Unikum mai 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2018 

#selfie 

Et primitivt behov 

for eksponering? 

underskudd for østsia i kvinnelig omskjæring i kvalitet i bachelorveiledning i festivalguide i swaproom

Leder 

Innhold 

Ikke kødd med ESN 

UiAs fremste studentpolitikere vil sikre inkludering 

av internasjonale studenter ved 

å slå sammen fadderordningen og ESN. 

Her er det flere som bør tenke seg om både 

én og to ganger til. 

Argumentet er velkjent og blitt gjentatt blant 

flere i STA-styret de tre årene jeg har fulgt studentpolitikken 

på UiA. Den baserer seg på en 

idé om at når man etablerer sosiale møteplasser 

for internasjonale studenter, sørger man 

samtidig for en avstand mellom norske studenter 

og internasjonale studenter. 

Om internasjonale studenter ble tatt imot 

på linje med oss innfødte, vil skillelinjene 

vaskes ut og samtalene mellom ulike kulturer 

bli flere. Isolert sett gir også en slik argumentasjonsrekke 

mening. Nå er forslaget materialisert 

i et strategidokument, som forsåvidt 

inneholder en del god politikk. Men når man 

kommer til STAs syn på ESN og deres “buddy 

program” fremstår realitetene å være noe annerledes 

enn det som står å lese. 

1) ESN har en enestående organisasjonsstruktur. 

De er best i klassen når det kommer 

til jevnlig rekruttering, erfaringsutveksling, 

engasjement og gjennomføring av ulike aktiviteter 

gjennom hele året. Den nye organsiasjonen 

som STA mener skal erstatte ESNs 

funksjon i studiestart vil tvilsomt ha den 

samme gjennomføringsevnen. ESN har dessuten 

en fordel som fadderstyret ikke kan 

skryte på seg: Som medlemsorganisasjon 

styres de etter demokratiske prinsipper hvor 

medlemmer (les studenter) selv får ta del i organisasjonens 

utvikling og avgjøre hvem som 

skal utgjøre styret. 

2) Studenter som ankommer Norge har 

andre elementære behov. Alt fra søppelsortering 

til handlerutiner, tekniske løsninger og 

kulturelle forskjeller kan være utfordrende 

og krever en mer tilpasset introduksjon. Da 

hviler det også en trygghet i å være flere internasjonale 

studenter i samme situasjon 

som kan finne ut av saker og ting sammen. 

Om du selv har vært på utveksling, skjønner 

du hva jeg hinter om. 

3) For en internasjonal student vil ikke 

suksesskriteriene ved et studieopphold i 

Kristiansand eller Grimstad være avhengig 

av om du møtte 5 eller 15 nordmenn i studiestarten. 

Det handler om at du får venner 

du kan tilbringe resten av semesteret med 

og et akademisk utbytte du kan bygge karrieren 

din på. Dagens buddy-ordning er det 

nærmeste du kommer en garantist for et 

bærekraftig sosialt miljø. At mange av vennene 

dine er spanjoler, russere, franskmenn 

og sør-afrikanere, ispedd et par nordmenn 

tror jeg verken reduserer trivsel eller psykisk 

helse. Tvert om, det åpenbart viktigste er at 

du har venner. Spør en internasjonal student 

om de satte pris på turen til Preikestolen, 17. 

mai-feiringen, Melodi Grand Prix-festen, museumstur 

eller noen av de utallige festene de 

holder gjennom et kalenderår. Jeg lar meg til 

stadighet imponere. 

“Never change a winning team” er det noe 

som heter. Å tukle med en organisasjon med 

gode resultater kan få uante konsekvenser, 

hvor suksess ikke nødvendigvis lar seg 

gjenskape i ny form. Samhold og venner er 

langt fra garantert om du soSm internasjonal 

plasseres i en tilfeldig faddergruppe. 

Det mest kritikkverdige i denne saken er 

likevel hvordan strategidokumentet ble til 

og hvordan det ble vedtatt. ESN opplever seg 

fullstendig overkjørt. Med god grunn. De hevder 

ikke å ha blitt lyttet til, de ble heller ikke 

spurt om å belyse saken foran studentenes 

urnevalgte representanter. De må sies å ha 

gode kort på hånden når de hevder at Studentparlamentet 

har vedtatt en strategi på 

manglende grunnlag. 

Smak på denne: Studentparlamentet har vedtatt 

en strategi for å inkludere internasjonale 

studenter, uten å inkludere internasjonale 

studenter. 

Sånn bør det ikke være. 

4 

6 

8 

10 

11 

12 

13 

14 

16 

18 

24 

25 

Østsia med underskudd 

Ulik bachelorveiledning 

Vil slå sammen ESN og Fadderstyret 

Ingen hookeforbud i fadderuka 

Inkludering til besvær 

Setter punktum for studentpolitikken 

Landsmøte i NSO 

Studentnytt 

Kvinnelig omskjæring 

#Selfie 

Eksamenskvalitet 

Løftet familien ut av rusmarerittet 

28 Unikums festivalguide 

31 Unikum digger + Kulturkalender 

32 Hva er informasjonen din verdt? 

34 Yoga-forsøk 

36 Vaskeeksamen 

38 Swaproom 

39 Oppskrift 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

Redaksjon: 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert mai 2018 

Utgave nummer 5 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Ansvarlig redaktør : 


Redaktører: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine 

Rudberg 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 


Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Roar Frivold Skotte, Franz 

Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy 

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, 

Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes 

Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long 

Prum, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, 

Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim 

Vestrheim, Roger Holmen Larsen 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland, 

Magnus Hanserud Ljøstad 

Illustratører: 

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane 

Gundersen, Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad 

KORREKTUR: 

Odd Magne Vatne, Signe Seim Vestrheim, Kamilla Joesfine 

Rudberg 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

mai 2018 unikum nr 5 3

4 Stenger bluebox

Tekst og foto: Mats s. Høimyr 

Gikk 444.000 kroner i underskudd 

Østsia studentpub merker fall i både frivillige og gjester, men forteller at 

de aldri har vært truet av stenging, slik som Bluebox i Grimstad. 

På tross av en omsetning på omkring 2 millioner 

kroner forrige studieår, gikk studenthuset på et 

overkommelig underskudd på 444.000 kroner. 

– Vi opplevde et frafall av gjester i løpet av våren. 

Det er helt normalt for et studenthus, sier plassjef 

på Østsia, Arne Johan Øvrevik. 

Flere arrangementer enn planlagt 

Det samme gjelder antall frivillige arbeidere 

ved studenthuset. Tidlig i høstsemesteret hadde 

Østsia omkring 70 til 90 aktive frivillige studenter 

til å holde studenthuset åpent. I starten av mai 

er de nede i omkring 50. 

Underskuddet på 444.000 kroner tar SiA-styret 

med stor ro. Det ble tidligere kjent at også Bluebox 

har gått 1,2 millioner kroner i underskudd. 

– Det er ikke unormalt at et studenthus går litt i 

minus. Østsia er tenkt å være et tilbud til studentene, 

ikke noe som er der for å tjene penger, sier 

styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet. 

Studenthuset gikk i 2016 i balanse, noe de ifølge 

budsjettene også skulle oppnå i 2017. Øvrevik 

forteller at økning i antall arrangementer var 

avgjørende for at de gikk nesten en halv million 

kroner i underskudd. 

Skal ikke ha overskudd 

To av de største utgiftsområdene har vært studiestartfestivalen 

i tillegg til de andre arrangementene 

hos Østsia. 40 prosent av husets utgifter 

gikk med på å ha konserter, festivaler og andre 

arrangement. 

– Det er arrangementene som koster. Det 

hender at vi bommer litt på hvor mange vi tror 

kommer på en konsert. Både tilrettelegging og 

særlig booking for konserter koster mye penger. 

Dersom vi ikke får billettinntektene vi har sett 

for oss, går arrangementet i underskudd, sier 

Øvrevik. 

Viktig studenttilbud 

Dette studieåret har Østsia hatt mellom 90 og 

120 forskjellige arrangementer i hvert semester, 

hvor noen av dem var gratis, mens andre hadde 

billettinntekter. 

– Østsia er fremfor alt et tilbud til studentene om 

en møteplass hvor folk kan sosialisere, komme 

for å jobbe eller få mulighet til å arrangere noe 

uten at vi skal kreve betalt for lokalene, avslutter 

Øvrevik. 


Stor kvalitetsforskjell på bachelor 

Mathilde Giske leverte nylig sin tredje bacheloroppgave på UiA. Hun opplever det som vilkårlig 

om man får nødvendig veiledning i arbeidet. 

Til sammen tilbyr UiA 50 bachelorgrader, hvor 

de aller fleste krever at studentene leverer en 

bacheloroppgave for å få utdelt vitnemål. Flere 

av UiAs studenter har denne våren isolert seg på 

laboratorier, PC-rom eller under en stabel med 

bøker for å ferdigstille sine oppgaver. Men selv 

om studentene har krav på veiledning, forteller 

studenter om alt fra solskinnshistorier til følelsen 

av å stå på bar bakke. 

– Jeg har skrevet bacheloroppgaver i statsvitenskap, 

engelsk og historie og opplevde svært ulik 

kvalitet i veiledningen. Jeg mener det er kritikkverdig 

at det ikke finnes et standardisert opplegg 

for hvor mange timer veiledning studenter 

har krav på, sier hun. 

– Gir avsmak 

Hun mener at det bør tilbys et minimum av to 

økter med individuell veiledning og at det ikke 

er holdbart å utelukkende tilby studenter gruppeveiledning. 

På engelskspråklig fakultet tilbys det gruppetimer 

og ti timers individuell veiledning. Her 

skriver også studenten en kontrakt med fakultet 

slik at alle parter er inneforstått med forpliktelser 

og rettigheter. På statsvitenskap er det derimot 

opp til veileder å velge omfang og form på 

veiledningen. Giske fikk halvannen time gruppeveiledning 

fordelt på to økter sammen med 

fire andre studenter. 

– Det var ikke veldig mye. Mange studenter var 

fortvilet, de visste ikke om de satt med riktig 

litteratur eller om de var helt på feilspor i oppgaven. 

Når du skriver en oppgave har du begrenset 

med tid og det kan oppleves stressende 

om du aldri har skrevet en så omfattende tekst 

tidligere. Arbeidet blir enda mer stressende 

dersom du ikke vet om du er på villspor eller 

ikke, sier Giske. 

Selv benyttet hun seg av andre vitenskapelige 

ansatte på universitetet som ga henne nødvendige 

tips. 

– Bacheloroppgaven er det viktigste arbeidet 

du gjør i løpet av en bachelorgrad. Du får litt 

avsmak på tanken om å studere videre, dersom 

du ikke blir fulgt opp på en ordentlig måte. 

Opp til veileder å bestemme 

Koordinator ved statsvitenskap-utdanningen 

Sara Blåka opplyser at formen for veiledning er 

opp til veileder og hva vedkommende har best 

erfaring med. 

– I starten har vi en plenumssamling hvor vi går 

gjennom hvordan man går fram for å skrive en 

bacheloroppgave. Uken etter har studentene 

gruppevis presentert og diskutert sine tentative 

forslag til tema og problemstillinger med 

hverandre. Her har emneansvarlig vært inne 

og snakket med gruppene underveis. Deretter 

har studentene levert en prosjektskisse på en 

til to sider hvor de presenterer foreløpig tema, 

problemstilling og valgt metode. Deretter får de 

tildelt veileder basert på tema for disse skissene. 

Studentene skal få tilbud om tre veiledninger 

sammen med tildelt veileder. Her er 

selve formen på veiledningen i stor grad opp til 

den enkelte veileder å bestemme. Noen velger 

gruppeveiledninger, noen enkeltveiledninger 

og noen velger en kombinasjon, alt etter hva de 

har best erfaring med, sier hun. 

6 listevalg

veiledning 

Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik 

Foto: Didrik Rud 

Forskrift om eksamen og studier på UiA sier at 

alle studenter har rett til veiledning før sensur. 

Den sier derimot ingenting om omfanget, annet 

enn at dette skal fremgå av studieplanen. Studentombud 

Eirik Andreassen Moe har fått flere 

henvendelser fra studenter i forbindelse med 

retten til veiledning. 

– Viktig prinsipp at fakultetET avgjør 

– Omfanget av obligatorisk veiledning skal 

fremgå av studieplanen for emnet. Studentene 

skal altså kunne finne ut hvor mye veiledning 

de har rett på i studie-/emneplan. Selve innholdet 

og kvaliteten av veiledningen kan være vanskeligere 

å ta stilling til, da dette som utgangspunkt 

vil være et faglig spørsmål. Det kan være 

mange fordeler ved at veiledningens omfang og 

art reguleres i studie-/emneplanen, man kan da 

tilpasse veiledningen etter hva som er hensiktsmessig 

innen det aktuelle fagområdet, sier Andreassen 

Moe. 

Han er delt i spørsmålet om man burde vedta 

et minstetall på antall timer veiledning man har 

krav på. 

– Så lenge de ulike ordningene som praktiseres 

ikke er i strid med lov/forskrift, er det egentlig 

ikke min rolle å mene så veldig mye om det. 

Det er gode argumenter for å bestemme dette 

fra program til program, men sikkert også argumenter 

for å regulere det mer sentralt. Det 

viktigste er at studentene får tilstrekkelig informasjon 

om dette. 

Ledelsen på UiA ser det som en styrke at instituttene 

selv avgjør hvordan de løser utfordringen 

med å gi studenter veiledning. 

– Veiledningen til bacheloroppgaven er fastslått 

i vår forskrift om eksamen og studier på UiA, 

men denne opplyser kun om retten og plikten 

til veiledning. Hvordan selve veiledningen gjennomføres 

er et anliggende opp til fakultetene 

selv. Dette er et viktig prinsipp for universitetet 

vårt, som gir fakultetene mulighetene til å gjøre 

de vurderinger som er riktige for dem ut ifra 

deres studentportefølje, sier viserektor for utdanning 

ved UiA, Astrid Birgitte Eggen. 

Bachelorstudent Mathilde Giske 

april 2018 unikum nr 4 7

Vil slå sammen 

Fadderstyret og ESN 

Tekst: Christian Aarstad | Foto: Sondre Transeth 

Begrunnelsen bak ønsket om å slå sammen den norske fadderordningen med buddyordningen 

er at utenlandske studenter skal få bedre kontakt med norske studenter, sier nestleder i STA, 

Kristian Bjelbøle Bakken. ESN Agder mener det finnes bedre måter å løse utfordringen på. 

