Unikum mai 2018

More documents

Recommendations

Info

“Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg.” - Eli Stålesen Eli Stålesen Jakten på å bli akseptert To år etter Undrums undersøkelse, har ordet «selfie» praktisk talt femårsjubileum. Det er nemlig bare fem år siden overskrifter som «selfie er årets nyord» møtte oss i mediene. I november 2013 offentliggjorde Oxford Dictionaries hvilket ord de mente var det viktigste nye ordet i året som har gått – og «selfie» var vinneren. Ordet ble for første gang brukt i et australsk nettforum i 2002, men hadde ifølge Oxford Dictionary økt med hele 17.000 prosent det siste året. Dermed mente de «selfie» fortjente den hederlige tittelen «årets nyord», til tross for at det ikke var helt nytt. Siden den gang har det florert med selfies i sosiale medier - og i 2018 er det å ta «en selfie» en naturlig del av manges hverdag. Men har selfietrenden påvirket vår psykiske helse? – Selfie er jo egentlig bare en modernisering av de gode gamle fotografiene. Tidligere ble de plassert i et album, og vi kunne luke vekk bilder vi ikke likte. Når man tar en selfie i dag og publiserer den på sosiale medier, er enkelte redd for å ikke få en positiv respons. Man blir veldig opptatt av hvor mange personer som har likt eller kommentert bildet, og dersom det er null respons er det fort gjort å vende det mot seg selv og tenke at «det er noe galt med meg», sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse. Hun synes også det er interessant at forskning viser at det er flere jenter enn gutter som publiserer selfier på sosiale medier, samtidig som flere undersøkelser viser at jenter har flere utfordringer i forhold til selvfølelse enn gutter. – Det går mye i kropp og utseende, og noen bilder er ganske seksualiserte. Jeg tenker det kan handle om jakten på å bli akseptert ut ifra et ytre, sier Stålesen. Hun legger til at det er et skille mellom det som publiseres på Facebook, Instagram og Snapchat. – Snapchat er preget av at det er mye mer morsomt og gøy. Jeg tenker at det gjør noe annet med mennesker enn medier som Instagram eller Facebook, fordi på Snapchat går det ikke så mye på person og utseende. Der handler det mer om å være inkludert eller ikke inkludert. Det i seg selv kan gjøre vondt, og det er forsket på at et lite øyeblikk av utestengelse trigger følelsen av å være utstengt. På den måten mener Stålesen at Snapchat rammer på en annen måte enn Instagram og Facebook. – Ikke positivt for psykisk helse Kan det å ta selfier handle om å prøve å bli kjent med eget utseende? – Hvis vi skal utforske oss selv, kan vi bare se veldig godt i speilet, poengterer Stålesen. Hun forklarer at behovet for å eksponere seg selv ved hjelp av selfier kan være en del av vårt primitive og naturlige behov som vi allerede har idet vi blir født: behov for tilknytning og en prosess av å finne ut av hvem man er i møte med andre. – Det er kanskje en forlengelse av behovet for å føle aksept og anerkjennelse. Det ser vi på kommentarer som «fine du», «gode du» og svarene på disse. Jeg tror det handler om at vi tenker at vi får en bedre selvfølelse eller selvverd ved å trigge selvtilliten vår på sosiale medier. Men vi blir ikke mer trygge på oss selv ved å få kommentarer på utseende, konstaterer hun. Stålesen poengterer at det ikke er positivt for vår psykiske helse å bli bekreftet ut ifra hvordan vi ser ut gjennom blant annet «likes». Når opptil 20 prosent sliter psykisk, tror hun mye av selfiejaget handler om jakten på det perfekte, både med tanke på hvordan man ser ut og med tanke på prestasjon. – Når noen tar et bilde av seg selv, ser personen på det som er fint med seg selv, eller er det mer fokus på det personen ikke er fornøyd med? spør hun. – Mange av bildene som blir lagt ut på sosiale medier er i tillegg retusjert. Så jeg tror ikke vi blir fornøyde, og vi får ikke bedre psykisk helse, av å bruke sosiale medier. Lite «likes» sårer Stålesen tror heller det å hele tiden eksponere seg selv på sosiale medier gjør oss mer urolige ved at vi er «på» og tilgjengelige hele tiden. – Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. Jeg tror heller ikke det bare gjelder unge mennesker, det gjelder de voksne også, sier hun. Hun tror heller ikke at motreaksjonene til «det perfekte» på sosiale medier, som blant annet Ulrikke Falch og trenden «body positivity» står for, nødvendigvis er