Unikum mai 2018

unikumnett

Studentavisen Unikum, mai 2018.

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2018

#selfie

Et primitivt behov

for eksponering?

underskudd for østsia i kvinnelig omskjæring i kvalitet i bachelorveiledning i festivalguide i swaproom


Leder

Innhold

Ikke kødd med ESN

UiAs fremste studentpolitikere vil sikre inkludering

av internasjonale studenter ved

å slå sammen fadderordningen og ESN.

Her er det flere som bør tenke seg om både

én og to ganger til.

Argumentet er velkjent og blitt gjentatt blant

flere i STA-styret de tre årene jeg har fulgt studentpolitikken

på UiA. Den baserer seg på en

idé om at når man etablerer sosiale møteplasser

for internasjonale studenter, sørger man

samtidig for en avstand mellom norske studenter

og internasjonale studenter.

Om internasjonale studenter ble tatt imot

på linje med oss innfødte, vil skillelinjene

vaskes ut og samtalene mellom ulike kulturer

bli flere. Isolert sett gir også en slik argumentasjonsrekke

mening. Nå er forslaget materialisert

i et strategidokument, som forsåvidt

inneholder en del god politikk. Men når man

kommer til STAs syn på ESN og deres “buddy

program” fremstår realitetene å være noe annerledes

enn det som står å lese.

1) ESN har en enestående organisasjonsstruktur.

De er best i klassen når det kommer

til jevnlig rekruttering, erfaringsutveksling,

engasjement og gjennomføring av ulike aktiviteter

gjennom hele året. Den nye organsiasjonen

som STA mener skal erstatte ESNs

funksjon i studiestart vil tvilsomt ha den

samme gjennomføringsevnen. ESN har dessuten

en fordel som fadderstyret ikke kan

skryte på seg: Som medlemsorganisasjon

styres de etter demokratiske prinsipper hvor

medlemmer (les studenter) selv får ta del i organisasjonens

utvikling og avgjøre hvem som

skal utgjøre styret.

2) Studenter som ankommer Norge har

andre elementære behov. Alt fra søppelsortering

til handlerutiner, tekniske løsninger og

kulturelle forskjeller kan være utfordrende

og krever en mer tilpasset introduksjon. Da

hviler det også en trygghet i å være flere internasjonale

studenter i samme situasjon

som kan finne ut av saker og ting sammen.

Om du selv har vært på utveksling, skjønner

du hva jeg hinter om.

3) For en internasjonal student vil ikke

suksesskriteriene ved et studieopphold i

Kristiansand eller Grimstad være avhengig

av om du møtte 5 eller 15 nordmenn i studiestarten.

Det handler om at du får venner

du kan tilbringe resten av semesteret med

og et akademisk utbytte du kan bygge karrieren

din på. Dagens buddy-ordning er det

nærmeste du kommer en garantist for et

bærekraftig sosialt miljø. At mange av vennene

dine er spanjoler, russere, franskmenn

og sør-afrikanere, ispedd et par nordmenn

tror jeg verken reduserer trivsel eller psykisk

helse. Tvert om, det åpenbart viktigste er at

du har venner. Spør en internasjonal student

om de satte pris på turen til Preikestolen, 17.

mai-feiringen, Melodi Grand Prix-festen, museumstur

eller noen av de utallige festene de

holder gjennom et kalenderår. Jeg lar meg til

stadighet imponere.

“Never change a winning team” er det noe

som heter. Å tukle med en organisasjon med

gode resultater kan få uante konsekvenser,

hvor suksess ikke nødvendigvis lar seg

gjenskape i ny form. Samhold og venner er

langt fra garantert om du soSm internasjonal

plasseres i en tilfeldig faddergruppe.

Det mest kritikkverdige i denne saken er

likevel hvordan strategidokumentet ble til

og hvordan det ble vedtatt. ESN opplever seg

fullstendig overkjørt. Med god grunn. De hevder

ikke å ha blitt lyttet til, de ble heller ikke

spurt om å belyse saken foran studentenes

urnevalgte representanter. De må sies å ha

gode kort på hånden når de hevder at Studentparlamentet

har vedtatt en strategi på

manglende grunnlag.

Smak på denne: Studentparlamentet har vedtatt

en strategi for å inkludere internasjonale

studenter, uten å inkludere internasjonale

studenter.

Sånn bør det ikke være.

4

6

8

10

11

12

13

14

16

18

24

25

Østsia med underskudd

Ulik bachelorveiledning

Vil slå sammen ESN og Fadderstyret

Ingen hookeforbud i fadderuka

Inkludering til besvær

Setter punktum for studentpolitikken

Landsmøte i NSO

Studentnytt

Kvinnelig omskjæring

#Selfie

Eksamenskvalitet

Løftet familien ut av rusmarerittet

28 Unikums festivalguide

31 Unikum digger + Kulturkalender

32 Hva er informasjonen din verdt?

34 Yoga-forsøk

36 Vaskeeksamen

38 Swaproom

39 Oppskrift

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

Redaksjon:

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert mai 2018

Utgave nummer 5

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine

Rudberg

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Roar Frivold Skotte, Franz

Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad,

Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes

Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long

Prum, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright,

Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim

Vestrheim, Roger Holmen Larsen

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,

Magnus Hanserud Ljøstad

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen, Odd Magne Vatne

DESKEN:

Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne, Signe Seim Vestrheim, Kamilla Joesfine

Rudberg

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

mai 2018 unikum nr 5 3


4 Stenger bluebox


Tekst og foto: Mats s. Høimyr

Gikk 444.000 kroner i underskudd

Østsia studentpub merker fall i både frivillige og gjester, men forteller at

de aldri har vært truet av stenging, slik som Bluebox i Grimstad.

På tross av en omsetning på omkring 2 millioner

kroner forrige studieår, gikk studenthuset på et

overkommelig underskudd på 444.000 kroner.

– Vi opplevde et frafall av gjester i løpet av våren.

Det er helt normalt for et studenthus, sier plassjef

på Østsia, Arne Johan Øvrevik.

Flere arrangementer enn planlagt

Det samme gjelder antall frivillige arbeidere

ved studenthuset. Tidlig i høstsemesteret hadde

Østsia omkring 70 til 90 aktive frivillige studenter

til å holde studenthuset åpent. I starten av mai

er de nede i omkring 50.

Underskuddet på 444.000 kroner tar SiA-styret

med stor ro. Det ble tidligere kjent at også Bluebox

har gått 1,2 millioner kroner i underskudd.

– Det er ikke unormalt at et studenthus går litt i

minus. Østsia er tenkt å være et tilbud til studentene,

ikke noe som er der for å tjene penger, sier

styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.

Studenthuset gikk i 2016 i balanse, noe de ifølge

budsjettene også skulle oppnå i 2017. Øvrevik

forteller at økning i antall arrangementer var

avgjørende for at de gikk nesten en halv million

kroner i underskudd.

Skal ikke ha overskudd

To av de største utgiftsområdene har vært studiestartfestivalen

i tillegg til de andre arrangementene

hos Østsia. 40 prosent av husets utgifter

gikk med på å ha konserter, festivaler og andre

arrangement.

– Det er arrangementene som koster. Det

hender at vi bommer litt på hvor mange vi tror

kommer på en konsert. Både tilrettelegging og

særlig booking for konserter koster mye penger.

Dersom vi ikke får billettinntektene vi har sett

for oss, går arrangementet i underskudd, sier

Øvrevik.

Viktig studenttilbud

Dette studieåret har Østsia hatt mellom 90 og

120 forskjellige arrangementer i hvert semester,

hvor noen av dem var gratis, mens andre hadde

billettinntekter.

– Østsia er fremfor alt et tilbud til studentene om

en møteplass hvor folk kan sosialisere, komme

for å jobbe eller få mulighet til å arrangere noe

uten at vi skal kreve betalt for lokalene, avslutter

Øvrevik.

mai 2018 unikum nr 5 5


Stor kvalitetsforskjell på bachelor

Mathilde Giske leverte nylig sin tredje bacheloroppgave på UiA. Hun opplever det som vilkårlig

om man får nødvendig veiledning i arbeidet.

Til sammen tilbyr UiA 50 bachelorgrader, hvor

de aller fleste krever at studentene leverer en

bacheloroppgave for å få utdelt vitnemål. Flere

av UiAs studenter har denne våren isolert seg på

laboratorier, PC-rom eller under en stabel med

bøker for å ferdigstille sine oppgaver. Men selv

om studentene har krav på veiledning, forteller

studenter om alt fra solskinnshistorier til følelsen

av å stå på bar bakke.

– Jeg har skrevet bacheloroppgaver i statsvitenskap,

engelsk og historie og opplevde svært ulik

kvalitet i veiledningen. Jeg mener det er kritikkverdig

at det ikke finnes et standardisert opplegg

for hvor mange timer veiledning studenter

har krav på, sier hun.

– Gir avsmak

Hun mener at det bør tilbys et minimum av to

økter med individuell veiledning og at det ikke

er holdbart å utelukkende tilby studenter gruppeveiledning.

På engelskspråklig fakultet tilbys det gruppetimer

og ti timers individuell veiledning. Her

skriver også studenten en kontrakt med fakultet

slik at alle parter er inneforstått med forpliktelser

og rettigheter. På statsvitenskap er det derimot

opp til veileder å velge omfang og form på

veiledningen. Giske fikk halvannen time gruppeveiledning

fordelt på to økter sammen med

fire andre studenter.

– Det var ikke veldig mye. Mange studenter var

fortvilet, de visste ikke om de satt med riktig

litteratur eller om de var helt på feilspor i oppgaven.

Når du skriver en oppgave har du begrenset

med tid og det kan oppleves stressende

om du aldri har skrevet en så omfattende tekst

tidligere. Arbeidet blir enda mer stressende

dersom du ikke vet om du er på villspor eller

ikke, sier Giske.

Selv benyttet hun seg av andre vitenskapelige

ansatte på universitetet som ga henne nødvendige

tips.

– Bacheloroppgaven er det viktigste arbeidet

du gjør i løpet av en bachelorgrad. Du får litt

avsmak på tanken om å studere videre, dersom

du ikke blir fulgt opp på en ordentlig måte.

Opp til veileder å bestemme

Koordinator ved statsvitenskap-utdanningen

Sara Blåka opplyser at formen for veiledning er

opp til veileder og hva vedkommende har best

erfaring med.

– I starten har vi en plenumssamling hvor vi går

gjennom hvordan man går fram for å skrive en

bacheloroppgave. Uken etter har studentene

gruppevis presentert og diskutert sine tentative

forslag til tema og problemstillinger med

hverandre. Her har emneansvarlig vært inne

og snakket med gruppene underveis. Deretter

har studentene levert en prosjektskisse på en

til to sider hvor de presenterer foreløpig tema,

problemstilling og valgt metode. Deretter får de

tildelt veileder basert på tema for disse skissene.

Studentene skal få tilbud om tre veiledninger

sammen med tildelt veileder. Her er

selve formen på veiledningen i stor grad opp til

den enkelte veileder å bestemme. Noen velger

gruppeveiledninger, noen enkeltveiledninger

og noen velger en kombinasjon, alt etter hva de

har best erfaring med, sier hun.

6 listevalg


veiledning

Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik

Foto: Didrik Rud

Forskrift om eksamen og studier på UiA sier at

alle studenter har rett til veiledning før sensur.

Den sier derimot ingenting om omfanget, annet

enn at dette skal fremgå av studieplanen. Studentombud

Eirik Andreassen Moe har fått flere

henvendelser fra studenter i forbindelse med

retten til veiledning.

– Viktig prinsipp at fakultetET avgjør

– Omfanget av obligatorisk veiledning skal

fremgå av studieplanen for emnet. Studentene

skal altså kunne finne ut hvor mye veiledning

de har rett på i studie-/emneplan. Selve innholdet

og kvaliteten av veiledningen kan være vanskeligere

å ta stilling til, da dette som utgangspunkt

vil være et faglig spørsmål. Det kan være

mange fordeler ved at veiledningens omfang og

art reguleres i studie-/emneplanen, man kan da

tilpasse veiledningen etter hva som er hensiktsmessig

innen det aktuelle fagområdet, sier Andreassen

Moe.

Han er delt i spørsmålet om man burde vedta

et minstetall på antall timer veiledning man har

krav på.

– Så lenge de ulike ordningene som praktiseres

ikke er i strid med lov/forskrift, er det egentlig

ikke min rolle å mene så veldig mye om det.

Det er gode argumenter for å bestemme dette

fra program til program, men sikkert også argumenter

for å regulere det mer sentralt. Det

viktigste er at studentene får tilstrekkelig informasjon

om dette.

Ledelsen på UiA ser det som en styrke at instituttene

selv avgjør hvordan de løser utfordringen

med å gi studenter veiledning.

– Veiledningen til bacheloroppgaven er fastslått

i vår forskrift om eksamen og studier på UiA,

men denne opplyser kun om retten og plikten

til veiledning. Hvordan selve veiledningen gjennomføres

er et anliggende opp til fakultetene

selv. Dette er et viktig prinsipp for universitetet

vårt, som gir fakultetene mulighetene til å gjøre

de vurderinger som er riktige for dem ut ifra

deres studentportefølje, sier viserektor for utdanning

ved UiA, Astrid Birgitte Eggen.

Bachelorstudent Mathilde Giske

april 2018 unikum nr 4 7


Vil slå sammen

Fadderstyret og ESN

Tekst: Christian Aarstad | Foto: Sondre Transeth

Begrunnelsen bak ønsket om å slå sammen den norske fadderordningen med buddyordningen

er at utenlandske studenter skal få bedre kontakt med norske studenter, sier nestleder i STA,

Kristian Bjelbøle Bakken. ESN Agder mener det finnes bedre måter å løse utfordringen på.

– ESN Agder kommer ikke til å gå inn for en

sammenslåing med Fadderstyret. Vi er to veldig

forskjellige organisasjoner. Selv om fadderprogrammet

og buddyordningen kan fremstå som

to like organisasjoner, så er de ikke det, sier

buddymanager Ida Marie Norin til Unikum.

– På hvilken måte er de ulike?