– ESN Agder kommer ikke til å gå inn for en 

sammenslåing med Fadderstyret. Vi er to veldig 

forskjellige organisasjoner. Selv om fadderprogrammet 

og buddyordningen kan fremstå som 

to like organisasjoner, så er de ikke det, sier 

buddymanager Ida Marie Norin til Unikum. 

– På hvilken måte er de ulike? 

– Både buddyordningen og faddersystemet 

sørger for at nye studenter får en fadder, men 

det er bare én av tingene vi driver med. Vi er 

en frivillig studentforening under ESN International, 

og har aktiviteter gjennom hele året. 

Vi kjører også buddyprogrammet både vår og 

høstsemester, fortsetter hun. 

Det var i februar at Studentparlamentet ved UiA 

vedtok en strategi for inkludering av internasjonale 

studenter. Dokumentet er ført i pennen 

av STA. Et av punktene heter at: “Fadderordningen 

og ESN bør slås sammen for lage et bedre 

fellesskap gjennom studieåret og for å ha en 

felles introduksjonsuke for internasjonale og 

norske studenter.” 

Studentparlamentets autonomi 

Kristian Bjelbøle Bakken er nestleder i STA. Han 

verdsetter ESN Agder og påpeker at de er en av 

de største studentorganisasjonene man har i 

Agder. Likevel mener han at Studentparlamentet 

har sin rett i behold da de vedtok strategi for 

inkludering. 

- Dette handler om hvordan vi utarbeider politikk. 

ESN Agder var med på et tidlig stadium, 

også har Studentparlamentet all makt til å 

bestemme hva de vil. Studentparlamentet fattet 

det vedtaket som ligger nå, forteller Bakken til 

Unikum. 

– Forstår du kritikken fra ESN Agder om at de 

ikke har blitt involvert? 

– Ja, til dels. Men samtidig så mener jeg at Studentparlamentet 

må få lov til å vedta den politikken 

de ønsker. Så har andre lov til å reagere 

på det, og jeg synes det bare er fint at det blir litt 

diskusjon rundt temaet. Jeg synes ikke Studentparlamentet 

skal tenke for mye på hva andre 

mener når de vedtar sin egen politikk. 

8 Fadderperioden

Tettere samarbeid 

Norin mener sammenslåing kan virke som en 

lettvint løsning i teorien. Organisasjonene er derimot 

svært ulike og dette gjør det vanskelig med 

en sammenslåing. Samtidig erkjenner hun at det 

er et problem med integrasjon mellom norske og 

internasjonale studenter. Dette gjelder imidlertid 

ikke bare ved Universitetet i Agder, men ved alle 

norske universiteter. 

Det er allerede satt i gang konkrete tiltak for at 

utenlandske studenter skal få bedre kontakt med 

norske studenter. 

– Det siste året har vi jobbet mye for å få til et 

samarbeid mellom fadder- og buddyordningen. 

Fra høsten av har vi et nytt prøveprosjekt hvor 

fadderne i fadderprogrammet får mulighet til å 

takke ja til å ha internasjonale studenter i gruppene 

sine. De internasjonale studentene har 

dermed ikke bare mulighet til å bli med i en buddygruppe, 

men får også mulighet til å bli med i en 

norsk faddergruppe for å bli kjent med litt flere 

norske studenter også utenfor ESN Agder, sier 

Norin. 

– I tillegg har vi økt fokuset på å få ut informasjon 

om aktiviteter og arrangementer på engelsk. 

Dette gjelder derimot ikke bare UiA, men krever 

også en innsats fra de øvrige studentaktivitetene. 

Debatten er langt fra over og det varsles en lang 

prosess før man kan enes om noe konkret. STA 

anerkjenner ESN Agder sitt arbeid, og tror at en 

sammenslåing kan gjøre at de to samarbeider og 

lærer av hverandre. 

– STA og Studentparlamentet mener at man skal 

slå disse to fadderordningene sammen. Så må vi 

sette oss ned for å se hvordan vi kan løse det på en 

best mulig måte med alle involverte, sier Bakken. 

– Så ESN Agder vil bli involvert i prosessen? 

– Ja, absolutt. ESN Agder er en av de største og 

aktive studentforeningene vi har. Det arbeidet de 

gjøre er veldig viktig. Forhåpentligvis kan fadderordningen 

lære av det arbeidet som ESN Agder 

gjør, fortsetter nestlederen i STA. 

Føler seg ikke involvert 

Norin setter spørsmålstegn ved om Studentparlamentet 

har satt seg godt nok inn i saken før strategidokumentet 

ble vedtatt. ESN Agder mener selv 

de ikke har fått sjansen til å komme med sine synspunkter 

til Studentparlamentet. 

– God bakgrunnsinformasjon er veldig viktig 

for at Studentparlamentet skal kunne fatte rett 

beslutning. Det er vel kanskje der man kan stille 

spørsmål ved om man i det hele tatt har skjønt at 

det er såpass store forskjeller mellom organisasjonene, 

forteller Norin. 

– Burde Studentparlamentet ha satt seg bedre 

inn i saken? 

– Det er ingen som har henvendt seg til oss for å 

spørre om hvordan dette vil fungere i praksis. En 

grundig kartlegging av hvordan vi arbeider, og en 

fremstilling av dette, ville gitt Studentparlamentet 

et bedre beslutningsgrunnlag, avslutter hun. 

apriL mai 2018 unikum nr 54 9

Ingen hookeforbud ved UiA 

I kjølvannet av #metoo-kampanjen har et hookeforbud blitt diskutert ved flere av landets 

fadderordninger. Forbudet innebærer at faddere ikke kan gå til sengs med fadderbarna 

sine. På campus Kristiansand har derimot Fadderstyret styrt helt unna diskusjonen. 

Tekst: Mia Wright | Foto: Sondre Transeth 

Journalistutdanningen ved OsloMet var blant de første i Norge til å 

innføre et generelt hookeforbud blant sine faddere i 2017. Nå følger 

flere etter. For faddergruppen var valget enkelt etter at de hadde 

opplevd uheldige situasjoner gjennom flere fadderperioder. 

– Maktforholdet mellom faddere og fadderbarn er ujevnt. Det kan 

oppleves som ubehagelig for fadderbarna hvis noen av fadderne 

hooker med fadderbarna første kveld, sier gruppeleder Hanne 

Mjelstad til studentavisen Universitas. 

Vektlegger god kursing 

– Vi ønsker å fokusere på opplæringen vi gjør før studiestart og 

sørge for at alle faddere er klar over hvilke retningslinjer og normer 

som skal følges i slike situasjoner. Det skal ikke være tvil om hva 

som er greit og ikke greit. Vi ser ikke forbud som en optimal løsning, 

men legger heller vekt på god kursing fra relevante aktører som 

for eksempel SiA Helse, forteller leder for Fadderstyret ved campus 

Kristiansand, Mina Talamonte. 

SiA Helse har heller ikke diskutert noe forbud om å ligge med 

fadderbarna sine, men ønsker økt refleksjon omkring temaet. De 

12 prosent av norske studenter opplever uønsket seksuell 

oppmerksomhet fra en medstudent eller ansatt, viser en 

undersøkelse gjort av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon 

og Universitas. På UiA campus Kristiansand har man ikke diskutert 

spørsmålet om hookeforbud. Heller ikke ved campus Grimstad vil 

det ilegges forbud mot faddere som vil å hoppe til køys med deres 

fadderbarn. 

§ 

Seksuell trakassering er enhver form for uønsket 

seksuell oppmerksomhet som har som formål eller 

virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, 

nedverdigende eller plagsom. 

– Likestillings- og diskrimineringsloven 

10 Fadderperioden

KOMMENTAR 

Inkludering til besvær 

På Studentparlamentets møte i februar 2018 ble det vedtatt en 

internasjonal strategi. En strategi om inkludering, med spesielt 

fokus på internasjonale studenter. 

Syv konkrete strategiske punkter ble vedtatt. Strategien legger vekt 

på positiv internasjonalisering på campus, med ønske om flere engelske 

bachelorgrader og tettere kontakt mellom norske og internasjonale 

studenter. 

Strategien ble utformet som en del av en studiepoenggivende praksis, 

og i sin spede start ble det arrangert et møte der ESN Agder, 

Fadderstyret, Servicetorget, Internasjonalt kontor, og ansatte fra 

ledelsens stab deltok. På dette møtet ble det drøftet flere ulike veier 

til en best mulig inkludering av internasjonale studenter. Videre ble 

det gitt innspill til strategien på tillitsvalgtsamlinger på alle fakultet 

i løpet av høstsemesteret. Spesielt godt husker jeg den tillitsvalgte 

som brøt ut: «Hva?! Er ikke de internasjonale studentene med i den 

vanlige fadderordningen? Det er jo helt høl i huet!». 

Og nettopp det den tillitsvalgte sa da, resonerte godt i mine ører. For 

hvordan sikrer vi egentlig at internasjonale studenter som kommer 

til UiA får møtt flest mulig norske studenter? Jo, vi må la de få delta 

på de arenaene der båndene mellom norske studenter knyttes. En 

av de aller viktigste sosialiseringsarenaene for studenter i Norge er 

nettopp fadderukene. Og det har alle vi som arbeider for og med 

studenter en felles forståelse om. 

En annen viktig arena er i kollokviegruppene, men hvis ikke du har 

blitt kjent med noen i fadderuka, er det ikke sikkert det er så lett å 

bare ta kontakt med en gruppe for å jobbe med den. Derfor er det 

viktig at forelesere lager kollokviegrupper, på den måten sikrer de 

akademisk ansatte at alle studentene deres blir kjent med andre 

studenter de studerer med. 

Dette er et tveegget sverd, for 

om man tvinger sammen kollokviegrupper, 

så oppfordrer 

man til internasjonalisering 

og motvirker ensomhet på 

samme tid. Ensomhet er en 

av de faktorene som bidrar til 

størst frafall i høyere utdanning. 

Om faddergruppa og kollokviegruppa 

ikke består av de samme folka, så 

blir man kjent med enda flere, og de som 

kanskje ikke hadde mulighet eller lyst til å være 

med i fadderuka, får en sjanse til å bli like godt kjent som de som 

var med. 

STA ønsker ikke å legge ned verken ESN Agder, eller Fadderstyret – 

men vi ønsker at de skal samarbeide om sine fadderuker. Jeg tror 

Fadderstyret har mye å lære av hvordan ESN Agder arbeider, og 

sannsynligvis kan også ESN Agder lære noe av F adderstyret. Nå 

er det viktig at vi fokuserer på det som er viktigst i saken, nemlig 

hvordan vi kan lage den beste mulige studiestarten for alle studenter, 

fordi vi vet at det første året har så inderlig mye å si for hvordan 

studietiden din blir. 

Og det er jo et pluss om den tyske utvekslingsstudenten på faddergruppa 

får deg til å ville reise på utveksling. Da kan vi snakke om et 

globalt mindset på UiA. 

Kristian Bjelbøle Bakken, 

nestleder for Studentorganisasjonen i Agder 

skal i år være med på fadderopplæringen og være faddervakter på 

byen på lik linje med tidligere år. 

– Jeg håper fadderne er opptatt av inkludering og samhold. Opptatt av at 

de er ledere og rollemodeller. De representerer et universitet. Jeg håper 

også de kan være faddere utover de første 14 dagene ved studiestart, 

forteller leder for SiA Helse, Eli Stålesen. 

Si ifra 

Fadderuken er som regel full av bli-kjent-leker og festing, men kan også 

by på seksuelle gråsoner. 

– Hvis man opplever noe som er ubehagelig skal man si ifra, og man kan 

kontakte Fadderstyret og SiA Helse som kan legge til rette for hvordan 

man skal ta det videre, sier Talamonte. 

SiA Helse forteller at de har verdifull erfaring i å håndtere episoder som 

innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing og trakassering. 

– Vi kan sammen med vedkommende vurdere om det er en sak som 

bør varsles via UiA sine systemer eller løses på et lavere nivå, forteller 

Stålesen. 

Vil ha med politiet og SiA helse 

Fadderstyret sier de har et ønske om å være tilgjengelige dersom 

uønskede situasjoner skulle oppstå. 

– Deler eller hele styret har deltatt på ulike kurs og lært om blant annet 

lykkepromille, mobbing, one night friend og vi skal selvfølgelig ta dette 

med oss videre. Vi har en faddertelefon som er til for å brukes, så 

dersom det er noe noen lurer på så er det bare å ringe nummeret, sier 

Talamonte. Stålesen støtter opp: 

– Studenter kan også øve seg på å gi beskjed dersom de ser 

grenseoverskridende atferd, sier Stålesen. 

Fadderstyret har fått kursing av blant annet SiA Helse, MOT og 

professor Ingrid Lund, som har forsket på mobbing og trakassering 

blant studenter. De ønsker å ha både politiet og SiA Helse med på årets 

fadderkonferanse. 


Setter punktum for 

studentpolitikken 

Få UiA-studenter kan sies å ha vært mer synlig de siste årene enn Kai Steffen Østensen. Etter å 

ha tapt kampen om ledervervet i Norsk Studentorganisasjon gleder profilen seg nå til å bli en 

usynlig, vanlig student. 

Tekst og foto: Matias Smørvik 

– Følelsen av skuffelse som alle snakker om, den har jeg ikke følt på. Det er 

litt rart, men samtidig et tegn på at det var riktig at det gikk som det gikk. 

Det er litt som Sylvi Listhaug sier: “Ting skjer fordi det skjer. Og vi tror på 

det vi tror”, smiler Kai Steffen Østensen dagen etter at han fikk beskjed fra 

landsmøtet om at han ikke skal være deres valgte leder. 

Østensen er for øvrig aktivt medlem av Arbeiderpartiet, og har ikke akkurat 

til vane for å sitere Listhaug i intervjuer med studentpressen. 

Forutså tapet 

Mens nær 200 delegater festet til langt på natt på Quality Hotel i Tønsberg, 

var Kai Steffen tidlig i seng. Kroppen skrek etter søvn. Dagen derpå ser den 

normalt så energiske politikeren bemerkelsesverdig uthvilt og rolig ut. 

Resten av UiA-delegasjonen virket mer opphengt i valgnederlaget enn ham 

selv. 

Vi ba Kai Steffen om å ta oss gjennom minuttene som ledet opp til øyeblikket 

da resultatet ble annonsert. 

– Det var mye spenning. Jeg satt og snakket med de andre og lurte på hva 

som ville skje nå. Da fikk jeg en ro i kroppen min som sa at uansett hvordan 

dette går, så handler det ikke om meg som person, men om de politiske 

sakene. En tanke om at jeg mest sannsynlig ville tape, skylte over meg, sier 

han. 