sunne: – Det ikke lenge siden jeg så en reportasje om Falch, og hun eksponerer jo kroppen sin veldig hun også. Det er en annen måte å få oppmerksomhet på, uten sminke og silikonpupper. Det kan godt være at Falch kan bidra til at noen, spesielt unge jenter, forstår hennes budskap om at det ikke er hvordan du ser ut som betyr noe – men heller hvordan du fremstår og hvordan du er som person. Men jeg tror det er viktigere å øke bevisstheten rundt at det du publiserer alltid vil ligge på nettet. Økt refleksjon omkring det vil være nyttig, sier hun, og legger til: – Det er viktig å ta innover seg at også jeg kan se bilder av meg selv og tenke; «oi, den rynken i panna vil jeg ikke ha der». Men i stedet for å se på det kan jeg se på alt det andre som er bra med bildet, og heller akseptere at det er vanlig å få rynker i den alderen jeg er i. Vi vil ikke eldes, vi vil være unge og freshe til vi er 80 år. Det er noe med hele kulturen vi lever i, avslutter Stålesen. 22 generasjon selfie
Prosjekt selfie I 2018, fem år etter at selfie ble årets nyord, er jeg fortsatt ubeskrivelig dårlig til å ta selfier (av bare meg selv, vel å merke). Kanskje er jeg født en generasjon for sent. Kanskje er jeg for prippen til å ta en «skamløs selfie» på bussen. Eller kanskje jeg rett og slett bare trenger litt mer trening. Jeg spurte Google om hjelp. Scienceofpeople.com hevder at selfien må være naturtro, flatterende og autentisk. Det skal visstnok være en enkel vitenskap. 1. DET GYLNE SNITT Det gylne snitt er det mest visuelt tilfredsstillende punket på en gitt linje. Det banale fototrikset er ypperlig for bruk i en selfie. Ideen er da å plassere elementene i bildet, i dette tilfellet deg selv, i det gylne snitt – som veldig forenklet sagt er alt annet enn i midten (Google er din venn om det gylne snitt er ukjent). Dom: Funker bedre enn å ta en selfie rett forfra. Blir ikke så autentisk fordi bildet er oppstilt og smilet blir dermed heller ikke så ekte. Det var derimot enkelt å være komfortabel (i stua, vel å merke). 2. KNIPS EN VANNSELFIE Det merkeligste tipset dreier seg om å ta en selfie i vann for å gjøre selfien mer unik og spennende. NB: pass på å ikke mist telefonen i vannet. Dom: I mangel på badekar, og grunnet lav utendørs badetemperatur og mobilforbud i svømmehallen, var dusjen det nærmeste jeg kom. Meget vanskelig å både ha øynene åpne, smile autentisk og se komfortabel ut. Vinkler, sjarm og å ta plass i bildet ble glemt (men jeg tar i hvert fall mer plass enn shampooen i bakgrunnen). Funker nok bedre i et vann enn i en dusj. 3. vær original Linda Undrum tipser om at man bør være kreativ og ikke kopiere idealer. Hun oppfordrer derfor til å være mer original og kreativ i en selfie. Dom: Gøy (men ubehagelig pose). Her droppet jeg å tenke på vinkler og snitt, da det var nok å stå på hodet og holde kameraet i den andre hånden. Dette er kanskje det mest autentiske bildet, fordi latteren er ekte – dokumentert i en ekte selfie. For en bragd! 4. poser med noe nytt Har du nye briller, ny hårsveis eller et nytt kjæledyr? Poser med det nye – og vis det frem i en selfie. Dom: Dette ligner jo på å ta en selfie med en annen person, så dette var ikke så kleint. Ikke så lett å ta plass med han her ved siden av, og heller ikke så lett å passe på riktige vinkler. Men autentisk? Kanskje litt – man ser i hvert fall den oppriktige misnøyen til hunden min. mai 2018 unikum nr 5 23
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | Ap
Page 4 and 5: 4 Stenger bluebox
Page 6 and 7: Stor kvalitetsforskjell på bachelo
Page 8 and 9: Vil slå sammen Fadderstyret og ESN
Page 10 and 11: Ingen hookeforbud ved UiA I kjølva
Page 12 and 13: Setter punktum for studentpolitikke
Page 14 and 15: Gjenvalgt som leder Roy Skjæveland
Page 16 and 17: Tekst og foto: Åsmund Mjåland - O
Page 18 and 19: #Selfie: Et generisk fenomen Tekst
Page 20 and 21: Linda Undrum Søker du opp emneknag
Page 24 and 25: Gjelder kvalitet bare noen ved UiA?
Page 26 and 27: Unikum møtte Sofia på en café p
Page 28 and 29: Unikum anmelder festivalsommeren te
Page 30 and 31: Tilbudsguiden til et billigere og b
Page 32 and 33: Tekst: Roger Holmen Larsen | illust
Page 34 and 35: Dagen jeg ikke oppnådde zen Jeg h
Page 36 and 37: Besides the regular cleaning agents
Page 38 and 39: Tekst: Bastian Wiik | Foto: Matias

Unikum mai 2018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?