disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel

av studentene som utmerker seg så mye, sa Haugstad til Khrono.

Foto: KSI

Bet fra seg i studentlekene

KSI Innebandy har gjort det til vane å konkurrere i de største

idrettsmesterskapene for studenter.

Under Studentlekene i Tromsø fikk mix-laget fra Kristiansand en

flying start i gruppespillet. Studentene leverte gode kamper, som

gjorde at de tok seg videre til sluttspillet. I kvartfinalen ventet gamle

rivaler fra studentlaget i Grimstad (GSI), som KSI slo ut av turneringen.

I semifinalen ble det derimot tøft, da hjemmehåpet TSI sto på

motsatt banehalvdel.

– I sluttspillet var det bare sterke lag. TSI stilte med tre rekker, mens

vi bare hadde én innbytter på hele laget. Det at vi slo GSI lover derimot

godt for Campus Challenge, sier innebandy-keeper og leder for

KSI, Petter Hæbnes.

– Hva ble resultatet?

– Det vil jeg ikke si. Det ble stygt, svarer Hæbnes.

Laget fikk derimot spille bronsefinale mot NTNUI, men også her ble

motstanden i sterkeste laget - og KSI måtte ta til takke med en fjerdeplass.

Får innføre kjønnspoeng

Regjeringen åpner for at UiA kan gi to kjønnspoeng til mannlige

søkere på sykepleiestudiet.

– Studentmassen innen de ulike studiene bør speile samfunnet. Kjønn

er en side ved mangfoldet, og derfor bør det være jevnere kjønnsbalanse

blant studenter og arbeidsøkere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister,

Iselin Nybø.

Tidligere har forskriften om opptak til høyere utdanning stått i veien

for å kvotere menn inn i kvinnedominerte studieretninger. Det er

denne forskriften som nå tydeliggjøres, slik at institusjonene kan tilby

kjønnspoeng hvis et kjønn er underrepresentert med mindre enn 20

prosent.

På UiA har man i likhet med Lovenberg diakonale høgskole søkt om å

få kvotere inn mannlige sykepleierstudenter. I tillegg vil NMBU nå få

muligheten til å gi tilleggspoeng på sin dyrepleierutdanning og veterinærutdanning.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fikk avslag om kjønnspoeng

på sine institusjoner fordi begge har mer enn 20 prosent mannlige

søkere.

– Det har egentlig gått over all forventning. Vi følte vi vant en fjerdeplass.

Ellers har det vært en innholdsrik opplevelse. Vi har sovet

på skole, hatt god stemning gjennom hele turneringen og fått prøvd

ut den nye hallen i Tromsø. Det skadet heller ikke at været har vært

varmere i nord enn i sør, sier Hæbnes.

Også KSI ishockey stilte til turneringen, men kastet etter hvert inn

håndkleet da belastningen på spillerne ble vel stor.

– Det gikk helt greit. Vi vant én kamp og tapte to, sier aktivitetsleder

Edvardt Vinjar Saugen.

Det var nok til å nå sluttspillet, men kampen ble likevel ikke spilt.

– Vi var litt få spillere, så vi orket ikke spille dobbelt opp med kamp

på lørdagen.

12 Studentnytt

Foto: UiA


Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik

Nå heter det Universitetsveien

Den korte strekningen som går fra Bjørndalssletta til universitets

Vestre Port har fått nytt navn.

Fra og med 1. mars er gatenavnet blitt Universitetsveien. Gatenavnet

Gimlemoen er dermed strøket fra de offisielle kartene.

Det har lenge vært diskutert om også Østerveien skal få samme

navn.

— Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen

og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står

et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, uttalte fungerende

teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til

Fædrelandsvennen i fjor.

Foto: Sofie Klit

Forslaget har møtt mye motstand, vært innom mange instanser i

kommunen og var allerede i 2016 ute på høring. En endelig avgjørelse

er enda ikke tatt.

Gjennom 2017 var det i Norge fem studenter som ikke ble funnet

skikket til å fortsette studiet sitt.

Det skriver avisen Khrono på sine nettsider. De melder at det har vært

en markant økning i antall tvilsmeldinger. Det kom inn hele 207 gjennom

fjoråret, som er en økning på 45 prosent. Likevel var det kun fem

av disse som ble erklært uskikket. Det er institusjonenes egne skikkethetsnemnder

som avgjør sakene, og i flere tilfeller blir studenten

geleidet over på mer passende studieretninger.

– Det er ikke alle som er lagd for krevende jobber hvor man skal jobbe

med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende, samtidig

som man skal ivareta høy faglighet, sier skikkethetsansvarlig Kari

Kildahl ved Oslomet til Khrono.