– Både buddyordningen og faddersystemet

sørger for at nye studenter får en fadder, men

det er bare én av tingene vi driver med. Vi er

en frivillig studentforening under ESN International,

og har aktiviteter gjennom hele året.

Vi kjører også buddyprogrammet både vår og

høstsemester, fortsetter hun.

Det var i februar at Studentparlamentet ved UiA

vedtok en strategi for inkludering av internasjonale

studenter. Dokumentet er ført i pennen

av STA. Et av punktene heter at: “Fadderordningen

og ESN bør slås sammen for lage et bedre

fellesskap gjennom studieåret og for å ha en

felles introduksjonsuke for internasjonale og

norske studenter.”

Studentparlamentets autonomi

Kristian Bjelbøle Bakken er nestleder i STA. Han

verdsetter ESN Agder og påpeker at de er en av

de største studentorganisasjonene man har i

Agder. Likevel mener han at Studentparlamentet

har sin rett i behold da de vedtok strategi for

inkludering.

- Dette handler om hvordan vi utarbeider politikk.

ESN Agder var med på et tidlig stadium,

også har Studentparlamentet all makt til å

bestemme hva de vil. Studentparlamentet fattet

det vedtaket som ligger nå, forteller Bakken til

Unikum.

– Forstår du kritikken fra ESN Agder om at de

ikke har blitt involvert?

– Ja, til dels. Men samtidig så mener jeg at Studentparlamentet

må få lov til å vedta den politikken

de ønsker. Så har andre lov til å reagere

på det, og jeg synes det bare er fint at det blir litt

diskusjon rundt temaet. Jeg synes ikke Studentparlamentet

skal tenke for mye på hva andre

mener når de vedtar sin egen politikk.

8 Fadderperioden


Tettere samarbeid

Norin mener sammenslåing kan virke som en

lettvint løsning i teorien. Organisasjonene er derimot

svært ulike og dette gjør det vanskelig med

en sammenslåing. Samtidig erkjenner hun at det

er et problem med integrasjon mellom norske og

internasjonale studenter. Dette gjelder imidlertid

ikke bare ved Universitetet i Agder, men ved alle

norske universiteter.

Det er allerede satt i gang konkrete tiltak for at

utenlandske studenter skal få bedre kontakt med

norske studenter.

– Det siste året har vi jobbet mye for å få til et

samarbeid mellom fadder- og buddyordningen.

Fra høsten av har vi et nytt prøveprosjekt hvor

fadderne i fadderprogrammet får mulighet til å

takke ja til å ha internasjonale studenter i gruppene

sine. De internasjonale studentene har

dermed ikke bare mulighet til å bli med i en buddygruppe,

men får også mulighet til å bli med i en

norsk faddergruppe for å bli kjent med litt flere

norske studenter også utenfor ESN Agder, sier

Norin.

– I tillegg har vi økt fokuset på å få ut informasjon

om aktiviteter og arrangementer på engelsk.

Dette gjelder derimot ikke bare UiA, men krever

også en innsats fra de øvrige studentaktivitetene.

Debatten er langt fra over og det varsles en lang

prosess før man kan enes om noe konkret. STA

anerkjenner ESN Agder sitt arbeid, og tror at en

sammenslåing kan gjøre at de to samarbeider og

lærer av hverandre.

– STA og Studentparlamentet mener at man skal

slå disse to fadderordningene sammen. Så må vi

sette oss ned for å se hvordan vi kan løse det på en

best mulig måte med alle involverte, sier Bakken.

– Så ESN Agder vil bli involvert i prosessen?

– Ja, absolutt. ESN Agder er en av de største og

aktive studentforeningene vi har. Det arbeidet de

gjøre er veldig viktig. Forhåpentligvis kan fadderordningen

lære av det arbeidet som ESN Agder

gjør, fortsetter nestlederen i STA.

Føler seg ikke involvert

Norin setter spørsmålstegn ved om Studentparlamentet

har satt seg godt nok inn i saken før strategidokumentet

ble vedtatt. ESN Agder mener selv

de ikke har fått sjansen til å komme med sine synspunkter

til Studentparlamentet.

– God bakgrunnsinformasjon er veldig viktig

for at Studentparlamentet skal kunne fatte rett

beslutning. Det er vel kanskje der man kan stille

spørsmål ved om man i det hele tatt har skjønt at

det er såpass store forskjeller mellom organisasjonene,

forteller Norin.

– Burde Studentparlamentet ha satt seg bedre

inn i saken?

– Det er ingen som har henvendt seg til oss for å

spørre om hvordan dette vil fungere i praksis. En

grundig kartlegging av hvordan vi arbeider, og en

fremstilling av dette, ville gitt Studentparlamentet

et bedre beslutningsgrunnlag, avslutter hun.

apriL mai 2018 unikum nr 54 9


Ingen hookeforbud ved UiA

I kjølvannet av #metoo-kampanjen har et hookeforbud blitt diskutert ved flere av landets

fadderordninger. Forbudet innebærer at faddere ikke kan gå til sengs med fadderbarna

sine. På campus Kristiansand har derimot Fadderstyret styrt helt unna diskusjonen.

Tekst: Mia Wright | Foto: Sondre Transeth

Journalistutdanningen ved OsloMet var blant de første i Norge til å

innføre et generelt hookeforbud blant sine faddere i 2017. Nå følger

flere etter. For faddergruppen var valget enkelt etter at de hadde

opplevd uheldige situasjoner gjennom flere fadderperioder.

– Maktforholdet mellom faddere og fadderbarn er ujevnt. Det kan

oppleves som ubehagelig for fadderbarna hvis noen av fadderne

hooker med fadderbarna første kveld, sier gruppeleder Hanne

Mjelstad til studentavisen Universitas.

Vektlegger god kursing

– Vi ønsker å fokusere på opplæringen vi gjør før studiestart og

sørge for at alle faddere er klar over hvilke retningslinjer og normer

som skal følges i slike situasjoner. Det skal ikke være tvil om hva

som er greit og ikke greit. Vi ser ikke forbud som en optimal løsning,

men legger heller vekt på god kursing fra relevante aktører som

for eksempel SiA Helse, forteller leder for Fadderstyret ved campus

Kristiansand, Mina Talamonte.

SiA Helse har heller ikke diskutert noe forbud om å ligge med

fadderbarna sine, men ønsker økt refleksjon omkring temaet. De

12 prosent av norske studenter opplever uønsket seksuell

oppmerksomhet fra en medstudent eller ansatt, viser en

undersøkelse gjort av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon

og Universitas. På UiA campus Kristiansand har man ikke diskutert

spørsmålet om hookeforbud. Heller ikke ved campus Grimstad vil

det ilegges forbud mot faddere som vil å hoppe til køys med deres

fadderbarn.

§

Seksuell trakassering er enhver form for uønsket

seksuell oppmerksomhet som har som formål eller

virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig,

nedverdigende eller plagsom.

– Likestillings- og diskrimineringsloven

10 Fadderperioden


KOMMENTAR

Inkludering til besvær

På Studentparlamentets møte i februar 2018 ble det vedtatt en

internasjonal strategi. En strategi om inkludering, med spesielt

fokus på internasjonale studenter.

Syv konkrete strategiske punkter ble vedtatt. Strategien legger vekt

på positiv internasjonalisering på campus, med ønske om flere engelske

bachelorgrader og tettere kontakt mellom norske og internasjonale

studenter.

Strategien ble utformet som en del av en studiepoenggivende praksis,

og i sin spede start ble det arrangert et møte der ESN Agder,

Fadderstyret, Servicetorget, Internasjonalt kontor, og ansatte fra

ledelsens stab deltok. På dette møtet ble det drøftet flere ulike veier

til en best mulig inkludering av internasjonale studenter. Videre ble

det gitt innspill til strategien på tillitsvalgtsamlinger på alle fakultet

i løpet av høstsemesteret. Spesielt godt husker jeg den tillitsvalgte

som brøt ut: «Hva?! Er ikke de internasjonale studentene med i den

vanlige fadderordningen? Det er jo helt høl i huet!».

Og nettopp det den tillitsvalgte sa da, resonerte godt i mine ører. For

hvordan sikrer vi egentlig at internasjonale studenter som kommer

til UiA får møtt flest mulig norske studenter? Jo, vi må la de få delta

på de arenaene der båndene mellom norske studenter knyttes. En

av de aller viktigste sosialiseringsarenaene for studenter i Norge er

nettopp fadderukene. Og det har alle vi som arbeider for og med

studenter en felles forståelse om.

En annen viktig arena er i kollokviegruppene, men hvis ikke du har

blitt kjent med noen i fadderuka, er det ikke sikkert det er så lett å

bare ta kontakt med en gruppe for å jobbe med den. Derfor er det

viktig at forelesere lager kollokviegrupper, på den måten sikrer de

akademisk ansatte at alle studentene deres blir kjent med andre

studenter de studerer med.

Dette er et tveegget sverd, for

om man tvinger sammen kollokviegrupper,

så oppfordrer

man til internasjonalisering

og motvirker ensomhet på

samme tid. Ensomhet er en

av de faktorene som bidrar til

størst frafall i høyere utdanning.

Om faddergruppa og kollokviegruppa

ikke består av de samme folka, så

blir man kjent med enda flere, og de som

kanskje ikke hadde mulighet eller lyst til å være

med i fadderuka, får en sjanse til å bli like godt kjent som de som

var med.

STA ønsker ikke å legge ned verken ESN Agder, eller Fadderstyret –

men vi ønsker at de skal samarbeide om sine fadderuker. Jeg tror

Fadderstyret har mye å lære av hvordan ESN Agder arbeider, og

sannsynligvis kan også ESN Agder lære noe av F adderstyret. Nå

er det viktig at vi fokuserer på det som er viktigst i saken, nemlig

hvordan vi kan lage den beste mulige studiestarten for alle studenter,

fordi vi vet at det første året har så inderlig mye å si for hvordan

studietiden din blir.

Og det er jo et pluss om den tyske utvekslingsstudenten på faddergruppa

får deg til å ville reise på utveksling. Da kan vi snakke om et

globalt mindset på UiA.

Kristian Bjelbøle Bakken,

nestleder for Studentorganisasjonen i Agder

skal i år være med på fadderopplæringen og være faddervakter på

byen på lik linje med tidligere år.

– Jeg håper fadderne er opptatt av inkludering og samhold. Opptatt av at

de er ledere og rollemodeller. De representerer et universitet. Jeg håper

også de kan være faddere utover de første 14 dagene ved studiestart,

forteller leder for SiA Helse, Eli Stålesen.

Si ifra

Fadderuken er som regel full av bli-kjent-leker og festing, men kan også

by på seksuelle gråsoner.

– Hvis man opplever noe som er ubehagelig skal man si ifra, og man kan

kontakte Fadderstyret og SiA Helse som kan legge til rette for hvordan

man skal ta det videre, sier Talamonte.

SiA Helse forteller at de har verdifull erfaring i å håndtere episoder som

innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing og trakassering.

– Vi kan sammen med vedkommende vurdere om det er en sak som

bør varsles via UiA sine systemer eller løses på et lavere nivå, forteller

Stålesen.

Vil ha med politiet og SiA helse

Fadderstyret sier de har et ønske om å være tilgjengelige dersom

uønskede situasjoner skulle oppstå.

– Deler eller hele styret har deltatt på ulike kurs og lært om blant annet

lykkepromille, mobbing, one night friend og vi skal selvfølgelig ta dette

med oss videre. Vi har en faddertelefon som er til for å brukes, så

dersom det er noe noen lurer på så er det bare å ringe nummeret, sier

Talamonte. Stålesen støtter opp:

– Studenter kan også øve seg på å gi beskjed dersom de ser

grenseoverskridende atferd, sier Stålesen.

Fadderstyret har fått kursing av blant annet SiA Helse, MOT og

professor Ingrid Lund, som har forsket på mobbing og trakassering

blant studenter. De ønsker å ha både politiet og SiA Helse med på årets

fadderkonferanse.

mai 2018 unikum nr 5 11


Setter punktum for

studentpolitikken

Få UiA-studenter kan sies å ha vært mer synlig de siste årene enn Kai Steffen Østensen. Etter å

ha tapt kampen om ledervervet i Norsk Studentorganisasjon gleder profilen seg nå til å bli en

usynlig, vanlig student.

Tekst og foto: Matias Smørvik

– Følelsen av skuffelse som alle snakker om, den har jeg ikke følt på. Det er

litt rart, men samtidig et tegn på at det var riktig at det gikk som det gikk.

Det er litt som Sylvi Listhaug sier: “Ting skjer fordi det skjer. Og vi tror på

det vi tror”, smiler Kai Steffen Østensen dagen etter at han fikk beskjed fra

landsmøtet om at han ikke skal være deres valgte leder.

Østensen er for øvrig aktivt medlem av Arbeiderpartiet, og har ikke akkurat

til vane for å sitere Listhaug i intervjuer med studentpressen.

Forutså tapet

Mens nær 200 delegater festet til langt på natt på Quality Hotel i Tønsberg,

var Kai Steffen tidlig i seng. Kroppen skrek etter søvn. Dagen derpå ser den

normalt så energiske politikeren bemerkelsesverdig uthvilt og rolig ut.

Resten av UiA-delegasjonen virket mer opphengt i valgnederlaget enn ham

selv.

Vi ba Kai Steffen om å ta oss gjennom minuttene som ledet opp til øyeblikket

da resultatet ble annonsert.

– Det var mye spenning. Jeg satt og snakket med de andre og lurte på hva

som ville skje nå. Da fikk jeg en ro i kroppen min som sa at uansett hvordan

dette går, så handler det ikke om meg som person, men om de politiske

sakene. En tanke om at jeg mest sannsynlig ville tape, skylte over meg, sier

han.

Østensen hadde skilt seg fra de to andre lederkandidatene på flere punkter.

Mest oppmerksomhet fikk han fordi han ønsket et NSO som tok en større

rolle i det politiske ordskiftet, også på de sakene som ikke gikk direkte på

studentpolitikk, men hvor studenter likevel vil ha en interesse.