Østensen hadde skilt seg fra de to andre lederkandidatene på flere punkter. 

Mest oppmerksomhet fikk han fordi han ønsket et NSO som tok en større 

rolle i det politiske ordskiftet, også på de sakene som ikke gikk direkte på 

studentpolitikk, men hvor studenter likevel vil ha en interesse. 

– De annonserte valget og det var Håkon som ble valgt. Jeg syns det var 

helt på sin plass å gi han en klem. Deretter gikk jeg på hotellrommet med 

noen gode kolleger fra Stavanger, forteller han. 

De spurte ham hvordan det gikk. Kai Steffen svarte. 

– De sa at “de tingene du sier nå, det var det vi hadde tenkt å fortelle deg. 

Det tyder på at du takler dette bra”. 

– Det å vinne og det å tape er en del av en demokratisk prosess som jeg har 

vært heldig å få være en del av. Man stiller til valg, noen velger deg, mens 

andre velger deg ikke. Vi trenger også de som er gode tapere i studentpolitikken, 

ikke bare gode vinnere, sier han. 

Valgkampen gikk på helsa løs 

Han opplevde valgkampen som god og saklig, men tidvis utmattende. Østensen 

kombinerte det å være leder av Studentorganisasjonen i Agder med 

konsulentjobb, flere politiske verv og fulltidsstudier. Nå skulle han også 

drive valgkamp. 

– Når livet ditt i utgangspunktet er veldig sprengt, også skal du gjøre enda 

mer på toppen av dette, så koster det ressurser. Det gikk på helsa løs. Når 

kroppen er så sliten at den sier at nå må du sove, da er det også lurt å lytte 

til de signalene, sier han. 

Han har holdt fortløpende dialog med sine motkandidater gjennom valgkampen, 

for å hindre at ting skitnet seg til i kamp om å bli NSOs nye leder. 

– Det har vært en fair valgkamp. NSO har hatt rykte på seg for å ha en 

veldig hard kamp om vervene. Men jeg tror at vi tre fikk endret på den 

kulturen da vi bestemte oss for å snakke om sak og ikke person. Stemningen 

har vært god mellom oss, og ute i studentmassene. Det gjorde også skuffelsen 

mindre fordi valgresultatet ikke gikk på at jeg var mindre egnet som 

leder enn de andre, men at vi hadde andre tanker for hvordan man skal ta 

organisasjonen videre, sier han. 

– Hva gjør Kai Steffen nå? 

– Nå skal jeg bli vanlig student. Det skal gå helt fint å sette punktum i 

studentpolitikken. Jeg har gjort det i ungdomspolitikken og vært gjennom 

noen av disse prosessene før. Det som blir rart er at du kjenner masse folk, 

og folk vet hvem du er. Nå kan jeg endelig få lov å gå på byen uten å få 

spørsmål om hvorfor vi innførte parkeringsavgift eller hvordan det går med 

listevalgdiskusjonen. Selv vanlige studenter får med seg disse diskusjonene. 

Et privilegium med å være leder er at hvis du klarer å være synlig, så blir du 

nettopp det. Nå gleder jeg meg til å bli litt usynlig. 

– Du skal ikke ta på deg et lite verv en gang? 

– Jeg har veldig lyst til gjøre ingenting. Det kan være det snus på hodet om 

et halvt år eller et helt år. Men akkurat nå skal jeg tilbake på studiebenken. 

Jeg har et mål om å reise litt først, så det er mulig jeg tar en pause på høstsemesteret 

og kommer tilbake som student på vårsemesteret. 

Ingen syvende far i huset 

Han studerer i utgangspunktet samfunnsplanlegging og kommunikasjon. I 

løpet av sine fire år på universitetet har han tatt snaue 100 studiepoeng. 

Mest tid har utvilsomt gått med til STA-verv. Ett år som tillitsvalgtansvarlig, 

og to år som leder. 

Han beroliger dem som frykter at han skal bli en slags syvende far i huset 

når han nå må rydde pulten på kontoret, for å gi plass til en ny STA-leder. 

– Når jeg er ferdig, er jeg ferdig. Jeg orker ikke å henge meg opp i ting. Om 

de ikke ringer meg, skal ikke jeg ringe dem. Den neste lederen få lov til å 

kjøre det løpet selv. Det blir deilig for en gang skyld å få delta i et valg i studentbevegelsen 

og bare få lov til å heie frem kandidatene, avslutter han. 

12 Landsmøte NSO

Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik 

Han skal lede studentene neste studieår 

Håkon Rangaard Mikalsen vil fra høsten av være Norsk studentorganisasjons 

(NSO) nye leder. Han hadde valgkomiteens innstilling og mottok 

stående applaus fra salen da valget ble gjort kjent. Han kommer fra 

vervet som leder for Studentparlamentet i Bergen. 

178 landsmøtedelegater brukte stemmeretten sin, hvor én stemte blank. 

Rangaard Mikalsen har gjennom valgkampen vært klar på at synliggjøring 

av organisasjonen blir en av de viktigste utfordringene fremover. 

I en fleip under debatten fredag, svarte han at han var Det nye testamentet 

på spørsmål om hvilken bok han ville vært, dersom han var en bok. 

Nyvalgt leder av NSO er Håkon Rangaard Mikalsen (til høyre). Her mottar 

han blomster fra avtroppende leder Mats Beldo. 

Rangaard Mikalsen stilte mot UiA-student og leder av Agder studentorganisasjon, 

Kai Steffen Østensen, og Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk 

ansvarlig i NSO. 

Ber universitetene om å heise homoflagg 

Da Nin Ingelin Festvåg gikk på talerstolen under NSOs møte var det med én 

kampsak for øyet: Å få studenter, uansett legning, til å føle seg velkommen 

og inkludert. 

- Jeg vil bruke utestemmen min her i dag som en homoaktivist, fortalte 

Festvåg til forsamlingen fra talerstolen fredag. Hun vil komme med en oppfordring 

og utfordring til NSO om å gå tilbake og kreve likestilling. 

På NSOs landsmøte fikk delegatene anledning til å snakke fritt om et tema de 

brenner for. Konseptet som ble kalt utestemmen. 

Festvåg har har allerede tatt opp kampsaken hos Studentparlamentet på 

UiA, men vil også at alle de andre institusjonene skal flagge. 

– Det er viktig for meg at blant annet UiA som en institusjon viser at de setter 

pris på og ivaretar alle studenter. De flagger allerede på norske flaggdager 

og da syntes jeg det er naturlig at de flagger på skeive dager også. Nå som 

så mange av institusjonene i Norge er samlet er det en ypperlig mulighet til 

å få til dette overalt. Det er viktig at vi forteller at vi ser alle uavhengig av 

hvilket kjønn du liker. 

Homoaktivestene Nin Ingelin Festvåg og Kai Steffen Østensen vil se 

regnbueflagget på UiA under Skeive Sørlandsdager. 

Kjempet for å bevare alderspoeng 

Robin Moudnib demonstrerte sammen med resten av UiA-delegasjonen motstand 

mot resolusjonen fra NHH-delegasjonen. De ønsket å fjerne alderspoeng når man 

søker studieplass ved høyere utdanning. 

– Hovedargumentet vårt er at alderspoeng fungerer som en slags flaskehals, som 

hindrer folk å komme tidlig i gang med høyere utdanning. Dette er problematisk 

fordi studier viser at jo eldre studentene er, jo vanskeligere er det å lykkes i utdanningsløpet, 

sa forslagsstiller Kristoffer Bakke til Khrono etter debatten. 

Han lyktes derimot ikke med å få landsmøtet med seg på resolusjonen. 

UiAs delegasjon til NSOs landsmøte. Her i finstasen før middagen. 

– Hele delegasjonen vår kjempet med sine perspektiver, og jeg dro blant annet 

frem det faktum at noe av mangfoldet vi har i akademia kommer fra ulike perspektiver. 

Man kan vokse mye av å være på folkehøgskole, jobbe eller rett og slett 

ta en pust i bakken. Etter en iherdig kampanje, blant annet fra vår side, ble forslaget 

avslått, sier Moudnib fra UiA til Unikum. 


Gjenvalgt som leder 

Roy Skjæveland fortsetter i vervet som leder av Velferdstinget (VT). 

Ikke mer enn fire av 11 stemmeberettige representanter var til stede 

under vårsemesterets siste møte i Velferdstinget, onsdag 2. mai. Her ble 

nytt arbeidsutvalg valgt og studentsosiale midler fordelt. 

VT har tidligere vedtatt å legge om valgåret, noe som medførte at nåværende 

representanter ble sittende seks måneder lenger enn først planlagt. 

Dette ble også pekt på som den avgjørende årsaken til at så få var til stede 

i møterommet. 

Under møtet ble nytt arbeidsutvalg valgt. Roy Skjæveland fikk ny tillit som 

leder, mens Arlene Henneli ble nestleder og Victor Larsen kommunikasjonsansvarlig. 

Det jobbes nå med å gi alle tre vervene honorarer for nedlagt 

arbeid. 

Utdelingen av studentsosiale midler har historisk sett vært en konfliktfylt 

diskusjon, hvor flere aktiviteter kjemper om begrensede midler. I år var 

derimot situasjonen den at SiA hadde spyttet nesten en halv million flere 

kroner inn i potten, mens den største utgiftsposten, Studentorganisasjonen 

i Agder, i stedet har fått sine utgifter dekket av UiA. Dermed unngikk fordelingsutvalget 

å gjøre tøffe prioriteringer. 

Kantina: - Hent kortet ditt 

Nærmest daglig glemmer studenter sine bankkort i kaffeautomaten. 

Under skranken hos kantina ved UiA campus Kristiansand ligger det 

en solid bunke med bankkort som gjester i kantina har glemt. De 

fleste forsvinner når tørste kunder skal betale for kaffen i automatene. 

Eierne blir ikke oppringt, og må selv sørge for å besøke kantina for 

å få tilbake kortene. 

– Før pleide vi å sende de opp til hittegods, men de vil ikke ha dem 

lenger. Det er for mange av dem, sier en av de ansatte ved kantinen. 

Hun kan ikke gi noe godt svar på hvorfor så mange presterer å 

glemme av kortene sine. 

– Etter cirka seks måneder klipper vi kortene i to og kaster dem, sier 

hun. 

En prinsipiell diskusjon som ble løftet var om idrettslag som søkte om 

å delta i studentmesterskap. Her la Velferdstinget seg på en linje hvor 

idrettslag maks kan delta i én serie/turnering i løpet av studieåret. Det vil 

si at de idrettene som deltar i ligaspill på Sørlandet selv må dekke kostnader 

forbundet med deltakelse i studentmesterskap. 

Velferdstinget diskutert også hvordan de skal bruke de nær 500.000 kronene 

SiA har lagt i potten. Blant forslagene var honorarer til arbeidsutvalg, 

tillatte å søke midler om sosiale og faglige arrangementet, kjøp av bil som 

aktiviteter kan låne og at VT selv skulle stå for arrangementer. 

Disse aktivitetene fikk flest midler høsten 2018: 

1. KSI: 327.076 kroner (cirka) 

2. GSI: 249.997 kroner 

3. Studentavisen Unikum: 102.814 kroner 

4. Motor UiA: 64.599 kroner 

5. UiA Lacrosse: 45.024 kroner 

6. Quantum: 33.615 kroner 

7. StudentKrik Kristiansand: 31.900 kroner 

8. StudentKrik Grimstad: 31.072 kroner 

9. Blæsen: 29.651 kroner 

10. Friluftsgruppa Fjell og Fjære 27.063 kroner 

PS! I henhold til VTs vedtekter kan man være så få som to representanter 

til stede for å være vedtaksdyktig, så lenge to institusjoner er representert 

på møtet. 

Foto: SiA-annonse 

Dobbeltrom til 2.570 kroner 

Nå er det mulig å søke på dobbeltrom hos SiA bolig. 

Tidligere har Unikum skrevet om løsningen som skal sørge for at 

færre studentboliger står tomme i vårsemesteret. Boligtrykket er 

større i høstsemesteret med flere internasjonale studenter som har 

krav på tak over hodet. 

Boligtypen er tilgjengelig i Kaserneveien 10 og 18 - hvor man da vil 

være to personer som deler soverom og bad, mens man vil være 

totalt åtte personer per kjøkken. Prisen er satt ned til 2.570 kroner 

i måneden. Tanken er at dobbeltrommene blir omgjort til singelleiligheter 

i vårsemesteret, hvor man da betaler full pris. 

14 Studentnytt

Jodel i kryssilden 

Flere stemmer i høyere utdanning har gått til angrep på Jodel-kulturen 

som skal ha fått utfolde seg ved flere universiteter og høyskoler. 

Studentnytt 

Tekst og foto: Matias Smørvik 

Mest toneangivende var professor Benedikte Moltumyr Høgberg som 

startet en forelesning ved jussfakultet ved Universitet i Oslo med en tordentale. 

Blant annet sa hun: 

– Studenter henfaller til Jodel eller andre sosiale medier, der de kan 

sende anonyme meldinger til hverandre. Og der noen – de siste dager i 

særdeleshet – har beklager seg over hverandre og flere av professorene 

og deres pedagogiske evner», før hun fortsatte: 

«Hm, deres pedagogiske evner?! Professorene skal ikke ha pedagogiske 

evner. Kanskje burde vi møte disse studentene med en god porsjon latter 

– for dette kan jo ikke være ekte studenter, ikke studenter i ordets rette 

forstand. 

Talen ble også publisert i skriftlig form på Høgbergs facebookside. Også 

på NHH har debatten vært frisk etter at student Sander Eilertsen ved 

Norges Handelshøyskole tok et oppgjør med miljøet på studiestedet. Helt 

sist i innlegget som står publisert i K7 Bulletin vier han beskriver han 

studenters oppførsel på appen som lar deg publisere innlegg anonymt. 

– Fakta er at Jodels enkelhet og anonymitet gjør det til et ekte, ufiltrert 

talerør for folk sine faktiske tanker og følelser, og tilnærmet alle bruker 

det. Hvor skal man egentlig begynne for å beskrive Jodel-kanalen til 

NHH? Det er uten sidestykke det største oppkommet av menneskelig 

kloakk jeg noen gang har sett i et sosialt medium. Kanalen er et sammensurium 

av hat, fortvilelse og ren desperasjon, skriver han. 

Marius Hauahei, leder av studentorganisasjonen ved NHH, sier til Dagbladet 

at de er vitne til flere personangrep på appen. Han mener at selve 

anonymiteten åpner for trakasserende oppførsel både mot medstudenter 

og forelesere. 