I Norge er det 27 utdanninger hvor man kan bli erkært uskikket som

student. Disse innebærer lærerutdanninger, sykepleie, sosionom og

en rekke andre helse- og omsorgsyrker.

I høyskoleloven heter det at: En student som utgjør en mulig fare for

barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv,

fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for

yrket.

Foto: Didrik Eliassen

Fornøyd med årets UGA

Den ti dager lange studentfestivalen ble avsluttet med premieren

på studentteaterets Peter Pan. I en Facebook-post

retter arrangørene en stor takk til alle bidragsyterne.

– Nye samarbeid har etablert seg, og gamle har blitt enda

sterkere. Vi håper alle mann koste seg like mye som det vi

gjorde. Og ikke minst tusen takk til alle frivillige og ambassadører

for all den supre jobben dere har gjort både før,

under og etter UGA, det ville ikke vært mulig å skape dette

uten dere, står det i takkemeldingen.

Det er allerede satt i gang en arbeid for å gjennomføre

2019-utgaven av UGA.

Mars 2018 unikum nr 3 13


Bruk hodet –

vi har bare en

klode!

Illustrasjon: Camilla Rennesund

14 parkering og jordkloden


Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi

innprenta Blekkulfs budskap;

”Vi miljødetektiver må passe på,

for fremtiden begynner nå.

Vær på plass der det skjer

med kart og kompass

og forstørrelsesglass.”

Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye

bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs

bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på

at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de

17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å

være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så

andre land får realisert dem.

Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende,

rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang

læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning,

og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene

og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning.

Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier

at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en

overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er

tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning

gratis.

for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå

bærekraftsmålene.

Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale

innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle

fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling

innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør

være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner

og strategiplaner.

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering.

Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de

er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak.

SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene,

og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve

kloden våre ledere i dag forvalter.

For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det

mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper

aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap

og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for

samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats

at bærekraftsmålene nås.

Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina.

Bruk hodet – vi har bare en klode.

For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene

er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning,

i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene

om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for

tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter

som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 - Stoppe

klimaewndringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene

på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i

den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene

må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære.

Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor

å.

Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide

for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på

plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største

universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap

Kristian Bjelbøle Bakken

Nestleder

Studentorganisasjonen i Agder (STA)

mars 2018 unikum nr 3 15


KOMMENTAR

Språk representerer

viktig kompetanse

TEKST: Sunniva Whittaker og Tale M. Guldal| FOTO: UiA

Det var inspirerende å lese Jacob Haugmoen

Handegards innlegg i forrige

nummer av Unikum, der han skriver

om verdien av å kunne språk, og

om hvordan «språk åpner dører» til

verden.

Det er riktig at UiA er en av ikke altfor

mange norske utdanningsinstitusjoner

som tilbyr utdanning i til sammen fire

europeiske språk – engelsk, fransk,

spansk og tysk. I tillegg til årsstudier,

bachelor- og masterutdanning og

språkfag i lærerutdanning, tilbyr vi

også Business English, som har vært et

populært emne i mange år.

Nytten av å kunne fremmedspråk kan

ikke undervurderes. Det å kunne språk

gir ikke bare en rikere tilgang på informasjon,

men det åpner også døren

til kulturopplevelser som man ellers

ikke hadde hatt tilgang til. I tillegg er

Norge en liten, åpen økonomi som er

helt avhengig av internasjonal handel.

I et slikt perspektiv vil det å sikre studenter

muligheten til å lære seg språk

og være et demokratisk, kulturelt og

økonomisk fortrinn for Norge. Å gi

flere UiA studenter muligheten til å tilegne

seg språkkunnskaper er derfor

ikke fremmed for oss.

I forbindelsen med opprettelsen av

det nye Senteret for læring og undervisning

utredes det hvilke ferdigheter

studenter bør ha på tvers av studieprogram.

Det kan være naturlig å se

på et fremmedspråktilbud innenfor

denne rammen. Her kan vi kan la oss

inspirere av for eksempel NTNU. De

har utviklet begynneremner i språk for

studenter fra andre studieprogram som

gir grunnleggende språkferdigheter og

innblikk i kultur og samfunnsliv.

UiA-studenter som kommer tilbake fra

utvekslingsopphold i utlandet og kan

beskrive verdien av språk så tydelig

som Handegard gjør, representerer

viktige og verdifulle stemmer for UiA.

Og utfordringen han gir oss vil vi gjerne

ta. Den passer godt nå som vi fra vårt

fakultet og institutt allerede er i gang

med å tydeliggjøre verdien og relevansen

av humaniora generelt, og språkfag

i særdeleshet, ved UiA som en oppfølging

av Humaniorameldingen.