– De annonserte valget og det var Håkon som ble valgt. Jeg syns det var

helt på sin plass å gi han en klem. Deretter gikk jeg på hotellrommet med

noen gode kolleger fra Stavanger, forteller han.

De spurte ham hvordan det gikk. Kai Steffen svarte.

– De sa at “de tingene du sier nå, det var det vi hadde tenkt å fortelle deg.

Det tyder på at du takler dette bra”.

– Det å vinne og det å tape er en del av en demokratisk prosess som jeg har

vært heldig å få være en del av. Man stiller til valg, noen velger deg, mens

andre velger deg ikke. Vi trenger også de som er gode tapere i studentpolitikken,

ikke bare gode vinnere, sier han.

Valgkampen gikk på helsa løs

Han opplevde valgkampen som god og saklig, men tidvis utmattende. Østensen

kombinerte det å være leder av Studentorganisasjonen i Agder med

konsulentjobb, flere politiske verv og fulltidsstudier. Nå skulle han også

drive valgkamp.

– Når livet ditt i utgangspunktet er veldig sprengt, også skal du gjøre enda

mer på toppen av dette, så koster det ressurser. Det gikk på helsa løs. Når

kroppen er så sliten at den sier at nå må du sove, da er det også lurt å lytte

til de signalene, sier han.

Han har holdt fortløpende dialog med sine motkandidater gjennom valgkampen,

for å hindre at ting skitnet seg til i kamp om å bli NSOs nye leder.

– Det har vært en fair valgkamp. NSO har hatt rykte på seg for å ha en

veldig hard kamp om vervene. Men jeg tror at vi tre fikk endret på den

kulturen da vi bestemte oss for å snakke om sak og ikke person. Stemningen

har vært god mellom oss, og ute i studentmassene. Det gjorde også skuffelsen

mindre fordi valgresultatet ikke gikk på at jeg var mindre egnet som

leder enn de andre, men at vi hadde andre tanker for hvordan man skal ta

organisasjonen videre, sier han.

– Hva gjør Kai Steffen nå?

– Nå skal jeg bli vanlig student. Det skal gå helt fint å sette punktum i

studentpolitikken. Jeg har gjort det i ungdomspolitikken og vært gjennom

noen av disse prosessene før. Det som blir rart er at du kjenner masse folk,

og folk vet hvem du er. Nå kan jeg endelig få lov å gå på byen uten å få

spørsmål om hvorfor vi innførte parkeringsavgift eller hvordan det går med

listevalgdiskusjonen. Selv vanlige studenter får med seg disse diskusjonene.

Et privilegium med å være leder er at hvis du klarer å være synlig, så blir du

nettopp det. Nå gleder jeg meg til å bli litt usynlig.

– Du skal ikke ta på deg et lite verv en gang?

– Jeg har veldig lyst til gjøre ingenting. Det kan være det snus på hodet om

et halvt år eller et helt år. Men akkurat nå skal jeg tilbake på studiebenken.

Jeg har et mål om å reise litt først, så det er mulig jeg tar en pause på høstsemesteret

og kommer tilbake som student på vårsemesteret.

Ingen syvende far i huset

Han studerer i utgangspunktet samfunnsplanlegging og kommunikasjon. I

løpet av sine fire år på universitetet har han tatt snaue 100 studiepoeng.

Mest tid har utvilsomt gått med til STA-verv. Ett år som tillitsvalgtansvarlig,

og to år som leder.

Han beroliger dem som frykter at han skal bli en slags syvende far i huset

når han nå må rydde pulten på kontoret, for å gi plass til en ny STA-leder.

– Når jeg er ferdig, er jeg ferdig. Jeg orker ikke å henge meg opp i ting. Om

de ikke ringer meg, skal ikke jeg ringe dem. Den neste lederen få lov til å

kjøre det løpet selv. Det blir deilig for en gang skyld å få delta i et valg i studentbevegelsen

og bare få lov til å heie frem kandidatene, avslutter han.

12 Landsmøte NSO


Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik

Han skal lede studentene neste studieår

Håkon Rangaard Mikalsen vil fra høsten av være Norsk studentorganisasjons

(NSO) nye leder. Han hadde valgkomiteens innstilling og mottok

stående applaus fra salen da valget ble gjort kjent. Han kommer fra

vervet som leder for Studentparlamentet i Bergen.

178 landsmøtedelegater brukte stemmeretten sin, hvor én stemte blank.

Rangaard Mikalsen har gjennom valgkampen vært klar på at synliggjøring

av organisasjonen blir en av de viktigste utfordringene fremover.

I en fleip under debatten fredag, svarte han at han var Det nye testamentet

på spørsmål om hvilken bok han ville vært, dersom han var en bok.

Nyvalgt leder av NSO er Håkon Rangaard Mikalsen (til høyre). Her mottar

han blomster fra avtroppende leder Mats Beldo.

Rangaard Mikalsen stilte mot UiA-student og leder av Agder studentorganisasjon,

Kai Steffen Østensen, og Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk

ansvarlig i NSO.

Ber universitetene om å heise homoflagg

Da Nin Ingelin Festvåg gikk på talerstolen under NSOs møte var det med én

kampsak for øyet: Å få studenter, uansett legning, til å føle seg velkommen

og inkludert.

- Jeg vil bruke utestemmen min her i dag som en homoaktivist, fortalte

Festvåg til forsamlingen fra talerstolen fredag. Hun vil komme med en oppfordring

og utfordring til NSO om å gå tilbake og kreve likestilling.

På NSOs landsmøte fikk delegatene anledning til å snakke fritt om et tema de

brenner for. Konseptet som ble kalt utestemmen.

Festvåg har har allerede tatt opp kampsaken hos Studentparlamentet på

UiA, men vil også at alle de andre institusjonene skal flagge.

– Det er viktig for meg at blant annet UiA som en institusjon viser at de setter

pris på og ivaretar alle studenter. De flagger allerede på norske flaggdager

og da syntes jeg det er naturlig at de flagger på skeive dager også. Nå som

så mange av institusjonene i Norge er samlet er det en ypperlig mulighet til

å få til dette overalt. Det er viktig at vi forteller at vi ser alle uavhengig av

hvilket kjønn du liker.

Homoaktivestene Nin Ingelin Festvåg og Kai Steffen Østensen vil se

regnbueflagget på UiA under Skeive Sørlandsdager.

Kjempet for å bevare alderspoeng

Robin Moudnib demonstrerte sammen med resten av UiA-delegasjonen motstand

mot resolusjonen fra NHH-delegasjonen. De ønsket å fjerne alderspoeng når man

søker studieplass ved høyere utdanning.

– Hovedargumentet vårt er at alderspoeng fungerer som en slags flaskehals, som

hindrer folk å komme tidlig i gang med høyere utdanning. Dette er problematisk

fordi studier viser at jo eldre studentene er, jo vanskeligere er det å lykkes i utdanningsløpet,

sa forslagsstiller Kristoffer Bakke til Khrono etter debatten.

Han lyktes derimot ikke med å få landsmøtet med seg på resolusjonen.

UiAs delegasjon til NSOs landsmøte. Her i finstasen før middagen.

– Hele delegasjonen vår kjempet med sine perspektiver, og jeg dro blant annet

frem det faktum at noe av mangfoldet vi har i akademia kommer fra ulike perspektiver.

Man kan vokse mye av å være på folkehøgskole, jobbe eller rett og slett

ta en pust i bakken. Etter en iherdig kampanje, blant annet fra vår side, ble forslaget

avslått, sier Moudnib fra UiA til Unikum.

mai 2018 unikum nr 5 13


Gjenvalgt som leder

Roy Skjæveland fortsetter i vervet som leder av Velferdstinget (VT).

Ikke mer enn fire av 11 stemmeberettige representanter var til stede

under vårsemesterets siste møte i Velferdstinget, onsdag 2. mai. Her ble

nytt arbeidsutvalg valgt og studentsosiale midler fordelt.

VT har tidligere vedtatt å legge om valgåret, noe som medførte at nåværende

representanter ble sittende seks måneder lenger enn først planlagt.

Dette ble også pekt på som den avgjørende årsaken til at så få var til stede

i møterommet.

Under møtet ble nytt arbeidsutvalg valgt. Roy Skjæveland fikk ny tillit som

leder, mens Arlene Henneli ble nestleder og Victor Larsen kommunikasjonsansvarlig.

Det jobbes nå med å gi alle tre vervene honorarer for nedlagt

arbeid.

Utdelingen av studentsosiale midler har historisk sett vært en konfliktfylt

diskusjon, hvor flere aktiviteter kjemper om begrensede midler. I år var

derimot situasjonen den at SiA hadde spyttet nesten en halv million flere

kroner inn i potten, mens den største utgiftsposten, Studentorganisasjonen

i Agder, i stedet har fått sine utgifter dekket av UiA. Dermed unngikk fordelingsutvalget

å gjøre tøffe prioriteringer.

Kantina: - Hent kortet ditt

Nærmest daglig glemmer studenter sine bankkort i kaffeautomaten.

Under skranken hos kantina ved UiA campus Kristiansand ligger det

en solid bunke med bankkort som gjester i kantina har glemt. De

fleste forsvinner når tørste kunder skal betale for kaffen i automatene.

Eierne blir ikke oppringt, og må selv sørge for å besøke kantina for

å få tilbake kortene.

– Før pleide vi å sende de opp til hittegods, men de vil ikke ha dem

lenger. Det er for mange av dem, sier en av de ansatte ved kantinen.

Hun kan ikke gi noe godt svar på hvorfor så mange presterer å

glemme av kortene sine.

– Etter cirka seks måneder klipper vi kortene i to og kaster dem, sier

hun.

En prinsipiell diskusjon som ble løftet var om idrettslag som søkte om

å delta i studentmesterskap. Her la Velferdstinget seg på en linje hvor

idrettslag maks kan delta i én serie/turnering i løpet av studieåret. Det vil

si at de idrettene som deltar i ligaspill på Sørlandet selv må dekke kostnader

forbundet med deltakelse i studentmesterskap.

Velferdstinget diskutert også hvordan de skal bruke de nær 500.000 kronene

SiA har lagt i potten. Blant forslagene var honorarer til arbeidsutvalg,

tillatte å søke midler om sosiale og faglige arrangementet, kjøp av bil som

aktiviteter kan låne og at VT selv skulle stå for arrangementer.

Disse aktivitetene fikk flest midler høsten 2018:

1. KSI: 327.076 kroner (cirka)

2. GSI: 249.997 kroner

3. Studentavisen Unikum: 102.814 kroner

4. Motor UiA: 64.599 kroner

5. UiA Lacrosse: 45.024 kroner

6. Quantum: 33.615 kroner

7. StudentKrik Kristiansand: 31.900 kroner

8. StudentKrik Grimstad: 31.072 kroner

9. Blæsen: 29.651 kroner

10. Friluftsgruppa Fjell og Fjære 27.063 kroner

PS! I henhold til VTs vedtekter kan man være så få som to representanter

til stede for å være vedtaksdyktig, så lenge to institusjoner er representert

på møtet.

Foto: SiA-annonse

Dobbeltrom til 2.570 kroner

Nå er det mulig å søke på dobbeltrom hos SiA bolig.

Tidligere har Unikum skrevet om løsningen som skal sørge for at

færre studentboliger står tomme i vårsemesteret. Boligtrykket er

større i høstsemesteret med flere internasjonale studenter som har

krav på tak over hodet.

Boligtypen er tilgjengelig i Kaserneveien 10 og 18 - hvor man da vil

være to personer som deler soverom og bad, mens man vil være

totalt åtte personer per kjøkken. Prisen er satt ned til 2.570 kroner

i måneden. Tanken er at dobbeltrommene blir omgjort til singelleiligheter

i vårsemesteret, hvor man da betaler full pris.

14 Studentnytt


Jodel i kryssilden

Flere stemmer i høyere utdanning har gått til angrep på Jodel-kulturen

som skal ha fått utfolde seg ved flere universiteter og høyskoler.

Studentnytt

Tekst og foto: Matias Smørvik

Mest toneangivende var professor Benedikte Moltumyr Høgberg som

startet en forelesning ved jussfakultet ved Universitet i Oslo med en tordentale.

Blant annet sa hun:

– Studenter henfaller til Jodel eller andre sosiale medier, der de kan

sende anonyme meldinger til hverandre. Og der noen – de siste dager i

særdeleshet – har beklager seg over hverandre og flere av professorene

og deres pedagogiske evner», før hun fortsatte:

«Hm, deres pedagogiske evner?! Professorene skal ikke ha pedagogiske

evner. Kanskje burde vi møte disse studentene med en god porsjon latter

– for dette kan jo ikke være ekte studenter, ikke studenter i ordets rette

forstand.

Talen ble også publisert i skriftlig form på Høgbergs facebookside. Også

på NHH har debatten vært frisk etter at student Sander Eilertsen ved

Norges Handelshøyskole tok et oppgjør med miljøet på studiestedet. Helt

sist i innlegget som står publisert i K7 Bulletin vier han beskriver han

studenters oppførsel på appen som lar deg publisere innlegg anonymt.

– Fakta er at Jodels enkelhet og anonymitet gjør det til et ekte, ufiltrert

talerør for folk sine faktiske tanker og følelser, og tilnærmet alle bruker

det. Hvor skal man egentlig begynne for å beskrive Jodel-kanalen til

NHH? Det er uten sidestykke det største oppkommet av menneskelig

kloakk jeg noen gang har sett i et sosialt medium. Kanalen er et sammensurium

av hat, fortvilelse og ren desperasjon, skriver han.

Marius Hauahei, leder av studentorganisasjonen ved NHH, sier til Dagbladet

at de er vitne til flere personangrep på appen. Han mener at selve

anonymiteten åpner for trakasserende oppførsel både mot medstudenter

og forelesere.

- Det som er trist er at Jodel på sitt beste er et veldig bra medium, fordi

det åpner for å stille spørsmål man ikke får svar på andre steder. Men

når noen går over til personangrep, som det dessverre har blitt litt av på

vår Jodel-kanal, fører det til en kvelning av debatten. Det gjør at mennesker

ikke har lyst til å delta i debatten på samme måte som tidligere,

sier han.