- Det som er trist er at Jodel på sitt beste er et veldig bra medium, fordi 

det åpner for å stille spørsmål man ikke får svar på andre steder. Men 

når noen går over til personangrep, som det dessverre har blitt litt av på 

vår Jodel-kanal, fører det til en kvelning av debatten. Det gjør at mennesker 

ikke har lyst til å delta i debatten på samme måte som tidligere, 

sier han. 

Norge har fått sitt 

tiende universitet 

Høgskolen i Sørøst-Norge er blitt til Universitetet i Sørøst-Norge 

(USN). 

– HSN har lagt ned stor innsats i arbeidet med å bli et universitet. Jeg 

er sikker på at det nye universitetet vil gi samfunnet dyktige kandidater 

og viktig, ny kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø (V). 

Universitetet vil ha campuser i Drammen, Porsgrunn, Bø, Kongsberg, 

Notodden, Rauland, Ringerike og Vestfold. Universitetsstatusen kan i 

stor grad tilskrives en massiv sammenslåingsprosess blant flere høyskoler 

som til slutt ble Høgskolen i Sørøst-Norge og nå USN. 

Norges tiende universitet. Her ved campus Bø 

– Høgskolen i Sørøst-Norge har brukt universitetssatsningen helt bevisst 

som et verktøy for å bli bedre. Det å bli universitet gir mer frihet, 

men det gir også en ekstra tyngde, særlig internasjonalt. Jeg tror at 

Norge vil merke at vi nå har fått enda en institusjon som går fra høyskole 

til universitet. Men like viktig: Jeg tror regionen vil merke at de 

får en enda sterkere kunnskapsaktør som har stor betydning for utviklingen 

av arbeids- og samfunnslivet. 


Tekst og foto: Åsmund Mjåland 

- Omskjæring er ikke 

et afrikansk problem 

Jaamac Philip mener diskusjonen om omskjæring av kvinner er preget av 

myter og faktafeil. Det ønsker han å gjøre noe med. 

16 kvinnelig omskjæring

Omskjæring av kvinner, eller kjønnslemlestelse som mange vil si er et mer 

passende begrep, er et internasjonalt problem. Praksisen har røtter flere 

tusen år tilbake i tid, men preger enda verdensbildet. Tallet på antall kvinner 

som er offer for denne praksisen varierer fra 125 til 140 millioner på 

verdensbasis. Det finnes ingen fullstendig oversikt eller offentlig statistikk 

fra enkelte deler av verden hvor dette praktiseres. 

I Norge er alle former for kjønnslemlestelser av kvinner straffbart. Dette 

ble lovfestet på 90-tallet. Opp gjennom årene har regelverket i Norge blitt 

forsterket. FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon forbyr også denne 

praksisen. Begge konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. 

Paradoksalt nok er flere av landene hvor kvinnelig omskjæring 

er svært utbredt også tilsluttet disse konvensjonene. 

Et internasjonalt fenomen 

Fenomenet er mest utbredt i Afrika. Jaamac mener likevel det er feil å 

betegne dette som et afrikansk problem. 

- Kvinnelig omskjæring blir praktisert i mange andre land. Blant annet Indonesia, 

Malaysia og deler av Midtøsten. Til og med noen etniske grupper 

blant aboriginer har lik eller nokså lignende praksiser. 

- Ved å fokusere på Afrika er det fort gjort at man tar lite hensyn til den internasjonale 

utbredelsen som gjør kampen mot omskjæring vanskeligere, 

legger Jaamac til. 

Selv om praksisen er mest utbredt i Afrika, viser statistikk at praksisen er 

utbredt både i Midtøsten og Asia. Selv i vestlige land forekommer dette 

ofte. 

Personlige beretninger 

Jaamac ble gjort oppmerksom på problemet gjennom sin mor. 

- Å se hvor mye smerte og lidelser en slik ”tradisjon” skaper, gjorde det helt 

umulig for meg å ikke gjøre noe med dette. 

Jaamacs mor kommer opprinnelig fra Somalia og har jobbet med å opplyse 

folk om tematikken i Tyskland, hvor hun nå er bosatt. Hun har også 

jobbet mot omskjæring av kvinner gjennom prosjekter i Burkina Faso. 

- Min mor torde å tematisere dette offentlig. Hun torde å stå frem som en 

som har blitt rammet av omskjæring. Mange kvinner i min familie har 

blitt omskjært, og derfor vet jeg hvor risikabel denne praksisen er. Min 

mor fikk en infeksjon som første til at hun har reumatisme og konstant 

smerte hver eneste dag, 

Jaamacs mor kom til Tyskland via Italia blant annet for å bli behandlet for 

den skaden hun var påført. Infeksjonen er imidlertid av en slik karakter at 

den ikke kan fjernes, kun stabiliseres og begrense lidelser som følger med. 

Jaamac legger til at han gjennom sitt arbeid i Tyskland har møtt mange 

forskjellige feilforestillinger og myter som har blitt tatt for gitt. 

- I Europa blir mange av de som har blitt omskjært titulert som ”ofre”, og 

mange føler at man ser ned på dem. Dette fører til en avstand mellom dem 

som egentlig vil hjelpe og dem som skal hjelpes. Vi må evne å se at disse 

kvinnene er mer enn bare ofrer av en alvorlig tradisjon. 

Tok debatten på Østsia 

I april tok Jaamac initiativ til et arrangement på Østsia hvor målet var å 

avdekke mytene og ryktene rundt omskjæringsproblematikken. Arrangementet 

ble gjennomført i samarbeid med linjeforeningen Pangea, SAIF og 

FN-studentene, og mellom 30 – 40 publikummere møtte opp når de tok 

debatten til Østsia. 

- Det kom mange faglige spørsmål fra salen, og det er tydelig at dette er et 

tema som engasjerer mange, sier Jaamac. 

Et ønske om å fortsette arbeidet i Norge 

Med bakgrunn fra en tysk organisasjon, ønsker Jaamac å fortsette opplysnings- 

og forebyggingsarbeidet i Norge. Jaamac trekker særlig frem 

noen argumenter for at det er nødvendig med en organisasjon som dette 

i Norge. 

- Nordmenn er ganske åpne for ny informasjon. De bryr seg også om problemer 

som skjer i verden. I tillegg finnes det er stort innvandrermiljø her 

i Norge. 

Jaamac peker også på at kvinnene som blir utsatt for omskjæring ikke får 

tilstrekkelig faglig oppfølging når skaden først har skjedd. Eksempelvis illustreres 

dette med at leger eller andre som skal sørge for en god faglig 

oppfølging ikke har kompetanse eller forutsetninger for hvordan vedkommende 

skal håndtere en pasient som er utsatt for omskjæring. 

- Dette handler om at de kvinnene som blir utsatt for denne forferdelige 

praksisen har et godt sikkerhetsnett. Derfor trengs det organisasjoner som 

jobber med dette. Det finnes leger og veiledere som har kompetanse innenfor 

dette fagfeltet. Men det ville være viktig at dette er en del av utdanning 

og eventuelt videreutdanninger for ansatte som kommer i kontakt 

med grupper som er eller har blitt utsatt for denne praksisen. Det burde 

være en standard også for å yte preventivt arbeid og hjelp. 

- I en stadig mer globalisert verden blir det enda viktigere. 

Myter 

- Mytene oppstår nok fordi temaet er så tabubelagt. Ettersom dette er et 

seksualisert tema, så snakker man ikke så mye om det. Da oppstår det fort 

myter. 

Ettersom praksisen har sitt opphav i gammel tro og overbevisninger, 

henger det allerede et tykt teppe med vrangforestillinger og myter over 

temaet. Praksisen blir også praktisert ulikt avhengig av hvor i verden den 

forekommer. 

Menn bør gå i front 

- Det har blitt gjort mye mer nå etter at det internasjonale samfunnet har 

blitt gjort oppmerksomt på tematikken. I Norge har vi gode lover mot 

dette, i Tyskland har vi ikke et regelverk som fanger opp dette. Dette har 

blant annet min organisasjon jobbet med. 

Jaamac etterlyser også at flere menn engasjerer seg i kampen mot omskjæring 

av kvinner. 

- Mange av landene hvor omskjæring av kvinner forekommer er dominert 

av menn. Om flere menn engasjerer seg i denne kampen er det lettere å 

belyse at dette ikke bare er et kvinnelig problem. Det er viktig at menn og 

kvinner samarbeider, for alle har en ulik tilgang til temaet. Mens kvinner 

har det lettere å komme i kontakt med mødre og andre kvinner, så er det 

lettere for menn å komme i kontakt med menn og påvirke måten man ser 

på temaet gjennom det patriarkalske systemet. 


#Selfie: 

Et generisk fenomen 

Tekst og foto: Kamilla Josefine Rudberg 

18 Campus challenge

«Selfie» har 5-årsjubileum som nyord. Men hva driver 

vi egentlig med når vi knipser selfier av oss selv? 

 


Linda Undrum 

Søker du opp emneknaggen #selfie på Instagram kommer det opp svimlende 

340 893 988 innlegg i skrivende stund. Flertallsformen #selfies 

har 20 604 701 innlegg. Men hva er egentlig hensikten med alle disse 

bildene vi tar av oss selv? 

I 2016 skrev Linda Undrum en masteroppgave 

om fenomenet på Høgskolen i Sørøst- 

Norge. Undersøkelsen viser blant annet at 78 

av de hundre selfiene i undersøkelsen hadde 

synlig bilderedigering. Samtidig var bildene 

som ble undersøkt sjokkerende like, noe 

Undrum mener er ganske paradoksalt: 

– Når bilder er generiske kommer ikke det 

individuelle frem ifølge sosialsemiotikken. 

Man blir en del av en større gruppe, som er 

ironisk når temaet for en selfie er «meg», sier 

hun. 

– Hovedfunnet på den visuelle siden er at du 

fremstår som ganske unaturlig i en selfie. Det er oppstilte posisjoner, 

du ser rett inn i kameraet og bruker bilderedigering. Selfiene fremstår 

som unaturlige og konstruerte, forklarer hun. 

Oppfordrer til oppmerksomhet 

68 prosent av personene på bildene i undersøkelsen ser rett inn i 

kamera. Det betyr at personen i bildet krever oppmerksomhet og oppfordrer 

til en relasjon, forklarer Undrum. 

– Det at man er i øyehøyde med en person betyr at det kan dreie seg om 

en jevnbyrdig sosial relasjon. Personen i bildet stiller seg på lik linje 

med den som ser på bildet, sier hun. 

Den samme relasjonen skaper selfiene gjennom verbalteksten ved å 

bruke emneknagger som #like4like, #follow4follow og lignende. 

– Det er en kognitiv språkhandling der brukerne forplikter seg til å gi 

noe tilbake, og dermed skaper man en likeverdig relasjon. «Lik bildet 

mitt, så skal jeg like ditt», sier de jo. 

– Så selfien en måte å be om oppmerksomhet på? 

– Det er i hvert fall en oppfordring til kommunikasjon og oppmerksomhet, 

svarer hun. 

87 prosent av dem som hadde publisert en selfie på Instagram i 2016 

var under 30 år, og hele 78 prosent var kvinner. I tillegg var bildene 

stort sett dekontekstualiserte. 80 prosent av selfiene hadde ingen bakgrunn, 

eller en bakgrunn som var uklar eller ufokusert. På den måten 

kommer ikke situasjonen bildet ble tatt i frem. 

– Og det jeg ikke undersøkte, men som kunne vært interessant å forske 

mer på, var forskjellen mellom gutter og jenter. Mellom 10 og 12 prosent 

av bildene jeg undersøkte var av gutter, og selfiene deres var litt annerledes. 

Bildene var ofte undervinklet, og det var i større grad narrative 

selfier der du ser mer av konteksten, sier hun. 

Henter trekk fra reklamen 

Hensikten med en selfie varierer ut ifra situasjonen den er tatt i. Når 

du reiser og tar bilder med en selfiestick foran en begivenhet har det 

for eksempel ofte en slags dagbok- eller postkortfunksjon for å lagre og 

dokumentere minner. 

– Man skal vise frem at «her var jeg». Men i mitt materiale kunne jeg 

trekke paralleller til annen forskning på global kommunikasjon, sier 

hun, og trekker blant annet frem Machin og van Leeuwen. 

20 generasjon selfie

De har gjort undersøkelser av bilder i bildebanker som brukes i aviser 

og reklame. Og disse bildene har mange likhetstrekk med selfiene 

Undrum undersøkte: 

– Bildene er generiske, som betyr at de kan brukes i mange forskjellige 

sammenhenger. I tillegg er de fleste av bildene redigerte, enten ved 

hjelp av et filter eller synlig bilderedigering, sier hun. 

På den måten henter altså selfiene våre trekk fra reklamen, også når 

det gjelder tekstspråket. Undrum synes emneknaggspråket er veldig 

interessant - med mange forkortelser som for eksempel #ootd (outfit 

of the day). 

FAKTA OM 

UNDERSØKELSEN: 

 

– Det er også noe man kjenner igjen fra kommersielle tekstpraksiser. 

Selfienes tekster, produsert av privatpersoner, henter trekk fra 

reklamens diskurser – og kan sammenlignes med forbruk og kommersialisme. 

Ubevisst reklamerer man for eksempel for mobilen man 

bruker ved å skrive at man er fornøyd med kameraet på mobiltelefonen, 

forklarer hun. 

– Vær kreativ 

Så basert på din oppgave – hvordan ser en perfekt selfie ut? 

– Nei, det er det ikke opp til meg å definere, ler Undrum, og sier masteroppgaven 

er vinklet didaktisk slik at den kan brukes i skolen. 

– Det jeg peker på der er i hvert fall at man bør lære elevene å være 

kreative og ikke kopiere idealer. Det er skummelt å se den homogeniseringen 

som selfiene viser. Jeg vil oppfordre til å være mer original og 

kreativ, sier hun. 

Tittel: «#Selfie: Personlige ytringer i det 

globale rom» 

Problemstilling: «Hva kjennetegner 

selfien på Instagram som multimodal 

og sosial handling». 

Metode: Kritisk diskursanalyse av 100 

selfies på Instagram. 

Utgangspunkt i sosialsemiotikken. 

Sosialsemiotikk er læren om hvordan 

semiotiske ressurser virker sammen for 

å skape mening. Semiotiske ressurser 

kan være bilde, tekst, emojier, farger 

eller lyd. Sosialsemiotikken vil finne 

ut av hvordan alt henger sammen for å 

skape en mening. 

I tillegg fraråder hun å bruke seg selv som gratis reklame. 


“Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis 

de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg.” 