Sunniva Whittaker, dekan Humaniora og

pedagogikk

Tale M. Guldal, instituttleder Fremmedspråk

og oversetting

Spiggent

Månedens

ord av Roar

Det er når vinden suser og snøføyka pisker at man må finne frem lokale ord for

virkelig å sette fingeren på hvor jævlig det er. Spiggent er Agder-dialektens ord

på når vinden virkelig biter i øreflippene, slik vintervinden fra Sibir har gjort

den siste uken av februar. Men lokale uttrykk for jævlig vær er ikke et særtrekk

på sørlandet, noe firmaet Litt Norge har utnyttet seg av med sitt produkt dialekttempen.

Det er dog ikke alle som har like gode dialektord, så jeg låner gjerne av

sør-trønderne med sin blæsint, eller fra Røros med huggubuver.

Min favoritt, som passer bra i vær-utsatte tider, er Gudbrandsdalens austyrju.

Nemlig sur vind fra øst.

16 Åpner for språkkurs


Aesthetics

Text: Pål Øymoen

Illustration: Silje Førtoft

Is beauty important? To begin, I believe it is of high

importance to define beauty. Beauty is not lotions, lipstick,

or other beauty products. Beauty is not skinny

cheeks and a slim waist, nor a muscular torso and

clever smile. That is a more self-centred and narcissistic

form beauty and “the beautiful” have taken in

modern western culture. Here, we will be speaking of

beauty which makes your mind start to wonder. Beauty

which is itself a source of inspiration. Aesthetics such

as nebulas, architecture, waterfalls, dance. Both alive

and dead, but never dull.

Of course, beauty can be a person. However, that is

not what beauty aims to be, as we have made it seem.

We have a bias, usually rather strong, when it comes

to what “the beautiful”, or even “the most beautiful”

ought to be. Here, no such ranking or bias will be applied.

This is not a ranking of aesthetic things; it is an

examination of beauty itself, its qualities, and its meaning.

Beauty is difficulty made simple. It is relaxation under

tension. Beauty has an impact on the mind. It can both

relax and invigorate the mind with anything from the

numinous and the elementary. These are all just examples:

What can we say about aesthetics? Is beauty

important?

Some may consider the beautiful to be only extra unnecessary

work. A sort of mask, a layer, meant to make

something seem more pleasing to the eye than it really

is. One could save time and effort if one just convinced

people that beauty is not important. This way of thinking

is about as shallow as it claims beauty to be. Beauty

is not a mask. It is not a body kit on a car, but the way

the car is seamlessly built like it evolved by itself, being

rigid and durable, and yet comfortable and quiet.

When a formal, well constructed logical argument is

presented which takes premises that could be considered

common and indisputable knowledge and concludes

something utterly fascinating, such that denying

it would be mindless, the argument is not just beautiful;

it is stunning. This is how far beauty stretches. It is

a sense of discovery of the truth. It seamlessly harmonizes

with reality. Or at the very least, appears to do so.

Aesthetics and beauty are important because of this. It

gives us a sense of what more easily corresponds with

nature, with reality. And that which fits without struggle,

is either easy or beautiful.

KOMMENTAR

mars 2018 unikum nr 3 17


Tekst: Franz Rose Bengtson | Foto: Matias Smørvik

Menneskeheten vil kollapse

En helomvending av mitt syn på

mennesket kom til meg i ettermiddag.

Jeg står og venter på bussen i Kristiansand sentrum. Det er

siste dag i februar måned. Gradestokken viste fjorten kuldegrader

i dag morges, det blåser frisk bris fra nordøst og stiv

kuling fra sørvest, mens det snør sidelengs og litt oppover.

Og i dette - for en sørlending - ugudelige været, dør telefonen

min idet jeg prøver å sjekke bussens sanntidige posisjon. Jeg

har stått her i ti minutter, pakket inn i alt jeg eier av ull og

vindtette tekstiler, men været finner sine veier og gnager mot

kroppen. På føttene har jeg tjukke raggsokker og mine udødelige

Dr. Martens boots, som for øvrig aldri går av moten. Så jeg

lider ingen nød. Uten at jeg er klar over det, står det tjue vogntog

ved på E18 ved Hamresanden og blokkerer all trafikk.

Bussen som jeg og seks andre mennesker venter på, er forsinket.

Det er naturlig, og det er til å regne med.