Norge har fått sitt

tiende universitet

Høgskolen i Sørøst-Norge er blitt til Universitetet i Sørøst-Norge

(USN).

– HSN har lagt ned stor innsats i arbeidet med å bli et universitet. Jeg

er sikker på at det nye universitetet vil gi samfunnet dyktige kandidater

og viktig, ny kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø (V).

Universitetet vil ha campuser i Drammen, Porsgrunn, Bø, Kongsberg,

Notodden, Rauland, Ringerike og Vestfold. Universitetsstatusen kan i

stor grad tilskrives en massiv sammenslåingsprosess blant flere høyskoler

som til slutt ble Høgskolen i Sørøst-Norge og nå USN.

Norges tiende universitet. Her ved campus Bø

– Høgskolen i Sørøst-Norge har brukt universitetssatsningen helt bevisst

som et verktøy for å bli bedre. Det å bli universitet gir mer frihet,

men det gir også en ekstra tyngde, særlig internasjonalt. Jeg tror at

Norge vil merke at vi nå har fått enda en institusjon som går fra høyskole

til universitet. Men like viktig: Jeg tror regionen vil merke at de

får en enda sterkere kunnskapsaktør som har stor betydning for utviklingen

av arbeids- og samfunnslivet.

mai 2018 unikum nr 5 15


Tekst og foto: Åsmund Mjåland

- Omskjæring er ikke

et afrikansk problem

Jaamac Philip mener diskusjonen om omskjæring av kvinner er preget av

myter og faktafeil. Det ønsker han å gjøre noe med.

16 kvinnelig omskjæring


Omskjæring av kvinner, eller kjønnslemlestelse som mange vil si er et mer

passende begrep, er et internasjonalt problem. Praksisen har røtter flere

tusen år tilbake i tid, men preger enda verdensbildet. Tallet på antall kvinner

som er offer for denne praksisen varierer fra 125 til 140 millioner på

verdensbasis. Det finnes ingen fullstendig oversikt eller offentlig statistikk

fra enkelte deler av verden hvor dette praktiseres.

I Norge er alle former for kjønnslemlestelser av kvinner straffbart. Dette

ble lovfestet på 90-tallet. Opp gjennom årene har regelverket i Norge blitt

forsterket. FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon forbyr også denne

praksisen. Begge konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven.

Paradoksalt nok er flere av landene hvor kvinnelig omskjæring

er svært utbredt også tilsluttet disse konvensjonene.

Et internasjonalt fenomen

Fenomenet er mest utbredt i Afrika. Jaamac mener likevel det er feil å

betegne dette som et afrikansk problem.

- Kvinnelig omskjæring blir praktisert i mange andre land. Blant annet Indonesia,

Malaysia og deler av Midtøsten. Til og med noen etniske grupper

blant aboriginer har lik eller nokså lignende praksiser.

- Ved å fokusere på Afrika er det fort gjort at man tar lite hensyn til den internasjonale

utbredelsen som gjør kampen mot omskjæring vanskeligere,

legger Jaamac til.

Selv om praksisen er mest utbredt i Afrika, viser statistikk at praksisen er

utbredt både i Midtøsten og Asia. Selv i vestlige land forekommer dette

ofte.

Personlige beretninger

Jaamac ble gjort oppmerksom på problemet gjennom sin mor.

- Å se hvor mye smerte og lidelser en slik ”tradisjon” skaper, gjorde det helt

umulig for meg å ikke gjøre noe med dette.

Jaamacs mor kommer opprinnelig fra Somalia og har jobbet med å opplyse

folk om tematikken i Tyskland, hvor hun nå er bosatt. Hun har også

jobbet mot omskjæring av kvinner gjennom prosjekter i Burkina Faso.

- Min mor torde å tematisere dette offentlig. Hun torde å stå frem som en

som har blitt rammet av omskjæring. Mange kvinner i min familie har

blitt omskjært, og derfor vet jeg hvor risikabel denne praksisen er. Min

mor fikk en infeksjon som første til at hun har reumatisme og konstant

smerte hver eneste dag,

Jaamacs mor kom til Tyskland via Italia blant annet for å bli behandlet for

den skaden hun var påført. Infeksjonen er imidlertid av en slik karakter at

den ikke kan fjernes, kun stabiliseres og begrense lidelser som følger med.

Jaamac legger til at han gjennom sitt arbeid i Tyskland har møtt mange

forskjellige feilforestillinger og myter som har blitt tatt for gitt.

- I Europa blir mange av de som har blitt omskjært titulert som ”ofre”, og

mange føler at man ser ned på dem. Dette fører til en avstand mellom dem

som egentlig vil hjelpe og dem som skal hjelpes. Vi må evne å se at disse

kvinnene er mer enn bare ofrer av en alvorlig tradisjon.

Tok debatten på Østsia

I april tok Jaamac initiativ til et arrangement på Østsia hvor målet var å

avdekke mytene og ryktene rundt omskjæringsproblematikken. Arrangementet

ble gjennomført i samarbeid med linjeforeningen Pangea, SAIF og

FN-studentene, og mellom 30 – 40 publikummere møtte opp når de tok

debatten til Østsia.

- Det kom mange faglige spørsmål fra salen, og det er tydelig at dette er et

tema som engasjerer mange, sier Jaamac.

Et ønske om å fortsette arbeidet i Norge

Med bakgrunn fra en tysk organisasjon, ønsker Jaamac å fortsette opplysnings-

og forebyggingsarbeidet i Norge. Jaamac trekker særlig frem

noen argumenter for at det er nødvendig med en organisasjon som dette

i Norge.

- Nordmenn er ganske åpne for ny informasjon. De bryr seg også om problemer

som skjer i verden. I tillegg finnes det er stort innvandrermiljø her

i Norge.

Jaamac peker også på at kvinnene som blir utsatt for omskjæring ikke får

tilstrekkelig faglig oppfølging når skaden først har skjedd. Eksempelvis illustreres

dette med at leger eller andre som skal sørge for en god faglig

oppfølging ikke har kompetanse eller forutsetninger for hvordan vedkommende

skal håndtere en pasient som er utsatt for omskjæring.

- Dette handler om at de kvinnene som blir utsatt for denne forferdelige

praksisen har et godt sikkerhetsnett. Derfor trengs det organisasjoner som

jobber med dette. Det finnes leger og veiledere som har kompetanse innenfor

dette fagfeltet. Men det ville være viktig at dette er en del av utdanning

og eventuelt videreutdanninger for ansatte som kommer i kontakt

med grupper som er eller har blitt utsatt for denne praksisen. Det burde

være en standard også for å yte preventivt arbeid og hjelp.

- I en stadig mer globalisert verden blir det enda viktigere.

Myter

- Mytene oppstår nok fordi temaet er så tabubelagt. Ettersom dette er et

seksualisert tema, så snakker man ikke så mye om det. Da oppstår det fort

myter.

Ettersom praksisen har sitt opphav i gammel tro og overbevisninger,

henger det allerede et tykt teppe med vrangforestillinger og myter over

temaet. Praksisen blir også praktisert ulikt avhengig av hvor i verden den

forekommer.

Menn bør gå i front

- Det har blitt gjort mye mer nå etter at det internasjonale samfunnet har

blitt gjort oppmerksomt på tematikken. I Norge har vi gode lover mot

dette, i Tyskland har vi ikke et regelverk som fanger opp dette. Dette har

blant annet min organisasjon jobbet med.

Jaamac etterlyser også at flere menn engasjerer seg i kampen mot omskjæring

av kvinner.

- Mange av landene hvor omskjæring av kvinner forekommer er dominert

av menn. Om flere menn engasjerer seg i denne kampen er det lettere å

belyse at dette ikke bare er et kvinnelig problem. Det er viktig at menn og

kvinner samarbeider, for alle har en ulik tilgang til temaet. Mens kvinner

har det lettere å komme i kontakt med mødre og andre kvinner, så er det

lettere for menn å komme i kontakt med menn og påvirke måten man ser

på temaet gjennom det patriarkalske systemet.

mai 2018 unikum nr 5 17


#Selfie:

Et generisk fenomen

Tekst og foto: Kamilla Josefine Rudberg

18 Campus challenge


«Selfie» har 5-årsjubileum som nyord. Men hva driver

vi egentlig med når vi knipser selfier av oss selv?


april 2018 unikum nr 4 19


Linda Undrum

Søker du opp emneknaggen #selfie på Instagram kommer det opp svimlende

340 893 988 innlegg i skrivende stund. Flertallsformen #selfies

har 20 604 701 innlegg. Men hva er egentlig hensikten med alle disse

bildene vi tar av oss selv?

I 2016 skrev Linda Undrum en masteroppgave

om fenomenet på Høgskolen i Sørøst-

Norge. Undersøkelsen viser blant annet at 78

av de hundre selfiene i undersøkelsen hadde

synlig bilderedigering. Samtidig var bildene

som ble undersøkt sjokkerende like, noe

Undrum mener er ganske paradoksalt:

– Når bilder er generiske kommer ikke det

individuelle frem ifølge sosialsemiotikken.

Man blir en del av en større gruppe, som er

ironisk når temaet for en selfie er «meg», sier

hun.

– Hovedfunnet på den visuelle siden er at du

fremstår som ganske unaturlig i en selfie. Det er oppstilte posisjoner,

du ser rett inn i kameraet og bruker bilderedigering. Selfiene fremstår

som unaturlige og konstruerte, forklarer hun.

Oppfordrer til oppmerksomhet

68 prosent av personene på bildene i undersøkelsen ser rett inn i

kamera. Det betyr at personen i bildet krever oppmerksomhet og oppfordrer

til en relasjon, forklarer Undrum.

– Det at man er i øyehøyde med en person betyr at det kan dreie seg om

en jevnbyrdig sosial relasjon. Personen i bildet stiller seg på lik linje

med den som ser på bildet, sier hun.

Den samme relasjonen skaper selfiene gjennom verbalteksten ved å

bruke emneknagger som #like4like, #follow4follow og lignende.

– Det er en kognitiv språkhandling der brukerne forplikter seg til å gi

noe tilbake, og dermed skaper man en likeverdig relasjon. «Lik bildet

mitt, så skal jeg like ditt», sier de jo.

– Så selfien en måte å be om oppmerksomhet på?

– Det er i hvert fall en oppfordring til kommunikasjon og oppmerksomhet,

svarer hun.

87 prosent av dem som hadde publisert en selfie på Instagram i 2016

var under 30 år, og hele 78 prosent var kvinner. I tillegg var bildene

stort sett dekontekstualiserte. 80 prosent av selfiene hadde ingen bakgrunn,

eller en bakgrunn som var uklar eller ufokusert. På den måten

kommer ikke situasjonen bildet ble tatt i frem.

– Og det jeg ikke undersøkte, men som kunne vært interessant å forske

mer på, var forskjellen mellom gutter og jenter. Mellom 10 og 12 prosent

av bildene jeg undersøkte var av gutter, og selfiene deres var litt annerledes.

Bildene var ofte undervinklet, og det var i større grad narrative

selfier der du ser mer av konteksten, sier hun.

Henter trekk fra reklamen

Hensikten med en selfie varierer ut ifra situasjonen den er tatt i. Når

du reiser og tar bilder med en selfiestick foran en begivenhet har det

for eksempel ofte en slags dagbok- eller postkortfunksjon for å lagre og

dokumentere minner.

– Man skal vise frem at «her var jeg». Men i mitt materiale kunne jeg

trekke paralleller til annen forskning på global kommunikasjon, sier

hun, og trekker blant annet frem Machin og van Leeuwen.

20 generasjon selfie


De har gjort undersøkelser av bilder i bildebanker som brukes i aviser

og reklame. Og disse bildene har mange likhetstrekk med selfiene

Undrum undersøkte:

– Bildene er generiske, som betyr at de kan brukes i mange forskjellige

sammenhenger. I tillegg er de fleste av bildene redigerte, enten ved

hjelp av et filter eller synlig bilderedigering, sier hun.

På den måten henter altså selfiene våre trekk fra reklamen, også når

det gjelder tekstspråket. Undrum synes emneknaggspråket er veldig

interessant - med mange forkortelser som for eksempel #ootd (outfit

of the day).

FAKTA OM

UNDERSØKELSEN:


– Det er også noe man kjenner igjen fra kommersielle tekstpraksiser.

Selfienes tekster, produsert av privatpersoner, henter trekk fra

reklamens diskurser – og kan sammenlignes med forbruk og kommersialisme.

Ubevisst reklamerer man for eksempel for mobilen man

bruker ved å skrive at man er fornøyd med kameraet på mobiltelefonen,

forklarer hun.

– Vær kreativ

Så basert på din oppgave – hvordan ser en perfekt selfie ut?

– Nei, det er det ikke opp til meg å definere, ler Undrum, og sier masteroppgaven

er vinklet didaktisk slik at den kan brukes i skolen.

– Det jeg peker på der er i hvert fall at man bør lære elevene å være

kreative og ikke kopiere idealer. Det er skummelt å se den homogeniseringen

som selfiene viser. Jeg vil oppfordre til å være mer original og

kreativ, sier hun.

Tittel: «#Selfie: Personlige ytringer i det

globale rom»

Problemstilling: «Hva kjennetegner

selfien på Instagram som multimodal

og sosial handling».

Metode: Kritisk diskursanalyse av 100

selfies på Instagram.

Utgangspunkt i sosialsemiotikken.

Sosialsemiotikk er læren om hvordan

semiotiske ressurser virker sammen for

å skape mening. Semiotiske ressurser

kan være bilde, tekst, emojier, farger

eller lyd. Sosialsemiotikken vil finne

ut av hvordan alt henger sammen for å

skape en mening.

I tillegg fraråder hun å bruke seg selv som gratis reklame.

mai 2018 unikum nr 5 21


“Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis

de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg.”