- Eli Stålesen 

Eli Stålesen 

Jakten på å bli akseptert 

To år etter Undrums undersøkelse, har ordet «selfie» praktisk talt 

femårsjubileum. Det er nemlig bare fem år siden overskrifter som 

«selfie er årets nyord» møtte oss i mediene. I november 2013 offentliggjorde 

Oxford Dictionaries hvilket ord de mente var det viktigste nye 

ordet i året som har gått – og «selfie» var vinneren. Ordet ble for første 

gang brukt i et australsk nettforum i 2002, men 

hadde ifølge Oxford Dictionary økt med hele 

17.000 prosent det siste året. Dermed mente 

de «selfie» fortjente den hederlige tittelen 

«årets nyord», til tross for at det ikke var helt 

nytt. 

Siden den gang har det florert med selfies i sosiale 

medier - og i 2018 er det å ta «en selfie» 

en naturlig del av manges hverdag. Men har 

selfietrenden påvirket vår psykiske helse? 

– Selfie er jo egentlig bare en modernisering 

av de gode gamle fotografiene. Tidligere ble 

de plassert i et album, og vi kunne luke vekk 

bilder vi ikke likte. Når man tar en selfie i dag 

og publiserer den på sosiale medier, er enkelte 

redd for å ikke få en positiv respons. Man blir veldig opptatt av hvor 

mange personer som har likt eller kommentert bildet, og dersom det er 

null respons er det fort gjort å vende det mot seg selv og tenke at «det er 

noe galt med meg», sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse. 

Hun synes også det er interessant at forskning viser at det er flere 

jenter enn gutter som publiserer selfier på sosiale medier, samtidig som 

flere undersøkelser viser at jenter har flere utfordringer i forhold til 

selvfølelse enn gutter. 

– Det går mye i kropp og utseende, og noen bilder er ganske seksualiserte. 

Jeg tenker det kan handle om jakten på å bli akseptert ut ifra et 

ytre, sier Stålesen. 

Hun legger til at det er et skille mellom det som publiseres på Facebook, 

Instagram og Snapchat. 

– Snapchat er preget av at det er mye mer morsomt og gøy. Jeg tenker 

at det gjør noe annet med mennesker enn medier som Instagram eller 

Facebook, fordi på Snapchat går det ikke så mye på person og utseende. 

Der handler det mer om å være inkludert eller ikke inkludert. Det i seg 

selv kan gjøre vondt, og det er forsket på at et lite øyeblikk av utestengelse 

trigger følelsen av å være utstengt. 

På den måten mener Stålesen at Snapchat rammer på en annen måte 

enn Instagram og Facebook. 

– Ikke positivt for psykisk helse 

Kan det å ta selfier handle om å prøve å bli kjent med eget utseende? 

– Hvis vi skal utforske oss selv, kan vi bare se veldig godt i speilet, poengterer 

Stålesen. 

Hun forklarer at behovet for å eksponere seg selv ved hjelp av selfier 

kan være en del av vårt primitive og naturlige behov som vi allerede 

har idet vi blir født: behov for tilknytning og en prosess av å finne ut av 

hvem man er i møte med andre. 

– Det er kanskje en forlengelse av behovet for å føle aksept og anerkjennelse. 

Det ser vi på kommentarer som «fine du», «gode du» og 

svarene på disse. Jeg tror det handler om at vi tenker at vi får en bedre 

selvfølelse eller selvverd ved å trigge selvtilliten vår på sosiale medier. 

Men vi blir ikke mer trygge på oss selv ved å få kommentarer på utseende, 

konstaterer hun. 

Stålesen poengterer at det ikke er positivt for vår psykiske helse å bli 

bekreftet ut ifra hvordan vi ser ut gjennom blant annet «likes». Når 

opptil 20 prosent sliter psykisk, tror hun mye av selfiejaget handler om 

jakten på det perfekte, både med tanke på hvordan man ser ut og med 

tanke på prestasjon. 

– Når noen tar et bilde av seg selv, ser personen på det som er fint med 

seg selv, eller er det mer fokus på det personen ikke er fornøyd med? 

spør hun. 

– Mange av bildene som blir lagt ut på sosiale medier er i tillegg retusjert. 

Så jeg tror ikke vi blir fornøyde, og vi får ikke bedre psykisk helse, 

av å bruke sosiale medier. 

Lite «likes» sårer 

Stålesen tror heller det å hele tiden eksponere seg selv på sosiale medier 

gjør oss mer urolige ved at vi er «på» og tilgjengelige hele tiden. 

– Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke 

får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. Jeg tror heller ikke det bare 

gjelder unge mennesker, det gjelder de voksne også, sier hun. 

Hun tror heller ikke at motreaksjonene til «det perfekte» på sosiale 

medier, som blant annet Ulrikke Falch og trenden «body positivity» står 

for, nødvendigvis er sunne: 

– Det ikke lenge siden jeg så en reportasje om Falch, og hun eksponerer 

jo kroppen sin veldig hun også. Det er en annen måte å få oppmerksomhet 

på, uten sminke og silikonpupper. Det kan godt være at Falch 

kan bidra til at noen, spesielt unge jenter, forstår hennes budskap om 

at det ikke er hvordan du ser ut som betyr noe – men heller hvordan du 

fremstår og hvordan du er som person. Men jeg tror det er viktigere å 

øke bevisstheten rundt at det du publiserer alltid vil ligge på nettet. Økt 

refleksjon omkring det vil være nyttig, sier hun, og legger til: 

– Det er viktig å ta innover seg at også jeg kan se bilder av meg selv og 

tenke; «oi, den rynken i panna vil jeg ikke ha der». Men i stedet for å 

se på det kan jeg se på alt det andre som er bra med bildet, og heller 

akseptere at det er vanlig å få rynker i den alderen jeg er i. Vi vil ikke 

eldes, vi vil være unge og freshe til vi er 80 år. Det er noe med hele kulturen 

vi lever i, avslutter Stålesen. 

22 generasjon selfie

Prosjekt selfie 

I 2018, fem år etter at selfie ble årets nyord, er jeg fortsatt ubeskrivelig dårlig til å ta selfier (av bare meg selv, vel å merke). Kanskje er jeg født 

en generasjon for sent. Kanskje er jeg for prippen til å ta en «skamløs selfie» på bussen. Eller kanskje jeg rett og slett bare trenger litt mer 

trening. Jeg spurte Google om hjelp. 

Scienceofpeople.com hevder at selfien må være naturtro, flatterende og autentisk. Det skal visstnok være en enkel vitenskap. 

1. DET GYLNE SNITT 

Det gylne snitt er det mest visuelt 

tilfredsstillende punket på en 

gitt linje. Det banale fototrikset 

er ypperlig for bruk i en selfie. 

Ideen er da å plassere elementene 

i bildet, i dette tilfellet deg 

selv, i det gylne snitt – som veldig 

forenklet sagt er alt annet enn i 

midten (Google er din venn om 

det gylne snitt er ukjent). 

Dom: Funker bedre enn å ta en 

selfie rett forfra. Blir ikke så autentisk 

fordi bildet er oppstilt og 

smilet blir dermed heller ikke 

så ekte. Det var derimot enkelt 

å være komfortabel (i stua, vel 

å merke). 

2. KNIPS EN VANNSELFIE 

Det merkeligste tipset dreier 

seg om å ta en selfie i vann for å 

gjøre selfien mer unik og spennende. 

NB: pass på å ikke mist 

telefonen i vannet. 

Dom: I mangel på badekar, og 

grunnet lav utendørs badetemperatur 

og mobilforbud i 

svømmehallen, var dusjen det 

nærmeste jeg kom. Meget vanskelig 

å både ha øynene åpne, 

smile autentisk og se komfortabel 

ut. Vinkler, sjarm og å ta 

plass i bildet ble glemt (men 

jeg tar i hvert fall mer plass 

enn shampooen i bakgrunnen). 

Funker nok bedre i et vann enn 

i en dusj. 

3. vær original 

Linda Undrum tipser 

om at man bør være 

kreativ og ikke kopiere 

idealer. Hun oppfordrer 

derfor til å 

være mer original og 

kreativ i en selfie. 

Dom: Gøy (men ubehagelig 

pose). Her 

droppet jeg å tenke 

på vinkler og snitt, 

da det var nok å stå 

på hodet og holde 

kameraet i den andre 

hånden. Dette er 

kanskje det mest autentiske 

bildet, fordi 

latteren er ekte – dokumentert i en ekte selfie. For en bragd! 

4. poser med noe nytt 

Har du nye briller, ny hårsveis 

eller et nytt kjæledyr? Poser 

med det nye – og vis det frem 

i en selfie. 

Dom: Dette ligner jo på å ta en 

selfie med en annen person, så 

dette var ikke så kleint. Ikke så 

lett å ta plass med han her ved 

siden av, og heller ikke så lett 

å passe på riktige vinkler. Men 

autentisk? Kanskje litt – man 

ser i hvert fall den oppriktige 

misnøyen til hunden min. 


Gjelder kvalitet 

bare noen ved UiA? 

Unikum publiserte i April et innlegg av fagpolitisk ansvarlig i STA, 

Benedicte Nordlie, under overskriften “Når kvalitet bare gjelder 

noen”. Innlegget omhandler forsinket sensur og automatisk begrunnelse. 

Studentenes engasjement for bedre studier er viktig for UiA og 

viktig for deres egen fremtid! Innledningsvis vil vi derfor takke 

for engasjementet. 

Det er ingen uenighet mellom STA og universitetsledelsen om at 

studentene har krav på å få sin sensur innen fristen, som normalt 

er tre uker etter eksamensdato. Men overskriften på Benedicte 

Nordlies innlegg kan oppfattes som om forsinket sensur også har 

dårlig kvalitet. Vi har ingen indikasjoner på at dette stemmer. 

STA ønsker: 

1. Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse 

2. Innføring av bot-system når sensuren er forsinket på instituttnivå 

3. Automatisk begrunnelse 

Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse 

Universitets- og høyskoleloven gir følgende føringer for innholdet 

i begrunnelse: I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle 

prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen 

av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller 

skriftlig etter sensors valg. 

inn så sent på dagen at den først er tilgjengelig for studentene 

dagen etter fristen. Fristen for å levere sensur er nå satt til klokken 

12 den dagen fristen utløper, med sikte på at studentene skal 

få resultatene samme dag. Universitetsledelsen har tatt opp problemet 

med forsinket sensur med alle dekaner og fakultetsdirektører, 

og understreket deres ansvar for å bedre situasjonen. 

Automatisk begrunnelse 

Studentene har lenge ønsket automatisk begrunnelse for 

sensur. Saken har vært utredet og ble behandlet i universitetets 

studieutvalg i november 2016. Et flertall av medlemmene stemte 

mot at UiA skal innføre en ordning med automatisk begrunnelse. 

Det pågår imidlertid nå et arbeid ved Universitetet i Oslo med å utvikle 

en digital løsning for automatisk begrunnelse. Vi følger med 

på dette arbeidet, og vil vurdere pilotprosjekter når et digitalt verktøy 

er tilgjengelig. 

Disse tema og flere er viktige tema for universitetsledelsen som 

det er for studentene. Vi er takknemlig for de diskusjoner dere 

reiser og universitetsledelsen vil gjerne være tilgjengelig i slike 

diskusjoner. 

Astrid Birgitte Eggen 

Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø 

Fra og med høsten 2017 er det innført krav om sensorveiledning 

ved alle eksamener ved UiA. Et slikt krav vil trolig bli innført nasjonalt, 

så her ligger UiA i forkant, og studentene har vært pådrivere 

for at denne ordningen ble innført. Universitetsledelsen har 

så langt vurdert at dette er det viktigste tiltaket for å sikre at sensorene 

vurderer det samme ved en gitt eksamen og at studenten 

skal få innsikt i hva som vurderes. 

Ved UiA har vi foreløpig ikke vurdert å utarbeide interne retningslinjer 

for begrunnelse, dels fordi loven i seg selv gir god veiledning 

om hva en begrunnelse skal inneholde, dels fordi retningslinjer 

som skal dekke alle emner, nødvendigvis må bli ganske generelle. 

Studiene våre er veldig forskjellige og det skal de fortsatt være. Vi 

vil få noe mer erfaring med bruken av sensorveiledninger før det 

evt. vurderes interne retningslinjer for begrunnelse. 

Innføring av bot-system når sensuren er forsinket 

To år på rad har vi gjort systematiske undersøkelser av forsinket 

sensur. Dette gir universitetsledelsen og fakultetene et godt grunnlag 

å styre etter. Ca. 80 % av all sensur ved eksamener som ble 

gjennomført ved UiA i 2017 forelå innen fristen eller dagen etter. 

Dette synes ikke ledelsen er tilfredsstillende! Noe sensur kommer 

KOMMENTAR 

24 Eksamen på UiA

Tekst: MIA WRIGHT | Foto: Privat 

 

For fem år siden startet Sofia Haugan (29) fra Oslo et prosjekt hun i utgangspunktet 

trodde skulle ta ett år. Hun ville se hennes far rusfri. Oppgaven ble langt mer krevende 

enn hva hun noensinne kunne forestille seg. 

Løftet familien ut 

av rusmarerittet 


Unikum møtte Sofia på en café på Torget i Kristiansand. Hun er helt lik seg 

selv fra dokumentarfilmen som ble sluppet dagen før på Filmfestival ung. 

Smilet sitter påsmurt og praten går løst og raskt. 

Sofia og moren flyttet til hemmelig adresse når Sofia var 10 år gammel. 

Hennes første møte med faren etter at hun og moren flyttet bort var mens 

hun gikk på folkehøgskole. 

– Han ringte meg for å fortelle at farmoren min var død og spurte om jeg 

kunne kjøre han til begravelsen. Jeg måtte uansett dra i den så hvorfor ikke. 

Når faren til Sofia satte seg i bilen rakk han henne en Kiwipose med en 

bilstereo i. Det hadde nylig vært bursdagen til Sofia og dette var bursdagsgaven 

han hadde til henne. 

– Den var tydelig stjålet. Ledningene hang og slang. Dette var et av mange 

absurde øyeblikk med pappa. Men da vi kom til begravelsen så begynte jeg 

å tenke på alle disse minnene jeg hadde av ham: Han var jo en ressurssterk 

person i barndommen min, men nå kjente jeg han ikke igjen og jeg begynte 

å lure på hvem han var. 

Levere løsningen til verden 

Kontakten var litt frem og tilbake etter dette, og når Sofia skulle lage film 

som eksamensoppgave bestemte gruppen seg for at den filmen skulle 

handle om faren til Sofia. En kortfilm ble laget i løpet av de fem dagene han 

var ute av fengsel mellom 1. til 6 mai i 2013. Fristen for eksamensoppgaven 

var 10. mai og den ble tatt godt imot. 