I mangel på fornuftige ting å drepe ventetiden med, tar jeg til

å kikke på menneskene rundt meg. En jevnaldrende student,

ei eldre dame som sikkert har overlevd åttitre vintre som er

kaldere enn denne, en mann i sin kjedeligste alder iført en

jakke som likner en sovepose med ermer, og en gjeng med

elever, antagelig i attenårsalderen. Og det er hos dem blikket

mitt stanser. Ikke fordi de er unge og attraktive, men fordi

klærne deres ikke stemmer med omgivelsene. Korte dongerijakker,

bare halser, og ingen lue. Jeg er i gang med å instinktivt

måle dem fra topp til tå idet blikket mitt stivner på føttene

deres. Tøysko av typen Vans Authentic, oppklippede jeans,

og verst av alt, ankelsokker. Jeg blir fylt av forakt, oppgitthet,

sinne og fascinasjon. Det står tre individer av menneskearten

foran meg. Det er tjue effektive kuldegrader. Og i dag morges,

da disse menneskene skulle gjøre seg i stand for en ny dag,

valgte de ankelsokker! Denne patetiske lille halvsokken som

glir nedover helen og slik ikke fyller kriteriene for å være en

god sokk til en eneste årstid. Denne har de valgt i dag. Og det

er ikke slik at det er én enslig sjel som var uheldig og hadde

alle ullsokkene sine til vask akkurat i dag. De er tre ungdommer,

det er en trend.

18 Liktær og neglsprett


med min generasjon

Jeg er i Kristiansand by i året 2018 og det er mote å gå med

tøysko, ankelsokker, og oppklippede bukseben. Menneskehetens

utvikling har ikke bare stagnert, den har snudd. Alle

teorier som innebefatter at mennesket styres av fornuft, kan

herved forkastes. Maslows behovspyramide kan snus på

hodet, og menneskehjernen kan ikke lenger anses for å bestå

av annet enn grøt. Etter disse sjokkerende observasjonene

av menneskelig aktivitet, har jeg blitt fullstendig overbevist

om at intelligens hos homo sapiens, bare er sludder og løse

antagelser. Jeg er flau over at jeg en gang trodde at det er

evnen til refleksjon som er særegent for vår art. Det finnes

visst ikke dårlig vær, men det finnes dårlige klær og det finnes

enda dårligere mennesker som tar totalt elendige valg i livene

sine. Og det er slike mennesker som en gang skal arve det

samfunnsmaskineriet som vi har utviklet i tusener av år. Jeg

er redd for at jeg i dag så begynnelsen på det som blir slutten.

Slutten på verden slik vi kjenner den. En ny tidsalder vil

oppstå, der menneskene verken styres av rasjonalitet, drifter

eller følelser. Og det vil oppstå nye samfunn. Kalde samfunn.

Fuckings frosne samfunn av liktær og neglsprett.


– Lesing gir oss

undring og innsikt

For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre

rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene

hun i skrivende stund jobber seg gjennom.

Tekst og foto: Levi Jansen

20 Fantastiske forelesere


UNNI LANGåS

FANTASTISKE

Stilling:

Finnes:

Underviser i:

Professor

Institutt for nordisk og mediefag

Humaniora

Litteraturvitenskapelige fag

Nordisk litteratur

OG HVOR DE ER Å FINNE

Noen faste

– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?

– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og

Herta Müller.

– Beskriv studentene dine med 3 ord?

– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter

til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige,

inspirerende og engasjerte.

I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås.

Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første

studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om

å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til

i dag.

Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer

ikke alltid av seg selv.

– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg

har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke

funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som

vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg

bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg

er engasjert i det jeg gjør.

– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som

sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og

andre visuelle virkemidler også.

– Hvorfor brenner du for faget?

– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man

kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg

selv, om andre kulturer, om andre mennesker.

En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten,

før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti

minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og

undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste

av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å

skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver

som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe

hjemme også.

– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret,

hvis jeg har lov til å si det.

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler

her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole.

Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra

2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter

og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg

å jobbe her.

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

Hun krysser armene.

– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke

fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da?

Ler godt.

– Hvilken bok leser du nå?

– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber

med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm,

som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå:

«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal

«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen

“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman

“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth

“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas

– Hva er din styrke som foreleser?

– Jeg snakker klart og tydelig tror jeg.

Ler godt igjen.

– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene,

og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen.

– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?

– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver

også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano.

– Hvor går drømmereisen?

– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte.

«Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i

Europa eller USA da.

MArs 2018 unikum nr 3 21


Hei Erna, på tide å svare?

Tekst: Bastian Wiik

Tidligere UiA-student Jon Olav

Sandal (22) vant Årets Urørt.

– Hei! Alltid gøy når tidligere studenter herifra vinner.

Gratulerer! Vi intervjuet deg i august i fjor, hva har

forandret seg mest siden den gang i livet ditt?

– Har skjedd ein del ting no. Har flytta til Oslo, gitt ut

litt musikk, stalka statsministeren og så har eg vunne

Urørt!

– Beste rommet på UIA for sex/musikk?

– Øveromma på K-bygget er forsåvidt ypperlig for både

og.