- Eli Stålesen

Eli Stålesen

Jakten på å bli akseptert

To år etter Undrums undersøkelse, har ordet «selfie» praktisk talt

femårsjubileum. Det er nemlig bare fem år siden overskrifter som

«selfie er årets nyord» møtte oss i mediene. I november 2013 offentliggjorde

Oxford Dictionaries hvilket ord de mente var det viktigste nye

ordet i året som har gått – og «selfie» var vinneren. Ordet ble for første

gang brukt i et australsk nettforum i 2002, men

hadde ifølge Oxford Dictionary økt med hele

17.000 prosent det siste året. Dermed mente

de «selfie» fortjente den hederlige tittelen

«årets nyord», til tross for at det ikke var helt

nytt.

Siden den gang har det florert med selfies i sosiale

medier - og i 2018 er det å ta «en selfie»

en naturlig del av manges hverdag. Men har

selfietrenden påvirket vår psykiske helse?

– Selfie er jo egentlig bare en modernisering

av de gode gamle fotografiene. Tidligere ble

de plassert i et album, og vi kunne luke vekk

bilder vi ikke likte. Når man tar en selfie i dag

og publiserer den på sosiale medier, er enkelte

redd for å ikke få en positiv respons. Man blir veldig opptatt av hvor

mange personer som har likt eller kommentert bildet, og dersom det er

null respons er det fort gjort å vende det mot seg selv og tenke at «det er

noe galt med meg», sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.

Hun synes også det er interessant at forskning viser at det er flere

jenter enn gutter som publiserer selfier på sosiale medier, samtidig som

flere undersøkelser viser at jenter har flere utfordringer i forhold til

selvfølelse enn gutter.

– Det går mye i kropp og utseende, og noen bilder er ganske seksualiserte.

Jeg tenker det kan handle om jakten på å bli akseptert ut ifra et

ytre, sier Stålesen.

Hun legger til at det er et skille mellom det som publiseres på Facebook,

Instagram og Snapchat.

– Snapchat er preget av at det er mye mer morsomt og gøy. Jeg tenker

at det gjør noe annet med mennesker enn medier som Instagram eller

Facebook, fordi på Snapchat går det ikke så mye på person og utseende.

Der handler det mer om å være inkludert eller ikke inkludert. Det i seg

selv kan gjøre vondt, og det er forsket på at et lite øyeblikk av utestengelse

trigger følelsen av å være utstengt.

På den måten mener Stålesen at Snapchat rammer på en annen måte

enn Instagram og Facebook.

– Ikke positivt for psykisk helse

Kan det å ta selfier handle om å prøve å bli kjent med eget utseende?

– Hvis vi skal utforske oss selv, kan vi bare se veldig godt i speilet, poengterer

Stålesen.

Hun forklarer at behovet for å eksponere seg selv ved hjelp av selfier

kan være en del av vårt primitive og naturlige behov som vi allerede

har idet vi blir født: behov for tilknytning og en prosess av å finne ut av

hvem man er i møte med andre.

– Det er kanskje en forlengelse av behovet for å føle aksept og anerkjennelse.

Det ser vi på kommentarer som «fine du», «gode du» og

svarene på disse. Jeg tror det handler om at vi tenker at vi får en bedre

selvfølelse eller selvverd ved å trigge selvtilliten vår på sosiale medier.

Men vi blir ikke mer trygge på oss selv ved å få kommentarer på utseende,

konstaterer hun.

Stålesen poengterer at det ikke er positivt for vår psykiske helse å bli

bekreftet ut ifra hvordan vi ser ut gjennom blant annet «likes». Når

opptil 20 prosent sliter psykisk, tror hun mye av selfiejaget handler om

jakten på det perfekte, både med tanke på hvordan man ser ut og med

tanke på prestasjon.

– Når noen tar et bilde av seg selv, ser personen på det som er fint med

seg selv, eller er det mer fokus på det personen ikke er fornøyd med?

spør hun.

– Mange av bildene som blir lagt ut på sosiale medier er i tillegg retusjert.

Så jeg tror ikke vi blir fornøyde, og vi får ikke bedre psykisk helse,

av å bruke sosiale medier.

Lite «likes» sårer

Stålesen tror heller det å hele tiden eksponere seg selv på sosiale medier

gjør oss mer urolige ved at vi er «på» og tilgjengelige hele tiden.

– Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke

får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. Jeg tror heller ikke det bare

gjelder unge mennesker, det gjelder de voksne også, sier hun.

Hun tror heller ikke at motreaksjonene til «det perfekte» på sosiale

medier, som blant annet Ulrikke Falch og trenden «body positivity» står

for, nødvendigvis er sunne:

– Det ikke lenge siden jeg så en reportasje om Falch, og hun eksponerer

jo kroppen sin veldig hun også. Det er en annen måte å få oppmerksomhet

på, uten sminke og silikonpupper. Det kan godt være at Falch

kan bidra til at noen, spesielt unge jenter, forstår hennes budskap om

at det ikke er hvordan du ser ut som betyr noe – men heller hvordan du

fremstår og hvordan du er som person. Men jeg tror det er viktigere å

øke bevisstheten rundt at det du publiserer alltid vil ligge på nettet. Økt

refleksjon omkring det vil være nyttig, sier hun, og legger til:

– Det er viktig å ta innover seg at også jeg kan se bilder av meg selv og

tenke; «oi, den rynken i panna vil jeg ikke ha der». Men i stedet for å

se på det kan jeg se på alt det andre som er bra med bildet, og heller

akseptere at det er vanlig å få rynker i den alderen jeg er i. Vi vil ikke

eldes, vi vil være unge og freshe til vi er 80 år. Det er noe med hele kulturen

vi lever i, avslutter Stålesen.

22 generasjon selfie


Prosjekt selfie

I 2018, fem år etter at selfie ble årets nyord, er jeg fortsatt ubeskrivelig dårlig til å ta selfier (av bare meg selv, vel å merke). Kanskje er jeg født

en generasjon for sent. Kanskje er jeg for prippen til å ta en «skamløs selfie» på bussen. Eller kanskje jeg rett og slett bare trenger litt mer

trening. Jeg spurte Google om hjelp.

Scienceofpeople.com hevder at selfien må være naturtro, flatterende og autentisk. Det skal visstnok være en enkel vitenskap.

1. DET GYLNE SNITT

Det gylne snitt er det mest visuelt

tilfredsstillende punket på en

gitt linje. Det banale fototrikset

er ypperlig for bruk i en selfie.

Ideen er da å plassere elementene

i bildet, i dette tilfellet deg

selv, i det gylne snitt – som veldig

forenklet sagt er alt annet enn i

midten (Google er din venn om

det gylne snitt er ukjent).

Dom: Funker bedre enn å ta en

selfie rett forfra. Blir ikke så autentisk

fordi bildet er oppstilt og

smilet blir dermed heller ikke

så ekte. Det var derimot enkelt

å være komfortabel (i stua, vel

å merke).

2. KNIPS EN VANNSELFIE

Det merkeligste tipset dreier

seg om å ta en selfie i vann for å

gjøre selfien mer unik og spennende.

NB: pass på å ikke mist

telefonen i vannet.

Dom: I mangel på badekar, og

grunnet lav utendørs badetemperatur

og mobilforbud i

svømmehallen, var dusjen det

nærmeste jeg kom. Meget vanskelig

å både ha øynene åpne,

smile autentisk og se komfortabel

ut. Vinkler, sjarm og å ta

plass i bildet ble glemt (men

jeg tar i hvert fall mer plass

enn shampooen i bakgrunnen).

Funker nok bedre i et vann enn

i en dusj.

3. vær original

Linda Undrum tipser

om at man bør være

kreativ og ikke kopiere

idealer. Hun oppfordrer

derfor til å

være mer original og

kreativ i en selfie.

Dom: Gøy (men ubehagelig

pose). Her

droppet jeg å tenke

på vinkler og snitt,

da det var nok å stå

på hodet og holde

kameraet i den andre

hånden. Dette er

kanskje det mest autentiske

bildet, fordi

latteren er ekte – dokumentert i en ekte selfie. For en bragd!

4. poser med noe nytt

Har du nye briller, ny hårsveis

eller et nytt kjæledyr? Poser

med det nye – og vis det frem

i en selfie.

Dom: Dette ligner jo på å ta en

selfie med en annen person, så

dette var ikke så kleint. Ikke så

lett å ta plass med han her ved

siden av, og heller ikke så lett

å passe på riktige vinkler. Men

autentisk? Kanskje litt – man

ser i hvert fall den oppriktige

misnøyen til hunden min.

mai 2018 unikum nr 5 23


Gjelder kvalitet

bare noen ved UiA?

Unikum publiserte i April et innlegg av fagpolitisk ansvarlig i STA,

Benedicte Nordlie, under overskriften “Når kvalitet bare gjelder

noen”. Innlegget omhandler forsinket sensur og automatisk begrunnelse.

Studentenes engasjement for bedre studier er viktig for UiA og

viktig for deres egen fremtid! Innledningsvis vil vi derfor takke

for engasjementet.

Det er ingen uenighet mellom STA og universitetsledelsen om at

studentene har krav på å få sin sensur innen fristen, som normalt

er tre uker etter eksamensdato. Men overskriften på Benedicte

Nordlies innlegg kan oppfattes som om forsinket sensur også har

dårlig kvalitet. Vi har ingen indikasjoner på at dette stemmer.

STA ønsker:

1. Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse

2. Innføring av bot-system når sensuren er forsinket på instituttnivå

3. Automatisk begrunnelse

Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse

Universitets- og høyskoleloven gir følgende føringer for innholdet

i begrunnelse: I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle

prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen

av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller

skriftlig etter sensors valg.

inn så sent på dagen at den først er tilgjengelig for studentene

dagen etter fristen. Fristen for å levere sensur er nå satt til klokken

12 den dagen fristen utløper, med sikte på at studentene skal

få resultatene samme dag. Universitetsledelsen har tatt opp problemet

med forsinket sensur med alle dekaner og fakultetsdirektører,

og understreket deres ansvar for å bedre situasjonen.

Automatisk begrunnelse

Studentene har lenge ønsket automatisk begrunnelse for

sensur. Saken har vært utredet og ble behandlet i universitetets

studieutvalg i november 2016. Et flertall av medlemmene stemte

mot at UiA skal innføre en ordning med automatisk begrunnelse.

Det pågår imidlertid nå et arbeid ved Universitetet i Oslo med å utvikle

en digital løsning for automatisk begrunnelse. Vi følger med

på dette arbeidet, og vil vurdere pilotprosjekter når et digitalt verktøy

er tilgjengelig.

Disse tema og flere er viktige tema for universitetsledelsen som

det er for studentene. Vi er takknemlig for de diskusjoner dere

reiser og universitetsledelsen vil gjerne være tilgjengelig i slike

diskusjoner.

Astrid Birgitte Eggen

Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø

Fra og med høsten 2017 er det innført krav om sensorveiledning

ved alle eksamener ved UiA. Et slikt krav vil trolig bli innført nasjonalt,

så her ligger UiA i forkant, og studentene har vært pådrivere

for at denne ordningen ble innført. Universitetsledelsen har

så langt vurdert at dette er det viktigste tiltaket for å sikre at sensorene

vurderer det samme ved en gitt eksamen og at studenten

skal få innsikt i hva som vurderes.

Ved UiA har vi foreløpig ikke vurdert å utarbeide interne retningslinjer

for begrunnelse, dels fordi loven i seg selv gir god veiledning

om hva en begrunnelse skal inneholde, dels fordi retningslinjer

som skal dekke alle emner, nødvendigvis må bli ganske generelle.

Studiene våre er veldig forskjellige og det skal de fortsatt være. Vi

vil få noe mer erfaring med bruken av sensorveiledninger før det

evt. vurderes interne retningslinjer for begrunnelse.

Innføring av bot-system når sensuren er forsinket

To år på rad har vi gjort systematiske undersøkelser av forsinket

sensur. Dette gir universitetsledelsen og fakultetene et godt grunnlag

å styre etter. Ca. 80 % av all sensur ved eksamener som ble

gjennomført ved UiA i 2017 forelå innen fristen eller dagen etter.

Dette synes ikke ledelsen er tilfredsstillende! Noe sensur kommer

KOMMENTAR

24 Eksamen på UiA


Tekst: MIA WRIGHT | Foto: Privat


For fem år siden startet Sofia Haugan (29) fra Oslo et prosjekt hun i utgangspunktet

trodde skulle ta ett år. Hun ville se hennes far rusfri. Oppgaven ble langt mer krevende

enn hva hun noensinne kunne forestille seg.

Løftet familien ut

av rusmarerittet

april 2018 unikum nr 4 25


Unikum møtte Sofia på en café på Torget i Kristiansand. Hun er helt lik seg

selv fra dokumentarfilmen som ble sluppet dagen før på Filmfestival ung.

Smilet sitter påsmurt og praten går løst og raskt.

Sofia og moren flyttet til hemmelig adresse når Sofia var 10 år gammel.

Hennes første møte med faren etter at hun og moren flyttet bort var mens

hun gikk på folkehøgskole.

– Han ringte meg for å fortelle at farmoren min var død og spurte om jeg

kunne kjøre han til begravelsen. Jeg måtte uansett dra i den så hvorfor ikke.

Når faren til Sofia satte seg i bilen rakk han henne en Kiwipose med en

bilstereo i. Det hadde nylig vært bursdagen til Sofia og dette var bursdagsgaven

han hadde til henne.

– Den var tydelig stjålet. Ledningene hang og slang. Dette var et av mange

absurde øyeblikk med pappa. Men da vi kom til begravelsen så begynte jeg

å tenke på alle disse minnene jeg hadde av ham: Han var jo en ressurssterk

person i barndommen min, men nå kjente jeg han ikke igjen og jeg begynte

å lure på hvem han var.

Levere løsningen til verden

Kontakten var litt frem og tilbake etter dette, og når Sofia skulle lage film

som eksamensoppgave bestemte gruppen seg for at den filmen skulle

handle om faren til Sofia. En kortfilm ble laget i løpet av de fem dagene han

var ute av fengsel mellom 1. til 6 mai i 2013. Fristen for eksamensoppgaven

var 10. mai og den ble tatt godt imot.

– Den ble vist på litt festivaler og slikt, og hvis jeg kunne få til dette på noen

dager, hva kunne jeg få til på et år? Litt naiv var jeg jo, for det tok fem år.