– Den ble vist på litt festivaler og slikt, og hvis jeg kunne få til dette på noen 

dager, hva kunne jeg få til på et år? Litt naiv var jeg jo, for det tok fem år. 

Hun forteller at tanken var å finne ut hvorfor folk ruser seg, men at det var 

tøffere enn hun trodde. 

– Jeg tenkte at hvis jeg finner ut av hvorfor, så kan jeg levere en løsning til 

resten av verden. Det klarte jeg selvfølgelig ikke og jeg har sett at alt er mye 

mer komplekst enn hva jeg først trodde. 

Møtte lukkede dører 

Utgangspunktet hennes var aldri å gjøre dette som pårørende, men den 

rollen datt hun raskt inn i da hun selv følte at så mange dører i samfunnet 

var lukket for faren sin. 

– Da pappa kom ut av fengsel var det helt naturlig for meg at han skulle 

få hjelp, få en bolig for eksempel. Da han fortalte meg at det ikke var slik, 

trodde jeg ikke på ham. Jeg trodde med en gang at det var han som hadde 

sagt eller gjort noe galt. Jeg bestemte meg derfor for å bli med på NAVmøter. 

Det gikk raskt opp for meg at de hadde et helt annet forhold til meg 

enn de hadde til pappa. Pårørende-rollen kom helt naturlig etter det. Man 

må være ganske oppegående for å få til noe i dag. 

Hun forteller de måtte kjempe hardt for å få alt på plass og at hun ble redd 

for hva som ville skje om hun ikke ble med på møtene. 

– De hadde ikke troa på ham og de sa han hadde fått sjansen sin. Heldigvis 

ville de hjelpe meg, men jeg fikk ikke til alt med en gang. Alt var en kamp, 

og jeg ble satt i en kjempevanskelig situasjon hvor jeg konstant måtte være 

med for at de skulle hjelpe. 

Liker å ha kontrollen 

Hvordan har det vært å dele historien med verden? 

Sofia smiler og sier at det nesten er verre med intervjuer. Hun liker å ha 

kontroll over hva som blir delt. I intervjusituasjoner mister hun denne kontrollen. 

– På filmen hadde jeg full kontroll på hva som skulle være med og ikke. Og 

når man ser de tunge eller tøffe tingene så føles det som en styrke at jeg 

har tatt det med. Jeg kunne aldri ha gjort dette om ikke sluttresultatet var 

opp til meg. 

Røverdatter er hennes fortelling, men hun sier hun har valgt å holde ting 

såpass åpent at det er mulig for ulike personer å sette seg inn i situasjonene 

filmen presenterer. Selv om hun er glad den kan tolkes på flere måter kjenner 

hun seg litt sårbar når hun tenker på andres tolkninger. 

– Jeg vil jo så gjerne vise hvordan det er når en pårørende gjør jobben sin. 

Jeg har alltid hatt et godt støtteapparat rundt meg. En god familie, Blåkors, 

kjæresten min, og under filmingen hadde jeg også en kjempedyktig produsent. 

Det er viktig å si at selv med all hjelp hadde ikke jeg kunne gjort 

alt. Pappa var fulltidsjobben min, noe som ikke hadde gått hadde jeg jobbet 

med noe annet. 

En holdningskampanje 

Sofia har – med hjelp – jobbet med alle ting som skjer i filmen både før og 

under filmingen. På grunn av det har hun klart å holde hodet over vann. 

Det er ikke tilfelle for alle, og for Sofia var en av de viktigste visningen av 

filmen på Stortinget. 

– Det er dem jeg ville vise dette, vise at hvis en person er syk på en eller 

annen måte går det utover mange andre. Rus er klassifisert som en sykdom 

i Norge og da må vi bli flinkere til å forebygge alle former for sykdom. 

Sofia mener vi utsettes for en noe unyansert holdningskampanje om 

hvordan vi skal forholde oss til rusmisbrukere. 

– Samfunnet prøver å fortelle oss at de ikke er farlige folk og at de kan ha 

fine liv. Dette er jo ikke egentlig sant. Folk som ruser seg er ustabile. Jeg 

føler vi blir fortalt at vi ikke skal være redde for dem, men hvis dette var 

sant hadde vi ikke trengt å hjelpe. En ruset person har to forskjellige personligheter: 

Én på rus og én rusfri. Den rusfrie har ingenting med den på 

rus å gjøre. Det er som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. 

Tørre å spørre og snakke om det 

Det er også viktig for Sofia at hun får vise til pårørende og andre mennesker 

at selv om hun har gått gjennom livet med en rusavhengig far, gjør 

ikke dette henne til et svakt menneske. Det har hun kanskje fått vist mest 

til unge mennesker. 

– Vi blir ofte sett på som ødelagte mennesker for hva vi har gått gjennom, 

men vi er sterke nok til å stå i det. Jeg skulle ønske vi hørte mer om det. Jeg 

viste filmen til noen konfirmanter og det var så godt å høre alt de tør å si 

og spørre om. 

Det var mange gode spørsmål og kommentarer som kom da filmen ble vist 

for unge mennesker. Da Sofia ble spurt av en konfirmant om hvordan man 

helst bør snakke om rus, var regissøren mer enn fornøyd med å få svare. 

– Som frivillig i BAR – Barn av Rus – og siden jeg har vært med i terapigrupper 

så vet jeg hvor godt det er å prate om ting, men det har alltid vært så 

vanskelig å snakke om rus med utenforstående. Det er som om de ikke vet 

hvordan de skal reagere. Så når konfirmanten kom bort og spurte ble jeg 

så glad. Vi må ha et løsere forhold til å snakke om slikt. Vi må kunne prate 

om alle typer hendelser i livet vårt uten at det trenger å bli ukomfortabelt. 

Sofia forteller videre at hun misliker når folk ikke vil dele problemer de har 

med henne fordi de tenker at hun har hatt det verre. 

– Vi må kunne dele historier og hendelser som skjer i livene våre uten å 

skulle tenkte på alt mulig rart. Det er slik vi skaffer oss nære venner. 

26 Eksamen på UiA

Jævla ærlige 

I dokumentarfilmen ser vi litt av hva faren til Sofia gjør når han er alene. 

Både på rus og rusfri. Det er flere humoristiske scener, men også noen 

sterke. 

– Det er over 100 timer med materiale. Jeg lo mye, noe av det er så absurd. 

Og det var en veldig fin måte å lære ham å kjenne. For ikke å snakke om 

en god måte å konfrontere ham på. Det var for eksempel flere ganger han 

sa han ikke hadde ruset seg, hvor filmen han ga meg viste noe helt annet. 

Sofia er veldig glad hun hadde dobbeltrollen. At hun kunne fylle ut datterog 

pårørende-rollen med at dette skulle være en dokumentarfilm og sannheten 

skulle frem. Hun ble tvunget til en slags aksept som ellers ikke hadde 

vært der om hun bare var datter. 

– Det er mange ganger i løpet av filmen jeg som datter ville gitt sosiale 

sanksjoner, kanskje mest fordi det er forventet at jeg skal sette grenser, 

men vi skulle jo være så jævlig ærlige og vise hvordan det var. Hadde jeg 

gitt han sanksjoner hadde han blitt mye mer uærlig. Den aksepten for de 

negative sidene gjorde veldig godt. Det gjorde det så mye lettere å få en 

bedre relasjon. 

Gode relasjoner 

Dokumentarfilmen er full av tøffe samtaler. Samtaler som selv alene i et 

rom med en terapeut hadde vært vanskelig å ha. Alt er ekte og Sofia sier at 

noen ganger så glemte hun rett og slett av det var et kamera der. 

– Det er jo kjæresten min som filmer mest. Han har blitt en del av familien 

så jeg tenkte ikke over det en gang. Og når jeg blir sint, som for eksempel i 

scenen når jeg prøver å få pappa med på rehab så var jeg så sint at jeg bare 

reagerte. Men det var tøffere i sofascenen. Da hadde vi jo lagt opp til at vi 

skulle prate og det var så tungt å komme dit. Vi fikk det bare ikke til. 

Heldigvis har Sofia mange å snakke med i livet sitt, så samtalene med faren 

var ikke så tunge som de kanskje hadde vært for andre. Problemet var at 

hun kjente på at faren ikke hadde den samme muligheten. For han var 

kanskje hun den eneste. 

- Pappa har ingen stabilitet i livet sitt. Ikke en trygg økonomi eller gode 

relasjoner. Jeg turte ikke pirke for mye. Jeg var redd for å gjøre vondt verre. 

Om jeg blir avvist av han eller andre så har jeg alltid noen å gå til. Det har 

ikke pappa. 

Ut på Piratebay 

FO – Fellesorganisasjonen som er fagforbundet for blant annet sosionomer 

og barnevernspedagoger har gitt et tilbud om gratis kinovisning av denne 

dokumentaren her på Sørlandet. Det syntes Sofia var kjempe flott. 

– Jeg vil jo at flest mulig skal se filmen, jeg får sikkert kjeft av produsenten 

min for å si dette, men hvis filmen hadde blitt lagt ut på PirateBay hadde 

det vært fint det. Det er viktig å få den ut. Selvfølgelig vil jeg ha et levebrød, 

men akkurat denne filmen er så viktig. Den burde være et gratistilbud for 

alle. 

Det har kommet flere tilbakemeldinger fra flere som kjenner seg igjen. Ofte 

fra folk som har prøvd å hjelpe de nærmeste i rusproblemer. 

– Det er jo ofte slik at folk kutter kontakten og folk får ofte kritikk for å bli 

og prøve å hjelpe. Vi lever i et samfunn som forteller oss at vi skal hjelpe 

hverandre, men vi skal passe så veldig godt på oss selv. Disse to går ikke 

alltid opp i opp. Og rus er kanskje den mest kontroversielle situasjonen. 

Glad det er over 

På slutten ser vi faren til Sofia og kjæresten si ha det fra rehab. Om de forblir 

rusfri er det vanskelig å vite, men så langt har det gått fint. 

– De ble i Rogaland ikke langt fra gården de ble rusfrie på. Jeg snakker med 

han 1-2 ganger i måneden og det ser ut som det går ganske greit. De har jo 

dessverre ikke noe å gjøre på dagene så jeg er egentlig veldig stolt av dem. 

Nå som filmingen er over er det ikke tid til å hjelpe faren på samme måte. 

Heldigvis har det blitt slik at når Sofia reiser på besøk nå får hun være 

datter på besøk. 

– På grunn av filmen hadde jeg tid til å gjøre alt. Og det er viktig å få frem 

at det hadde jeg ikke ellers. Nå har pappa heller ikke noen forventing om 

at jeg kan hjelpe så mye, men de har prøvd. Da har det vært veldig viktig å 

sette grenser. 

Er du glad det er over? 

– Ja. Det er jeg. 

Sofia har akkurat startet et nytt prosjekt med samme produsent i Indie 

Film, og er glad hun får fortsette å jobbe med det hun liker. 

– Jeg har lyst til å lage mer. Det er ikke så farlig om det er film, journalistikk, 

radio eller noe annet. 

Sofia Haugan 


Unikum anmelder 

festivalsommeren 

tekst: MAts s. Høimyr og Mia Wright 

Heimoverfestivalen (8-9. juni) 

Trivelig, liten festival med tilhold i Åmli. 

Åmli-gutten Jonas Alaska er en gjenganger på 

sørlandske kulturscener. Jim Stärk har i en 

årrekke servert festivaler med musikk du kan 

riste med rockefoten til, mens hans rake motsetning 

Kaja Gunnufsen lager nydelig, sjarmerende 

musikk som kan være veldig koselig å 

ta en kald øl til. 

På den lille festivalen er det musikalske programmet 

kort, men godt. De resterende artistene 

er Darlig West, Aiming for Enrike, Asjørn 

Ribe og Clutterbillies. 

Dette blir nok kjempekoselig for dem som 

ønsker en skikkelig norsk campingtur 

med livemusikk. Årets musikkprogram er 

dessverre ikke sterkt nok i kvalitet til å kunne 

konkurrere med andre nabofestivaler. 

Ravnedalen Live (21. juli) 

Dette er en dagsfestival som skjer i Ravnedalen 

i Kristiansand. Med Anne Kat Hærland som 

årets konferansier, får vi også noe å glede oss 

til mellom konsertinnslagene. 

Vazelina Bilopphøggers er countrybandet fra 

Toten. Kjent for flere låter, men også julekalenderen 

fra år 2000. Det er morsom musikk som 

passer for hele familien. 

Norway Rock (5-7 juli) 

Norges største rockefestival ligger i Kvinesdal, og byr på en ny runde med kjente og ikke fullt så 

kjente band. 

Nightwish, det finske metallbandet som så sine glansdager på starten av 2000-tallet, er ute på ny 

turné. Bandet er kjent for sin symfoniske metall, som tidvis når episke høyder på scenen. Status 

Quo produserer tidlig 70-tallsmusikk på sitt beste. Moro for alle å danse og rocke til. Mange av 

låtene er nok også noe de aller fleste kan, og det kan føre til full festivalstemning. Advarsel: 

Dette kan trekke rånere. 

Andre artister du kan se opptre er Turboneger, Avatar, Inglorious, Beast in Black Heartless, 

Ingenting, Playboys, Luxus Leverpostei og Big City. Mye godt, og noe rart. Er nok en festival for 

spesielt interesserte. 

Skral i fjor. Foto: Tobias Aasgarden 

Silya & The Sailors har melankolske country 

låter som er koselig å høre på. The Waterboys 

er keltisk folkrock. Andre band er Savage Rose 

og Dr. Hook. 

Denne lille dagsfestivalen kan være fin å få 

med seg, men er ikke et must. 

UiA-bandet Rossman på Cirkus Ravnedalen. 

28 råd til fattige studenter Foto: Ine Rossebø Kunudsen

Palmesus (6-7 Juli) 

Festivalen har i år 10 års-jubileum og har derfor lovet å slå på stortromma. De reklamerer seg som Skandinavias største beach party og har 

siden Quart-festivalens fall levert stappfulle konserter på Bystranda i Kristiansand. 

Trekkplasteret N*E*R*D vil kanskje virke noe utdatert for enkelte Palmesus-gåere, selv om frontfigur Pharell Williams har hatt noen meget 

suksesfulle år som soloartist. Velkjente låter er dessuten alltid moro på festival. Migos tror vi raskt kan få kjedelig-stempel, selv om de har 

mange kjente hip hop-låter. Ina Wroldsen er perfekt for konseptet Palmesus. Det samme kan sies om Julie Bergan, som vi ikke kan få nok av. 