– En fantastisk foreleser du vil takke her på huset?

– Vil eigentleg takke alle forelesarane mine. Men Hilde

Norbakken har eg fått mykje gode råd frå gjennom

mine tre år, så vil gi ho litt ekstra oppmerksomheit.

– Har Erna respondert?

– Nei.

– Hunde- eller kattemenneske?

– Den er litt vanskelig. Det endrar seg litt frå tid til

anna.

– Er du gjerrig siden du er fra Møre?

– Hehe, ja litt. Men samtidig er eg ikkje det.

– Beste utestedet i Kristiansand?

– Telfords. Hehe. Neida, hang mykje på Charlies då eg

budde i Krs. Men det er gøy å slå seg laus på dansegulvet

på Harvey’s også. Så er jo Vaktbua den triveligaste.

– Kuleste dyret i Dyreparken?

– Løvene. Sjukt kule dyr.

– Julius eller Jesus?

– Julius. Han er jo helt sjef!

22 årets urørt


ultur K kalender

Kristiansand

23.2 – 14.4 Sidepringerne Kilden

10.3 Ingebjørg Bratland Q42

10.3 Moviestars Vaktbua

10.3 Amund Maarud og Magnus berg Håndverkeren

12.3 Trollmannen fra Oz Kilden

15.3 TrashPop: Shan Teateret

16.3 Kvelertak (ekstrakonsert) Teateret

16.3 Ingenting på kick Kick scene

16.3 Ondt blod + Korrupt Østsia

17.3 Kvelertak Teateret (utsolgt)

17.3 Paris Latino Østsia

21.3 Lindsjøen Charlies

21.3 KonspirasjonsPoden Live Østsia

22.3 TrashPop: Astrosaur og Dreamarcher Teateret

31.3 A tribute to Black Sabbath Håndverkeren

6.4 Spring fling – A burlesque Show Teateret

6.4 Latter på østsia Østsia

13.4 The flying crap + Natt & tåke Kick Scene

19.4 We stood like kings + Thisquietarmey

+ sjøgress Teateret

Grimstad

9.3 Dr Bergland – Bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus

11.3 Trollmannen fra Oz Grimstad kulturhus

20.3 KonspirasjonsPoden Live Bluebox

7.3 Latter på Bluebox Bluebox

14.4 Julie Bergan Bluebox

UNIKUM DIGGER

Tekst: Mia Wright

Kvelertak

Bandet tar en pause fra turneen med Metallica for å spille noen få konserter i Norge.

Billettene til deres første konsert ble utsolgt på en time, men Kristiansand-publikummet

er så heldige at vi får en ekstrakonsert. I skrivende stund er det få billetter igjen til

denne konserten også.

Kverlertak er et av Norges største band. Bandet selv kaller musikken sin for “Necro

‘n’roll”, men musikken deres har blitt plassert i flere forskjellige sjangere som punk og

black metal. Uansett hva du kaller det er det ingen tvil om at dette er et utrolig band.

Stavangerbandet, som hadde sin start i 2007, har gitt ut tre album. De ble raskt husholdingsnavn

i rock og metal-verdenen da de i februar 2009 ble ukas Urørt og kom på en

solid andreplass i årets Urørt 2010, mer enn nok for å få verden til å lytte. Det er nesten

umulig å ikke ha hørt dem på radio eller på en av de flere festivalene de har spilt på.

Om du ikke har fått med deg dette fantastiske bandet live tidligere har du en sjanse nå,

men kjøp billetten raskt. Dette blir en kveld du sent vil glemme.

mars 2018 unikum nr 3 23


Tekst: NORA NUSSLE TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD, Matias Smørvik

Når kunsten erobrer toalettet

– Det er tongue-in-cheek å lage en kulturell opplevelse av det krydrende slaget på

toalettet, sier musikeren bak de nye kunst-toalettene i vrimlehallen.

Som UiA-student i Kristiansand har du kanskje lagt merke til de nye

toalettene i vrimle, lokalisert like ved Global Lounge, som byr på neonlys

og sporadiske psykedeliske musikkbiter fra høyttaleranlegget.

Ønsket noe ekstraordinært

Kunsten på toalettene er et resultat av oppussingen av vrimlehallen,

der Thor Vidar Lian, driftssjef i Statsbygg, hadde en idé om at man

kunne gjøre noe ekstraordinært med toalettene. Han kontaktet rytmisk

institutt, og brått ble UiAs toaletter det nye kunstprosjekt til Jan Bang og

Henrik Johannes Brodtkorb – navnet på kunstverket er Small Deposits.

Brodtkorb forteller ivrig om idéen bak prosjektet.