Hun forteller at tanken var å finne ut hvorfor folk ruser seg, men at det var

tøffere enn hun trodde.

– Jeg tenkte at hvis jeg finner ut av hvorfor, så kan jeg levere en løsning til

resten av verden. Det klarte jeg selvfølgelig ikke og jeg har sett at alt er mye

mer komplekst enn hva jeg først trodde.

Møtte lukkede dører

Utgangspunktet hennes var aldri å gjøre dette som pårørende, men den

rollen datt hun raskt inn i da hun selv følte at så mange dører i samfunnet

var lukket for faren sin.

– Da pappa kom ut av fengsel var det helt naturlig for meg at han skulle

få hjelp, få en bolig for eksempel. Da han fortalte meg at det ikke var slik,

trodde jeg ikke på ham. Jeg trodde med en gang at det var han som hadde

sagt eller gjort noe galt. Jeg bestemte meg derfor for å bli med på NAVmøter.

Det gikk raskt opp for meg at de hadde et helt annet forhold til meg

enn de hadde til pappa. Pårørende-rollen kom helt naturlig etter det. Man

må være ganske oppegående for å få til noe i dag.

Hun forteller de måtte kjempe hardt for å få alt på plass og at hun ble redd

for hva som ville skje om hun ikke ble med på møtene.

– De hadde ikke troa på ham og de sa han hadde fått sjansen sin. Heldigvis

ville de hjelpe meg, men jeg fikk ikke til alt med en gang. Alt var en kamp,

og jeg ble satt i en kjempevanskelig situasjon hvor jeg konstant måtte være

med for at de skulle hjelpe.

Liker å ha kontrollen

Hvordan har det vært å dele historien med verden?

Sofia smiler og sier at det nesten er verre med intervjuer. Hun liker å ha

kontroll over hva som blir delt. I intervjusituasjoner mister hun denne kontrollen.

– På filmen hadde jeg full kontroll på hva som skulle være med og ikke. Og

når man ser de tunge eller tøffe tingene så føles det som en styrke at jeg

har tatt det med. Jeg kunne aldri ha gjort dette om ikke sluttresultatet var

opp til meg.

Røverdatter er hennes fortelling, men hun sier hun har valgt å holde ting

såpass åpent at det er mulig for ulike personer å sette seg inn i situasjonene

filmen presenterer. Selv om hun er glad den kan tolkes på flere måter kjenner

hun seg litt sårbar når hun tenker på andres tolkninger.

– Jeg vil jo så gjerne vise hvordan det er når en pårørende gjør jobben sin.

Jeg har alltid hatt et godt støtteapparat rundt meg. En god familie, Blåkors,

kjæresten min, og under filmingen hadde jeg også en kjempedyktig produsent.

Det er viktig å si at selv med all hjelp hadde ikke jeg kunne gjort

alt. Pappa var fulltidsjobben min, noe som ikke hadde gått hadde jeg jobbet

med noe annet.

En holdningskampanje

Sofia har – med hjelp – jobbet med alle ting som skjer i filmen både før og

under filmingen. På grunn av det har hun klart å holde hodet over vann.

Det er ikke tilfelle for alle, og for Sofia var en av de viktigste visningen av

filmen på Stortinget.

– Det er dem jeg ville vise dette, vise at hvis en person er syk på en eller

annen måte går det utover mange andre. Rus er klassifisert som en sykdom

i Norge og da må vi bli flinkere til å forebygge alle former for sykdom.

Sofia mener vi utsettes for en noe unyansert holdningskampanje om

hvordan vi skal forholde oss til rusmisbrukere.

– Samfunnet prøver å fortelle oss at de ikke er farlige folk og at de kan ha

fine liv. Dette er jo ikke egentlig sant. Folk som ruser seg er ustabile. Jeg

føler vi blir fortalt at vi ikke skal være redde for dem, men hvis dette var

sant hadde vi ikke trengt å hjelpe. En ruset person har to forskjellige personligheter:

Én på rus og én rusfri. Den rusfrie har ingenting med den på

rus å gjøre. Det er som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.

Tørre å spørre og snakke om det

Det er også viktig for Sofia at hun får vise til pårørende og andre mennesker

at selv om hun har gått gjennom livet med en rusavhengig far, gjør

ikke dette henne til et svakt menneske. Det har hun kanskje fått vist mest

til unge mennesker.

– Vi blir ofte sett på som ødelagte mennesker for hva vi har gått gjennom,

men vi er sterke nok til å stå i det. Jeg skulle ønske vi hørte mer om det. Jeg

viste filmen til noen konfirmanter og det var så godt å høre alt de tør å si

og spørre om.

Det var mange gode spørsmål og kommentarer som kom da filmen ble vist

for unge mennesker. Da Sofia ble spurt av en konfirmant om hvordan man

helst bør snakke om rus, var regissøren mer enn fornøyd med å få svare.

– Som frivillig i BAR – Barn av Rus – og siden jeg har vært med i terapigrupper

så vet jeg hvor godt det er å prate om ting, men det har alltid vært så

vanskelig å snakke om rus med utenforstående. Det er som om de ikke vet

hvordan de skal reagere. Så når konfirmanten kom bort og spurte ble jeg

så glad. Vi må ha et løsere forhold til å snakke om slikt. Vi må kunne prate

om alle typer hendelser i livet vårt uten at det trenger å bli ukomfortabelt.

Sofia forteller videre at hun misliker når folk ikke vil dele problemer de har

med henne fordi de tenker at hun har hatt det verre.

– Vi må kunne dele historier og hendelser som skjer i livene våre uten å

skulle tenkte på alt mulig rart. Det er slik vi skaffer oss nære venner.

26 Eksamen på UiA


Jævla ærlige

I dokumentarfilmen ser vi litt av hva faren til Sofia gjør når han er alene.

Både på rus og rusfri. Det er flere humoristiske scener, men også noen

sterke.

– Det er over 100 timer med materiale. Jeg lo mye, noe av det er så absurd.

Og det var en veldig fin måte å lære ham å kjenne. For ikke å snakke om

en god måte å konfrontere ham på. Det var for eksempel flere ganger han

sa han ikke hadde ruset seg, hvor filmen han ga meg viste noe helt annet.

Sofia er veldig glad hun hadde dobbeltrollen. At hun kunne fylle ut datterog

pårørende-rollen med at dette skulle være en dokumentarfilm og sannheten

skulle frem. Hun ble tvunget til en slags aksept som ellers ikke hadde

vært der om hun bare var datter.

– Det er mange ganger i løpet av filmen jeg som datter ville gitt sosiale

sanksjoner, kanskje mest fordi det er forventet at jeg skal sette grenser,

men vi skulle jo være så jævlig ærlige og vise hvordan det var. Hadde jeg

gitt han sanksjoner hadde han blitt mye mer uærlig. Den aksepten for de

negative sidene gjorde veldig godt. Det gjorde det så mye lettere å få en

bedre relasjon.

Gode relasjoner

Dokumentarfilmen er full av tøffe samtaler. Samtaler som selv alene i et

rom med en terapeut hadde vært vanskelig å ha. Alt er ekte og Sofia sier at

noen ganger så glemte hun rett og slett av det var et kamera der.

– Det er jo kjæresten min som filmer mest. Han har blitt en del av familien

så jeg tenkte ikke over det en gang. Og når jeg blir sint, som for eksempel i

scenen når jeg prøver å få pappa med på rehab så var jeg så sint at jeg bare

reagerte. Men det var tøffere i sofascenen. Da hadde vi jo lagt opp til at vi

skulle prate og det var så tungt å komme dit. Vi fikk det bare ikke til.

Heldigvis har Sofia mange å snakke med i livet sitt, så samtalene med faren

var ikke så tunge som de kanskje hadde vært for andre. Problemet var at

hun kjente på at faren ikke hadde den samme muligheten. For han var

kanskje hun den eneste.

- Pappa har ingen stabilitet i livet sitt. Ikke en trygg økonomi eller gode

relasjoner. Jeg turte ikke pirke for mye. Jeg var redd for å gjøre vondt verre.

Om jeg blir avvist av han eller andre så har jeg alltid noen å gå til. Det har

ikke pappa.

Ut på Piratebay

FO – Fellesorganisasjonen som er fagforbundet for blant annet sosionomer

og barnevernspedagoger har gitt et tilbud om gratis kinovisning av denne

dokumentaren her på Sørlandet. Det syntes Sofia var kjempe flott.

– Jeg vil jo at flest mulig skal se filmen, jeg får sikkert kjeft av produsenten

min for å si dette, men hvis filmen hadde blitt lagt ut på PirateBay hadde

det vært fint det. Det er viktig å få den ut. Selvfølgelig vil jeg ha et levebrød,

men akkurat denne filmen er så viktig. Den burde være et gratistilbud for

alle.

Det har kommet flere tilbakemeldinger fra flere som kjenner seg igjen. Ofte

fra folk som har prøvd å hjelpe de nærmeste i rusproblemer.

– Det er jo ofte slik at folk kutter kontakten og folk får ofte kritikk for å bli

og prøve å hjelpe. Vi lever i et samfunn som forteller oss at vi skal hjelpe

hverandre, men vi skal passe så veldig godt på oss selv. Disse to går ikke

alltid opp i opp. Og rus er kanskje den mest kontroversielle situasjonen.

Glad det er over

På slutten ser vi faren til Sofia og kjæresten si ha det fra rehab. Om de forblir

rusfri er det vanskelig å vite, men så langt har det gått fint.

– De ble i Rogaland ikke langt fra gården de ble rusfrie på. Jeg snakker med

han 1-2 ganger i måneden og det ser ut som det går ganske greit. De har jo

dessverre ikke noe å gjøre på dagene så jeg er egentlig veldig stolt av dem.

Nå som filmingen er over er det ikke tid til å hjelpe faren på samme måte.

Heldigvis har det blitt slik at når Sofia reiser på besøk nå får hun være

datter på besøk.

– På grunn av filmen hadde jeg tid til å gjøre alt. Og det er viktig å få frem

at det hadde jeg ikke ellers. Nå har pappa heller ikke noen forventing om

at jeg kan hjelpe så mye, men de har prøvd. Da har det vært veldig viktig å

sette grenser.

Er du glad det er over?

– Ja. Det er jeg.

Sofia har akkurat startet et nytt prosjekt med samme produsent i Indie

Film, og er glad hun får fortsette å jobbe med det hun liker.

– Jeg har lyst til å lage mer. Det er ikke så farlig om det er film, journalistikk,

radio eller noe annet.

Sofia Haugan

mai 2018 unikum nr 5 27


Unikum anmelder

festivalsommeren

tekst: MAts s. Høimyr og Mia Wright

Heimoverfestivalen (8-9. juni)

Trivelig, liten festival med tilhold i Åmli.

Åmli-gutten Jonas Alaska er en gjenganger på

sørlandske kulturscener. Jim Stärk har i en

årrekke servert festivaler med musikk du kan

riste med rockefoten til, mens hans rake motsetning

Kaja Gunnufsen lager nydelig, sjarmerende

musikk som kan være veldig koselig å

ta en kald øl til.

På den lille festivalen er det musikalske programmet

kort, men godt. De resterende artistene

er Darlig West, Aiming for Enrike, Asjørn

Ribe og Clutterbillies.

Dette blir nok kjempekoselig for dem som

ønsker en skikkelig norsk campingtur

med livemusikk. Årets musikkprogram er

dessverre ikke sterkt nok i kvalitet til å kunne

konkurrere med andre nabofestivaler.

Ravnedalen Live (21. juli)

Dette er en dagsfestival som skjer i Ravnedalen

i Kristiansand. Med Anne Kat Hærland som

årets konferansier, får vi også noe å glede oss

til mellom konsertinnslagene.

Vazelina Bilopphøggers er countrybandet fra

Toten. Kjent for flere låter, men også julekalenderen

fra år 2000. Det er morsom musikk som

passer for hele familien.

Norway Rock (5-7 juli)

Norges største rockefestival ligger i Kvinesdal, og byr på en ny runde med kjente og ikke fullt så

kjente band.

Nightwish, det finske metallbandet som så sine glansdager på starten av 2000-tallet, er ute på ny

turné. Bandet er kjent for sin symfoniske metall, som tidvis når episke høyder på scenen. Status

Quo produserer tidlig 70-tallsmusikk på sitt beste. Moro for alle å danse og rocke til. Mange av

låtene er nok også noe de aller fleste kan, og det kan føre til full festivalstemning. Advarsel:

Dette kan trekke rånere.

Andre artister du kan se opptre er Turboneger, Avatar, Inglorious, Beast in Black Heartless,

Ingenting, Playboys, Luxus Leverpostei og Big City. Mye godt, og noe rart. Er nok en festival for

spesielt interesserte.

Skral i fjor. Foto: Tobias Aasgarden

Silya & The Sailors har melankolske country

låter som er koselig å høre på. The Waterboys

er keltisk folkrock. Andre band er Savage Rose

og Dr. Hook.

Denne lille dagsfestivalen kan være fin å få

med seg, men er ikke et must.

UiA-bandet Rossman på Cirkus Ravnedalen.

28 råd til fattige studenter Foto: Ine Rossebø Kunudsen


Palmesus (6-7 Juli)

Festivalen har i år 10 års-jubileum og har derfor lovet å slå på stortromma. De reklamerer seg som Skandinavias største beach party og har

siden Quart-festivalens fall levert stappfulle konserter på Bystranda i Kristiansand.

Trekkplasteret N*E*R*D vil kanskje virke noe utdatert for enkelte Palmesus-gåere, selv om frontfigur Pharell Williams har hatt noen meget

suksesfulle år som soloartist. Velkjente låter er dessuten alltid moro på festival. Migos tror vi raskt kan få kjedelig-stempel, selv om de har

mange kjente hip hop-låter. Ina Wroldsen er perfekt for konseptet Palmesus. Det samme kan sies om Julie Bergan, som vi ikke kan få nok av.