For mange er det ingen Palmesus uten DJ-er. I år får vi selvfølgelig mer av det. Martin Garrix, Dj Snake, Don Diablo er bare noen av dem som 

skal spille. Dimitri Vegas & Like Mike er god party musikk, vi får lyst til å danse til låtene. Dimitri Vegas & Like Mike er også verdt å nevne. 

Dette kan nok bli en kjempefest du sent vil glemme. Festivalen passer nok ikke for alle. Det går i pop, electronica og generell partymusikk. Så 

om det ikke frister å hoppe rett opp og ned med en hånd i været vil nok andre festivaler friste mer. 

Måkeskrik (13-14 juli) 

Måkeskrik er en familiefestival som ligger i Bendiksbukta i Kristiansand. Her er det noe for 

alle – både i form av musikk og aktiviteter. 

Daniel Kvammen byr på rolig klinemusikk som passer utmerket om du vil ha med deg 

kjæresten på festival. Med sukkersøte sanger og egne klineversjoner på Spotify er nok dette 

den store kjærestekonserten. 

Skambankt har markert seg som et av de store norske rockebandene. Da de spilte på Kick 

i mars leverte de en fremragende konsert. Lite tyder på at det blir noe dårligere på Måkeskrik. 

Andre artister er Erlend Ropstad, Sibiir, Whales and this lake, I am K, The Dogs, Are 

You Having Fun Yet, Thea and The Wild og Korrupt. 

Dette er en gjennomført koselig festival med et variert norsk program å vise til. 

Palmesus i 2016. Foto: Aasmund Mjåland 

Skral (10-11 Juli) 

De omtaler seg selv som Norges koseligste festival og 

operer uten aldergrense på festivalområdet. Festivalen 

arrangeres i Groosbukta i Grimstad og har økt i popularitet 

gjennom sin korte levetid. 

Rag´N´ Bone Man er god avslappende stemningsmusikk, 

noe hypnotisk og vanskelig å ikke synge og 

vagge med lighter til. 

Astrid S er så feelgood-musikk som du kan få. Vi kan 

synge og danse til låtene vi har hørt både på radio 

og andre konserter den siste tiden. Andre band som 

kommer er blant annet Claptone, Kjartan Lauritzen, A 

Boogie wit da Hoddie, Arif + Unge Ferrari, Blackbear, 

Sarah Klang og Halie. 

Her er det musikk for enhver smak. Du kan danse, 

rocke eller bare sitte å lytte for deg selv. Noe kan bli 

litt heismusikk, men det kan fortsatt bli fest og moro. 

Reptile Youth under Måkeskrik i 2016. april Foto: 2018 Aasmund unikum Mjåland nr 4 29

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

aktiviteter 

mobil 

tannlege 

kjøreskoler 

museum 

Data 

Dans 

Kultur 

pizza 

frisør 

mat og drikke 

reise 

taxi 

Annonse

Book of Mormon 

Tekst: Mia Wright 

Hvis du bare skal se ett teaterstykke i 2018, så er 

det ingen tvil om at det er dette. Book of Mormon er 

utrolig morsomt og en knallgod religiøs satire. 

UNIKUM DIGGER 

Det hele starter med ferdig utdannede mormoner som 

skal få utdelt byen og landet de skal dra til. En tydelig 

skuffet Eldste Price må ha med seg en overenergisk 

Eldste Cunningham for å konvertere folk i en landsby i 

Uganda. Musikalen har popkulturreferanser og situasjoner 

mange av oss kan kjenne oss litt igjen i – bare satt 

ekstremt på spissen. Det gjør at smilemusklene er støle 

dagen etterpå. 

Showet er på nynorsk, noe som gjør det litt ekstra sjarmerende. 

Sangene er fengende, og det er nesten så man 

synger med allerede halvveis inn i første låt. Sitatene fra 

musikalen, som er hengt opp både på innsiden av Kilden 

og som er å se overalt inne i programmet, er fraser jeg 

har lyst til å bruke hele tiden. ”Eg er dyvåt av frelse” er 

et godt eksempel. 

Book of Mormon hadde sin premiere på Broadway i 2011, 

og har siden det vunnet flere priser. Showet er laget av 

Matt Stone og Trey Parker, skaperne bak South Park. 

Stykket ble oversatt til norsk av forfatter og satiriker Are 

Kalvø i 2017. Nå har det endelig kommet til Kristiansand 

og er utvilsomt verdt turen. Book of Mormon hadde 

premiere allerede for en stund siden – 20. april – så det 

gjelder å skynde seg å få kjøpt billetter til de siste forestillingene 

før de blir utsolgt. 

En artig ting å få med seg er at mormoner faktisk deler ut 

eksemplarer av Mormons bok på utsiden av Kilden etter 

showet. All PR er god PR, sies det. 

Medvirkende: Frank Kjosås, Kristoffer Olsen, Annette 

Amelia Hoff Larsen, Jonas Fuglevik Urstad, Marvin Amoroso, 

Markus Bailey. 

Kristiansand 

ultur K 

kalender 

20.4 - 2.6 Book of Mormon Kilden 

10.5 Vin og vinyl Vaktbua 

12.5 Liliedugg Vaktbua 

18.5 Kjetil Husebø Vaktbua 

25.5 Tøm Tanken Østsia 

30.5 - 31.5 Romeo og Julie - Kulturskolen Kilden 

1.6 Eksamensfest på Kick Kick Scene 

2.6 – 4.6 Kvinnemonologene Teateret 

15.6-16.6 Fri Meg Kilden 

16.6 NEI Teateret 

22.6 Erik Faber med band Café Generalen 

29.6 Valkyrien Allstars Café Generalen 

6.7 Claudia Scott Café Generalen 

7.7 Jan Eggum Café Generalen 

11.7 Magnus Grønneberg Café Generalen (utsolgt) 

12.7 Bjørn Eidsvåg Café Generalen (utsolgt) 

13.7 Ole Paus Café Generalen 

14.7 VAMP Café Generalen 

27.7 Tønes Café Generalen 

28.7 Susie & The Spuds Café Generalen 


Tekst: Roger Holmen Larsen | illustrasjon Thea Gvalia 

Hva er informasjonen 

 

I midten av mars ble store deler av verdens befolkning sjokkert da de ble møtt av et unisont 

nyhetsbilde som rapporterte det som vi i dag kjenner som den store Facebook-skandalen. 

Innen kort tid ble det startet en offisiell etterforskning, #deletefacebook 

spredde seg på Twitter som ild i tørt gress, og Facebook mistet 

$80 milliarder av sin børsnoterte verdi. I lys av denne hendelsen vil 

jeg påstå at det kan være nyttig å stoppe opp et øyeblikk, og spørre 

seg selv – hva slags data blir samlet inn i vår digitale tidsalder, og er 

denne informasjonen egentlig verdt noe? 

De fleste av oss har sett bilder eller video av Mark Zuckerberg som 

svetter foran det amerikanske senatet idet han blir grillet om hvordan 

han kunne la personopplysningene til 87 millioner mennesker havne 

i feil hender. De færreste derimot har en fullstendig og klar oversikt 

om hvordan han egentlig havnet i denne situasjonen, til tross for den 

brede nyhetsdekningen. La oss ta en nærmere titt. 

I 2014 dukket det opp en applikasjon med navnet «this is your digital 

life». Appen virket uskyldig nok i seg selv, og opererte med konseptet 

om at folk som var villige til å ta den i bruk, og gjennomføre testen 

som den inneholdt, ville motta et mindre beløp i kompensasjon. Til 

gjengjeld fikk opphaveren bruksrett på dataen som ble samlet inn. 

Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg at noe så lite som 

en personlighetstest på Facebook hadde evnen til å skape et såpass 

stort spetakkel. Eller det var vanskelig frem til jeg leste at dette ikke 

var en hvilken som helst test, ei heller en hvilken som helst app. 

Ifølge New York Times ble appen skapt av en psykologiprofessor ved 

Cambridge Universitet, Aleksandr Kogan. Gravejournalistene deres 

har kommet frem til at han lagde den på oppdrag fra Cambridge Analytica, 

hvorpå han ble betalt 800.000 pund for arbeidet. Formålet 

var å hente inn nok relevant data fra brukerne til å kunne opprette 

en psykografisk database som Analytica kunne plassere i produktporteføljen 

sin. For de av oss med bakgrunn i markedsføring, så er 

vi kjent med psykografisk kartlegging som en segmenteringsteknikk, 

hvorav individer kategoriseres med utgangspunkt i deres person- 

32 Informasjon og teknologi

din verdt? 

KOMMENTAR 

lighetstrekk, livsstil, holdninger og personlige verdier. Det kan være 

noe utfordrende å benytte psykografi som grunnlag for markedssegmentering, 

mye grunnet de mange underkategoriene man må ta i 

bruk for å få nøyaktige profiler. Dersom du lykkes derimot så oppstår 

muligheten for å kunne tilfredsstille massenes behov med pinlig 

nøyaktighet. Dette er produktet som Cambridge Analytica tilbyr 

klientene sine; snarveien til suksess. For hundre år siden kjøpte vi 

det som var tilgjengelig bak skranken, i dag er butikkhyllene strategisk 

stablet til randen med alle våre foretrukne varer og ikke noe 

annet. Er dette egentlig så galt? Økt kundekjennskap har resultert i 

en forenklet hverdag for både forbruker så vel som tilbyder, om du 

ser bort ifra den bitre realiseringen av at fri vilje er en illusjon, ettersom 

at den nye maktrelasjonen bygger seg på nettopp det å vite hva 

kunden ønsker seg før han faktisk realiserer det selv. Med litt fantasi 

er det ikke umulig å forestille seg en nær fremtid hvor psykografiske 

undersøkelser blir gjennomført på et såpass detaljert nivå at de store 

selskapene vet nøyaktig hva som vil ligge oppi handleposen din på 

vei hjem fra butikken, selv lenge før du i det hele tatt har vurdert å 

dra på handletur. 

Det er her Facebook-skandalen virkelig har fortjent den skandaløse 

omtalelsen som den mottar i mediene, og det er to nøkkelelementer 

i den forståelsen. For det første har vi det grunnleggende prinsippet 

som omtaler individets personvern, som innvilger innehaveren 

retten til privatliv og hvorvidt ens personopplysninger skal deles 

eller forbli i egen besittelse. Til tross for at den beryktede appen 

samlet inn personopplysninger fra 87 millioner mennesker, så var 

det kun 270.000 mennesker som deltok i undersøkelsen. For det 

andre, så spiller det en stor rolle hva den innsamlede informasjonen 

faktisk benyttes til, spesielt når det ikke er innforstått av den utnyttede 

parten. Intim kundekunnskap har som sagt evnen til å forenkle 

vår hverdag så vel som å gjøre den bedre på flere måter, men det er 

ikke alltid formålet, og det var heller ikke tilfelle her. 

En effektiv og enkel vurdering av hvorvidt personopplysningene våre 

har en iboende verdi som ressurskapital kan best gjøres ved å vurdere 

dem opp mot hva de faktisk benyttes til. I dette tilfelle så vil vi se 

på hva Cambridge Analytica brukte analyseresultatene til. Etterforskningen 

som er foretatt i denne saken, da hovedsakelig av de ledende 

journalistiske aktørene, viser at forskningen ble benyttet ved flere 

større hendelser, hvorav de to nevneverdige vil være kampanjen som 

sto bak Brexit-forslaget, og deretter av Donald Trump under presidentvalget 

i 2016. Spesielt relevant i dette tilfellet er at 70 millioner 

av de innsamlede profilene var geografisk plassert i USA, og man vil 

derfor kunne anta, i hvert fall til en viss grad, at det spilte en relativt 

stor rolle i valgets utfall. Til støtte for dette utsagnet er det faktum at 

Trump selv har innrømmet at uttrykket «drain the swamp», som han 

har benyttet seg av flere ganger i offentlige taler, var anbefalt av Cambridge 

Analytica. Til Trumps store overraskelse ble uttrykket møtt 

med jubel og hyllesten ble større jo oftere han gjentok det. Alexander 

Nix, tidligere toppsjef i Analytica, har selv uttalt at Trumps seier ikke 

ville vært mulig uten deres bidrag. 

Også utenfor vesten kan vi observere den økende verdien av personopplysninger, 

spesielt i de områder der personvern ikke er en av 

individets iboende rettigheter. Kina har i de siste årene hatt en markant 

økning av positive resultater vedrørende deres satsing på kunstig 

intelligens, og spås av mange til å bli den ledende autoriteten på 

dette området. Dette vil av mange tolkes å være grunnet deres manglende 

personvernlover, ettersom at all digital aktivitet kan og blir 

benyttet som datagrunnlag for videre utvikling av systemene deres. 

Dette kan blant annet eksemplifiseres med det faktum at tidligere i 

april så ble en kinesisk kriminell identifisert av smarte overvåkningskameraer 

i et konsertområde med over 60.000 deltakere. Nok en 

gang så må vi spørre oss selv, hva er informasjonen vår verdt? I det 

lille så kan det måles til et salg eller to, men med de rette verktøyene, 

den rette kompetansen, så er den verdt mye, mye mer. Kanskje til og 

med et presidentvalg. 


Dagen jeg ikke oppnådde 

zen 

 

Jeg holder det jeg lover, men noen ganger burde jeg vente med å si ja til jeg vet hva jeg sier ja til. 

Tekst: Odd Magne Vatne | Foto: Sofie Klit 

Dansk er et morsomt språk. Det var en kjølig oktoberdag i 2017. 

Etter en heller tung time med ex. fac., snur min danske venninne 

seg til meg og spør «Har du lyst til å bli med på Joker en gang?». 

Omstendighetene tatt i betraktning er jeg i godt humør, og har ikke 

noe særlig mot vår alles kjære «helt i nærheten»-butikkjede, så jeg 

svarer «Ja det kan vi godt.» Hun ser forbauset ut. «Virkelig?!» Uten å 

tenke noe videre over reaksjonen, bekrefter jeg med et ja. «Okay, så 

er det en avtale!» Vi tar hverandre i hånden på det, som om vi nettopp 

hadde inngått en forretningsavtale, eller forseglet en ubrytelig 

pakt. Jeg begynner å fundere på hvorfor det ble gjort en så stor greie 

ut av en tur til Joker. Greit nok, så billig er det da ikke, men… Så slår 

det meg: Joker og yoga høres mistenkelig likt ut på dansk. 

Minner fra videregående 

Så der var jeg da, nesten 6 måneder senere, klar for en prøvetime. 