– Ideen er at folk skal ha en interessant lydmessig opplevelse når de er

der inne. Alle hendelsene er lagd slik at de kan kombineres fritt, slik at

brukerne “spiller” rommet. Men det er strukturert slik at alt skal kunne

gå sammen på en harmonisk måte. Det vil være forskjellig hver gang,

sier han.

Brodtkorb forteller videre at det i praksis er mye som foregår med

omgivelsene når man besøker toalettene.

– Musikken på toalettet er alltid på, men det er stille når det ikke er noe

aktivitet på toalettet. Verket er laget med en pool med lyder, der noen

lyder er for dørene, og noen er for vaskene. Det er noen faste blipp-lyder

som forteller om toalettet er opptatt eller ikke. Hver bod blipper med

et fast tids-intervall, hvis flere boder er i bruk oppstår det et rytmisk

samspill i bodenes blipping. De andre lyd-hendelsene slår ut når man

forlater en bod og når man har vasket hendene, forteller han.

Appellerer til det artistiske

Hvilke tanker tror du studentene har om musikken på toalettene?

– Jeg tror studentene forstår at det er en kombinasjon av seriøsitet og

humor, og at det kanskje appellerer. Et toalett er jo i utgangspunktet på

en måte et ”ikke-sted”, det vil si et sted som man ikke reserverer plass

24 toaletter


til i hodet sitt. Når vi tilfører det en slik kunstnerisk kvalitet, så får toalettet

en plass. Og brukerne får med seg litt artistisk stimulans på sin vei

gjennom dagen, forteller Brodtkorb.

Samtlige UiA-studenter har latt seg fascinere av toalettene med alternativ

lyd og lys-effekter, og en av dem er den 21-år gamle lærerstudenten

Kristin Schøld Sæterdal.

– Jeg synes det er veldig praktisk med lysene som forteller om det er

opptatt eller ledig. Når de lyser rødt er toalettene opptatt, grønn betyr

ledig, og lilla betyr at toalettet er i ustand. Ellers synes jeg musikken

kler rommet, og er litt spaca, litt utenfor normalen og alternativt, forteller

hun.

Har tatt hensyn til toalettbesøkende

For enkelte kan toalettene virke litt i overkant alternative, men tanken

og idéen bak prosjektet er svært gjennomarbeidet og kreativ. Small Deposits

beskrives som ”(...) en lydinstallasjon hvor de forskjellige lagene

i komposisjonen utløses av ditt nærvær”. Brodtkorb ønsker gjerne at

besøkende skal føle seg hjemme i toalettets sfære.

– Vi har tatt hensyn til at folk har et trygghetsbehov, og vi kunne vært

dristigere enn vi har vært, men vi synes vi ligger riktig plassert når

det gjelder intimsfæren på toalettet, og at noe skal skje samtidig, sier

Brodtkorb.

Har dere flere lignende prosjekter på gang?

– Vi har ikke noe spesifikt på gang, men vi stiller oss positivt om sjansen

byr seg. Vi kunne kanskje ha spritet opp flere potensielle ”ikke-steder”,

sier han med en munter tone.

Henrik Johannes Brodtkorb

mars 2018 unikum nr 3 25


Krisemøte

FOTO: Didrik Rud, Yeonjae Kim og Mats S. Høimyr

Februar

er kjent

som den

måneden som har

minst å by på. Men i

løpet av ti februardager tok

flere av Kristiansands studenter

en “helt på sin plass” tur ut av

selvpåført vinterdvale. Enten for å lage et

høydepunkt for alle andre studenter, eller for

å få med seg noen av de småsprø arrangementene

som fant sted. Kantinefest, punkekonserter,

speeddating, klesbytting og en god del andre saker sto

på menyen. Her har vi samlet noen av blinkskuddene

Unikums fotografer gjorde i løpet av UGA.

2018

Uga

Honningbarna

Latter Live

26 Uga 2018


Klesbyttedag

Blackout

Sonny Alven

mars 2018 unikum nr 3 27


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

aktiviteter

Dans

Kultur

tannlege

taxi

pizza

mobil

reise

Data

museum

Annonse


Tekst og foto:

Mia Wright

Kremet gulrotsuppe

Ingredienser (til to):

450 gram gulrøtter 1 liten søtpotet

3 sjalottløk ½ chili

2 hvitløksfedd ½ Lime

2 terninger grønnsaksbuljong frisk koriander

1,5 dl matfløte smør til steking

1 ts grillkrydder 1 ts sukker

salt og pepper etter smak

Finhakk løk, hvitløk og chili. Fres det blankt i en kjele med smør, salt, pepper, grillkrydder

og sukker.

Skrell og kutt opp poteten og gulrøttene i terninger.

Putt gulrøttene og potetene i kjelen og hell over vann til de akkurat er dekket. Tilsett

buljongen og kok alt mørt.