For mange er det ingen Palmesus uten DJ-er. I år får vi selvfølgelig mer av det. Martin Garrix, Dj Snake, Don Diablo er bare noen av dem som

skal spille. Dimitri Vegas & Like Mike er god party musikk, vi får lyst til å danse til låtene. Dimitri Vegas & Like Mike er også verdt å nevne.

Dette kan nok bli en kjempefest du sent vil glemme. Festivalen passer nok ikke for alle. Det går i pop, electronica og generell partymusikk. Så

om det ikke frister å hoppe rett opp og ned med en hånd i været vil nok andre festivaler friste mer.

Måkeskrik (13-14 juli)

Måkeskrik er en familiefestival som ligger i Bendiksbukta i Kristiansand. Her er det noe for

alle – både i form av musikk og aktiviteter.

Daniel Kvammen byr på rolig klinemusikk som passer utmerket om du vil ha med deg

kjæresten på festival. Med sukkersøte sanger og egne klineversjoner på Spotify er nok dette

den store kjærestekonserten.

Skambankt har markert seg som et av de store norske rockebandene. Da de spilte på Kick

i mars leverte de en fremragende konsert. Lite tyder på at det blir noe dårligere på Måkeskrik.

Andre artister er Erlend Ropstad, Sibiir, Whales and this lake, I am K, The Dogs, Are

You Having Fun Yet, Thea and The Wild og Korrupt.

Dette er en gjennomført koselig festival med et variert norsk program å vise til.

Palmesus i 2016. Foto: Aasmund Mjåland

Skral (10-11 Juli)

De omtaler seg selv som Norges koseligste festival og

operer uten aldergrense på festivalområdet. Festivalen

arrangeres i Groosbukta i Grimstad og har økt i popularitet

gjennom sin korte levetid.

Rag´N´ Bone Man er god avslappende stemningsmusikk,

noe hypnotisk og vanskelig å ikke synge og

vagge med lighter til.

Astrid S er så feelgood-musikk som du kan få. Vi kan

synge og danse til låtene vi har hørt både på radio

og andre konserter den siste tiden. Andre band som

kommer er blant annet Claptone, Kjartan Lauritzen, A

Boogie wit da Hoddie, Arif + Unge Ferrari, Blackbear,

Sarah Klang og Halie.

Her er det musikk for enhver smak. Du kan danse,

rocke eller bare sitte å lytte for deg selv. Noe kan bli

litt heismusikk, men det kan fortsatt bli fest og moro.

Reptile Youth under Måkeskrik i 2016. april Foto: 2018 Aasmund unikum Mjåland nr 4 29


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

aktiviteter

mobil

tannlege

kjøreskoler

museum

Data

Dans

Kultur

pizza

frisør

mat og drikke

reise

taxi

Annonse


Book of Mormon

Tekst: Mia Wright

Hvis du bare skal se ett teaterstykke i 2018, så er

det ingen tvil om at det er dette. Book of Mormon er

utrolig morsomt og en knallgod religiøs satire.

UNIKUM DIGGER

Det hele starter med ferdig utdannede mormoner som

skal få utdelt byen og landet de skal dra til. En tydelig

skuffet Eldste Price må ha med seg en overenergisk

Eldste Cunningham for å konvertere folk i en landsby i

Uganda. Musikalen har popkulturreferanser og situasjoner

mange av oss kan kjenne oss litt igjen i – bare satt

ekstremt på spissen. Det gjør at smilemusklene er støle

dagen etterpå.

Showet er på nynorsk, noe som gjør det litt ekstra sjarmerende.

Sangene er fengende, og det er nesten så man

synger med allerede halvveis inn i første låt. Sitatene fra

musikalen, som er hengt opp både på innsiden av Kilden

og som er å se overalt inne i programmet, er fraser jeg

har lyst til å bruke hele tiden. ”Eg er dyvåt av frelse” er

et godt eksempel.

Book of Mormon hadde sin premiere på Broadway i 2011,

og har siden det vunnet flere priser. Showet er laget av

Matt Stone og Trey Parker, skaperne bak South Park.

Stykket ble oversatt til norsk av forfatter og satiriker Are

Kalvø i 2017. Nå har det endelig kommet til Kristiansand

og er utvilsomt verdt turen. Book of Mormon hadde

premiere allerede for en stund siden – 20. april – så det

gjelder å skynde seg å få kjøpt billetter til de siste forestillingene

før de blir utsolgt.

En artig ting å få med seg er at mormoner faktisk deler ut

eksemplarer av Mormons bok på utsiden av Kilden etter

showet. All PR er god PR, sies det.

Medvirkende: Frank Kjosås, Kristoffer Olsen, Annette

Amelia Hoff Larsen, Jonas Fuglevik Urstad, Marvin Amoroso,

Markus Bailey.

Kristiansand

ultur K

kalender

20.4 - 2.6 Book of Mormon Kilden

10.5 Vin og vinyl Vaktbua

12.5 Liliedugg Vaktbua

18.5 Kjetil Husebø Vaktbua

25.5 Tøm Tanken Østsia

30.5 - 31.5 Romeo og Julie - Kulturskolen Kilden

1.6 Eksamensfest på Kick Kick Scene

2.6 – 4.6 Kvinnemonologene Teateret

15.6-16.6 Fri Meg Kilden

16.6 NEI Teateret

22.6 Erik Faber med band Café Generalen

29.6 Valkyrien Allstars Café Generalen

6.7 Claudia Scott Café Generalen

7.7 Jan Eggum Café Generalen

11.7 Magnus Grønneberg Café Generalen (utsolgt)

12.7 Bjørn Eidsvåg Café Generalen (utsolgt)

13.7 Ole Paus Café Generalen

14.7 VAMP Café Generalen

27.7 Tønes Café Generalen

28.7 Susie & The Spuds Café Generalen

mai 2018 unikum nr 5 31


Tekst: Roger Holmen Larsen | illustrasjon Thea Gvalia

Hva er informasjonen


I midten av mars ble store deler av verdens befolkning sjokkert da de ble møtt av et unisont

nyhetsbilde som rapporterte det som vi i dag kjenner som den store Facebook-skandalen.

Innen kort tid ble det startet en offisiell etterforskning, #deletefacebook

spredde seg på Twitter som ild i tørt gress, og Facebook mistet

$80 milliarder av sin børsnoterte verdi. I lys av denne hendelsen vil

jeg påstå at det kan være nyttig å stoppe opp et øyeblikk, og spørre

seg selv – hva slags data blir samlet inn i vår digitale tidsalder, og er

denne informasjonen egentlig verdt noe?

De fleste av oss har sett bilder eller video av Mark Zuckerberg som

svetter foran det amerikanske senatet idet han blir grillet om hvordan

han kunne la personopplysningene til 87 millioner mennesker havne

i feil hender. De færreste derimot har en fullstendig og klar oversikt

om hvordan han egentlig havnet i denne situasjonen, til tross for den

brede nyhetsdekningen. La oss ta en nærmere titt.

I 2014 dukket det opp en applikasjon med navnet «this is your digital

life». Appen virket uskyldig nok i seg selv, og opererte med konseptet

om at folk som var villige til å ta den i bruk, og gjennomføre testen

som den inneholdt, ville motta et mindre beløp i kompensasjon. Til

gjengjeld fikk opphaveren bruksrett på dataen som ble samlet inn.

Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg at noe så lite som

en personlighetstest på Facebook hadde evnen til å skape et såpass

stort spetakkel. Eller det var vanskelig frem til jeg leste at dette ikke

var en hvilken som helst test, ei heller en hvilken som helst app.

Ifølge New York Times ble appen skapt av en psykologiprofessor ved

Cambridge Universitet, Aleksandr Kogan. Gravejournalistene deres

har kommet frem til at han lagde den på oppdrag fra Cambridge Analytica,

hvorpå han ble betalt 800.000 pund for arbeidet. Formålet

var å hente inn nok relevant data fra brukerne til å kunne opprette

en psykografisk database som Analytica kunne plassere i produktporteføljen

sin. For de av oss med bakgrunn i markedsføring, så er

vi kjent med psykografisk kartlegging som en segmenteringsteknikk,

hvorav individer kategoriseres med utgangspunkt i deres person-

32 Informasjon og teknologi


din verdt?

KOMMENTAR

lighetstrekk, livsstil, holdninger og personlige verdier. Det kan være

noe utfordrende å benytte psykografi som grunnlag for markedssegmentering,

mye grunnet de mange underkategoriene man må ta i

bruk for å få nøyaktige profiler. Dersom du lykkes derimot så oppstår

muligheten for å kunne tilfredsstille massenes behov med pinlig

nøyaktighet. Dette er produktet som Cambridge Analytica tilbyr

klientene sine; snarveien til suksess. For hundre år siden kjøpte vi

det som var tilgjengelig bak skranken, i dag er butikkhyllene strategisk

stablet til randen med alle våre foretrukne varer og ikke noe

annet. Er dette egentlig så galt? Økt kundekjennskap har resultert i

en forenklet hverdag for både forbruker så vel som tilbyder, om du

ser bort ifra den bitre realiseringen av at fri vilje er en illusjon, ettersom

at den nye maktrelasjonen bygger seg på nettopp det å vite hva

kunden ønsker seg før han faktisk realiserer det selv. Med litt fantasi

er det ikke umulig å forestille seg en nær fremtid hvor psykografiske

undersøkelser blir gjennomført på et såpass detaljert nivå at de store

selskapene vet nøyaktig hva som vil ligge oppi handleposen din på

vei hjem fra butikken, selv lenge før du i det hele tatt har vurdert å

dra på handletur.

Det er her Facebook-skandalen virkelig har fortjent den skandaløse

omtalelsen som den mottar i mediene, og det er to nøkkelelementer

i den forståelsen. For det første har vi det grunnleggende prinsippet

som omtaler individets personvern, som innvilger innehaveren

retten til privatliv og hvorvidt ens personopplysninger skal deles

eller forbli i egen besittelse. Til tross for at den beryktede appen

samlet inn personopplysninger fra 87 millioner mennesker, så var

det kun 270.000 mennesker som deltok i undersøkelsen. For det

andre, så spiller det en stor rolle hva den innsamlede informasjonen

faktisk benyttes til, spesielt når det ikke er innforstått av den utnyttede

parten. Intim kundekunnskap har som sagt evnen til å forenkle

vår hverdag så vel som å gjøre den bedre på flere måter, men det er

ikke alltid formålet, og det var heller ikke tilfelle her.

En effektiv og enkel vurdering av hvorvidt personopplysningene våre

har en iboende verdi som ressurskapital kan best gjøres ved å vurdere

dem opp mot hva de faktisk benyttes til. I dette tilfelle så vil vi se

på hva Cambridge Analytica brukte analyseresultatene til. Etterforskningen

som er foretatt i denne saken, da hovedsakelig av de ledende

journalistiske aktørene, viser at forskningen ble benyttet ved flere

større hendelser, hvorav de to nevneverdige vil være kampanjen som

sto bak Brexit-forslaget, og deretter av Donald Trump under presidentvalget

i 2016. Spesielt relevant i dette tilfellet er at 70 millioner

av de innsamlede profilene var geografisk plassert i USA, og man vil

derfor kunne anta, i hvert fall til en viss grad, at det spilte en relativt

stor rolle i valgets utfall. Til støtte for dette utsagnet er det faktum at

Trump selv har innrømmet at uttrykket «drain the swamp», som han

har benyttet seg av flere ganger i offentlige taler, var anbefalt av Cambridge

Analytica. Til Trumps store overraskelse ble uttrykket møtt

med jubel og hyllesten ble større jo oftere han gjentok det. Alexander

Nix, tidligere toppsjef i Analytica, har selv uttalt at Trumps seier ikke

ville vært mulig uten deres bidrag.

Også utenfor vesten kan vi observere den økende verdien av personopplysninger,

spesielt i de områder der personvern ikke er en av

individets iboende rettigheter. Kina har i de siste årene hatt en markant

økning av positive resultater vedrørende deres satsing på kunstig

intelligens, og spås av mange til å bli den ledende autoriteten på

dette området. Dette vil av mange tolkes å være grunnet deres manglende

personvernlover, ettersom at all digital aktivitet kan og blir

benyttet som datagrunnlag for videre utvikling av systemene deres.

Dette kan blant annet eksemplifiseres med det faktum at tidligere i

april så ble en kinesisk kriminell identifisert av smarte overvåkningskameraer

i et konsertområde med over 60.000 deltakere. Nok en

gang så må vi spørre oss selv, hva er informasjonen vår verdt? I det

lille så kan det måles til et salg eller to, men med de rette verktøyene,

den rette kompetansen, så er den verdt mye, mye mer. Kanskje til og

med et presidentvalg.

mai 2018 unikum nr 5 33


Dagen jeg ikke oppnådde

zen


Jeg holder det jeg lover, men noen ganger burde jeg vente med å si ja til jeg vet hva jeg sier ja til.

Tekst: Odd Magne Vatne | Foto: Sofie Klit

Dansk er et morsomt språk. Det var en kjølig oktoberdag i 2017.

Etter en heller tung time med ex. fac., snur min danske venninne

seg til meg og spør «Har du lyst til å bli med på Joker en gang?».

Omstendighetene tatt i betraktning er jeg i godt humør, og har ikke

noe særlig mot vår alles kjære «helt i nærheten»-butikkjede, så jeg

svarer «Ja det kan vi godt.» Hun ser forbauset ut. «Virkelig?!» Uten å

tenke noe videre over reaksjonen, bekrefter jeg med et ja. «Okay, så

er det en avtale!» Vi tar hverandre i hånden på det, som om vi nettopp

hadde inngått en forretningsavtale, eller forseglet en ubrytelig

pakt. Jeg begynner å fundere på hvorfor det ble gjort en så stor greie

ut av en tur til Joker. Greit nok, så billig er det da ikke, men… Så slår

det meg: Joker og yoga høres mistenkelig likt ut på dansk.

Minner fra videregående

Så der var jeg da, nesten 6 måneder senere, klar for en prøvetime.

Jeg er en mann av mitt ord, men det betyr ikke at jeg hadde noe

hastverk med å komme meg på yoga. Forrige gang jeg deltok i noen

slags yoga-lignende aktivitet var i gymtimene på videregående, for

over 3 år siden. Det reflektertes for øvrig i treningstøyet mitt, som

besto av utslitte og altfor store svarte bukser og en rød treningsskjorte

(med samme størrelsesproblem) fra fordums svetteprosjekter.