Jeg er en mann av mitt ord, men det betyr ikke at jeg hadde noe 

hastverk med å komme meg på yoga. Forrige gang jeg deltok i noen 

slags yoga-lignende aktivitet var i gymtimene på videregående, for 

over 3 år siden. Det reflektertes for øvrig i treningstøyet mitt, som 

besto av utslitte og altfor store svarte bukser og en rød treningsskjorte 

(med samme størrelsesproblem) fra fordums svetteprosjekter. 

Jeg var en smålubben gutt som likte å gå med tøy som reflekterte 

det i 2014, men jeg har liksom bare krympet siden da. Hadde jeg 

hatt med noen aluminiumstenger kunne jeg sikkert slått opp telt og 

flyttet inn i disse buksene. 

Det er tydelig at MC-Hammer-bukser ikke er på moten lengre. Jeg 

ser et hav av yoga-tights foran meg der jeg legger ned matta på bakerste 

rad, lengst mulig vekk fra flinkisene man ofte forbinder med 

første rad. Kvinner i alle aldre, og til og med noen jevnaldrende 

menn hadde møtt opp for å… Gjøre hva enn man gjør på yoga. Yogaminnene 

fra kroppsøving på videregående er ikke omfattende, 

men jeg husker masse pusting, strekking og ligging. 

Store ord fra Barack Obama 

Man hører det ofte via jungeltelegrafen: - Yoga reduserer stress, 

øker energinivået ditt, øker konsentrasjonen din, hjelper med fleksibilitet, 

styrke, positur, vekttap, blodsirkulasjon, og gjør deg rett og 

slett lykkeligere. Men har det noe for seg? Den anerkjente fagfellevurderte 

helsesiden netdoctor.co.uk mener det, og tilføyer at yoga 

også får deg til å puste bedre og leve lengre ved å minske sjansen for 

hjertesykdom. Barack Obama viste forøvrig også sin støtte til praksisen 

i en tale fra 2011, hvor han blant annet fortalte om hvordan 

yoga «har blitt et universelt språk for spirituell trening i USA på 

tross av religion og kultur. Hver dag trener millioner av mennesker 

yoga for å forbedre deres helse og trivsel». Store ord om en stor 

indisk importvare. 

Opplevde jeg noen av disse effektene, eller hadde min indre kritiske 

stemme som fortalte meg at yoga var noe new age hippie-dippy laoss-sitte-rundt-et-bål-og-røyke-gress-mens-vi-synger-kumbaja 

pølsevev 

rett? Vel… 

Pusteøvelser og sørasiatisk hymnesang 

Timen startet, og forventingene mine ble umiddelbart innfridd da 

det var pusteøvelser som åpnet showet. Tankene min flakket frem og 

tilbake mellom alt og ingenting: Bacheloroppgaven jeg måtte skrive, 

den kommende jobbhelga, validiteten bak det jeg holdt på med, hva 

jeg skulle spise til middag i morgen. Alt dette samtidig som ei jovial 

kristiansandsk dame maste om hvordan jeg skulle puste. Legg deg 

ned, snu deg til høyre, pust dypt inn, sakte ut, snu deg til venstre, 

gjenta. Ta det helt med ro og i eget tempo. Tankeracet mitt akkompagnertes 

selvfølgelig av et soundtrack som jeg ikke kan beskrive 

som noe annet enn fjellyder med et hint av sørasiatisk hymnesang. 

Jeg fant det første kvarterets pusteøvelser lite hjelpsomme. Det var 

litt som når man ikke får sovnet fordi man har blitt bevisst på at 

34 yoga for en nybegynner

man sliter med å sovne – jeg kunne da ikke puste rolig når det var 

forventninger om at jeg skulle puste rolig?! Men så skjedde det noe. 

Fabrikkarbeidermodus 

Vi begynte med forskjellige stillinger, litt godt gammeldags fysisk 

arbeid. I begynnelsen sleit jeg med å følge med på instruksjonene 

og innta stillingene, men heldigvis er man omringet av menneskelige 

bruksanvisninger i situasjoner som dette, så det var aldri 

verre enn å gjøre litt kjapp research når jeg ble i tvil om hvilket 

ledd som skulle hvor. Instruktøren rettet på meg et par ganger da 

jeg blandet høyre og venstre, men etter det kom jeg inn i en slags 

sone. Du vet den autopilotliknende fabrikkarbeidermodusen man 

går inn i når man gjør fysisk arbeid som ikke krever særlig mental 

tilstedeværelse, som å pakke julegaver eller stable vedkubber? Der 

var jeg. 

Skal innrømme at det knakk litt i ledd og ben i løpet av prosessen, 

og jeg holdt på å ramle et par ganger, men alt ga på sett og vis mer 

mening. Et kne der, en albue her, en arm der, og plutselig sitter 

man der som ei kringle. Ei kringle på et brett med om lag 20 andre 

kringler. Men akkurat som ei kringle følte man at man var nok på 

egenhånd; man trengte ikke å lene seg på andre kringler for å være 

fullendt der man bøyde og tøyde. Den komplette stillheten 

i rommet brakte med seg en slags umiddelbar 

respekt for hva som foregikk, og fra første 

stund instruktøren slo på sin 

jukebox med diverse 

naturlyder hadde 

ingen i rommet 

ytret et ord. 

Zen og telekinetiske evner 

Da timen nærmet seg slutten var det på tide med en avsluttende 

pusteøvelse, i samme stil som den første. Men denne gangen var jeg 

helt med. Da instruktøren fortalte meg at jeg gikk gjennom en skog, 

var jeg faktisk inne i den skogen. Fuglene kvitret, bladene raslet 

forsiktig i trærne. Eksamen? Hva er det for noe? 

Før jeg visste ordet av det hadde jeg kringlet meg gjennom en time 

med yoga. 

Til tross for at det ikke var særlig slitsomme øvelser vi holdt på 

med, hadde kroppen min blitt til en deilig gelé da jeg ble fortalt 

at det var på tide å komme tilbake til virkeligheten. Jeg 

var tilbake på Spicheren i min enorme treningsskjorte. 

Enn så tåpelig som det høres ut, har jeg faktisk ikke vært 

så avslappet, både mentalt og fysisk på lenge. 

Gjorde warrior-stillingen meg til en kriger? Kom jeg mer 

i kontakt med naturen ved hjelp av treet? Fant jeg mitt 

indre barn takket være barnestillingen? Blir det fast 

Spicheren-medlemskap fra nå av? Oppnådde jeg zen? 

Fikk jeg telekinetiske evner og forsto mer om både den 

indre og den ytre verden vi lever i? 

Nei, men det var ærlig talt en ganske deilig opplevelse. 

Gjerrigknarken inni meg rister på hodet når jeg sitter og 

ser på Spicherens medlemskappriser, men det at jeg ser 

på dem i det hele tatt signaliserer en klar holdningsendring. 

Yoga anbefales varmt i disse tunge eksamenstider. 

 


Besides the regular cleaning agents, Hvitstein recommends investing in a few other items: 

For the bath room, use a miracle sponge like «Magic svamp» from Europris or «Stain eraser» from Clas Ohlson. 

For cleaning the oven, use a cheap paint scraper than can be bought at a paint store. 

Micro fibre cloths can be bought most places, use the cloths dry for dusting and wet for cleaning. 

– It’s not an exam, but 

36 Cleaning exam

Text and photo: Sofie Klit 

Moving out soon? Then you’re most likely also expected to be 

cleaning your place soon. SiAs’ housekeeper in Kristiansand gives 

you her best tips and tricks for cleaning the apartment before you 

move out. 

Lis Hvitstein (62) is the housekeeper for SiA in Kristiansand. She is among other things responsible for 

checking the cleaning when people move out of SiAs’ student accommodation. In Kristiansand around 

500 of SiAs’ student accommodations will get a new inhabitant during the summer, which makes it the 

high season for students moving. SiA is known for being very thorough in their control of the cleaning on 

departure. When I mention this to Hvitstein, she nods. 

– As you might imagine, it’s not always fun to be strict about the cleaning. We know that it can be stressful 

for students to move, but we also have to think about the next student that will be moving in. That next 

person moving in shouldn’t feel like the first thing that has to be done is cleaning. But generally, the students 

are good at cleaning, they really are. 

Think ahead and save money 

– What is your best tip for the students? 

– A lot of people asks us if we have any tips for them when they move out – and we do. But the easiest 

thing for them would have been to ask us back when they moved in. If you do the cleaning regularly, then 

it won’t be a huge task when you’re moving out. 

Hvitstein also encourages the students to go onto SiAs’ website. There you will find to do lists for both the 

weekly cleaning and the cleaning on departure. 

– It might not be the most exciting thing to read, but it’s useful. 

One of the biggest challenges for students moving out, is that they underestimate how long it takes to 

move out and clean, says Hvitstein. She recommends that you start to think about it a month before 

moving out. Check your freezer, maybe it’s filled with food and you can save some money by emptying it 

during the last weeks? If there’s something you don’t want to keep, should you throw it out or could it be 

useful for someone else if you left it in one of SiAs’ swap rooms? Hvitstein recommends scheduling at least 

an entire day for cleaning and to make time for a doublecheck at the end of the day. 

– Just start from one end of the room and walk your way through it all. Often, you’ll notice that you forgot 

to clean something. Course it’s not an exam, but you would still like to pass, she says and smiles. 

Make time for a cup of coffee 

If you live in a SiA apartment and you can’t bother with cleaning the entire place, then you have the 

option of paying for cleaning on departure. Or if you’d like to save some money, you could split the cleaning 

between yourself and SiA. You could clean the bedroom and the hallway yourself and then leave the 

bathroom and the kitchen for the cleaning company. Course that’s what takes a long time to clean, adds 

Hvitstein. Maybe your friends are moving too. Wouldn’t it be nice to have time to grab a cup of coffee 

together and say goodbye, asks Hvitstein. 

– How good are you at cleaning at home? 

– At home I’m probably not a super cleaner. After an entire day at work where I’ve been checking the 

cleaning, it’s not that exciting to clean when I get home. But for me, cleaning is about the results. And I 

still want the results even though I might not always want to do the work. 

you would still like to pass 


Tekst: Bastian Wiik | Foto: Matias Smørvik 

Swap deg til et bedre studentliv 

Har du for mye materielle eiendeler eller mangler dur grunnleggende 

redskaper til kjøkkenet? 

SiA sine studentboliger har gjenbruksrom der beboerne med nøkkelbrikke 

kan donere til felleskapet eller finne skatter. Spesielt i slutten av 

studieåret kan disse rommene inneholde mye variert. 

SiA har gjenbruksrom på flere bygg. Her kan du sette igjen ting du tror 

andre beboere kan ha nytte av. Naturlig å sette igjen er blant annet kjøkkenutstyr. 

SiA ønsker ikke tekstiler i gjenbruksrommet. Tingene må 

være hele og i god stand. 

Grimstad 

• Jon Lilletunsvei 21 - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 15, 17, 19, 21, 23 

• Jon Lilletunsvei 2B - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 2 A og 2 B 

• Tønnevoldsgate 26 

Kristiansand 

• Kristian IV’s gate 101 

• Kaserneveien 11 - tilgang for beboere i Kaserneveien 8-36 

• Marviksveien 98 

• Kongsgaard Allé 7 

• Oblt. Omdalsvei 21-75 

• St. Olavs vei 

 

Masse god karma til den som legger igjen dette: 

Pensumbøker – For lat til å selge bøkene brukt? Etterlat gjerne med 

jukselapper og notater. Du redder kanskje karakterene eller økonomien 

til en kamerat. 

Vaffeljern – Lavt på prioriteringslisten for et trangt budsjett. Ufattelig 

god stemning. Husk å vaske først. Andres fett er ikke fett. 

Store gryter – Gjør det lettere å arrangere større sosiale sammenkomster 

i bøttekotthybelen enn bare deg og mamma. Blir ikke kibbutz 

uten kokekar. 

Oppbevaringsbokser – Til å lagre alle t-skjortene du ikke tør bruke 

med Che, Mao og Thomas Sankara. Privat eierskap i organiserte ryddige 

former foreløpig. 

 

Det er en spesiell plass i helvete for den som etterlater seg dette: 

Ødelagte møbler – Fellesarealer er ikke et siste hvilested for stolen du 

tok ut din frustrasjon på. Sankthansbålet i hjembygden? 

Brukte klær / sengetøy – Det er ingen i blokken som har samme størrelse 

og smak som deg. Den grønne klesinnsamlingsboksen er din eneste 

venn. 

Upålitelig elektronikk – Kapitalismens onder, der elektronikk er 

laget for å feile, betyr ikke at du også kan feile dine medborgere. Kun kulakker 

setter igjen en kaputt printer. 

Husmorpornografiske bøker – Petit bourgeoisie på sitt verste. Nei 

til «Sønnavind 39: forbuden frukt». Ja til «Erobringen av brødet» av Pjotr 

Kropotkin. 

38 Swaproom

Chocolate chip cookies 

 

Til 30 

kjeks trenger du: 

4 dl brunt sukker 

4 dl hvitt sukker 

4 dl romtemperert smør 

3 egg 

1 ss vaniljeekstrakt 

10 dl mel 

2 ts bakepulver 

1 ts kardemomme 

1 ts kanel 

400 gram sjokolade (her kan 

du bruke både lys og mørk 

eller en blanding. Du kan 

også bruke mer enn 400 

gram om du vil). 

Silkemyke "gooey" kjeks er en ekstra godbit i 

eksamenstiden. 

Jeg brukte en kjøkkenmaskin, men har du ikke det kan du også bruke en metallvisp. 

tekst og foto: Mia Wright 

1. Bland siktet brunt og hvitt sukker med smøret til det er kremet. 

2. Bland inn ett og ett egg før du tilsetter vanilje, kanel og kardemomme. 

3. Sikt melet og bakepulveret og tilsett litt og litt til blandingen. 

4. Så tilsetter du sjokoladebitene med en sleiv eller slikkepott. Du kan også bruke nøtter eller tørket frukt om du vil. 

Lag baller på størrelse med små golfballer og sett dem på et fat i kjøleskapet. 

Husk å lage ballene før du setter dem i kjøleskapet, hvis ikke blir deigen for hard til å gjøre noe med. Kjeksene blir mye bedre 

om de får stå i kjøleskapet et døgn før steking. Du kan selvfølgelig lage dem med en gang også, men da blir steketiden noe kortere, 

så pass på. De skal være helt myke med bare en litt sprø kant når du tar dem ut av ovnen. De stivner mer når de kjøler. 

Bak på 190 grader i 13 minutter 

Ustekte kjeks kan også ligge opptil en måned i fryseren, så du bare kan ta ut så mange du vil ha senere og spise nystekte kjeks. 

Da blir steketiden 15-17 minutter.

Unikum mai 2018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?