Putt alt i en blender, sammen med litt koriander og smak til med salt og pepper.

Bland alt til ønsket suppekonsistens.

Hell blandingen i kjelen og rør inn saften fra limen og fløten.

Gi ett oppkok og server med litt fersk koriander på toppen.

Server gjerne med toast eller hvitløksbrød.

mars 2018 unikum nr 3 29


Da jeg måtte leve en uke

uten sosiale medier

Tekst: Mia Wright | Illustrasjon: Odd Magne Vatne

30 Social media detox

I dag foregår mesteparten av mine sosiale møter

over internett. Om det virkelig kan kalles “sosiale

møter” får være en annen diskusjon, men

når jeg skal ta kontakt med noen sender jeg en

Facebook-melding eller bare en snap. Sosiale

medier har stort sett tatt over for meldinger og

telefonsamtaler.

Ganske spontant sa jeg ja til en uke uten sosiale medier. Det vil si en uke

uten Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Jeg sa ja på torsdag og

da klokken slo 00:00 natt til fredag ble appene slettet. Alt jeg rakk å gjøre

av forberedelser var et Facebook-innlegg med mitt mobilnummer, en kort

forklaring og et bilde sendt til snapstory med samme beskjeden. I de sekundene

det tok å slette de appene, hadde jeg vondt i hele kroppen. Dette

er pinlig å innrømme.

Forlatt i mareritt

Uken begynte brått da jeg våknet tidlig av en drøm. Jeg drømte at jeg gikk

bortover en gang med fire venner. Vi alle gikk med telefonen i hånden, men

snakket fortsatt sammen. Plutselig kom vi til en heis og bare vennene mine

gikk inn. Jeg fikk ikke bli med inn i heisen og ble stående alene utenfor. Det

er flaut at dette går så dypt at det forstyrrer nattesøvnen min før det startet.

Så å si med en gang jeg våknet første dagen drev tommelen min å lette etter

Facebook-appen, uten at det gikk opp for meg at den var slettet. Den fant

aldri noe. Kroppen min reagerte med å bli sulten, så jeg spiste frokost. Det

hjalp ikke så jeg spiste en pakke Tom og Jerry-kjeks, men det hjalp heller

ikke så jeg spiste alt jeg kom over i kjøleskapet og godteriskuffen.

Erstattet Facebook med lydbok

Dagen gikk og jeg savnet Snapchat mer enn Facebook. Snapchat er mitt verktøy

for å holde kontakt med folk, min måte å finne ut hva som skjer og hva

jeg skal bruke fritiden min på. Jeg merker at det er flere jeg pleide å chatte

med hver dag, men som jeg ikke kjenner godt nok til å sende en melding.

Man skal være veldig nære venner for å i det hele tatt ha telefonnummeret

til noen i 2018. Alt føltes veldig unaturlig og jeg savnet noe hele tiden. Et

stort pluss den dagen var at jeg ikke ble bilsyk. Jeg har alltid slitt med det,

men når jeg skulle til en legetime ut på ettermiddagen ble jeg ikke kvalm.

Jeg skjønte senere enn jeg liker å innrømme at det var fordi jeg ikke satt

med øynene festet på mobilskjermen. Istedet så jeg ut av vinduet med en

lydbok på øret. Dette er vel en av de tingene jeg kommer til å ta med meg

fra uken.

De neste dagene gikk helt ok, jeg fikk tak i noen telefonnummer og etter at

jeg skjønte at jeg bruker Snapchat som speil i tillegg til alt annet og brukte

pinlig lang tid på å finne kamera-appen ble det en bedre flyt. Jeg savnet å

sjekke Facebook, Twitter og Instagram og jeg følte meg ganske alene. Og da

vi dro en liten gjeng på Latter Live på Kilden savnet jeg litt å legge det ut på

story, samtidig som det egentlig kjentes godt ikke å gjøre det. Jeg tror jeg og

kanskje flere av oss har et litt for stort behov for å dele hverdagslige ting

som ingen andre egentlig bryr seg om.


Avsluttet helga med dressingmassaker

Etter showet skulle jeg møte noen venner av meg. Jeg hadde ikke peiling på

hvordan jeg skulle få kontakt med folk i løpet av kvelden. Og enda verre ble

det da jeg glemte telefonen min hos ei venninne. Heldigvis skjønte jeg det

raskt nok til at alt ordnet seg, men hvordan i all verden skulle jeg fått den

tilbake? Det er et spørsmål jeg nå nesten en uke etter fortsatt ikke har svar

på. Kanskje det flaueste og beste som skjedde denne uken var før leggetid,

hvor ingen andre enn meg fikk det med seg. Jeg kom hjem med masse nattmat,

pakket alt ut på bordet foran sengen, snudde meg for å skifte slik at jeg

kunne sette meg godt til rette og avslutte lørdagen slik den skal avsluttes,

med pysjen på, mat foran meg og serie på skjermen. Men så snudde jeg meg

litt brått, datt over maten min og hadde dressing over hele meg. Og ingen

fikk snap om dette. Ingen fikk vite det, jeg var helt alene med dressing over

hele meg og gulvet mitt.