Jeg var en smålubben gutt som likte å gå med tøy som reflekterte

det i 2014, men jeg har liksom bare krympet siden da. Hadde jeg

hatt med noen aluminiumstenger kunne jeg sikkert slått opp telt og

flyttet inn i disse buksene.

Det er tydelig at MC-Hammer-bukser ikke er på moten lengre. Jeg

ser et hav av yoga-tights foran meg der jeg legger ned matta på bakerste

rad, lengst mulig vekk fra flinkisene man ofte forbinder med

første rad. Kvinner i alle aldre, og til og med noen jevnaldrende

menn hadde møtt opp for å… Gjøre hva enn man gjør på yoga. Yogaminnene

fra kroppsøving på videregående er ikke omfattende,

men jeg husker masse pusting, strekking og ligging.

Store ord fra Barack Obama

Man hører det ofte via jungeltelegrafen: - Yoga reduserer stress,

øker energinivået ditt, øker konsentrasjonen din, hjelper med fleksibilitet,

styrke, positur, vekttap, blodsirkulasjon, og gjør deg rett og

slett lykkeligere. Men har det noe for seg? Den anerkjente fagfellevurderte

helsesiden netdoctor.co.uk mener det, og tilføyer at yoga

også får deg til å puste bedre og leve lengre ved å minske sjansen for

hjertesykdom. Barack Obama viste forøvrig også sin støtte til praksisen

i en tale fra 2011, hvor han blant annet fortalte om hvordan

yoga «har blitt et universelt språk for spirituell trening i USA på

tross av religion og kultur. Hver dag trener millioner av mennesker

yoga for å forbedre deres helse og trivsel». Store ord om en stor

indisk importvare.

Opplevde jeg noen av disse effektene, eller hadde min indre kritiske

stemme som fortalte meg at yoga var noe new age hippie-dippy laoss-sitte-rundt-et-bål-og-røyke-gress-mens-vi-synger-kumbaja

pølsevev

rett? Vel…

Pusteøvelser og sørasiatisk hymnesang

Timen startet, og forventingene mine ble umiddelbart innfridd da

det var pusteøvelser som åpnet showet. Tankene min flakket frem og

tilbake mellom alt og ingenting: Bacheloroppgaven jeg måtte skrive,

den kommende jobbhelga, validiteten bak det jeg holdt på med, hva

jeg skulle spise til middag i morgen. Alt dette samtidig som ei jovial

kristiansandsk dame maste om hvordan jeg skulle puste. Legg deg

ned, snu deg til høyre, pust dypt inn, sakte ut, snu deg til venstre,

gjenta. Ta det helt med ro og i eget tempo. Tankeracet mitt akkompagnertes

selvfølgelig av et soundtrack som jeg ikke kan beskrive

som noe annet enn fjellyder med et hint av sørasiatisk hymnesang.

Jeg fant det første kvarterets pusteøvelser lite hjelpsomme. Det var

litt som når man ikke får sovnet fordi man har blitt bevisst på at

34 yoga for en nybegynner


man sliter med å sovne – jeg kunne da ikke puste rolig når det var

forventninger om at jeg skulle puste rolig?! Men så skjedde det noe.

Fabrikkarbeidermodus

Vi begynte med forskjellige stillinger, litt godt gammeldags fysisk

arbeid. I begynnelsen sleit jeg med å følge med på instruksjonene

og innta stillingene, men heldigvis er man omringet av menneskelige

bruksanvisninger i situasjoner som dette, så det var aldri

verre enn å gjøre litt kjapp research når jeg ble i tvil om hvilket

ledd som skulle hvor. Instruktøren rettet på meg et par ganger da

jeg blandet høyre og venstre, men etter det kom jeg inn i en slags

sone. Du vet den autopilotliknende fabrikkarbeidermodusen man

går inn i når man gjør fysisk arbeid som ikke krever særlig mental

tilstedeværelse, som å pakke julegaver eller stable vedkubber? Der

var jeg.

Skal innrømme at det knakk litt i ledd og ben i løpet av prosessen,

og jeg holdt på å ramle et par ganger, men alt ga på sett og vis mer

mening. Et kne der, en albue her, en arm der, og plutselig sitter

man der som ei kringle. Ei kringle på et brett med om lag 20 andre

kringler. Men akkurat som ei kringle følte man at man var nok på

egenhånd; man trengte ikke å lene seg på andre kringler for å være

fullendt der man bøyde og tøyde. Den komplette stillheten

i rommet brakte med seg en slags umiddelbar

respekt for hva som foregikk, og fra første

stund instruktøren slo på sin

jukebox med diverse

naturlyder hadde

ingen i rommet

ytret et ord.

Zen og telekinetiske evner

Da timen nærmet seg slutten var det på tide med en avsluttende

pusteøvelse, i samme stil som den første. Men denne gangen var jeg

helt med. Da instruktøren fortalte meg at jeg gikk gjennom en skog,

var jeg faktisk inne i den skogen. Fuglene kvitret, bladene raslet

forsiktig i trærne. Eksamen? Hva er det for noe?

Før jeg visste ordet av det hadde jeg kringlet meg gjennom en time

med yoga.

Til tross for at det ikke var særlig slitsomme øvelser vi holdt på

med, hadde kroppen min blitt til en deilig gelé da jeg ble fortalt

at det var på tide å komme tilbake til virkeligheten. Jeg

var tilbake på Spicheren i min enorme treningsskjorte.

Enn så tåpelig som det høres ut, har jeg faktisk ikke vært

så avslappet, både mentalt og fysisk på lenge.

Gjorde warrior-stillingen meg til en kriger? Kom jeg mer

i kontakt med naturen ved hjelp av treet? Fant jeg mitt

indre barn takket være barnestillingen? Blir det fast

Spicheren-medlemskap fra nå av? Oppnådde jeg zen?

Fikk jeg telekinetiske evner og forsto mer om både den

indre og den ytre verden vi lever i?

Nei, men det var ærlig talt en ganske deilig opplevelse.

Gjerrigknarken inni meg rister på hodet når jeg sitter og

ser på Spicherens medlemskappriser, men det at jeg ser

på dem i det hele tatt signaliserer en klar holdningsendring.

Yoga anbefales varmt i disse tunge eksamenstider.


mai 2018 unikum nr 5 35


Besides the regular cleaning agents, Hvitstein recommends investing in a few other items:

For the bath room, use a miracle sponge like «Magic svamp» from Europris or «Stain eraser» from Clas Ohlson.

For cleaning the oven, use a cheap paint scraper than can be bought at a paint store.

Micro fibre cloths can be bought most places, use the cloths dry for dusting and wet for cleaning.

– It’s not an exam, but

36 Cleaning exam


Text and photo: Sofie Klit

Moving out soon? Then you’re most likely also expected to be

cleaning your place soon. SiAs’ housekeeper in Kristiansand gives

you her best tips and tricks for cleaning the apartment before you

move out.

Lis Hvitstein (62) is the housekeeper for SiA in Kristiansand. She is among other things responsible for

checking the cleaning when people move out of SiAs’ student accommodation. In Kristiansand around

500 of SiAs’ student accommodations will get a new inhabitant during the summer, which makes it the

high season for students moving. SiA is known for being very thorough in their control of the cleaning on

departure. When I mention this to Hvitstein, she nods.

– As you might imagine, it’s not always fun to be strict about the cleaning. We know that it can be stressful

for students to move, but we also have to think about the next student that will be moving in. That next

person moving in shouldn’t feel like the first thing that has to be done is cleaning. But generally, the students

are good at cleaning, they really are.

Think ahead and save money

– What is your best tip for the students?

– A lot of people asks us if we have any tips for them when they move out – and we do. But the easiest

thing for them would have been to ask us back when they moved in. If you do the cleaning regularly, then

it won’t be a huge task when you’re moving out.

Hvitstein also encourages the students to go onto SiAs’ website. There you will find to do lists for both the

weekly cleaning and the cleaning on departure.

– It might not be the most exciting thing to read, but it’s useful.

One of the biggest challenges for students moving out, is that they underestimate how long it takes to

move out and clean, says Hvitstein. She recommends that you start to think about it a month before

moving out. Check your freezer, maybe it’s filled with food and you can save some money by emptying it

during the last weeks? If there’s something you don’t want to keep, should you throw it out or could it be

useful for someone else if you left it in one of SiAs’ swap rooms? Hvitstein recommends scheduling at least

an entire day for cleaning and to make time for a doublecheck at the end of the day.

– Just start from one end of the room and walk your way through it all. Often, you’ll notice that you forgot

to clean something. Course it’s not an exam, but you would still like to pass, she says and smiles.

Make time for a cup of coffee

If you live in a SiA apartment and you can’t bother with cleaning the entire place, then you have the

option of paying for cleaning on departure. Or if you’d like to save some money, you could split the cleaning

between yourself and SiA. You could clean the bedroom and the hallway yourself and then leave the

bathroom and the kitchen for the cleaning company. Course that’s what takes a long time to clean, adds

Hvitstein. Maybe your friends are moving too. Wouldn’t it be nice to have time to grab a cup of coffee

together and say goodbye, asks Hvitstein.

– How good are you at cleaning at home?

– At home I’m probably not a super cleaner. After an entire day at work where I’ve been checking the

cleaning, it’s not that exciting to clean when I get home. But for me, cleaning is about the results. And I

still want the results even though I might not always want to do the work.

you would still like to pass

mai 2018 unikum nr 5 37


Tekst: Bastian Wiik | Foto: Matias Smørvik

Swap deg til et bedre studentliv

Har du for mye materielle eiendeler eller mangler dur grunnleggende

redskaper til kjøkkenet?

SiA sine studentboliger har gjenbruksrom der beboerne med nøkkelbrikke

kan donere til felleskapet eller finne skatter. Spesielt i slutten av

studieåret kan disse rommene inneholde mye variert.

SiA har gjenbruksrom på flere bygg. Her kan du sette igjen ting du tror

andre beboere kan ha nytte av. Naturlig å sette igjen er blant annet kjøkkenutstyr.

SiA ønsker ikke tekstiler i gjenbruksrommet. Tingene må

være hele og i god stand.

Grimstad

• Jon Lilletunsvei 21 - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 15, 17, 19, 21, 23

• Jon Lilletunsvei 2B - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 2 A og 2 B

• Tønnevoldsgate 26

Kristiansand

• Kristian IV’s gate 101

• Kaserneveien 11 - tilgang for beboere i Kaserneveien 8-36

• Marviksveien 98

• Kongsgaard Allé 7

• Oblt. Omdalsvei 21-75

• St. Olavs vei


Masse god karma til den som legger igjen dette:

Pensumbøker – For lat til å selge bøkene brukt? Etterlat gjerne med

jukselapper og notater. Du redder kanskje karakterene eller økonomien

til en kamerat.

Vaffeljern – Lavt på prioriteringslisten for et trangt budsjett. Ufattelig

god stemning. Husk å vaske først. Andres fett er ikke fett.

Store gryter – Gjør det lettere å arrangere større sosiale sammenkomster

i bøttekotthybelen enn bare deg og mamma. Blir ikke kibbutz

uten kokekar.

Oppbevaringsbokser – Til å lagre alle t-skjortene du ikke tør bruke

med Che, Mao og Thomas Sankara. Privat eierskap i organiserte ryddige

former foreløpig.


Det er en spesiell plass i helvete for den som etterlater seg dette:

Ødelagte møbler – Fellesarealer er ikke et siste hvilested for stolen du

tok ut din frustrasjon på. Sankthansbålet i hjembygden?

Brukte klær / sengetøy – Det er ingen i blokken som har samme størrelse

og smak som deg. Den grønne klesinnsamlingsboksen er din eneste

venn.

Upålitelig elektronikk – Kapitalismens onder, der elektronikk er

laget for å feile, betyr ikke at du også kan feile dine medborgere. Kun kulakker

setter igjen en kaputt printer.

Husmorpornografiske bøker – Petit bourgeoisie på sitt verste. Nei

til «Sønnavind 39: forbuden frukt». Ja til «Erobringen av brødet» av Pjotr

Kropotkin.

38 Swaproom


Chocolate chip cookies


Til 30

kjeks trenger du:

4 dl brunt sukker

4 dl hvitt sukker

4 dl romtemperert smør

3 egg

1 ss vaniljeekstrakt

10 dl mel

2 ts bakepulver

1 ts kardemomme

1 ts kanel

400 gram sjokolade (her kan

du bruke både lys og mørk

eller en blanding. Du kan

også bruke mer enn 400

gram om du vil).

Silkemyke "gooey" kjeks er en ekstra godbit i

eksamenstiden.

Jeg brukte en kjøkkenmaskin, men har du ikke det kan du også bruke en metallvisp.

tekst og foto: Mia Wright

1. Bland siktet brunt og hvitt sukker med smøret til det er kremet.

2. Bland inn ett og ett egg før du tilsetter vanilje, kanel og kardemomme.

3. Sikt melet og bakepulveret og tilsett litt og litt til blandingen.

4. Så tilsetter du sjokoladebitene med en sleiv eller slikkepott. Du kan også bruke nøtter eller tørket frukt om du vil.

Lag baller på størrelse med små golfballer og sett dem på et fat i kjøleskapet.

Husk å lage ballene før du setter dem i kjøleskapet, hvis ikke blir deigen for hard til å gjøre noe med. Kjeksene blir mye bedre

om de får stå i kjøleskapet et døgn før steking. Du kan selvfølgelig lage dem med en gang også, men da blir steketiden noe kortere,

så pass på. De skal være helt myke med bare en litt sprø kant når du tar dem ut av ovnen. De stivner mer når de kjøler.

Bak på 190 grader i 13 minutter

Ustekte kjeks kan også ligge opptil en måned i fryseren, så du bare kan ta ut så mange du vil ha senere og spise nystekte kjeks.

Da blir steketiden 15-17 minutter.

mai 2018 unikum nr 5 39

More magazines by this user
Similar magazines