Mindre eksponert kosedyr

Dag tre og fire gikk bedre. Vinterferien var i gang og mange av vennene

mine hadde reist så jeg følte meg enda mer ensom. Jeg har liksom ingen

venner jeg driver og sender masse meldinger til.

Jeg la mer og mer merke til småting jeg aldri har tenkt på før. Jeg tar altfor

mye bilder av hunden min. Hver gang han gjør noe kjempesøtt så vil jeg

filme det og sende det til noen. Kanskje akkurat dette er noe jeg skal roe

ned i fremtiden.

Jeg sluttet ikke å overspise. Dette er tydeligvis noe jeg gjør når jeg må avvendes

noe. Derfor er jeg sjeleglad for at forsøket bare varer en uke. Det er

ikke så mye vekt jeg kan legge på meg på en uke. Og siden jeg ikke sitter på

telefonen hele tiden får jeg med meg mye mer av de filmene og seriene jeg

allerede bruker altfor mye tid på.

Vil aldri slette appene igjen

På dag fem begynner ting å bli greit. Jeg sliter litt med å gjøre jobben min

som Unikums kulturredaktør siden jeg bruker Facebook til å finne informasjon

og for å ta kontakt med folk. Jeg begynner også å skjønne at Tastemade

gir meg mye av inspirasjonen til hva jeg lager til middag. Jeg begynte

å gå litt matlei, men det kan også være fordi alt jeg hadde gjort i fem dager

var å spise.

Dag seks gikk veldig greit. Selv om savnet var der, gikk nesten hele denne

dagen til en oppgave til skolen så jeg satt i stua med en kompis og jobbet.

Det var moro og tiden fløy. Et par ganger hadde noen noen digresjoner og

jeg følte meg litt hemmet. For eksempel så gikk det ikke an å sjekke artistene

som var sluppet til Palmesus uten Facebook og det plaget meg mer enn

det burde. Hvis du ikke er en del av Facebook, føltes det som at du heller

ikke får være en del av kulturlivet i Kristiansand. Og jeg elsker kulturlivet.

Dag syv gikk svært sakte. Jeg visste at jeg fikk laste ned appene igjen etter

Unikummøte klokken 18:30. Jeg satt nærmest og trippet. Jeg hadde definitivt

savnet Snapchat mest, men Facebook skullle også bli veldig godt å få

tilbake.

I det jeg lastet ned disse appene var det som om kroppen min dirret. Jeg er

patetisk. Men det er helt greit. Jeg elsker sosiale medier og kommer ikke til

å slette dem igjen.

Some – vårt ekstra lem

Min opplevelse av en uke uten sosiale medier var en lang en, og for mange

er det nok helt utenkelig å i det hele tatt prøve, men jeg må si jeg er glad jeg

gjorde det. Det åpnet øynene mine.

88 prosent av oss har smarttelefoner. Ifølge forsking.no sjekker vi mobilen

i snitt 150 ganger i døgnet, det vil si hvert sjette minutt. Vi får faktisk separasjonsangst

av å være borte fra mobiltelfonene våre. Vi blir mer og mer

redd for å ikke få med oss ting eller bli invitert. En angst som ofte blir kalt

FoMo, eller Fear of missing out. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kjente

veldig på det i min avholdsuke. Blodtrykket vårt øker og hjertet vårt slår

raskere. Vi blir så fysisk påvirket av denne lille tingen at vi nesten ikke kan

fungere uten. Fem år og fire måneder går til å sitte på sosiale medier i løpet

av livet vårt fordi vi er redde for å ikke få med oss ting. Da er det heller ikke

så rart at vi i tillegg får mer og mer vondt i nakken og håndledd. Allerede

i 2014 kom det tidskifter som advarte mot ¨mobilnakke¨ og i februar i år

ble advarselen om at til og med barn helt ned i tre års alderen sliter med

problemet.

Vi har alt på telefonen. Videoer av barna våre, bilder av morsomme kvelder

med venner, all kontaktinformasjon og tidsfordriverne våre som Candy

Crush og andre spill. Det har blitt et ekstra lem for mange av oss, men er det

kanskje på tide å se opp litt mer, spørre hvordan det går med en venn over

lunsj istedenfor over messenger, eller til og med kanskje på tide å logge helt

av innimellom?

mars 2018 unikum nr 3 31

More magazines by this user
Similar magazines